Saksnr./Arkivkode 19/107 Sted Røyken Dato

Transkript

1 Røyken kommune Grønn, nær og levende Gnr 38 bnr. 176 (ev. mfl.) Detaljregulering for planskilt kryssing av Slemmestadveien Tilbakemelding etter oppstartsmøte Tema: Planinitiativ for 38/176 m.fl Detaljregulering for planskilt kryssing av Slemmestadveien Møtedato: Tiltakshaver: Rortunet Plankonsulent: Halvorsen og Reine As v/ Birgitta Norrud Til stede: Mailadresse: Rolle: Anders Sletten Tiltakshaver Birgitta Norrud Plankonsulent Ingvild Skaset Plansjef Line Rolseth Saksbehandler plan Camilla Saksbehandler Løvenskiold Sanna Marie Ingvaldsen Aas Referent: Camilla Løvenskiold plan Saksbehandler byggesak Saksnr./Arkivkode 19/107 Sted Røyken Dato L.nr.: Adresse: Plantype: Detaljregulering Eiendom (gnr./bnr.): 38/176 med flere Saksnummer: 19/107 PlanID: Bestilling mottatt: P plankonsulent K kommunen Kommunalavdeling plan, bygg og oppmåling Telefon: Postadr.: Rådhuset 3440 Røyken Telefaks: Org.nr.: MVA Internett: Epost: postmottak@royken.kommune.no Kontonr.:

2 Kommunens planpakke Kommunens planpakke gir informasjon om prosess, forventninger mv. Planpakken er tilgjengelig på kommunens hjemmesider: 1 Hensikt med planarbeidet Hensikten er å regulere en sikker kryssing for gående/ trafikksikkerhet i området Slemmestadveien/Rortunet /Skolebakken. Oppfylle vilkår i rammetillatelsen datert , sak 18/ Konsekvensutredning Det trengs det ikke. 3 Planstatus Utsnitt av reguleringsplan Detaljregulering for gbnr. 38/176 m.fl., Rortunet, vedtatt Arealformål: o Vegetasjonsskjerm o Kjørevei

3 o annen veigrunn o kollektiv holdeplass o Sykkeveg/felt o Bolig/Forretning Utsnitt av kommuneplan, vedtatt 2015: Arealformål: o Båndlegging regulering (vei) o Naturområde - nåværende o Boligbebyggelse nåværende o Kjøpesenter nåværende o Bevaring naturmiljø o Bevaring kultur Utsnitt av kommunedelplan for Slemmestad sentrum, vedtatt 2011:

4 Tilgrensende planer: Områdeplan for Slemmestad, vedtatt 2017: Reguleringsplan for Nilsemarka friområdet, vedtatt rev Detaljregulering for 38/361 Lillelien, datert Reguleringsbestemmelser for Slemmestad idrettspark 4 Kommunale vedtekter og retningslinjer Vi forutsetter at dere setter dere inn i politiske og strategiske dokumenter som kan betydning for deres plan. - Røyken kommune. Energi- og klimaplan Røyken kommunes vei og gatenorm. - Retningslinjer til kommuneplanens arealdel ( ). Informasjon knyttet til brann og redning finner du på kommunens hjemmeside. ( ) Sykkelstrategi Røyken kommune: Sykkel og gange skal prioriteres foran bil i alle planer, rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Det skal gjøres undersøkelser av bruk og behov for tilrettelegging for sykkel og gange (for eksempel kartlegging av barnetråkk). Hovedmålet er å øke sykkelbruken i Røyken med 25% innen 2020.

5 Kontakt VIVA vedrørende: - Kommunens VA-norm - Lier kommunes norm for overvann Sjekk kommunens kartside for temakart, for eksempel kultur, støy osv. 5 Aktuelle planretningslinjer og regionale føringer Vi forutsetter at dere setter dere inn i retningslinjer og regionale føringer som kan ha betydning for deres plan. Statlige planretningslinjer (SPR): samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Rikspolitiske retningslinjer (RPR): barn og unges interesser i planleggingen (1995) vernede vassdrag (1994) Rikspolitiske bestemmelser (RPB): kjøpesentre (2008) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. Regjeringens handlingsplan for universell utforming Regionale planer: Planlegging etter plan- og bygningsloven: 6 Foreløpig vurdering av planinitiativet Innsendt planinitiativ er ikke i samsvar med malen fra kommunen, som ligger under kommunens planpakke på nettet. Det vises til listen «krav til materiale for komplett planforslag» som er vedlagt referatet. Du finner den også under kommunens planpakke sammen med annen informasjon som er nødvendig for å fremme et privat planforslag i Røyken kommune, for eksempel maler. Planinitiativet er en oppfølging av politisk vedtak, og følger opp føringer fra dette slik at forslag/løsning er i tråd med kommunens føringer. Kommunen ber om at følgene tema vektlegges spesielt i planforslaget: Trafikksikkerhet Ivaretakelse av barn og unges interesser

6 Kriminalitetsforebygging Hensyn til ny hovedvannledning Eksisterende VA-ledninger Håndtering av overvann 7.1 Forhold til overordnet plan: Planen vil være i konflikt med følgende arealformål: o Naturområde - nåværende o Boligbebyggelse nåværende o Bevaring naturmiljø o Bevaring kultur 7.2 Grunnforhold: marine avsetninger /kvikkleire Finnes det boringer utført i forbindelse med Rortunet? radon forurensning i grunnen ras/skred 7.3 Naturgrunnlag og biologisk mangfold: Naturtyper på land og i sjø/vassdrag verneområder biologisk mangfold/naturtypekartlegging viltinteresser rødliste, svarteliste sikres gjennom bestemmelser I detaljregulering for Lillelien (sak 15/500), er det i skogen (gnr 38 bnr 361 og videre østover) funnet kalk lindeskog. Lokaliteten har nasjonalt viktige verdier knyttet til kalk-lindeskog, hule eik, og rødlistearter. Hvis undergangen ikke berører annet areal enn det planskissen viser, er det ikke behov for kartlegging av biologisk mangfold. Håndtering av fremmede arter må sikres gjennom bestemmelsene. 7.4 Grønnstruktur: friluftsinteresser områder for allmennheten naturområder lokalt viktige strukturer (sti, trasé o.l.) Deler av planen ligger i et området som er regulert til vegetasjonskjerm. I planarbeidet må det sies noe om hvordan gjeldende plans intensjon blir ivaretatt. Plasseringen av undergangen må begrunnes, da den er i strid med gjeldende formål. Det må begrunnes hvilke kompenserende tiltak som eventuelt må gjøres for å ivareta/oppnå den samme hensikten. 7.5 Skog- og landbruksområder: Ikke aktuelt

7 7.6 Sjø og vassdrag: Se vedlegg fra VIVA angående overvann 7.7 Landskap: Favner både kultur og natur, men i og med at dette er egne punkter fokuserer vi her på: Viktig landskap, åser, koller, eksponert fra sjøen osv. Nær- og fjernvirkning Landskapskonvensjonen Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Landskapet er i stadig endring. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. Konvensjonen legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp. 7.8 Kultur: Kulturminner (land og sjø), sefrak og automatisk fredete. Kulturmiljø/kulturlandskap (sjekk kulturminneplan) Blått punkt betyr kulturminne kategori B, Høy verneverdi Skravur betyr hensynssone kulturmiljø Oransje skravur - Oltidsvei 7.9 Bokvalitet: Ikke aktuelt 7.10 Tiltaket: Estetikk, byggeskikk og formspråk- egenart/stedstilpasning Tilpasning til terreng 7.11 Området: Stedsanalyse dette er utført i forbindelse med Rortunet, men det må redegjøres for hvordan undergangen vil påvirke helheten. Det er ikke redegjort for i planinitiativet. Nærhet til kollektivknutepunkt

8 Nærhet til barnehage/skole 7.12 Miljø: forurensning (luft, vann, grunn, støy) klimatiltak Miljøprogram: Det er krav om utarbeidelse av et miljøprogram iht. NS 3466, ref. 6.9 i bestemmelser til kommuneplanen. I retningslinjer til kommuneplanen er det gitt noe mer utfyllende hva miljøprogrammet skal inneholde. Utbygger må løfte fram miljøambisjonene i tiltaket, under listet noen temaer som synes relevante: alternativ energi og materialbruk massebalanse overvann transport FNs bærekraftsmål: Nye Asker kommune skal tuftes på FNs bærekraftsmål. Foreløpig er det de seks kulepunktene under som skal prioriteres. Målene skal ligge til grunn og ivaretas i kommunens planer: o Mål 3 God helse o Mål 4 God utdanning o Mål 9 Innovasjon og infrastruktur o Mål 11 Bærekraftige byer og samfunn o Mål 13 Stoppe klimaendringene o Mål 17 Samarbeid for å nå målene 7.13 Trafikk og veg: trafikkforhold, alle trafikantgrupper kollektivdekning parkeringsforhold-/kapasitet Det er mye trafikk oppe ved skolen i dag. Det er trangt og vanskelig og få parkert. Det er også mye aktivitet på kveldstid, da idrettslag og Akimi (treningssenter og behandling) også foregår her. Vegutforming SVVs håndbok V122:

9 Trafikkmengde på denne delen av Slemmestadveien: 9500 ÅDT. Fartsgrensen er: 40 km/t. Cowi gjorde en beregning, datert , i forbindelse med mulighetsstudie gangbru trafikkvurdering pkt. 3.1 på hvor mange gående som krysser her. Se vedlegg. kommunens sykkelstrategi avkjørsler og kryss trafikksikkerhet - Det må utføres vurderinger av trafikksikkerhet Se kommunens sjekkliste for vei, vann og avløp under planpakken. Med undergang vil køen på Slemmestadveien minske, da lysreguleringen faller bort. På den andre siden er biler fra Skolebakken avhengig av at gående trykker på trafikklyset og lager rødt for Slemmestadveien. Med undergang må man passe på at dette krysset fungerer. Det må gjøres en vurdering om det er behov for lysregulering når det tilrettelegges for undergang. En må også få oversikt over trafikkmengden fra veiene omkring, slik at trafikken flyter også her. I dag er det kryssing i planet, det er lysregulert med god sikt. Med undergang er det fare for at en del bare løper rett over veien fordi de ikke gidder å gå ned under veien, altså kan situasjonen bli farligere for de. Man skal være forsiktig med å prøve å hindre dette med gjerder, da noen likevel kan hoppe over og bli "fanget" i veien (det tar da lenger tid å komme seg ut av veien). Viktig å legge opp til et system som vil bli brukt, identifiser hva som kan gjøres for at det skal bli lite attraktivt å krysse i plan. Elevene må bruke undergangen. Dette er lettere å få til om veien fra busstoppet er direkte, praktisk og kort. Ungdommene går korteste vei. For eksempel: Flyttes trappen på andre siden av rampen blir veien kortere og mer direkte.

10 Undergangen skal prosjekteres for alle brukere, gående, syklister, skatere etc. Det vil være spesielt mye trafikk to ganger om dagen da 400 elever og 50 lærere starter og slutter dagen samtidig. Dette må det tas høyde for. Det må for eksempel være nok plass ved bussholdeplassen. Busstoppet i nord ser trang ut, og er plassert nærme undergangen. Mye av dagen er rolig, men når det er folk, er det «stinn brakke». Man må huske på at ungdommer «knuffer» (ut i veien). Det ser bratt ut der busslommen ligger på innsendte skisse. I retning sørover er det en busslomme som blir i dag brukt av ventende busser. I gjeldende reguleringsplan er arealet regulert til annen veigrunn teknisk anlegg. Sundbyveien skal blant annet tilrettelegges for kollektivholdeplass, ihht gjeldende plan. (Er poenget at denne skal avvikles? Da må det komme fram av tilbakemeldingen hvilke tiltak må til for å få dette til?) Underveis i reguleringsprosessen må en ha kontakt med Ruter, slik at man får en avklaring på hvilket behov selskapet har i forhold til størrelsen på busstoppene.

11 Fortau langs Skolebakken er planlagt mot nord (motsatt side av eksisterende) Barna som går til og fra fotballbanen er unge, de må på et tidspunkt krysse Skolebakken for å komme til banen. Hvor langt opp er det tenkt å bygge fortau før barna må krysse? Skolebakken er bratt, og skaper mange farlige situasjoner, spesielt om vinteren. Det har hendt at biler har sklidd hele veien over krysset. Det er derfor bra å komme direkte opp fra undergangen og fortsette på planlagt fortau opp til skolen, slik skissen viser, og ikke bli nødt til å krysse veien før lenger opp i Skolebakken. Nytt fortau vil ligge innenfor det som er regulert til veiformål. På møtet ble det diskutert alternative adkomster til skolen, som Snipeveien, da man ikke får gjort noe med standarden på Skolebakken, og denne skaper farlige situasjoner. Dette må avklares i planarbeidet Vann og avløp samt overvann: vannforsyning, avløpsforhold, overvannshåndtering Se vedlegg fra VIVA angående overvann. Plankonsulenten har vært i kontakt med Statens vegvesen som kan informere om at «ventelommen» ved Skolebakken fungerer som magasinering for overvann. Brannvann Se kommunens sjekkliste for vei, vann og avløp under planpakken. Kommentarer til vann og overvann: Om undergang blir på nordsiden av Skolebakken må eksisterende infrastruktur og ny vannledning flyttes og tilpasses undergangen. For å sikre gjennomførbarhet av tiltaket skal det utarbeides teknisk detaljplan for VAanlegget i reguleringsplanen tilsvarende det som SVV krever i reguleringsplaner for fylkesveier. Vannledning langs Slemmestadveien på ca 350mm. Denne skal ha en byggegrense på 4 meter, og skal ligge frostsikkert både over og under. o Flytte traseen? Statens vegvesen (SVV) vil ha vannledning i gang/sykkelvei, ikke i selve veien. o Legge ledning dypt? Grunnforholdene er vanskelige, kvikkleire. Alunskifer? Det gjøres også oppmerksom på at å legge ledning dypt krever godt fall. o Legge ledningen lenger mot øst? Kan komme i konflikt med spillvann/overvannsledninger ved Rortunet. o Skal alle ledninger være frostsikret? o Identifiser om/hvordan omlegging av ledninger i krysset Skolebakken/Kirkealleen påvirker ledninger som kommer fra syd/krysset med Sundbyveien.

12 o Skissen viser at plassering av nytt bussfelt på vestsiden av veien blir trukket nordover og vil komme nærmere områdeplan Slemmestad. Det må avklares i planarbeidet om det vil ha en påvirkning på tilliggende planer. o Det renner veivann og overvann fra Skolebakken ned til Slemmestadveien; det må tas hensyn til. Se ellers eget vedlegg for overvann. Det er viktig at reguleringskonsulenten tar kontakt med foretaket som prosjekterer vannledningen snarest, slik at de i fellesskap kan finne en løsning som kan fungere for begge parter Annet: utbyggingsrekkefølge økonomi- gjennomførbarhet/realisme i planforslaget Kommunen har ikke bevilget midler. Viktig å legge ved en kostnadsoversikt til 1.gangsbehandlingen. I denne oversikten må undergang, busslomme og fortau opp Skolebakken tas med. ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) infrastruktur barn og unges oppvekstsvilkår Kriminalitetsforebygging Undergangen skal være funksjonelt og trygg. Den skal ikke være mørk, men være godt belyst og kort. Det skaper også trygghet at man har god oversikt og innsyn i undergangen. (sosial kontroll) Det forutsettes at undergangen følge Statens vegvesen sine håndbøker Anleggsfase og massehåndtering Grunnerverv Planen må være vedtatt før igangsettingstillatelse (IG) vei kan gis. Denne listen er ikke uttømmende.

13 7.16 Aktuelle rekkefølgekrav: Det skal være rekkefølgekrav i bestemmelsene om opparbeidelse og ferdigstillelse av fellesanlegg og teknisk infrastruktur innenfor planområdet. 8 Konklusjon foreløpig vurdering av planinitiativet Anbefaler oppstart av planarbeid 9 Varsel om oppstart av planarbeid Forslagsstiller kan ikke foreta varsling og kunngjøring før kommunen har tatt stilling til planinitiativet, og forslagsstilleren har mottatt skriftlig underretning, ref. pbl Alternativ 1: Det bekreftes med dette referatet at oppstart av planarbeid kan kunngjøres. Varselet skal utarbeides etter kommunens mal, se planpakken. Dersom byggesak skal behandles parallelt med plansaken må dette fremgå av varselet. Det skal kunngjøres en melding om oppstart av planarbeid i minst Røyken og Hurums avis (og ev. Drammens Tidende) og på kommunens hjemmesider. Varselet om at planarbeidet starter opp etter plan- og bygningsloven 12-8 første ledd, skal ha vedlagt planinitiativet og referatet fra oppstartsmøtet eller opplyse om hvor det er tilgjengelig (ref. forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven, 5). Annonsen skal likeledes gi opplysninger om hvor planinitiativet og referatet fra oppstartmøtet er tilgjengelig for innsyn. 10 Planområdet Ved varsel om planoppstart skal følgende område inngå i planavgrensningen: Det ble avtalt på møtet at området vist i planinitiativet skal utvides. Plankonsulent etterspurte plankart i sosi-fil mot tilgrensende områdeplan Slemmestad. Det henvises til info-land. Planavgrensning skal leveres til kommunen i henhold til gjeldende SOSI-standard og godkjennes av kommunens kartavdeling, før det varsles oppstart av planarbeid. Kommunen kan tilpasse varslingsområdet og legge til mindre arealer for å sikre en hensiktsmessig avgrensning mot tilgrensende planer. 11 Hvem skal varsles Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Naboliste bestilles samtidig med kartgrunnlag på Infoland. Det er link til siden i kommunens planpakke. Du får liste over myndigheter og lag/foreninger fra saksbehandler når annonsetekst og planavgrensning er godkjent av kommunen.

14 Ved varsel om oppstart av plan, må det tas høyde for at berørte parter og offentlige myndigheter har ferie, det må legges til minimum 4 uker til ordinær varslingsfrist. 12 Utbyggingsavtale Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale kan gjøres samtidig med kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta kontakt med juridisk (jus@rkn.no) rett etter oppstartsmøtet for å koordinere prosessene og kunngjøre begge tiltak samlet. Se vedlagt informasjonsskriv. 13 Plan for informasjon og medvirkning Plankonsulenten opplyser at de har god dialog med FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) og skoler. Kommunen anbefaler også dialog med «Heimen» (gnr 38 bnr 147). 14 Fremdrift Generell info: Fremdrift betinger at forslagsstiller overholder avtalt dato for innsendelse, og at mottatt dokumentasjon er komplett og har nødvendig kvalitet både kartdel og skriftlig del, inkludert bestemmelsene. Hva som inngår i et komplett planforslag fremgår av kommunens planpakke. Hvis materialet ikke har nødvendig kvalitet og/eller ikke er entydig, må ny fremdrift avtales. Det er ønskelig med en tett dialog mellom saksbehandler og plankonsulent. Dialog/møter avklares underveis i prosessen. Før det kan sendes inn et komplett planforslag skal det sendes inn et utkast til planforslag. Utkastet skal være tilnærmet komplett, og inneholde all nødvendig dokumentasjon. Utkastet vil være grunnlag for en intern avklaring, og samlet tilbakemelding vil bli gitt plankonsulent i møte. Etter plankonsulentens justeringer/rettelser/suppleringer av utkast til plan, sendes komplett planforslag til 1.gangs behandling til kommunen. Iht. pbl har kommunen en frist på 12 uker (eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller) til å avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Ansvar K/P P K Frist 15 Videre saksgang etter 1. gangs behandling Ved offentlig ettersyn kan det fremkomme krav til ytterligere dokumentasjon. Saken kan ikke fremmes for sluttbehandling før alle utredninger er ferdigstilt. 16 Informasjon om kartgrunnlag og utforming av plankart a. Grunnkart

15 Kartgrunnlag bestilles på Infoland. Det er link på kommunens nettside under Planpakken. I enkelte tilfeller kan det være behov for oppmålinger, som for eksempel oppmåling av usikre eiendomsgrenser. Usikre grenser må klarlegges før 1. gangs behandling av planen. b. Plankart Endelig planforslag skal leveres digitalt i henhold til gjeldende SOSI-standard. Digital fremstilling skal godkjennes av kommunen før planforslaget kan regnes som komplett og fremmes til 1. gangs behandling. 17 Gebyr Plankonsulenten må sende inn en foreløpig utregning av gebyr, dette inngår som en del av krav til planinitiativ. Behandling av planforslaget vil bli ilagt gebyr etter kommunens gjeldende gebyrregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven det året komplett plan foreligger. Foreløpig beregninger: På bakgrunn av de opplysningene vi har per i dag, og beregnet iht. gebyrregulativet for 2019, pkt 5.2.1, utgjør gebyret kr ,-. Det er da tatt utgangspunkt i et grunnareal mellom m2 og m2. Det er ikke beregnet BRA, da det ikke er noe bebyggelse. Gebyr beregnes på nytt når komplett plan til 1. gangs behandling foreligger. Det vises til gebyrregulativ på kommunens hjemmeside 18 Bekreftelser Dette dokumentet bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunktet oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer. Konklusjonene er derfor foreløpige. Oppstartsmøtet og referatet gir ikke rettigheter i den senere saksbehandlingen. Det tas forbehold om endringer i rammebetingelser, i kommunens rutiner og politikk og at nye opplysninger kan føre til endrede faglige vurderinger. Naboprotester, protester fra beboerorganisasjoner, krav fra offentlige myndigheter m.m. vil kunne medføre krav om endring av prosjektet og endring av fremdriften for prosjektet. Dersom avtalte innsendelser ikke er mottatt i henhold til avtalt fremdrift, uten at det er avtalt nytt tidspunkt for innsendelse, kan kommunen anse saken som uaktuell og etter en periode avslutte saken. Vedlegg: - Krav til materiale for komplett planforslag. - Informasjonsskriv om utbyggingsavtale. - Uttalelse til overvannshåndtering - Mulighetsstudie gangbru trafikkvurdering fra Cowi