SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK

Transkript

1 SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK UTARBEIDET AV: TRIFOLIA AS LANDSKAPSARKITEKTER & ARKITEKTER Muri:

2 Til Sandaker borettslag Åsengata 2-8 onsdag, 21. februar 2013 Vedr. vegetasjons-/endring og -rapport Trifolia AS sin oppgave har hovedsaklig vært å lage en vegetasjonsrapport for området, samt lage en overordnet konseptplan for parken, denne inneholder forslag til ny vegetasjon og hvordan denne bør plasseres, det er også overordnet blitt sett på belysning. Nye Trær er plassert ut og eksisterende trær er vist beholdt eller fjernet. Øvrig vegetasjon, som buskvegetasjon, er ikke kartlagt, dette har ikke vært en del av oppgaven. Jeg vil allikevel anbefale at denne vegetasjonen vurderes ved en eventuell renovering av parken. 1 Hovedsaklig er det en hyggelig og rolig park, området bærer allikevel preg av forfall og behov for renovering. Etter mitt syn bør borettslaget vurdere en opprusting av området både med tanke på det estetiske og det funksjonell, med spesiell vekt på vedlikehold. Veldig ofte ser man i det lange løp at mindre arbeider ofte fører til større kostnader enn en fullstendig renovering. All statistikk viser også at jo bedre forfatning elementer, vegetasjon og dekker befinner seg i jo bedre blir det tatt vare på. Det overordede konseptet for parken, slik det er skissert, er at det kan strammes opp og med oppstramming mener jeg ikke at alt nødvendigvis skal ha rette hjørner og kubiske former, men at det skal få ett mer enhetlig utrykk, så kan man heller nyansere feks hver inngang som får sin farge, form eller lignende. For belysning er det viktig at det er en relativt lik jevn belysning, slik at alle områder har et tilfredsstillende lys, her bør man kombinere middels høy mastarmatur med pullerter. De bør plasseres ut i en funksjonell form, for så evt. også å kunne gi stemning og atmosfære til området. Det viktigste med lys er funksjon og trygghet, så kan man evt. tilføre de estetsike kvaliteter etter hvert, eller selvfølgelig forsøke at begge elementer oppnås. Jeg har valg to stk armaturer fra BEGA ( ligger i slutten av dette dokumentet). Når det gjelder rapporten for eksisterende trær så tar den utgangspunkt i en subjektiv oppfattning av det enkelte tre isolert sett basert på, i en viss grad, treets tilstad, hvordan vegetasjonen er skjøttet, treets utseende og plassering. Min utvelgelse av ny vegetasjon baserer seg delvis på denne rapporten, samtidig mener jeg at hele parken her står overfor et behov for renovering. Jeg tenker derfor at det er viktig å se på en alternativ vegetasjon som ivaretar beboernes ønsker og det skjøtselsprogrammet som kan følges med tanke på et normalt budsjett.

3 Jeg har hovedsaklig lagt vekt på et fåtall av arter, jeg mener at det kan være fordelaktig at allèe vegetasjonen består av en type, markeringer av innganger en annen osv. Vegetasjonen som er valg som ny innplantning er som følger: Allèe vegetasjon: Hjertetre Cercidiphyllum japonicum Tun trær: Bøk Fagus sylvatica (alt. Kultivaren F. s. Pendula ) Trær ved innganger: Alpegullregn Laburnum alpinum Hekk vegetasjon: Bøk Fagus slvatica (klippes på 1 1,2 meter høyde) 2 Utfyllende informasjon til disse trærne ligger i påfølgende sider. Når det gjelder busk vegetasjon har jeg som nevnt utelatt dette, men jeg legger ved et bredt utvalg stauder jeg har valgt ut som kan være gode valg til staudebedene ved inngangene (listen ligger i slutten av dette dokumentet). Vurdering av trevegetasjonen ved blokkene i Åsengata 2-8 En hoveddel av trærne ser ut til å være plantet i forbindelse med byggeprosjektet da blokkene ble reist. Langs Åsengata og på tunet mellom blokkene er det innslag av atskillig eldre trær langs veien i form av en nå kraftig beskåret trerekke av ask og trolig rester av en gammel hage, på tunet noen spredtstående trær av ask, alm, lønn og hestekastanje. Vurderingen ble utført 11. og 14. februar. Snødekket var cm og eventuell skade på rothals og gruntliggende røtter kunne ikke vurderes. Det ble bare utført en overflatisk, visuell bedømming av trærne. Eventuelle indre skader i stamme og greiner ble ikke undersøkt og krever trepleierkompetanse. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle økologiske grunner til å ta vare på trærne, slik som insektfauna eller laverestående planter og lav. Trær er levende organismer utsatt for skadegjørere, vær og vind. Det vil alltid være muligheter for indre skader som kan påvirke stabilitet og styrke. Undersøkelsen konkluderer ikke verken i positiv eller negativ retning om enkelttrær nå eller i framtiden utgjør noen fare for omgivelsene. Hovedvekten er lagt på en visuell vurdering av trærnes utseende med hensyn til stamme og krone, det vil si først og fremst estetisk verdi og potensial for videre utvikling på stedet, gitt at skjøtselen er like mangelfull som den ser ut til å ha vært de 2-3 siste årene. Trærne er dokumentert med fotografier, og vurderingen betår av noen stikkord om hvert tre, samt en samlet vurdering i en skala fra 0 til 3: 0 = ingen bevaringsverdi, bør fjernes uansett 1 = treet har en viss verdi, men videre god utvikling innebærer større skjøtselsinnsats enn siste 2-3 år 2 = treet har bevaringspotensial, men det kan forutsette at nabotrær blir fjernet eller at det blir utført noen inngrep i krona 3 = treet bør om mulig bevares Generelle betraktninger om de ulike artene i anlegget Acer platanoides spisslønn: Arten har verdifulle prydegenskaper i blomstringen på naken kvist om våren og i de gode høstfargene etter noen frostnetter om høsten. Trærne blir for store for vanlige hager, men arten egner seg som gatetre og er også ofte brukt som tuntre. Trærne

4 blir opptil 30 meter høye med tett, avrundet krone. De blir sjelden eldre enn 150 år gamle. Spisslønn bør ikke skjæres på ettervinter og vår. Da vil trærne blø sterkt. Skjæring bør heller utføres utpå sommeren, og da bør trærne bare skjæres forsiktig for ikke å ødelegge naturlig kroneform. Arten spirer lett fra frø og blir ofte ugrasaktig i hager og parker. Acer pseudoplatanus platanlønn: Platanlønn, også kalt berglønn, er den vanligste lønnearten i Europa. Arten blir et opptil 30 meter høyt tre med bred krone. Frittstående individer kan bli majestetiske og verdifulle landskapstrær, og egner seg som tuntrær. Trærne kan bli 250 år gamle og tåler vind bra. Arten spirer lett fra frø og blir ofte ugrasaktig i hager og parker. På Vestlandet blir platanlønn regnet som aggressiv og med potensial til å konkurrere ut andre arter i naturen (jfr. Svarteliste 2012). Aesculus hippocastanum hestekastanje: Arten oppfattes som et eksotisk innslag i norske byer og parker. Med sine særpregete blomster og blomsterstander, og uvanlig store frø, skiller den seg ut fra alle våre viltvoksende treslag. Trærne blir opptil 25 meter høye og har bredt kjegleformet krone. De kan bli over 200 år gamle. Arten er sterk i bymiljø og tåler kraftig tilbakeskjæring av krona. Det heter seg at trærne ofte har svake greinfester og at hele greiner kan brekke av store trær. Rotsystemet er grunt og grådig. Den vide krona gir en så dyp skygge at det er nesten umulig å få noe til å vokse under trærne. Betula pendula / B. pubescens hengebjørk / dunbjørk: Disse artene av bjørk er svært populære i grøntanlegg. Prydverdien ligger i grasiøs vekstform, friskt grønt bladverk om våren, god høstfarge og dekorativ, avflaknende bark i hvitt og svart. Artene egner seg som frittstående trær, men trærne kan også plantes flere sammen i rekker eller grupper. De er lyselskende, rasktvoksende og tåler både næringsfattig jord, dårlig drenering og vindeksponering. Trær av hengebjørk kan bli opptil 25 meter høye med en åpen, slank krone. Greinene hos større trær vokser skrått oppover, mens smågreinene er hengende. Trær av dunbjørk blir vanligvis ikke høyere enn 15 meter. De har slank krone med mange, opprette smågreiner. Bjørketrær blir sjelden særlig mer enn år gamle. Bjørkepollen er den viktigste årsaken til allergi om våren og gjør utslag på nese og øyne. Fraxinus excelsior ask: Ask er et løvfellende, opptil 40 meter høyt, bredkronet tre. Arten er et godt park- og tuntre som kan bli om lag 200 år gammelt. Da det ble mote med alléer på 1700-tallet, var ask et av de treslagene som det var naturlig å bruke, og fortsatt finner vi slike alléer, eller rester av dem. Ask tåler hard beskjæring og har stor evne til sårheling. Arten er imidlertid en vanskelig nabo for andre hageplanter. Rotsystemet er grunt og forsyner seg grådig av vann og næring. De siste årene er ask blitt sterkt angrepet av en sopp som fører til askeskuddsyke, angrep som kan være fatale. Picea pungens blågran: Trærne blir opptil meter hos oss. Krona er tett og bredt kjegleformet, med stive, horisontale greiner. Hos eldre trær blir de nedre greinene mer hengende.trærne har et grunt rotsystem som er grådig på vann og næring. Andre planteslag trives ofte dårlig i nærheten av grantrær. Blågran er robust, tåler saltholdig luft og greier seg godt både i kyststrøk og i kalde fjellområder. I kultur blir trærne sjelden over 25 meter høye. Pinus sylvestris furu: Arten er svært variabel, men trærne kan bli opptil 30 meter, sjelden 40 meter høye med åpen kjegleform i ung alder og etter hvert med mer avrundet krone. Furutrær kan bli mer enn 600 år gamle. Trær som blir plantet fritt, beholder ofte greiner helt ned mot bakken. Dersom vi ønsker dekorative furustammer, må vi derfor stamme opp trærne for å etterlikne konkurransen fra andre trær ute i naturen. Arten har ingen evne til å sette nye skudd fra greiner eller stamme. Furu tåler derfor ikke kraftig tilbakeskjæring. Rotsystemet til furua søker nedover, og dermed konkurrerer trærne lite med planter som blir etablert nær stammen. Arten må imidlertid ha mye lys. Det vil si at trærne ikke tåler konkurranse fra nærstående trær. 3

5 Prunus avium søtkirsebær: Arten blir et meter høyt tre, i sjeldne tilfeller når den 30 meter. Krona er bredt kjegleformet. Søtkirsebærtrær har stor prydverdi, både i naturen og i hagen, men trærne blir raskt for store i dagens små hager. De kan bli gamle, i sjeldne tilfeller 400 år og da med stammeomfang på over 3 meter. Fruktene blir som regel spist av fugler, men store fruktmengder kan gi et forsøplingsproblem under trærne. Innen arten finnes kultivarer med avvikende vekstform, bladform, bladfarge og fruktegenskaper. P. avium Plena har store, fylte blomster i hengende knipper og ingen fruktsetting. Pyrus communis pære: Pæretrær er først og fremst brukt til fruktdyrking, men de har også interesse som prydtrær i hager og landskap. God kronestruktur, rik blomstring med hvite blomster på naken kvist og glinsende bladverk gir prydverdi. Noen kultivarer har dessuten gode høstfarger i rødt og gult. Pæretrær er kjent for å kunne oppnå høy alder. De blir opptil 15 meter høye med bredt kjegleformet krone. Tilia x europaea parklind: I mange byer er parklind det dominerende gatetreet, og det er vanlig plantet i byenes parker. Lind har vakkert bladverk, god kroneform og duftende blomster. Lindetrær gir tett skygge, men tåler også mye skygge. Trærne kan bli svært gamle, trolig mer enn 1000 år på sørligere breddegrader. Hos oss kan vi regne år som normal levealder. Trærne kan bli opptil meter høye, og krona blir ikke så bred som hos mange andre parktrær. Lind er kjent for å tåle omfattende beskjæring. Langs gatene i byer er knutekolling vanlig for å redusere kronevolumet. Det er en arbeidskrevende metode som må følges opp med beskjæring helst hver vinter (se bilde 235 fra Åsengata tvers overfor blokkene 2 / 6). Ulmus glabra alm: Alm egner seg best i større grøntanlegg. Trærne blir opptil 30 meter høye, og de har et dyptgående og utbredt rotsystem som forsyner seg grådig med vann og næring. Planting av andre planteslag under almetrær blir sjelden vellykket. Alm er også lyselskende, og den tåler sterk beskjæring. Arten er mottakelig for almesykesoppen, en sykdom som nesten har utradert alm som by- og landskapstre i Europa og Nord-Amerika, men angrepsgraden er mer moderat her i landet. Trærne blir raskt for omfangsrike i de fleste hager. De får stor, velformet krone og kan bli over 500 år gamle. 4 Kart kode Til1 Til2 Til3 Til4 Bilde nr. Art Kommentar Vurdering 234 Tilia x europaea 233 Tilia x europaea 232 Tilia x europaea 231 Tilia x europaea knutekollet inntil for 2-3 år siden, god tilvekst, symmetrisk krone 1 knutekollet inntil for 2-3 år siden, skjev krone, krone- og stammeskade 0 knutekollet inntil for 2-3 år siden, god tilvekst, symmetrisk krone 1 knutekollet inntil for 2-3 år siden, noe skjev krone, noen greinskader etter graving 1 Til5 230 Tilia x europaea knutekollet inntil for 2-3 år siden, skjev krone som følge av konkurranse med syrin, stor, delvis overgrodd stammesprekk, mange skudd fra rothals 0

6 Til6 230 Tilia x europaea knutekollet inntil for 2-3 år siden, skjev krone som følge av konkurranse med syrin 0 Til7 230 Tilia x europaea knutekollet inntil for 2-3 år siden, skjev krone som følge av konkurranse med syrin, mange skudd fra rothals 0 Bet1 Til8 229 Betula pendula 228 Tilia x europaea god allmenntilstand, noe skjev krone, men bra avstand fra sørvendt vegg uten vinduer 2 knutekollet inntil for 2-3 år siden, middels god tilvekst, symmetrisk krone 1 5 Til9 227 Tilia x europaea knutekollet inntil for 2-3 år siden, god tilvekst, konkurrerer med tuja mot vegg, mange stammeskudd 1 Pru1 226 Prunus avium god tilvekst, mange sår og arr etter beskjæring 1 Pru2 225 Prunus avium middels god tilvekst, skjev og hellende stamme 1 Pyr1 224 Pyrus communis gammelt, stagnert hagetre med behov for forsiktig foryngingsbeskjæring 3 Ace1 223 Acer platanoides flott tre med stor og tilnærmet symmetrisk krone 3 Pru3 222 Prunus avium god tilvekst, mange sår og arr etter beskjæring, noe skjev krone, detaljbilde Pru4 221 Prunus avium god tilvekst, store sår og arr etter beskjæring, noe skjev krone 1 Pru5 Aes1 219 Aes2 218 Til10 Fra1 220 Prunus avium Aesculus hippocastanum Aesculus hippocastanum 217 Tilia x europaea 216 Fraxinus excelsior god tilvekst, sår og arr etter beskjæring, symmetrisk krone - kan bevares som et minne om den opprinnelige kirsebærplantingen? 2 dobbeltstammet med fare for spjæring, bør evt. fjerne den minste stammen 2 flott tre, men krona bør tynningsbeskjæres for å styrke krone/greinfester 3 ikke knutekollet, dobbelt stamme om lag 2,5 m over rothals, evt. fjerne én av stammene? 2 svært hardt beskåret, vil danne "kost", noe råte i snittflater etter beskjæring 0

7 Fra2 215 Fraxinus excelsior svært hardt beskåret, vil danne "kost", noe råte i snittflater etter beskjæring, hul stamme - detaljbilder 237 og Fra3 215 Fraxinus excelsior svært hardt beskåret, vil danne "kost", noe råte i snittflater etter beskjæring 0 Fra4 Pru6 Pru7 215 Fraxinus excelsior 214 Prunus avium 213 Prunus avium svært hardt beskåret, vil danne "kost", noe råte i snittflater etter beskjæring 0 middels god tilvekst, to hovedgreiner, noe skjev krone, konkurrerer med lykt 1 god tilvekst, to hovedstammer, noe skjev krone 1 6 Pru8 212 Prunus avium god tilvekst, to hovedstammer, noe skjev krone, fare for brekkasje mot barnehage? 1 Ace2 211 Acer platanoides rett stamme, men skjev krone, bare 50 cm avstand til Ace3 - se bilde Ace3 Ace4 Ace5 211 Acer platanoides 211 Acer platanoides 210 Acer platanoides svært usymmetrisk krone, tydelig påvirket av konkurranse med felt tre - bør felles uansett? 1 skjev stamme, dobbel krone, tydelig påvirket av konkurranse med felt tre 2 svært skjevt tre som står svært tett på Fra6 - bør fjernes uansett 0 Fra5 239 Fraxinus excelsior svært hardt beskåret, vil danne "kost", noe råte i snittflater etter beskjæring 0 Fra6 209 Fraxinus excelsior friskt tre med lang, rett stamme, ikke beskåret, konkurrerer med mast 1,5 m fra stammen 2 Pin1 208 Pinus sylvestris nokså ungt tre med symmetrisk krone - et fremtidig klatretre for barn? 3 Ace6 207 Acer platanoides beskåret ytterst i krona, mistanke om mye inngrodd bark med risiko for spjæring - detaljbilde Fra7 Ulm1 206 Fraxinus excelsior 205 Ulmus glabra sterkt kronebeskåret "tuntre", uskadd stamme, men obs for dårlige greinfester når nye greiner utvikler seg 2 stubbeskudd etter felt tre - uten verdi 0

8 Ulm2 Ace7 Aes Ulmus glabra 203 Acer pseudoplatanus Aesculus hippocastanum Aesculus hippocastanum 2-3 hovedgreiner - bør evt. fjerne de to minste og få et oppstammet tre med symmetrisk krone - arvtaker som "tuntre"? 2 forsiktig beskåret ytterst i krona, flott tre - fjerne greiner som peker mot flaggstang og tynne forsiktig i krona? 2 forsiktig beskåret ytterst i krona, vridd stamme, symmetrisk krone - felle dette eller Aes4 pga. fremtidig plassmangel 2 allerede noe kronebeskåret, dobbel stamme 4 m fra rothals, fare for fremtidig spjæring? - bør felles fremfor Aes3 2 Aes4 201 skjev, lite symmetrisk krone og skjev stamme, to sidegreiner med Til Tilia x europaea dårlig feste? 1 Til Tilia x europaea flott tre med symmetrisk krone 3 Pru9 Pru10 Pru11 Pru12 Pru13 Pru14 Pru15 Pru16 Pin2 199 Prunus avium 198 Prunus avium 197 Prunus avium 196 Prunus avium 195 Prunus avium 193 Prunus avium 192 Prunus avium 191 Prunus avium 190 Pinus sylvestris god tilvekst, rett stamme uten skade - velge mellom å beholde dette eller Til12 pga. plassmangel? 1 god tilvekst, skjev stamme og skjev krone 1 god tilvekst, dobbeltstamme med spiss vinkel, noe skjev krone 1 god tilvekst, høyt tre med symmetrisk, slank krone, sidegreiner bør fjernes pga. spiss greinvinkel 1 god tilvekst, skjev, svært hellende stamme og lite symmetrisk krone 1 middels god tilvekst, stor stammeskade og mange stammeskudd - detaljbilde god tilvekst, svært lite symmetrisk krone med tung sidegrein 1 god tilvekst, to hovedgreiner og lite symmetrisk krone 1 tidligere toppskade, lite symmetrisk og litt skjev krone pga. konkurranse med Pru15 - kan få stå om Pru15 blir fjernet 1 7

9 Pic1 Bet2 Bet3 189 Picea pungens 188 Betula pubescens 188 Betula pubescens symmetrisk vekst, men siste års toppskudd dødt, trolig flere toppskudd fra 2013 og i årene framover - bør få stå så lenge treet har prydverdi 2 OK tre, eneste grunn til fjerning må være skyggegiving 2 OK tre, eneste grunn til fjerning må være skyggegiving 2 Pin3 Til Pinus sylvestris 186 Tilia x europaea dobbel topp - den minste bør fjernes dersom en ønsker symmetrisk krone 1 ulogisk plassert, knutekollet inntil for 2-3 år siden, middels god tilvekst, symmetrisk krone, konkurrerer med Bet 4 - kan reddes om dette fjernes 1 8 Bet4 185 Betula pendula OK tre, eneste grunn til fjerning må være skyggegiving og konkurranse med Til13 2 De påfølgende sidene er et supplement til rapporten. Her er det listet opp løvtrær med hengende greiner, trær med kuleformet krone og løvtrær med slank krone. Det er en utfyllende informasjon tilknyttet hvert enkelt tre som gjøre dere rustet til å kunne velge et tre som passer til det formål treet skal dekke. Det er også tillagt litt histori rundt de forskjellige former. Påfølgende sider kan vel strengt tatt betraktes som informasjon for de spesielt interesserte. Av dette utvalget av trær er det flere arter som passer godt inn i deres park. Hovedsaklig mener jeg at det bør benyttes en ensartet vegetasjon som har en middels utbrett krone og en middels høyde 3-5 meter. Løvtrær med hengende greiner I enkelte perioder opp gjennom historien har hengetrær vært moteriktige. I den opprinnelige, naturlige landskapsstilen ble de nesten borte, men de fikk et sterkt oppsving i romantikken. I dag er slike trær først og fremst etterspurt fordi krona hos mange hengetrær er kompakt, noe som passer bra i dagens små hager. Også ved de glatte fasadene på nye bygninger kan vi nytte slike trær der andre visuelle detaljer mangler. Hengetrær kan fungere både som dekorasjon og levende skulpturer. Trær med hengeform har ofte en tilnærmet symmetrisk krone, men de kan også være ekstremt uregelmessige, med nesten bisarr krone. Slike former bør vi bruke med forsiktighet. Her i landet kunne hengeformer med fordel vært brukt oftere for å øke formvariasjonen. Når de ikke blir nyttet så ofte, kan det ha sammenheng med eldre tradisjoner der en særlig brukte slike trær på gravlunder. Assosiasjonene til sorg og kirkegårder kan fortsatt være av betydning for noen.

10 Visse hengeformer kan nyttes som markdekkere, dersom plantene blir laget uten eller bare med svært kort stamme, men det er liten tradisjon for å nytte dem slik, selv om en godt kan tenke seg planter som henger ut over bergrabber og forstøtningsmurer. Hengeformer får normalt atskillig mindre dimensjoner og lavere høyde enn treslaget de tilhører. De fleste vokser også seinere. Hengeformer har som regel oppstått spontant i naturen ved at planteinteresserte har tatt vare på mutasjoner de har kommet over og oppformert dem. Det er sjelden aktuelt å formere hengeformer med stiklinger, for slike planter ville ha problemer med å komme opp i høyden, ettersom veksten i hovedsak retter seg til siden og nedover. De fleste hengetrær blir derfor produsert ved poding på en stamme, og grunnstammen er da en vanlig, opprettvoksende form av samme eller en nærstående art. 9 Stammehøyden er viktig for noen planteslag og blir bestemt i det podingen blir utført. Hengekroner får gjerne tilnærmet paraplyform og bygger seg ikke uten videre særlig mye opp i høyden. Unntak her er treslag som hengeask og hengebjørkkultivaren Youngii, som ofte setter noen opprette skudd og danner nye etasjer med hengende greiner som etter hvert utgjør krona. Hengetrær kan ha stammehøyde fra under én meter til kategorien Trær med høy stamme i Norsk Standard Det vil si at stammehøyden skal være minst 180 cm, gjerne mellom 180 og 200 cm. Høyere stamme krever spesialbestilling. Podete løvtreslag kan sette skudd fra grunnstammen, såkalte villskudd. Slike skudd fra rot, rothals eller stamme har ofte større vekstkraft enn hengeformen og vil lett kunne konkurrere ut denne. Villskudd bør vi derfor fjerne så raskt som mulig, helst ved å rive dem av helt inntil festet på rot eller stamme. Skjøtsel i form av oppstøtting og skjæring de første årene etter planting er spesielt viktig for hengeformer. Hos mange hengetrær er krona unormalt stor og tung i forhold til stammetykkelsen. Dermed må stammen støttes opp ved binding til stokk. Dersom en ønsker å øke stammehøyden hos hengetrær, kan dette hos enkelte planteslag gjøres ved å binde opp ett kraftig skudd slik at en ny krone med hengegreiner kan bli bygd opp med utgangspunkt i dette skuddet. Krona hos treslag som Betula pendula Youngii og Fagus sylvatica Pendula kan bygges opp på denne måten. Skjæringsmåten er også viktig. Vi skal ikke korte inn kvister og greiner hos hengetrær ved planting. Først når greinene rekker ned mot bakken, tar vi fram beskjæringssaksa. Selvfølgelig fjerner vi også skadde og døde greiner og tynner ut blant kvistene dersom de vokser for tett. Krona kan til en viss grad løftes ved at en skjærer bort de innerste og nederste greinene. I kroner som er paraplyformet, vil denne prosessen hos noen arter gå av seg selv, fordi de nederste greinene dør bort på grunn av lysmangel. De døde greinene bør vi skjære vekk etter hvert. Samtidig fjerner vi villskudd fra rothals og stamme. Stammeoppbygging og kronedanning tar tid. Hengetrær som skal podes i stammehøyde, må podes på et tre (grunnstamme) med rett og kraftig stamme med riktig tykkelse. Hos en del treslag blir det satt inn mer enn én podekvist eller ett okulasjonsøye for å sikre at krona får greiner i flere retninger. Bare produksjonen av grunnstammen kan ta 2-4 år avhengig av treslag. Etter poding og sammenvoksing vil det gjerne ta minst to år før treet er salgbart. Den lange produksjonstida medfører at hengetrær ofte har et kraftigere og mer omfattende rotsystem enn trær med tilsvarende alder, men er uten hengegreiner. Både handtering og transport blir dermed ofte dyrere, og etableringen av treet blir mer arbeidskrevende.

11 Under følger en kort omtale av noen hengeformer. Merk at det stadig skjer endringer i sortimentet og at det kommer til nye kultivarer etter hvert. Minitrær Hengemispel Cotoneaster nanshan Arten er en markdekkende busk, men innen denne delen av rosefamilien er det mulig å pode kvist fra én art på en grunnstamme av en art som tilhører en helt annen slekt. I handelen forekommer nå jevnlig hengemispel podet på en kort stamme av rognasal (Sorbus hybrida). Det blir trær som ikke blir høyere enn 1-1,5 meter. Andre og liknende kombinasjoner finnes også på markedet. Greinene hos hengemispel er opptil 1 m lange og buete. Små, rosa blomster kommer i juni, men de er om lag 1 cm lange, kuleformet og mørkt røde fruktene har større prydverdi. De sitter på planten utover seinhøsten samtidig som bladverket får rød høstfarge. C. n. Hagen og C. n. Holstad er norske utvalg. Art og kultivarer regnes som vinterherdige til sone Sibirertebusk Caragana arborescens Sibirertebusk er vanligvis en busk med flere stammer fra rothalsen. Hos kultivarene C. a. Pendula og C. a. Walker er imidlertid både kvister og greiner hengende. Førstnevnte har artstypiske blader, mens den andre har trådsmale småblader. Grunnstammene blir laget ved at en beholder ett kraftig skudd og fjerner de øvrige. Podekvisten blir satt inn i stammehøyde. Greinene danner paraplyform med stive, hengende smågreiner. Arten har naturlig tendens til å produsere skudd fra rothalsen, og villskudd kan derfor bli et problem. Begge kultivarene kan podes i rothalsen på en grunnstamme. Plantene vil da bli krypende, markdekkende busker. Kultivaren C. a. Pendula er kjent i handelen siden før Trærne blir ikke høyere enn om lag 2 meter og egner seg i dagens privathager. Art og kultivarer er svært vinterherdig. De er imidlertod nokså mottakelige for mjøldogg utover i vekstsesongen. Hvitmorbær Morus alba Hvitmorbær blir regnet som den mest vinterherdige av de to morbærartene vi kan plante hos oss. Bladene er bredt eggformet til hjerteformet, gjerne to- eller trelappet med uregelmessige lapper og ofte med skjev bladgrunn. De er lysgrønne og glatte. Blomstringen kommer i juni. Blomstene sitter i lysgrønne, sylindriske hoder. Fruktene er samlet i klynger som minner om molter. Under modningen endrer de farge fra grønnhvit, til rosa og til slutt mørkrød. Hvitmorbær er et viktig kulturtre. Bladene har i mer enn 5000 år vært nyttet til å fôre silkeormer i Kina. Til dette formålet er det foredlet fram kultivarer med sterk vegetativ vekst. Morbærtrær bør her i landet få et lunt og solrikt voksested. Godt etablerte trær er sikre i sone 3 og kan lykkes i sone 4. Kultivaren M. a. Pendula må podes i stammehøyde og har hengende kvister og greiner. Den blir et lite tre med slank paraplyform. Det finnes en tilsvarende hengeform innen den mindre vinterherdige arten svartmorbær M. nigra Pendula. Selje Salix caprea Kultivaren S. c. Kilmarnock er blitt et svært populært minitre i hagesentrene de siste årene. Dette skyldes nok at de 1,5-2 meter høye trærne er enkle og raske å produsere. De egner seg i dagens små hager, og de kan dessuten plantes på gravsteder og i store krukker eller kasser. Denne hannklonen har spesielt stor prydverdi under blomstringen i form av gåsunger på naken kvist om våren. Både kvister og greiner henger rett ned. Tilsvarende kultivar blir også

12 markedsført under navnet S. c. Pendula, men det er usikkert om dette i realiteten er samme klon. Hengeformer av selje har vært nyttet i lang tid. De var svært populære i England på 1800-tallet, da en ønsket stor variasjon i små villahager. S. c. Kilmarnock stammer fra Storbritannia og er kjent fra før Populariteten er igjen økende. Kultivaren regnes som herdig til sone 6. Andre småvokste Salix Rødpil har rødlige årsskudd og rødbrun kvist og greiner. Kultivaren S. purpurea Pendula har tynne, hengende kvister og blir podet i stammehøyde. Hittil har den ikke vært særlig vanlig plantet hos oss. S. repens Voorthuizen er ett eksempel blant flere på nyere hengetrær med lav stamme og liten krone. De kan nyttes i krukker eller i rabatter sammen med lave stauder eller busker. 11 Små trær Japankirsebær Prunus serrulata P. serrulata Kiku shidare zakura er én av flere kultivarer av japanske kirsebær som blir plantet hos oss. Dessverre er arten og kultivarene ikke særlig vinterherdige; de er sikre bare i kystområder til Møre. Ved tilbakefrysing vil oppstammede trær lett bli ødelagt selv om (grunn)stammen skulle overleve. Blomstringen i siste halvdel av mai, samtidig med løvsprett, utgjør den største prydverdien hos japankirsebær. Den varer i om lag to uker. Blomstene er hvite eller rosa, opptil 3 cm brede og sitter 2-4 sammen i knipper. For japanere betyr kirsebærblomstringen noe helt spesielt. I japanske hager og parker finner vi ofte små trær med rik blomstring. Trærne får i tillegg høstfarger i oransje og rødt, men ingen frukter. De små trærne passer best i atrium eller skjermete steder i hager og større anlegg. Trærne kan bli svært gamle der de trives. Hos oss kan overvintringen være et problem, men de mest herdige kultivarene klarer seg til sone 4. Hjertetre Cercidiphyllum japonicum VALGT til allèe trær Kultivaren C. j. Pendulum er ikke særlig vanlig i handelen. Både kvister og greiner henger. En bør velge grunnstammer blant frøplanter som har naturlig evne til å danne stamme. Grunnstammer som naturlig danner flere, likeverdige skudd fra rothalsen, vil lett produsere villskudd som må fjernes. Hjertetre har flere prydegenskaper. De enkle, 5-10 cm lange og bredt eggformete bladene er karminrøde om våren, grønne med rødlig skjær i vekstsesongen, og guloransje, røde eller rødlilla utover høsten. Høstfargen kan variere mye mellom enkeltindivider, men bladene får om høsten en søtlig duft, som minner om kaker eller jordbær. I naturen vokser hjertetre i bekkedaler og kløfter med

13 dyp moldjord som ikke tørker ut. Arten trives ikke på dårlig drenerte og vindeksponerte vokseplasser, men tåler heller ikke å stå på tørre steder. Hjertetre er herdig til sone 5 i innlandet og kan plantes til sone 6 langs kysten. Alpegullregn Laburnum alpinum VALGT til trær ved innganger L. a. Pendulum er en hengeform av én av de to gullregnartene som finnes viltvoksende i Alpene. Begge blomstrer i juni. Hos alpegullregn er blomsterstandene cm lange, hengende, og de lysende gule blomstene dufter sterkt. Den setter 4-6 cm lange skolmer som vi bør fjerne for å unngå faren for at barns lek skal føre til forgiftning. Arten vokser best i dyp, næringsrik jord og tåler mer skygge enn annen gullregn. Den regnes som den mest vinterherdige av artene og klarer seg til sone 6 i innlandet og på skjermete steder til sone 7 langs kysten. 12 Rogn Sorbus aucuparia Kultivaren S. a. Pendula har hengende kvister og greiner. Plantene blir podet i stammehøyde. Veksten blir ofte nokså uryddig, og det kan være behov for en del beskjæring for å oppnå bedre kronestruktur. Blomstringen kommer i månedsskiftet mai-juni og varer i 2-3 uker. De lrenhvite blomstene sitter i opptil 15 cm brede, forgreinete halvskjermer. Fruktene er 8-10 mm lange og både frukter og blader får guloransje til rød farge om høsten. Kultivaren er svært vinterherdig. Alm Ulmus glabra Innen denne arten finner vi to kultivarer med hengende kvister og greiner: U. g. Pendula med bred, flat krone med hengende greiner, nærmest parasollform, og U. g. Camperdownii med halvkuleform. På markedet finner vi trolig begge de to klonene under navnet U. g. Pendula. Plantene må podes i stammehøyde og vokser ikke mye i høyden. Krona blir tett, og greinene gir etter hvert et løvheng som kan danne et åpent rom omkring stammen når de innerste greinene dør som følge av lysmangel. Dette rommet kan forstørres ved å skjære bort greiner innenfra, og til slutt kan treet nyttes som lysthus. Blomstring og løvsprett kommer om lag én uke seinere enn hos arten. Kultivarene har vist seg å være nokså robust mot angrep av almesyke, men enkelte fatale angrep har forekommet. De kan regnes som sikre til sone 5. Middels store trær

14 Hengebjørk Betula pendula Viltvoksende hengebjørk varierer mye, men tynne sidegreiner og kvister er som regel hengende. Plantene blir oftest omsatt med lav stamme. Det er ingen grunn til å bestille bjørk med høy stamme, fordi de nederst greinene vanligvis dør av seg selv etter hvert som treet vokser. Kultivarene B. p. Dalecarlica, B. p. Fortuna og B. p. Tristis blir som regel podet nær rothalsen, eller de kan være mikroformert. Trærne har gjennomgående stamme og hengende kvister. B. p. Youngii er et lite tre med krokete stamme og uregelmessig, skjermformet krone. Kultivaren har fått navn etter de engelske planteskolegartnerne C. J. og P. Young. Den må podes i stammehøyde, for både greiner og kvister henger sterkt. Krona kan heves ved jevnlig oppbinding av ett kraftig skudd i forlengelse av stammen. Etter hvert kan en så fjerne de nederste greinene. Kultivaren regnes som noe mindre vinterherdig enn arten og kan plantes til sone 6. Den er vanlig å finne på gravlunder, men egner seg også i middels store hager med liten plass. 13 Ask Fraxinus excelsior Kultivaren F. e. Pendula blir podet i stammehøyde. De fleste kvister og greiner henger, men enkelte sidegreiner kan ha opprett vekst og gi opphav til nye etasjer i krona. Trær av denne kultivaren får derfor ikke utpreget paraplyfasong, men mer form av en uregelmessig såte med flere etasjer. Kultivaren er kjent fra 1725 i England og finnes svært ofte på gravlunder her i landet. De siste årene er den på Østlandet blitt sterkt angrepet av soppen som fører til askeskuddsyke. Hengeask var særlig populær i landskapshagene på 1800-tallet og er vanlig å finne på gravlunder fra denne perioden. Kultivaren er herdig til sone 6. Store trær Bøk Fagus sylvatica VALGT til tun trær og hekk Kultivaren F. s. Pendula blir ofte podet nær rothalsen. Da må et kraftig, stammedannende skudd bindes opp jevnlig til treet har etablert en sterk stamme. Trærne vokser seint som unge. Etter hvert blir de grovere greinene om lag vannrette, mens sidegreiner og kvister henger loddrett ned. Trærne kan bli gamle, og krona blir etter hvert svært bred. De egner seg bare i parker og på åpne arealer med god plass. Det er trolig flere kloner som blir omsatt under samme navn. Den kultivaren som oftest er markedsført under kultivarnavnet F. s. Pendula, ble funnet i England i 1836 og ble raskt et populært element i

15 landskapshagene. F. s. Purple Fountain og F. s. Purpurea Pendula har røde blader og hengende greiner og kvister. Disse blir sjelden særlig store, men podehøyden er viktig. Toppskudd må bindes opp strengt dersom en ønsker å lage et tre. Planter uten topporientering vil kunne vokse nærmest som halvkuleformete busker. Kultivarene regnes som herdige til sone 4. Pil Salix Kultivaren med de mest hengende greinene og kvistene ble tidligere kalt S. alba Tristis. Det er imidlertid stor usikkerhet om opphavet til de klonene vi finner av slik hengegullpil i gamle grøntanlegg, og i dag fører vi dette treslaget under navnet S. x sepulcralis Chrysocoma. Kultivaren har sterk vekst og lysende gule, tynne, hengende kvister. Den beholde et friskt, grønt bladverk fram til høsten. Dessverre er den mottakelig for soppsykdommen pilegreinbrann. Trærne blir opptil 20 meter høye og nesten like brede. De blir ofte plantet nær vann. Da speiler de hengende greinene seg i vannet. Trærne passer best i nærheten av store bygninger eller i åpne grøntanlegg, slik at den omfangsrike krona kommer til sin rett. Gullpil tåler høytstående grunnvann og er herdig til sone 4 og langs kysten til Helgeland i sone 5. Trærne er ofte plantet i nærheten av vann, der de hengende greinene kan speile seg i vannflaten. De blir vanligvis formert med stiklinger som blir skåret i vintertilstand. 14 Trær med kuleformet krone Streng formklipping er svært populært i enkelte land, og da kan det være enkelt å oppnå kuleformer. Blant parkgartnerne er det blant andre mange japanske og engelske som har spesialisert seg på topiary. Vi har imidlertid også treslag som uten slik arbeidskrevende innsats danner kompakt, nærmest kulerund krone. Noen treslag bevarer den regelmessige krona lenge, andre i bare noen år før fasongen blir bredere eller mer kjegleformet, så dersom vi ønsker å bevare den spesielle kroneformen, må vi da ty til beskjæring når krona blir større. Eldre kultivarer av denne typen har ofte navn med latinske ord som globosum (kuleformet), bullata (oppsvulmet) og sphaerica (kuleformet). Men etter 1958 tillater ikke nomenklaturreglene at det inngår latiniserte ord i kultivarnavn. Kultivarer som er markedsført siden omkring 1960, kan derfor ha navn som ikke sier noe om vekstformen. Lønn Acer platanoides Globosum er en kultivar av vanlig spisslønn. Bladene er noe mindre enn hos arten, det vil si 8-12 cm brede med 5-7 tilspissete lapper og uregelmessige, grove tenner. Bladene er skinnende grønne i vekstsesongen og får gul høstfarge. Kultivaren setter færre blomster og frukter enn normalt for arten. De fåtallige, små, gule blomstene sitter i endestilte halvskjermer som viser seg om lag samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Kultivaren har tettsittende skudd og greiner som til sammen danner en nærmest kulerund krone, som etter hvert får mer halvkulefasong. Trærne blir nærmest årvisst angrepet av mjøldoggsoppen Sawadaea bicormis (syn.uncinula bicormis) utover sommer og høst. Dette skjemmer bladverket og gjør trærne mindre attraktive, men ser ikke ut til å gå ut over veksten i særlig grad. Et forebyggende tiltak mot smitte kan være å fjerne vissent løv fra bakken før knoppsprett om våren. Kultivaren ble først markedsført av den belgiske planteskolen Van Houtte i 1873 og regnes som herdig til sone 4.

16 Ask Fraxinus ornus Meczek er et interessant tilskudd til tresortimentet, men det gjenstår å fastslå vinterherdigheten. Det er et tørketålende treslag med kompakt krone, tettsittende greiner og vakker blomstring. Dessuten hører den til en gruppe ask som ikke synes å være mottakelig for askeskuddsyke. Kultivaren kan brukes som frittstående, i mindre tregrupper eller i trerekker i bymiljø, gjerne der plassen er begrenset. Trehøyden hos mannaask-kultivaren Meczek avhenger av hvor høy stamme kultivaren er podet på, men trærne blir sjelden mer enn 5-6 meter høye. Fra Tyskland blir det oppgitt en årstilvekst på cm. Trærne blir vanligvis podet i stammehøyde 180 cm på en grunnstamme av mannaask eller en annen askeart. Det er ikke uvanlig å bruke en mellomstamme, som i så fall utgjør treets stamme mellom krone og rothals. De mange, tettsittende greinene hos kultivaren gir et yndet oppholdssted for fugler, som ofte bygger reir i krona. 15 Mannaask har tykk, glatt og grålig olivengrønn årskvist med butte, gråbrune vinterknopper. Rett etter løvsprett har bladene et skjær av bronsefarge. Hvert blad har vanligvis sju skaftede småblader som hver er 5-8 cm lange, 3-4 cm brede og avlangt eggformet. Høstfargen er guloransje til rødlig, men den kommer så seint hos oss at bladene ofte faller av grønngule. Trærne begynner å blomstre allerede som unge. Blomstringen kommer i juni og kan være sparsom enkelte år, men rikere dersom trærne er stresset. De kremhvite og duftende blomstene sitter i tette, endestilte, cm lange og like brede topper. F. ornus Meczek er et ungarsk utvalg som ble funnet i det varme og tørre Meczek-området i den sørlige delen av landet. Mortreet står i den botaniske hagen ved universitetet i Budapest. Kultivaren er ansett som svært robust, også i varmt og forurenset bymiljø. Den trives best i moldrik jord med relativt høyt kalkinnhold, men tåler også å vokse på skrinn, steinete jord. Hittil er kultivaren lite prøvd her i landet. Svenske kilder antyder herdighet til sone 3, men trærne vil trolig kunne klare seg gjennom de fleste vintrer også i sone 4. Fraxinus excelsior Nana er en kultivar av vanlig ask som trolig har sitt opphav i Frankrike. Den har mindre blader enn arten og danner en krone som er 2-3 meter i diameter. Kultivaren er mindre aktuell i dag enn tidligere på grunn av faren for smitte av askeskuddsyke. Kirsebær Prunus cerasus Rhexii er en kultivar av surkirsebær med fylte, sterile blomster. Den er kjent helt fra 1584 og ble omtalt i Gerard s Herbal i Kultivaren har trolig oppstått i England omtrent på denne tida. Blomstringen kommer rett etter løvsprett og er nokså rik. Hver blomst er hvit, tett fylt og 2-2,5 cm bred. De kan minne om nellikblomster eller pimpineller. Trærne trives best på godt drenert, næringsrik, kalkholdig jord. Rotsystemet er svært avhengig av god oksygentilgang i jorda. Kultivaren bør derfor ikke plantes i stiv leirjord eller der bakken er komprimert. I Sverige er den ansett som sikker til sone 4. De beste fruktsortene av surkirsebær blir til sammenlikning regnet som herdige til sone 5-6 her i landet. Prunus x gondouinii Schnee er en hybrid mellom søtkirsebær (P. avium) og surkirsebær (P. cerasus). Hybridkirsebær oppsto trolig første gang omkring Da krysset den franske gartneren Gondouin i Choisy nær Paris de to foreldreartene. Planteskolemannen Wilhelm Pfitzer i Stuttgart, Tyskland introduserte kultivaren i Den blir et vakkert, tettkronet, lite tre uten gjennomgående stamme. I utgangspunktet blir kultivaren en nærmest kuleformet busk, men den blir som oftest podet på en 180 cm høy stamme. Slike podete trær blir 3-5 meter høye med 2-3 meter bred krone. Krona er først vaseformet, men blir etter hvert bredere

17 og mer rund i fasongen. Trærne blomstrer med tallrike, kritthvite, svakt duftende blomster samtidig med løvsprett i mai. Kultivaren setter ingen frukter. Treslaget egner seg i hager, parker og langs lite trafikkerte gater. Prunus x eminens Umbraculifera er en hybrid som gir små trær uten gjennomgående stamme. Hybriden er første gang omtalt i Kultivaren stammer trolig fra Øst-Europa, men det er ukjent når den ble introdusert på det vest-europeiske markedet. Den har inntil nylig vært markedsført under navnet P. fruticosa Globosa og finnes trolig i plantesamlinger under dette navnet. Kulekirsebær har foreldrene surkirsebær (P. cerasus) og dvergkirsebær (P. fruticosa). Den blir i utgangspunktet en 1-3 meter høy busk med opprettvoksende greiner. Når kultivaren blir podet på en høy stamme, får vi et 3-5 meter høyt tre med en 1,5-2,5 meter bred, kompakt krone. Etter hvert blir den runde krona mindre symmetrisk. Bladene er små, og høstfargene i oransje og rødt kommer seint. Blomstringen er nokså rik og kommer samtidig med bladsprett. Blomstene sitter 2-4 sammen i knipper. Hver blomst er om lag 1 cm bred, enkel, med rent hvite, omvendt eggformete, helrandete kronblader. Kultivaren setter vanligvis ikke eller bare sparsomt med om lag 1 cm store, brunrøde frukter. Kulekirsebær egner seg i rekke på torg og plasser, men også som frittstående i park- og hagemiljø. Trærne har så liten krone at de får plass i en mindre privathage. 16 Asal Sorbus x thuringiaca Fastigiata hører til en naturlig forekommende hybrid mellom rogn og sølvasal. Hybriden er svært sjelden i naturen og bare påvist i Thüringen (på latin omtalt som Turingia), den sørvestligste fristaten i det tidligere Øst-Tyskland ved grensen mot Tsjekkia, i 1773 og seinere lenger øst i Karpatene. Unge trær har tilnærmet kulerund krone. Derfor er asalkultivaren lett å kjenne igjen når vi finner den i bymiljøer uten plass til store trekroner. Mørkt bladverk, kremhvite blomster, mørkrøde frukter og gulrød høstfarge er andre karaktertrekk ved treslaget som i dagligtale ofte blir kalt kuleasal. Bladene hos kultivaren minner om bladene hos vår viltvoksende rognasal (S. hybrida). De er imidlertid smalere og har par sidenerver, mens rognasal har Antall frie småblader nær bladbasis varierer fra ett til seks. Undersiden er gråfiltet som hos andre asalarter. Trærne blomstrer i første del av juni. De sitter mange sammen i en halvskjerm. Fruktsettingen er ofte rik. Kultivaren har først slankt kjegleformet krone, noe som har ført til at den også kalles søyleasal, men etter hvert som krona øker i omfang, blir den bredere, først oval og siden nærmest kulerund. Den tette krona blir nokså tung, noe som fører til at dårlig forankrede trær kan helle til siden. I vindutsatte områder kan dette være et betydelig problem. Trærne blir vanligvis mellom fem og sju meter høye. Kultivaren skal være oppformert i den engelske planteskolen Backhouse i York, og er markedsført fra før Kuleasal er først og fremst egnet som et småkronet tre i bymiljøer, særlig i trerekker, men også i små grupper eller som frittstående. Kultivaren foretrekker lett og godt drenert jord. Den skal være tolerant med hensyn til varierende surhetsgrad i jorda. Alle rogn- og asalarter er nokså næringskrevende, og en bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen. Pil Salix fragilis Bullata er en kultivar av skjørpil som kan bli 8-10 meter høye og minst like brede. Den er kjent fra Sverige allerede i Men det ville være en overdrivelse å si at kultivaren er vanlig her i landet, selv om den sees i grøntanlegg av og til. I Nord-Sverige og

18 ikke minst i Finland og de baltiske landene er derimot disse trærne med sin markert arkitektoniske effekt vanlig plantet. Det kan diskuteres om planteslaget skal regnes som en kultivar eller som en botanisk form (S. fragilis f. bullata, syn. S. fragilis. f. sphaerica). På finsk kalles treslaget Terijoki-pil. Det skyldes at det særlig er kjent fra våtmarker på det karelske neset, som i dag er en del av Russland, men som tidligere hørte til Finland. Her er det større forekomster, noe som kan bety at dette ikke bare dreier seg om én klon. Men i praksis betyr det lite, og vi formerer plantene med kvist- eller skuddstiklinger. Trærne setter tett med skudd og beholder en nærmest kuleformet krone gjennom mange år i oppveksten. Uten beskjæring blir det tette busker, men dersom vi stammer opp plantene de første årene, får vi trær med karakteristisk krone. Av og til setter plantene ett eller noen få kraftigere skudd. Disse bør skjæres tilbake, slik at krona beholder sin symmetriske form. Etter hvert dør de nederst greinene, krona blir bredere, og trærne får markert stamme. Overvintringen er ikke noe problem under våre klimaforhold, men treslaget er avhengig av god lystilgang for å beholde flest mulig greiner og en symmetrisk krone over tid. 17 Robinia Robinia pseudoacacia Umbraculifera er en seintvoksende kultivar av storrobinia. Den ble funnet i Østerrike i Trærne blir vanligvis formert ved poding på en høy stamme av arten. Krona er i begynnelsen kompakt, nærmest rund med tettsittende, nokså tynne greiner. Etter hvert får krona mer parasollfasong slik kultivarnavnet tilsier. Knoppene hos robinia bryter seint om våren, gjerne i siste halvdel av mai. Unge skudd og greiner er nærmest snaue, olivengrønne til mørkt rødbrune og ofte tornet. De 9-19 småbladene er opptil 5 cm lange og elliptiske til eggformet. Bladene er dypgrønne og får gul høstfarge dersom vekstsesongen er tilstrekkelig lang. Arten vokser i naturen på vel drenert, kalkholdig jord. Rotskudd kan være et problem, og greinene er nokså mottakelige for rødvortesopp (Nectria cinnebarina). Kultivaren er dessverre ikke særlig vinterherdig. Vi bør derfor plante trærne på et lunt sted nær kysten sør i landet (sone 3). Løvtrær med slank krone Trær med slank krone kan ha søyleform eller slank kjegleform. De kan være formet som en sigar eller en bred søyle, ha butt, strengt opprett vekst eller mer uregelmessig, men likevel vertikalt rettet vekst. Jo mer utpreget smal eller strengt formet krona er, desto mer bør vi overveie bruken av slike trær. Særpreget kroneform bryter ofte med omgivelsene og tiltrekker oppmerksomhet. Vi kan imidlertid også oppnå spesielle, tilsiktede effekter. Søyleformer vil lede blikket oppover og er derfor uegnet til å dempe virkningen av høye master eller smale bygninger. Men søyletrær kan brukes til å skape interessante kontraster og spennende formvariasjon. Eldre kultivarer av denne typen har ofte navn med latinske ord som columnaris (søyleformet) erecta (med opprett vekst), fastigiata (spiss, søyleformet) eller pyramidalis (pyramideformet). Men etter 1958 tillater ikke nomenklaturreglene at det inngår latiniserte ord i kultivarnavn. Kultivarer som er introdusert de siste femti årene, har derfor gjerne navn som ikke nødvendigvis sier noe om vekstformen. Søyleformer av løvtrær er oftest avarter, ofte mutasjoner, med vekst som er mer opprett enn det vi vanligvis finner hos arten. Slike kloner må vi derfor formere vegetativt, gjerne med

19 poding, men av og til også med stiklinger eller rotskudd. Hos podete planter vil rota og den nederste delen av stammen ha andre genetiske egenskaper enn toppen. Skudd fra rotdelen, grunnstammen, kalles villskudd. Slike er uønsket og bør fjernes raskt. Kontroll med og fjerning av villskudd er en viktig del av et skjøtselsprogram for podete trær. Noen treslag med slank krone har sterk greinbygning og beholder vekstformen uavhengig av vær, vind og snøtyngde. Men hos enkelte treslag blir fasongen forstyrret, særlig av snø som kan tynge ned deler av krona. I slike tilfeller er det ofte nytteløst å binde opp greinene igjen. Det er da best å skjære bort de utsperrete greinene. Dette kan imidlertid være vanskelig å få til i høye, svaiende trekroner. Populus tremula Erecta er særlig utsatt for slik utsperring av greiner på grunn av snøtyngde, men det forekommer også hos P. nigra Italica. Her følger et utvalg av treslag med slank krone. De har alle grader av smalkronethet, men de har alle slank krone i forhold til det som er vanlig for den arten de tilhører. 18 Agnbøk Carpinus betulus Fastigiata har hittil vært den vanligste kultivaren med opprett vekst. Den er kjent fra siste del av 1800-tallet. Trærne kan bli meter høye. Uten skjæring får de nokså bred, eggformet krone, men med regelmessig klipping får de søyleform. Andre kultivarer med søyleform eller smal kjegleform vokser seinere enn C. betulus Fastigiata. To av disse er sjelden brukte C. betulus Columnaris (Späth 1885) og C. betulus Frans Fontaine, som ble funnet av og oppkalt etter bygartneren i den nederlandske byen Eindhoven i en planting av C. betulus Columnaris. Den har har knapt så rette toppskudd som C. betulus Fastigiata, men den har overtatt mye av markedet. En lovende nykommer er C. betulus Monumentalis med søyleform, tett vekst og kraftige årsskudd. Agnbøk er regnet som herdig til sone 4. Det gjenstår å se om de nyere kultivarene er like vinterherdige. Osp og poppel Populus tremula Erecta er en hannklon med svært smal, søyleformet krone. I dagligtale går den ofte under navnet søyleosp. Den stammer fra Vestergötland i Sverige. Der har klonen har vært kjent fra før 1847, men den ble ikke beskrevet botanisk før i Kultivaren har strengt opprette greiner og blir sjelden høyere enn om lag 15 meter. Kronediameteren blir gjerne mindre enn en tiendedel av høyden. Trærne tar derfor liten plass i små hager og kan nyttes både frittstående og i rekker. Kultivaren er nøysom, men bør ikke stå særlig utsatt til for vind. I planteskolene blir den formert med stiklinger eller rotskudd. En ulempe med disse formeringsmåtene er at det kan komme rotskudd fra røttene. Derfor blir kultivaren gjerne podet på poppelarter som setter få rotskudd. Kultivaren regnes som herdig til sone 7 og er særlig vanlig i Trøndelag og nordover. Hunnklonen P. tremula Trøgstad har noe bredere søyleform, men er ikke vanlig å se. Den forekommer av og til plantet i Indre Østfold. Frittstående trær av berlinerpoppel (P. x berolinensis) får majestetisk, bredt søyleformet krone. Trærne blir svært store og kan bare forsvare en plass i store byparker eller andre steder der det er plass til mer enn 30 meter høye trær. Som mange andre poppelslag er berlinerpoppel beryktet for å ha røtter som tetter drensrør rundt bygninger og på dyrket mark. Kultivaren P. nigra Italica blir i norsk dagligtale kalt pyramidesvartpoppel eller bare pyramidepoppel. Klonen stammer fra Lombardia i Italia der den trolig ble tatt vare på og oppformert fra siste halvdel av 1700-tallet. Her i landet er den første gang omtalt i Kultivaren er en hannplante med greiner som har opprett vekst og spisse greinvinkler. Trærne

20 får en noe åpen, søyleformet vekst og kan bli opptil 35 meter høye. De setter sjelden rotskudd. Bladene er avrundet rombeformet til trekantet og ganske små til poppel å være. Kultivaren har vært ganske vanlig plantet i byer og synes å tåle miljøet der godt. Den er herdig til sone 4, men trærne blir sjelden mer enn 100 år gamle. Planteslaget er blitt plantet sjeldnere i siste halvdel av 1900-tallet. Vi er derfor i ferd med å miste pyramidepopler som tidligere var et vanlig innslag i bybildet. I dag bør vi velge kultivarer som er mer robuste mot soppsykdommer, som P. n. Vereecken. P. simonii Fastigiata er et treslag som svært sjelden blir plantet her i landet. Det er en kultivar av kinapoppel med spissere greinvinkler og mer opprett vekst enn arten, men den avviker også med hensyn til karakterer som kvistribber, bladform og bladstørrelse. Krona er først slank, siden mer eggformet, og trærne blir sjelden høyere enn meter. Mens arten ofte har kraftige årsskudd med utpregete ribber, har kultivaren ofte nokså tynn, rødlig kvist, og den har sjelden særlig markerte ribber. Bladene er 5-8 cm lange, mørkgrønne, blanke og med et kort, rødt bladskaft. Bladformen er typisk omvendt eggformet med kileformet grunn og en kort bladspiss. Kinapoppel er første gang omtalt i Vest-Europa i Kultivaren P. simonii Fastigiata ble funnet i Nord-Kina og sendt til USA av plantesamleren E. N. Meyer i Få år seinere kom den til Europa. Som annen poppel er kultivaren enkel å formere med kviststiklinger. Vi kan trolig regne overvintringen som sikker til sone Eik Søyleformer av eik forekommer av og til i naturen. Den kultivaren som hittil har vært vanligst omsatt i Nord-Europa, går under navnet Quercus robur Fastigiata. Det er trolig en tysk klon fra en skog i Harreshausen. Denne ble første gang beskrevet av Bechstein i 1821, men trolig ikke oppformert før i 1874 da klonen ble beskrevet på nytt av Willkomm. Kloner med tilsvarende vekstform, men med avvikende karakterer i bladform og hams, er kjent fra Sør- Europa. I frøavkom av slike kultivarer skal om lag én av tre planter få slankere krone enn normalt for arten. Q. robur Fastigiata har strengt opprett vekst som gir en slank, søyleformet krone. I dagligtale nytter vi ofte navnet søyleik om denne kultivaren. Trærne kan bli meter høye. Greinene sitter tett sammen, og alle skudd og greiner peker oppover. Kultivaren blir oftest nyttet i alléer, på kirkegårder eller i formale anlegg, men også som gatetre. I Oslo er den i dag så ofte brukt langs traseeene for sporvogn at den av en del landskapsarkitekter blir kalt trikketreet. Trærne vokser seinere enn Populus nigra Italica, men de kan bli atskillig eldre. Kultivaren er trolig litt mindre vinterherdig enn arten, det vil si herdig til sone 4-5. I handelen forekommer flere kultivarer med slank krone, som Q. robur Fastgiate Koster. (Legg merke til skrivemåten: Det latinske ordet Fastigiata kan ikke inngå i moderne kultivarnavn!) Bøk Søyleformen av bøk, Fagus sylvatica Dawyck, stammer fra det engelske godset Dawyck. Det opprinnelige treet er om lag 30 meter høyt med noe over tre meter bred krone. De fleste skuddene er strengt opprette, men enkelte skudd og greiner avviker. Denne kultivaren er imidlertid mindre utsatt for utsperrende greiner enn Populus tremula Erecta. Søyleformet bøk kan brukes på samme vis som eik, men treslaget er lite egnet i gatemiljø. Arten tåler både høye og lave ph-verdier, men den er lite salttolerant, og tåler dårlig eksponering for saltholdig sjøluft og veisalt. Ellers skal arten være nokså tolerant i byluft. Bøk er særlig følsom for høy grunnvannstand og dårlig drenering. Komprimering og oppfylling av jord rundt stammen kan redusere vitaliteten eller drepe trærne. Kultivaren har stått i UMB-parken i Ås (sone 4) siden 1986 uten vinterskade. Vinterknoppene hos bøk er smale og spisse. Bladene er 5-11 cm lange,