Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

Transkript

1 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord Eksempel på interkommunalt samarbeid for å Koordinere overvåkning av miljøforholdene i en felles fjord Rapportere og redusere forurensningstilførslene til fjorden

2 Oslofjorden Viktig naturressurs for rekreasjon og friluftsliv for 1 mill mennesker

3 Fra Drøbaksundet til havnebassenget foran Rådhuskaia. Grunn terskel i Drøbaksundet innbyggere Resipient for 10 kommuner. Viktig naturressurs, rekreasjon, friluftsliv og fiske. Før vannrammedirektivet: Ingen myndighet med helhetsansvaret Indre Oslofjord

4 Fagrådet for vann-og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Fagrådet ble opprettet i 1977 Fagrådet skal arbeide for å sikre fjorden som rekreasjons- og friluftsområde Vekten er lagt på overvåkingen av fjorden tiltak for å begrense tilførselen av forurensing

5 Avløpshistorikk Fra 1850-årene industriutvikling, særlig i Oslo. Fra 1910 innføring av vannklosett Avløpsrensning hadde ikke samme oppmerksomhet Septiktanker var den vanligste renseløsningen for avløpvann, men etter hvert renseanlegg på østlandet. Oslo WC, hvorav 8000 utenom renseanlegg

6 Indre Oslofjord På begynnelsen av 1900 tallet lokal forurensning, indre havnebasseng I 1930 årene var også de store vannmassene blitt merkbart forurenset I 1950 og 60 årene rask utvikling mot total forurensning Katastrofe for friluftslivet Vannet ble farget og grumset, strendene dekket av slam, svabergene med grønske

7 1950 og 60 årene: Tiltakende diskusjonen om Oslofjorden utvikling:

8 Forurensning av Oslofjorden får økende fokus 1950 og 60 årene: Tiltakende diskusjonen om Oslofjorden utvikling: 1958: NIVA opprettes : Oslofjordundersøkelsen av forurensningssituasjonen i fjorden: Det ble tydelig slått fast at hele indre Oslofjord er brukt som resipient for kloakk, industriavløp og annet forurenset vann

9 Oslofjordundersøkelsen II av 1970 NIVAs utredninger gav løsninger: NIVA påviste at produksjon av organisk stoff økte mange ganger som følge av tilførslene av næringsstoffer Ved å stoppe tilførslene av fosfor kunne algeveksten reduseres NIVA: Få og store renseanlegg ville gi best kontroll over utslippene Videre viktig å slippe forurensningene ut på dypt vann slik at næringsstoffene ikke var tilgjengelig for algeproduksjonen i overflaten Fosfor fjernes best ved kjemisk felling Tømming av kloakkslam i Oslofjorden

10 Bakgrunnen for Fagrådet 1971 Kontoret for interkommunalt kloakksamarbeid i indre Oslofjord Oslofjordkontoret egne fagråd for øst og vestsiden av Oslofjorden vedtas Forurensningsloven 1972 Miljøverndepartementet 1974 Statens forurensningstilsyn 1974 lov om Vass- og kloakkavgift 1976 Oslofjordkontoret->VEAS anlegget. Det største interkommunale samarbeidsprosjektet Kloakktunnel fra Oppegård til Bekkelaget Forpliktende samarbeid som gjorde de deltakende kommuner avhengige av hverandre 1977 Fagrådet for indre Oslofjord

11 70+ tallet ble avløpsrensningens tiår Tunnelsystemet Tilløpstunneler Oslos VEAS 42 km, 3,0-3,5 meter i diameter Tilløpstunneler Oppegård - Bekkelaget, ca. 10 km 2,0-2,4 meter i diameter

12 70+ tallet ble avløpsrensningens tiår Nordre Follo, VEAS og BRA 1963 Felles kloakkplan 1966 Nordre Follo kloakkverk stiftet 1969 Anleggstart 1972 Drift 1. byggetrinn/ mekanisk rensing Fjordutredningene, oslofjordkontoret 1974 lokalisering velges 1976 VEAS stiftes 1977 Anleggsstart 1982 Drift 1990 Start planlegging 1992 Start utbygging 1994 Stopp utbygging 1998 Ny start utbygging 2000/2001 Drift

13 Viderutvikling av rensningen fortsatte på 90-tallet VEAS utvidet med nitrogenrensing 1995/96 Nordre Follo fikk nitrogenrensing 1997 Bekkelaget renseanlegg etablerte dyputslipp og nitrogenrensing 2001 Og arbeidet med videreutvikling av renseanleggene forsetter

14 Fosfor (tonn) Nitrogen (tonn) Vi vant første runde i kampen om fjorden Etter hvert fikk man 800 bukt med de verste tilførslene av 500 næringsstoffer 400 Generelt har 300 miljøsituasjonen i Oslofjorden blitt bedre 0 siden 1970-tallet. Fosfor Nitrogen

15 Resultater Siktedyp er bedret Og oksygenkonsentrasjon en er på nivå med 50 tallet Hver delstrek på søylene er lik en meter siktdyp Sandvika Bl4 Dk1 (kartgrunnlag Bn1 Oslo Drøbak Ap2 Ep Cq Siktdyp (m) middelverdier 8.00 juni-august Null Maks

16 Men

17 Formål Det er en overordnet nasjonal målsetning at indre Oslofjord skal sikres som naturressurs, til rekreasjon, friluftsliv og fiske. Fagrådet skal arbeide for å tilrettelegge det faglige samarbeid mellom medlemskommunene, med hovedvekt på: koordinere overvåkning av miljøforholdene i fjorden rapportere og redusere forurensningstilførslen til fjorden bygge nettverk for å koordinere og utnytte ressursene i medlemskommunene. Fagrådet skal videre være et kontaktorgan og forum for informasjon mellom kommunene, fylkeskommunen, statlige myndigheter, industri, fiske og landbruk, samt andre relevante brukerinteresser knyttet til indre Oslofjord

18 Kartlegging av forurensningstilførslene til indre Oslofjord, og overvåking av miljøforholdene i fjorden. Å etablere og gjennomføre prosjekter hvor det er behov for regionalt samarbeide. Formidling av felles initiativ overfor overordnede myndigheter, og felles opptreden i saker hvor dette anses hensiktsmessig. Etablering av gjensidig informasjon om alle pågående og planlagte tiltak av betydning for indre Oslofjord Formidling av erfaringer knyttet til forvaltningsmessige spørsmål samt fra anlegg, drift og vedlikehold av VA-tekniske installasjoner. Uttalelser om tiltak som berører indre Oslofjord. Fagrådets virksomhet Årsmøtet kan bestemme at Fagrådet skal engasjere seg i andre relevante oppgaver

19 Fagrådets virksomhet I perioden var vannforsyning også et faglig tema i Fagrådet. Vurderes gjenopptatt.

20 MEDLEMMER Alle kommuner rundt indre Oslofjord kan opptas som medlemmer av Fagrådet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune, samt interkommunale selskaper som berører de samme kommuner kan opptas som assosierte medlemmer. Fagrådets styre Årsmøtet med representanter fra medlemskommuner Styret består av representanter fra eierkommuner (1 øst, 1 fra Oslo, 1 vest) + lederne for utvalgene. Styrets arbeid koordineres av en administrasjonssekretær. Sekretariat Årsmøtet kan vedta at industriforetak og ulike nærings- og brukerorganisasjoner kan opptas som assosierte medlemmer. Utvalg for: Miljøovervåkning Utvalg for: Vannmiljøtiltak Overvåkning av indre Oslofjord Igangsette og gjennomføre tiltak Drive nettverksbygging og kompetanseutvikling Utvalget består av medlemmer fra noen av eierkommuner, Utvalget består av fylkesmannen, medlemmer fra alle fylkeskommunen og UIO eierkommunene

21 Økonomi Budsjett Inntekter - Kommunale tilskudd Støtte stat og fylke Div, (overføinger fra tidl år Utgifter - Overvåkingsprogrammet fjorden Prosjekter Adm Finansiering Kontingenten er kr. 3,50 pr. innbygger i medlemskommunene (med unntak av Hurum og Røyken som betaler halvparten). VA-midler

22 Miljøovervåkingsprogrammet er en viktig del av Fagrådets arbeid Miljøovervåkingen av indre Oslofjord. Har vært utført av NIVA i samarbeid med Biologisk institutt, UiO, og Havforskningsinstituttet Overvåkingen av indre Oslofjord startet tidlig på 1970-tallet Miljøgiftproblematikken har senere kommet med i programmet

23 Årlige faste møter DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av ordstyrer og referent 3. Valg av 2 representanter til å underskrive referatet 4. Fagrådets leder, Sigurd Grande, orienterer fra styret 5. Leder av Utvalg for miljøovervåking, Knut Bjørnskau orienterer fra utvalgets arbeid 6. Leder av Utvalg for vannmiljøtiltak, Reidar Kveine, orienterer om utvalgets arbeid 7. Status for fjorden ved John A. Berge, NIVA FAGLIG SESJON Ragnar Storhaug presenterer hovedkonklusjoner på Fagrådets litteraturstudie om avrenning av prioriterte miljøgifter fra tette flater. Andre Staalstrøm presenterer NIVAs kvalitetssikring av DHIs fjordmodell. Omvisning på Universitetets Marinbiologiske Feltstasjon i Drøbak kl

24 Fagrådet har engasjert seg i arbeide for å redusere forurensningene ved kilden Kilde for kilde stoff for stoff Kartlegging av kvikksølv/amalgan fra tannlegekontorer Forum for bilvaskeanlegg (veileder for oljeutskillere) Mottaksstasjoner for toalettavløp fra fritidsbåter (brosjyre)

25 Fagrådet har engasjert seg i holdningskampanjer Kast ikke avfall i avløpet

26 Fagrådet driver nettverksbygging og kompetanseheving for ansatte i kommunene Det arrangeres: årlige driftsseminar seminarer med aktuelle VA-tema, bla overløpsproblematikken temaforedrag på års- og høstmøter samarbeidsprosjekter om bla felles retningslinjer/veiledere overfor anleggskontroll og tilsyn

27 Samlet befolkningstall i regionen Nye utfordringer for å sikre vannkvalitet i fjorden (komm.planer) jan. 2009:

28 Behov for en strategi for å møte framtidens utfordringer Ut fra et helhetssyn på fjorden Årsmøte i juni 2008 ga sin tilslutning til følgende: Fagrådet for Indre Oslofjord vil anbefale kommunene å gjennomføre en overordnet analyse for å få kommunene rundt indre fjord til å optimalisere avløpssamarbeidet. Et rådgivningskonsortium med NIVA UMB NIBR Meterologigisk institutt Ble engasjert Strategi 2010

29 Hvorfor strategi 2010 Befolkningsøkning > % > 58-70% Fjorden tåler ikke dagens utslipp Kapasiteten på renseanlegg er brukt opp Større forventning/krav til vannmiljøet i fjorden Prognoser for fremtidige klimaendringer Krav til å ivareta knappe naturressurser

30 Målsettinger for fjorden og for VA- sektorens arbeid A.Sikre en god økologisk og kjemisk vannkvalitet i fjorden som innbyr til rekreasjonsaktiviteter. B. Sikre vannkvaliteten i de dypereliggende vannmassene ved å sørge for tilstrekkelig rensing av avløpsvannet før utslipp og en lokalisering av utslippet som optimaliserer vannkvaliteten lokalt og totalt sett i fjorden. C. Sikre nødvendig rensekapasitet på avløpsrenseanleggene for å møte belastningen fra en økende befolkning og krav som må settes til utslippet basert på resipientens behov. D. Sikre at VA-sektoren bidrar til et bærekraftig samfunn ved nødvendig økonomisering og resirkulering av ressurser.

31 A. Sikre en god økologisk og kjemisk vannkvalitet i fjorden som innbyr til rekreasjonsaktiviteter Overvann og avløpsnett Fornying, lokal håndtering overvann, takvann, separering, fordrøyning, arealplanlegging med åpne og trygge flomveier Landbruksavrenning Miljøtilpasset jordbearbeiding, fosfor, gjødsling Separate avløpsanlegg Dypvannsutslipp av hovedoverløp og renset avløpsvann

32 B. Oppnå god økologisk status i dypvannet i alle fjordens bassenger Oksygen som parameter for dypvannets tilstand Fjorden tåler tilført 6500 tonn oksygenforbrukende stoffer/år. I dag er tilførslene 10 % over Diverse tiltak som reduserer tilførslene av oksygen- forbrukende stoffer Optimaliseringer å VEAS, separering overvann spillvann, miljøtilpasset jordbearbeiding,balansert P-tilførsel og gjødslingsrutiner, bedre ettersyn separate avløpsanlegg, urinseparering,. Må utredes videre

33 C. Sikre nødvendig rensekapasitet på avløpsrenseanleggene Kapasitetsøkning Bekkelaget. Oslo jobber med dette. Kapasitet fram til 2030 Redusere fremmedvannmengde inn til renseanleggene (VEAS 50 %, BRA 35 %) Kapasitetsøkning VEAS Nytt sentralrenseanlegg øst Optimalisering/belastningsutjevning mellom de store renseanleggene. Knytte sammen tunnelsystemet Sannsynlig med knippe av tiltak ut fra størst kost-nytte effekt, behov for videre utredning

34 D. Energiøkonomisering og resirkulering av ressurser Sentralisert avløpsrensing er spill av ressurser som fosfor/næringssalter og rent drikkevann, og der man i neste trinn bruker ressurser på en delvis reetablering av disse, men med fare for forspillelse av resipientmiljøet pga lav gjenvinningsgrad Resirkulering av fosfor diskuteres Gassdrevet transport, autotrof nitrogenfjerning, utnytte ren snø som avkjølingsmedium

35 Hva skjer videre med strategi 2010 Vi har fått fram de viktigste problemstillingene Må utrede og dokumentere ytterligere statusbeskrivelsen og tiltaksbeskrivelsen Informasjon til kommunene, politikere, ansatte, spesielt i VAbransjen og almennheten Jobber videre med de aktuelle tiltakene, både i hver komme og i regionalt samarbeid/fagrådet Fra Strategi 2010 til indre Oslofjord 2030

36 Vannforskriften Vannregion Glomma; Tre vannområder, PURA, Bekkelagsbassenget og Indre Oslofjord vest. 6 vannforekomster. EUs vanndirektiv setter nye krav til bedre vannkvalitet innen Det er «risiko for at miljømålene ikke nås innen 2021». Opplever ikke at organiseringen tilknyttet vannforskriften erstatter Fagrådets arbeid

37 Hva har regionen oppnådd med samarbeidet gjennom Fagrådet Holdt trykk på samlet overvåkning av fjorden. Ingen andre myndigheter ville tatt dette så omfattende. Opprettholdt og videreutviklet et fagmiljø med kunnskap om fjorden. Kontinuitet. Mange fra kommunene har vært med i utvalg, møter, prosjekter etc., og fått kunnskap og forståelse. Medarbeidere kommer og går og nye må læres opp. Generasjonsperspektiv Faglige kontaktnett mellom kommunene. Vaktbikkje, gjort anskrik når utviklingen går i feil retning. Faglig tyngde og helhetlig perspektiv på utfordringer som krever store investeringer av kommunene. Enkel organisasjonsform, lite krevende Har trolig vært den beste måten å få organisert en helhetlig oppfølging av et vannområde for å unngå nye store miljø-ødeleggelser Fortsatt et viktig arbeid. Foreløpig ser vi ikke noen som er klare til å ta over

38 Men arbeidet med kvalitetsutvikling av VAtjenesten rundt fjorden fortsetter hver dag Alle vi VA-medarbeidere er ansatt i en stor prosessindustri med et utall produksjonsprosesser. Over tid kan kvaliteten i de fleste prosesser påvirke fjorden Fagrådet ønsker å bidra til videre kvalitetsutvikling av VA tjenesten ut fra et helhetssyn på fjorden

39 Men vi har utfordringer og kommunene vil måtte bruke store ressurser på å fornye og videreutvikle avløpssystemene sine i årene framover Fagrådet vil bidra ut fra et helhetssyn på fjorden Takk for oppmerksomheten