Strategi for internasjonalt arbeid - Møre og Romsdal fylke

Transkript

1 Strategi for internasjonalt arbeid - Møre og Romsdal fylke

2 Det internasjonale fylket Mandat og iverksetting - internasjonal strategi Geopolitisk avgrensing Møre og Romsdal fylke ein tydeleg internasjonal medspelar? Handlingsrom Internasjonale rammer Nasjonale rammer Regionale rammer Organiseringa av det internasjonale arbeidet Temaområder og strategiar Miljø og klima Ungdom og utdanning Samferdsel Marint/maritimt Folkehelse Kulturnæring/kulturarv Kompetanse innan internasjonalt arbeid...14

3 1 Det internasjonale fylket Møre og Romsdal har til alle tider vore eit utadvent fylke; innan næringsliv, utdanning, kultur og på andre område har vi vore engasjert i internasjonale aktivitetar, og jobba saman med internasjonale aktørar. Internasjonalt arbeid, særleg i det moderne Europa, har utvikla seg frå eit nasjonalt ansvar på departementsnivå til stadig meir å verte eit regionalt ansvar. Heile samfunnet vert påverka av internasjonale forhold, både innbyggarar, frivillig sektor, offentleg sektor og næringsliv. Det er derfor naturleg at Møre og Romsdal, som ein av Noregs mest internasjonale regionar, har ein strategi både for korleis vil skal påverke internasjonale forhold som er viktige for oss samt ta del i den internasjonale kunnskaps- og kompetanseutviklinga. Fylkesplan har ein visjon i tråd med ambisjonane våre for arbeidet vidare vi vågar litt meir. Dette er òg utgangspunktet for den internasjonale strategien, der vi ønskjer å syne fram Møre og Romsdal som det internasjonale fylket vi er, og samstundes legge ein strategi som let oss våge litt meir, også på den internasjonale arenaen. Den internasjonale strategien er slik utvikla med basis i gjeldande fylkesplan, og framtidige utgåver av revidert strategi skal samsvare med kommande fylkesplanar. Internasjonalt arbeid gjev oss høve til å dra nytte av internasjonal erfaringsoverføring og finansiering av våre regionale prosjekt. Det er òg ein viktig arena for å vise verda at Møre og Romsdal er ein signifikant aktør, ein tydeleg internasjonal medspelar, og ein viktig partner inn i internasjonale prosjekt som styrkar vår region. Den internasjonale strategien er meint som eit verktøy for fylkesadministrasjon og fylkespolitikarane i arbeidet med å fremje satsingane i fylkesplanen i åra framover: Kultur, kompetanse og verdiskaping. Gjennom å tydeleggjere den internasjonale dimensjonen i fylket sitt arbeid ønskjer vi å skape ein heilskapleg strategi som på sikt vil ta oss litt lenger fordi vi vågar litt meir. 1.1 Mandat og iverksetting - internasjonal strategi Eit samrøystes fylkesting har vedteke at internasjonale prosjekt skal støtte opp om dei satsingar som fylket til ei kvar tid prioriterer ( ). Regjeringa si Europamelding seier at regionane skal vere aktive i si internasjonalisering, ikkje berre i næringslivet, men òg i offentleg sektor. Eit overordna prinsipp for vårt internasjonale arbeid er at det ikkje er eit mål i seg sjølv, men eit middel for å nå måla vi har sett oss som fylke i den kommande 4-års perioden. Basis for vår internasjonale strategi er derfor den til einkvar tid gjeldande fylkesplan. Den internasjonale strategien skal settast i verk gjennom handlingsplanar i tråd med fylkestinget sitt vedtak. Det skal rapporterast til fylkesutvalet på desse handlingsplanane årleg.

4 1.2 Geopolitisk avgrensing EØS-avtalen er den største juridiske internasjonale avtalen Noreg har underteikna nokon gong, og meir enn 70 % av alle saker vedtekne i offentleg sektor er knytt til denne. Også for næringslivet vårt er lover, reglar og politkkuforming i EU svært viktige for rammevilkår og konkurransesituansjon. EU stiller vidare med eit omfattande verkemiddelapparat for å iverksette sin politikk, noko Noreg også tek del i gjennom aktive bidrag frå den norske staten. EU-landa er også våre viktigaste handelspartnarar og det området vi har mest utveksling av arbeidskraft med og innvandring frå. Eigarsstrukturen i næringslivet i Møre og Romsdal vert stadig meir internasjonal, samtidig som våre bedrifter har større eigarinteresser og tettare samarbeid med næringsliv utanfor Norges grenser. Sjølv om samarbeidet mot Asia har auka på dette området dei seinare åra, er framleis EU-landa svært viktige også her. På grunnlag av dette, og den nære geografiske plasseringa, er det naturleg at EU er vårt hovudfokus geografisk sett, med dei samarbeidsområda som fell inn under dette, især gjennom Interreg-programma. Dette utelukker ikkje deltaking i andre internasjonale program eller fora der dette er føremålsteneleg. 2 Møre og Romsdal fylke ein tydeleg internasjonal medspelar? Den europeiske integrasjonen representerer meir enn nasjonal tilpassing og overnasjonal styring, den representerer ein vekst i regionale samarbeid, og ei styrking av det regionale handlingsrom. Med eit auka fokus på regionane som sjølvstendige aktørar skaper særskild EU i sin regionalpolitikk både avgrensingar og mulegheiter for dei norske fylka. Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang til ein open marknad med fri rørsle av arbeidskraft, varer, tenester og kapital. Dette er på mange vis den verda næringslivet har jobba i gjennom mange år, der samhandlinga flyt over landegrenser, og der konkurransen viser seg i form av fleirnasjonale selskap, med tilsvarande allianser som sikrar tilgang til marknad og råvarer. Denne verda har dei seinare åra også gjort seg gjeldande for offentleg sektor, og då især på det regionalpolitiske området. Regionalpolitikken skal motverke dei desentraliserande og sentraliserande kreftene ved omfordeling og stimulering til regional vekst og utvikling. Dei seinare åra har EØS-avtalen vore med på å utvide og konkretisere spelerommet vi som regional aktør har inn mot nasjonale og internasjonale krefter. Regionalpolitikken har med andre ord fått ein tydeleg internasjonal dimensjon som vi må ta omsyn til då denne legg klare føringar for oss. I det regionale internasjonale arbeidet er det, som i mange andre områder på regionalt nivå, ikkje det konkrete regelverket som er den største hindringa til å nå måla, men kompetansen rundt det. I ulike rapportar og stortingsmeldingar har det dei seinare åra vorte peika på at handlingsromma til dei kommunale og regionale aktørane er avhengig av kunnskap om EØSavtalen og forholda rundt strukturfonda og dei ulike kanalane inn mot Brussel.

5 2.1 Handlingsrom Internasjonale rammer EU EU vert omtala som ein regulerande stat, då sjølve unionen styrer gjennom etablering og bruk av eit omfattande regelverk som grip inn i dei fleste samfunnsområde. Formålet bak er å tilrettelegge for marknadskonkurranse og fjerne barrierer for fri flyt av varer, tenester, arbeidkraft og kapital i den indre marknaden, samt fjerne marknadsforstyrringer og sikre sivile, sosiale og demokratiske retter i EU-området. Samstundes baserer EU seg på subsidiaritetsprinsippet, som tyder at dei underliggande aktørane sjølve er ansvarlege for gjennomføringa og implementeringa av dette regelverket. Prinsippet går kort og godt ut på at avgjerder ikkje skal takas på høgare nivå enn naudsynt. I dei fleste tilfelle er det naturleg og hensiktsmessig at det nasjonale, regionale eller lokale nivå avgjer sjølv, noko som gjev oss som regionale styresmakter eit relativt stort handlingsrom i saker som er viktige for oss. Medan EØS-avtalen legg til rette for økonomisk integrasjon, legg han ikkje til rette for politisk integrasjon, og sjølv om Norge er del av arbeidet med å legge fram nye reguleringer og saker for Rådet og Parlamentet, er vi likevel utestengde frå den avgjeringsprosessane i EU. Dette kan vi til ein viss grad kompensere for gjennom aktiv deltaking i internasjonale fora og EU-prosjekt. Slik får vi gjennomslagskraft for våre regionalpolitiske saker inn i det internasjonale regelverket som vi sjølve er styrt av EØS-avtalen EØS-avtalen er ei økonomisk grunna avtale mellom EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein, og EU (etter utviding gjeld det 27 land). Formålet med avtalen er å knytte EØS/EFTA-landa til EU sin indre marknad, der eit felles regelverk skal skape like konkurransevilkår for heile EØS-området. Avtalen er den største og mest omfattande internasjonale avtalen Noreg har inngått, og inneber ei aktiv harmonisering av og kontinuerleg oppdatering av nasjonal lovgjeving på områder som avtalen dekker. På denne måten vert norsk regelverk i stor og aukande grad utvikla gjennom utviklinga av EU sin politikk og deira regelverk. EØS-avtalen gjev nordmenn og norsk næringsliv same rettar og plikter som i dei andre EØSlanda i forhold til tenester, varer, arbeidskraft og kapital. Per i dag omfattar avtalen også samarbeid innan forsking, utdanning, miljø m.m, men ikkje EU sin felles handelspolitikk eller tollunion utad, skatte- og avgiftspolitikken, landbruks- og fiskerisektoren, den økonomisk og monetær union, utanriks- og tryggleikspolitikk eller justis- og politisamarbeid (sistnevnte reguleras gjennom Schengen-avtalen). Som regional aktør har vi to hovudmåtar å nytte EØS-avtalen på, finansielt og fagleg: EØS-avtalen gjev oss tilgang til EU sine program gjennom at den opnar for at Noreg kan gå inn med midlar frå sentrale styresmakter for å sikre tilgang til finansiell støtte frå fonda for norske aktørar Som EFTA-/EØS-land bidreg vi tungt inn i EØS-midlene, og har i tilgang til finansiell støtte i prosjektsamanheng gjennom desse midlene

6 Erfaringa frå desse programma bidreg seinare til utviklinga av EU sin politikk på dei områda programma gjeld, vi har altså ein indirekte fagleg påverkningskanal EØS-avtalen gjev ikkje Noreg tilgang til direkte deltaking i avgjerdsprosessen i EU, men høve til å komme med faglege innspel i førebuinga av nye reglar EØS-avtalen er under revisjon, og skal relanserast 1. mai 2009, med eit signalisert forsterka fokus på næringslivets rolle. Dette gjer det ekstra viktig for oss som regional aktør å følgje med og aktivt påverke og delta innafor rammene som EØS-avtalen tillet EØS-midlane I samband med EØS-avtalen deltek Noreg med finansiell og teknisk støtte for økonomisk og sosial utvikling i EØS/EU. Dette gjer vi gjennom dei såkalla EØS-midlane, som har som mål å redusere sosiale og økonomiske skilnader innan EØS-området, og medverke til at alle medlemslanda skal kunne delta fullt ut i den indre marknaden, samt styrke kontakten mellom Noreg og medlemslanda. Ordninga vart etablert i samband med EU-/EØS-utvidinga i 2004, der ti nye medlemsland kom inn, og ho vart utvida i 2007 då Romania og Bulgaria vart inkludert i EU/EØS. Vi har tilgang på EØS-midlane gjennom samarbeid med dei nye medlemmane i EU, og ordninga er mottakarbasert. Det vil seie at det er mottakarlanda som må søkje om midlane, som består av to ordningar; EØS-finansieringsordninga, som dekker dei 12 nye landa, samt Hellas, Portugal og Spania Den norske finansieringsordninga, som dekker dei 12 nye landa EØS/EFTA-landa Noreg, Island, Liechtenstein deltok med til saman 1,307 mrd Euro til 15 mottakarland frå Noreg sitt bidrag åleine er på om lag 10 mrd norske kroner. Totalt stiller altså Noreg med 97% av dei over ti milliardar kronene som EØS/EFTA-landa deltok med fram til og med 30. april i år. I tillegg til samarbeidsprosjekta under EØS-midlane er det etablert bilaterale ordningar ved hjelp av verkemiddelsapparatet med Romania og Bulgaria, der næringslivet i vår region alt har vist seg aktiv opp imot prosjektetablering med desse medlemslanda innan maritim sektor. Innanfor dei samla EØS-midlane er meir enn 780 enkeltprosjekt og fond ved utgangen av januar 2009 vedtekne av Noreg. Samla støttebeløp er på 820 millionar euro. Det er tildelt mest støtte til prosjekt innan bevaring av europeisk kulturarv, miljø og Schengen-tiltak EU-programma For å i verksette regionalpolitikken har EU oppretta ei rekke program og fond som ulike aktørar kan søkje om midlar frå. Desse rangerer frå små utvekslingsordningar for einskildpersonar til store partnarskapsprosjekt på tvers av landegrenser. Som medlem av EØS-avtalen har Noreg ikkje automatisk tilgang til EU-midlane. For å sikre oss ein slik tilgang går den norske staten inn med pengar tilpassa innsatsen frå EU-landa. Slik vert finansieringskjeldene frå EU tilgjengeleg også for norske aktørar, og då i sær oss som regional aktør. I 2008 gjekk Noreg inn med omlag 190 millionar Euro til desse programma, for å sikre tilgang for norske aktørar.

7 I den inneverande perioden vil Noreg delta i fleire program. Mellom dei viktigaste er: EU sitt 7. rammeprogram for forskning og utvikling Utdanningsprogrammet for livslang læring (LLL) EU sitt rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) Utover dette går Noreg også inn med midlar i Interreg-programma, som vi skal komme nærmare inn på i det følgjande. INTERREG A-programma handlar om grenseregionalt samarbeid, det vil seie samarbeid mellom regionar som ligg langs eller på kvar si side av ei nasjonalgrense. For Norge tyder dette samarbeid med grenselanda Sverige, Finland, Russland og Danmark. Møre og Romsdal fylke har ikkje direkte tilgang til desse programma. INTERREG B-programma handlar om regionalt samarbeid, det vil seie samarbeid mellom regionar som har geografisk nærleik til kvarandre, og som møter felles utfordringer. B- programma som norske aktørar kan delta i er Nordleg periferi, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. Prioriterte innsatsområder for B-programma er m.a. auka konkurransekraft, bærekraftig forvaltning av ressursane og styrking av rurale områder. Det interregionale samarbeidsprogrammet INTERREG C vart offisielt godkjent av EUkommisjonen i september Møre og Romsdal har tilgang til dette programmet. Møre og Romsdal fylke er inne i to av Nordsjøprogrammet (Interreg B) sine prosjekt; Strategic Motorways of the Seas (StratMoS) og Coast Alive!. Nordsjøprogrammet arbeider med nyskapande verkemidlar for regional utvikling gjennom transnasjonale prosjekt. Eit overordna mål for programmet er å utvide rammene for territorielt samarbeid og satse på kvalitativt sterke prosjekt innan innovasjon, miljø, tilgjenge og bærekraftig og konkurransedyktige lokalsamfunn. Programmet har eit budsjett på 140 mill. euro frå EU. I tillegg kjem 9,6 mill. euro for norske partnarar. Vi er også inne i Østersjøprogrammet (Interreg B) med prosjektet EfficienSea. Programmet kombinerer territorielt samvirke og utjamning, sosioøkonomisk konkurransekraft og bærekraftig forvaltning av naturressursane gjennom å - fremje innovasjon, jobbe for intern og ekstern tilgjenge, bruke Østersjøen som felles ressurs og skape attraktive og konkurransedyktige byer og regionar. Østersjøprogrammet har eit budsjett på 236,6 mill euro, og finansieras av EU sitt strukturfond (European Regional Development Fund - ERDF), EUs naboskapsprogram (European Neighbourhood and Partnership Instrument - ENPI) og norske nasjonale midlar. I tillegg kjem regional finansiering. Nordleg periferi (Interreg B) sine innsatsområde er tilrettelagt for dei særskilde utfordringane som gjeld for dei nordlege perifere regionane, slik som spreidd busetting på landsbygda. Prioriterte områder er tiltak innan innovasjon, miljø, tilgjenge og sambandet mellom by og land. Nordleg periferi skal særskild fokusere på utvikling av nye, innovative produkt og tenester gjennom fleirnasjonalt samarbeid. Prosjekta må, gjennom erfaringsutveksling og nettverksbygging, føre til konkrete resultat som gjev meirverdi i dei deltakande regionane. Per i dag er Møre og Romsdal fylke ikkje med i noko prosjekt under denne geografiske delen av Interreg B-programma, men vi har tilgang til det. For meir informasjon rundt Interreg-programma, sjå

8 Utover EU-programma finnes ei rekke internasjonale konvensjonar og reguleringar som er gjeldande for ulike delar av forvaltninga. Desse går vi ikkje konkret inn på her Nasjonale rammer I St.t.meld. nr 23 ( ) Om gjennomføring av Europapolitikken oppmoda styresmaktene til auka engasjement og kompetanseheving i europaarbeidet. Mellom anna vart det framheva at det er viktig for ulike forvaltningsnivå å verte trekt med inn i dette arbeidet. Gjennomføringa av europapolitikken hadde som mål å sikre mellom anna; god samordning og utnytting av muligheiter tydelege og tidlege politiske prioriteringar god gjennomføring og forvaltning av forpliktingane kompetanseløft auka openheit og dialog Eit hovudmoment var at regjeringa ønska å vere tydeleg om dei norske synspunkta og løysningene inn mot Europa si utvikling, samt å skape handlingsrom. På regionalt nivå vert fylkeskommunen oppmoda til å ta ei koordinerande rolle for det internasjonale engasjementet, i tillegg til at staten legg føringar for internasjonalt arbeid i embetsoppdraga til den statlege regionale styresmakta. I forhold til fylka er dei viktigaste oppgåvene: følgje med på policyutviklinga i Europa overvake ressurssituasjonen i havet infrastruktur rammeprogramma for forsking internasjonal mobilitet i det indre marknad internasjonale verneinteresser regional planlegging mot nasjonal planlegging bedriftsretta fokus i forhold til IN Regionskontora, t.d. Vest Noregs Brusselkontor, var og sagt å representere ein stor ressurs i regionane sitt arbeid opp mot EU, og desse jobbar kontinuerleg for å betre forholdet til den norske delegasjonen i Brussel i saker av felles interesse. St.t.meld. nr 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning viser til behovet for relevant utdanning av høg kvalitet, der det trengs samfunnsborgarar og arbeidstakarar med internasjonal kunnskap og erfaring. Regjeringa legg gjennom denne meldinga fram ei målsetting om å forankre internasjonaliseringa i den nasjonale kunnskapspolitikken. På dette viset vert internasjonalisering ikkje berre eit mål i seg sjølv, men eit middel for å auke kvaliteten og relevansen i norsk utdanning Regionale rammer Fylkestinget vedtok i desember 2008 ein ny fylkesplan for perioden I denne stod vart ulike gjennomgåande perspektiv trekt fram som viktige for å styrke Møre og Romsdal fylke som regional utviklar. Eit av desse perspektiva er globalisering, der fylkesplanen legg fram at vi alltid må ha ein internasjonal dimensjon, både i planlegging og i praktisk, politisk arbeid, slik at vi lettare kan påverke internasjonale fora og byggje kompetanse og nettverk verda over.

9 Under desse gjennomgåande perspektiva skisserer fylkesplanen tre hovudmål for fylket i dei kommande 4 åra: Kultur: Møre og Romsdal er ein levande, framtidsretta og dynamisk kulturregion, der tradisjon, mangfald, nyskaping og verdiskaping går hand i hand, og der kultur er tilgjengeleg for alle. Kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Verdiskaping: Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman gir større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. 2.2 Organiseringa av det internasjonale arbeidet Vi ønskjer å praktisere den internasjonale satsinga til fylket gjennom ei aktiv deltaking frå alle dei relevante avdelingane, samt frå politisk hald. Internasjonal koordinator er lokalisert til regional- og næringsavdelinga, og det er i praksis 1,8 stillinger dedikert til denne rolla. Vest-Noregs Brusselkontor er gjennom eit strategisk val del av den utvida internasjonale organiseringa av Møre og Romsdal fylke, og tener som eit solid utekontor med direkte kontakter til viktige fora i Brussel og EU/EØS-systemet. Møre og Romsdal vil aktivt nytte dei kompetansemiljøa som finnes i fylket rundt internasjonalisering, anten det er gjennom partnarskap og prosjektsamarbeid eller medeigarskap. Iverksetting gjennom partnarskap skaper eit større handlingsrom ved at vi gjennom avtalar med partnarskapen vår (staten, kommunane, Innovasjon Noreg) oppnår auka styringskapasitet, auka finansiering (saman), og meir skreddarsydde verkemidlar. Vi oppnår altså auka regionalpolitisk handlingsrom i forhold til internasjonal aktivitet. For å bruke internasjonalt arbeid på ein målretta måte vil vi legge til rette for ei kompetanseheving innan internasjonalt arbeid for fylkesadministrasjon, politikarar og den øvrige partnarskapen. Deltaking i internasjonale fagkonferanser og fora er ein viktig del av den generelle kompetansehevinga rundt internasjonalt arbeid, og skal brukas konstruktivt for å oppnå dei overliggande måla i fylkesplanen.

10 3 Temaområder og strategiar Hovudsatsingsområda kompetanse, kultur og verdiskaping samt dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen ligg til grunn for val av temaområde og strategiar i den internasjonale strategien. I val av temaområde og strategi er det vektlagt område der det er viktig med eit internasjonalt engasjement for å nå måla i fylkesplanen. Illustrasjon planstruktur: FYLKESPLAN Kultur Kompetanse Verdiskaping Gjennomgåande perspektiv INTERNASJONAL STRATEGI: Miljø og klima Ungdom og utdanning Samferdsel Folkehelse Marint/maritimt Kulturarven/kulturnæring INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Tiltak I det vidare vil vi definere overordna mål for sju temaområde som Møre og Romsdal fylke skal arbeide med i internasjonal samanheng dei kommande fire åra. Miljø og klima: Å nå mål på klima- og miljøområdet gjennom å påverke, lære om og handle internasjonalt rundt dette tema. Ungdom og utdanning : Å sikre at ungdommen har tilstrekkeleg internasjonal kompetanse gjennom ei styrking av det internasjonale aspektet i utdanninga samt utvikle og ta i bruk internasjonale møteplassar for ungdom. Samferdsel: Å styrke kompetansen på samferdselsområdet samt medverke til betre og meir miljøvennlege samferdselsløysingar gjennom deltaking i internasjonale nettverk og prosjekt. Marint/maritimt: Å sikre at vi er oppdatert på EU sin maritime og marine politikk, delta i relevante prosjekt og samarbeid for å sikre vår konkurransekraft på desse områda gjennom utviklingsarbeid og påverknad av rammevilkår/regelverk. Folkehelse: Å styrke satsinga på folkehelse gjennom deltaking i relevante EU program.

11 Kulturarven/kulturnæring: Å styrke arbeidet knytt til kulturarv/kulturnæring gjennom deltaking relevante internasjonale nettverk og prosjekt. Kompetanse innan internasjonalt arbeid: Å sikre eit medvite og konstruktivt internasjonalt engasjement gjennom ein solid internasjonal kompetanse både i politisk og administrativ del av fylkesorganisasjonen. 3.1 Miljø og klima Resultatmål 13 under Verdiskaping i fylkesplanen: Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast, slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål. Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at miljøomsyn og reduksjon i utslepp av klimagassar, så langt råd er, vert ein viktig del av alle internasjonale samarbeidsprosjekt Gjennom deltaking i Østersjøprosjektet EfficienSea skal Møre og Romsdal fylke medverke til betra miljøomsyn og auka tryggleik til sjøs i ein internasjonal samanheng. 3.2 Ungdom og utdanning Resultatmål 5 under Kompetanse i fylkesplanen: Talet på elevar og lærlingar som nyttar internasjonale utvekslingsordningar skal aukast med minst 10 % for elevar og 30 % for lærlingar frå 2008-nivået. Møre og Romsdal fylke skal stimulere til auka internasjonalisering i utdanninga ved å oppmode skulane til å delta i internasjonale utdannings- og mobilitetsprogram, og ved at skuleeigar aktivt bruker Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i arbeidet med internasjonalisering. Møre og Romsdal fylke skal vere initiativtakar og/eller medspelar til at ungdom kan etablere møteplassar, eller vere deltakar på møteplassar, med eit internasjonalt tilsnitt kor mangfaldsdimensjonen, nyskaping og fagleg kunnskapsutveksling vert fokusert.

12 Møre og Romsdal fylke skal legge til rette for ein arena der særskild ungdom får ny kunnskap om alternativ energi i eit internasjonalt perspektiv. I samarbeid med Vestlandsrådet skal Møre og Romsdal fylke jobbe for å løfte den internasjonale kompetansen hos ungdom i fylket, t.d. ved bruk av Aktiv Ungdom programmet. 3.3 Samferdsel Resultatmål 1 under Verdiskaping i fylkesplanen: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Møre og Romsdal fylke skal gjennom deltaking i internasjonale prosjekt, konferansar og nettverk, som t.d. Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTT) styrke sin kompetanse og kunnskap innan samferdsel. Gjennom forvaltningsreforma vil fylket overta ansvaret for 80 % av vegnettet i fylket og 20 av 24 ferjesamband. I tillegg skal all kollektiv transport i løpet av få år setjast ut på anbod. Dette inneber stort behov for styrka kompetanse, også internasjonal kompetanse. Møre og Romsdal fylke skal gjennom internasjonalt samarbeid jobbe for å styrke det internasjonale transporttilbodet i fylket innanfor sjøtransport og luftfart. Gjennom deltaking i Nordsjøprogrammets Interregprosjekt Strategic Motorways of the Sea (StratMoS), skal Møre og Romsdal fylke arbeide for å overføre frakt frå veg til kjøl, for på det viset å redusere klimagassutslepp, avlaste vegnettet og skape betre rammevilkår for næringslivet i fylket gjennom ein kostnadseffektiv alternativ transportveg.

13 3.4 Marint/maritimt Resultatmål 11 under Verdiskaping i fylkesplanen: Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep. Møre og Romsdal fylke skal bruke relevante kanalar for å overvake og påverke internasjonale føringar for den marine og maritime industrien, for på denne måten å sikre best mogleg rammevilkår for verdiskapinga i fylket. Dette gjeld m.a. gjennom aktiv deltaking i Vestlandsrådet si maritime gruppe. 3.5 Folkehelse Resultatmål 9 under Kultur frå fylkesplanen: Møre og Romsdal fylke skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Møre og Romsdal fylke skal med utgangspunkt i etablert satsing på folkehelseprogrammet søke samarbeidspartar og vurdere prosjektdeltaking i høve EU sine satsingar for dette feltet, m.a. gjennom deltaking i Interregprosjektet Coast Alive! (vidareføringa av Nave Nortrail) under Nordsjøprogrammet (Interreg B). 3.6 Kulturnæring/kulturarv Resultatmål 5 under Kultur i fylkesplanen: Fleire innbyggjarar, spesielt unge under 30 år, skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven, samanlikna med Møre og Romsdal fylke skal med utgangspunkt i Verdsarvstatusen for Geiranger/Vestnorsk fjordlandskap (nordre del) og Verdiskapingsprogrammet Bud Kristiansund vere bidragsytar til å søke relevante internasjonale miljø for bevaring, formidling og kunnskapsutveksling, samt næringsutvikling, og vurdere prosjektetableringar med aktuelle samarbeidspartar. Møre og Romsdal fylke skal i dialog med aktuelle organisasjonar og institusjonar i fylket stimulere til å vidareføre, eller etablere nye, samarbeids- og utviklingsprosjekt med fokus på kulturarv og/eller kulturnæringane.

14 3.7 Kompetanse innan internasjonalt arbeid Resultatmål under Verdiskaping i fylkesplanen: For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggjast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. Møre og Romsdal fylke skal gjennom aktiv deltaking i internasjonale fora, nettverk, samt gjennom kursing og informasjonsarbeid medverke til auka kompetanse innan internasjonalt arbeid hos fylkesadministrasjon, politikarar samt andre aktørar i partnarskapen.