Eide Kommune Kommunedelplan Innbyggerne i fokus Vedtatt i Eide kommunestyre XX.XX.XXXX

Transkript

1 Eide Kommune Kommunedelplan Innbyggerne i fokus Vedtatt i Eide kommunestyre XX.XX.XXXX 1

2 Eide -Mellom fjell og fjord 2

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Forord s Sammendrag s Innledning s Bakgrunn s Mandat s Premisser for planarbeidet s Planens innhold s Planprosessen s Organisering og medvirkning s Fremdriftsplan s Føringer for arbeidet s Nasjonale føringer s Regionale føringer s Kommunale føringer s Folkehelse s Status Eide kommune s Eide kommune s Status på Idretten og kulturen i Eide kommune s Anlegg s.15 Oversikt over anlegg i Eide kommune s Friluftsliv s Resultatvurdering av forrige plan s Status i forhold til sist plans mål s Spillemidler søknader s Innspill s Eide Idrettsråd s Ungdommen s De Eldre s Nedsatt funksjonsevne s Friluftsliv s Fokus og mål for fremtiden s Mål s Handlingsplan s Vedlegg s Planprogram s Oversikt over leie i Eidehallen s Bevilgede midler til Spillesøknader siste 10 årene. s.35 3

4 1.0 Forord Du sitter nå med Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planen skal avløse Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , som ble vedtatt av kommunestyret 22. februar Vi håper at Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil være et redskap ikke bare som et politisk dokument, men også en plan for alle som er involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunen. Denne planen er også ekstra viktig nå som Eide kommune er på vei til en kommunesammenslåing med Fræna kommune. Da den vil være et viktig verktøy for veien videre inn i Hustadvika kommune. Eide kommune er en god plass for folk flest, spesielt for de som liker friluftsliv. Det er mange ildsjeler i denne kommunen, som gjør en utrolig innsats, og skaper store verdier på dugnad. Som kulturkonsulent er det en glede å få jobbe, og bistå disse ildsjelene. Det er disse folkene som gjør Eide til en så flott plass som den er. Med hjelp av denne planen, og kartleggingen vi har gjort, håper jeg vi nå for årene fremover kan fortsette å få til flotte ting for innbyggerne våre, og fortsette å gjøre Eide en flott plass for de som bor her. En stor takk til alle som har bidratt til denne planen, de som stilte opp på oppstartsmøte og ga oss et godt innblikk i ting, og generelt har lagt grunnlaget for denne planen. Emelie Mathilde Langnes Holden KULTURKONSULENT 4

5 2.0 Sammendrag Alle kommuner skal ha en kommuneplan, som skal fungere som er overordnet styringsdokument for utvikling av kommunesamfunnet. Eide kommunes sist reviderte Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, ble gjort i Det er vedtatt i kommunens planstrategi for , at planen nå skal revideres i Med denne planen ønsker Eide kommune å bidra til utvikling av aktivitetstilbudet i kommunen, slik at så mange som mulig av kommunens befolkning kan ha glede av å være i fysisk aktivitet, ha en sosial møteplass, og oppleve naturen og friluftslivet som Eide har å by på. Medvirkning er veldig viktig, og lovpålagt. Oppvekst og Kulturutvalget bistod med å sette en arbeidsgruppe, som ble bestående av: Tove Herskedal Kommunal planlegger. Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune. Diana Nogva Leder for Eide Jeger og Fiskeforening. Mona Elton representant for Eide Idrettsråd. Amalie Gedde-Dahl Ungdomsrepresentant. Kathrine Sandnes representant for Personer med nedsatt funksjonsevne. Det er mange føringer som en må ta hensyn til når en kommunedelplan utarbeides, både nasjonale, regionale, kommunale, og folkehelseloven. Generelt er det viktig at en jobber aktiv mot å tilrettelegge for «idrett og fysisk aktivitet for alle.» Eide kommune er en plass med mye aktivitet, og spesielt kommunens styrke er den flotte naturen. Dette kom også frem i en kartlegging og folkemøte gjort med kommunens lag og frivillighet. Tall fra Møre og Romsdals Idrettskrets, viser at 1289 personer er aktive medlemmer i idretten i Eide. Som betyr at 37 % av Eides befolkning er aktive innen idretten i Eide. Oppslutningen og medlemskapet forhold til folketall, har vært stabil, men en liten økning de siste årene. Det antas at tallet aktive mennesker i Eide er mye større, da det er mye aktivitet som ikke er registrert. Resultatvurdering fra den forrige planen, mot kartleggingen i denne planen, ser en at utfordringene er gjentakende. Områder som samarbeid, felles organisering, mer turmuligheter, og bedre utnyttelse av dagens anlegg går igjen. Det har skjedd en del de siste årene som bidrar til en bedring på utfordringene. Blant annet gratis leie av Eidehallen for kommunens lag og organisasjoner, som har resultert i nesten en dobling av aktivitet i Eidehallen. Det har kommet på plass en formell avtale mellom Eide kommune og Eide Idrettsråd, som skal bedre samarbeidet og kommunikasjonen, og på sikt bedre samarbeid blant idretten i kommunen. Det har også blitt gjeninnført kommunale kulturmidler, som forhåpentligvis skal ytterligere styrke idretten og kulturen i kommunen. Eide kommune har hatt en bra anleggsutvikling, og store anlegg har kommet de siste årene. Deriblant annet EOFK sin helt nye stadion med tribune og garderobefasiliteter. I tillegg har det kommet skaterampe på Vevang, offentlig turhytte ved Galtvatnet, og nytt kunstgressdekke i Eidehallen for å nevne noen de siste årene. I kartleggingen ser en at til tross for den flotte naturen kommunen har, er det svært lite offentlige tilrettelagte plasser, noe som er et stort savn. Ofte nevnt er flere turstier, offentlige og tilrettelagte badeplasser og fiskeplasser. For de fire neste årene ble det satt tre overordnende mål: 1) Friluftsliv Styrke og tilrettelegge mer. 2) Samarbeid og organisering Få et bedre samarbeid på tvers av idretten og foreninger. 3) Nytekning Tenke nytt, få ungdommen engasjert, og skape mangfold. 5

6 3.0 Innledning 3.1 Bakgrunn Alle kommuner skal ha en kommuneplan ( 11-1 Kommuneplan). 1 Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Herunder er det kommunedelplaner, som er en plan for et bestemt område, tema eller sektor. Det er opp til kommunene selv å velge hva en anser som hensiktsmessig å ha kommunedelplaner for. Ifølge loven om planlegging og byggesaksbehandling, andre del: Plandel 3-1, skal planene etter loven sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Eide kommune har vedtatt å ha en kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som ble sist revidert i 2009, rullert i 2011 og Ifølge Eide kommunes kommunale Planstrategi , står det oppført at Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i Formålet med kommunedelplanen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Og med denne sørge for en god tilrettelegging og utvikling av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg er det viktig og nødvendig grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg og friluftsområder Mandat Vedtatt planstrategi for har satt opp at kommunedelplan for Idrett, kultur og friluftsliv skal revideres i Kommunestyret gjorde i K-sak 17/25 vedtak på at kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i Premisser for planarbeidet: Delplanen er ikke juridisk bindende i seg selv. Delplanen bør knyttes opp mot kommunes overordnede kommuneplan. Planen kan således være et viktig verktøy for eksempel ved avsetting og sikring av areal til idrett og friluftsliv til ny arealplan, og den kan gi viktige signaler om hvilke investeringsrammer som forventes på idrettsområdene kommende år Planens innhold Med denne planen ønsker Eide kommune å bidra til utvikling av aktivitetstilbudet i kommunen, slik at så mange som mulig av kommunens befolkning kan ha glede av å være i fysisk aktivitet, og oppleve naturen som Eide har. Det er viktig at planen har en handlingsplan for anleggsutbygging, et krav for å kunne søke spillemidler. For å oppfylle planens strategiske funksjon, krever kulturdepartementet følgende punkter 3 : Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. 1 kommuneplan/id556799/

7 Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder Kort oppsummert skal planen være: Veiledende for kommunens planlegging. Rettesnor for en planmessig og samordnet anleggsutbygging. En oversikt over ønskede og planlagte idretts- og friluftslivsanlegg som ønsker å søke om spillemidler i kommende planperiode. En rettesnor for kommunen ved behandling og prioritering av søknader om spillemidler. Et grunnlag for en plan. Og målstyrt anleggsutbygging. Et utgangspunkt for sikring av arealer for leik, friluftsliv og idrett, både organisert og egenorganisert. Forutsigbar i forhold til kommunens- og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved planlegging, finansiering, bygging og drift av anlegg. 3.2 Planprosessen Og henhold til Plan- og bygningsloven skal det, som ledd i varsling av planoppstart for kommunedelplaner utarbeides et planprogram som legget grunnlaget for planarbeidet. Hensikten med dette planprogrammet er å lage en oversikt over hvilke tema som skal belyses i planarbeidet, samt beskrive deltagelse, organisering og framdriftsplan. VEDLEGG 1. (Planprogrammet til Kommunedelplanen for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.) Formålet med planen: å gjøre rede for mål med planarbeidet å beskrive hvordan planprosessen legges opp med frister og deltakere å avklare hvilke alternativer som vil bli vurdert og hva slags utredninger skal gjøres i forbindelse med planprosessen å beskrive opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt Organisering og medvirkning Ifølge lov om planlegging og byggesaksbehandling Kapitel 5. Medvirkning i planlegging, skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Når saken ble vedtatt at den skulle revideres i kommunestyret, ble det også foreslått en arbeidsgruppe. Dette for å sikre seg aktiv deltakelse fra sentrale aktører i kommunen. I tillegg til arbeidsgruppe har det vært mye samarbeid internt i kommunen, også med eksterne rådgivere. Arbeidsgruppen har som plan å møtes minst to ganger, og har før planprogrammet ble ferdigstilt hatt et møte. Dette for å sammen kartlegge hvordan prosessen bør være. Arbeidsgruppen og de 4 7

8 gruppene de enkelte representeres, anses også som så viktig At i kommunedelplanen vil hver enkelt gruppe få representere med egne ord deres synspunkter. En av de viktigste i arbeidsgruppen er Idrettsrådet. De vil for å forsikre seg om ytterlige medvirkning for forankring, ha egne interne møter med Eides idrett. Da mye fokus på handlingsplanen. I tillegg ble det invitert sammen med Møre og Romsdal Idrettskrets til et folkemøte/oppstartsmøte for lag, organisasjoner, velforeninger, frivillige og de som ellers jobber for kultur og aktivitet. På møtet deltok det både båtforeninger, 4H, flere idrettslag, ungdomslag, korps, eldrerådet, med flere Det var en bred representasjon av Eide kommunes kultur og idrettsliv. Folkemøte bidro til å gi oss forståelse for hva som burde kartlegges, fokuseres på, og generelt viktige aspekter som burde komme frem i planen. Rapport fra oppstartmøte, VEDLEGG 2. (Rapport fra Møre og Romsdal Idrettskrets av Oppstartmøte ved Eide.) Oppdragsgiver: Formannskapet v/planutvalget Prosjektansvarlig/koordinator og saksbehandler Kulturkonsulent Emelie M. Langnes Holden Intern rådgivergruppe Folkehelsekoordinator: Ellen Marie Krakeli. Planutvikler: Tove V. Herskedal Vernepleier ved bo og habilitering: Kathrine Sandnes Arbeidsgruppe: Folkehelsekoordinator: Ellen Marie Krakeli. Eide Idrettsråd representant: Mona Elton Ungdomsrådet leder: Amalie Gedde-Dahl Leder for Eide jeger og fisk: Diana Nogva Leder for det kommunale rådet for de med nedsatt funksjonsevne: Ole Helge Strand Eksternrådgivergruppe Eide Idrettsråd: Per Olav Eide, Arnfinn Storvik Mona Elton Plan og utviklingsleder, Møre og Romsdal Idrettskrets: Siri Ask Fredriksen Eide Eldreråd John Skarvøy 8

9 3.2.2 Fremdriftsplan Tid- År Aktivitet/måned APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR Plan vedtatt revidert Kartlegging, forarbeid. Utarbeidelse av planprogram Møte med lag og foreninger med Idrettkretsen Møte med arbeidsgruppe Gjennomgang med eksterne og interne rådgivere Fremme planprogram i planutvalget Høring av planprogram (6 uker høring) Fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Offentlig ettersyn (6 uker høring) Redigere plan Vedtak i kommunestyret og planutvalget 4.0 Føringer for arbeidet Kommunal planlegging er som en del av den statlige styringskjeden og herunder statlige og regionale planer og føringer. Det er også slik at i en god rullerende planlegging at det er klare arbeidsfordelinger og relasjoner mellom de ulike kommunale planene. Det er derfor viktig å kartlegge overordnede rammer og føringer, samt se planen i sammenheng med kommunes øvrige planer. 4.1 Nasjonale føringer I en melding til stortinget, 26 ( ) 5 Den norske idrettsmodellen definerer den overordene visjonen for statlige idrettspolitikk som «idrett og fysisk aktivitet for alle.» En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Og at staten skal bruke sine virkemidler til å legge til rette for alle som ønsker å ha en mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste målgruppen for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom. Idrettsforbundet, som er Norges idrettsforbund, har følgende visjon «Idrettsglede for alle» 6. Gleden ved å mester er viktig for alle. Alle som deltar er like viktig, uansett prestasjonsnivå. Norges idrett har åtte grunnverdier, som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens arbeid. Kulturdepartementet sier at kulturlivet skal være mangfoldig, sterkt og uavhengig. Kultur utvider vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i. Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi. Topp- og breddeidretten skal utfylle hverandre. Frivillig sektor fyller viktige roller både for samfunnet og for enkeltpersoner

10 En av statens viktigste og største bidrag/virkemiddel til Idretts Norge, fysisk aktivitet og friluftsliv, er spillemidlene 7. Kulturdepartementet har det overordnende ansvaret for forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping fordeles slik: 64 % til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund. Deriblant gis det av de lokale spillemidlene Lokale aktivitets midler til lokale lag og foreningers arbeid for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Målet med tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet for barn og ungdom, og støtte lagenes primæraktiviteter. Hvor mye hver enkelt kommune får, er kalkulert ut fra hvor mange barn det er i kommunen. Disse midlene er det Idrettsrådet i kommunen som har ansvar for å fordele innad i kommunen. Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. For at frivillige lag, organisasjoner eller kommune kan søke spillemidler, er det en del føringer. Deriblant denne planen, Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I denne planen må det være en handlingsplan, som gir føringer for hvilke anlegg/nærmiljøanlegg som kan gis midler til. Denne handlingsplanen skal inneholde konkrete forslag anlegg- utbygging eller renovering. Nærmiljøanlegg er ikke pålagt å ha i denne planen. Når en søker spillemidler er det en rekke forhold en må ta hensyn til, og arbeid en må gjøre. Viktige punkter når en søker spillemidler er at det skal være universelt utformet, det må utføres en behovsanalyse, en må ha egenkapital, og det må skrives en nøyaktig finansieringsplan. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, fra det kongelige kulturdepartementet inneholder alle føringene/bestemmelsene for søknad for spillemidler. Staten, Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en egen Folkehelselov. 1. Formål: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I en stortingsmelding 18 ( ) 8 Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet poengteres hvor viktig friluftsliv er for kulturarven, nasjonal identitet, og ikke minst som en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge. Hele b_2017_bestemmelser_om_tilskudd_til_anlegg_for_idrett_og_fysisk_aktivitet_2_utgave.pdf

11 61 % oppgir at fysisk aktivitet de ønsker å gjøre mer av i fremtiden, er i naturen og nærmiljøet. Egenorganisert fysisk aktivitet som friluftsliv, når ofte grupper den organiserte idretten ikke når. Og deltakelsen i friluftsliv er stor i alle sosiale lag i befolkningen Derfor er satsning på friluftsliv sentral i regjeringens folkehelsearbeid. 4.2 Regionale føringer Møre og Romsdal fylke har en fylkesplan for perioden Det er den overordnende planen for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Denne planen skal gi prioritering og avgjøringsgrunnlag. Fylket poengterer at kultur skal være en drivkraft for å gjøre store og små lokalsamfunn attraktive. Og at det viktigste folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunnet der vi lever våre liv, og legger grunnlag for helsen vår. Deres overordnende mål for kultur er blant annet; frivillige lag og organisasjoner skal skape mangfold og engasjement i lokalsamfunnene. Og Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremme god fysisk og psykisk helse. I fylkets handlingsprogram har de tre overordnende prioriteringer: Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner, omstilling, og integrering. Idrettskretsen Møre og Romsdal skriver i sin virksomhetsplan viktigheten med å opprettholde frivilligheten, og øke kompetansen til de som tar på seg verv. For hver krone som blir puttet i idrett, bidrar idretten i Møre og Romsdal med 6 kroner. 4.3 Kommunale føringer Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning av bygg og områder for idrett og friluftsliv. Plandokumentet er tematisk, med andre ord uten juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer og foreslåtte tiltak. For å oppnå hjemmel må planen knyttes opp mot kommuneplanens arealdel (herunder reguleringsplaner etc.) og kommunens budsjett og handlingsplan. Eide kommune har en kommuneplan for perioden Den er nå utgått, men er under arbeid. Grunnet kommunesammenslåing og ressurser, er arbeidet noe forsinket Og det jobbes nå med en felles plan for nye Hustadvika kommune. Fra den tidligere planen i avsnittet om oppvekst og kultur, var fokus områdene blant annet et variert fritidstilbud for alle innbyggere. 10 En av kommunens viktigste føringer er «Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eide kommune». Handlingsprogrammet skal sette opp anleggene i en prioritert rekkefølge, som fylket følger når de årlig bevilger spillemidler. Kommunen kan selv bestemme hvor ofte dette handlingsprogrammet skal rulleres. Normalt sett i Eide kommune har det vært annenhver år, men kan også gjøres årlig om en ser behov. Prioriteringslisten skal bruke handlingsplanen som føring. Altså er det gitt at bygg av anlegg må være i handlingsplanen. Når noen vil begynne med et av prosjektene fra handlingsplanen, blir det skrevet inn i handlingsprogrammet, og kommunen lager en prioritert liste. Her er det kommunale Idrettsrådet den viktigste høringsinstansen

12 Eide kommune vedtok i sine budsjettforhandlinger , å gjeninnføre kommunale kulturmidler. Årlig sum som skal utdeles er kroner. Sammen med lag og organisasjoner ble det satt retningslinjer for midlene. Retningslinjene er vedtatt politisk av Oppvekst og Kulturutvalget Søknad og utdeling hver vår. Søknadsfrist: Frivillige lag og organisasjoner som er åpne for alle, følger demokratiske spilleregler og har kultur/idrett som sitt formål og virkeområde. Det er åpent for religiøse instanser å søke, så fremt det er et arrangement som er åpent for alle. Det gis ikke tilskudd til enkeltpersoner, politiske organisasjoner, eller fag- og interesseorganisasjoner. Tiltak for barn og unge prioriteres Samme gjelder tiltak for grupper med særskilte behov. Fokus Investering i folkehelse (fysisk og psykisk), økt aktivitet, bredde, og kulturell kvalitet og arrangementer. Minste tilskudd settes til kr. 5000,- Det gis ikke i utgangspunkt midler til drift. Søknaden må inneholde budsjett og plan for midlene det søkes om. Vedlagt med søknaden må det være årsmøteprotokoll. Eide kommune krever en rapport med bruken av midlene. Administrasjonen legger frem en innstilling til fordeling, til politisk behandling med Familie og Kulturutvalget. 4.4 Folkehelse Kommunen har et spesielt ansvar for folkehelse gjennom Lov om folkehelsearbeid 12 som trådte i kraft 1. januar Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. «Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.» Loven krever også et langsiktig og systematisk fokus på folkehelsearbeid, noe som legger føringer for at folkehelse skal være et gjennomgående tema i kommunal planlegging. Målene for folkehelsearbeidet, ifølge Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19, ) er at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder, befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og vi skal jobbe med å redusere sosiale helseforskjeller. I folkehelsemeldingen ser vi at sentrale myndigheter ikke bare definerer god helse som fravær av sykdom, men har et mer helhetlig og utvidet syn på helse vektlegger begreper som trivsel, funksjon og bringer helsebegrepet mer i retning mot livskvalitet, og det å ha ressurser til å mestre livets utfordringer. I dette ligger det at det å holde seg frisk er et personlig ansvar, men at offentlige myndigheter har et ansvar for å legge til rette for at det skal være enklest mulig for folk å ta vare på egen helse. Fysisk aktivitet er en viktig faktor i både i forhold til god fysisk og psykisk helse, sykdomsforebygging og trivsel. Idrett og aktivitet er en viktig del av hverdagen for mange av innbyggerne i Eide på forskjellig måte, og det er viktig at kommunene er en pådriver og legger til rette for alle, uansett aldergruppe og funksjonsnivå kan finne glede og mestring gjennom aktivitet «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Eide» var behandlet i kommunestyret i 2016 og har ble betydningen av samarbeidet mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner løftet

13 fram som viktig for folkehelsen i Eide. Fritidsaktiviteter skaper tilhørighet, tilknytning og trivsel. Samtidig er det også en beskyttelse mot faktorer som påvirker helsen negativt (rus, kriminalitet, dårlig psykisk helse, inaktivitet mm). Frivillig arbeid og frivillige organisasjoner skaper mangfold, utfordrer og gjør en forskjell i menneskers liv. Det gir en merverdi i å engasjere seg for andre, det gir glede ved å være engasjert og det skaper tillit mellom mennesker. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger fellesskap 13 Frivilligheten og dugnadsinnsatsen i Eide har på mange områder vist seg å være stor og arbeidsgruppa som jobbet med oversikt over helsetilstanden i Eide mener det vil være god og kostnadseffektiv folkehelsepolitikk å styrke samarbeide mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner, slik at flest mulig kan opprettholde og utvikle sine tilbud for Eides innbyggere. I tillegg til den organiserte aktiviteten er det viktig at det finnes gode muligheter for uorganisert fysisk aktivitet. Nærhet til tilrettelagte turstier og nærmiljøanlegg fremmer hverdagsaktivitet og er lavterskel folkehelsetiltak. Også her har kommunen en viktig rolle som tilrettelegger og pådriver. Friluftsliv gir gode natur- og turopplevelser og kan i et folkehelseperspektiv gi store helsemessige gevinster. Engasjementet rundt Stikk ut er et eksempel som viser hvor viktig gode turmuligheter er for folk flest. Folkehelsekoordinator Ellen Marie Krakeli 5.0 Status Eide 5.1 Eide kommune Eide kommune befinner seg på Nordmøre, i Møre og Romsdal fylke, og ligger mellom Molde og Kristiansund. Kommunen er kjent for Atlanterhavsveien, og at de er en såkalt «Steinkommune». Det er en liten kommune på 157 km 2, med innbyggere og derav 1400 husholdninger. Det er totalt 871 barn i kommunen, hvorav 241 som er i alderen 0-5 år, og 570 i alderen 6-17år. Befolkningstallet er stabilt. Kommunen har en desentralisert skole- og barnehagestruktur. Det er tre barneskoler, Lyngstad, Vevang og Eide, og en ungdomsskole ved Eide. De har fire barnehager, Eide, Lyngstad, Vevang og Svanviken. Mye av kommunens anlegg, idrett, friluftsområder og generelle aktiviteter er strukturert rundt kommunens skoler. Dette har bidratt til at anleggene og de ulike tilbudene har blitt aktivt brukt, og blir brukt i forbindelse med skole/barnehage. I samarbeid med Idrettskretsen ble det holdt et oppstartmøte. Her måtte deltakerne ta for seg mange områder innen fysisk aktivitet, friluftsliv og kultur i kommunen, og kartlegge hva som hadde god status, og hva som hadde dårlig status Hvorav de kommenterte under hva som var bra og dårlig. Det kom klart frem at deltakerne mente det meste i Eide kommune var veldig bra. Selvsagt var det forbedringsmuligheter, men at det gjemt over veldig bra i kommunen. VEDLEGG 2. (Rapport fra Møre og Romsdal Idrettskrets av Oppstartmøte ved Eide.) Eides kommune ble i 2015 tildelt tittelen «Årets Ungdomskommune» 15, etter nominasjon fra Eides ungdommer, grunnet de gode og varierte fritidstilbudene barn og unge har i kommunen

14 5.2 Status på Idretten og kulturen i Eide kommune I kommunen har vi mange ulike fritidstilbud, en kan hevde det er noe for en og hver. Og det er treningstilbud og aktiviteter året rundt. Mye av dette takket være Eidehallen. Eide er i dag bestående av tre Idrettslag, Eide Idrettslag, Lyngstad og Omegn Idrettslag og Frode Idrettslag. I tillegg er det en fotballklubb, Eide og Omegn Fotballklubb. Det er en del selvstendige idrettslag i kommunen som ikke er knyttet til de tre overordnede lagene. Det er et vidt spekter med idrett og fritidsaktiviteter i Eide med tanke på kommunens innbyggerantall. 10 ulike ungdomshus/bygd- og huslag. 5 Båtforeninger 2 stk. 4H klubber Eide Jeger og Fiskerforening Eide og Fræna Pistolklubb Eide og Fræna Hundeklubb Eide Hornmusikk Fødding MC-klubb 3 stk. danseklubber Eide Helselag Eide Pensjonistforening 3 Idrettslag Eide klarteklubb 11 idrettstilbud En fotballklubb med 28 fotballag Det er også mange uoffisielle klubber, frivillige, kommersielle og tidvis også kommunen, som bidrar til fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. I tillegg er det også lag, foreninger, klubber og frivillige fra andre kommuner som bidrar til aktiviteter på Eide, og bruker Eides fasiliteter. TALL FRA MØRE OG ROMSDALS IDRETTSKRETS, VISER AT 1289 PERSONER ER AKTIVE MEDLEMMER I IDRETTEN I EIDE. SOM DA BETYR AT 37 % AV EIDES BEFOLKNING ER AKTIVE INNEN IDRETTEN I EIDE. OPPSLUTNINGEN OG MEDLEMSKAPET FORHOLD TIL FOLKETALL, HAR VÆRT STABIL, MED EN LITEN ØKNING DE SISTE ÅRENE. ANTALL FRIVILLIGE ÅRSVERK I EIDE, LIGGER PÅ 19, SOM TILSVARER EN VERDISKAPNING PÅ 9,69 MILLIONER I EIDE KOMMUNE. DET FRIVILLIGHETEN GENERER I FORHOLD TIL HVER KRONE EIDE KOMMUNE BISTÅR MED, TILSVARER 1/6. DISSE TALLENE ER NOK MYE STØRRE, DA EN DEL KLUBBER IKKE HOLDER TALL OG INNMELDINGER PÅ SINE TRENINGER OG LAG. OG TILLEGG HAR VI ANDRE LAG OG FORENINGER SOM OGSÅ BISTÅR MED MYE AKTIVITET OG FRIVILLIGHET I KOMMUNEN. Generelt og kort fortalt, trener nordmenn som aldri før. Tre fjerdedeler av befolkningen oppgir å trene eller drive fysisk aktivitet med mosjonshensyn en eller flere ganger i uka. I voksenbefolkningen foregår denne treningen i første rekke som egenorganisert fysisk aktivitet. Treningssentrene har styrket sin posisjon som arena for voksnes trening. En ser også en økning blant ungdommene i bruk av treningssentre. Idrettslagenes oppslutning har vært stabil de siste 25 årene. Når det gjelder barn og ungdom, foregår mye som tidligere trening innenfor rammene av den organiserte idretten. Rundt 85 % er eller har vært medlem av Norges Idrettsforbund eller paralympiske komite. Men folks hverdagsaktivitet går stadig ned, og dermed ser en totalt en svak økning i hvor mye folk er i aktivitet. 14

15 Eides kommunestyre vedtok at det ble gratis leie for treninger og idrettsarrangement for barn og unge under 18 år som er tilknyttet lag og foreninger i Eide kommune. Dette vedtaket trådte i kraft 1. august Dette resulterte i nesten en dobling av aktivitet i Eidehallen. VEDLEGG 3 (Oversikt over trening i Eidehallen). Kommunestyret bevilget penger til å gjøre bassenget varmere, så at temperaturen egnet seg bedre for mindre barn, eldre og de med nedsatt funksjonsevne. Dette i tillegg til at de har innført kommunale kulturmidler på kroner. 5.3 Anlegg Ordinære anlegg defineres med anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet, og egenorganisert fysisk aktivitet. Med nærmiljøanlegg menes utendørsanlegg for egenorganisert, fysisk aktivitet, beliggende i tilknytning til bo- og/eller aktivitetsområder. Det er utarbeidet et eget kart over kommunen, hvor en kan se anleggenes lokalisering i kommunen og oversikt. Se neste side. Denne oversikten med anlegg er en kombinasjon av anlegg som har blitt bygd ved hjelp av spillemidler, og annen dugnad og engasjement fra ulike lag/foreninger/privatfolk. Eide kommune har de siste 10 årene bygd 26 anlegg/nærmiljøanlegg-tiltak, som tilsvarer 2 anlegg/nærmiljøanlegg-tiltak hvert år. Til dette har det blitt gitt kroner i spillemidler. VEDLEGG 4. (Oversikt over hvilke anlegg som har blitt bygd, når, eier og hvor mye spillemidler de har fått.) Det kan sies å ha vært en en godanleggsutvikling, og at flotte anlegg har kommet de siste årene. For hver femtiende innbygger, har vi i Eide et anlegg. Størst er EOFK sin helt nye stadion med tribune og garderobefasiliteter. I tillegg har det kommet en flott skaterampe på Vevang, offentlig turhytte ved Galtvatnet, og nytt kunstgressdekke i Eidehallen for å nevne noen av de siste anleggene som har blitt bygd. En del av kommunens nåværende anlegg har dessverre blitt mindre i bruk av ulike grunner. Når EOFK bygde sin nye stadion, har mesteparten av fotballaktiviteten blitt flyttet dit. Dermed er de tre andre fotballbanene nesten ikke lengre i bruk. Fotballbanene og de andre anleggene ble enda mindre i bruk, da politikerne ga gratis leie i Eidehallen, hvorav enda mer av Eides aktivitet flyttet til hallen. Dette er klart en utfordring, som også har blitt belyst av lederne for anleggene. Nytekning og samarbeid blir svært viktig for disse anleggenes fremtid. Lyngstad og omegn idrettslag har søkt om omdisponering for sin grusbane, og planlegger nå å bygge en pumptrackbane her. Og dette håper vi vil medføre økt aktivitet til Lyngstad Idrettsanlegg. Eide kommune har relativt god anlegg dekning. Spesielt innen fotball nå når den nye EOFK Kunstgressbane ble ferdigstilt. Dette kom også klart frem på kartleggingen, hvor det ble fremhevet at kommunen hadde en allsidig idrett og en flott idrettshall. Men det kom også frem at det var helt for lite anlegg forbundet med friluftsliv. Noen av anleggene begynner å bli slitt, ikke så aktivt brukt, og burde hatt en omdisponering eller blitt renovert/oppgradert. Vi ba Siri Ask Fredriksen, planutvikler i Møre og Romsdals Idrettsforbund om en uttale om Eide kommunes anleggssituasjon, og hun kom med følgende uttalelse: «I den offisielle oversikten over anlegg i Eide kommune ligger det 63 anlegg som eksisterende, det er 3454 innbyggere i kommunen pr Dette betyr at det er ca 53 innbyggere pr anlegg. På fylkesnivå er det 61 innbygger pr anlegg. Av de anleggene som ligger som eksisterende er det 16 nærmiljøanlegg og 48 ordinære anlegg. Ser en på hvilke type anlegg det er så finner man at 20 av anleggene er friluftslivsanlegg, 10 idrettshus og idrettshaller, 9 mindre ballanlegg, 7 fotballanlegg, 4 skyteanlegg og 3 friidrettsanlegg, de siste anleggene er det små og store aktivitetsanlegg. Dette viser at mangfoldet i anlegg i kommunen kunne ha vært større, og at man kan trenge flere anlegg til egenorganisert aktivitet. Mange ordinære anlegg er ofte brukt til organisert aktivitet og ikke åpen for egenorganisert/uorganisert aktivitet. 15

16 16

17 5.4 Friluftsliv Som tidligere nevnt, er en av kommunens beste ressurser er den flotte naturen. Og friluftslivet er en av de viktigste fritidssyslene i Eide. Mye av den voksne demografiens aktivitet i kommunen, og for den uorganiserte treningen, skjer gjennom friluftsliv. Eide kommunes innbyggere er veldig glad i å gå tur. Fra Stikk Ut sin statistikk 16, ble det registret i ,33 turer pr innbygger i kommunen. Og av Eides Stikk Ut poster ble det i 2016 registrert turer, hvorav Eides innbyggere stod for ca. 45 % av disse turene. Eide kommunes innbyggerne ble faktisk nummer 2 i fylket på Stikk Ut når det gjald aktive brukere i forhold til folketall, med 14,94 %. Og en ser stadig økning, hvorav i 2017, er det gått nærmere turer i Eide kommune. Det er mange flotte fjell med fine turstier og løyper, mange gode fiskemuligheter, både til sjøs, innsjø og elv. Det er gode muligheter for variert jakt, og vi har Eide Jeger og Fisk som er en svært aktiv forening i kommunen. De omfavner en stor aldersgruppe, alt fra små barn til godt voksne, og har i underkant 200 medlemmer. Det er 44 ulike turkassemål i kommunen. Det har blitt opparbeidet flotte fiskeplasser ved Atlanterhavsveien, som er populære turistmål. Det er et utendørs skyteanlegg på Finnsetra. Det er opparbeidet noen flotte bålplasser i kommunen, hvorav på Vevang og Frode. Og en offentlig badeplass bygd ved hjelp av spillemidler har vi Nessabukta. Strand Velforening har vært dyktige og bygd flere offentlige hytter, som er åpen for allmenheten. I rapporten fra oppstartsmøte kom det klart frem at folk er utrolig fornøyde med friluftslivet i Eide. Men, et stor men, det er lite som er opparbeidet og tilrettelagt for offentlig bruk. Negative ting i Eide som ble nevnt var deriblant; ingen felles offentlig badeplass og generelt lite badeplasser, lite tilrettelagte turer for barnevogn, rullestol og folk med andre funksjonsnedsettinger, og manglende avgrensa og tilrettelagte fiskeplasser. 6.0 Resultatvurdering fra forrige plan 6.1 Status i forhold til sist plans mål Sist kommunedelplan hadde de fokus på 4 områder, 1) Samarbeid, 2) Anlegg, utstyr og ressurstilgang/offentlig støtte, 3) Kompetanse og engasjement, 4) Natur og friluftsliv. 17 1, Samarbeid. Nå, som også i sist plan var det ønske om mer samarbeid mellom lagene, og det ble etterspurt at Idrettsrådet organiserte dette. Dette kom også frem som et problem enda blant foreningene på oppstartsmøte. De etterspurte bedre informasjon om de ulike aktivitetene og samarbeid. Det har nå kommet på plass en formell avtale mellom Eide kommune og Eides Idrettsråd, som skal bidra til å styrke Idrettsrådet og få til bedre samarbeid i kommunen. 2, Anlegg utstyr og ressurstilgang/offentlig støtte. I den tidligere planen ble det påpekt at en ønsket bedre utstyr i Eidehallen og generelt rundt om i kommunen, og en ønsket økning i den kommunale støtten, samt mer oppgraderte hjemmesider fra kommunen

18 I denne planens kartlegging ble det ikke påpekt manglende utstyr. Det ble heller fremhevet det positive tiltaket med gratis Eidehall som et faktum høsten Dette har gitt lag og foreninger større handlerom med sine midler, og mange leietakere av Eidehallen har nå investert i nyere utstyr. Den kommunale støtten til lag og foreninger ble borte i Det har nå blitt gjeninnført med kroner til dispensasjon, og det er sagt at årlig kan lag og foreninger søke midler. Det har blitt opprettet elektronisk søkeskjema, for å forenkle søkeprosessen. Eide kommune jobber også med å lage nye hjemmesider, hvor intensjonen er å få bedre oversikt over idretten i kommunen. Planen er at disse hjemmesidene skal være oppe og gå senest innen våren , Kompetanse og engasjement. I den tidligere planen ble det påpekt at Idrettsrådet bør være mer aktive, og bidra til planlegging av ulike tiltak som kurs og utdanning av ledere. Samme meningene kom også på denne planens kartlegging. En av fokusområdene i kontrakten med Eide Idrettsråd, er å satse på lederutdanning og samarbeid for kursing av trenere i Eides idrett. 4, Natur og friluftsliv. I den forrige planen mente de at det burde satses mer på friluftsliv, merking og mer tilrettelegging av turer, ordne badeplasser, plasser for fiske. Det ble også etterspurt flere infotavler og kommunalt kartlegging over turer. Også dette er utfordringer og ønsker som er den dag i dag. Det har nå forbindelse med Stikk Ut blitt satset mye på en side som de kaller «Morotur», som er drevet av fylket. Her ligger utrolig mye av fylkets turmuligheter, med GPS, kart, bilder og gode beskrivelser av turene. Det jobbes med å få inn alle av Eide kommunes turer her, og en er på god vei. Ellers har det ikke vært noe særlig satsing på friluftsliv, og store forandringer her. Lyngstad Omegn og idrettslag jobber med å forbedre stiene til Lyngstadfjellet, Statens Vegvesen har lagd en liten tur på Hågå, ellers er det lite aktivitet på stifronten. Konklusjon. Det er mye gjentakende problemer fra den forrige planen som er ting det bør jobbes videre også for denne planen. Det at Eidehallen har blitt gratis for lag og foreninger, som har resultert i en nesten dobling av aktivitet, at vi har fått på plass kontrakt mellom Eide kommune og Eide Idrettsråd, nye hjemmesider, og gjeninnføring av kommunale midler Er tiltak i rett retning. 6.2 Spillemidler søknader Som nevnt i punkt 5.3, Anlegg Har Eide kommune de siste årene fått bygd utrolig mange flotte nye anlegg. Nedenfor kan en se prioritert handlingsprogrammene for ordinære og nærmiljøanlegg perioden , hvor en ser hva som er gjennomført, påbegynt og tildelt av spillemidler. Mange av de største søknadene/prosjektene er gjennomført. Mange av de som gjenstår er mer åpne søknader for å gi lag og foreninger mulighet å sende søknad på prosjekter de måtte komme underveis. I Eide kommune burde en optimalt sett fått inn flere spillemiddelsøknader, for å få utdelt så mye de i prinsippet kan få tildelt. 18

19 Ordinære anlegg. Prioritet Søker Prosjekt Status Spillemidler 1+2 EOFK Kunstgrasbane med Fullført Tildelt 2017 garderobeanlegg. 3 Eide kommune Nytt kunstgras i Eidehallen Fullført Tildelt Strand Turhytte ved Galtvatnet Fullført Ikke tildelt. Velforening 5 Lyngstad og Rehabilitering og utvidelse av Ikke påbegynt. Ikke tildelt. Omegn IL garderobeanlegg og klubbhus. 6 Diverse Nye turveger Lyngstad og Omegn Ikke tildelt. IL har begynt opprustning av stien til Lyngstadfjellet Finansiert med andre midler. 7 Eide IL Påbygg og renovering av Ikke påbegynt. Ikke tildelt. klubbhuset. 8 Eide IL Tartandekke, toalett og Søknadsprosessen Ikke tildelt. redskaphus. angående redskapshus er begynt. 9 Halåsen Utvidelse lysløype Ikke påbegynt Ikke tildelt. Nærmiljøanlegg Prioritet Søker Prosjekt Status Spillemidler 1 Diverse Aktivitetsanlegg Eide. Ikke påbegynt. Ikke tildelt 2 Diverse Aktivitetsanlegg Vevang Skatebordanlegg er Tildelt 2016 fullført. 3 Eide Turstier Ikke påbegynt. Ikke tildelt kommune 4 Diverse Aktivitetsanlegg Lyngstad Lyngstad og Omegn Ikke tildelt. har begynt prosessen og søknaden for å lage en Pumptrackbane. Forhåndsgodkjenning er gitt. 5 Visnes grenda Ballbinge Ikke påbegynt Ikke tildelt Bygdelag 6 Vevang Velforening Badeplass Ikke påbegynt Ikke tildelt 7.0 Innspill til kommunedelplanen. Medvirkning er som nevnt et viktig aspekt når en skriver en plan. Derfor har vi bedt representanter fra arbeidsgruppen og de eldre, om å skrive med sine egne ord hva de mener statusen er for Eide, hva som er bra, hva som ikke er så bra, og hva vi bør jobbe mot i fremtiden. 19

20 7.1 Eide Idrettsråd Leder for Eide Idrettsråd, Per Olav Eide, engasjert mann innen idretten i Eide, leder i Eide IL, skrev et innspill hvordan Eide Idrettsråd ser situasjonen i Eide kommune: Generell status Bra med anlegg, men en del anlegg forfaller Gode forhold til friluftsliv i Eide Mange organiserte aktiviteter God deltakelse av tillitsvalgte og foresatte mht. dugnad Store økonomiske verdier ligger i anleggene til lagene Anlegg- spesifikk status Alle idrettslag har anlegg til sine idretter, men opptil flere fotballanlegg er ikke bruk. Flere anlegg forfaller så lenge de ikke er i bruk, eller har liten aktivitet Ønskelig med flere nærmiljøanlegg, som skileiksområde Mye byråkrati, og ofte vanskelige søknadsprosesser for tippemidler for anlegg De samme personene/ frivillige/ tillitsvalgte går igjen vedrørende dugnadsinnsats i lagene Samhandling med det offentlige Det er ønskelig med samarbeidsavtale mellom kommunen og Eide idrettsråd Dette vil medføre bedre avklaring og forventninger mellom partene. Samtidig vil en avtale beskrive gjensidige forpliktelser. Avtalen har ikke blitt lagt fram til politisk behandling ett år etter at den ble sendt første gang til kommunen. Det er mangel på økonomisk støtte til frivillig arbeid fra kommunen. De økonomiske bidragene til lagene kommer stort sett fra basar, inntektsbringende tiltak, treningsavgifter, medlemskontingent, og støtte fra diverse sponsorer Samhandling på tvers av idrettslag og organisasjonene Det er relativt godt samarbeid mellom idrettslagene, men kunne også vært bedre Kunne fått i stand større arrangement ved bedre samarbeid Kunne fått til bedre sportslig aktivitet innen de forskjellige idrettene ved bedre samarbeid Kunne fått unge ambisiøse utøvere til å bli i moderklubben lengre ved større sportslig samarbeid og satsing, og for eksempel etablert større treningsgrupper Kunne vært bedre samarbeid om aktivitetsoversikt for å unngå kollisjoner med sportslige aktiviteter, treninger og mellom klubbene/ lagene. Barneidrettsbestemmelsene må følges innen idretten Samarbeid mot andre lag i Fræna kommune gjennom utvikling av idretten, anleggene og mangfoldet i disse to kommunene Kompetanse- trenere og ledere- status Det er mangel på ledere med kompetanse «Unge» pensjonister er en ressurs, som kunne ha blitt brukt mere Flinke ledere og trenere blir brukt mye, og kan bli «utbrent» Mere jobbing for å oppnå bedre rekruttering og frafall spesielt av ungdommen All aktivitet/ allsidighet må prioriteres/ fokuseres på blant barn og unge, for å unngå forfall og skader. Det mangler yngre ledere og styremedlemmer i idrettslagene og klubbene For få vil ta kurs/ utdanning innen idretten. 20

21 Arbeid og kompetanse mot antidoping. Offentlige bidrag i form av rammevilkår og tilrettelegging og status Samarbeidsavtalen mellom kommunen og idrettsrådet vil avklare mye om økonomiske bidrag til idretten og frivilligheten Lite eller ingen bidrag fra det offentlige til drift av anlegg Ønskelig med kommunal tilskuddsordning til nye anlegg som får tippemidler Kommunal tilrettelegging av kommunale parkeringsplasser ved utfartsområder for friluftsliv, sommer som vinter. Snøbrøyting er viktig av off. parkeringsplasser, og grusing sommerstid. Bidra til opparbeiding av skileiksområder, også beregnet til skole- og barnehageformål. Her kan for eksempel FAU og idrettslagene samarbeide Gratis idrettshall 7.2 Ungdommen Noe av det jeg, leder for Eide Ungdomsråd Amalie Gedde Dahl, oppfattet som det viktigste for ungdommene når det kommer til idrett, er det vide spekteret av fritidstilbud (idretter), fritidstilbud for alle aldre, og de flotte idrettsanleggene våre. Derav blir Eidehallen og kunstgressbanen nevnt flere ganger når det kom til det som var bra i Eide. Ballbinger og at vi har flere stadioner ble også nevnt. Andre ting ungdommen nevner som var bra i Eide når det kom til idrett var: Stikk ut, treningssenter, svømmebasseng og turstier. Når det kom til hvordan vi vil ha det i kommunen når det gjelder idrett og fremtiden, kom det mange kreative ideer. Men hovedfokuset lå på å fortsette med gratis hall. De synes også det er viktig å vedlikeholde og bruke fritidstilbudene våre, slik at de ikke forsvinner. Å vedlikeholde og bruke idrettsanleggene er også viktig. Idrettspark/fritidspark var også en ide som kom opp, og bedre tilrettelagt for aktiviteter. Det var også flere ideer for nye fritidsaktiviteter som hadde kunne bli startet i kommunen vår, blant annet turn, cheerleading og kampsport. Tilbud som også var ønsket var trampolinepark, grøntareal park, badeplass, bedre uteplass på ungdomsskolen, terrengsykkelpark, og house of nerds. At en fortsetter med det gode idrettsmiljøet er også viktig for ungdommene. Og at det er gode tilrettelagt for idrett i kommunen, tillegg at det blir sett på som veldig positivt. Utfordringer ungdommen påpeker er dårlig kollektiv tilbud. Som er også viktig for at ungdommen generelt, men også for å komme seg rundt. 7.2 De eldre Jon Skarvøy, leder for Eide eldreråd og pensjonistforeningen, mener det er viktig å se de eldre i to grupper. En har de som er friske og raske, og er svært aktive og sørger for sin egen trim og aktivitet. Så har vi den andre gruppen, som naturlig med alderdommen, har fått nedsatt helse. Aktiviteten for disse to gruppene bør være forskjellig, og tilrettelagt. Aktivitet for eldre handler heller ikke bare om fysisk, selvsagt er det viktig, men også mental aktivitet og det å få være sosial. Jon Skarvøy, noe som også andre eldre påpekte ved oppstartsmøte, ønsker et aktivitetssenter tilrettelagt for de eldre. Da et utenfor institusjonene. Og at denne plassen skulle være en sosial møteplass, stimuli for mental aktivitet, men også fysisk aktivitet. Ellers er det viktig å få tilrettelegge flere nære turområder, og turer som ikke er så tunge. Det er veldig mange turer for de som ønsker bratte bakker og utfordringer, men ikke så mye flate, korte og enkle turer. Som samtidig er lett tilgjengelig å komme seg til. 21

22 Ellers er det mange gode tiltak for de eldre. Aktiv på dagtid er et flott tiltak, sosialt og får folk ut. Frisklivssentralen er også et godt kommunalt tilbud, hvor det tilbys variert trening, da både styrke og spinning. Ellers har også kommunen skaffet midler fra den Kulturelle Spaserstokk, som bidrar til et løft. Gratis Eidehall er også kjempe flott. Men det kunne vært ønskelig med aktivitet tilrettelagt for de eldre her, spesielt på vinterstid. Og at det nå har begynt med svømming i kommunen med en fin temperatur er kjempe flott for de eldre. 7.3 Mennesker med nedsatt funksjonsevne Kathrine Sandnes som er vernepleier og Veileder fikk i oppdrag av Merete Egge å komme med uttalelse for de med nedsatt funksjonsevne, da hun er en av de som jobber mest med aktivitet for denne gruppen i kommunen. Det er en del aktivitet og arrangementer innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for de med nedsatt funksjonsevne. Ansatte rundt om er flink å finne på ting, men beboere og mange av de med nedsatt funksjonsevne er flink å ta egne initiativ og aktivisere seg selv. Og mange er glad i turer og friluftsliv. Stikk Ut har vært positiv for mange. I Eide kommune etter at hallen ble gratis, har brukerne nå tilbud til å trene/bruke den en gang i uken, og når bassenget åpner, benytte seg av det en gang i uken. Det er i tillegg mange tilbud utenfor kommunen. Eksempelvis er trimkveld i Molde en gang i uken, eller frilufts kvelder arrangert av Møre og Romsdal turistforening i samarbeid med Høgskolen i Molde en gang i måneden. De sistnevnte tilbudene er flotte, men det er tidvis utfordrende at de ikke er i Eide. Så det kunne vært ønskelig med flere slike tilbud/arrangementer i Eide, hvor alle innen denne gruppen ble invitert, hvorav de alle har kjennskap til hverandre. Eksempler på ting som kunne vært ønskelig for de med nedsatt funksjonsevne er ulike turneringer innen idrett, trimkvelder og tilrettelagte fjellturer. Men det er også veldig viktig at denne gruppen blir inkludert ellers i kommunen, men da med tilrettelegging. 7.4 Friluftsliv Diana Perly Nogva er leder for Eide Jeger og fiskeforening, en engasjert person i Eide kommune, og ihuga friluftsmenneske. Dette var det hun hadde å si om situasjonen i Eide: Eide Jeger og Fiskerforening (EJFF) ønsker å legge til rette for at flest mulig kan få tilgang til jakt, fiske og friluftsliv i vår kommune, og vi ønsker å bidra til at barn og ungdom får mulighet til å tilegne seg kunnskap om disse temaene. For å få dette til er vi avhengige av å kunne bruke steder/ områder som er egnet. Lett tilgjengelige områder, rullestoltilpasset, sikkerhet. Ønske om å utbedre/ utvide Finnsetra skytebane. Både hus og anlegg er gammelt og slitt. Viktig for å kunne oppdatere og undervise gamle og nye jegere. Området rundt skytebanen er også egnet for friluftskole og andre kurs som foreningene kan holde for barn og ungdom. Plassen ligger skjermet og langt unna bilvei, spesielt egnet for kurs og undervisning ute. Her må en tenke på tippemiddelsøknad, med stor dugnads del. Som friluftsorganisasjon ser vi nå også et økende ønske og behov for å benytte naturen og turområder på en helt annen måte enn for bare noen år tilbake. Kommunens innbyggere har god helsegevinst ved å benytte turområder som er tilrettelagt for dem, og Eide kommune bør ha flere egnede friluftsområder. Et område som er tilgjengelig for alle (f.eks. de med nedsatt funksjonsevne, 22

23 barn, eldre, familier, ungdommer, innvandrere, barnehage, skole.). Her kan vi gjerne snakke om flere områder som er ønskelig, og noen kan dekke flere områder på en gang: Offentlig badeplass, med lett tilgjengelig adkomst for både funksjonshemmede og funksjonsfriske. Ordnet med fasiliteter som toalett, søppel, grilling, sittebenker osv. Bålhus/ Gapahuk nede ved sjøkanten i nærheten av Eide småbåthavn/ Vågen, gjerne med kombinasjon med natursti/ veg langs sjøkanten. Et område som kan benyttes til både fisking, bålkos og trim. 8.0 Fremtiden Ut fra hva som kom frem i oppstartmøte, uttalelsene fra våre representanter i arbeidsgrupper, oversikten over kommunens anlegg Har vi det jamt over veldig bra i Eide kommune, men, det er ting som kan forbedres. Alle i Eide kommune skal bli gitt tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelser ut fra egne behov og forutsetninger. Tilbud til barn og unge skal prioriteres. 8.1 Mål Målet for fremtiden i Eide kommune, og denne planen er å styrke friluftslivet i kommunen, bedre samarbeid og organisering, og være nytenkende. Friluftsliv. Vedlikehold og forbedre flere av de nåværende stiene kommunen har. Fokus på å lage flere «grønne» stier. Enkle, flate, og mer korte turer som er universelt uformet. Få gode beskrivelser på alle turene i Eide, og ha de inn på Morotur. Det er ønskelig å bygge møteplasser, offentlig og tilrettelagte steder for friluftsliv. Da med tanke på fiskeplasser, badeplasser, fugletitting, villmarkscamper, og lignende. Samarbeid og organisering. Mange innad i idretten, lag og frivilligheten i Eide har dobbelthatter, mange lag er små, og derfor er det store fordeler med mer samarbeid. Både i utvikling av nye anlegg, bruk av nåværende anlegg, aktivitetskalender, og kursing av ledere og trenere. Det er mye informasjon, mange kompetente mennesker, mange instanser ment for å hjelpe lag og foreninger, og det er viktig at dette kartlegges, informasjonen om dette blir tilgjengelig, og at en bruker disse instansene, fagpersonene, og kompetente menneskene rundt omkring. Det er også veldig viktig at når Eide skal gå inn i en ny kommune, at vi danne samarbeid på tvers av Fræna og Eide, og i en felles Hustadvika kommune. Nytekning. Hvordan utnytte eksisterende anleggene best mulig, kartlegge og vurdere hvordan idretten og lag og foreninger i dag er strukturert. Være kreative når det bygges nye anlegg, dette for å skap mer mangfold, få flere i aktivitet og være fremtidsrettet. Sørge for økt tilbud inne uorganisert trening, holde engasjementet blant frivilligheten oppe, få ungdommen til å delta og være engasjerte. 23

24 8.2 Handlingsplan Ordinære Anlegg 0. Turhytte ved Galtvatnet Strand Velforening Hytten er bygd, søknaden godkjent, venter på midler. Dette er siste sak fra Handlingsplanen Skytebane ved Finnsetra Eide Jeger og Fisk og Eide og Naas Skytterlag Nåværende anlegg er så å si helt utslitt, og mangler det meste for å klassifiseres som et ordentlig skytebane. Det bør også bygges klubbfasiliteter, garderobe og wc fasiliteter. 2. Utvidelse av klatrevegg Eide klarteklubb og Eide kommune Utvide den allerede eksisterende klatreveggen i Eidehallen. 3. Treningsrom i Eidehallen EOFK, Eide kommune og generelle brukere av Eidehallen Lag et treningsrom så brukerne av Eidehallen kan bruke og supplementer med sin ellers trening. Også slik at folk gjennom Aktiv på dagtid og frisklivssentralen kan bruke. 4. Påbygg og renovering av Eide ILs klubblokale Eide IL Forbedre dagens lokaler, eventuelt bygge på. Herunder kommer også tilhørende bygg som redskapshuset og garderobefasilitetene. 5. Utvidelse av lysløype Frode IL, Halåssetras venner, Eide skigruppe Utvide og forbedre nåværende lysløypen ved Halåsen. Nærmiljøanlegg 1. Turløyper Eide kommune, Nordmøre og Romsdal Friluftsråd, og lag og foreninger Bygge, renovere/forbedre stier rundt om i kommunen. Fokus lettere turløyper som er universelt utformet. 2. Pumptrackbane Lyngstad Omegn og idrettslag Bygge en sykkelbane på nåværende grusbane ved Lyngstad Idrettsanlegg for pumptracking. 3. Badeplass Eide kommune, Eide småbåthavn, og lag og foreninger En offentlig badeplass, som er universelt utformet, sentrumsnært, og med toalett fasiliteter, og tilhørende naturlige ting ved en badeplass. 4. Fiskeplass Eide Jeger og Fisk, Nordmøre og Romsdal Friluftsråd Bygge en sentral fiskeplass, universelt uformet, som kan benyttes som en aktivitetsplass for friluftslivsinteresserte og diverse aktiviteter. 5. Gapahuk på Halåssetra Halåssetras venner Bygging av en stor ny gapahuk, som skal fungere som bålplass, og et sted en kan ha opptreder og foredrag. 6. Vevang Ballbinge Vevang Vel, Vevang FAU Bingen er nå over ti år gammel, og begynner å bli slitt. Siden det er så gammel har den rett på spillemidler til rehabilitering. 7. Sanitæranlegg Vevang Vel, Halåssetras venner, Vegvesnet Det er flere steder i kommunen som er attraktive holdeplasser, men med manglende sanitæranlegg. Dette er ønskelig å få på plass både ved Halåsen og Gaustadvågen. 24

25 8. Aktivitetsanlegg Eide kommune, boligfelt, og lag og foreninger Det er ønske om å bygge mindre aktivitetsanlegg rundt om i kommunen. Da gjerne med ungdom i fokus, og å kunne bruke kroppen som egenvekt/treningsverktøy. Det ønskes gjerne anlegg for turn og parkour. 9. Sandvolleyballbane Frode IL, 4H, Eide Volleyball Bygge en sandvolleybane ved Frode Bålplass. 10. Skileiksområde Eide IL, skigruppa Et område forbundet med ei lysløype, hvor det er litt bakker og den slags for mer alpin og ake aktiviteter. Kulturbygg 1. Aktivitetssenter for eldre Eide Helselag, Pensjonistforeningen, Eide kommune De eldre ønsker er bygg, gjerne sentrumsnært, som kan være en sosial møteplass, drive fysisk og psykisk aktivitet/trening. 2. Lojehuset på Vevang Vevang vel Restaurere det gamle Losjehuset på Vevang til et aktivitetshus for lokalsamfunnet. Gjerne med muligheter for sceneopptreder og en plass for ungdom. 3. Museum i Svanviken Nordmøre museum, Romsdals museum, Eide kommune, Kirkens Sosialtjeneste, Møre og Romsdal fylke. Det er ønske om å bygge et museum i Svanviken for å minne tiden det var arbeidsleir der. I tillegg har det vært et ønske å kombinere dette museet med et skolemuseum. Aktivitets tiltak 1. Kursing av ledere og trenere Eide Idrettsråd Få Idrettsrådet til å ta initiativ og arrangere felles kurs for idretten i Eide. 2. Årlig informasjonsdag mellom lag og organisasjoner Eide Idrettsråd, Eide kommune En dag hvor alle som driver lag, idrettslag, foreninger og for frivillighet og kultur generelt, kan møtes. Ting som naturlig kunne vært diskutert er planer for årene som kommer, samtaler om felles samarbeid, osv. 3. Felles oversikt/kalender Eide kommune, lag og organisasjoner Per dags dato er det lagd en facebookside «Hva skjer i Eide?», hvor lag og i grunn alle kan dele arrangementer. Men det er ønskelig med en mer oversiktlig system. 25

26 9.0 Vedlegg 9.1 Vedlegg 1. Planprogram Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Eide kommune 26

27 Innholdsfortegnelse 0.0 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Mandat Formålet med planen Formål og hensikt med planarbeidet Premisser for planarbeidet Føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Planens innhold Organisering og medvirkning Fremdriftsplan 8 27

28 1.0 Bakgrunn for planarbeidet Alle kommuner skal ha en kommuneplan ( 11-1 Kommuneplan). Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Herunder er det kommunedelplaner, som er en plan for et bestemt område, tema eller sektor. Det er opp til kommunene selv å velge hva en anser som hensiktsmessig å ha kommunedelplaner for. Ifølge loven om planlegging og byggesaksbehandling, andre del: Plandel 3-1, skal planene etter loven sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Og henhold til Plan- og bygningsloven 4-1 skal det, som ledd i varsling av planoppstart for kommunedelplaner utarbeides et planprogram som legget grunnlaget for planarbeidet. Hensikten med dette planprogrammet er å lage en oversikt over hvilke tema som skal belyses i planarbeidet, samt beskrive deltagelse, organisering og framdriftsplan. Kommunedelplanen ble sist revidert i 2009, rullert i 2011 og Henviser til Eide kommunes kommunale Planstrategi , hvor det står oppført at Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i Mandat Vedtatt planstrategi for har satt opp at kommunedelplan for Idrett, kultur og friluftsliv skal rulleres i Kommunestyret gjorde i K-sak 17/25 vedtak på at kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i Formål med planen Formålet med kommunedelplanen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Og med denne sørge for en god tilrettelegging og utvikling av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg er det viktig og nødvendig grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg og friluftsområder. I samsvar med krav fra plan- og bygningsloven skal det ved oppstart av planarbeid utredes et planprogram. 4.0 Formål med planprogrammet er: å gjøre rede for mål med planarbeidet å beskrive hvordan planprosessen legges opp med frister og deltakere å avklare hvilke alternativer som vil bli vurdert og hva slags utredninger skal gjøres i forbindelse med planprosessen å beskrive opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt 5.0 Premisser for planarbeidet Delplanen er ikke juridisk bindende i seg selv. Delplanen bør knyttes opp mot kommunes overordnede kommuneplan. Planen kan således være et viktig verktøy for eksempel ved avsetting og sikring av areal til idrett og friluftsliv til ny arealplan, og den kan gi viktige signaler om hvilke investeringsrammer som forventes på idrettsområdene kommende år. 6.0 Føringer Kommunal planlegging er som en del av den statlige styringskjeden og herunder statlige og regionale planer og føringer. Det er også slik at i en god rullerende planlegging at det er klare arbeidsfordelinger og relasjoner mellom de ulike kommunale planene. Det er derfor viktig å kartlegge overordnede rammer og føringer, samt se planen i sammenheng med kommunes øvrige planer. 28

29 6.1 Nasjonale føringer I en melding til stortinget, 26 ( ) Den norske idrettsmodellen definerer den overordene visjonen for statlige idrettspolitikk som «idrett og fysisk aktivitet for alle.» En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Og at staten skal bruke sine virkemidler til å legge til rette for alle som ønsker å ha en mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste målgruppen for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom. Idrettsforbundet, som er Norges idrettsforbund, har følgende visjon «Idrettsglede for alle». Gleden ved å mester er viktig for alle. Alle som deltar er like viktig, uansett prestasjonsnivå. Norges idrett har åtte grunnverdier, som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens arbeid. Kulturdepartementet sier at kulturlivet skal være mangfoldig, sterkt og uavhengig. Kultur utvider vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i. Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi. Topp- og breddeidretten skal utfylle hverandre. Frivillig sektor fyller viktige roller både for samfunnet og for enkeltpersoner. En av statens viktigste og største bidrag/virkemiddel til Idretts Norge, fysisk aktivitet og friluftsliv, er spillemidlene. Kulturdepartementet har det overordnende ansvaret for forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping fordeles slik: 64 % til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund. Deriblant gis det av de lokale spillemidlene Lokale aktivitets midler til lokale lag og foreningers arbeid for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Målet med tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet for barn og ungdom, og støtte lagenes primæraktiviteter. Hvor mye hver enkelt kommune får, er kalkulert ut fra hvor mange barn det er i kommunen. Disse midlene er det Idrettsrådet i kommunen som har ansvar for å fordele innad i kommunen. Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. For at frivillige lag, organisasjoner eller kommune kan søke spillemidler, er det en del føringer. Deriblant denne planen, Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I denne planen må det være en handlingsplan, som gir føringer for hvilke anlegg/nærmiljøanlegg som kan gis midler til. 29

30 Denne handlingsplanen skal inneholde konkrete forslag anlegg- utbygging eller renovering. Nærmiljøanlegg er ikke pålagt å ha i denne planen. Når en søker spillemidler er det en rekke forhold en må ta hensyn til, og arbeid en må gjøre. Viktige punkter når en søker spillemidler er at det skal være universelt utformet, det må utføres en behovsanalyse, en må ha egenkapital, og det må skrives en nøyaktig finansieringsplan. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, fra det kongelige kulturdepartementet inneholder alle føringene/bestemmelsene for søknad for spillemidler. Staten, Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en egen Folkehelselov. 1. Formål: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I en stortingsmelding 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet poengteres hvor viktig friluftsliv er for kulturarven, nasjonal identitet, og ikke minst som en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge. Hele 61 % oppgir at fysisk aktivitet de ønsker å gjøre mer av i fremtiden, er i naturen og nærmiljøet. Egenorganisert fysisk aktivitet som friluftsliv, når ofte grupper den organiserte idretten ikke når. Og deltakelsen i friluftsliv er stor i alle sosiale lag i befolkningen Derfor er satsning på friluftsliv sentral i regjeringens folkehelsearbeid. 6.2 Regionale føringer Møre og Romsdal fylke har en fylkesplan for perioden Det er den overordnende planen for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Denne planen skal gi prioritering og avgjøringsgrunnlag. Fylket poengterer at kultur skal være en drivkraft for å gjøre store og små lokalsamfunn attraktive. Og at det viktigste folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunnet der vi lever våre liv, og legger grunnlag for helsen vår. Deres overordnende mål for kultur er blant annet; frivillige lag og organisasjoner skal skape mangfold og engasjement i lokalsamfunnene. Og Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremme god fysisk og psykisk helse. I fylkets handlingsprogram har de tre overordnende prioriteringer: Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner, omstilling, og integrering. Idrettskretsen Møre og Romsdal skriver i sin virksomhetsplan viktigheten med å opprettholde frivilligheten, og øke kompetansen til de som tar på seg verv. For hver krone som blir puttet i idrett, bidrar idretten i Møre og Romsdal med 6 kroner. 6.3 Kommunale føringer Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning av bygg og områder for idrett og friluftsliv. Plandokumentet er tematisk, med andre ord uten juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer og foreslåtte tiltak. For å oppnå hjemmel må planen knyttes opp mot kommuneplanens arealdel (herunder reguleringsplaner etc.) og kommunens budsjett og samfunnsplaner. 30

31 En av kommunens viktigste føringer er «Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eide kommune». Handlingsprogrammet skal sette opp anleggene i en prioritert rekkefølge, som fylket følger når de årlig bevilger spillemidler. Kommunen kan selv bestemme hvor ofte dette handlingsprogrammet skal rulleres. Normalt sett i Eide kommune har det vært annenhver år, men kan også gjøres årlig om en ser behov. Prioriteringslisten skal bruke handlingsplanen som føring. Altså er det gitt at bygg av anlegg må være i handlingsplanen. Når noen vil begynne med et av prosjektene fra handlingsplanen, blir det skrevet inn i handlingsprogrammet, og kommunen lager en prioritert liste. Her er det kommunale Idrettsrådet den viktigste høringsinstansen. Vi har nå en handlingsplan som er vedtatt for Herunder er det viktig at vi viderefører anlegg og planer også til den nye planen. Det må derfor gjøres en vurdering av anleggsplanene som er i tidligere handlingsplan. En bør også ta med videre og gjøre vurderinger av den tidligere Kommunedelplanen for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som en helhet. Eide kommune vedtok i sine budsjettforhandlinger 2016, og gjeninnføre kommunale kulturmidler. Årlig sum som skal utdeles er kroner. Sammen med lag og organisasjoner ble det satt retningslinjer for midlene. Søknad og utdeling hver vår. Søknadsfrist: Frivillige lag og organisasjoner som er åpne for alle, følger demokratiske spilleregler og har kultur/idrett som sitt formål og virkeområde. Det er åpent for religiøse instanser å søke, så fremt det er et arrangement som er åpent for alle. Det gis ikke tilskudd til enkeltpersoner, politiske organisasjoner, eller fag- og interesseorganisasjoner. Tiltak for barn og unge prioriteres Samme gjelder tiltak for grupper med særskilte behov. Fokus Investering i folkehelse (fysisk og psykisk), økt aktivitet, bredde, og kulturell kvalitet og arrangementer. Minste tilskudd settes til kr. 5000,- Det gis ikke i utgangspunkt midler til drift. Søknaden må inneholde budsjett og plan for midlene det søkes om. Vedlagt med søknaden må det være årsmøteprotokoll. Eide kommune krever en rapport med bruken av midlene. Administrasjonen legger frem en innstilling til fordeling, til politisk behandling med Familie og Kulturutvalget. 7.0 Planens innhold Med denne planen ønsker Eide kommune å bidra til utvikling av aktivitetstilbudet i kommunen, slik at så mange som mulig av kommunens befolkning kan ha glede av å være i fysisk aktivitet, og oppleve naturen som Eide har. Det er viktig at planen har en handlingsplan for anleggsutbygging, et krav for å kunne søke spillemidler. For å oppfylle planens strategiske funksjon, krever kulturdepartementet følgende punkter: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. 31

32 Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder Kort oppsummert skal planen være: Veiledende for kommunens planlegging. Rettesnor for en planmessig og samordnet anleggsutbygging. En oversikt over ønskede og planlagte idretts- og friluftslivsanlegg som ønsker å søke om spillemidler i kommende planperiode. En rettesnor for kommunen ved behandling og prioritering av søknader om spillemidler. Et grunnlag for en plan. Og målstyrt anleggsutbygging. Et utgangspunkt for sikring av arealer for leik, friluftsliv og idrett, både organisert og egenorganisert. Forutsigbar i forhold til kommunens- og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved planlegging, finansiering, bygging og drift av anlegg. 8.0 Organisering og medvirkning Oppdragsgiver: Formannskapet v/planutvalget Prosjektansvarlig/koordinator og saksbehandler Kulturkonsulent Emelie M. Langnes Holden Intern rådgivergruppe Folkehelsekoordinator: Ellen Marie Krakeli. Planutvikler: Tove V. Herskedal Enhetsleder for bo og habilitering: Merete Egge Arbeidsgruppe: Folkehelsekoordinator: Ellen Marie Krakeli. Eide Idrettsråd representant: Mona Elton Ungdomsrådet leder: Amalie Gedde-Dahl Leder for Eide jeger og fisk: Diana Nogva Leder for det kommunale rådet for de med nedsatt funksjonsevne: Ole Helge Strand Eksternrådgivergruppe Eide Idrettsråd: Per Olav Eide, Arnfinn Storvik Mona Elton Plan og utviklingsleder, Møre og Romsdal Idrettskrets: Siri Ask Fredriksen Eide Eldreråd Jon Skarvøy Ifølge lov om planlegging og byggesaksbehandling Kapitel 5. Medvirkning i planlegging, skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre 32

33 aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Når saken ble vedtatt at den skulle revideres i kommunestyret, ble det også foreslått en arbeidsgruppe. Dette for å sikre seg aktiv deltakelse fra sentrale aktører i kommunen. I tillegg til arbeidsgruppe har det vært mye samarbeid internt i kommunen, også med eksterne rådgivere. Arbeidsgruppen har som plan å møtes minst to ganger, og har før planprogrammet ble ferdigstilt hatt et møte. Dette for å sammen kartlegge hvordan prosessen bør være. Arbeidsgruppen og de gruppene de enkelte representeres, anses også som så viktig At i kommunedelplanen vil hver enkelt gruppe få representere med egne ord deres synspunkter. En av de viktigste i arbeidsgruppen er Idrettsrådet. De vil for å forsikre seg om ytterlige medvirkning for forankring, ha egne interne møter med Eides idrett. Da mye fokus på handlingsplanen. I tillegg ble det invitert sammen med Møre og Romsdal Idrettskrets til et folkemøte/oppstartsmøte for lag, organisasjoner, velforeninger, frivillige og de som ellers jobber for kultur og aktivitet. På møtet deltok det både båtforeninger, 4H, mange idrettslag, ungdomslag, korps, eldrerådet, og mange flere Det var en bred representasjon av Eide kommunes kultur og idrettsliv. Folkemøte bidro til gi oss forståelse hva som burde kartlegges, fokuseres på, og generelt viktige aspekter som burde komme frem i planen. 9.0 Fremdriftsplan Tid- År Aktivitet/måned APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR Plan vedtatt revidert Kartlegging, forarbeid. Utarbeidelse av planprogram Møte med lag og foreninger med Idrettkretsen Møte med arbeidsgruppe Gjennomgang med ekstern og interne rådgivere Fremme planprogram i planutvalget Høring av planprogram (6 uker høring) Fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Offentlig ettersyn (6 uker høring) Redigere plan Vedtak i kommunestyret og planutvalget 33

34 9.2 Vedlegg 2. Trening oversikt i Eidehallen. 34