Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Næring, Miljø, Ressurs Møtested: Møterom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Næring, Miljø, Ressurs Møtested: Møterom 4 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/olaug Tveiten. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 1/14 Sakstittel Referat Lukket/åpen RS 1/14 Plan 2014 og rapport for brannvesenet - forebyggende - feiing 2013 PS 2/14 Delegerte saker PS 3/14 Dispensasjon for å restaurere/endre bruk av husvære - 70/3 - Anders Eriksrud PS 4/14 Mindre endring reguleringsplan - del av plan Årset/Votndalen PS 5/14 Søknad om støtte fra næringsfondet til hovedprosjekt "markedsføring av Rollag" PS 6/14 Trafikksikkerhetsplan Rollag kommune PS 7/14 Konsesjon på erverv av fast eiendom - 11/2/0/0 og 12/1/0/0

3 PS 1/14 Referat RS 1/14 Plan 2014 og rapport for brannvesenet - forebyggende - feiing 2013

4 PS 2/14 Delegerte saker Se vedlagte liste.

5 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 70/3/0/0 Saksmappe : 2013/615 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Dispensasjon for å restaurere/endre bruk av husvære - 70/3 Anders Eriksrud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for restaurering/endring av bruk for høylyu på eiendommen gnr. 70, bnr. 3. Fakta: Det søkes om dispensasjon for restaurering/endring bruk av husvære fra høylyu-fjøs til driftshusvære-overnattingsrom på eiendommen gnr. 70, bnr. 3. I tillegg til restaureringsjobben søkes det om å bygge et inngangsparti og et lite rom til sammen 4,5 m² og en frittstående utebod på 4 m². Begrunnelsene for søknaden er: Det er en gammel bygning som har vært brukt til seterdrift på gården Køset 70/3 Ønsker å ta vare på den eneste bygningen som er igjen på eiendommen Køset 70/3 Høylyu ligger på Me-seter vollen hvorav det ligger 8 andre husvære fra før av De fleste av de andre eierne i sameiga har hytte eller seter på vollen. Det er gitt byggetillatelse til bygging på vollen i nyere tid i 2007 og 2008 Driftshusværet vil være på 25,6 m² med tilbygget Det er langt i fra gården Køset 70/3 og inn til Me-seter vollen Det ligger mange hytter i forskjellige hyttefelt på nabogården på sørsiden Det er viktig å få restaurert høylyua for å opprettholde de rettighetene og andelene som Køset har i Me-seter sameiga.

6 Det er beskrevet om nåværende høylyu: Høylyu-fjøset ligger på køsevollen inne i Me-seter vollen. Lyua ble brukt til oppbevaring av høy til buskapen, i tillegg var det et kryp inn for arbeidsfolk og gjetere. Me-seter vollen ligger inne i Me-seter sameiga som er på drøye 4800 daa delt mellom 8 gårder. Det er forskjellig hvor mye andeler og rettigheter de forskjellige gårdene har. Vollen ligger i et område hvor det er preget av myrer og fjellskog. Vollen er et stort åpent område som er graskledd og preget av mye beite og høy-sanking. Nå blir området mest brukt til rekreasjon og til de 8 hyttenesetrene som ligger der. Høylyu-fjøset er ei lafta tømmerbu hvorav takkonstruksjonen er dratt litt over døra. Den opprinnelige laftekassa er på 13,7 m² og overbygget over døra på 7,4 m². Restaureringa og påbygginga blir bygget opp etter gammel håndverk-tradisjon og etter lyua sitt opprinnelige utseende. Det vil bli brukt laftetømmer og grov plank i den gamle delen og stavlaft i det nye tilbygget. I dag er høylya i veldig dårlig forfatning og det haster å få restaurert den. Taket har falt ned og veggene er i ferd med å rase i sammen. Det er derfor viktig å få begynt restaureringsarbeidet slik at jag kan få bevart den siste bygningen som står oppe på gårde Køset 70/3. Utedo: Ettersom driftshusværet er så lite blir det ikke plass til noe do inne, derfor er det viktig å få samlet do-besøk på en plass. Doen vil bli delt med 2 rom, det andre rommet vil bli oppbevaring av ved og vil bli brukt som ei sikringsbu. Doen vil bli bygget i samme stil som nybygget på hytta. Stav og laft. Doen skal legges slik i terrenget at den ikke blir til sjenanse for andre Det lir en liten utedo på 4 m² Saken har vært på høring hos Fylkeskommunen og Fylkesmannen. De har kommet med følgende merknader: Buskerud fylkeskommune: Vi ser det som positivt at bygningen, som i dag er ruin, settes i stand og tas i bruk. Det er positivt at tømmeret kan gjenbrukes. Vi har ellers ingen merknader til tiltaket. Vi overlater til kommunen å vurdere saken nærmere og å eventuelt sette krav til tiltaket. Vi kjenner ikke til at det finnes automatisk fredete kulturminner på eiendommen, men vi gjør oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8.2 ledd. Vi ber om at meldeplikten legges inn som et vilkår i en eventuell dispensasjon fra planen. Dersom det under arbeidene framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8.2 ledd Fylkesmannen i Buskerud: Mesetervollen ligger sørøst for Sørkjevatn på nordre Blefjell, i et høydedrag på ca 820 moh. Dette er et område som er lite berørt av tekniske inngrep og som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Den merkede turløypa til Eriksbu passerer Sølvtjønn, sør for Meseter. Det går ikke veg til Mester og den nærmeste bilvegen stopper ved Stabekksetre. I luftlinje er det en avstand på ca 2 km mellom denne vegen og setervollen. Det er søkt om dispensasjon for restaurering av eksisterende seterbebyggelse som hører til eiendommen Køse på Mestervollen. Den gamle bygningen er dårlig vedlikeholdt og taket har falt ned. Det som står igjen er en laftekasse som ikke kan betraktes som en bygning men deler av tømmeret kan trolig inngå ved oppføring av en ny bygning på vollen. Det går videre fram av søknaden at et nytt bygg ikke vil ha noen funksjon i forbindelse med drift av landbrukseiendommen, men vil bli benyttet som fritidsbebyggelse.

7 I brevet fra Rollag kommune står det at eiendommen befinner seg i område B2 i Fylkesdelplan for Blefjell, hvor hyttebygging kan tillates på visse vilkår. Ved nærmere ettersyn av den vedtatte fylkesdelplanen viser det seg imidlertid at Mester ligger i område A2. dette er fjellområde hvor det ikke tillates ny fritidsbebyggelse eller turistanlegg. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse tillates heller ikke i område A2. Det går fram av punkt i retningslinjene til fylkesdelplanen at eksisterende bebyggelse på setervollene kan tas i bruk til miljøbasert næringsvirksomhet, og at virksomheten kan omfatte overnattingsmuligheter for inntil 15 sengeplasser på hver seter eller anlegg, men ikke fritidsboliger. Dispensasjonssøknaden gjelder en bygning som skal benyttes til fritidsformål og vil være i strid med denne retningslinjen. Meseter ligger i grenseområdet til villreinens leveområde på Blefjell. Som i de fleste villreinområder vil reinens bruk av området variere fra år til år, men ut fra villreinkartet i Naturbase ligger det meste av seterområdet og Køsevollen innenfor villreinens leveområde. Ny bebyggelse som kan føre til øket menneskelig aktivitet i slike områder kan føre til forstyrrelse for villreinen og bør inngås. Fylkesmannen viser til at søknaden gjelder oppføring av en bygning for fritidsformål i område med forbud mot bygg og anlegg som ikke er nødvendig for drift av stedbunden næring. Tiltaket er videre i strid med retningslinjene for felles Fylkesdelplan for Blefjell, som gjelder de berørte kommunene Buskerud og Telemark. Det omsøkte bygget med uthus vil bli oppført i et område som har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser, og som berører villreinens leveområde på Blefjell. Vi kan derfor ikke anbefale at søknaden imøtekommes. Dersom Rollag kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må vi vurdere om vi skal benytte vår rett til å klage på kommunens vedtak. Vurdering: Det er søkt om en restaurering av eksisterende bygning og endring av bruk av denne. Høylya er av beskjeden størrelse og det er ikke søkt om store tilbygg. Eksisterende tømmer skal benyttes og bygningen skal restaureres til sitt opprinnelige utseende, den vil derfor ikke endre områdets karakter. Selv om den vil kunne benyttes som fritidsbeboelse vil en slik høylyu av denne størrelse ikke kunne kalles en fritidsbolig slik vi i dag ville beskrevet en fritidsbolig. Etter en nærmere vurdering av kart for fylkesdelplan Blefjell og Naturbase viser disse at seterbygningen ligger helt i grensen mellom A2 og B2 for fylkesdelplanen og for villreinenes leveområde. En slik linje på et større kart vil aldri kunne bli helt nøyaktig, og det vil derfor kunne tas en avveining for vurdering etter hva slags omgivelser/miljø den omsøkte bygning ligger i. I området A2 er det ikke tillat med ny fritidsbebyggelse, men det er tillatt med miljøbasert næringsvirksomhet i tilknytning til setervollene. Ved å restaurere eksisterende bebyggelse vil man senere kunne ha mulighet til å utnyte dette til miljøbasert næringsvirksomhet. Denne restaureringen vil da ikke være i strid med formålet i fylkesdelplan for Blefjell. Vedlagt kart viser Naturbase sitt kart for villreinens leveområde. Denne linjen går midt gjennom seterområdet. Det er her det er viktig å kunne se hvordan en linje på et stort kart ikke alltid vil plasseres naturlig. Og det må gjøres individuelle vurdering. I dette tilfellet vil en restaurering av eksisterende bebyggelse i et seterområde ikke gi noen økt negativ påvirkning på villreinens leveområde. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

8 Etter en helhetlig vurdering av tiltaket mener vi at hensynene i lovens formålsbestemmelse og bestemmelsene i fylkesdelplan for Blefjell ikke vil bli vesentlig tilsidesatt, samt at fordelene vil være større enn ulempene i denne saken. Saken gis oppsettende virkning til klagefrist er gått ut. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for restaurering/endring av bruk for høylyu på eiendommen gnr. 70, bnr. 3. Vedlegg: Bilder og skisse Kart over villreinenes leveområde situasjonskart

9 Rollag kommune Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2011/188 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Mindre endring reguleringsplan - del av plan Årset/Votndalen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Utvalgsleders forslag til vedtak: Mindre endring av reguleringsplan for del av Årset/Votndalen, revidert kartutsnitt vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Fakta: Grunneier Solveig Kongsjorden søker om mindre endring av reguleringsplan for Årset- Votndalen som ble vedtatt av kommunestyret Endringen omfatter justering av en tomt. Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Buskerud. Det er ikke kommet noen merknader til høringen. Vurdering: Saken vurderes å være en mindre endring av reguleringsplanen. Dette åpner for at saken kan behandles på en enklere måte jf. lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov datert Saken skal imidlertid forelegges berørte myndigheter før det treffes vedtak

10 om mindre endring av reguleringsplan, og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Kommunen er positiv til at mindre justeringer gjøres som en reguleringsendring mot for at det kommer dispensasjonssøknader. Omreguleringen omfatter ifølge grunneier å justere på to eksisterende tomter som ikke vil gi noen vesentlige endringer for natur, miljø eller naboer. Rådmannens konklusjon: Mindre endring av reguleringsplan for del av Årset/Votndalen, revidert kartutsnitt vedtas i henhold til plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Vedlegg: Kartutsnitt

11 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 223 Saksmappe : 2014/53 Avd : Utvikling Saksbehandler : Ellen Skarsten Søknad om støtte fra næringsfondet til hovedprosjekt "markedsføring av Rollag" MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Utvalgsleders forslag til vedtak : Fakta: Rollag næringsforening v/leder Gunhild Sole Fossan søker om økonomisk støtte til gjennomføring av hovedprosjektet markedsføring av Rollag Høsten 2013 finansierte omstillingsstyret og lokalt næringsliv et forprosjekt i markedsføring. Forprosjektets mål var å avklare hvordan man best kan oppnå bedre markedsføring av bedriftene i kommunen. Hovedprosjektet skal sette forstudiets konklusjoner ut i livet. Konklusjonen fra forprosjektet ble at en vil gjennomføre et hovedprosjekt hvor utarbeidelse av nettsider for Rollag integrert med nettsider for enkeltbedrifter i kommunen produseres. Disse vil være et viktig verktøy for alle kunder og samarbeidspartnere for å styrke næringslivet mot kunder og øke samarbeidet mellom aktørene. Parallelt med planlagt prosjekt i Rollag startes et prosjekt i Numedal med navn: «Visit Numedal». Man ser for seg at Rollagssidene vil integreres under denne paraplyen når begge deler er fullført. Hovedprosjekt markedsføring, vil være en klar kompetanseøkning på elektronisk markedsføring som er mer enn å ha en nettside med kontaktinformasjon som er situasjonen i dag for flere av de som er på nett. Rollag næringsforenings har pr. i dag 30 medlemmer. Næringforndet:

12 Det er i budsjettet for 2014 avsatt ca til støtte til næringsformål. I fjor ble det utbetalt ca fra næringsfondet. Faste forpliktelser utgjør vel i året (Numedalsutvikling). Organisering: Prosjektet skal gjennomføres i perioden Prosjekteier er Rollag Næringsforening, Prosjektansvarlig er Olav Traaen, Prosjektleder ansettes når finansiering er på plass. Styringsgruppe er styret i Rollag Næringsforening og referansegruppe er medlemmene i Rollag næringsforening. Prosjektet avgrenses til medlemmer av Rollag næringsforening. Følgende aktiviteter skal utføres: 1. Lage nettside. Det foreligger et tilbud fra Newpoint. 2. Utarbeide konsept for nyhetsbrev 3. Utvikle landskapskart/terrengmodell 4. Bygge opp et fotoarkiv 5. Informasjonsskjerm på Veggli Handel 6. Servicekurs 7. Bygge opp kompetanse ved å gjennomføre kurs og workshops Økonomi: Prosjektet har følgende budsjett: Inntekter Tilskudd næringsfond: ,- Tilskudd omstillingsmidler ,- Egenandel næringslivet 50 00,- Egeninnsats næringsliv ,- Sum Utgifter Utarbeide nettside Rollag, innleid ,- Prosjektledelse, innleid ,- Elementer i arbeidet, se eget vedlegg ,- Egeninnsats næringslivet se eget vedlegg ,- Sum ,- Som en ser av oppsettet søker også prosjektet om betydelig støtte fra omstillingsmidler. Søknaden skal til behandling i Omstillingsstyret 24. februar. Prosjektleder Heitmann er positiv til å gi omsøkte beløp på kr ,-. Utvalgsleder er søker og derved inhabil. Nestleder vurderer eventuell innstilling i møte. Vurdering: Kommunen er positiv til at det tas et initiativ til å samordne informasjonen fra tilbydere av varer og tjenester i kommunen. Når det gjelder pris på utarbeidelse av nettside, bør flere tilbydere kontaktes slik at en er sikker på at prisen er konkurransedyktig. Det er også satt av til prosjektledelse og til administrasjon. Dette kommer som tillegg til penger avsatt til de forskjellige prosjektene.

13 Videre mener kommunen at egenfinansiering fra næringslivet på kr 2500,- pr. medlem er i minste laget. Summen bør økes slik at medlemmene i næringsforeningen virkelig får et eierskap til prosjektet. Når det gjelder egeninnsats (se vedlegg) legges det opp til at egeninnsatsen dekkes inn ved at medlemmene deltar på allmøter, workshops, styremøter, kompetansekurs. Dette er priset til kr. 400,- pr. time for deltakerne. Kommunen stiller spørsmålstegn ved at deltakelse på slike kompetansekurs kan regnes for egeninnsats til kr 400,- pr. time. Dette utgjør kr av prosjektets totale kostnader. Normalt er det oftest en kursavgift for å delta på kompetansekurs. Medlemmene i næringsforeningen mottar også kr ,- i støtte til bistand til å utarbeide egne nettsider. Rådmannens konklusjon: Saken legges fram til utvalget for drøfting. Vedlegg: Søknad om støtte fra næringsfondet for hovedprosjektet markedsføring av Rollag Prosjektspesifikasjon Finansieringoversikt

14 Rollag kommune Rollag : Arkiv : Q80 Saksmappe : 2014/35 Avd : Teknisk Saksbehandler : Gjermund Otterholt Trafikksikkerhetsplan Rollag kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Utvalgsleders forslag til vedtak : Fakta: Eksisterende trafikksikkerhetsplan ble sist godkjent i 2007 og planene skal iht. kommunens planstrategi rulleres nå. Administrasjonen har derfor utarbeidet et utkast som har blitt hørt for innspill hos ulike lag/foreninger og organisasjoner i kommunen. Forslag til trafikksikkerhetsplanen for Rollag kommune bygger på mål og strategier i Nasjonal transportplan (NTP) og Strategi for trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud NTP bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med døde eller hardt skadde i transportsektoren. Kommunen har en rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, både som vegmyndighet, skole og barnehageeier, myndighet ved arealplanlegging, ved søknader om fysiske tiltak, som arbeidsgiver og som transportkjøper. I tillegg har kommunen et ansvar gjennom Folkehelseloven, der kommunene er pålagt å arbeide forebyggende mot faktorer som kan påvirke negativt for helsetilstanden til befolkningen. Etter høringen har det kommet innspill fra enhetslederne for skole og barnehage samt at nye momenter fra administrasjonen angående gangbru i Veggli. Høringsfristen er knapp og en ser ikke bort i fra at det kan komme flere innspill. Planen legges derfor fram slik den nå foreligger. NMR-utvalget vurderer i møte hvilke

15 endringer/tillegg som bør foretas. Videre behandling blir nå at dokumentet blir sendt ut til frivillig høring med ny behandling i NMR og sluttbehandling i kommunestyret i april Selv om det ikke er formelle krav til behandling av denne planen ønskes det god forankring. Det oppfordres til interne prosesser i de ulike lag/foreninger og organisasjoner slik at planen blir godt gjennomarbeidet. Rådmannens konklusjon: Utkastet til plan legges til utvalget for gjennomgåelse sammen med de merknader som er kommet inn. Merknadene innarbeides og planen bearbeides slik at den kan sendes direkte ut på høring. Vedlegg: Tiltaksliste, trafikksikkerhetsplan (arbeidsversjon)

16 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 12/1/0/0 Saksmappe : 2014/12 Avd : Utvikling Saksbehandler : Knut Landsverk Konsesjon på erverv av fast eiendom - 11/2/0/0 og 12/1/0/0 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Utvalgsleders forslag til vedtak : Alt. 1: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 gir Rollag kommune ikke konsesjon til Gunn Jorunn Tveiten på erverv av eiendommen gnr. 11/2 og 12/1 m. flere i Rollag kommune. Rollag kommune legger avgjørende vekt bosettingshensynet ved at søker ikke vil oppfylle boplikten på eiendommen. Fritak med boplikten vil medføre uheldig presedens som kan forsterke nedgangen av folketallet i kommunen. Alt 2: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 gir Rollag kommune konsesjon til Gunn Jorunn Tveiten på erverv av eiendommen gnr. 11/2 og 12/1 m. flere i Rollag kommune. Rollag kommune legger avgjørende vekt bosettingshensynet. Det er derfor et vilkår at søker bosetter seg på eiendommen innen 3 år og selv bebor eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Fakta: Gunn Jorunn Tveiten søker om konsesjon på eiendommen Mogen gnr 12/1 m. fl. Eiendomsopplysninger fra søknaden: Eiendom Gnr Total Full- Ov.fl dy/ Prod. Anna Anna

17 Mogen 11/ 2 12/1 m.fl areal dyrka beite Skog skog areal Med overdragelsen medfølger fiskerett med 1/30 i gnr 79/4 og 108/1 beliggende i Nore og Uvdal kommune. Jorda er bortleid. Skogen skal drives av eier. Søker skal overta eiendommen fra sin far. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år I konsesjonssøknaden datert er oppgitt følgende årsak: Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf. konsesjonsloven 5 annet ledd. Søker er bosatt i Kongsberg. Av følgeskriv til søknaden framgår: Gården har ikke egnede boliger for to familier. Gunn Jorunn vil derfor ikke kunne flytte til eiendommen innen ett år etter overtakelse siden selger har forbeholdt seg uinnskrenket borett for sin levetid. I skjøtet framgår at boretten bortfaller ved varig fraflytting. Avgjørelsesmyndigheten i saken er delegert til kommunen, jf. delegasjonsbestemmelser gitt av Landbruksdepartementet i forskrift og rundskriv M-6/2003. Kommunestyret har delegert myndigheten til NMR, jf. delegasjonsreglement av , sak 35. Etter administrativt delegasjonsreglement av har jordbrukssjefen ikke fullmakt til å fatte vedtak i saker som gjelder konsesjon på bebygd eiendom større enn 250 dekar. Rådmannens konklusjon: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon i sak der nær slekt søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd, skal det legges særlig vekt på følgende, jf konsesjonslovens 9: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 3. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Boplikt - bosettingshensyn Boplikten er personlig for de som overtar landbrukseiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka mark. Søker skriver i konsesjonssøknaden: Eiendommen har en enkel boenhet hvor selger har forbeholdt seg borett. Boplikten oppfylles derved ved at selger fortsatt bor på eiendommen.. På bakgrunn av EU-dom om boplikt (Ospeltdommen, 23. sept. 2003) skal det legges vekt på en individuell vurdering av om det er nødvendig å opprettholde lovens utgangspunkt som er personlig boplikt, eller om boplikten kan oppfylles av andre enn den nye eieren. Selgerens borett regnes ikke som oppfyllelse av evt. upersonlig boplikt. Folketallet i Rollag har vist sterk nedgang etter år 2000 og Rollag var eneste kommune i Buskerud med nedgang i folketallet i Den prognostiserte befolkningsveksten for perioden fram mot 2020 fra SSB viser at Rollag kommune risikerer ytterligere

18 befolkningsnedgang selv med høy nasjonal vekst. Rollag kommune er bl.a. som følge av dette innvilget status som omstillingskommune der en av målsettingene er å øke folketallet. Kommunen har i dag en stor andel av sin befolkning som er tilknyttet gårdsbruk. Rådmannen mener derfor at fritak med boplikten er svært uheldig og kan undergrave pågående omstillingsarbeid samt forsterke nedgangen i folketallet. Det framgår heller ikke av søknaden at søker har til hensikt å tilflytte eiendommen etter at nåværende eier ikke lenger bebor eiendommen. Driftsmessig løsning. Ved behandling av konsesjonssaker må det vurderes om eiendommen bør bestå som eget bruk. Spørsmålet er om hva som er mest gagnlig for samfunnet» jf. konsesjonsloven og jordlovens 1. Det må derfor foretas en helhetsvurdering over hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Momenter som har betydning i en slik vurdering er bl.a.: bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Etter rådmannens vurdering må eiendom av en slik størrelse og beskaffenhet bestå som eget bruk Eiendommen framstår arronderingsmessig som en driftsmessig god løsning. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Rådmannen antar at eieren kan og vil ivareta eiendommens produksjonsevne og utnyttelsesevne, slik at eiendommen i framtida også kan legge grunnlag for drift og bosetting. Bruksstørrelse/avkastning Rådmannen mener at eiendommen er av en slik størrelse at det må forventes at den kan gi en inntekt av noe betydning for eier. Bruksstørrelse og avkastning taler derfor ikke for fritak. Husforhold Det er ikke hus til to familieenheter på eiendommen. Søkerens far (som er 75 år) er bosatt i eiendommens våningshus. Det må derfor foretas en vurdering om når det ut fra bruksstørrelse, avkastningsevne er rimelig å kreve at det må være to boenheter på eiendommen. Tilstand på eksisterende husforhold bør også vurderes i forhold til evt. krav om flere boenheter. I søknaden er det opplyst følgende om våningshuset: grunnflate 90 m2, 1 ¾ etasje, byggeår 1800, teknisk tilstand: middels til dårlig. I vedlegg til konsesjonssøknaden Verdivurdering av gårdsbruket Mogen datert , framgår at våningshuset har enkel standard og er for en stor del - av 1. etasje samt hele 2. etasje - uisolert i tak, gulv og vegger. Det er derfor antatt at våningshuset ikke tilfredsstiller dagens krav til normal boligstandard. På denne bakgrunn legger rådmannen til grunn at det på denne eiendommen uansett kan være behov for nybygg ved evt. tilflytting av ny generasjon. Kommunen antar at det ikke vil være problemer med evt. bosetting på eiendommen dersom eiendommen ble solgt i det frie markedet. Tilknytning/ Livssituasjon Det er ikke påpekt momenter som tilsier fritak på bakgrunn av livssituasjon. Søker er heller ikke født eller oppvokt på eiendommen. Søkerens tilknytning til eiendommen kan derfor ikke tillegges vekt. Annet Etter lovending i konsesjonsloven i kraft fra 1. juli 2009, innebærer driveplikt for jordbruksarealet en personlig og varig plikt som ikke lenger er knyttet opp mot ervervet av eiendommen. Driveplikten kan oppfylles etter jordloven 8 annet ledd ved bortleie.

19 Eieren har driveplikt til skogen selv om jordbruksarealet leies bort. Det er i sammenlignbare saker ikke gitt fritak med boplikten. Konklusjon Alt. 1: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 gir Rollag kommune ikke konsesjon til Gunn Jorunn Tveiten på erverv av eiendommen gnr. 11/2 og 12/1 m. flere i Rollag kommune. Rollag kommune legger avgjørende vekt bosettingshensynet ved at søker ikke vil oppfylle boplikten på eiendommen. Fritak med boplikten vil medføre uheldig presedens som kan forsterke nedgangen av folketallet i kommunen. Alt 2: Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken og med hjemmel i konsesjonsloven av 28. nov 2003 nr. 98 gir Rollag kommune konsesjon til Gunn Jorunn Tveiten på erverv av eiendommen gnr. 11/2 og 12/1 m. flere i Rollag kommune. Rollag kommune legger avgjørende vekt bosettingshensynet. Det er derfor et vilkår at søker bosetter seg på eiendommen innen 3 år og selv bebor eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Vedlegg: Journalposter 0 S Konsesjon på erverv av fast eiendom - 11/2/0/0 og 12/1/0/0 1 I Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - 11/2/0/0 og 12/1/0/0 Merkur Regnskap SA