Planprogram - Kommuneplanen sin arealdel

Transkript

1 Planprogram - Kommuneplanen sin arealdel Framlegg til høyring, i perioden 26. november 2018 til 14. januar Handsama i formannskapet 26. november 2018.

2 Oppdragsgjevar: Oppdragsgjevars kontaktperson: Rådgjevar Oppdragsleiar: Fagansvarleg: Andre nøkkelpersonar: Fjaler kommune Gaute Lundeland Arne Kringlen, Arne Kringlen, Gaute Lundeland, Fjaler kommune Connie Hovland, Fjaler kommune Ann Sissel Heilevang, J For bruk endeleg versjon. (Oppdragsgjevar sine kommentarar til versjon C02 er ivareteke/avklart) AKR AnSHe AKR C For gjennomgang hjå oppdragsgjevar AnSHe AKR AKR A Disposisjon, fyrstedisposisjon og innhald AnSHe Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidd av som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier Side 2 av 27

3 Innhald 1 PLANFØREMÅL INNLEIING SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK SAMFUNNSMÅL FOR FJALER FØREMÅL OG AVGRENSING FOR NY AREALDEL SILING AV INNSPEL STRATEGI FOR NY AREALBRUK AREAL FOR BYGG OG ANLEGG SAMFERDSLE OG TEKNISK INFRASTRUKTUR LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE (LNF-OMRÅDE) BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG KULTURMINNE OG KULTURMILJØ KLIMA, MILJØ OG SAMFUNNSTRYGGLEIK VURDERING AV NY AREALBRUK ALTERNATIVSVURDERING KONSEKVENSUTGREIING SAMFUNNSTRYGGLEIK - ROS SAMLA VERKNAD PLANPROSESS ORGANISERING MEDVERKNAD INFORMASJON FRAMDRIFTSPLAN INNSPEL PLANSYSTEM OG RAMMER VEDLEGG GRUNNLAGSKART TIL FOLKEMØTE KJELDER Side 3 av 27

4 1 Planføremål 1.1 Innleiing Kommuneplanen er kommunen sitt overordna styringsdokument og består av ein samfunnsdel med handlingsdel og ein arealdel. Fjaler sin samfunnsdel [1] er frå 2014 og den samla arealdelen [2] for kommunen er frå I mellomtida vart det i 2015 utarbeidd ein kommunedelplan [3] for arealbruken i Dale. Dette dokumentet er eit program (planprogram) for korleis arbeidet med ny arealdel i kommuneplanen for heile kommunen (utanom Dale 1 ), skal utførast og kva som er føremålet med arbeidet. Det vil seie kva premissar og rammer som skal vere styrande for planarbeidet og kva for utgreiingar som skal gjerast. Planprogrammet vert lagt ut til offentleg ettersyn (høyring) saman med varsel om oppstart av planarbeid. I høyringsperioden vert det arrangert folkemøte på 4 stader i kommunen der det vert lagt til rette for å komme med innspel og drøfte kva ny arealdel skal løyse. Det vert også gjennomført dialog med regionale- og statlege styresmakter og nabokommunar. Innspel og merknader til dette planprogrammet og vidare planarbeid, kan sendast til kommunen i høyringsperioden og dei blir vurdert og eventuelt innarbeidd i planprogrammet, før det vert endeleg fastsett av kommunestyret på nyåret. Planarbeidet vert deretter gjennomført i tråd med planprogrammet. Figur 1: Plansystemet frå planstrategi til gjennomføring av tiltak. Miljøverndepartementet. 1 Dale har eigen kommunedelplan, utarbeidd i 2015, som framleis vil vere gjeldande Side 4 av 27

5 1.2 Situasjon og utviklingstrekk Kommuneplanen sin samfunnsdel frå 2014 og planstrategien frå 2016, gjev eit godt oversyn over utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter i Fjalersamfunnet. Desse dokumenta ligg tilgjengeleg på Fjaler er ein kystkommune på sørsida av Dalsfjorden i sørvestre delen av Sogn og Fjordane. Kommunen er relativt liten i folketal med om lag innbyggjarar. Dale er kommunesenter og den største tettstaden med om lag 1200 innbyggarar. Det langstrakte arealet på vel 400 km2 er prega av typisk kystlandskap i vest og relativt høge fjell og heiområde i aust. Landskapsmessig er Fjaler eit vestland i miniatyr, med øyar og holmar lengst vest, og frodige fjordar som strekk seg austover i kommunen og endar i flotte fjell og heier. Dette gjev eit rikt og variert landskap med eit mangfaldig dyre- og planteliv, og ulike moglegheiter for jordbruk, matauk og natur- og friluftsliv. Figur 2: Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Fylkesspegelen. Folketal utvikling og samansetjing Folketalsutviklinga er ei sentral utfordring i Fjaler. Innbyggartalet ligg stabilt kring 2800 og i planstrategien vert det lagt til grunn at det vil vere slik framover også. Tal personar i aldersgruppa 80 år vil auke vesentleg framover. Behovet for tenester innan helsesektoren vil dermed auke. Vidare vil aldersgruppa 6-15 år mest sannsynleg bli redusert. Det er store variasjonar internt i kommunen. I Side 5 av 27

6 Dale er det stor befolkningsauke som legg press på utbygging, sosial og teknisk infrastruktur. Som i mange distriktskommunar ser vi at det også i Fjaler er ei intern sentralisering med folketalsauke i sentrumsområda og nedgang i meir spreiddbygde område. Sentrumsutvikling, bustad og hyttebygging Folkevekst i Dale gjev stor etterspurnad etter tomter og prispress. Kommunedelplan Dale skal handtere denne utfordringa. I resten av kommunen er det mindre byggepress og mangel på byggjeområde er ikkje hovedutfordringa. I desse områda er det manglande fleksibilitet til å kunne tilby attraktive tomter, gjerne i strandsona, når nokon ynskjer å busetje seg som er utfordringa. I spreiddbygde område kan ei familie frå eller til, bety svært mykje for grenda. Omsyn til strandsonevern, jordvern og naturfaresoner reduserer handlingsrommet betydeleg, også innafor dei områda som er sett av til utbygging i gjeldande kommuneplan. Når det gjeld fritidsbustader er det i dag eit stort tal ledige tomter ulike stader i kommunen. Infrastruktur samferdsle og kommunikasjon Fjaler kommune arbeider målretta med infrastrukturtiltak knytt til fiberutbygging og betre vegar som grunnlag for vidareutvikling av næring og tenester i kommunen, samt for å imøtekome nye og eksisterande innbyggjarar sine behov. Utbetring av Fv 57 er det viktigaste prosjektet på vegsida og trafikken har auka som følgje av Dalsfjordsambandet. Næringsliv og sysselsetting Arbeidsmarknaden er god i Fjaler, med låg arbeidsløyse. Utanom tradisjonelle verksemder innan byggeverksemd og handverk, service- og handelsnæringar, er det ein høg andel sysselsetting knytt til verksemder innan jordbruk, undervisning og tenestenæringar innan IT og kultur. Over tid har Fjaler hatt ein endring i retning av fleire kunnskapsarbeidsplassar og dette veg opp nedgangen innan jordbruk og industri. Døme på dette er Avans AS, Suso AS, Skår VVS, Brødrene Dahl AS vasskraft og Enoro (HANSEN CX). Sistnemnde har om lag 80 tilsette ved hovudkontoret i Dale, og er ei av dei bedriftene i Fjaler som har hatt stor vekst i tal sysselsette dei siste åra. I kommunen er det etablerte areal til næringsverksemd fleire stader. Det største området er Lutelandet, dernest er Grytøyra, Fure, Kjørlevika (Solheimskrysset) og Sletteland gamle lokalitetar for småbedrifter og butikkar. Det er gjeve dispensasjon til næringsføremål på vestsida av Vassdalsvegen, på motsett side av det regulerte masseuttaket og dette området kan det vere aktuelt å utvide til verksemder med store arealbehov og til dels støyande drift utanfor tettbygde område. Miljø, klima og samfunnstryggleik Klimaendringane medfører auka fare for uønska naturhendingar som flaum, stormflo og skred. Fjaler har ei auke i årleg nedbør og vårnedbør som samsvarer med resten av Vestlandet. Framskriving av nedbørsmengdene om hausten er av stor interesse for regionen då det er om hausten det førekjem flest flaumar på Vestlandet (Hanssen-Bauer, et al., 2015) og ein dramatisk auke i nedbør om hausten vil bidra til endå hyppigare overflauming av vassdraga. Dette kan ha mykje å sei for vassføringa i Fjaler og Dale i framtida. (Juliussen, 2015) Side 6 av 27

7 Landbruk, natur og friluftsliv Landbruket i Fjaler har tradisjonelt vore husdyrhald, matproduksjon, tømmer og vedproduksjon, forvaltning av vilt og fiskeressursar. Som i mange kommunar går tal yrkesutøvarar ned medan produksjonsvolumet har vore relativt stabilt. Nye trendar og nisjar innan t.d. vasskraft, gards- og naturopplevingsturisme, bioenergi m.m. representerer nye satsingsområde. Nokre av dei største grusførekomstane i kommunen finn ein i Dale sentrum og deler av desse er i drift i dag. Dette er viktige ressursar for å oppretthalde sjølvforsyninga av byggjeråstoff i kommunen samstundes som den vidare utnyttinga av desse kan ha betyding for utvikling av sentrum og område rundt. Fjaler har store område med tilgjengeleg naturlandskap som vert nytta til friluftsliv og rekreasjon. Nokre av desse områda er utan tekniske inngrep, medan andre område inneheld hytter og traktorvegar. Dei urørte områda (natur 1-5 km frå tekniske inngrep) har ein særskild opplevingsverdi. Av område i og langs sjø/strandline så er Korssundet og Flekkefjorden av særleg verdi for båtutfart, vassport og bading. Det er mange skilta og merka turstiar fordelt i heile Fjaler og det ligg føre eit eige turkart for Hyllestad og Fjaler. Alle desse stiane er godt brukte og det vert viktig å vedlikehalde dei også i framtida. Av meir tilrettelagde stiar kan nemnast sentrumsnær tursti i Dale og filosofgangen på Tysse som er ein tursti som knyt saman kulturminne og natur og var eit pilotprosjekt i turstiprosjektet Kystarven. Det blei gjennomført ei registrering av biologisk mangfald i Fjaler i 2004, i regi av Norges Landbrukshøgskole på Ås. Lokalitetane er registrert i Miljødirektoratet sin naturbase, og på Av spesielle naturlokalitetar kan nemnast: Dalsfjorden frå Holmedal/Straumsnes og vidare austover, har status som nasjonal laksefjord med formål å gje eit utval av dei viktigaste laksebestandane i Noreg eit særskilt vern. Flekke og Guddalsvassdraget er verna på grunnlag av å vere eit tilrådd type- og referansevassdrag. I Fjaler er det to sjøfuglreservat: Myrbærskjæra og Holmelidholmen. Føremålet med vernet er å gje sjøfuglane gode og trygge livsvilkår, og å ta vare på ein viktig hekkelokalitet for sjøfugl med naturleg tilhøyrande vegetasjon og dyreliv. Sørebømyrane naturreservat er ein del av verneplan for myr, og ligg i dalføret innanfor Sørebø i Guddalsvassdraget, og femnar om både dalbotnen og liene eit godt stykke oppover. Lona naturreservat er også ein del av verneplan for myr, og området er sentrert kring nedste delar av Loneelva, som renn ut i Breivågen i Dalsfjorden. Kulturminne og kulturmiljø Fjaler har mange viktige kulturminne og kulturmiljø som ein må ta vare på og forvalte for framtida. Kulturminne er spor etter menneske sitt liv og virke og kan vere alt frå ein arkeologisk funnstad til eit historisk bygningsmiljø. Alle kulturminne inngår i eit landskap eller kulturmiljø og bør alltid sjåast i samanheng med omgjevnadene. Det er ei rekkje viktige kulturmiljø i Dale som er handtert i kommunedelplan for Dale. Utanom Dale så kan det nemnast: Side 7 av 27

8 Den Trondhjemske Postvei som går gjennom eit variert kulturlandskap med mange interessante kulturminne. Tysse/Leitet kulturmiljø med mellom anna Lillingstonheimen som var Sorenskrivargard og Fredensborg som er park og gravlund etter familien Landmark Lirva som er eit kulturlandskap/gamal husmannsplass med bakkemurer og enger med rik og verdifull flora. Tyssedalen som er klyngetun med bygningsmiljø som representerer gardsdrifta frå før moderniseringa av jordbruket. Eikarolfjæra som er naustmiljø datert tilbake til slutten av 1600-talet. Slettelandsstølen som er stølsmiljø og kulturlandskap. Krossen i Korssund som er ein norsk-keltisk steinkross reist mellom , her har det vore handels- og gjestgjevarstad sidan 1600-talet, truleg den eldste i distriktet. Langs deler av strandsona er det fleire gravminne frå jernalder og på Lutelandet er det gjort mange funn frå steinalder. Bruk og vern av sjø og vassdrag Det er pr. i dag 5 matfisklokalitetar, 1 settefisklokalitet og 3 skjellokalitetar. Totalt 9 lokalitetar i Fjaler. Dei vil i ny plan bli avgrensa etter godkjend lokalisering. Det ligg føre ein søknad om tareoppdrett i Agnalsvika (Straumsnens) skal handsamast av nærings- og fiskeridepartementet etter uttale frå kommunen. Utover dette er det ikkje kjent søknader om nye lokalitetar eller utviding av eksisterande lokalitetar, men dette vil bli avklart i høyringsperioden. Utbygging av nye areal både til bustader og hytter gjev eit auka press på tilrettelegging av småbåthamner og det er liten/ingen kapasitet i dei eksisterande båthamnene i kommunen. Flekke og Guddalsvassdraget er verna på grunnlag av å vere eit tilrådd type- og referansevassdrag. Den høgareliggande delen av vassdraget er nesten utan tekniske inngrep og har dei viktigaste friluftskvalitetane i området. Nedre del av vassdraget har bestandar av laks og sjøaure som er avhengig av jamt tilsig frå sidevassdraga. Figur 3: Illustrasjonsfoto fiskeoppdrett. Foto: Thomas Bjørkan Side 8 av 27

9 1.3 Samfunnsmål for Fjaler Overordna mål i Fjaler sin samfunnsdel er følgjande: Positiv folketalsvekst med ein årleg vekst i overkant av 1 % og 15 % innan 2025, hovudsakleg i aldersgruppa år. Hovudmåla er: Fjaler kommune skal vere ein god og trygg plass å bu med fokus på folkehelse og gode oppvekstvilkår. Fjaler kommune skal ha vekst i næringslivet. Veksten skal skje i eksisterande verksemder og i nye arbeidsplassar. Fjaler kommune skal ivareta innbyggjarane sin samfunnstryggleik. Fjaler kommune skal redusere utslepp av klimagassar og miljøskadeleg stoff. Fjaler kommune skal sikre ei berekraftig forvalting av naturressursane og ivareta viktig natur- og kulturlandskap. Utbygging av hytteområde og enkelthytter skal ta omsyn til natur- og landskapsverdiar og ålmenta si tilgang til friluftsområde. Fjaler kommune skal jobbe for betre infrastruktur med hovudvekt på veg, overnattingskapasitet og gode kommunikasjonsløysingar (som mobil og fiber). Fjaler kommune skal styrke Dale som kommunesenter og skape ein levande tettstad. Figur 4: Gjeldande Samfunnsplan for Fjaler kommune Side 9 av 27

10 1.4 Føremål og avgrensing for ny arealdel På bakgrunn av føringane i samfunnsplanen er det overordna føremålet med planarbeidet å gjere kommunen meir attraktiv og konkurransedyktig å leve, bu og jobbe i. For å få til dette må ein sikre gode utviklingsmoglegheiter for arbeidsplassar og ha god tilgang på bustadar i heile kommunen. Planarbeidet må gjerast i tett samarbeid med innbyggarane og næringslivet for å sikre eigarskap og tilfang til lokalkunnskap. Fjaler kommune vedtok gjeldande arealdel [2] i kommunestyret Den er utarbeidd etter den gamle plan- og bygningslova frå 1985 og er difor mangelfull etter dagens standard. Det er difor behov for endringar slik at den stettar gjeldande krav og standard for kommuneplan, og at ein får ein gjennomgang av arealbruken. Arealdelen skal syne kva arealbruk som er tillat i dei ulike områda av kommunen fram til neste rullering. Allereie utbygde områder må innarbeidast med faktisk arealbruk. Det skal også vurderast kva for reguleringsplanar eller arealføremål som skal vidareførast eller opphevast. Grunnen til eventuell oppheving vil vere planar/område som ikkje er blitt realisert, planane for utvikling har endra seg eller dei er i konflikt og/eller forelda. For nokre reguleringsplanar vil det truleg vere nok å presisere i føresegnene til arealdelen korleis areala i dei eldre reguleringsplanane skal utnyttast. Arealdelen sin strategi vil vere å fortette i størst mogleg grad i bygdesentera i tråd med samfunnsdelen, og at det er mogleg med spreidd busetnad utanfor tettbygde strøk. Vidare vil det vere ein viktig strategi å leggje opp til at det kan byggast hus nr. to på garden. Arealbehov til kommunen som skule og barnehage må inngå i planen. Område for mineralutvinning, samt sand- og grusressursar må vurderast. Nye og eksisterande utbyggingsområde må ha inn byggjegrense mot sjø og vassdrag. Vidare må planen vise faresoneområde (skred, flaum osb.), eksisterande kulturminne og friluftsområde som skal bevarast. For nye innbyggarar vil tilgang til sjøareal og attraktive tomter vere viktig for at dei skal ynskje å busetje seg i kommunen. Plassering av tomter har mykje å seie, og i bygdene vil det sentrale vere tilgang på god infrastruktur (veg, breiband/fiber, mobildekning) og nærleik til sjø/vassdrag, ev. sjøutsikt. Gjerne også nærleik til møteplassar og turvegar. Aktuelle samferdselsanlegg er utbetring av fv. 57, få på plass gang- og sykkelveg mellom Håland og Dingemoen, vurdere veg til Lutelandet, ta høgde for den planlagde kystvegen og fv For fv. 607 er det tankar om å utbetre denne. Føremål oppsummert er: å leggje til rette for utbygging knytt til eksisterande arealbruk på sjø og på land. leggje til rette for bustader/fritidsbustader og næring i spreiddbygde område og særskilt avklare arealbruken i strandsona. oppdatering med omsyns- og aktsemdsone knytt til natur og friluftsliv og naturfare. Vurdere byggjeområde i kommuneplanen eller regulerte område som ikkje er realiserte, med tanke på vidareføring eller ikkje Side 10 av 27

11 1.5 Siling av innspel Etter at kommunen har teke imot innspel til ny arealbruk vert det gjort ei første siling der ein søkjer å skilje ut dei innspela som er relevante for denne revisjonen. Dei innspela som vert tekne med vidare vert vurdert for ny arealbruk i arealdelen. Resten av innspela vert samla til seinare revisjonar eller andre relevante planarbeid/prosjekt. Prioriterte innspel til den nye arealdelen er dei som: 1. byggjer opp om måla i samfunnsplanen og kan løysast i arealdelen. 2. byggjer opp om eksisterande byggjestruktur. 3. sikrar friluftslivverdiar. 4. sikrar naturverdiar. 5. ikkje tilfører ny risiko til arealbruken. 6. tek omsyn til gjeldande aktsemd- og omsynssone for natur og friluftsliv og naturfare. 7. foreslår bruk av strandsone som også gjev innspel om kva strandsone som bør vernast. 8. samla sett har lågt konfliktpotensiale. 2 Strategi for ny arealbruk 2.1 Areal for bygg og anlegg Bustader Det er bustadområde i gjeldande arealplan som ikkje er utbygde, men det er etterspørsel etter bustader andre stader enn i dei avsette områda til dømes i strandsona. Det må etablerast ein større fleksibilitet i forhold til kvar ein kan busetje seg. Eksisterande byggjeområde som ikkje er utbygd må vurderast om dei skal vere med vidare. Prioriterte sentrumsutviklingsområde er Flekke, Våge/Grytøyra og Guddal. Prioritering: Oppdatere arealplanen med vedtekne reguleringsplanar for bustad, samt legge til rette for vidareutvikling av etablerte bustadområde. Byggegrense mot sjø skal definerast. Som alternativ til byggeområde etter 11-7 nr.1, skal også bruk av føremålet LNF spreidd bustad jf. kap vurderast. Fritidsbygg Det er god tilgang på byggeområde for fritidsbustader i kommunen gjennom vedtekne arealplanar. Det er difor ikkje behov for å leggje til rette for større område for fritidsbustader i den nye arealplanen. Prioritering: oppdatere arealplanen med vedtekne reguleringsplanar for hytte. Byggegrense mot sjø skal definerast. Nye større byggeområde for fritidsbustader vert ikkje prioritert Side 11 av 27

12 Som alternativ til byggeområde etter 11-7 nr.1, skal også bruk av føremålet LNF spreidd fritidsbustad jf. kap vurderast. Næring Det er behov for nye næringsområde også utanfor Dale. Ein må sjå om det er eksisterande område som kan vere aktuell å utvide, og om det er areal som er aktuelt å opne opp for nye næringsområde utanfor Dale. LNF- spreitt for næring skal vurderast. Prioritering: Oppdatere arealplanen med vedtekne reguleringsplanar for næring, samt legge til rette for vidareutvikling av etablerte område. Innspel på nye næringsområde knytt til konkrete tiltak kan også vurderast. Byggegrense mot sjø skal definerast. Som alternativ til byggeområde etter 11-7 nr.1, skal også bruk av føremålet LNF spreidd næring jf. kap vurderast. 2.2 Samferdsle og teknisk infrastruktur Store delar av kommunen har i dag dårleg vegstandard i form av at dei er smale, svingete, uoversiktlege og skredutsette. Dårleg vegstandard kan hindre tilflytting og skape problem for næringslivet. Utbygging av mobildekning og fiber er også avgjerande for samfunnsutviklinga. Prioritering: Vurdere vegutløysing til Lutelandet, oppgradering av fv 57 og framtidig trasé for kystvegen er sentrale vegar som må vurderast i arealplanen. Det same gjeld gang- og sykkelveg mellom Håland og Dingemoen. Byggeområde for bustad og næring må også vurderast opp mot framtidig fiberutbygging og mobildekning. 2.3 Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) Kommunen har lite utfordringar knytt til utbyggingspress på jordbruksarealet. Utfordringane er negativ folketalsutvikling i mange av bygdene. I tillegg er det krinsar som ikkje har nærleik til butikk, barnehage, fritidstilbod skule og arbeidsplassar. Det er viktig med tilbod om busetjing i heile kommunen for å få levande bygder. Utfordringa er å få plassert byggjeområde, der det i framtida kan vere aktuelt å byggje. Her vil ein vere avhengig av god informasjon frå innbyggarane. Samtidig skal arealplanen oppdaterast med omsynssoner knytt til natur og friluftsliv, samt aktsemdsoner for naturfare. Dette vil avgrense aktuelle byggjeområde betydeleg. Prioritering: Oppdatering med tanke på ulike omsynssoner knytt til natur og friluftsliv og naturfare, og vurdere nye byggeområde opp mot desse sonene. Vurdere bruk av LNF spreidd bustad/fritidsbustad/næring i område med ynskje om utvikling, men lite byggepress Side 12 av 27

13 Vurdere generelle føresegner som sikrar mogleg bygging av hus nr 2 på garden og retningsliner for dispensasjonar. 2.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag Store delar av sjøarealet er avsett til kombinert formål i gjeldande arealdel, og den nye planen må spisse arealbruken til det formålet som passar best ift. området og lokalisering. Fortøyingar til akvakulturanlegg kan kome i konflikt med farleier. Vidare kan det føre til avgrensingar i vassøyla, samtidig som store nok areal blir satt av til akvakultur. Fortøyingane omfattar større areal enn det som blir brukt på sjøoverflata, og fortøyingane skal også inngå i formålet. Kommunen får stadig fleire søknader og førespurnader om å etablere småbåthamner/flytebrygger. Det er difor aktuelt å vurdere utviding av eksisterande småbåthamner og etablering av nye. Fellesanlegg blir særskilt vurdert, dvs. områder der fleire grunneigarar går saman om å etablere slike anlegg. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane held på å utarbeide marin verneplan for Dalsfjorden. Prioritering: Setje av areal til akvakultur og viktige fiskeressursar- fiskebruksområde i arealdelen. Her er det viktig å får innspel frå næringa for å avklare ynskjer og behov. Oppdatering med tanke på farleier og ankringsplassar og ulike natur- og miljøomsyn. 2.5 Kulturminne og kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø med sin eigenart og variasjon skal vernast både som del av vår kulturarv og identitet, samt som ledd i ein heilskapleg miljø og ressursforvaltning. Kjente automatisk freda kulturminne skal merkast av som omsynssone i arealdelen med tilhøyrande føresegner og retningsliner. Prioritering: Oppdatering i høve registrerte kulturminne/-miljø i arealdelen. Større kulturmiljø og område med høg lokal og regional verdi får særskilte føringar. 2.6 Klima, miljø og samfunnstryggleik Fjaler må handtere endringar i klima som blant anna gir aukande risiko for flaum og skred, auka havnivå, meir overvatn og auka påverknad på naturmiljøet. Arealdelen skal ta omsyn til klimaendringar, og kome med tiltak er nødvendige for å møte klimaendringar. Dette blir eit viktig tema i analysen av sårbarheit. Prioritering: Oppdatering i høve aktsemdsone for flaum, skred og havnivåstigning. Sårbarheitsvurdering av nye byggjeområde Side 13 av 27

14 3 Vurdering av ny arealbruk 3.1 Alternativsvurdering På grunnlag av innspel i høyringsperioden og kommunen sine eigne vurderingar, vert det utvikla framlegg til endra arealbruk for dei ulike delane av kommunen. Det vert utvikla ulike alternativ til arealbruk i dei ulike grendene og desse får ei overordna vurdering i høve konfliktpotensiale med miljøtema og samfunnstryggleik, samt grad av måloppnåing i høve samfunnsplanen. På bakgrunn av alternativsvurderingane vert det utarbeidd eit framlegg til endra arealbruk som vert konsekvensutgreidd i høve vedtaksrelevante tema. 3.2 Konsekvensutgreiing Utgangspunktet for vurdering av verknadene er dagens situasjon, dvs. noverande planavklart og faktisk arealbruk. I konsekvensutgreiinga skal overordna verknader vurderast. Spørsmål og vurderingar som naturleg høyrer heime på eit seinare plannivå, for eksempel ved utarbeiding av områdereguleringsplan eller detaljreguleringsplan, er ikkje teke med i konsekvensutgreiinga av den endra arealbruken i kommuneplanen. Det er teke utgangspunkt i miljøverndepartementet sin rettleiar om konsekvensutgreiing av arealdelen [4] og metodikken som er skissert i Statens vegvesen si handbok V712 [5]. Fokuset i utgreiinga vil være å svare på spørsmål knytt til lokalisering og arealformål og utgreiinga skal få fram: Viktige miljø og samfunnsverdiar i dei foreslegne utbyggingsområda Verknadane utbygginga kan få for desse verdiane Kva som kan gjerast for å avbøte negative verknader Konsekvensutgreiinga skal basere seg på eksisterande kunnskap og kjende registreringar. Med utgangspunkt i dagens situasjon og moglege arealbruksendringar er dei vedtaksrelevante utgreiingstema i høve omdisponering og planstrategiane i denne kommuneplanen: 1. Landskap 2. Naturmangfald 3. Naturressursar 4. Kulturarv 5. Friluftsliv, by- og bygdeliv 6. Lokal og regional utvikling Lista ovanfor er ei førebels vurdering av vedtaksrelevante tema som kan bli justert i løpet av planarbeidet Side 14 av 27

15 Utgreiingsprogram Det er teke utgangspunkt i miljøverndepartementet sin rettleiar om konsekvensutgreiing av arealdelen [4] og metodikken som er skissert i Statens vegvesen si handbok V712 [5]. Tema Landskapsbilete Naturmangfald Naturressursar Kulturarv Friluftsliv, by- og bygdeliv Lokal og regional utvikling Grunnlag/kunnskap Aktuelle arealendringar vert vurdert opp i mot landskapsverdiar med utgangspunkt i landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet. Aktuelle arealendringar vert vurdert opp i mot naturverdiar. Det vert teke utgangspunkt i eksisterande kunnskap som til dømes naturbase.no og artsdatabanken.no. Aktuelle arealendringar vert vurdert opp mot naturressursverdiar. Verdivurderinga tek mellom anna utgangspunkt i NIBIO si verdisetjing av jordbruksareal og andre relevant databasar som grus- og pukk databasen. Aktuelle arealendringar vert vurdert om mot verdiar registrert i databasen Askeladden hjå riksantikvaren.no og sefrak-register. Eventuelt lokal kulturminneplan under arbeid. Aktuelle arealendringar vert vurdert opp mot friluftslivsverdiar og viktige uteområde i bygdene. Det vert teke utgangspunkt i eksisterande registreringar i fylkesatlas.no og supplert med innspel i planprosessen. Aktuelle arealendringar vert vurdert opp mot mål i Fjaler kommune sin samfunnsplan. Det vert også gjort ei vurdering av verknader knytt til teknisk og sosial infrastruktur som til dømes soltilhøve, brattlende, nærleik til skule, barnehage, busshaldeplass, sikker skuleveg, nærleik til turterreng, sjø, behov for ny infrastruktur Side 15 av 27

16 3.3 Samfunnstryggleik - ROS Til alle arealplanar skal det ligge føre ei risiko- og sårbarheitsanalyse i samsvar med 4-3 i plan- og bygningsloven. Analysen skal vere tufta på kjend kunnskap, både om situasjonen i området og dei framtidige tiltaka. Risiko- og sårbarheit Hovedproblemstilling og fokus Metode Grunnlag/kunnskap Arbeidet er avgrensa til ei sårbarheitsvurdering av framtidig arealbruk. Fokus er; (1) avstand til sårbare objekt (utslepp, farleg gods, dambrot), (2) eksponering for eksterne farar (geologi, vind, nedbør) og (3) innsats på skadestaden. Det vert utarbeidd ei sårbarheitsvurdering, der samfunnet si evne til å motstå verknadene av eit vidt spekter av uønska hendingar og evna til å gjennopprette sin funksjon vert vurdert. I vurdering vert det nytt ein gradering frå svært robust, robust, nøytralt, sårbart og svært sårbart. Framlegg til arealbruk NS 5814 Krav til risikoanalyser DSB sin rettleiar om Samfunnsikkerheit i kommunens arealplanlegging Fylkesros Samla verknad I tillegg til vurdering av verknad for enkeltområdet skal det også gjerast ei vurdering av verknaden av arealbruksendringane for utgreiingstema samla og for arealføremålet samla. Ein slik vurdering av samla verknad vil gi ein indikasjon på om planframlegget for enkelte tema gjev for store negative verknader samla. Det vil vere et viktig grunnlag for ein heilskapleg drøfting av arealbruken og om det må gjerast endringar der dei negative verknadane er store, før planen vert sendt på høyring Side 16 av 27

17 4 Planprosess 4.1 Organisering Kommunestyret er oppdragsgjevar og fattar vedtak etter kapittel 11 i plan- og bygningslova. Det praktiske arbeidet med planen vert organisert som vist under. Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Formannskapet Planleggarar og kommunalsjef teknisk Tenesteleiarar, folkehelsekoordinator og andre etter behov 4.2 Medverknad Plan- og bygningsloven [6] føreset at alle kommunale planprosessar skal sikre openheit, vere føreseieleg og sikre medverknad for alle berørte interesser og mynde. Etter varsel om oppstart av planarbeidet og utlegging av planprogram på høyring vert det gjennomført folkemøte i Dale, Flekke, Våge og Guddal. Slike møter skal også gjennomførast før framlegg til plan vert sendt å høyring. I høyringsperioden vert innbyggarane og andre berørte interessentar oppmoda om å kome med skriftlege innspel, jf. kap I tillegg vert det gjennomført naudsynt møter med regionale styresmakter, til dømes i planforum. Det blir også lagt opp til arbeidsmøte undervegs med kommunen sin administrasjon og politisk råd og utval. 4.3 Informasjon Det er viktig å få innbyggarane og andre interesser med på banen og spreie kunnskap og engasjement for at planen skal bli best mogleg. Hovudinformasjon gjennom prosessen blir lagt ut på heimesida til kommunen ( for så å bli delt vidare på Facebook. Det vil også bli lagt ut informasjon i avisa «Fjaler no!». Formålet er å spreie kunnskap og informasjon om kva arbeidet inneberer, kva som er poenget med ein arealdel, kva ein ynskjer av innspel, når det er best å kome med innspel, når det er folkemøte o.l. Facebook blir brukt for å nå ut til enda fleire brukargrupper i kommunen, og er ikkje meint som ein plattform å bruke for å kome med innspel eller starte diskusjonar. Innspel skal sendast skriftleg til kommunen, fortrinnsvis per e-post, men kan også leverast per brev Side 17 av 27

18 4.4 Framdriftsplan Opplegg for framdrift kjem fram i figuren under Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des PLANPROGRAM Utarb. planprogr. Folkemøte Høyring Fastsetting PLANFASEN Utarb. ny arealdel Folkemøte Vedtak høyring SLUTTFASEN Høyring Slutthandsaming Føresetnad for denne framdrifta er at endringane etter fyrste gongs handsaming ikkje er så omfattande at det fører til krav om ny utlegging. Dette vil i så fall forlenge planarbeidet ut i Dersom det er mange nye tiltak som krev meir omfattande konsekvensutgreiingar vil dette også forlenge prosessen. 4.5 Innspel Rullering av arealdelen vart starta opp i 2012, men arbeidet stoppa opp undervegs i prosessen. Det kom inn mange innspel til dette arbeidet i 2013, og ein oppfordrar dei som kom med innspel då om å sende desse innspela på nytt slik at vi får ei avklaring om dei framleis er aktuelle eller er endra. Innspel sendast fortrinnsvis per e-post til post@fjaler.kommune.no Alternativt kan innspel leverast per brev til Fjaler kommune, Dalstunet 20, 6963 Dale i Sunnfjord. Forslag til nye utbyggingsområde skal innehalde: Kart med tydeleg innteikning/markering av kva areal det gjeld i så dekkande målestokk som mogleg. Kartet må innehalde eigedomsgrenser Kort beskriving av ønskt framtidig bruk av arealet Side 18 av 27

19 Det vil bli gjort ei uavhengig vurdering i planarbeidet kvifor arealet bør disponerast på ein annan måte enn i dag, eller kvifor det ikkje er tilrådeleg med utbygging. Innspela vil bli vurdert opp i mot føremålet med planarbeidet som er definert i kap. 1.4 og kriterium for siling i kap Plansystem og rammer Plansystemet i kommunen Alle kommunar skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jf. Plan- og bygningsloven (pbl) 11-1 [6]. Kommuneplanen skal ivareta både lokale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgåver i kommunen. Kommuneplanen er kommunen sin overordna plan og viktigaste politiske styringsdokument. Den gir langsiktige rammer for utvikling av kommunesamfunnet som heilskap og bruken av arealressursane. Kommuneplanen sin samfunnsdel er eit strategidokument som viser kommunen sine langsiktige mål og strategiar for kommunesamfunnet, kommunen sin verksemd og kva utfordringar og moglegheiter kommunen står ovanfor. Kommuneplanen sin arealdel er juridisk bindande for framtidig arealbruk, og styrer den langsiktige arealutviklinga og er styrande for meir detaljerte arealplanar og utbyggingstiltak. Arealdelen skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå måla i samfunnsdelen. Kommuneplanen sin handlingsdel er ein plan for gjennomføring av kommuneplanen sin samfunnsdel, Figur 5 Eitt-årshjulet som ein del av handlingsdelen, og fire-årshjulet som ein del av kommuneplanprosessen. kommunedelplanar og eventuelt andre planer, og skal vise kva kommunen vil prioritere dei fire neste budsjettåra for å nå kommuneplanen sine mål. Handlingsdelen blir dermed eit av kommunen sine viktigaste styrings- og rapporteringsverktøy, både i 4-års- og i 1-års-perspektiv (Figur 5). Målet er at handlingsdelen og den årlege revideringa av denne skal vere ein integrert del av kommuneplanprosessen. Planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medverknad. Planprogrammet skal også avklare kva alternativ som vil bli vurdert, behovet for utgreiingar og kva problemstillingar som er viktige for miljø og samfunn Side 19 av 27

20 Konsekvensutgreiing (kap. 3.2) skal vere ein integrert del av planprosessen. Utbygging av nye område, og vesentleg endra arealbruk i utbygde område skal konsekvensutgreiast. I konsekvensutgreiinga blir det beskrive korleis endringane vil påverke miljø og samfunn. Det blir også gitt ei vurdering av verknadane av dei samla arealbruksendringane i planen. Den oppfyller ikkje krava for konsekvensutgreiing på tiltaksnivå. Sårbarheitsanalyse (kap. 3.3) viser alle sårbarheisforhold som har betydning om arealet er eigna til utbyggingsformål, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Viss analysen viser område med fare, risiko eller sårbarheit blir områda avmerkt i planen som omsynssone med nødvendige føresegner som sikrar oppfølging i neste planfasen. Nasjonale rammer og føringar I Plan- og bygningsloven [6] (pbl) sin føremålsparagraf ( 1-1) står følgjande: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Samfunnsplanlegging både på regionalt og kommunalt nivå er det konkrete verktøyet for å sikre dette». Nasjonale forventningar [7] til regional og kommunal planlegging vart vedteken ved kongeleg resolusjon 12. juni I dette dokumentet er det peikt på kva omsyn fylkeskommunane og kommunane bør legge vekt på for å få gjennomført nasjonal politikk. I forventningsdokumentet er det tre hovudtema: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde Sentrale lover og retningsliner som legg føringar for kommunal planlegging: Figur 6: Forsida til Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) [8]. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) [9]. Lov om friluftslivet (friluftsloven) [10]. Lov om jord (jordlova) [11]. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) [12]. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) [13]. Lov om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) mv. [14] Side 20 av 27

21 Lov om kulturminner (kulturminneloven) [15]. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova) [6]. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) [16]. Lov om skogbruk (skogbrukslova) [17]. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) [18]. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (Havressurslova) [19]. Lov om Akvakultur [20]. Forskrift om konsekvensutredninger (FOR ) [21]. Nasjonal jordvernstrategi (Prop. 127 S ( ) [22]. Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meld. St. 9 ( ) [23]. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 ( ) [24]. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) [25]. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming [26]. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag [27]. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen [28]. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (Kgl.res. av 25. mars 2011) [29]. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Kgl. res. av ) [30]. Med ny folkehelselov [9] vart det auka fokus på folkehelse i kommunane som gjer det nødvendig med nye grep og prioriteringar på dette området. Folkehelseperspektivet er forventa å bli integrert i all planlegging og verksemd, med ivaretaking av aktivitetstilbod, fysiske omgjevnadar og inkludering i samfunnet, bl.a. gjennom universell utforming. For arealområde bygg og anlegg nemnast folkehelserelaterte underformål som sentrumsformål, forretningar, friluftsliv og idrettsanlegg. For arealområde samferdsel og teknisk infrastruktur nemnast folkehelserelaterte underformål som areal for hovudnett for sykkel og kollektivnett, medan det for arealområde grønstruktur nemnast naturområde, turdrag, friområde og parker. For arealformål landbruks- natur-, og friluftsformål kan følgjande folkehelserelaterte underformål inngå; naturvern, landskapsvern, kulturmiljø og kulturminne og natur- og friluftsområde. I forhold til universell utforming er det eit nasjonalt mål at alle menneske i heile landet skal ha like moglegheiter til å utvikle sine evner og leve gode og meiningsfylte liv [26]. Universell utforming inneberer ei inkluderande planlegging og utforming av produkta og omgjevnadar. Universell utforming legg til grunn mangfaldet av menneske og finne løysningar som kan brukas av alle. Universell utforming er forankra i plan- og bygningsloven [6]. Barn- og unge sine interesser skal ivaretakast i planlegginga. Føremålet er å: Synleggjere og styrke barn og unge sine interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunane betre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin planlegging og byggesakshandsaming Side 21 av 27

22 Gi eit grunnlag for å vurdere saker der barn og unge sine interesser kjem i konflikt med andre omsyn/interesser. Retningslinene [28] stiller krav til fylkeskommunal og kommunal behandling. Regionalt (fylket) Fylkeskommunen har utarbeidd ei rekke regionale planar og strategiar som legg føringar og rammer for kommunane sitt planarbeid. Vedtekne regionale planar: Regional planstrategi for Sogn og Fjordane [31]. Fylkesdelplan for arealbruk er frå 2000 [32]. Regional planføresegn for handel 2017 [33]. Regional plan for klimaomstilling [34]. Fylkesdelplan for landbruk [35]. Regional plan for folkehelse [36]. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv [37]. Regional transportplan [38]. Regional plan for vasskraft [39]. Regional plan for vindkraft [40]. Verdiskapingsplan på nett [41]. Regional plan for Sogn og Fjordane vassregion [42]. Regional strategisk plan for kysten [43]. Planar under arbeid Regional plan for kultur [44]. Regional planstrategi for Vestland fylkeskommune [45]. Regional planføresegn om lokalisering av handel og kjøpesenter [46]. Lokalt (kommunen) Samfunnsdelen er eit strategidokument som fastset langsiktige mål og strategiar for kommunesamfunnet, kommunen sin tenesteproduksjon og kommunen som organisasjon. Vidare gjev Samfunnsdelen [1] overordna føringar for arealdelen og kommunen sine kommunedelplanar. Fjaler kommune vedtok gjeldande samfunnsdel [1] den , med ein tidshorisont fram til Fjaler kommune har ein kommunedelplan [3] som gjeld for Dale, og ein kommunedelplan for energi, klima og miljø. I tillegg har kommunen tematisk kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet [47] som vert rullert kvart år, samt differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget [48]. Sistnemnte er ein temaplan som har fokus på det verna vassdraget. I tillegg har Fjaler kommune trafikktryggingsplan Side 22 av 27

23 6 Vedlegg 6.1 Grunnlagskart til folkemøte Det vert utvikla eit arbeidskart til folkemøta der aktsemd- og faresoner vert lagt på gjeldande kommuneplan. Byggeforbodsona på 100 meter i strandsona vert også markert Side 23 av 27

24 7 Kjelder [1] Fjaler kommune, «Kommuneplanen sin samfunnsdel,» Fjaler kommune, [2] Fjaler kommune, «Kommuneplanen sin arealdel for Fjaler kommune ,» Fjaler kommune, [3] Fjaler kommune, «Kommunedelplan for Dale ,» Fjaler kommune, [4] Miljøverndepartementet, «Konsekvensutredninger - Kommuneplanens arealdel,» Miljøverndepartementet, [5] Statens vegvesen, «Veiledning V712, Konsekvensanalyser,» Statens vegvesen, [6] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Plan- og bygningsloven,» Kommunalog moderniseringsdepartementet, [7] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging,» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, [8] Klima- og miljødepartementet, «Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven),» Klima- og miljødepartementet, [9] Helse- og omsorgsdepartementet, «Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven),» Helse- og omsorgsdepartementet, [10] Klima- og miljødepartementet, «Lov om friluftslivet (friluftsloven),» Klima- og miljødepartementet, [11] Landbruks- og matdepartementet, «Lov om jord (jordlova),» Landbruks- og matdepartementet, [12] Justis- og beredskapsdepartementet, «Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven),» Justis- og beredskapsdepartementet, [13] Helse- og omsorgsdepartementet, «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven),» Helse- og omsorgsdepartementet, [14] Landbruks- og matdepartementet, «Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.,» Landbruks- og matdepartementet, [15] Klima- og miljødepartementet, «Lov om kulturminner [kulturminneloven],» Klima- og miljødepartementet, Side 24 av 27

25 [16] Klima- og miljødepartementet, «Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),» Klima- og miljødepartementet, [17] Landbruks- og matdepartementet, «Lov om skogbruk (skogbrukslova),» Landbruksog matdepartementet, [18] Olje- og energidepartementet, «Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven),» Olje- og energidepartementet, [19] Nærings- og fiskeridepartementet, «Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova),» Nærings- og fiskeridepartementet, [20] Nærings- og fiskeridepartementet, «Lov om akvakultur (akvakulturloven),» Næringsog fiskeridepartementet, [21] Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Forskrift om konsekvensutredninger,» Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, [22] Landbruks- og matdepartementet, «Nasjonal jordvernstrategi,» Landbruks- og matdepartementet, [23] Landbruks- og matdepartementet, «Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords,» Landbruks- og matdepartementet, [24] Klima- og miljødepartementet, «Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,» Klima- og miljødepartementet, [25] Klima- og miljødepartementet, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016),» Klima- og miljødepartementet, [26] Klima- og miljødepartementet, «Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming,» Klima- og miljødepartementet, [27] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag,» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, [28] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen,» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, [29] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen,» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, [30] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging,» Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Side 25 av 27

26 [31] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional planstrategi for Sogn og Fjordane ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [32] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Fylkesdelplan for arealbruk,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [33] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional planføresegn om lokalisering av handel og kjøpesentra,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [34] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional plan for klimaomstilling ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [35] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [36] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional plan for folkehelse ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [37] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [38] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional transportplan ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [39] Regional transportplan , «Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging,» Regional transportplan , [40] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional plan for vindkraft,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [41] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Verdiskapingsplanen,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [42] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [43] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional strategisk plan for kysten,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [44] Sogn og Fjordane fylkeskommune, «Regional plan for kultur ,» Sogn og Fjordane fylkeskommune, [45] Vestland fylkeskommune, «Regional planstrategi ,» Vestland fylkeskommune, [46] Sogn og Fjordane fylkeksommune, «Regional planførsegn om lokalisering av handel og kjøpesenter,» Sogn og Fjordane fylkeksommune, Side 26 av 27

27 [47] Fjaler kommune, «Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ,» Fjaler kommune, [48] Fjaler kommune, «Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget,» Fjaler kommune, [49] Fjaler kommune, «Kommunal planstrategi,» Fjaler kommune, [50] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging,» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Side 27 av 27