SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Kåre Kristiansen Arkiv L64 Arkivsaksnr. 19/1300

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Kåre Kristiansen Arkiv L64 Arkivsaksnr. 19/1300 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BREDBÅNDSUTBYGGING I RAKKESTAD Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering. Rådmannen utreder tiltaket videre. For Rakkestad kommune er det aktuelt å rekruttere en prosjektleder i et halvt årsverk for videre planlegging og oppfølgning slik at hele befolkningen og alle deler av kommunen oppnår bredbåndstilgang i samsvar med strategiene i denne sak. Ny sak legges fram for politisk behandling i august september Vedlegg 1. Dekningskart 30MBITS Rakkestad. 2. Dekningskart 4MBITS Rakkestad. 3. Bredbåndsdekning i Norge 2018 Nkom. 4. Fylkesveier gjennom Rakkestad. Bakgrunn Teknologisk utvikling spiller en viktig rolle for bærekraft, velferd og vekst. Bedre bruk av bredbåndsnett og bredbåndstjenester øker livskvaliteten og produktiviteten til Rakkestadsamfunnet. Det er derfor på sin plass at Rakkestad kommune tar en aktiv rolle og legger til rette for utbygging av bredbåndsnett for å oppnå økt verdiskapning. I Rakkestad kommune er det de private aktørene som har stått ansvarlig for utbygging av den digitale infrastrukturen. Dette har ført til at det, i hovedsak, kun er de tettest befolkede områdene av kommunen som har fått tilgang til fiber. Tilgang til bredbånd ble tidligere brukt som markedsføringsargument for bosetting og næringsetablering. Med dagens krav til skole, arbeid og velferd ses bredbåndstilgang på som like vanlig som telefoni. Det forventes slik tilgang nesten uansett hvor den enkelte bosetter seg.

2 Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet - Nkom Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet Nkom opererer med denne dekningsprosent for bredbånd i de forskjellige delene av landet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) legger årlig frem en dekningsrapport som viser tilgangen til bredbånd for norske husstander og næringsbygg (inkl. offentlig sektor).

3 Nkom skriver i Dekningsundersøkelsen 2018 at de aller fleste husstander og virksomheter i Norge har tilbud om bredbånd. De anslår at svært få husstander mangler et tilbud om bredbånd med minst 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Mer enn husstander hadde bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s eller mer ved utgangen av Det er en økning på fra Stadig flere får bredbånd levert over fiber, og i 2018 var det for første gang mer enn 1 million private fiberabonnement i Norge. - Den høye utbyggingstakten gjør at stadig flere har tilgang på fiber, og dette bidrar sterkt til at flere får høyere hastigheter på bredbåndet, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Nkom. Undersøkelsen beskriver at det er forskjell i brebåndstilbudet mellom by og land. Mens rundt 98 prosent av husstander i tettbygde strøk har tilbud om høykapasitets bredbånd, har rundt 49 prosent av husstander utenfor sentrumsnære strøk tilsvarende tilbud. Veksten for tilgang til fast bredbånd med hastighet på minimum 30 Mbit/s nedstrøms er imidlertid sterkest i spredtbygde strøk, både relativt sett og i absolutte tall. Sammenlignet med samme tidspunkt i 2017 har denne andelen økt med ett prosentpoeng i tettbygde strøk og ni prosentpoeng i spredtbygde strøk. Det er særlig utbygging av fiber i spredtbygde strøk som gir dette utslaget. Rapporten skriver videre at både trådløse og kablede aksessmetoder benyttes for å levere bredbåndstjenester. På nasjonalt nivå har rundt 96 prosent tilbud om kablet aksess, og nær 100 prosent har tilbud om radiobasert bredbånd via mobilnett eller andre teknologier dersom det benyttes en utendørs antenne. Rundt 97 prosent har tilbud om bredbånd via satellitt. Alle kommuner har mer enn 97 prosent dekning på 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet, og bare tre kommuner har under 99 prosent dekning.

4 På landsbasis beregnes det at under 1000 husstander mangler et 10 Mbit/s tilbud. Undersøkelsen sier ikke noe om stabilitet og økonomi, to variaber som varierer svært mye og der hvor rapporten beskriver at det finnes et tilbud, er noen av en slik karakter at det kan koste den enkelte husstand svært mye for en bredbåndslinje som tilfredsstiller en aktiv families behov for gode nok linjer til jobb, skole og fritid. Bredbåndsstøtte - statlige midler - Nkom Nkoms samfunnsoppdrag Fra ekomlovens 1-1: sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, ( ) ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Nkom er en etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og rapporterer til digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Virksomheten er finansiert av sektoravgifter og gebyrer, og ikke over statsbudsjettet. Bredbåndsstøtteordningen skal bidra til at alle brukere i Norge får tilgang til grunnleggende bredbånd av god kvalitet, og bidra til å øke tilbudet av høyhastighetsbredbånd (NGA-bredbånd) i spredtbygde områder. Tilskuddsordningen fra staten har vært forvaltet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i samspill med fylkeskommunene, mens de nye regionene vil overta ansvaret fra Den offentlige støtten skal i hovedsak finansiere bredbåndsutbygging i områder hvor de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge bredbånd. Kommuner eller fylkeskommuner kan søke om midler. Nkom vurderer søknadene i henhold til et sett med kriterier. Stortinget bevilger hvert år en sum til ordningen gjennom statsbudsjettet som fordeles på hvert fylke ved hjelp av en fordelingsnøkkel basert på Nkoms årlige dekningsundersøkelsene. Det er fylkeskommunene som behandler søknader fra kommuner og kontrollerer at prosjektforslagene tilfredsstiller kravene. Fylkeskommunene prioriterer forslagene i sitt fylke og sender inn innstilling til Nkom. Nkom kontrollerer at prosjektporteføljen tilfredsstiller de overordnede kravene på fylkesnivå før pengene utbetales. Det er noen begrensninger som er viktig å være klar over i forkant av søknad om midler: - Det er mulig å søke om støtte til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er interesse for slik utbygging fra kommersielle aktører. - Det er kun kommuner eller sammenslutninger av kommuner som kan søke støtte. (Kommunen er søker, men utbygging skjer oftest i samarbeid med næringsliv). - Det ytes bare statsstøtte til nestegenerasjons bredbånd, med nedlastingshastighet på minst 30 Mbit/s. - Det gis kun støtte til investeringer, ikke drift.

5 - Prosjekteier (kommunen) må dokumentere at det er gjennomført undersøkelser mot relevante bredbåndsleverandører for å sikre at det ikke allerede er satt i gang utbygging eller at det foreligger konkrete planer for utbygging de nærmeste tre årene i de aktuelle områdene. Tabellen nedenfor viser fordeling av midler til fylkene for 2019.

6 Hjemmel Andre faktaopplysninger Telenor varsler i disse dager at de har startet sanering av kobbernettet. Det har medført mange henvendelser til administrasjonen fra bekymrede innbyggere som frykter at de vil miste sin internettlinje via telefonlinjene. Telenor har en leveringsplikt i Norge i dag, men det er kun på telefoni. Der hvor de anser at det er gode betingelser for mobilsignaler, vil de vurdere å koble ut sine sentraler fullstendig. Andre steder vil de la sentralene være operative, men ikke utbedre feil. Per 2017 hadde rundt 8 av 10 av norske husstander tilgang til en bredbåndstjeneste på minst 100 Mbit/s. Gjennomsnittsfarten ligger på 47,0 Mbit/s, og mange har vesentlige høyere hastigheter enn dette. Norge er et av de land i verden med best utbygd bredbåndsnett. Tabellen nedenfor viser utviklingen i Norge over tid. Forvaltningsorganet som regulerer telekommunikasjon i USA (FCC) har bestemt at grenseverdien for å bli kalt bredbånd er 25 Mbit/s for nedlasting og 3 Mbit/s for opplasting. Regjeringen har som mål at 90 prosent av alle husstandene i Norge skal ha tilbud om høykapasitetsbredbånd, med minst 100 megabit per sekund innen år Bredbånd levert over mobilnettet, kjent som 3G og 4G, gir i de fleste tilfeller god nok hastighet. Ulempene med denne teknologien er begrenset mengde nedlastningsdata, varierende dekning og varierende hastighet. Alle som er tilknyttet den samme basestasjonen deler på kapasiteten. Mange av Rakkestad kommunes sine innbyggere får sin internettlinje via kobberledninger (se punkt om Telenor over), kjent som ADSL og VDSL. Denne

7 teknologiens svakhet er utdaterte kobberledninger som gir redusert hastighet. Fiber har i dag tatt over for kobberlinjene og fiberlinjer som bygges har en levertid på 30 år. Fiber og andre bredbåndsløsninger har ikke begrensninger for nedlastningsmengde og hastigheten på nettet blir ikke påvirket av andre brukere. Anbud via fylkeskommunen Rakkestad kommune deltok i 2009 sammen med mange kommuner i Østfold i et prosjekt hvor kommunene ga Østfold Fylkeskommune rett til å innhente og igangssette et anbud på utbygging av trådløst bredbåndsnettverk i Østfold. Anbudsvinner ble Hafslundkonsernet, som via salgsselskapet NextNet stod for kontakten med kundene. Teknisk utbygger var Artic Telecom. Siden den gang har flere selskap forsøkt å drive økonomisk forsvarlig, uten hell. Etter hvert har mange master blitt koblet fra. Prosjektet har, for Rakkestad kommune sin del, ikke vært noen ubetinget suksess, med mange frustrerte kunder og liten påvirkningsgrad for kommunen overfor driftsselskapene. For noen kunder fungerer det godt og dekker de behov hustanden har. Det er i dag Breiband.no som opererer restene av tiltaket og viser på sine sider at de fortsatt har noen operative master igjen. Ettersom dette prosjektet ikke hadde det ønskede utfall Rakkestad kommune forventet, har det vært noe kontakt med andre tilbydere for å se om Rakkestad kunne være et attraktivt utbyggingsområde, uten at det har gitt konkrete resultater. I sentrumsnære områder har flere leverandører, bl.a. Telenor og Get (Sentrum Antennelag) tilbud til husstander om bredbånd og tv-signaler via fiber. Videre leverer GP Gruppen (tidligere Halden Dataservice AS) fiber til beboere på Kirkengfeltet og vil i løpet av 2019 tilby bredbånd til beboere på Skriken. Det finnes aktører som har noen konkrete planer om å tilby fiber til spredt bebyggelse.

8 Helse- og miljøkonsekvenser Skal Rakkestad kommune fortsatt være attraktivt for bosetting og etablering, må slik tilgang sikres for flest mulig. Tilgang til tilstrekkelig overføringshastighet er en forutsetning for framtidig bosetting i distriktene. Økonomi Rakkestad kommune vil i fremtiden være aktiv i å søke sentrale midler til utbygging og tilrettelegging, men dette forutsetter at kommunen også selv stiller midler til rådighet. Administrasjonens vurdering I gjeldende kommunplan beskrives det et Rakkestad kommune mener at etablering av nye kunnskapsarbeidsplasser og kunnskapsvirksomhet innebærer et potensiale for lokalsamfunnet. På samme måte som klassisk næringsaktivitet er ikke disse arbeidsplassene knyttet opp mot en bygning eller et anlegg. Nettverk, relasjoner, telependling og fleksible løsninger står mer sentralt. Hvis det blir tilrettelagt for denne aktiviten, er mulighetene for å høste arbeidsplasser til stede. God bredbåndstruktur og lignende rammebetingelser er suksesskriterier i denne sammenheng. For bosetting og spesielt demografi kan en slik utvikling være fordelaktig. Den kan resultere i at utflyttede, velutdannede rakstinger i større grad vender tilbake til og bosetter seg i bygda. Et av tiltakene som nevnes i kommuneplanen er: Sammen med hele Østfold: Fokusere på og gjøre en innsats for at hele Østfoldsamfunnet kan bli tilknyttet fibernett. Rakkestad kommune bør således ha som målsetting at flest mulig innbyggere og næringsvirksomheter skal få tilgang til fiber/bredbånd. Dette vil ha en positiv effekt på samfunnsutviklingen og kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dagens innbyggere vil ønske å bli boende i bygda, det vil være positivt for fremtidig tilflytting, muligheter for næringsutvikling og sysselsetting, mulighet for bruk av velferdsteknologi og annen teknologi i kommunen, forbedret infrastruktur, økt turisme og bruk av hytter og fritidsboliger, som igjen kan generere høyere inntekter for handelsstanden og bedre det lokale tilbudet. Kommunen har imidlertid ikke mulighet til selv å finansiere en slik utbygging fullt ut, men vil måtte se på ulike finansieringsmåter og samarbeidspartnere. Ansvaret til Rakkestad kommune vil, som et minium, være å legge til rette for et best mulig stamnett, slik at private aktører, herunder lokale grendelag/andelslag, kan benytte dette som utgangspunkt for videre distribusjon. Denne løsningen vil ha en lavere investeringsbyrde for Rakkestad kommune. Ulempen kan være at innbyggere blir låst til en leverandør. Dette må i så fall følges opp av avtaler som begrenser tilbyders adgang til å kreve uforsvarlig høye avgifter. En annen løsning kan være å ta et større eieransvar ift utbyggingen av stamnettet, og i sambeid med grendelag og grunneiere legge til rette for infrastruktur til husstandene. Da

9 «eier» Rakkestad kommune fiberen og huseier står fritt til å velge den tilbyderen de vil. På den måten vil også Rakkestad kommune kunne kreve en liten motytelse fra leverandør i form av linjeleie, omtrent som for strømnettet i dag. Sistenevnte er mer kostnadskrevende og vil medføre betydelige adminstrative oppgaver, oppsiden er mulige inntekter på sikt. Data for Rakkestad I Rakkestad er det registrert ca innbyggere fordelt på 2800 eneboliger, 200 leiligheter og 260 hytter. Om lag 20 prosent bor på en landbrukseiendom og det er registrert i snitt 2,22 beboere pr husholdning. Av innbyggere bor om lag halvparten i sentrumsnære strøk i Rakkestad og Degernes. Rakkestad kommune er, før kommunesammenslåingen i Indre Østfold, fylkets nest største kommune i areal. Det er krevende ift infrastuktur og økonomi når det skal prosjekteres fibertraseer. Dekningskart 1 over 30 mbits viser at det er i sentrumsstrøkene av Rakkestad og Degernes, samt noen spredte områder, slik hastighet oppnås. For mange av disse husstandene vil hastigheten være langt høyere. I sentrum er det fiber til hustandene, i spredt bebyggelse levers signalene via trådløs kommunikasjon. I dekningskart 2 over 4 mbit kommer et annet bilde fram. De aller fleste av innbyggerne i Rakkestad kommune har et slikt tilbud, men ikke alle. Noen områder skiller seg ut. Det er spesielt ved Brekke i Os og områdene rundt, noen hustander på Gjulem, i området ved Nøtteholen, i Bredholtkroken og områdene ned mot Rokke og Halden som har svært dårlie bredbåndssignaler. Det vil helt sikkert også være enkelte andre områder/husstander uten 4Mbits dekning. Dette bør kartlegges mer grundig. Dekningskartene er utarbeidet av Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, og viser på en god måte at det er der hvor folk flest bor som har best tilbud. Dette følger av lønnsomhetsstrategiene til leverandørene. Krever kompetanse Ser vi på kommunene rundt oss, og i landet for øvrig, gjennomføres fiberprosjekter på mange ulike måter. Uansett krever dette godt arbeid over tid og god kompetanse. For Rakkestad kommune kan det være fornuftig å etablere et prosjekt med en ekstern prosjektleder som får i oppgave å: - skaffe full oversikt over allerede etablert infrastruktur. - etablere kontakt med tilbydere for å avklare planlagte prosjekter de nærmeste 3 årene. - utarbeide en bredbåndstrategi. - utarbeide en mulighetsstudie for fiber til «alle» i Rakkestad, inkl grundige kalkyler, finansiering og gjennomføring.

10 - søke midler der det er mulig, f.eks. NKOM-midler. - ha kontakt med innbyggere og avdekke utfordringer og muligheter basert på deres tilbakemeldinger. - samarbeide med enheter internt og aktuelle partnere eksternt. Stamnett I Rakkestad kommune er det, ifølge SSB: - 16 km europaveier/riksveier km fylkesveier km kommunal veier km private veier. Et tenkt stamnett for fiber bør ta utganspunkt i fylkesveiene. Det finnes informasjon om noen strekninger som allerede har trekkerød og/eller fiber, blant annet mellom Sarpsborg og Rakkestad og mellom Halden og Rakkestad og videre til Oslo, den såkalte «svenskefiberen». Lite er dessverre nedtegnet i lokale databaser, slik at det blir en krevende jobb å skaffe oversikt over eksisterende infrastruktur. Det må avklares hvorvidt Rakkestad kommune kan få tilgang til denne infrastukturen. En fornuftig kalkyle bruker kr 500 pr m fiber. Dette inkluderer graving, legging av rør, trekking av fiber og etablering av kummer (i snitt hver 800 m). Rakkestad kommune legger trekkerør når det saneres anlegg for vei og avløp. Dette har historisk sett vært fokusert på sentrumsnære strøk. Dette må gjøres ved alle graveprosjekter også utenfor sentrum og det må vurderes om det skal settes krav til private aktører om å få legge trekkerør i gravetraseer utenfor sentrum. Prosjektleder Fiber og bredbåndstilgang til hele kommunens befolkning og alle deler av kommunen, er et så komplekst og stort prosjekt at rådmannen til høsten ønsker å rekruttere en prosjektleder (0,5 årsverk) i en periode for å forberede og følge det opp. Rådmannen kommer tilbake til saken i august 2019.