Arealinnspill til Kommunedelplanen Rukkemo Torvetjønn

Transkript

1 Arealinnspill til Kommunedelplanen Rukkemo Torvetjønn

2 Bakgrunn Vinje Kommunen startet arbeidet med rullering av kommunedelplanen høsten I denne forbindelse har både Rauland Skisenter og Vierli Eigedom vert involvert i forstudie reisemålsutvikling og arbeidsgrupper så langt i prosessen. Som den største reiselivsaktøren i Rauland og som en av de største arbeidsplassene i Rauland har vi som eier av både Rauland Skisenter og Vierli Eigedom en felles interesse for utvikling av alle områder i Rauland. Rauland Skisenter har gjennom de 3 siste åra gjort flere store investeringer både på eiendom, varme senger og innretninger knytt til drift av skisenteret. Det videre arbeidet med planen må slik sett ta inn over seg flere problemstillinger og vurderinger, bakgrunnen for disse er sammensatte da enkelte innspill ikke avløser noen andre. Innspill i dette dokumentet vil ta innover seg utviklingene av eiendommen 151/10 og hvordan man best mulig skal knytte dette opp mot videre drift av Vierli som en lokasjon i Rauland Skisenter. Generelt om innspill: Innspill fra Vierli Eigedom er i all hovedsak basert på mindre endringer og presiseringer ihh. til den faktisk bruken av eiendommen. Dette betyr mindre utvidelser og endringer i alle områder på eiendommen, men ingen store nye områder. Vierli Eigedom vil påpeke at det er viktig å jobbe rettet mot å legge til rette for en generell utvidelse av alle eksisterende områder i planen, samt noen nye områder. Dette for at man skal kunne få maksimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur som vei, V/A, strøm osv. Man bør også legge opp til store forventing og krav om deltagelse fra den enkelte grunneier når det kommer til utbyggingsavtaler og prosjekter som skal realisere innenfor den nye planen. Sluttproduktet av planen bør inneholde punkter som er vektlagt for fellesskapet. For hvert innspill følger ett områdekart som vedlegg og en enkel besvarelse på spørsmålene i diskusjonsutkastet. Det er også satt inn noen bilder som viser områdene slik de framstår i dag etter endt sesong, der vil man tydelig se hvor både alpint og langrenns løypene er lagt og hvor det skulle være spor av mye trafikk utenfor løypene. Likevel er det noen generelle ting som er lagt til grunne for ett hvert innspill som følger: - Eksisterende hovedårer for ferdsel inn og ut av området sommer som vinter skal bevares og om nødvendig flyttes/opparbeides for å sikre tilkomsten og kvaliteten. F.eks: På skiløyper som er lagt over myrlendt terreng, bør løypeer opparbeides og utskiftning av masser må gjøres for å sikre funksjonalitet sommer som vinter og ved vanskelig forhold om vinteren. - Eksisterende stier og løyper for trafikk i sommerhalvåret skal bevares, disse kan i enkelte område erstattes av veg fram til eksisterende sti, mindre omlegginger vil være mulig, men de skal gå innenfor samme området som tidligere. - Alle kryssinger av veg med løype skal løses med kulvert/skibro.

3 De forskjellige innspillene legger opp til forskjellige typer utnytting hva angår tomtestørrelsene og BYA, dette med hovedfokus på å bevare den kvaliteten man har opparbeidet gjennom mange år. Vierli som destinasjon og lokasjon er byd stein på stein gjennom mange år og viktigheten ved å kunne videreføre dette innenfor de forskjellige områdene er stor. Vierli Eigedom har gjennom mange år stått for store tunge investeringer knytt til varme senger og er den største aktøren i Rauland på dette området. Enkelte innspill tar innover seg en mindre reduksjon av «blått areal», noen en økning. Totalt sett en økning. Totalt sett har Vierli Eigedom areal innenfor dagens plan, men utenfor lokasjonen Vierli som med dagens standard og løsning fint vil kunne ta inn over seg ca 400 nye varme senger, dette i tillegg til nesten 200 varme senger som bygges og ferdigstilles i Rauland Skisenter drifter også i dag ca m2 med areal til parkering både på egen og festet eiendom. Dette er parkeringsplasser som er tilgjengelig for alle gjester på destinasjonen. Som den største aktøren innenfor varme senger og reiselivsaktiviteter i Rauland vil det være viktig å kunne optimalisere bruken av egen eiendom, dette for å sikre grunnlaget for framtidige investering både for utvikling av Vierli som lokasjon, men også for de generelle investeringene som gjøres i og rundt Rauland Skisenter. Noen ankerpunkter for Vierli Eigedom og Rauland Skisenter Inngåelse av utbyggingsavtaler vil medføre nye investeringer i Rauland Skisenter, herunder investeringer knyttet til heiser, nedfarter, snøanlegg, varmestuer, parkering og kompetanse Generell utbygging vil gi økning av antall gjester. En omsetningsøkning i skianlegget vil medføre at anlegget investerer i nye tilbud, herunder varme senger. Generell utbygging vil gi økning av antall gjester. En omsetningsøkning i næringslivet generelt i Rauland vil medføre en økning i bidrag fra bedriftene til Rauland Turist. Generell økning av antall gjester vil føre til flere langrennsløpere vil betale «Gje Låm».

4 Arealinnspill 1 Vierli H34 Punkt 1 a) Foreslåtte areal ligger tett inn til allerede etablert område for fritidsboliger, både mtp. infrastruktur, veg og andre nødvendige fasiliteter. Vierli er allerede en godt etablert lokasjon for varme senger og aktiviteter, en mindre utvidelse og fortetting av området vil uten større inngripen gi mulighet for svært god utnyttelse av arealet. Videre utvikling i området er og vil være svært viktig for den totale utviklingen i området. b) I området for H34 vil det være viktig og bevare de eksisterende inn-/utfartsårene for langrenn, sommerstier og alpine nedfarter. Da foreslått område er av mindre størrelse, vil man enkelt kunne bevare disse kvalitetene og årene ved å legge til rette for dette i reguleringsplanen. Stier og løyper merka med rødt samsvarer godt med dagens bruk og ligger bare delvis i området man ønsker å ta i bruk. Ei forlenging av vegen vil ikke være til hinder, men heller til fordel for den som skal ta seg videre ut i fra området. c) Innspillet vil muliggjøre opparbeidelse av skiløype både mot silkedalen (ytterkant av forslaget) og mot Heimvegli (ytterkant av forslaget) dette vil sikre gode grunnforhold for disse løypene og sikre tidlig kjøring av løypene på tidlig vinter. Med Oksatjønn som drikkevannskilde vil det også med økt bruk av området være naturlig å se på en liten omdirigering av enkelte stier, hvis man skaper noe mer avstand fra vannkant og drikkevannskilde vil dette minske trykket og forurensning fra enkeltpersoner og familier som bruker området til rekreasjon. d) Til dette forslaget er det ikke nødvendig med samarbeid med andre. Men, det ville være mulig å knytte øvre del av både H34 og H35 sammen med evt. deler av Heimvegli hyttegrend gjennom vei/sommer-løype/infrastruktur i bakkant av Heimvegliheisen og ned mot Heimvegli hyttegrend. e) Arealet er godt egna da det ligger tett på allerede opparbeida infrastruktur og tilbud, det vil kreve mindre inngrep for å realisere og med tidligere utnyttelsesgrad og tomtestørrelse vil det totale inntrykket av området etter evt. utbygging likevel gi inntrykk av mye urørt natur og åpne områder, dette vil være med å forsterke følelsen av spredt utbygging innenfor ett mindre område for den som vil ferdes i område med natur, rekreasjon og silkedalen som mål for turen. Fjernvirkningen vil ikke bli større enn de allerede er i dag. På nært hold vil det ikke

5 være mer synlig enn allerede eksisterende hytter. Fra det fjerne vil det ikke være mer synlig enn allerede eksisterende hytter. f) Store deler av området har liten om noen helling. Hvis man legger opp til tomter med bygging på langs av kotene, vil man i de mindre områdene med helling, uten store inngrep fint kunne føre vei i hele området. g) Innspillet tar ikke for seg særlig bratte områder og med store tomter vil man kunne minimere inngrepet. h) Store tomter opp mot 2daa, med utnyttelse opp mot 25% vil man oppnå samme form for utbygging som allerede er godt etablert, det vil gi godt grunnlag for tun, framfor mindre hytter. Denne løsningen er også i tråd med overordnet mål der man ønsker å skape variasjon innenfor kommunedelplanen. Med nevnt type utnyttelse vil også området framstå som åpent mot tilstøtende områder og løyper.

6 Punkt 2 a) Vedlagt kart. b) Området mot vest på kartet (markert med «?»), mot enden av av torvetjønnmyrane vil evt. være gjenstand for utbygging i samme stil og størrelse. Både i tilknytting og med adkomst fra Vierli H34 eller som frittstående område med annan løsning for veg. Planfri kryssing av skiløype for å komme inn nevnte område vil være uproblematisk. c) Evt. samarbeid med naboeiendom 151/3 vil være mulig for å ta i bruk alternativt område nevnt over. d)

7 Arealinnspill 2 Austare Vierli/Heimvegli/H35 Punkt 1 a) Områdene foreslått for utbygging er delt i flere mindre områder. Område 1, 2 og 4 ligger tett på allerede etablert områder. Ved å ta inn og gjøre om på disse områdene i planen, vil man kunne legge til rette for utvidelse av eksisterende område og videreutvikling av Vierli som destinasjon. Område 5 ligger allerede tett på etablert varme senger, men med en liten restrukturering av planen, vil man kunne utvide og fortett på eksiterende senger og samtidig legge til rette for nye (tett på de allerede eksisterende sengene) I forslaget for 151/10 ligger det inne en mindre endring på areal i de forskjellige områdene til varme senger, totalt sett en økning. b) Både i området rundt innspill nr 1 og 2 ligger det allerede godt etablert området med Vierli Terrengpark, Heimvegli Heisen og Vierli vinterland. Disse i seg selv inneholder ett godt spekter av tilbud og aktiviteter. Området er opparbeida og har gode hoved tilførsler og stier inn og ut av området, bevaring av disse men også forbedringer hva angår kvalitet, bredde, dekke og tilgjengelighet vil være en viktig del av detaljreguleringa. Alle eksisterende løyper og stier må ivaretas og dette innspillet tar slik sett bare innover seg mindre endringer og utvidelse av områder, noe som ikke ødelegger for eksisterende områder og utvidelse av disse. c) Gjennom videreutvikling av private utbyggingsavtaler vil man kunne fortsette Rauland Skisenter sin utvikling av lokasjonen Vierli, tro mot den plan og tanke man har jobbet med de siste årene. Ved realisering av nye områder vil man direkte skaffe til veie midler til utvikling og rask realisering av forskjellige formål. d) Innspillet tar ikke direkte innover seg samarbeid med andre grunneiere, men det er markert av alternative områder på kartet hvor man kunne tenke seg en form for samarbeid knytt til eksisterende infrastruktur og opparbeiding av mindre tur-veger. e) Arealet er godt egna til videre utvikling da det ligger i ett område «inneklemt» av skiheiser, nedfarter og løyper som holder høy kvalitet og kapasitet Man vil unngå å bevege seg ut i helt nye områder. Infrastruktur som veg, V/A og strøm ligger klart i området. f) Området vil uten større utfordringer kunne ta innover seg veg med tilfredsstillende stigning.

8 g) Området vil fint kunne ta innover seg utbygging av samme type karakter som ellers i området h) Området vil i all hovedsak bestå av tomter med variert størrelse fra 650kvm til 1200kvm, tomtene tilpasses terrenget for å unngå unødvendig store skjæringer/fyllinger og inngrep Utnyttelsesgrad tilsvarende tidligere og med relativt høy utbyggingstakt. a) Vedlagt kart Punkt 2 b) Det vil være behov for å etablere planfri kryssing av skiløype/nedfarter, men dette vil enkelt kunne gjøres da terrenget legger til rette for dette uten for store inngrep. c) Område 3 er ett område som ville kunne la seg utvikle uten fordyrende vegadkomst, hvis man la tilkomsten via Austare Vierli. Det er også markert av tilstøtende områder/årer som kan utnyttes som hvis man ønsker felles utvikling av enkelte områder, eller bedre utnyttelse av allerede ettablert infrastruktur. d) Allerede eksisterende løyper er markert på kartet og samsvarer bra med den faktiske bruken.

9 Innspill 3 - Vierli/Aktivitetsområdet Punkt 1 a) Innspillet tar for seg ei presisering og endring av området i og rundt Vierli Kafeteria. I all hovedsak er det noen mindre endringer slik at overordna plan stemmer med den faktiske bruken, det er også ønske om å endre noe areal for å legge til rette for et område satt av til utvikling av varme senger/næringsareal. Område 1 er tenkt til videre utvikling av fritidsbolig. Område 2 er tenkt til videre utvikling av næring og varme senger Område 3 er tenkt til videre utvikling av alpine områder Område 4 er tenkt til videre utvikling av fritidsbolig og næring. Område 5 er tenkt til videre utvikling av fritidsbolig. b) I område rundt Vierli Kafeteria vil det være viktig å ta hensyn til hovedårene for ferdsel i området. Slik som skiløyper, snøskuterløyper og alpin infrastruktur. Innspillet tar i all hovedsak for seg disse og utvikling av området vil kreve etablering av planfri kryssing av skiløyper. Innspillet bygger opp under de løsninger som allerede er etablert i området. c) Utvikling av området med en helhetlig tanke enn tidligere vil gjøre at man vil kunne opparbeide deler av skiløyper til nyere og bedre standard retta spesielt mot tidlig snø, man vil også kunne legge til rette for etablering av mindre rekreasjonsområder nært uvatn som er en svært viktig attraksjon for besøkende. Samtidig bør skal det avsettes plass til ny sti som bør gå fra Vierli via Angravli og til Farhovd. Denne stien vil da kunne bli en rundtur med start og slutt på Vierli om den kobles på Farhovdvegen eller at det opparbeidelses ny sti rundt hele vannet. d) Innspillet tar pt. ikke innover seg behov for samarbeid, men Vierli Eigedom stiller seg særs positive til å realisere blant anna rundløype for sommerbruk rundt Vierli, Angravli, Farhovd, Storhaug hvis dette skulle være ønskelig for andre. e) Arealet er godt egna da det ligger tett på allerede etablerte varme senger og tett på etablert infrastruktur. f/g) Arealet har lite stigning og vil uten større problem kunne ta innover seg både veg og bygging uten store inngrep.

10 h) For næring og varme senger ser en for seg høg utnyttelsesgrad og tett bygging, dette for å holde det totale bruket av areal så lavt som mulig. Utbyggingstakt for næring vil nok holde ett lavere tempo enn fritidsbolig, dette gitt at behovet for utleiesenger økes i takt med etterspørsel og investeringsmuligheter for selskapet. Punkt 2 a) Se vedlagt kart. b) Rundløype for sommerbruk via Angravli til Farhovd er tegna inn. c) Tilkomst til området er allerede godt etablert og vil slik sett ikke være nødvendig og etablere. Oppsummering Rauland er en stor reiselivsdestinasjon og i sterk vekst, veksten de siste 10årene har ikke kommet av seg selv, men med sterkt fokus på destinasjonsbygging, markedsføring og vilje til å satse på aktører og områder. Vierli Eigedom og Rauland Skisenter ser det som helt essensielt og fortsette investeringene og utviklingene av områdene innenfor planen og vil påpeke at man må se for seg ett bredt perspektiv for å kunne tilby løsninger og produkter i alle kategorier. Ett av de viktigste punktene med ytterligere utbygginger er at det blir flere brukere som betaler. Holtardalen har fra starten tinglyst en erklæring på alle tomter med en plikt til å betale det årlige løyebidraget «Gje Låm», Vierli Eigedom har i nyere tid innført samme ordning: «Det skal betales en årlig avgift til Rauland Turist AS, org. Nr , eller tilsvarende organisasjoner eller virksomheter som driver løypenettet i Rauland i samsvar med den til enhver tid gjeldende ordning.» Slike ordninger vil være med å sikre de framtidige midlene til drift av fellesgoder som noen i utgangspunktet ser på som «gratis». Rauland 31. Mai Vierli Eigedom og Rauland Skisenter Kristin Larsen og Håvard Bjørke

11

12

13