Revisjon av kommuneplan for Sørum Befolkningsvekst og konsekvenser av vekst

Transkript

1 Revisjon av kommuneplan for Sørum Befolkningsvekst og konsekvenser av vekst Innledende diskusjonsnotat 2 fra rådmannen. 10. januar

2 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn og oppsummering Befolkningsvekst og utbyggingstakt i Sørum de siste årene Om bolig- og befolkningsprognoser Nye befolkningsprognoser Alternativ 1: Fortsette dagens utvikling, høyt alternativ: Alternativ 2: Mot styrt befolkningsvekst, lavt alternativ Alternativ 3: Mot styrt befolkningsvekst, middels alternativ Vekstens konsekvenser for de ulike tjenesteområdene Barnehageseksjonen Skoleseksjonen Kulturseksjonen Helse og sosialseksjonen Barnevernsseksjonen PRO-seksjonen Plan og utbyggingsseksjonen Servicesenteret Sørum kommunale eiendomsforetak KF Sørum kommunalteknikk KF Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst Behov for økt tjenesteyting Behov i planperioden som framstår som tilnærmet uavhengig av alternativ for befolkningsvekst Behov som i større grad samvarierer med befolkningsvekst Inntektspotensiale Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Framtidig inntektsvekst Risikofaktorer på kommunens utgiftsside Mekanismer for å redusere risiko Vurderinger og anbefalinger ut fra økonomisk ståsted Konklusjoner: Vekst gir muligheter og utfordringer De 3 befolkingsprognosene fordelt på skolekretser og ulike aldersgrupper med mer fremkommer i eget dokument, utdelt til kommunestyret i november 06 2

3 1. Bakgrunn og oppsummering Sørum ligger sentralt i landets største bolig- og arbeidsregion, noe som gir svært høy etterspørsel etter boliger. I 2005 hadde Sørum en befolkningstilvekst på 3.4 %. Ved utgangen av oktober 2006 var tilveksten på 2,6 % for de 9 første månedene i året. Endelige tall for 2006 foreligger først 22. februar. Den høye befolkningsveksten gjør at vekst og konsekvenser av vekst blir et sentralt tema i ny kommuneplan. Det er utarbeidet 3 ulike befolkningsprognoser som grunnlag for følgende: 1) For å vurdere konsekvenser av vekst for kommunen og samfunnet. 2) Som grunnlag for å drøfte om det skal iverksettes tiltak for å begrense/styre veksten. Notatets konklusjoner er følgende: Vekst gir utfordringer men også muligheter: Tunge innvesteringer er påkrevd uavhengig av vekstalternativene. Inntekten nye innbyggere gir er kommunens viktigste inntektskilde. Dette tilsier at boligbyggingsprogrammet ikke bør låses til lave vekstprosenter, men at kommunen må fokusere på å utvikle bærekraftige og robuste strategier for å takle utviklingen. Befolkningsvekst betyr utfordringer og utgifter, men også potensial for utvikling, gode tettsteder, inntekter, arbeidskraft, kulturelt mangfold og mellommenneskelig vekst. Å legge til rette for at befolkningsveksten skal gi positive effekter gir et sterkt fokus på samarbeid kommune lag og organisasjoner - enkeltindivid, der forebyggende arbeid, kultur og tettstedsutvikling står i fokus. 2. Befolkningsvekst og utbyggingstakt i Sørum de siste årene Mht. boligutbygging har kommunens rolle de siste 10 årene vært å avklare hvor nye utbyggingsfelt skal komme, gjennom kommunestyrets vedtak av arealplanen. Det er opp til grunneierne selv å få regulert og klargjort feltene for utbygging. Reguleringsplanene utarbeides av private konsulenter der bl.a. krav og innspill fra kommunen må ivaretas. Kommunestyret vedtar reguleringsplanene etter offentlig ettersyn av forslagene. I kommuneplanen fra 1998 ble det fastsatt 2 % årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst. Ved rulleringen i 2002 ble dette endret til 1 % da kommunestyret sluttbehandlet planen. I 1998 ble det vedtatt et boligprogram, men uten restriksjoner på utbyggingstakt. Ved påfølgende kommuneplan/delplanene er det ikke utarbeidet boligbyggingsprogram, og dermed heller ikke vedtatt virkemidler for å begrense veksten til gjennomsnittlig 1 %. I praksis har klargjøring og utbygging av feltene fordelt seg greit over tid til og med 2004, og dette har ikke vært opplevd som problematisk (se tabell neste side). I alle kommuneplanene siden 1998 er det vedtatt en bestemmelse som gir kommunen muligheter til å begrense utbyggingstakten. I gjeldende plan står det: Områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke utbygges før tekniske anlegg og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, vann og avløp, 3

4 kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, skoler, barnehager og skolefritidsordning, helse- og sosialtjeneste med videre er etablert. Bortsett fra i Vesterskaun skolekrets, så er det ikke blitt fattet slike vedtak om begrensninger i utbyggingstakten. Som langsiktige mål i kommuneplanen i 2002 ble det vedtatt følgende om befolkningsvekst: Befolkningsutviklingen i kommunen skal gjennomsnittlig i perioden ikke overstige 1 % pr. år. Styre befolkningsveksten gjennom arealdelen i hovedsak til sentrale områder i Sørumsand og Frogner, der det er budsjettert med skoleutvidelser. Annen boligtilvekst skal komme sentralt i de andre tettstedene, i forhold skolekapasitet, og i gangavstand til service og offentlige kommunikasjoner. La befolkningsvekst følge av riktig dimensjonering av kommunale tjenester. Ha gode befolkningsprognoser og oversikt over boligproduksjonen. 3. Om bolig- og befolkningsprognoser Befolkningsprognoser er sentrale verktøy i Sørum for å kunne planlegge og ha forutsigbarhet mht. behovet for endringer i tjenestetilbudet. Prognosene er aktivt i bruk av alle seksjoner som grunnlag for å ha et tilfredsstillende tjenestetilbud, bl.a. innenfor skole, barnehage, helse og omsorg. De nylig ferdigstilte barneskolene på Frogner og Sørumsand er utbygd nettopp med bakgrunn i prognoser og faktisk tilvekst som har synliggjort behovene for skoleutvidelser. Sentralt i Sørum for befolkningsprognosene er en boligbyggingsprognose. Dette er en prognose som viser våre antagelser om når ulike felt blir regulert, utbygd, samt antall og type boliger. Så lenge boligbyggingen er markeds- og utbyggerstyrt, er det i liten grad opp til kommunen om feltene blir realisert som antatt i prognosene. Saksbehandlingstiden på reguleringsplaner og byggesaker i Sørum er svært god, og er derfor ikke til hinder for utbyggers mulighet for å fremskaffe byggeklare tomter. Bolig- og befolkningsprognosene følges nøye i forhold til den reelle befolkningstilveksten hver år, og revideres når behovet tilsier det. Siden 1998 er det foretatt 5 revideringer. Prognosen fra 2005 viste at det i perioden vil bli en kraftig befolkningsvekst: Befolkningsprognose : Prognose Folketall pr Prosentvis vekst 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,7 % 2,2 % 2,4 % 2,5 % 1,7 % 1,0 % 1,0 % 1,4 % 1,0 % Kompasprognose utarbeidet av COWI, juni 2005 Veksten i 2005 ble 0,5 % høyere enn forventet. I 2006 er det forventet ca 3,0 % tilvekst, men vår antagelse er at veksten vil bli høyere. Grunnen til dette er flere: Mange store felt er byggeklare samtidig. Feltene ferdigstilles raskere enn tidligere når de først er påbegynt. Kommunen får flere søknader enn tidligere om å bygge tettere enn fastsatt i reguleringsplanene, samt at det bygges flere boenheter enn antydet i illustrasjonsplaner. For 2005 viste prognosen 135 nye boliger. Det reelle tallet ble 200 nye boliger + sokkelleiligheter. Foreløpig opptelling viser 180 nye boliger (+ sokkelleiligheter) i 2006, endelig tall kan bli høyere. Den sterke veksten skyldes særlig at utbyggingen på Vardefjellet og Hellne går langt raskere enn antatt. Det kommer også flere fortettingsprosjekt i Fjellvegen, i områder regulert langt tilbake i tid. 4

5 Årlig boligproduksjon og befolkningsvekst : År Nye boliger Befolkning pr Prosentvis årlig vekst ,1 % ,4 % ,2 % ,04 % ,2 % ,8 % ,3 % ,1 % ,6 % ,8 % ,3 % ,1 % ,8 % ,7 % ,5 % ,2 % ,4 % 2006* 181* 13714** 2,6 % tom. 3. kvartal i 06 *foreløpige tall pr **Befolkningstall pr Dersom en ser veksten over noe lengre perioder, får vi følgende bilde: Perioder Gjennomsnittlig årlig vekst 1888 til og med 2006 (siste 18 år) 1,3 % 1997 til og med 2006 (siste 10 år) 1, 8 % 2002 til og med 2005 (siste 5 år) 2,1 % 4. Nye befolkningsprognoser Det er utarbeidet 3 nye alternative befolkningsprognoser (okt. 06) Disse er ment å danne grunnlag for diskusjoner om det er behov for begrensninger i utbyggingstakten, og som grunnlag for forslag til boligbyggingsprogram. Ulikheten mellom de 3 prognosene er antall boliger som forutsettes bygd hvert år. Dette må ikke oppfattes som at det kun er 3 alternativer å velge mellom, det er et utgangspunkt for diskusjonen. Likheter i de 3 prognosene: En rekke boligfelt er under utbygging. Dette er felt det er vanskelig å bremse utbyggingstakten. Det er derfor lagt inn antagelser om at boligtilveksten i perioden 2006 til og med 2009 fortsatt blir høy i alle alternativene: Fom tom er det lagt inn 240 boliger/år. Fra og med 2010 er det lagt inn en dreining over mot å vektlegge Sørumsand mer som kommunesenter og der mesteparten av nye boliger skal komme: 50 % av nye boliger til Sørumsand, 35 % til Frogner, 15 % fordelt på øvrige skolekretser. Fra og med 2010 skiller de ulike prognosene seg på følgende måte (i antall nye boliger): 5

6 1. alternativ: Fortsette dagens utvikling, høyt alternativ: Kommunes politikk videreføres: 1. Kommunestyret fortsetter å legge ut områder gjennom arealplanen, i samme omfang som tidligere. 2. Klargjøring og ferdigstillelse av felt skjer når grunneierne/utbyggerne selv ønsker det. 3. Ingen restriksjoner på utbyggingstakt, så lenge der er skolekapasitet. (Begrensninger i Vesterskaun, for å holde skolekapasiteten) 4. Feltene blir raskt gjort byggeklare og ferdigstilt. 5. Antall boliger pr år fom 2010 tom 2020: 220 boliger pr. år. 2. alternativ: Mot styrt befolkningsvekst, lavt alternativ: 1. Det vedtas boligbyggingsprogram der det fastsettes maks. tall på antall boliger som tillates bygd hvert år. 2. Antall boliger pr år fom 2010 tom 2020: 100 boliger pr. år. 3. alternativ: Mot styrt befolkningsvekst, middels alternativ: 1. Det vedtas boligbyggingsprogram der det fastsettes maks. tall på antall boliger som tillates bygd hvert år. 2. Antall boliger pr år fom 2010 tom 2020: 150 boliger pr. år Det understrekes at dette er prognoser. Kommunen kan fastsette boligbyggingsprogram med maks. antall boliger som tillates pr. år, men kan ikke vedta at dette antallet faktisk blir realisert. 6

7 4.1. Alternativ 1: Fortsette dagens utvikling, høyt alternativ: 240 boliger/år tom. 2009, deretter 220 boliger pr. år Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun Uoppgitt SUM hele kommunen Prosentvis årlig vekst 3,4 % 3,3 % 3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,8 % 2,7 % 2,7 % 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,4 % 2,3 % 4.2. Alternativ 2: Mot styrt befolkningsvekst, lavt alternativ 240 boliger/år tom. 2009, deretter 100 boliger pr. år Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun Uoppgitt SUM hele kommunen Prosentvis årlig vekst 3,4 % 3,3 % 3,2 % 1,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 7

8 4.3. Alternativ 3: Mot styrt befolkningsvekst, middels alternativ 240 boliger/år tom. 2009, deretter 150 boliger pr. år Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun Uoppgitt SUM hele kommunen Prosentvis årlig vekst 3,4 % 3,3 % 3,2 % 2,0 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 8

9 5. Vekstens konsekvenser for de ulike tjenesteområdene Seksjonene har gjennomgått de ulike prognosene, med den hensikt å få belyst hva ulike vekstalternativ betyr for tjenestetilbudet. Her følger seksjonenes tilbakemeldinger: 5.1. Barnehageseksjonen I vurderingene er følgende dekningsprosent lagt til grunn som full barnehagedekning: 0- åringer: 20 % 1-2 åringer: 90 % 3-5 åringer: 100 % Alle alternativene legger opp til dagens befolkningsvekst til og med 2009, det vil si at det er underdekning i alle skolekretser og at planlagt utbygging må gjennomføres så raskt som mulig. Selv med det laveste alternativet for befolkningsvekst vil det i Sørumsand, Frogner og Blaker innen 2020 være behov for utbygging av barnehager utover det som er planlagt i dag. Utfordringer: De barnehagene som bygges må så langt det er mulig bygges med overkapasitet: Barnehagene må kunne ta svingninger i behovet for plasser og variasjoner i gruppene over/under 3 år Det er store utfordringer knyttet til å skaffe egnede arealer Kommunen har i underkant av 50 barn i familiebarnehagene og erfaring viser at foreldre primært ønsker plass i ordinære barnehager. Kommunen er langstrakt, og foreldre ønsker barnehageplass innenfor sin skolekrets og helst så nært eget bomiljø som mulig. De nye barnehagene bør imøtekomme dette. Sørum skolekrets: I kretsen er det ubetydelige forskjeller i antall barn i de tre alternativene fram til Den nye barnehagen i Midtbygda bør ha en størrelse som dekker behovet fram til Frogner/ Vesterskaun skolekretser: I henhold til prognosene vil behovet for plasser være dekket frem til ca med de nye barnehagene på Lindeberg og på Hekseberg. Det er avsatt en barnehagetomt til øverst på Heksebergfeltet som kan benyttes for å dekke behovet fram til Det må vurderes om dette arealet vil være tilstrekkelig til å dekke behovet. Sørumsand skolekrets: Ny barnehage på Sørumsand er planlagt med overkapasitet. Barnehagen vil i henhold til prognosen dekke behovet fram til 2015, forutsatt at familiebarnehagene fortsetter sin drift. Det må legges inn arealer til ny barnehage dersom det legges ut nye, store boligfelt i skolekretsen. Inntil det er flere barnehageplasser i Blaker/Fjuk og ny barnehage i midtbygda står ferdig, vil barn fra disse kretsene kunne tilbys plass på Sørumsand. Haugtun/Fjuk skolekretser: Befolkningsprognosen viser en klar underdekning allerede fra Det er spesielt mangel på småbarnsplasser. Så langt har etterspørselen etter barnehageplasser vært lavere i disse skolekretsene enn i de øvrige, spesielt for barn under tre år. Det siste året ser dette ut til å ha endret seg, og det er derfor gitt innspill til kommuneplan om behov for arealer for å kunne bygge ut Blaker barnehage med flere avdelinger. Dersom det er mulig bør det vurderes om regulering av nytt areal til utvidelse av Blaker barnehage kan gå raskere enn kommuneplanbehandlingen. Mulighetene for å utvide kommunens ferdigregulerte tomt sør for Snippen for barnehage på Fjuk er også under vurdering. 9

10 Andre konsekvenser ved økt befolkningsvekst: Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne: I følge barnehageloven 13 skal barn med nedsatt funksjonsevne ha prioritet ved opptak til barnehage. Ved økt befolkningsvekst øker også denne andelen av barn i barnehagene. Staten bidrar med øremerket tilskudd for å styrke barnehagens arbeid knyttet til disse barna. Det pålegges kommunen å yte det som er nødvendig i tillegg for å gi disse barna et tilbud i ikkekommunale eller kommunale barnehager. Det har ikke vært mulig å øke kommunens andel etter at det er blitt en mangedobling av barnehageplasser, og mulighetene for å imøtekomme søknadene fra barnehagene er svært begrenset. Lovkrav til kommunen som barnehagemyndighet og tilsynsmyndighet: Økte krav til kommunen som barnehagemyndighet, en betydelig økning i antall barnehager og kommunens plikt til finansiering av private barnehager fører til økt behov for administrative ressurser i barnehageseksjonen. Kvalitet: Sørum kommune har fått og vil få mange nye barnehager på kort tid. For å sikre innføring av ny lov og rammeplan og helhetlig kvalitet i barnas tilbud, er det viktig at kommunale og private barnehager fortsetter samarbeidet på de samme områdene som i dag. Samarbeidet mellom barnehage og skole må videreutvikles for å sikre det helhetlige læringsløpet. En utfordring framover er å utnytte mulighetene som ligger i tverrsektorielt samarbeid. Arbeidet knyttet til kompetanseløftet i sektoren må prioriteres. Nye barnehagebygg og utelekeplasser må få en utforming som er i tråd med nye retninger i lov og rammeplan Skoleseksjonen Samfunnsperspektiv: En vanlig tankegang er at det norske samfunnet i framtida må leve av kompetanse. Det gjelder både utfordringer knyttet til olje- og gassutvinning og å skape ei bærekraftig utvikling etter oljeperioden. Det betyr at skolene må ruste elevene med kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan mestre dette kompetansesamfunnet. For skolene i Sørum betyr det fortsatt fokusering på kunnskap og det å holde læringstrykket oppe. Å implementere den nye læreplanen Kunnskapsløftet på en effektiv måte er et adekvat redskap for å greie dette. Innhold og kvalitet: Utfordringer i planperioden: I løpet av planperioden vil det være nødvendig å ta stilling til en del overordnede problemstillinger, for eksempel i hvilken grad en skal tillate private skoler. Fordi barnehagene nå er organisert i samme departement som skolene, blir det viktig at se opplæringsløpet i et helhetsperspektiv og få barnehage og skole til å samhandle tettere for å optimalisere opplæringen og gjøre den så helhetlig som mulig. Ved framtidig utbygging av skoler og barnehager bør en vurdere samlokalisering. Det blir viktig å drøfte hvordan en kan utnytte skolene både i forhold til aktiviteter på ettermiddagen og i et forebyggende perspektiv. Befolkningsvekst/kapasitet: Konsekvenser av veksten for skolene: Eksisterende elevtall og prognosene peker i retning av at det vil oppstå kapasitetsproblemer i forhold til Vesterskaun dersom ikke byggestoppen opprettholdes. Prognosen viser at det er OK, så lenge det er byggestopp i Lunderåsen. 10

11 Det bør må igangsettes en drøfting av mulighetene for samkjøring av kapasiteten ved Sørum, Vesterskaun og Frogner i løpet av Det må etter hvert tas en beslutning om skolestruktur, det må besluttes hvor store skoler vi skal ha, og som en konsekvens av dette hvor mange skoler det skal det være i kommunen. Som nevnt i Handlingsprogrammet for må det startes et forprosjekt for å rehabilitere og utvide Melvold ungdomsskole. Sørumsand skole: Vekstalternativ 1, høy vekst vil gi full barneskole på Sørumsand i ca Alt. 2 gir ikke behov for utvidelser, ved alt. 3 er skolen full mot Frogner skole: Frogner skole må følges nøye. Uavhengig av alternativ viser prognosene 560 elever i Alt. 1 tilsier at skolen er full Alt.2, lavest alternativ, viser at kapasiteten holder til ca Alt. 3 viser at kapasiteten holder til maksimalt For å sikre tilstrekkelig skolekapasitet må kommunen være tydelige på hvilke av de tre alternativene som er skissert i befolkningsprognosene den bestemmer seg for Kulturseksjonen Kulttur er selve limet i samfunnet, har egenverdi i lokalsamfunnet og er svært sentralt som bidragsyter for å skape identitet og tilhørighet til kommunen. Kulturaktiviteter kan ha flere funksjoner, men i et vekstperspektiv skal kulturens forebyggende rolle understrekes. Kulturopplevelsene kan benyttes til å profilere Sørums særpreg på en positiv måte, og til å fremme samarbeid mellom ulike grupper; næringsliv, lag og foreninger og den kommunale organisasjonen. Bibliotekets rolle i samfunnet, som gratis litteraturformidler, samt litteraturens betydning for meningsdannelse og kunst og kultur kan ikke understrekes sterkt nok. Ved lav befolkningsvekst vil aktivitetene innen kulturområdet kunne drives videre på dagens nivå uten store økonomiske eller arealmessige endringer. Ved høyere befolkningsvekst er det et økende behov innen flere felt i seksjon. Kulturfabrikken: Stortinget har uttalt en målsetting om at 30 % av elevene i grunnskolen bør få et tilbud i kulturskolen. Sørum gir for øyeblikket tilbud til ca 15 % av elevene. Det er allerede i dag lange ventelister på noen av tilbudene til kulturfabrikken. Tilbudene på kulturfabrikken gir ved siden av å være god opplæring innen de forskjellige kulturområdene og gode bidrag til kulturopplevelser for publikum også en positiv effekt for integreringen av nye innbyggere i kommunen. Derfor vil det være god investering og forebyggende å øke tilbudene her i takt med økende befolkningsvekst. Andre aktiviteter: Arealbehov til idretts- og fysiske aktiviteter vil ved stor befolkningsvekst bli større. Kommunens andel av spillemidler avspeiler hvor mange anlegg og hvor kostnadskrevende anlegg som kan fullføres med støtte gjennom spillemidlene. Når det gjelder kommunal støtte til lag og foreninger, må en ved stor befolkningsvekst forvente et økt press på disse ordningene som kanskje bør føre til en økning av kulturbudsjettet på disse postene. 11

12 5.4. Helse og sosialseksjonen Sørum er inne i en overgangsfase fra typisk landkommune til en kommune med tettsteder preget av mer bymessig kultur, med dertil hørende forsteder. Befolkningsvekst vil ha mange positive ringvirkninger, men ut fra de tjenester Helse- og sosialseksjonen yter vet vi at det også vil medføre en del problemer som: Fremmedgjøring, isolasjon, dårlige nettverk versus den tradisjonelt inkluderende(?) bygdekulturen. Tjenester: Befolkningsveksten vil medføre at behovet for tjenester på en del områder vil øke forholdsvis mer enn det den rene veksten skulle tilsi. Urbane kulturer fører tradisjonelt til økning i problematikk knyttet til rus, psykiatri og behov for sosialhjelp. Tiltak for å møte behovene: Kommunen bør prioritere å integrere nye innbyggere i eksisterende lokalsamfunn. Tjenestetilbudet må bygges ut i takt med utviklingen, helst slik at man ligger i forkant. Stor etterspørsel kan føre til ytterligere økt kostnadsnivå på boliger. Det igjen kan gi utslag i økte behov for sosialhjelp (+gjeldssanering / økonomisk rådgivning). Det er viktig å finne en balanse i utbyggingen slik at prisutviklingen dempes samtidig som antall innbyggere ikke øker for raskt. Kommunen har til nå lagt liten vekt på ungdomsboliger og boliger til personer med rusproblemer og/eller med nedsatt boevne. Boliger til sistnevnte gruppe bør prioriteres, og plasseres sentralt, fortrinnsvis på Sørumsand. Ved økt befolkningsvekst i Sørumsand og Frogner bør både psykiatritjenesten og Tjenester for funksjonshemmede være etablert på Frogner. Forebyggende arbeid blant barn og ungdom er viktig: Utvikling av gode nærmiljøer med aktiviteter for alle, i et samarbeid mellom offentlige tjenester og frivillige leg/organisasjoner samt tilgang på fagpersoner (ungdomspsykiatri, ungdommens helsestasjon, råd og veiledning mm). Gode nettverk og det å ha venner er av stor betydning livskvalitet i alle aldersgrupper. Dersom det blir aktuelt å vurdere antall skoler eller størrelse på skoler vil det ut fra seksjonens erfaringer og betraktninger være hensiktsmessig å holde seg til middels store skoler. Funksjonshemmede barn: Den nye omsorgsmeldingen har spesielt fokus på gruppen funksjonshemmede barn og på behovet for å kunne leve et aktivt liv i samvær med andre: Kommunen har et kjent antall funksjonshemmede barn: Det vil være behov for ca. 12 boenheter med dertil hørende tjenester til disse i kommende 10 års periode og ca. 15 vil ha behov for tilrettelagt dagaktivivtet. Dette er kjente behov utover det som dekkes ved utbygging på Sørvald. I tilegg vil det komme et ukjent antall innflyttere med funksjonshemminger og noen innbyggere vil som følge av skader eller sykdom få behov for bolig og bistand i relativt ung alder. Fra Helse- og sosialseksjonens ståsted er en positiv til utbygging og befolkningsøkning, men anbefalingen er at veksten bør styres og holdes til ett av de to laveste alternativene. En forutsetning er da at tjenestetilbudet blir bygd ut i takt med befolkningsøkningen og at en er obs på at bistandsbehov øker relativt mer enn økningen i befolkningsveksten. 12

13 5.5. Barnevernsseksjonen Sterk befolkningsvekst vil kreve økt kapasitet i skoler og barnehager så vel som at det vil øke presset ytterligere på øvrige tjenestetilbud som helsestasjon, sosiale tjenester, psykiatri og barnevern. Barn og unges oppvekstkår må prioriteres som satsingsområde. Gode oppvekstkår innebærer forpliktende omsorg og beskyttelse og en sunn og stimulerende utvikling som fremmer toleranse og ansvar. Barn og ungdom må ikke få ødelagt eller redusert sine muligheter i livet pga. av omsorgssvikt. Sørum har i dag en av de høyeste andelene ung befolkning på Romerrike. De langt fleste av disse er lovlydige barn og unge. Et lite mindretall er imidlertid i faresonen for enten å havne i kriminelle aktiviteter, eller har allerede vært i kontakt med politiet. Særlige utfordringer ved vekst er: Et godt forebyggende og oppsøkende arbeid, i nært samarbeid mellom hjem, skole og andre myndigheter som har ansvar på området er nødvendig. Kommunen må ha tjenestetilbud som hindrer at noen blir avhengige av hjelpetiltak over lengre tid. Høy etterspørsel etter arbeidskraft og et godt samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene er nødvendig for å fremme familienes muligheter til å klare seg uten spesielle offentlige tjenester. Vi bør planlegge boligområder som legger til rette for gode fysiske og sosiale miljøer. Spesielt for vanskeligstilte og unge familier er det viktig å legge til rette for et variert boligtilbud, også utleieleiligheter, hvor det også tilbys mindre og rimelige boliger i gåavstand fra butikker og offentlige kommunikasjonsmidler. Skogområdenes betydning som rekreasjonskilde for befolkningen understrekes. Det bør opparbeides parkeringsplasser og inngås løypeavtaler med grunneierne. I løpet av planperioden vil Sørum bli utfordret på en stadig økt befolkning med ikke norsk bakgrunn. Det vil gi nye utfordringer til hele tjenesteapparatet i alle aldersgrupper. Med økt befolkning blir presset på alle tjenester sterkt økende, ikke bare på skole og barnehage. Behovet for utleieleiligheter i sentrale strøk til vanskeligstilte vil øke PRO-seksjonen Det mest oppsiktsvekkende er at prognosen (alternativ 1) viser en økning på 79 personer (14 %) over 80 år i forhold til tidligere prognoser. Økningen er størst i siste del av perioden fram til 2016, men også stor etter Det er ikke i de eldste aldersgruppene vi får økt innflytting til Sørum, men årsaken til økningen er at forventet levealder i befolkningen generelt har økt med 2 år. Kommunen har frem til nå hatt en god dekning når det gjelder heldøgns pleie- og omsorgstilbud, ca 28 % dekning i fht eldre over 80 år. Ved alternativ 1 vil dekningen komme under 25 % (som er Fylkesmannens norm) innen 2010, under forutsetning at man viderefører dagens omsorgstilbud. En fremskriving til 2020 viser at kommunen trenger ca 23 nye plasser med heldøgns pleie og omsorgstilbud for å tilfredsstille Fylkesmannens norm. Ved alternativ 2 (lav befolkningsvekst) forventes en økning på 65 personer over 80 år innen 2016, i forhold til tidligere prognose. Også denne økningen vil kreve en vesentlig økning av institusjonsplasser, og for å tilfredsstille Fylkesmannens anbefaling om institusjonsdekning kreves det 17 nye plasser. 13

14 Institusjoner: Det kan være behov for å bygge en ny institusjon/botilbud i løpet av en 15 års periode, alternativt påbygge eksisterende institusjoner. Da hovedvekten av kommunens institusjoner ligger i Sørumsand-/Blakerområdet, er det naturlig at evt. nye institusjonsplasser legges mot Frogner-området. En videreutbygging av Sørvald kan være en løsning. Hjemmetjenesten: En økende eldrebefolkning legger ikke bare press på institusjonstilbudet. Hjemmetjenestene vil naturlig nok merke en slik økning, og må sannsynligvis styrkes bemanningsmessig. Hjemmetjenesten har imidlertid gode, romslige lokaler, som også vil tåle en viss bemanningsøkning. Omsorgsboliger: Kommune har også mange omsorgsboliger, og behovet for slike boligtilbud er sannsynligvis dekket for lang tid fremover Plan og utbyggingsseksjonen Innspillet fra PLU gjelder uavhengig av prognosealternativ. Kommentarene knytter seg i hovedsak til den valgte strategien med å utvikle Sørumsand og Frogner. Å bygge tettstedene: Gjennom flere revisjoner av kommuneplanen har Sørums strategi vært å satse på utvikling av tettstedene Sørumsand og Frogner. Disse to tettstedene skal ta det vesentligste av befolkningsøkningen med tilhørende boligbygging og utbygging av privat og kommunal service. Her trekkes frem andre temaer enn den kommunale tjenesteproduksjonen som må ivaretas i takt med utbygging og flere innbyggere: Områder for rekreasjon og fritid: En følge av at folk bor tettere (blokk, rekkehus) er at det blir større behov for særskilte områder avsatt til friområder, rekreasjon. Grøntområder bør derfor være et sentralt tema både innenfor det enkelte byggeområde, og generelt i tettstedenes nærområder. Møteplasser og fellesrom i tettstedene: For å skape gode tettsteder må man i større grad enn tidligere bruke ressurser på gode møteplasser i tettstedene. Befolkingsvekst medfører økt behov for arenaer for uformelt sosialt samvær. Vedlikehold av det offentlige rom i tettstedene: Tettstedene begynner å få et tiltalende utseende. Ytterligere oppgraderinger kommer i nærmeste framtid. Det blir sannsynligvis behov for oppgradering og vedlikehold av grøntanlegg, gang/sykkelveger, turveger, fjerne søppel, osv. Det er ikke gitt at dette alene er et kommunalt ansvar. Kanskje er frivillig sektor en aktuell partner? Arealer til idrettsformål: Å avsette nok framtidsarealer til idrettsformål blir viktig. Slike anlegg krever relativt store arealer, og bør lokaliseres nær befolkningskonsentrasjonene. Eksempelvis bør deler av området mellom Frogner og Lindeberg vurderes avsatt til idrett. Økonomiske konsekvenser for Plan- og utbyggingsseksjonen: Seksjonens arbeid er forutsatt selvfinansiert i fht gebyrene. Økt arbeidsvolum vil derved gi tilsvarende inntekt. En utfordring kan bli å skaffe nok kompetente medarbeidere pga. generell mangel på arbeidskraft innen fagområdet. Arbeidet med å utvikle og vedlikeholde de fysiske omgivelser for å videreutvikle Sørumsand og Frogner som gode, levedyktige tettsteder kan ikke i sin helhet legges over på private utbyggere. Dette må få betydning for kommunens tjenestetilbud. 14

15 5.8. Servicesenteret I fht utbygging og utvikling i kommunen må kommunen også sørge for at administrasjonen dimensjoneres riktig i fht de oppgavene vi skal løse. Når tjenesteproduksjon f. eks øker, vil det være f. eks behov for økte investeringer i og drift av IKT-systemer og utvidelser av stabs- og støttefunksjoner for å understøtte en ressurseffektiv drift Sørum kommunale eiendomsforetak KF Analyser i forhold til befolkningsvekst ivaretas av seksjonene og foretaket må tilpasse seg etter tjenestenivået i seksjonene. Øker innbyggertallet raskt må foretaket organisere seg deretter, basert på de inntekter foretaket har. Dette er ikke vanskelig så lenge Eiendomsforetaket tar betalt for de tjenestene de leverer Sørum kommunalteknikk KF Foretaket vil merke befolkningsveksten innenfor de fleste tjenesteområdene i foretaket. Når det gjelder vann og avløp har store deler av anleggene de senere år blitt forsterket og kapasiteten er økt vesentlig for å møte befolkningsveksten. Fortsatt gjenstår det en del prosjekter som vil øke kapasiteten, men for disse selvkostfinansierende tjenestene vil nødvendige oppgraderinger bli finansiert av økte gebyrinntekter. Foretaket vil få mer teknisk infrastruktur som skal driftes og vedlikeholdes slik at det vil bli behov for økt bemanning. I første rekke vil det bli behov for å øke kapasiteten i Staben for å holde tritt med alle utbyggingsprosjektene. I og med at foretaket vil overta driftsansvaret for teknisk infrastruktur er det avgjørende at anleggene opparbeides med høy kvalitet slik at driftskostnadene ikke blir unødvendig høye. Det vil være gunstig å ha tilstrekkelig kapasitet til tett oppfølging av utbyggingsprosjektene på ett tidlig stadium, slik at kvaliteten på de ferdige anleggene blir så høy som mulig. Eksisterende kommunale veier vil måtte tåle større belastninger og kommunen vil få en økning i antall km veier som skal driftes og vedlikeholdes. I forbindelse med feltutbygging etablerer utbyggere teknisk infrastruktur som foretaket overtar driftsansvaret for. Når anleggene er nye vil det primært være rene driftskostnader (f. eks snøbrøyting/strøing) knyttet til disse anleggene, men etter noen år vil også tyngre vedlikeholdskostnadene gjøre seg gjeldende, som f. eks reasfaltering. Det er derfor grunn til å ta høyde for disse kostnadene i årene etter en stor befolkningsvekst. 15

16 6.0. Økonomiske konsekvenser av befolkningsvekst 6.1. Behov for økt tjenesteyting I det følgende har Økonomisjefen sammenfattet de behov for investeringer og økt tjenesteyting som framkommer i seksjonenes uttalelser. Det er også forsøkt å skille mellom behov som er mer eller mindre uavhengig av valg av alternativ for framtidig befolkningsvekst og behov som i større grad samvarierer med befolkningsveksten. Vurderingen har som forutsetning at bygging av 3 barnehager (erstatninger for Trekanten og Nordli barnehager og ny barnehage i Heksebergåsen) og bygging av nye Sørvald botilbud og rehabilitering av Blaker aldersheim uansett må gjennomføres. Behov i planperioden som framstår som tilnærmet uavhengig av alternativ for befolkningsvekst Rehabilitering/utvidelse av Melvold ungdomsskole, alt. ny ungdomsskole i Frognerområdet Frogner skole: Barneskolen på Frogner må følges nøye. Uavhengig av alternativ viser prognosene 560 elever i Alt. 1 tilsier at skolen er full Selv om alt. 2 og 3 tilsier at kapasiteten holder til ca , er det ikke grunn til å tro at det i Frognerområdet ikke legges inn nye utbyggingsområder som igjen vil påvirke befolkningsveksten. Ytterligere en barnehage i Heksebergåsen Utvidelse av Blaker barnehage Økning i årsverk barnehageseksjonen (barn med særskilte behov/administrasjon) Etablering av 12 boenheter og 15 dagplasser for funksjonshemmede Boliger for personer med nedsatt boevne Ny eldreinstitusjon, alt. utvidelse av eksisterende institusjon Økning av hjemmetjenesten Behov som i større grad samvarierer med befolkningsvekst Ytterligere en barnehage i Sørumsandområdet Økning i årsverk til økt tjenesteproduksjon i seksjonene for grunnskole, barnehage, barnevern, helse- og sosial, kultur samt servicesenteret Sørumsand skole: Vekstalternativ 1, høy vekst vil gi full barneskole på Sørumsand i ca Alt. 2 gir ikke behov for utvidelser, ved alt. 3 er skolen full mot Inntektspotensiale Skatt på inntekt og formue For 2007 er skatteinntekten pr innbygger i Sørum beregnet til kr Skatteinngangen kan forutsettes å øke proporsjonalt med økningen i antall innbyggere i kommunen. En usikkerhetsfaktor her er skatteøret, dvs. hvor stor andel av kommuneskatten som tilfaller kommunene. Skatteøret fastsettes av Stortinget ved hver behandling av statsbudsjettet. En annen usikkerhetsfaktor er eventuelle endringer i reglene for inntektsutjamning mellom kommunene. Sørum er netto bidragsyter til inntektsutjamningen, bidraget for 2007 er beregnet til 10,8 millioner. 16

17 Rammetilskudd Kommunens rammetilskudd for 2007 er beregnet til kr pr innbygger. Rammetilskuddet kan ikke uten videre forventes å øke proporsjonalt med økningen i antall innbyggere. Statens samlede rammetilskuddsbevilgning til kommunesektoren fastsettes av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet. For at realverdien av rammetilskuddet skal være uendret fra år til år forutsetter dette at bevilgningsbeløpet justeres i henhold til den demografiske utviklingen (antall innbyggere totalt i landet og forholdsmessige endringer mellom aldersgrupper), samt at bevilgningsbeløpet justeres for pris- og lønnsvekst. Rammetilskuddet til den enkelte kommune fastsettes gjennom et omfattende system for utgiftsutjamning og påvirkes derved av endringer i dette inntekstberegningssystemet. For 2007 bidrar Sørum med 23,3 millioner til utgiftsutjamningen mellom kommunene. Framtidig inntektsvekst Samlet utgjør skatt og rammetilskudd for Sørum en inntekt på kr pr innbygger i Veksten i innbyggertall var på 442 i 2005 og kan forventes å bli om lag tilsvarende i 2006 (347 ved utgangen av tredje kvartal). Befolkningsprognosen tilsier en vekst på 484 i 2007, 489 i 2008 og 492 i Veksten vil deretter være avhengig av vekstalternativ. En relativt forsiktig beregning vil tilsi at kommunens inntektsside øker med 10 millioner pr år, gitt nåværende vekstrate (kr pr innbygger x 400 innbyggere). 6.3 Risikofaktorer på kommunens utgiftsside Kommunal tjenesteproduksjon er arbeidsintensiv og med en årsverkskostnad som nærmer seg et gjennomsnitt på kr , medfører dette at framtidig lønnsvekst er en av de to store risikofaktorene på kommunens utgiftsside. Den andre store risikofaktoren er rentenivået. Mekanismer for å redusere risiko Den vedtatte prosessen for budsjettbehandling, beslutningsprosessen knyttet til investeringer og organiseringen av eiendomsforvaltningen i et eget kommunalt foretak, er alle mekanismer som bidrar til å redusere risiko. Budsjettprosessen er todelt, med økonomiplanbehandling om våren og årsbudsjettbehandling om høsten. Prosessen innebærer at første beregning av neste års lønnskostnader foreligger når økonomiplanen framlegges 30. april, og at eventuelle konsekvenser for omfanget av tjenesteproduksjonen dermed blir klarlagt. Lønnskostnadene, og driftskonsekvensene, vurderes deretter på ny i forbindelse med årsbudsjettbehandlingen. Investeringsbeslutninger skal vedtas i egen sak forut for, eller parallelt med økonomiplanbehandlingen. I saken klarlegges alle framtidige driftskonsekvenser av investeringsbeslutningen (virksomhetens husleie til eiendomsforetaket, virksomhetens kostnader til bygningsmessig drift og eventuelle bemanningskonsekvenser for virksomheten). Driftskonsekvensene legges inn og salderes i rådmannens forslag til økonomiplan. I den husleia som fastsettes inngår kapitalkostnader (avskrivninger og renter), drift av tekniske anlegg og bygningsmessig vedlikehold. Husleiebeløpet justeres årlig i hht konsumprisindeksen. På denne måten blir investeringens driftskonsekvenser for kommunens utgiftsside forutsigbar. Renterisikoen håndteres i eiendomsforetaket. Gjennom den fastsatte (og avtaleregulerte) husleieinntekten er foretakets inntektsside forutsigbar. På utgiftssiden er det en eventuell forskjell mellom det rentenivået som ligger til grunn for husleieberegningen og en høyere rente som faktisk 17

18 skal betales som kan skape et problem. I og med at husleiene årlig konsumprisreguleres vil dette problemet imidlertid være begrenset til en utfordring med tilpasning på kort sikt, og bare ved raske renteøkninger Vurderinger og anbefalinger ut fra økonomisk ståsted De tyngste investeringene og bemanningsøkningene i planperioden er behov som framstår som tilnærmet uavhengige av hvilket alternativ for befolkningsvekst som fastsettes for planperioden. Befolkningsvekst representerer kommunens viktigste potensial for inntektsvekst. Kommunestyret har vedtatt gode mekanismer for reduksjon av økonomisk risiko. Fra et rent økonomisk perspektiv vil Økonomisjefen derfor anbefale en befolkningsvekst på dagens nivå (alternativ 1) i planperioden. 18

19 7.0. Konklusjoner: Vekst gir muligheter og utfordringer Flere seksjoner anbefaler at kommunen ikke velger det høyeste vekstalternativet. Særlig gjelder dette seksjonene som har ansvar for barn og unge. Oppvekstvilkår og forebyggende arbeid trekkes frem som et særlig viktig område, ikke minst i perioder med sterk befolkningsvekst. Tjenestetilbud: Uavhengig av vekstalternativ understrekes det sterkt at tjenestetilbudet må bygges ut i takt med befolkningsøkningen. Omgivelser: Områder for rekreasjon og fritid, utfartsparkering, nye møteplasser, vedlikehold av offentlige rom, turveger, tilgjengelighet, grendelekeplasser, fortsatt oppgradering av tettstedene er utfordringer kommunen ikke nødvendigvis har en klar oppdragsgiver å plassere kostnadene på. Dette er utfordringer som er viktige å ha fokus på og prioritere når kommunen legger til rette for nye innbyggere. Lag og organisasjoner - kultur: Mange seksjoner trekker frem utfordringene veksten vil gi for lag og organisasjoners frivillige arbeid. Her vil det også være behov for økning i tilbudene i takt med befolkningsveksten. Nettopp det forebyggende arbeidet lag og organisasjoner driver er vesentlig for å skape bærekraftige lokalsamfunn ikke minst i perioder med høy vekst. Dersom vedtaket fra 2002 om 1 % årlig befolkningsvekst opprettholdes må det vedtas strenge restriksjoner på antall nye boliger/år. Dette vil bety at antall boliger/år må ligge mellom Dette er et svært lavt tall. Tunge innvesteringer er påkrevd uavhengig av vekstalternativene. Inntekten nye innbyggere gir er kommunens viktigste inntektskilde. Dette tilsier at boligbyggingsprogrammet ikke bør låses til lave vekstprosenter, men fokusere på å utvikle bærekraftige og robuste strategier for å takle utviklingen. De økonomiske konsekvensene for tjenestetilbudet vil kommunen være i stand til å møte, andre konsekvenser må i fokus: Konsekvenser for mennesker, bomiljø og tettsteder. Kommunen kan ikke løse dette alene: Her må den enkelte innbygger, familier, nærmiljø, lag og organisasjoner og det offentlige arbeide sammen for møte utfordringene. Kommunen Robuste lokalsamfunn Den enkelte innbygger Nærmiljø Lag og organisasjoner 19

20 Befolkningsvekst betyr utfordringer og utgifter, men også potensial for utvikling, gode tettsteder, inntekter, arbeidskraft, kulturelt mangfold og mellommenneskelig vekst. Å legge til rette for at befolkningsveksten skal gi positive effekter gir et sterkt fokus på forebyggende arbeid, kultur og tettstedsutvikling. Her skal fire forhold trekkes frem som svært sentrale for å møte veksten: Å dimensjonere nivå og kvaliteten i tjenestetilbudet i fht. veksten. Å sikre areal til nye utbyggingsformål raskt nok. Å legge til rette for at tettstedene og utbyggingsfeltene blir gode og robuste oppvekst- og bomiljø. Å sikre at 3. sektor fortsatt kan drive og videreutvikle sitt arbeid for barn og unge. Disse punktene vil bli fulgt opp videre i kommuneplanen. Rådmannens notat er ment som grunnlag for å diskutere om det bør fastsettes øvre grenser for antall nye boliger/år i Sørum. Resultatet fra utvalgenes og kommunestyrets diskusjoner vil danne grunnlag for kommuneplanforslaget. 20