Arkivsak Arkivnr. 313 Saksh. Døskeland, Inge. Fylkesutvalet

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi og Næringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 313 Saksh. Døskeland, Inge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet HØYRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILDELING AV LØYVE TIL HAVBRUK MED LAKS, AURE OG REGNBOGEAURE I SJØVATN 2009 OG HØYRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM TILDELING AV LØYVE TIL HAVBRUK MED LAKS, AURE OG REGNBOGEAURE I SJØVATN 2009 SAMANDRAG Utlysing av løyve til å drive oppdrett av laks og aure skjer ved nasjonale tildelingsrundar bestemt av regjeringa. Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2009 lyse ut fem løyve til havbruk med laks og aure i Hordaland. I tillegg kan det søkjast om eitt eller fleire av fem nasjonale løyve for økologisk oppdrett. Fylkeskommunen skal frå 1/ overta ei rekkje oppgåver knytt til tildeling og endring av akvakulturløyve. I denne tildelingsrunden for 2009 foreslår forskrifta at fylkeskommunane skal konsulterast særleg med omsyn til næringspolitiske vurderingar i lys av fylkesplanen, medrekna kvar i fylket det er ønskjeleg med meir oppdrettsverksemd. Tildelinga av løyva skal skje mot fast vederlag til staten på 8 mill kr. pr løyve. 3 millionar av desse er øyremerka fylkeskommunen som frie midlar. Kriteria for tildeling er særleg knytt til ynskje om å oppretthalde ei differensiert nærings- og busettingsstruktur i høve til å prioritere små og mellomstore bedrifter og vidareforedling. Vidare er økologisk berekraft og sjukdom/dyrehelse vektlagt. Forslaget til endring av dette forskriftsforslaget, som og er ute på høyring, foreslår å sette 4 veker frist på fylkeskommunal sakshandsaming i høve til tildeling av løyve i Frist for merknader er sett til høvesvis 16. februar og 12. mars Fylkeskommunen har i brev dagsett bedt om lenga frist til FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet tilrår at det vert delt ut fem nye løyve for laks og aureoppdrett i Hordaland. Fylkesutvalet er positiv til at eitt eller fleire av dei økologiske løyva også kan verte tilgodesett regionen. 2. Fylkesutvalet tilrår at ein primært skal fordele løyva på fleire aktørar, men at ein skal kunne ha høve til å tildele fleire løyver til ein aktør om dette er best ut i frå ei heilskapeleg vurdering.

2 3. Fylkesutvalet meiner det er rett å oppretthalde ei ordning med vederlag for løyve. Fylkesutvalet rår til at heile konsesjonsvederlaget går til fylkeskommunane for styrking av oppdrettskommunane i høve til kystsoneplanlegging, utvikling av betre forvaltingssystem, arbeid med marin næringsutvikling, miljø med meir. 4. Fylkesutvalet stør prioritering av små og mellomstore verksemder ut frå ynskje om å behalde mest mogleg av verdiskapinga i lokalsamfunna. 5. Fylkesutvalet ynskjer tildelingskriterium for prioritering av søkjarar som bidreg til avleia lokal verdiskaping. Dette treng ikkje berre vere avgrensa til direkte bearbeiding av fisk. Fylkesutvalet ynskjer at slik prioritering skal vere basert på dokumentasjon. 6. Fylkesutvalet er positiv til å nytte tildelinga som verktøy for å løyse utfordringar knytt til Pancreas disease (PD sjukdom) i samarbeid med næringsorganisasjonane. 7. Fylkesutvalet ynskjer å stimulere økologisk produksjon og rår til at vederlaget for desse løyva vert redusert frå 8 til 5 mill kr for delvis å kompensere for lågare fortenestemarginar i ei oppstartsfase. 8. Fylkesutvalet meiner gjeldande fylkesplan ikkje er eigna for lokale akvakulturvurderingar. Det vert derfor tilrådd breie konsulteringsrundar med fylkespolitiske vedtak som fylkeskommunalt vurderingskriterium. Vidare ser fylkesutvalet ikkje trong for dokumentasjon av dei fylkespolitiske vurderingane ut over det som gjeld i høve til vanleg fylkeskommunal sakshandsaming. 9. Fylkesutvalet meiner fire veker er for knapp tid til fylkeskommunal fråsegn om akvakulturløyve i Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg: 1. Høyringsbrev Høyring forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn Utkast til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2009 fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx.xxxx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur 6, 7 og Utkast til merknader til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i Høyringsbrev Høyring forslag til endring av forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2009 (som er ute på høyring) 5. Høyring forslag til endring av forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2009 (som er ute på høyring) 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Fiskeri- og kystdepartementet tek sikte på å tildele 65 nye løyve i Noreg i Fem av dei går til Hordaland og fem går til søkjarar som ønskjer å drive økologisk produksjon uavhengig av landsdel. Løyva er avgrensa til 780 tonn maksimalt tillaten biomasse (MTB). Vestlandsrådet gjorde i sak 17/08 den slikt vedtak i sak om konsesjonstildeling i I forkant av dette vedtaket hadde Fiskeridirektoratet tilrådd at det ikkje skulle delast ut nye løyve på Vestlandet i Vestlandsrådet ber om at Vestlandsfylka, på lik line med andre regionar, får tildeling 2. av nye konsesjonar og elles rammevilkår som gjer grunnlag for kontinuerleg, berekraftig, lønsam og miljøbevisst vekst i laksenæringa. 3. Vestlandsrådet meier at det må føreliggja omfattande og eintydig dokumentasjon på at ein region, ut frå mangel på ledige areal for nyetableringar, ikkje skal kunna tildelast nye konsesjonar. 4. Vestlandsrådet ber om at dei offentlege løyvingane til forsking på laksesjukdommar og i særleg grad PD (pancreas disease) vert auka monaleg slik at heile kysten kan bli friskmeld. 5. Vestlandsrådet meiner at vurdering av lønsemd for oppdrettsbedriftene i høve til region er eit spørsmål som best kan vurderast av næringa sjølv, og som i mindre grad bør vere eit kriterium for departementet ved tildeling av oppdretteskonsesjonar. 6. Vestlandsrådet ber regjeringa legge til rette for intensivert forsking på korleis ein kan få bukt med lakselusproblema i og rundt oppdrettsanlegga i fjordane våre. Dette er viktig for at villaksbestandane skal overleve, og for å minske konfliktane mellom dei ulike interessegruppene 2. Hovudtrekk i forskrifta Forslaget til forskrift presenterer fleire kriterium for prioritering av søkjarar til nye oppdrettsløyve. I kva grad søkjar stetter kriteria vil gå inn i ei samla vurdering og er dermed ikkje meint å vere kumulative eller uttømande. Det blir understreka at kriteria ikkje utelukkar nokon frå å søkje, men om, eller i kva grad, kriteria blir oppfylte vil ha vekt i spørsmålet om søkjaren vil nå opp i konkurransen om løyva. Den som vert tildelt løyve må betale eit vederlag på 8 mill kr til staten. Evne til å betale vederlaget må kunne dokumenterast. Mindre aktørar skal prioriterast. Mindre aktørar i næringa tolkast som aktørar med inntil 19 løyve til oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure. Søkjarar som vil leggje til rette for auka bearbeiding i kystdistrikta skal prioriterast. Formålet med kriteriet er å medverke til auka verdiskaping og sysselsetjing i område med fråflytting og nedgang i talet på innbyggjarar. Utrykket bearbeiding skal forståast vidt. Det kan omfatte både slakting, vidareforedling og anna bearbeiding. Uttrykket omfattar både eksisterande og planlagd bearbeiding, både i og utanfor fylket eller regionen til løyvet det er søkt om. Utrykket kystdistrikt skal forståast på same måte som kystkommunar innanfor verkeområdet for differensiert arbeidsgjevaravgift. Denne tildelinga kan nyttast aktivt til å stimulere til å endre lokalitetsstrukturen for å lette nedkjempinga av sjukdommen. PD-sona er eit område som omfattar fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal nord til Hustadvika. 3. Fylkeskommunen sine kriterium i 2009 Fylkeskommunen skal som følgje av forvaltningsreforma frå 1/ overta ei rekkje oppgåver knytt til tildeling og endring av akvakulturløyve. Fylkeskommunane vil og få ei rolle i tildelingsrunden for Konsultasjonen vil innebere at den aktuelle fylkeskommunen uttalar seg om næringspolitiske vurderingar i lys av fylkesplanen, medrekna kvar i fylket det er ønskjeleg med meir oppdrettsverksemd. Det følgjer av føresegna at fylkeskommunane skal ha kopi av søknadene som gjeld løyve innanfor den aktuelle fylkeskommunen og vurdere desse i tråd med gjeldande fylkesplan. 3

4 Fylkeskommunen kan på bakgrunn av dette prioritere søkjarane eller gje ei meir generell fråsegn. Vurderingane til fylkeskommunen skal dokumenterast. Dokumentasjonen skal vere skriftleg i form av brev, møtereferat eller liknande. Konsultasjonen med fylkeskommunane kjem i tillegg til dei ordinære rutinane for behandling av søknader om løyve til havbruk. Det er i tillegg ute på høyring forslag til endring av forskriftsforslaget. Her vert det foreslått å sette 4 veker frist på fylkeskommunal sakshandsaming i høve til tildeling av løyve i Vurdering Region Vest (Hordaland og Sogn og Fjordane) har til saman 233 løyve i dag og utgjer Noregs sterkaste region på dette feltet. Eit løyve kan ha 3 4 oppdrettslokalitetar. Lokalitetane kan vere nye område eller organisert i samdrift i område som alt er i bruk til føremålet. Tildeling av lokalitetar vert vurdert åtskilt frå tildeling av løyve. Klarering av areal og sjølve lokaliseringa av anlegga vert gjort i ei separat prosess mellom søkjar og fiskeridirektoratet sitt regionkontor. Ein kan i prinsippet tildele oppdrettsløyve ved auksjon, loddtrekning eller ein kan ha fast pris og knytte bestemte kriterium til tildelinga. Dette er naudsynt for å hindre spekulasjon i andrehandsmarknaden med eit gratis og omsettbart gode. Det er likevel eit dilemma i høve til at ein samstundes ynskjer å prioritere små og nye aktørar i næringa med svakare betalingsevne. I tider med vanskeleg tilgang på lånekapital kan denne inngangsbilletten, saman med investering i anlegg og biomasse (omlag 20 mill kr pr løyve), vere for høg. Forslag om at vederlaget for løyvet vert gitt som lån har vore nemnt i næringa. I dette forslaget til forskrift for 2009 vel regjeringa å tildele ut frå kriterium for så å prioritere søkjarar som i størst grad tilfredsstiller desse. I tillegg kjem vurderingspunkta som alt ligg i Akvakulturlova. Frå ein rein økonomisk ståstad kan ei kriteriebasert tildeling bidra til at aktørane opprettheld mindre lønsam bearbeiding for å oppnå løyve til å produsere fisk. Dette kan verte ei konkurranseutfordring i nedgangstider. Eit alternativ for å finne riktig pris for løyva kan vere auksjon der aktuelle søkjarar vert prekvalifiserte etter bestemte kriterium som fremjar distriktspolitikk. Det har framkome frykt i media for at aktørar kan pynte søknader ved å lova nye næringsaktivitetar som ikkje kan realiserast. Det er difor viktig at det vert kravd dokumentasjon eller god sannsynleggjering av at ei tildeling utløyser den bearbeidinga som vert vist til i søknadene. Det har vore ytra ynskje frå kommunalt hald om å prioritere dei små og mellomstore aktørane for å behalde mest mulig av oppdrettsverksemda lokalt. Kommunane opplever at strukturendringa i næringa, som har gått mot stadig større einingar, har medført flytting av administrative funksjonar og innkjøp til dei større byane. Ei utfordring nemnt av næringa er at små bearbeidingsverksemder har ulemper knytt til volum og pris og dermed dårlegare lønsemd enn dei store. Det kan difor vere ynskjeleg med ytterlegare utviding av bearbeidingsomgrepet til og å gjelde plassering av hovudkontor, innkjøp frå lokale utstyrsleverandørar, kunnskapsmiljø med meir. Forskrifta definerer område som er råka av fråflytting som kystkommunar innanfor verkeområdet for differensiert arbeidsgjevaravgift. I Hordaland er det: Etne, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Samnanger, Austevoll, Vaksdal, Modalen, Fedje og Masfjorden. Det er desse kommunane som skal ha prioritet med omsyn til løyve og tilgrensande bearbeidingsindustri. Pankreassjukdom (PD) er ein fiskesjukdom som i første hand er eit økonomisk problem for næringa og ei dyrehelseutfordring. Hordaland fylkeskommune har gjennom RUP prosjekt saman med næringa og kunnskapsmiljøa støtta utarbeiding av planar for å løyse problemet. Forslaga i forskrifta stør opp om dette arbeidet og i tråd med intensjonen i Vestlandsrådet sitt vedtak Gjeldande fylkesplan for Hordaland vart utforma i 2004 og er ikkje spesifikk på nærings- og lokaliseringsspørsmål på lokalt nivå innan akvakultur. I så måte er det meir relevant å nytte årleg reviderte utgåver av regionalt utviklingsprogram (RUP) og konsultasjonar i fylket sin partnarskap. Det er ynskjeleg at viktige og komplekse avgjerder av denne art vert gjort med støtte i kunnskap frå næringsaktørane, kommunane, forvaltningsorgana og forskingsinstitusjonane. Det vert derfor vurdert at breie konsultasjonsrundar som munnar ut i fylkespolitiske vedtak er betre eigna som avgjerdsgrunnlag enn fylkesplanen for tildelingsrunden i Vidare ser vi ikkje trong for dokumentasjon av dei fylkespolitiske vedtaka ut over det som alt gjeld i høve til all offentleg og fylkeskommunal sakshandsaming. 4

5 Det er foreslått at fylkeskommunane berre får fire veker til å gje fråsegn til søknadene. Frå næringa si side er det viktig med kort sakshandsamingstid. Fire veker er like vel for knapp frist for fylkeskommunane om det skal gjerast politiske vedtak og nemnde konsultasjonar med næring og andre partar. Det er ønskjeleg at denne fristen vert utvida og at tidsfristar også vert innført for dei andre høyringspartane. Dette er vurdert å vere eit alvorleg hinder for brei medverknad i utforming av fylkeskommunalt avgjerdsstøttegrunnlag. Forslaget til forskrift er i hovudsak i tråd med viktige regionale føringar som støtte til regionar med fråflytting, prioritering av små og mellomstore bedrifter, auka verdiskaping i distrikta og berekraft med omsyn til dyrehelse og miljø. Vidare vil forskrifta opne for fylkeskommunal medverknad i høve til næringspolitikk og lokalisering. Det vil verte ei stor utfordring å rangere eigna kandidatar fordi utvalskriteria dels er kvalitative og dels fordi det er få område og aktørar som kan stette alle krava. Hordaland er del av PD sona på Vestlandet, og Hardangerfjorden er område med frys forskrift som er til hinder for ytterlegare etablering. Samstundes utgjer Hardangerkommunane tyngda av kommunar som skal ha næringsmessig prioritet ved tildeling. 5