Vurdering av målene i regional plan for klima og energi i Akershus

Transkript

1 NOTAT Vurdering av målene i regional plan for klima og energi i Akershus Undertittel 14/

2 Om dokumentet: Tittel: Vurdering av målene i regional plan for klima og energi i Akershus Type dokument: Notat/rapport i tilknytning til utarbeidelse av den regionale planen Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune v/avdeling for plan, næring og miljø Forfatter: Solveig Viste, Gerd Jacobsen Første gang opprettet: 14/ Sist oppdatert/versjoner: 14/ Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: ISBN nr: Fotograf: f.eks. Fylkestinget eller TLG dato Sett inn saksnummer Sett inn ISBN-nummer Sett inn navn på fotograf(er) 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

3 Innhold 1 Innledning Vurdering av målene Direkte utslipp hovedmål Vurdering Transport Vurdering Stasjonær energi Vurdering - Avfall og avløp Vurdering Landbruk Indirekte utslipp AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

4 1 Innledning Dette notatet beskriver bakgrunn for mål og vurdering av kostnadseffektivitet og gjennomførbarhet. Hovedmålet er at det direkte klimagassutslippet i Akershus er redusert med 55% innen 2030, og med 85-90% innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1991 i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Kuttene skal tas innen satsingsområdene transport, stasjonær forbrenning, avfall og avløp samt landbruk. Målet for direkte klimagassutslipp tar utgangspunkt i SSBs fylkesfordelte klimagassutslipp. I tillegg skal det indirekte klimagassutslippet reduseres ved å satse på nullutslippsbygg, materialgjenvinning, redusert mastvinn og kjøttforbruk, redusert behov for flyreiser og ved å øke deling, gjenbruk og redesign av produkter. Det finnes ingen omforent målemetode for indirekte klimagassutslippene, men disse utslippene utgjør generelt sett 4-5 ganger større enn de direkte utslippene (Civitas 2017). Vurderingen av målene er gjort på de direkte klimagassutslippene (transport, stasjonær energi, avfall og avløp og landbruk), og på målene nullutslippsbygg og materialgjenvinning for de indirekte klimagassutslippene. Det er fordi det på grunnlag av dagens kunnskap er vanskelig å vurdere målene for kjøttforbruk, flyreiser og deling, gjenbruk og redesign. Disse målene er heller ikke kvantifisert. Det er brukt to kriterier for å vurdere målene: 1. Gjennomførbarhet: Gjennomførbarheten er en vurdering av hvor krevende målet er å nå. Vurderingen baserer seg på teknologisk utvikling, antall involverte aktører samt fylkeskommunens og kommunenes påvirkningsmuligheter. Miljødirektoratets har gjort en lignende vurdering på nasjonalt nivå og er også lagt til grunn for denne vurderingen. Gjennomførbarheten beskrives med kategoriene mindre krevende, middels krevende, mer krevende. 2. Kostnadseffektivitet: Kostnadseffektivitet (tiltakets kostnad for å redusere ett tonn CO2e) baseres på gjort av Miljødirektoratet. Kostnadseffektiviteten beskrives med kategoriene lav, middels og høy. Vurderingene av gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet er oppsummert i tabell 1. En utdypende vurdering av alle målene er vedlagt dette notatet. I tillegg er det gjort en vurdering av målbarheten til det enkelte mål (Tabell 2). Målbarheten oppgis som indikatorer i form av tilgjengelige tall (eks. SSB), tall som må hentes inn manuelt og tall som ikke er tilgjengelig. De indikatorene som det ikke er tilgjengelige, beskrives kvalitativt. Tabell 1. Oppsummering av gjennomførbarhet og kostnadseffektivitet av målene i regional plan for klima og energi i Akershus. Rød viser: Mer krevende gjennomførbarhet. Lav kostnadseffektivitet. Gul viser: Middels krevende gjennomførbarhet. Middels kostnadseffektivitet. Grønn viser: Mindre krevende gjennomførbarhet. Høy kostnadseffektivitet. 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

5 Direkte utslipp: Transport T Klimagassutslippene fra transportsektoren er redusert med minst 50 % innen 2030 fra 1991-nivå. T1 T2 Veksten i persontransport er tatt med kollektiv, sykkel og gange. Ved utgangen av 2020 skal kollektivtransporten kun bruke fornybar og bærekraftig energi, og gradvis gå over til en utslippsfri kollektivtransport. T3 Alle nye lette kjøretøy er nullutslippsbiler i Gjennomførbarhet Kostnadseffektivitet T4 Minst 50 % av nye, tyngre kjøretøy er nullutslipp-lastebiler og andel tyngre kjøretøy som går på biogass er økt innen T5 Infrastruktur for fossilfrie drivstoff er godt utbygd innen Har ikke T6 Bygg- og anleggsplasser er fossilfrie i S S1 Stasjonær forbrenning Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning er redusert med minst 90% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå uten å øke elektrisitetsbruk. Forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming av bygg og produksjon av fjernvarme er utfaset innen Gjennomførbarhet Kostnadseffektivitet S2 AA Andelen lokal og fornybar energi til varme, kjøling og el-spesifikt forbruk i bygg er økt innen Avfall og avløp Klimagassutslippet fra avfalls- og avløpssektoren er redusert med minst 80% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. AA1 Klimagassutslippet fra avfallsdeponiene er redusert med minst 80% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. AA2 Produksjon av biogass til drivstoff er økt til minst 250 GWh i AA3 L1 B All biorest fra biogassproduksjon og kompostering er utnyttet til vekstmedium og gjødsel. Landbruk Bærekraftig matproduksjon i landbruket har økt mens klimagassutslippene er på samme nivå eller lavere sammenlignet med L1.1 30% av husdyrgjødselen er brukt til biogassproduksjon innen L2 F Landbruket er fossilfritt i Gjennomførbarhet Gjennomførbarhet Har ikke Kostnadseffektivitet Har ikke Kostnadseffektivitet Har ikke 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

6 L3 Landbruket er en sentral aktør i overgangen til et samfunn basert på fornybare biologiske ressurser. L3.1 Skogproduksjon til bruk av tre som byggemateriale og bioenergi har økt innen Har ikke Har ikke L3.2 Karbonbinding i skog og jord er økt innen Har ikke Indirekte utslipp Gjennomførbarhet Kostnadseffektivitet ID1 Alle nye offentlige bygninger er nullutslippsbygg innen Har ikke ID2 Minst 65% av husholdningsavfallet går til materialgjenvinning innen ID3 Matsvinn er redusert innen 2030 ID4 Forbruk av kjøtt er redusert innen 2030 Har ikke ID5 Behov for flyreiser, private og i jobbsammenheng er redusert innen Har ikke ID6 Deling, gjenbruk og redesign av ulike produkter har økt innen Har ikke Har ikke Har ikke Har ikke Tabell 2. Indikatorer for målene i regional plan for klima og energi i Akershus, pr. desember Hvite: Tilgjengelige tall. Blå: Tall må hentes inn manuelt. Rød: Ikke tilgjengelig tall. Grå: Beskrives kvalitativt. Transport Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål T: Klimagassutslippene fra transportsektoren er redusert med minst 50 % innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. Klimagassutslipp fra transportsektoren SSB (tonn CO2e) T1: Veksten i persontransport er tatt med kollektiv, sykkel og gange. Persontransport; kollektiv, sykkel, gange, bil Oppfølgingen av bymiljøplanen Ny undersøkelse 2018 T2: Ved utgangen av 2020 skal kollektivtransporten kun bruke fornybar og Andel fossilfrie busser og båter Ruter årsrapport Busser: 32% 100 % 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

7 bærekraftig energi, og gradvis gå over til en utslippsfri kollektivtransport. Båter: 10% T3: Alle nye lette kjøretøy er nullutslippsbiler i Andel nye lette biler som er nullutslipp Opplysningsrådet for Veitrafikk (Oslo kommune) 39 % 100 % T4: Minst 50 % av nye tyngre kjøretøy er nullutslipps-lastebiler, og andel tyngre kjøretøy som går på biogass er økt innen Andel nye lastebiler som er nullutslipp Opplysningsrådet for Veitrafikk (Oslo kommune) 1,70 % 50 % T5: Infrastruktur for fossilfrie drivstoff er godt utbygd innen Ladepunkt Elbilforeningen. 344 Et ladepunkt/10 ladbare bil. Et ladepunkt/100 ladbare bil. T6: Bygg- og anleggsplasser er fossilfrie i Antall fossilfrie byggeplasser i fylkeskommune og kommuner? Stasjonær forbrenning Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål SE: Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning er redusert med minst 90% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå uten å øke elektrisitetsbruk. SE1: Forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming av bygg og produksjon av Klimagassutslipp fra byggsektoren Nettoforbruk av elektrisk kraft Oljefyring bygg SSB (tonn CO2e) i 1991 SSB tabell Beskrives kvalitativt Matrikkel, bygningsdata? 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

8 fjernvarme er utfaset innen SE2: Andelen lokal og fornybar energi til varme, kjøling og elspesifikt forbruk i bygg er økt innen Lokal fornybar energi - andel bioenergi i fjernvarme for nå? Fjernkontrollen.no? Energiregnskapet? Trenger ytterligere avklaringer Matrikkel, bygningsdata Avfall og avløp Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål AA: Klimagassutslippet fra avfalls- og avløpssektoren er redusert med minst 80% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. AA1: Klimagassutslippet fra avfallsdeponiene er redusert med minst 80% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. Klimagassutslipp fra avfallssektoren Klimagassutslipp fra avfallsdeponi 1000t SSB (tonn CO2e) SSB (tonn CO2e) AA2: Produksjon av biogass til drivstoff er økt til minst 250 GWh i Produksjon av biogass til drivstoff Biogassanlegg i Akershus (må spørres) Minst 250 GWh AA3: All biorest fra biogassproduksjon og kompostering er utnyttet til vekstmedium og gjødsel. Biorest fra biogassproduksjon brukt som vekstmiddel og gjødsel Biogassanlegg i Akershus (må spørres) Landbruk Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål L1B: Bærekraftig matproduksjon i Klimagassutslipp fra landbruket SSB (tonn CO2e) AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

9 landbruket har økt mens klimagassutslippene er på samme nivå eller lavere sammenlignet med Matproduksjon SSB 05772, 04609, L1.1B: 30% av husdyrgjødselen er brukt til biogassproduksjon innen Andel av husdyrgjødsel i biogassproduksjon Biogassanleggene selv (må spørres) 30 % L2 F: Landbruket er fossilfritt i 2030 Ikke tilgjengelige tall. L3: Landbruket er en sentral aktør i overgangen til et samfunn basert på fornybare biologiske ressurser. Beskrives kvalitativt L3.1: Skogproduksjon til bruk av tre som byggemateriale og bioenergi har økt innen Produksjon treforedlingsindustri? Bioenergiproduksjon Ikke regionaliserte data utover sysselsatte Ikke regionaliserte data (SSB11558 har nasj. tall). Evt. energiregnskapet L3.2: Karbonbinding i skog og jord er økt innen Finnes ikke gode tall på dette Indirekte utslipp Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål ID1: Alle nye offentlige bygninger er nullutslippsbygg innen ID2: Minst 65% av husholdningsavfallet går til materialgjenvinning innen 2030 Nullutslippsbygg Andel husholdningsavfall som går til materialgjenvinning Beskrives kvalitativt SSB % minst 65% 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

10 ID3: Matsvinn er redusert med 50% innen Matsvinn per innbygger, totalt (Nasjonale tall) Matsvinn.no - men usikker på om dette blir oppdatert 68,7 kg (48,0 kg) Matsvinn per innbygger, fra personer (nasj.tall) Matsvinn.no - men usikker på om dette blir oppdatert 42,1 kg (29,4 kg) ID4: Forbruk av kjøtt er redusert innen 2030 Konsum av kjøtt per innbygger (nasjonale tall) SSB (forbruksundersøkelse) (50,8 kg)? Konsum av kjøtt per innbygger (nasjonale tall) Helsedirektoratets rapporter (76,3 kg) (53,4 kg) Konsum av kjøtt per innbygger (nasjonale tall) Animalia "kjøttets tilstand" årlig rapport (53,7 kg) (37,6 kg) ID5: Behovet for flyreiser, private og i jobbsammenheng er redusert innen Antall flyreiser Reisevaneundersøkelsen nasjonalt og muligvis den lokale (se oppfølging av bymiljøavtalen) ID6: Deling, gjenbruk og redesign av ulike produkter har økt innen Beskrives kvalitativt 2 Vurdering av målene 2.1 Direkte utslipp hovedmål Hovedmålet: Det direkte klimagassutslippet i Akershus er redusert med 55% innen 2030, og med 85-90% innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i Begrunnelse for målets ambisjonsnivå Målet omfatter direkte klimagassutslipp i Akershus. Det vil si utslipp av klimagasser innenfor de geografiske grensene av Akershus fylke som beregnes inn i SSBs fylkesfordelte klimagassutslipp. Hovedmålet bygger på den mest ambisiøse tiltaksbanene for Akershus som viser at det er mulig å redusere de direkte klimagassutslippene i 2030 og 2050 i tråd med internasjonale og nasjonale mål. Klimaloven definerer lavutslippssamfunnet som 85-90% reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

11 På veien til et lavutslippssamfunn i 2050 må de direkte klimagassutslippet i Akershus reduseres med 55% innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i Dette målet krever at klimagassutslippene fra de fire satsingsområdene i planen transport, avfall og avløp, stasjonær energi, og landbruk reduseres med følgende prosentandeler innen 2030: Transport: 50 %, Avfall og avløp: 80 % Stasjonær (bygg): 90% Landbruk: 20 % For hovedmålet om å redusere direkte klimagassutslipp med 55 % innen 2030 og % innen 2050, må ambisjonsnivået sees i lys av gjennomførbarheten av delmålene for de fire satsingsområdene for direkte utslipp. Målene for tre av dem, avfall og avløp, landbruk og stasjonær forbrenning, vurderes å være mindre eller middels krevende å oppnå. Økt ambisjonsnivå for disse områdene vil likevel ha liten virkning på hovedmålet fordi utslippene herfra er relativt små sammenlignet med utslipp fra transportsektoren. Hovedmålet er derfor i stor grad avhengig av måloppnåelse for transport (50 % utslippsreduksjon innen 2030). Transport-delmålet er vurdert å være mer krevende å nå. Det vurderes som et riktig ambisjonsnivå for å følge opp nasjonale og internasjonale klimamål og for at Akershus fortsatt skal være et klimapolitisk foregangsfylke Vurdering Transport Mål: T: Klimagassutslippene fra transportsektoren er redusert med minst 50 % innen 2030 fra 1991-nivå. Begrunnelse for målets ambisjonsnivå Satsingsområdet transport gjelder all utslipp fra veitrafikk og andre mobile kilder i Akershus. Det inkluderer også utslipp fra arbeidsmaskiner og veitrafikk. Med den mest ambisiøse teknologiutviklingsbanen, innfasing av biodrivstoff og nullvekst i personbiltransport vil utslipp fra transportsektoren kunne reduseres med 50 % innen 2030 og med 100% i Den mest ambisiøse framskrivningen innebærer at: alle nye personbiler er nullutslipp i 2025 alle nye lette varebiler er nullutslipp i 2025 halvparten av lastebilene er nullutslipp i 2030 resterende drivstoff har en andel på 40 % biodrivstoff (bioetanol, biodiesel eller biogass) 2030 med gradvis økende andel frem til Med denne tiltaksbanen må de største kuttene skje i kategorien lette kjøretøy. Lette kjøretøy har en høyere andel av utslippene, teknologien er mer moden på slike kjøretøy og kostnadene dermed mindre. Utslipp fra arbeidsmaskiner er en del av transportsektoren fordi utslippene hovedsakelig kommer fra bruk av diesel til drivstoff i motorredskap og arbeidsmaskiner. Tiltaksanalysen baserer seg på TØI Ultralavutslippsbane som skisserer hva som må til av utslippsreduksjoner i transportsektoren for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i Forutsetningene i TØIs analyse for å nå nasjonale mål er tilnærmet like NTPs analyse av forutsetninger for å oppnå 50 % reduksjon i transportsektoren fra i dag (2015) innen Forutsetningene er overført til Akershus utslippskilder og gir muligheter for 50 % reduksjon i transportsektoren innen 2030.Tiltaksanalysen viser at de største kuttene skjer 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

12 ved overgang til nullutslippsteknologi og innfasing av biodrivstoff. Dette stemmer godt overens med NTPs vurderinger. De viser at potensialet for utslippsreduksjoner er størst innen teknologi og drivstoff (9 mill. tonn CO2), mens potensialet for andre typer tiltak, herunder godstiltak, kollektivtiltak og gang- og sykkeltiltak, samlet er på om lag 1 mill. tonn CO2. Et lavere ambisjonsnivå innebærer at innfasing av nullutslippsteknologi og biodrivstoff skjer i en saktere takt enn det som er foreslått som mål. Et mindre ambisiøst mål i transportsektoren vil påvirke ambisjonsnivået på hovedmålet i denne planen. Gjennomførbarhet: Mer krevende Oppnåelse av transportmålet er avhengig av nasjonale insentiver for fossilfrie kjøretøy, og av innføring av restriksjoner i bilbruk og bruk av fossile biler. Målet krever at alle aktører som har en rolle innenfor transportsektoren bidrar. Målet krever også en rask teknologisk utvikling av tyngre kjøretøy og utbygging av nødvendig infrastruktur. Dette gjør at målet vurderes som mer krevende. Det vurderes som mer krevende å oppnå målet i rurale enn urbane strøk. Kostnadseffektivitet: Middels Kostnadseffektiviteten for tiltak innen transportsektoren er gjennomsnittlig på kr/tonn CO2e, men den totale kostnaden for å gjennomføre nødvendige endringer ansees som kostnadskrevende fordi det krever investering i ny teknologi og det er nødvendig med et stort antall tiltak for å kunne nå målet. Det er sannsynlig at de største kostnadene må bæres av nasjonale myndigheter, men rask innfasing av fossilfrie kjøretøy vil også bety kostnader ved innkjøp av kjøretøy, kollektivtrafikken og utbygging av infrastruktur for kommuner og fylkeskommuner. Målbarhet: Tilgjengelige tall Indikator: Klimagassutslipp fra transportsektoren. Kilde: SSB (tonn CO2e). Delmål 1: T1: Veksten i persontransport er tatt med kollektiv, sykkel og gange. Begrunnelse for målets ambisjonsnivå Målet gjelder all persontransport i Akershus og er i tråd med RP-ATP og Oslopakke 3. Tiltaksanalysen viser at den isolerte effekten av Regional plan for areal og transport med dagens virkemiddelbruk, er relativt liten, og bør følges opp av mer restriktive tiltak for at målsettingen skal bli nådd. Arealstrategien og investeringene i infrastruktur for bedre framkommelighet og tilbud for kollektivtrafikken er viktige forutsetninger for en omstilling til lavutslippssamfunnet. Gjennomførbarhet: Mer krevende Nullvekstmålet er vurdert av Miljødirektoratet som middels krevende i større byer og mer krevende i hele landet. Oppnåelse av målet er avhengig av at både stat, fylket og kommuner følger opp RP-ATP og innfører bilrestriktive tiltak. Dette er et kontroversielt tema spesielt i mer spredtbygde strøk og målet vurderes som mer krevende å oppnå for Akershus. Fylkeskommunen har mulighet til å påvirke gjennom RP-ATP. Kommunene har mulighet til å påvirke gjennom arealforvaltningen. Legge til rette for sykkel og gange, planlegging av byer og tettsteder som inspirerer til sykling og 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

13 parkeringspolitikk Kostnadseffektivitet: Middels Tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange i større byer har en kostnadseffektivitet på mindre enn 500 kr/tonn CO2e, mens i spredtbygde strøk er mellom kr/tonn CO2e. Målbarhet: Tilgjengelig tall fra 2018 Indikatorer: Skal utvikles i arbeidet med RP-ATP og som del av bymiljø/avtalen. Kilde: Reisevaneundersøkelser. Delmål 2: T2: Ved utgangen av 2020 skal kollektivtransporten kun bruke fornybar og bærekraftig energi, og gradvis gå over til en utslippsfri kollektivtransport. Målet gjelder kollektivtrafikken (buss og ferge) organisert gjennom Ruter. Det er i tråd med Ruters eget mål. Innfasingen er i stor grad avhengig av anbudsprosessen og når kontraktene utgår. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Fossilfri kollektivtransport kan oppnås med innfasing av biodrivstoff. Overgangen til utslippsfri kollektivtransport kan være mer krevende siden det krever nye investeringer og teknologien er mindre moden. Ruter skal utarbeide en rapport som konkretiserer overgangen til nullutslipp i kollektivtransporten og når dette kan oppnås. Miljødirektoratet vurderer 100 % av nybilsalget av bybusser i 2025, og 75 % av nybilsalget av langdistansebusser i 2030 er el- og hydrogendrevne til å være middels krevende. Oppnåelse av målet krever at Ruter følger opp målet sitt og at Oslo og Akershus som eiere tilrettelegger gjennom driftsmidlene og leveranseavtaler. Siden årstall for utslippsfri kollektivtrafikk ikke er foreslått vurderes målet som mindre krevende. Fylkeskommunen kan påvirke gjennom å være medeier av Ruter. Kostnadseffektivitet: Middels Kostnadseffekten for 100 % av nybilsalget av bybusser i 2025, og 75 % av nybilsalget av langdistansebusser i 2030 er el- og hydrogendrevne er vurdert til kr/tonn CO2ekv. Bruk av biodrivstoff, hydrogen, elektrisitet og biogass gir en merkostnad. For hydrogen og elektrisitet er det også betydelige investeringskostnader. Målbarhet: Tilgjengelige tall Indikator: Andel fossilfrie busser og båter. Kilde: Ruters årsrapport Delmål 3: T3: Alle nye lette kjøretøy er nullutslippsbiler i Begrunnelse for målets ambisjonsnivå: Målet gjelder både private og offentlige lette kjøretøy. Ambulerende kjøretøy er ikke inkludert. Målsettingen er en av forutsetningene for å nå hovedmålet i transportsektoren, og er viktig fordi de største utslippene kommer fra lette kjøretøy. Gjennomførbarhet: Mer krevende 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

14 Målet om nybilsalg fører til at 31% av bilparken er nullutslipp i 2030 (Miljødirektoratet). Teknologien er godt utviklet og det finnes tilgjengelig både elbiler og hydrogenbiler på markedet. Måloppnåelse er i stor grad avhengig av nasjonal politikk og av at innbyggerne velger nullutslippsbiler når de kjøper ny bil. Miljødirektoratet vurderer målet som mer krevende å oppnå. Målet er mer krevende å nå i rurale strøk enn i urbane strøk. Fylkeskommunene kan påvirke gjennom trafikkbetalingssystemet, i et samarbeid med Oslo og stat. Kommunene kan påvirke ved å etablere lavutslippssoner. Både fylkeskommunene og kommunene kan påvirke med innkjøp av kjøretøy og tjenester, og opprettelse og bruk av støtteordninger. Kostnadseffektivitet: Middels Miljødirektoratet vurderer at overgang til nullutslippsteknologi har en kostnadseffektivitet på mellom kr/tonn CO2ekv. Kostnadene er avhengige av teknologiutvikling og markedsutvikling. Elbiler er i dag et kostnadseffektivt tiltak fordi markedet er godt utviklet. Kostnadene ved for eksempel hydrogenbiler vil være høyere innledningsvis og mest sannsynlig følge samme negative kostnadskurve som elbiler når markedet er blitt godt utviklet. Målbarhet: Tilgjengelige tall Indikator: Alle nye lette biler som er nullutslipp. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikk (Oslo kommune) Delmål 4: T4: Minst 50 % av nye, tyngre kjøretøy er nullutslipp-lastebiler og andel tyngre kjøretøy som går på biogass er økt innen Begrunnelse for målets ambisjon: Målet gjelder både private og offentlige tyngre kjøretøy. Ambulerende kjøretøy er ikke inkludert. Målsettingen er en av forutsetningene for å nå hovedmålet i transportsektoren. Gjennomførbarhet: Mer krevende Miljødirektoratet vurderer at mål om 50 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne er vurdert som middels krevende. Nullutslipp tyngre kjøretøy er imidlertid enda ikke teknologisk modent og forutsetter rask teknologisk utvikling. Biogass kan brukes i kjøretøy for både kortere og lengre distanser. Innfasing av biodrivstoff er teknologisk mulig, men avhenger av tilgjengelighet på bærekraftig biodrivstoff. Det vil være mer krevende å gå over til nullutslipp enn til biogass der det er tilgjengelig teknologi, men dette krever økt produksjon av biogass i regionen. Siden påvirkningsgraden for kommuner og fylkeskommuner er mindre på tunge kjøretøy og er mer avhengig av rask teknologisk utvikling enn for lette kjøretøy vurderes målet som mer krevende. Måloppnåelse i stor grad avhengig av nasjonal politikk og av at næringslivet velger fossilfrie kjøretøy når de kjøper ny bil. Fylkeskommunene kan påvirke gjennom trafikkbetalingssystemet, i et samarbeid med Oslo og stat. Kommunene kan påvirke ved å etablere lavutslippssoner. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 Både fylkeskommunene og kommunene kan bidra til målet med eget innkjøp av kjøretøy og tjenester, og opprettelse av støtteordninger. Kostnadseffektivitet: Middels Miljødirektoratet vurderer at overgang til nullutslippsteknologi har en kostnadseffektivitet på kr/tonn CO2e. Overgang til 40 % biodrivstoff innen 2030 har en kostnadseffekt på over 1500 kr/tonn CO2e. Kostnadene er avhengige av teknologiutvikling og markedsutvikling og forutsetter at nullutslippslastebiler er konkurransedyktig med fossile lastebiler i Beregningen av kostnadseffektivitet for biodrivstoff inkluderer ikke biogass siden markedet er begrenset. De høye kostnadene er først og fremst basert på vurderinger av begrenset tilgjengelighet på bærekraftig biodrivstoff, samt nødvendig infrastruktur og endringer i kjøretøypark. Insa (2009) har estimert kostnadseffektivitet for 2. generasjons biodrivstoff er estimert til mer enn 1500 kr/tonn i 2010, men avtagende til under 500 kr/tonn fram mot Kostnadseffektiviteten er avhengig av oljeprisnivået og produksjonskostnaden for biodrivstoff. Det vil være mer krevende å gå over til nullutslipp enn til biogass der det er tilgjengelig teknologi, men dette krever økt produksjon av biogass i regionen. Målbarhet: Tilgjengelige tall Indikator: Andel nye lastebiler som er nullutslipp eller biogass. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikk (Oslo kommune) Delmål 5: T5: Infrastruktur for fossilfrie drivstoff er godt utbygd innen Begrunnelse for valg av ambisjonsnivå: Målet gjelder ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for hydrogen og flytende biogass. Målsettingen er en forutsetning for at målene om overgang til fossilfrie kjøretøy skal bli realisert. Antall ladepunkt og fyllestasjoner for biogass og hydrogen må være fleksible for å sikre at infrastrukturen er tilpasset endringer i kjøretøyparken. Godt utbygd vil si infrastruktur tilpasset kjøretøyparken og/eller at det minst er etablert minimumsinfrastruktur for de tre drivstoffene. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har vurdert at det er behov for 8 hydrogen fyllestasjoner for en minimumsinfrastruktur for fylling av hydrogen i regionen.eu anbefaler at det er 1 ladepunkt per 10. elbil og elbilforeningen anbefaler 1 hurtiglader per 100. elbil for å sikre en tilstrekkelig ladeinfrastruktur for elbiler. Dette er et behov som bør vurderes ettersom det blir flere elbiler og mange har tilgang på lading i egne hjem. Oslo har for eksempel vurdert at det er tilstrekkelig med 1 ladepunkt per 100 bil. Gjennomførbarhet: Middels krevende Etablering av infrastruktur for lading og fylling av hydrogen og biogass vil kreve offentlig støtte fra både stat, fylkeskommune og kommune. Teknologien er moden og det er flere markedsaktører som tilbyr disse tjenestene. Den største utfordringen vil være å få på plass infrastruktur for fyllestasjoner for hydrogen siden bilparken fremdeles er minimal og nasjonale insentiver er svake. Ladeinfrastruktur er på de mest trafikkerte punktene lønnsomt, men det er fremdeles områder med svakt utbygd infrastruktur der offentlig støtte er nødvendig. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

16 Større investeringer i fyllestasjoner for hydrogen og biogass er i tillegg avhengig av statlig støtte. Det finnes i dag gode støtteordninger for både biogass og ladeinfrastruktur nasjonalt. Fylkeskommuner og kommuner kan påvirke ved å opprette støtteordninger for investering i infrastruktur. Kommunene kan påvirke ved å legge til rette for arealer til formålet. Kostnadseffektivitet: Ingen beregning Det finnes ingen kostnadseffektivitets for infrastrukturtiltak siden tiltakene ikke gir direkte klimagassreduksjoner, men er en forutsetning for at de andre målene skal bli nådd. En fyllestasjon for flytende biogass koster millioner kroner. En enkel, mobil fyllestasjon før komprimert biogass (CBG) koster 1-2 millioner kroner. En fyllestasjon for hydrogen med elektrolyse som har kapasitet til ca. 450 personbiler koster mellom 25 og 30 millioner kroner, med en driftskostnad på 1-2 millioner kroner. Normalladere (2,2-3.6 kw) koster kroner. En hurtiglader (50kW) koster kroner men investeringskostnaden vil variere med l anleggsbidraget. Dette er ofte høyt i rurale områder. Ambisjonsnivået på transportmålet vil bestemme hvor rask innfasingen av infrastruktur må være og hvordan kostnadene vil bli fordelt i tid. Målbarhet: Tall må hentes inn manuelt Indikator: Ladepunkt. Kilde: Elbilforeningen. Indikator: Fyllestasjoner for hydrogen og biogass. Kilde: Offentlige registre. Delmål 6: T6: Bygg- og anleggsplasser er fossilfrie i Begrunnelse for målets ambisjon: Målet gjelder både offentlige og private i bygg- og anleggsplasser. Målsettingen er en av forutsetningene for å nå hovedmålet i transportsektoren, men utgjør en mindre del av de totale klimagassutslippene fra transportsektoren. Mange kommuner i Akershus samt Akershus fylkeskommune (AFK Eiendom) har i dag politiske vedtak om å stille krav om fossilfrie byggeplasser ved nybygg. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Fossilfrie anleggs- og byggeplasser er i dag realiserbart fordi det er mulig å bruke biodiesel (HVO) i de fleste anleggsmaskiner. Overgang til nullutslipp anleggsmaskiner kan derfor være en ytterligere ambisjon, særlig i tettbygde strøk med tilgjengelig infrastruktur. Om målet skal nås krever det at alle byggeiere stiller krav om fossilfrie anleggsplasser. Det er stor oppmerksomhet om dette nasjonalt, og bygg- og anleggsbransjen mener selv at det mulig å nå målet så lenge byggeiere stiller krav. Kommunene og fylkeskommunene kan påvirke som utbyggere og driftere av store bygg som skoler, helseinstitusjoner og barnehager. Ved å stille krav til fossilfrie eller utslippsfrie byggeplasser kan det bidra til at det blir en standard i bygg- og anleggsbransjen. Kostnadseffektivitet: Middels Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2030 har en kostnadseffektivitet på mellom kr/tonn CO2ekv. Elektriske anleggsmaskiner i dag % dyrere enn konvensjonelle maskiner (DNV GL). Kostnadseffektiviteten er den samme for oppvarming av midlertidige bygg. Det er estimert at kostnadene stiger med 30-40% ved 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

17 bruk av biodiesel (2017). Markedet er ikke modent for nullutslipp anleggsmaskiner enda, men i takt med at dette blir etterspurt av flere offentlige aktører ser en at leverandørene viser vilje og evne til endring. Målbarhet: Ikke tilgjengelige tall/tall må hentes inn manuelt Det er ikke mulig å skille utslipp fra bygg og anleggsbransjen fra utslippskilden «andre mobile kilder» eller fra utslipp fra stasjonær energi til bruk i bygg og anleggsbransjer. Det er imidlertid mulig å få rapportert antall fossilfrie byggeplasser i fylkeskommunene og kommunene. Disse tallene må hentes inn manuelt Vurdering Stasjonær energi Delmål 1: SE: Klimagassutslippene fra stasjonær energi er redusert med minst 90% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå uten å øke elektrisitetsbruk. Begrunnelse for målets ambisjon: Målet omfatter direkte klimagassutslipp fra stasjonær energi og elektrisitetsbruk i Akershus. Med forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i husholdninger og som grunnlast i yrkesbygg anslås utslippene å med ca. 80 prosents fra 1991 i Med gjennomføring av tiltak ut over det som er lovpålagt er det estimert en reduksjon på ca % sammenlignet med 1991-nivå i Med forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i husholdninger og som grunnlast i yrkesbygg anslås utslippene å med ca. 80 prosents fra 1991 i Med gjennomføring av tiltak ut over det som er lovpålagt er det estimert en reduksjon på ca % sammenlignet med 1991-nivå i 2030 (delmål 2). Bruk av elektrisitet gir ingen direkte klimagassutslipp, men kan føre til indirekte utslipp i et livsløpsperspektiv. Redusert elektrisitetsforbruk fra sentralnettet vil også bidra til mindre behov for å utvide nettkapasitet og utjevne effekttopper samtidig som det frigjør bruk av elektrisitet i transportsektoren der det er et stort behov for elektrisitet (delmål 3). Det er derfor viktig å ikke øke elektrisitetsbruken ved utfasing av oljefyring. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Avhenger av delmål 2 og 3. Begge er vurdert som mindre krevende (se vurderinger under de respektive målene) Kostnadseffektivitet: Høy/middels Avhenger av delmål 2 og 3. Delmål 2 har høy/middels kostnadseffektivitet, mens for delmål 2 finnes ikke slike. Målbarhet: Tilgjengelig tall Indikatorer: Klimagassutslipp fra byggsektoren. Nettoforbruk av elektrisk kraft. Kilder: SSB (tonn CO2e). SSB tabell Delmål 2: SE1: Forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming av bygg og produksjon av fjernvarme er utfaset innen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

18 Målet omfatter all forbrenning av fossil olje og gass i husholdninger, yrkesbygg, midlertidige bygg, driftsbygg i landbruket og fjernvarme. Målet overlapper noe med målet Fossilfritt landbruk. Hoveddelen av utslippene kommer fra forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming av bygg og produksjon av fjernvarme. Utfasing av dette vil derfor være avgjørende for nå hovedmålet innenfor satsingsområdet stasjonær energi. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Målet krever at det nasjonale forbudet blir opprettholdt og at forbrenning av mineralolje utover forbudet også blir faset ut. Nedgangen i disse utslippene er først og fremst drevet av det nasjonale forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming av husholdninger og yrkesbygg, og som nå foreslås til å inkludere alle andre bygg bortsett fra fjernvarme. Ved utvidelse av forbudet kan målet nås i god tid før 2030, fordi forbudet er foreslått fra Utfordringen ligger først og fremst i utfasing av spisslast da det kan påvirke forsyningssikkerhet. De fleste fjernvarmeprodusentene er i gang med å fase ut spisslast i sine fjernvarmeverk i Akershus. Gjennomførbarhet vurderes som mindre krevende fordi det er et sterkt påtrykk fra nasjonale myndigheter og gode alternativer til fornybare energikilder til oppvarming. Fylkeskommunen kan påvirke gjennom sitt eierforhold i Akershus Energi Kostnadseffektivitet: Høy/middels Utfasing av oljekjeler til oppvarming av boliger og næringsbygg er blant de billigste og enkleste klimatiltakene - under 500 kr/co2ekv. Overgang til fornybare kilder til oppvarming som grunnlast i andre lignende bygninger vil trolig ha samme kostnad. Spisslast og konvertering til fornybare kilder til oppvarming i yrkesbygg, industri og landbruk har en kostnadseffektivitet på kr/tonn CO2e. Målbarhet: Tall må hentes inn manuelt Indikator: Oljefyring bygg. Kilde: Det er en mulighet for at det kan måles med matrikkeldata for boliger, men er avhengig av at kommunene oppdaterer data. Delmål 3: SE2: Andelen lokal og fornybar energi til varme, kjøling og el-spesifikt forbruk i bygg er økt innen : Målet omfatter alle direkte klimagassutslipp fra stasjonær energi i Akershus. Utfasing av oljefyr krever at man finner alternative fornybare energikilder til oppvarming. Lokal fornybar energiproduksjon kommer fra energikilder som sol, bioenergi og geotermisk. Målet er ikke kvantifisert fordi vi ikke har muligheter til å måle det. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Målet er ikke tallfestet, men en økning er sannsynlig. Både teknologi for å utnytte bioenergi, solenergi og geotermisk energi er modent, og det er gode nasjonale støtteordninger for implementering av lokale fornybare energikilder. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

19 Fylkeskommunen kan påvirke gjennom opprettelse av støtteordninger og utforming av energisystemer på egen bygningsmasse. Kommunene kan påvirke gjennom arealforvaltning og tilknytningsplikt for fjernvarme, og kan være en pådriver for mikroenergisystem på områdenivå. Kostnadseffektivitet: Ingen Det finnes ikke av kostnadseffekt på innfasing av lokale fornybare energikilder. Det er store forskjeller i pris på ulike energisystemer og teknologi. Egenprodusert strøm fra solenergi kan gi inntekter for den enkelte produsent. Både fjernvarme, solenergi og varmepumper gir kostnadseffektiv drift sammenlignet med bruk av elektrisitet. Målbarhet: Tall må hentes inn manuelt Det finnes oversikt over solcelleanlegg som er konsesjonsbelagt. Det finnes oversikt over elektrisitetsbruk og hvilke energikilder som blir bruk til fjernvarmeproduksjon. Det er en mulighet for at solenergi og varmepumper kan måles med matrikkeldata for boliger, men er avhengig av at kommunene oppdaterer data Vurdering - Avfall og avløp Delmål 1: AA: Klimagassutslippet fra avfalls- og avløpssektoren er redusert med minst 80% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. Målet omfatter alle utslipp fra avfalls- og avløpssektoren i Akershus. Ambisjonen innebærer at det blir gjennomført tiltak som reduserer utslipp fra avfallsdeponier med tonn CO2e (se mål nedenfor). Gjennomførbarhet: Mindre krevende Tiltaksanalysen vurderer målet som realiserbart. Kostnadseffektivitet: Høy Innebærer tiltak på avfallsdeponier, se nedenfor. Målbarhet: Tilgjengelige tall Indikator: Klimagassutslipp fra avfallssektoren. Kilde: SSB Delmål 2: AA1: Klimagassutslippet fra avfallsdeponiene er redusert med minst 80% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. Målet omfatter metangassutslipp fra alle avfallsdeponier (nedlagte og i drift) i Akershus. Direkte utslipp fra avfalls- og avløpssektoren i Akershus bygger i hovedsak på utslipp fra avfallsdeponier. Dette målet vil være avgjørende for å nå hovedmålet. Målet oppnås ved å gjennomføre tiltak som reduserer utslippene fra nedlagte avfallsdeponier med om lag tonn CO2e. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall har ført til at utslipp fra avfallsdeponier har 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

20 gått ned, og etter hvert vil forsvinne helt av naturlige årsaker. Det finnes imidlertid potensiale for å fange mer metangassutslipp fra deponiene. Denne gassen kan brukes som energikilde til ulike formål. Dette er ikke teknologiske utfordrende, men det mangleroversikt over hvor og hvor mye metangass som siger ut fra nedlagte deponier. Nasjonalt gis det støtte til slike tiltak med støtteordningen Klimasats. Fylkeskommunen kan påvirke ved å gi støtte til tiltak på deponier Kommunene (Interkommunale selskap) er eiere av de fleste nedlagte avfallsdeponiene og kan påvirke den veien. Kostnadseffektivitet: Høy Det er anslått at kostnadene for å investere i nytt gassoppsamlingsanlegg ved nedlagte deponier er 393 kr/ tonn CO2e. En oppgradering av eksisterende anlegg er anslått til å ha en kostnad på 138 kr/ tonn CO2e. (Klimakur 2020) Målbarhet: Tilgjengelige tall Indikatorer: Klimagassutslipp fra avfallsdeponier (1000t CO2e). Kilde: SSB (tonn CO2e) Delmål 3: AA2: Produksjon av biogass til drivstoff er økt til minst 250 GWh i Målet omfatter alle anlegg som produserer biogass som er lokalisert i Akershus (inkl. Nes biogassanlegg og alle renseanlegg). Målet om 250 GWh biogassproduksjon er basert på tilgangen på våtorganisk avfall i Oslo og Akershus. Oslo kommunes biogassanlegg blir regnet med som en del av målet. Fram til 2030 er det i Oslo og Akershus beregnet et potensiale for økt produksjon av biogass til drivstoff fra matavfall på 180 GWh, 60 GWh fra husdyrgjødsel og 12GWh fra avløpsslam. Renseanleggene i Akershus og Nes biogassanlegg har en samlet kapasitet på 140GWh, og flere planlegger utvidelse. Mye dagens produserte biogassen fra avløpsslam kan også oppgraderes til drivstoff og måloppnåelse blir mindre avhengig av utsortering av matavfall. Gjennomførbarhet: Middels krevende Produksjon av biogass til drivstoff er teknologisk sett realiserbart og Oslo kommunes biogassanlegg i Nes kommune er et eksempel på det. Investeringer i oppgraderingsanlegg for biogass til drivstoffkvalitet krever at det er etterspørsel etter biogass som drivstoff. Denne markedsutfordringen gjør at måloppnåelse er vurdert som middels krevende. Fylkeskommunen kan påvirke i rollen som regional utvikler og kan øke etterspørsel ved å stille krav om fossilfritt drivstoff i kollektivtrafikk eller ved innkjøp av kjøretøy og transporttjenester. Kommunen kan påvirke i rollen som medeiere i renseanlegg (interkommunale selskap) og ved å stille krav om fossilfritt drivstoff ved innkjøp av kjøretøy og transporttjenester. Kostnadseffektivitet: Middels Det er anslått en produksjonskostnad for biogass fra husdyrgjødsel til 1,27 kr/kwh og for 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

21 matavfall til 0,002kr/kWh. (Biogass-strategi Miljødirektoratet). Når biogassen brukes i bybusser er kostnadseffektiviteten estimert til 2300 kr/tonn CO2-ekv når biogassen er produsert av husdyrgjødsel og 1100 kr/tonn CO2-ekv når biogassen er produsert av matavfall. Beregninger viser også at det pr 1 GWh biogassproduksjon gis en økt verdiskaping på 2 millioner kroner og 1,7 årsverk Målbarhet: Tall må hentes inn manuelt. Indikator: Produksjon av biogass til drivstoff. Kilder: Tallene må hentes inn ved å spørre biogassanleggene i Akershus. Delmål 4: AA3: All biorest fra biogassproduksjon og kompostering er utnyttet til vekstmedium og gjødsel. Målet omfatter biorest fra biogassproduksjon i renseanlegg eller biogassanlegg i Akershus som er innenfor terskelverdiene for tungmetaller og miljøgifter. Biorest er et produkt av biogassproduksjon og kan brukes som erstatning for produkter som gir klimagassutslipp: torv som vekstmedium og kunstgjødsel i jordbruket. Utnyttelse av biorest til et høyverdi produkt vil også styrke økonomien for biogassprodusentene. Gjennomførbarhet: Mer krevende Utnyttelse av biorest fra spesielt renseanlegg er begrenset av gjødselvareforskriften. Den er under revidering. Potensialet for utnyttelse av biorest er avhengig av utfallet av denne revisjonen. Biorest fra biogassproduksjon som lages av matavfall er lettere å bruke som ressurs til biogjødsel eller kompost slik det gjøres ved Oslo kommune biogassanlegg på Nes. Kostnadseffektivitet: Ingen beregning Finnes ikke tall, men med en økt verdi på bioresten vil det bli mer kostnadseffektivt å produsere biogass. Målbarhet: Tall må hentes inn manuelt Indikator: Mengde biorest fra biogassproduksjon brukt som vekstmiddel og gjødsel. Kilde: Tallene må hentes inn ved å spørre biogassanleggene i Akershus Vurdering Landbruk Delmål 1: L1B: Bærekraftig matproduksjon i landbruket har økt mens klimagassutslippene er på samme nivå eller lavere sammenlignet med Målet omfatter prosessutslipp fra landbruket. Landbruket som sektor omfatter både skogbruk og jordbruk, men skogbruket har ingen prosessutslipp. Tiltak som innebærer omlegging fra storfeproduksjon til matvekster og lyst kjøtt (svin/fugl) viser seg å gi størst utslippseffekt i tiltaksanalysen. Dette er tiltak som er krevende å gjennomføre fordi det bl.a. innebærer en strukturendring i landbruket og en atferdsendringer i befolkningen. Samtidig er det usikkerheter om klimagassutslipp fra norsk storfekjøttproduksjon. Målet om redusert klimagassutslipp fra landbruket er også en mulig målkonflikt med det 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

22 nasjonale målet om å øke matproduksjonen. På grunnlag av dette er tiltakspakke 2 i tiltaksanalysen lagt til grunn for målet til landbrukssektoren. Målet for landbruk med 20 % reduksjon av klimagassutslipp innebærer at prosessutslippene fra landbruket stabiliseres på 2015-nivå. Tiltaksbanen forutsetter også redusert matsvinn. Dette tas under satsingsområdet klimafotavtrykk. Gjennomførbarhet: Middels krevende Med et nasjonalt krav om økt matproduksjon vil det blir utfordrende å samtidig holde prosessutslippene nede. God agronomi som forbedret gjødsling (presisjonslandbruk) og drenering kan øke både matproduksjon og redusere klimagassutslipp. Påvirkningsmulighet Landbruket har størst påvirkningsmulighet for måloppnåelse. Staten kan påvirke via nasjonale rammebetingelser. Fylkeskommunene kan som eier av Hvam vgs påvirke ved å øke kompetanse om et klimasmart landbruk. Kommunen kan påvirke gjennom støtteordninger og landbrukskontorene. Kostnadseffektivitet: Ingen Det er ikke tall på kostnadseffektiveten i landbruket. Det vil avhenge av tiltakene som landbruket implementerer. God agronomi som både reduserer klimagassutslipp og øker matproduksjon vil generelt sett være lønnsomt for landbrukssektoren. Målbarhet: Tall er tilgjengelige Indikatorer: Klimagassutslipp fra landbruket. Kilder: SSB (tonn CO2e): SSBs statistikk over prosessutslipp fra jordbruket. Det understrekes at effekter av klimagassutslipp fra biologiske prosesser er heftet med stor usikkerhet og faglig uenighet. Klimagassutslipp fra biologiske prosesser har kompliserte årsakssammenhenger, og det mangler kunnskap om hvordan og hva man skal måle. Delmål 2: L1.1.B: 30% av husdyrgjødselen er brukt til biogassproduksjon innen Målet omfatter husdyrgjødsel ved alle landbruksbedrifter i Akershus. Å bruke husdyrgjødsel til biogassproduksjon reduserer direkte klimagassutslipp fra jordbruket, og det er et av tiltaksområdene i tiltaksanalysen. En satsing på økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon støtter opp under mål i avfall- og avløpssektoren om økt biogassproduksjon og i transportsektoren om økt bruk av biogass i tyngre kjøretøy. Det produserer ikke biogass av husdyrgjødsel i fylket, og det har derfor et potensiale på 60Gwh. Målet om at 30% av husdyrgjødsel skal brukes til biogass til drivstoff er basert på Landbruk- og matdepartementets utredede tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i norsk jordbruk (Kilde: LMD (2016) Gjennomførbarhet: Mer krevende Biogassproduksjon av husdyrgjødsel krever systemer for oppsamling av husdyrgjødsel og produksjon av biogass og biorest og tilførsel av biogjødsel tilbake til jorda. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan gjøres desentralisert ved at biogassen produseres på landbruksbedriften og rågassen sendes til oppgradering på et sentralt biogassanlegg. Husdyrgjødselen kan også transporteres til et sentralt biogassanlegg og behandles der sammen med andre avfallsfraksjoner. Det finnes moden teknologi for behandling av 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

23 husdyrgjødsel i sentrale biogassanlegg. For å nå målet, krever det at det tilrettelegges for kostnadseffektive systemer for transport og oppsamling i et samarbeid med landbruket. Miljødirektoratet vurderer dette som middels krevende. Siden det i dag ikke finnes systemer for dette i Akershus, vurderer vi måloppnåelse som mer krevende. Påvirkningsmulighet Fylkeskommunen har liten påvirkningsmulighet. Kommunene kan påvirke ved å tilrettelegge for mottak av flere fraksjoner på anlegg som produserer biogass der de er eiere eller medeiere. Kostnadseffektivitet: Middels Biogassproduksjon av husdyrgjødsel til bruk i bybusser har en kostnadseffektivitet på 2300 kr/tonn CO2-ekv. Det er beregnet en årlig samfunnsøkonomisk tiltakskostnad på biogassproduksjon på 430 kr/tonn CO2e (LMD). Miljødirektoratet opererer med en tiltakskostnad på kr/tonn. Målbarhet: Tall må hentes inn manuelt Indikatorer: Andel av husdyrgjødsel i biogassproduksjon. Kilde: Tallene kan baseres på rapportering fra renseanlegg og biogassanlegg. Delmål 3: L2F: Landbruket er fossilfritt i Målet omfatter både skogbruk og jordbruk i Akershus. Fossile utslipp i landbruket kommer fra bruk av fossile drivstoff i kjøretøy og maskiner, fossil olje eller gass til oppvarming av driftsbygg samt bruk av fossilbasert plast. Disse utslippene rapporteres sammen med utslipp fra transport og stasjonær forbrenning i husholdninger og andre næringer. Målet er i tråd med landbrukets eget klimamål. Gjennomførbarhet: Middels krevende Det finnes moden teknologi for å nå målet. Konvertering til fossilfri oppvarming i bygg er vurdert som mindre krevende og fossilfrie anleggsmaskiner som middels krevende. Selv om fylkeskommunen og kommunene har liten påvirkningskraft på landbruket, har landbruket dette som eget mål og måloppnåelse blir derfor vurdert som middels krevende. Landbruket som næring kan påvirke. Staten kan påvirke via nasjonale rammebetingelser. Både fylkeskommuner og kommuner har lite påvirkningsmulighet. Kostnadseffektivitet: Middels Spisslast og konvertering til fornybare kilder til oppvarming i landbruket har en kostnadseffektivitet på kr/tonn CO2e. Kostnadene ved overgang til fossilfrie anleggsmaskiner i landbruket anslås å være de samme som for samme kostnadene som fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Det vil si at med dagens teknologi og etterspørsel stiger energikostnaden med 30-40% ved bruk av biodiesel, og bruk av elektriske maskiner er % dyrere enn konvensjonelle maskiner. Målbarhet: Tall er ikke tilgjengelige 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

24 Kilde: Landbruket har dette som et eget mål, og det vurderes å bruke samme rapportering som dem, men det er et vanskelig mål å etterprøve da det ikke skilles ut som egne utslippskilder i SSB. Delmål 4: L3: Landbruket er en sentral aktør i overgangen til et samfunn basert på fornybare biologiske ressurser. Målet omfatter både skogbruk og jordbruk i Akershus. Landbruket bidrar til binding og lagring av CO2 i jordsmonn og vegetasjon/skog (stående biomasse). Det bidrar også med fornybare råvarer til produksjon av biobaserte energiressurser og produkter (byggemateriale, ved, flis, pellets og biogass) som kan erstatte bruk av fyringsolje, bensin, diesel og fossilbaserte byggematerialer (fossilbasert energi). Landbruket er derfor en viktig bidragsyter inn i et grønt skifte som kan føre til økt verdiskaping i sektoren. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Måloppnåelse vil avhenge av oppnåelse av mål 5 og 6. Både delmål 5 og 6 vurderes som mindre krevende. Påvirkningsmulighet Avhenger primært av landbruket og nasjonale rammebetingelser. Kostnadseffektivitet: Ingen Målbarhet: Beskrives kvalitativt. Usikkert hvordan man skal måle «en sentral aktør», må baseres på delmålene. Delmål 5: L3.1: Skogproduksjon til bruk av tre som byggemateriale og bioenergi har økt innen Målet omfatter skogbruket i Akershus. Skogbruket innsats er viktige for å nå mål om lokalprodusert biodiesel eller biogass fra trevirkeavfall og klimavennlig byggemateriale. Sentralt i dette arbeidet er Skogbruksstrategien til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Skog22. I Interreg-prosjektet Bioeconomy region er det et mål å fremme bioøkonomi i internasjonalt ledende bedrifter, blant annet i bedrifter som produserer byggemateriale fra tre. Gjennomførbarhet: Mindre krevende Målsettingen er i tråd med mål både i skogbruksstrategien og Bioeconomy region. Oppfølging av Skogbruksstrategien og «The Bioeconomy Region» vil være viktig for at målet om økt skogproduksjon blir oppnådd. Målsettingen er kun en økning og er derfor vurdert som mindre krevende. Påvirkningsmulighet Nasjonale rammebetingelser vil være viktig for næringsutvikling innen biobaserte produkter fra skogen. Fylkeskommunen er prosjekteier i Bioeconomy region og samarbeidspartner i skogbruksstrategien og kan påvirke gjennom dette arbeidet. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE