Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord kommunestyre Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 1/12 Referat fra styremøtet i Fosen Regionråd, RS 2/12 Referat fra ekstraordinært styremøte i Fosen Regionråd, Saker til behandling: PS 1/12 Melding om saker vedtatt i formannskapets møter PS 2/12 Godkjenning av selskapsavtalen - IKA Trøndelag PS 3/12 Samarbeidsavtaler med Rusbehandling Midt- Norge HF PS 4/12 Forvaltningsrevisjon og selskapskontroll kontrollutvalget i Åfjord PS 5/12 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Åfjord kommune PS 6/12 Endring av selskapsavtale Fosen DMS IKS PS 7/12 Retningslinjer for overtakelse av teknisk anlegg til kommunal eiendom og vedlikehold PS 8/12 Retningslinjer for intern varsling Åfjord PS 9/12 Reguleringsplan for Barøy kai - 2. gangs behandling PS 10/12 Valg av medlemmer i råd og utvalg PS 11/12 PS 12/12 Bygging av passivhus / småhus i Åfjord - Startbevilgning Satser og egenbetaling for helse og velferdstjenester i Åfjord kommune fra INFO Råd for funksjonshemmede Regionsamarbeidet Bygda 2.0 Høyre velger sang. Kort etterpåmøte med komiteledere/lu-leder, ordfører og varaordfører. Min oppskrift: Gro Kristiansen og Håkan Berdahl Vibeke Stjern ordfører

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Vibeke Stjern Ordfører ÅF-AP Bjørg Berdahl Medlem ÅF-AP Gro Kristiansen Medlem ÅF-AP Bjørn Arne Hosen Medlem ÅF-AP Thea Aune Medlem ÅF-AP Walter Solberg Medlem ÅF-AP Inger Helen Mørreaunet Medlem ÅF-AP Lise Grøtting Sørheim Medlem ÅF-AP Hartly Thun Medlem ÅF-AP Jon Husdal Medlem ÅF-SP Tone Bårdli Medlem ÅF-SP Sigbjørn Gilde Medlem ÅF-SP Tove Mette Guttelvik Medlem ÅF-SP Rigmor Camilla Rømma Medlem ÅF-SP Jon Kristian Lomundal Medlem ÅF-KRF Liv Marie Hugdal Medlem ÅF-KRF Håkan Berdahl Medlem ÅF-H Wenche Sundet Medlem ÅF-H Øystein Braseth Medlem ÅF-H Gunnar Singsaas Medlem ÅF-FRP Ingrid Mørreaunet Medlem ÅF-FRP

3 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/773 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Solgunn Barsleth MELDING OM SAKER VEDTATT I FORMANNSKAPETS MØTER Sakens bakgrunn og innhold: PS 1/12 Tilleggstomt på Vassneset - forretningssak, unntatt offentlighet PS 2/12 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag høring Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar forslag til uttalelse til regional planstrategi Saksprotokoll i Åfjord formannskap Endelig vedtak: Formannskapet vedtar forslag til uttalelse til regional planstrategi Åfjord kommune synes det er positivt at fylkeskommunen igangsetter et omfattende planprogram som et ledd i arbeidet med regional planstrategi. Utredningene er viktige for å påvirke samfunnsutviklingen i Midtnorge og i Sør-Trøndelag i en ønsket retning. Og at det samtidig utarbeides handlingsprogram og gjennomføres tiltak slik at de ønskete samfunnsmål nås. 2. Når det gjelder regional transportplan viser Åfjord kommune til egen uttalelse som ble behandlet av kommunestyret i møte

4 3. De ulike planoppgavene er omfattende og sammensatte slik at det er viktig at medvirkning skjer på mange plan. Dette gjelder deltakelse i styringsgrupper /arbeidsgrupper der grunnlaget for utredningene legges. Kommunen stiller gjerne med deltakelse i slike fora. I tillegg er det viktig at det åpnes for høringsseminarer og innhenting av skriftlige uttalelser. 4. Utvikling av de ulike kommunesentra og tettbebyggelser er viktige i kommunene der innbyggerne kan hente sørvis og oppleve urbane kvaliteter. De fylkeskommunale tjenestene som videregående skole, tannhelse, fylkesveger og kollektivtrafikk er viktige funksjoner i disse sentra. Åfjord kommune ber om at dette blir vektlagt, og at gang /sykkelveger og fortau som er knyttet til fylkesvegene gis bevilgninger slik at tettstedene kan utformes trafikksikkert og få en god stedskvalitet. 5. En større fokus på arealbruk og at kommunene arealmessig henger sammen er viktig. For å hindre at bruken av arealer både i fjellområdene og i kystområdene i de ulike kommuner medfører motstrid, bør dette søkes løst gjennom regionale løsninger. Behovet for å ta vare på større sammenhengende naturområder vil øke i tida framover og er en ikke fornybar ressurs. Disse prosesser kan være vanskelige, men nødvendige der forslaget om nasjonalpark i Dåapma-området er et eksempel på det. 6. En av de prioriterte planoppgavene er utarbeidelse av regional plan for arbeidskraft og kompetanse. I en situasjon der mange av arbeidstakerne både innen helse, skole og administrasjon har en aldersprofil på 55+ medfører det mange nye arbeidstakere i tida framover. Dette bør være et fokus sammen med styrking av kompetansen slik at befolkningen får kvalitativ gode tjenester. PS 3/12 Uttalelse til KS debatthefte 2012 Rådmannens innstilling: Uttalelse fra Åfjord kommune i forbindelse med KS strategikonferanse vedtas som fremlagt for Formannskapet. Saksprotokoll i Åfjord formannskap Endelig vedtak: Uttalelse fra Åfjord kommune i forbindelse med KS strategikonferanse vedtas som fremlagt for Formannskapet. 1. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme for hovedoppgjøret i 2012? Det er svært mange usikkerhetsmomenter knyttet til kommunal økonomi i 2012 og perioden fremover. Det er mange faktorer som vil kunne skape ustabilitet i økonomien både internasjonalt og nasjonalt. Av hensyn til konkurransesituasjon for norske virksomheter og kommuneøkonomien er det nå viktig at man legger opp til en moderasjonslinje i hovedoppgjøret Norske kommuner er særlig sårbare i forhold til endringer i finanskostnader, men lønnskostnader vil til en hver tid være kommunenes største innsatsfaktor og for å sikre kommunenes mulighet til å kunne yte tilfredsstillende tjenester må vi sikre en stabil kommunal økonomi. I 2011 opplevde kommunene at staten som arbeidsgiver gikk høyere en forventet i sitt oppgjør. Det forelå store forventninger om at kommunene skulle bidra til å redusere en lavere

5 lønnsutvikling i kommunene i forhold til statlige ansatte. Dette presset kommunene/ KS til å bruke en høyere ramme en det som var ønskelig. Det er viktig at KS arbeider for å påvirke staten som arbeidsgiver slik at staten opptrer forutsigbart og i tråd med det som vurderes som forsvarlige rammer for oppgjøret. Vår vurdering er at rammen for oppgjøret i 2012 bør ligge nærmere 3 % enn 4 %. 2. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott, sentrale lønnstillegg) skal prioriteres? Åfjord kommune synes størrelsen på lokal pott har vært tilfredsstillende de siste oppgjørene og mener de har gitt det lokale handlingsrommet vi trenger. Vi vurderer det slik at det er viktigere å få tariff festet et grunnlag som kan åpne for å løse utfordringen med uønsket deltid, en å sikre en stor lokal pott. Vi vurderer det slik at om man skal få med seg fagbevegelsen i å endre avtaleverket, slik at det åpner for økt helgearbeid, så bør dette håndteres i form av sentrale avtaler. Vi vet at de største forhandlingssammenslutningene er mot eller er negative til lokale oppgjør. Om KS åpner for å redusere den lokale potten i 2012 så kan det være at fagforeningene lettere kunne godta en avtale som åpner for at det jobbes noe mer helg. Vi vurderer det også slik at et positivt resultat i forhold til økt helgearbeid vil kreve en økning i satsene for arbeid på helg, helst med en ordning som gir bedre uttelling for de som arbeider ekstra helg. Det ville også vært positivt om det ble gjort en endring i AML ledd. 3. Hvilken profil på eventuelle sentrale lønnstiltak vil best ivareta lokale behov? Åfjord kommune mener det er viktigere å få fremforhandlet sentrale avtaler som åpner for økt helgearbeid i helsesektoren en å arbeide for større lokal pott. Dette vil være det enkelttiltaket som i størst grad åpner for reduksjon av uønsket deltid. Økte satser for helgearbeid vil sannsynligvis være nødvendig. 4. Hvilke endringer ved dagens minstelønnsystem vil være det beste bidraget for å bedre rekrutteringssituasjonen framover? De fremtidige utfordringene for vår kommune vil i stor grad ligge på rekruttering i helsesektoren, både fordi vi har en godt voksen arbeidsstokk som skal slutte snart, og på grunn av eldrebølgen. Kompleksiteten i de kommunale arbeidsoppgavene øker og det gjør at det anses som viktigere å heve høyskolestigen og ikke nødvendigvis fagstigen. Fagarbeiderstillinger i helsesektoren blir i økende grad gjort om til sykepleierstillinger, kontorstillinger rekrutteres i økende grad med ansatte som har høyskoleutdanning. Høgskolestigen er forholdsmessig lavt lønnet i kommunene i forhold til andre virksomheter. Det er som følge av lærerstigens lengde (16 år) også et unaturlig avvik i lønn for utdanninger av lik lengde innad i kommunene. For å motivere ungdom til å ta relevant høyskoleutdanning kan det være riktig å øke minstelønn for de uten ansiennitet. Samtidig vet vi at mange f.eks sykepleiere har forsvunnet ut av sektoren, og mange velger å stå i redusert stilling. Det betyr at en også kan vurdere å heve stigen for hele høgskolegruppen. Det er også mulig å bygge videre på ansiennitetsstigen og eventuelt utvide den med et 16 eller 20 års trinn.

6 5. Kan det prioriteres å bruke deler av rammen for å gjennomføre endringer i minstelønnstabellen? Ja, med tanke på å løse deltidsproblematikk knyttet til helgearbeid, skjevhet mellom høgskoleutdannede grupper i kommunen og mellom høgskoleutdannede i kommunal sektor og andre sektorer. 6. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Åfjord kommune ser ikke nødvendigvis behovet av å øke antall ansatte med kun lokal lønnsfastsettelse. Vi har i dag flere ansatte i kap 5 som ikke har høyere akademisk utdannelse. Det vil si at det kan være like aktuelt å redusere antall ansatte i dette kapittelet. I kapittel 3 ligger administrativ ledelse og avdelingsledere og det fungerer godt. 7. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse dilemmaene knyttet til helgearbeidet? Økt mulighet til helgearbeid, bedre tillegg for helg og differensiering med økt tillegg for ekstra helg. Vedtaket var enstemmig. PS 4/12 Forebygging av 1% MC-kriminalitet Rådmannens innstilling: Åfjord kommune vil med dette signalisere at kommunen tar problemet med organisert kriminalitet og 1 % MC klubbene meget alvorlig. Åfjord kommune vil bekjempe disse klubbene med alle lovlige midler og ønsker at hele lokalsamfunnet, inkludert næringslivet og hele det sivile samfunn, stiller opp i kampen mot disse for å skape et trygt lokalsamfunn. Åfjord kommune erklærer all form for organisert kriminalitet, herunder 1 % MC klubber uønsket i kommunen. Åfjord kommune vil oppfordre lokalt næringsliv, lag, foreninger, restaurant- og utelivsbransje til å stå samlet mot organisert kriminalitet og 1 % klubbene. Saksprotokoll i Åfjord formannskap Endelig vedtak: Åfjord kommune vil med dette signalisere at kommunen tar problemet med organisert kriminalitet og 1 % MC klubbene meget alvorlig. Åfjord kommune vil bekjempe disse klubbene med alle lovlige midler og ønsker at hele lokalsamfunnet, inkludert næringslivet og hele det sivile samfunn, stiller opp i kampen mot disse for å skape et trygt lokalsamfunn. Åfjord kommune erklærer all form for organisert kriminalitet, herunder 1 % MC klubber uønsket i kommunen. Åfjord kommune vil oppfordre lokalt næringsliv, lag, foreninger, restaurant- og utelivsbransje til å stå samlet mot organisert kriminalitet og 1 % klubbene. Vedtaket var enstemmig.

7 DET FASTE PLANUTVALGET : PS 1/12 Forslag til reguleringsplan for Skola - Johs. J. Syltern AS Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget vedtar å ta forslag til Detaljplan for Skola steinbrudd med bestemmelser opp til behandling. Planforslaget med vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, og oversendes landbruksavdelingen, Statens vegvesen, Fylkesmannen, fylkeskommunen og Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse. Saksprotokoll i Det faste planutvalget Åfjord Endelig vedtak: Det faste planutvalget vedtar å ta forslag til Detaljplan for Skola steinbrudd med bestemmelser opp til behandling. Planforslaget med vedlegg legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, og oversendes landbruksavdelingen, Statens vegvesen, Fylkesmannen, fylkeskommunen og Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse. Vedtaket var enstemmig. PS 2/12 Reguleringsplan for Barøy kai - 2. gangs behandling Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget godkjenner reguleringsplan for Barøy kai datert , og med vedlagte planbeskrivelse sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert Planen med vedlegg oversendes kommunestyret til endelig godkjenning. Saksprotokoll i Det faste planutvalget Åfjord Endelig vedtak: Det faste planutvalget godkjenner reguleringsplan for Barøy kai datert , og med vedlagte planbeskrivelse sist revidert og reguleringsbestemmelser sist revidert Planen med vedlegg oversendes kommunestyret til endelig godkjenning. Vedtaket var enstemmig. Rådmannens innstilling: Meldingene tas til etterretning.

8 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/574 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Solgunn Barsleth GODKJENNING AV SELSKAPSAVTALEN - IKA TRØNDELAG Sakens bakgrunn og innhold: IKA Trøndelag som opprinnelig var regionalt arkiv for Inderøy, Steinkjer, Stjørdal og Levanger ble opprettet i 1987, som en interkommunal samarbeidsordning. Institusjonen ble omorganisert til et IKS med 10 eierkommuner. Ved representantskapsmøtet i 2001 var antall eierkommuner 24. Pr har selskapet 40 eiere. For kommunen vil utvidelsen av eiere bety at eierandelen i selskapet vil minske noe. Utvidelsen vil ikke ha noen praktisk betydning for eiertilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet, jfr. selskapsavtalens 9, siste ledd. Mosvik og Inderøy gamle kommuner videreføres i 1756 Inderøy. Selskapsavtalen er endret i tråd med status pr I tillegg til endringer på eiersiden er 4 andre ledd endret som følger: Selskapet er koordinator for privatarkiv i Sør- og Nord-Trøndelag fylker mot tidligere Sør-Trøndelag fylke. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner vedlagte selskapsavtale med IKA Trøndelag i henhold til endringer pr Som representant til IKAs representantskap velges varaordfører Jon Husdal med ordfører Vibeke Stjern som vararepresentant for inneværende valgperiode.

9 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/517 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Eli Johanne Braseth Vedlegg: Følgende forslag til avtaler: Samarbeidsavtale mellom Rusbehandling Midt- Norge og Åfjord kommune Tjenesteavtale- Samarbeid om omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus og for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon Tjenesteavtale- Enighet om hvilke helse og omsorgsoppgaver kommunen og Rusbehandling Midt- Norge HF er pålagt ansvar for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre SAMARBEIDSAVTALER MED RUSBEHANDLING MIDT- NORGE HF Sakens bakgrunn og innhold: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen startet sin innføring En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunene og Rus- behandling Midt Norge HF(som er et eget foretak på linje med Helse Nord Trøndelag) Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft :

10 Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, St. Olav Hospital HF Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olav Hospital HF. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter og tidligere intensjonsavtale inngått mellom Rus-behandling Midt Norge HF og de fleste kommunene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler/videre prosess med avtalene: Fra kommunene i Midt Norge deltok; Fra Møre og Romsdal: Liv Trædal Nils Morsund Sør- Trøndelag: Boel Helgesen Siv Ekrem Nord- Trøndelag: Marit Pedersen Inge Falstad I tillegg deltok Ottar Vist fa KS Fra Helse Midt Norge deltok: Kristin Tømmervik Elise Solheim Svanhild Jenssen Toril Grøtte(referent) Brukerrepresentant: Erik Holm

11 Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i Helse- og omsorgstjenesteloven; Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9, og 10. Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Den kommunale forhandlingsdelegasjonen vil tilrå at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Konklusjon: Rådmannens kommentar: Rusbehandling Midt Norge har valgt å ha felles forhandling for alle kommunene i midt- norge. Avtaleforslagene som er framforhandlet er i tråd med lov og forskrifter og bygger på prinsippet om god samhandling mellom partene. Disse avtalene er ikke behandlet i komite for helse pga tidsaspektet. Rådmannen vurder det slik at den kan legges fram direkte for kommunestyret. Komite for helse har fått utsendt avtaleutkastene til informasjon og orientering. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis.

12 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/63 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Solgunn Barsleth FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL KONTROLLUTVALGET I ÅFJORD Sakens bakgrunn og innhold: Kontrollutvalget behandlet i møte plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i perioden , sak 12/2011. Behandlingen ble gjennomført i henhold til kommunelovens 77 og forskriftene for kontrollutvalg. Utvalgets vedtak og innstilling til kommunestyret lyder slik: Kontrollutvalget vil gjennomføre følgende forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller i perioden ; Forvaltningsrevisjon: 2012: Skole spesial undervisning 2013: Offentlige anskaffelser 2014: Barnevern Selskapskontroll: 2012: Fosen brann og redningstjeneste IKS 2013: Fosen renovasjon IKS 2014: Fosen DMS IKS Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i perioden til etterretning.

13 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/305 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Komite for helse Åfjord /12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Eli Johanne Braseth Vedlegg: Overordnet samarbeidsavtale Praktiske retningslinjer for samhandling mellom Åfjord kommune og St. Olavs hospital HF Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale om omforente beredsskapsplaner mellom Åfjord kommune og St. Olavs Hospital HF SAMARBEIDSAVTALER MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG ÅFJORD KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen startet sin innføring En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav hospital HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven).

14 De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak, St. Olav Hospital HF Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor St. Olav Hospital HF. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter, samt erfaringer kommunene i Sør-Trøndelag og St. Olav Hospital HF har med tilsvarende avtaler gjennom flere år. Gjeldende avtaler opphører fra og med , nye avtaler gjøres gjeldende fra samme tidspunkt eller når avtaler er vedtatt av kommunestyrene og underskrevet av ordfører. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag samt Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler Fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag anbefalte et forslag på forhandlingsopplegg, der hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO og Fjellregionen) skulle delta i forhandlingene med hver sine lokale forhandlingsledere. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olav hospital HF. Fra kommunene deltok: Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torgeir Aarvåg, SIO Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Dette felles forhandlingsutvalget opprettet 3 arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse har levert innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Når det gjelder tjenesteavtale og retningslinjer for utskriving av pasienter fra sykehus til kommunen, bygger denne på sentral forskrift gitt av HOD. Forskriften regulerer både varsling, definisjoner av når en pasient er utskrivingsklar og legger føringer for når betalingsplikt for kommunene inntrer. Dette har vært et krevende punkt i forhandlingene fordi praksis på dette

15 området berører kostnadsspørsmål, og hvorvidt de overføringer som er gitt kommunene gjennom budsjett 2012 fra staten, vil være tilstrekkelig for å finansiere utskrivingspraksis fra sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert forskriftens bestemmelser, men samtidig påpekt at erfaringer i 2012 der utskrivingspraksis overskrider anslagene som er lagt til grunn for bevilgning til kommunene, og tilsvarende uttrekk fra sykehusenes budsjetter, kan medføre endringer både i forskrift, praktisering og økonomiske overføringer. Partene viser i vedlagte forslag til tjenesteavtale og retningslinjer om innleggelse og utskriving av pasienter, en tydelig uttrykt intensjon om at praksis og samhandling om utskrivingsklare pasienter fra sykehus til kommune bør kjennetegnes ved at: Varsel om utskriving som hovedregel bør skje på dagtid mellom og Utskrivingspraksis, overføring av pasientdata etc. skal ivareta hensynet til pasientens krav om helhetlige og trygge tjenester gjennom hele behandlingsforløpet. Samhandlingspraksis skal bygge på likeverdighet mellom partene, og at det er hensynet til pasienten som skal være førende for utvikling av god samhandling. Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i Helse- og omsorgstjenesteloven Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9, og 10. Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Det er enighet om behov for evaluering og eventuelt revidering av tjenesteavtalenene før utgangen av Den kommunale forhandlingsdelegasjonen vil tilrå at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Oppsummering: Rådmann og sektorsjef i Åfjord kommune har deltatt under prosessen som medlemmer i styret for Fosen DMS IKS og har således vært informert og hatt mulighet til påvirkning under forhandlingsprosessen. Samarbeidsavtale med Rusforetaket og Plan for beredskap og akuttmedisinsk kjede er ikke ferdig til behandling i komite for helse Til kommunestyret: I etterkant av møtet til komite for har forslag til de to siste tjenesteavtalen kommet:

16 Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom Åfjord kommune og St. Olavs Hospital HF. Komite for helse har således ikke behandlet disse to, men de har fått dem oversendt til lesing. Etter avtale med komiteleder legges nå den totale saken med Overordnet Samarbeidsavtale og de tre underliggende tjenesteavtalene fram for kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. Saksprotokoll i Komite for helse Åfjord Endelig vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle, revidere og godkjenne endringer i foreliggende tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis.

17 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/12 Komite for helse Åfjord /12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Eli Johanne Braseth ENDRING AV SELSKAPSAVTALE FOSEN DMS IKS Vedlegg: Brev fra Fosen Regionråd Saksframlegg for styret og representantskapet i Fosen Distriktsmedisinske senter Revidert selskapsavtale for Fosen Distriktsmedisinske senter IKS Sakens bakgrunn og innhold: Styret for Fosen DMS IKS foreslår endringer på grunn av følgende forhold: Osen kommune har valgt å gå ut av selskapet pr Dette medfører endret antall deltakere og selskapets frie egenkapital. Det tas inn bestemmelse om eget arkiv. Antall styremedlemmer og styrets sammensetning revideres. Styret for Fosen DMS IKS har på grunnlag av det lagt fram forslag for representantskapet om følgende endring i selskapsavtalen: Kap.6, punkt 6.1 Deltakerne endres til: Roan, Leksvik, Rissa, Åfjord, Bjugn og Ørland kommuner. Antall andeler endres til 44 og egenkapitalen til Kap. 8, punkt Antall styremedlemmer endres til 8 faste medlemmer med administrativfaglig kompetanse. I tillegg til at et medlem være ansatt ved St. Olavs Hospital, inntas det en bestemmelse om at et medlem skal være ansatt i Helse Midt- Norge RHF. Nytt kap. 10: Arkiv De etterfølgende kapitler endrer nummer som følge av dette. Oppsummering: Representantskapet for Fosen DMS IKS vedtok styrets forslag til endring i selskapsavtalen og sendte over endret selskapsavtale til medlemskommunene for endelig vedtak i det enkelte kommunestyre.

18 Rådmannens innstilling: Åfjord kommunestyre vedtar endring av selskapsavtale for Fosen distriktsmedisinske senter IKS slik det fremkommer i vedlagte Selskapsavtale, endret Saksprotokoll i Komite for helse Åfjord Endelig vedtak: Åfjord kommunestyre vedtar endring av selskapsavtale for Fosen distriktsmedisinske senter IKS slik det fremkommer i vedlagte Selskapsavtale, endret

19 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/205 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Komite for kommuneutvikling Åfjord /12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Magne Silseth RETNINGSLINJER FOR OVERTAKELSE AV TEKNISK ANLEGG TIL KOMMUNAL EIENDOM OG VEDLIKEHOLD Vedlegg 1 Retningslinjer for overtakelse av teknisk anlegg til kommunal eiendom og vedlikehold Sakens bakgrunn og innhold: Når private foretar opparbeidelse av boligfelt blir disse normalt overtatt av kommunen for fremtidig drift og vedlikehold. Opparbeidelse omfatter i denne sammenheng alt arbeid fra regulering av området og alle arbeider frem til ferdigstillelse av det kommunaltekniske anlegget i boligfeltet. Kommunalteknisk anlegg omfatter vei, vann og avløpsanlegg. (VVA-anlegg) Herunder også overvannshåndtering, som har fått stort fokus i den senere tid. Åfjord kommune har ikke klare regler eller retningslinjer for planlegging og opparbeidelse av boligfelt som utbygger ønsker overtatt av kommunen for drift og vedlikehold. Åfjord kommune har en noenlunde innarbeidet praksis for slike saker, men det er behov for klare, skriftlige retningslinjer for planlegging og utbygging av boligfelt som ønskes overtatt av kommunen. Dette vil lette arbeidet både for kommunen og for utbyggere. Vedlagt følger utkast til retningslinjer. Dokumentet omfatter alle faser av prosjektet. Første fase omhandler regulering av feltet. Det er viktig at Åfjord kommune allerede her involveres for at VVA-anlegg blir utført med en slik standard at anlegget vil fungere tilfredsstilende for brukerne av anlegget. Retningslinjer stiller krav til dokumenter som utarbeides i forbindelse med detaljlanlegingen av feltet. Det angir hva som skal legges til grunn ved planleggingen og hvilke dokumenter som skal

20 utarbeides. Dette gjelder blant annet plantegninger, lengdeprofiler, detaljtegninger og lignende. I denne fasen vil Åfjord kommune kunne påvirke valg av løsninger og materialvalg. I utførelsesfasen er det viktig å ha kontroll med at anlegget utføres i henhold til planer, evt. at endringer og tilpasninger underveis utføres på tilfredsstillende vis. I siste del av utførelsesfasen skal anlegget kontrolleres og det skal utarbeides dokumentasjon på at anlegget er tilfredsstillende utført. Evt. må feil og mangler ved anlegget utbedres. I utførelsesfasen må også blant annet ledningsanlegg innmåles. Siste fase gjelder selve overtakelsen av anlegget. Det er nødvendig at det utføres en formell overtakelse av anlegget. Her skal dokumentasjon av anlegget overleveres kommunen. Arealer som skal eies av kommunen må overskjøtes kommunen. Før formell overtakelse stilles det ofte krav om at storparten av tomtene skal være bebygd og at veier skal være asfaltert. Mellom ferdigstillelse av anlegget og overtakelse er det en fase der det kan inngås avtale om at kommunen overtar drift av VVA-anlegg midlertidig. Dette gjelder blant annet vintervedlikehold av veier og drift av vann og avløpsledninger. Komiteens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte retningslinjer for overtakelse av tekniske anlegg til kommunal eiendom og vedlikehold. Saksprotokoll i Komite for kommuneutvikling Åfjord Behandling: Fagleder Magne Silseth redegjorde for denne saken. Endelig vedtak: Komite for kommuneutvikling vil tilrå overfor kommunestyret at vedlagte retningslinjer for overtakelse av tekniske anlegg til kommunal eiendom og vedlikehold, blir vedtatt.

21 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2011/4740 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/11 Arbeidsmiljøutvalget Åfjord /12 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Ogne Undertun RETNINGSLINJER FOR INTERN VARSLING ÅFJORD Oppsummering Arbeidsmiljøloven 3-6 har regler om arbeidsgivers plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med AML Den alminnelige ytringsfriheten som er nedfelt i Grunnloven 100 og i menneskerettighetskonvensjonene artikkel 10, gjelder alle mennesker i Norge, uavhengig av ansettelsesforhold. Dette er sterke og grunnleggende bestemmelser. Lojalitet, taushetsplikt, hva som regnes som kritikkverdige forhold og forsvarlig fremgangsmåte vil i spesielle tilfeller kunne virke begrensende på ytringsfriheten. Rådmannen har utarbeidet forslag til rutiner for intern kommunikasjon og varsling av kritikkverdige forhold i Åfjord kommune på bakgrunn av arbeidsmiljølovens regler om varsling, jf. aml 2-4 og 2-5. Dette som en del av kommunens kommunikasjonspolitikk. Sakens bakgrunn og innhold: Bakgrunnen for Åfjord kommunes rutiner er først og fremst en følge av den enkelte arbeidstakers grunnlovsfestede ytringsfrihet og arbeidsmiljølovens bestemmelser om varslig 3-6, men bør også være en del av kommunens kvalitetssikring. Det har en verdi for en virksomhet å bli varslet om kritikkverdige forhold. Varsling er også en form for kommunikasjon og en finner det derfor naturlig å la retningslinjer for varsling bli en del av Åfjord kommunes kommunikasjonspolitikk.

22 Forankret i Åfjord kommunes verdigrunnlag Åpen og direkte kommunikasjon som vises gjennom positivt engasjement, samhandling, medvirkning, gjensidig respekt og anerkjennelse av andres arbeid. (Kommuneplan) Vurdering: Ytringsfrihet og lojalitet Den alminnelige ytringsfriheten som er nedfelt i Grunnloven 100 og i menneskerettighetskonvensjonene artikkel 10, gjelder alle mennesker i Norge, uavhengig av ansettelsesforhold. Ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom strekker seg langt, og intensjonen bak de nye reglene om varsling i arbeidsmiljøloven er at de skal bidra til å styrke ytringsfriheten i ansettelsesforhold. Varslingsreglene skal fremme åpenhet og bidra til et godt ytringsklima i organisasjonen. Det innebærer at man i utgangspunktet har rett til å uttale seg kritisk om faktiske forhold på arbeidsplassen eller delta i debatt om spørsmål som berører virksomheten, også om virksomheten blir skadelidende, se Ot.prp.nr 84 ( ) pkt 4. Dog bør offentlig ansatte utvise aktsomhet slik at deres politiske aktiviteter eller deltakelse i offentlig debatt ikke svekker allmennhetens og arbeidsgiverens tillit til at arbeidstakeren vil utføre sitt arbeid upartisk og lojalt, jf. Europarådets rekommandasjon om retningslinjer for offentlig ansatte artikkel 16. Her vil det ha stor betydning om arbeidstakeren arbeider nær politisk ledelse. Videre vil det kunne være avgjørende om det dreier seg om spørsmål som ligger innenfor arbeidstakerens arbeidsfelt. For at ytringsfriheten skal være begrenset, er det et minstekrav at ytringene faktisk skader eller skaper risiko for skade på arbeidsgivers interesser (jf. blant annet NOU 1999: 27 side 129). Menneskerettighetskonvensjonene artikkel 10 nr. 2 lister opp hensyn som kan gi grunnlag for å gjøre inngrep i ytringsfriheten, nærmere bestemt hensynet til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet. I forhold til offentlig/ ekstern varsling i for eksempel media har arbeidstakers motiv for å varsle vært ansett som et relevant moment i vurderingen av om en arbeidstaker har opptrådt illojalt (jf. for eksempel NAD 1987 side 491 og NOU 1999: 27 side 132). En påstand om misligheter vil gjerne fremstå som mer beskyttelsesverdig dersom den ansatte ikke har «egne» hensikter med offentliggjøringen. Dersom uttalelsen er motivert ut fra et ønske om for eksempel å forbedre situasjonen på arbeidsplassen eller å fremme kunders eller virksomhetens interesser, skal det mer til før brudd på lojalitetsplikten foreligger. Uttaler den ansatte seg derimot i den hensikt å henge ut arbeidsgiveren eller presse arbeidsgiver i en pågående konflikt, er det antatt at det lettere foreligger et brudd på lojalitetsplikten. Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og virksomheten. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt så langt det er mulig, og ledere har et særlig ansvar for å bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold. Arbeidsmiljøloven

23 Da ny arbeidsmiljølov trådte i kraft var ikke bestemmelsene om varsling ferdig, og det ble satt ned en gruppe på departementsnivå som skulle vurdere ytringsfrihet og lojalitetsplikt for arbeidstakere. Reglene om varsling ble derfor tilføyd ved lov 1. des nr. 64 og trådte i kraft Bestemmelsene om varsling i arbeidsmiljøloven er som følger: 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Retten til å varsle Aml. 2-4 slår fast at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Varslingen kan skje muntlig, skriftlig, via e-post eller på en hvilken som helst annen måte som er egnet til å formidle kritikkverdige forhold i kommunen. Bestemmelsen omfatter både ekstern og intern varsling. Anledningen til å varsle vil i noen sammenhenger begrenses når det er i strid med annen lov, det er da ofte snakk om taushetsplikt, men gjelder for øvrig neppe varsling til offentlige myndigheter om korrupsjon og andre straffbare handlinger. Hva er kritikkverdige forhold? I følge KS veileder om varsling er kritikkverdige forhold brudd på lov, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte etiske normer. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være: Forhold som kan medføre fare for liv og helse, mobbing og trakassering, korrupsjon, maktmisbruk, underslag, tyveri, diskriminering, brudd på taushetsplikt m.m. Dette innebærer at varslingssaker omfatter ulovlige eller uetiske forhold. Forhold som faller utenfor varslingsreglene vil være uenighet/motsetningsforhold vedrørende virksomhetens målsetninger, virkemidler, prioriteringer, og uenighet av faglig karakter, det vil si forhold som normalt faller inn under arbeidsgivers styringsrett. Heller ikke ulike former for personlige motsetningsforhold (personkonflikter). Forutsatt at motsetningsforholdet ikke kommer til uttrykk på en måte som innebærer utilbørlig adferd, trakassering, diskriminering, mobbing, osv (dvs ulovlig eller uetisk adferd).

24 En kan altså ikke påberope seg en varslingsrett ut fra misnøye med arbeidsgivers bruk av styringsrett, eller det som faller inn under det en kan kalle politisk eller personlig uenighet. Forsvarlig framgangsmåte Arbeidsmiljøloven setter som krav til lovlig varsling at framgangsmåten ved varslingen må være forsvarlig. Ved å legge vekt på framgangsmåten gis det et signal om at arbeidstaker som utgangspunkt alltid har rett til å varsle, spørsmålet er hvordan det skal skje. Forarbeidene til loven sier at vurderingen av dette i hovedsak vil være om arbeidstaker har tilstrekkelig grunnlag for kritikken, og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til kommunens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. Kommunens saklige interesser vil blant annet være hensynet til brukerne av kommunale tjenester, hensynet til overholdelse av taushetsplikten og hensynet til kommunens posisjon i forhandlinger og inngåelse av kontraktsforhold. Kravet om forsvarlighet har fått en del kritikk, da mange mener at forsvarlighetskravet fører til at ytringsfriheten innskrenkes i forhold til tidligere, i stedet for å bli utvidet slik intensjonen var. Kravet til forsvarlighet er imidlertid ikke strengt, det skal mye til for at en varsling vil bli sett på som uforsvarlig i lovens forstand, særlig hvis arbeidstaker var i god tro om sannheten i det som det ble varslet om. I tillegg er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at varslingen ikke er forsvarlig. Det vil alltid være forsvarlig å varsle internt til en ansvarlig person i virksomheten eller i overensstemmelse med interne retningslinjer for varsling. Det samme gjelder for varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige organer. I forhold til offentlig varsling vil det være et vesentlig moment om arbeidstaker først tar opp de kritikkverdige forholdene internt, før han/hun går ut offentlig med opplysningene. Forsvarlighetskravet skjerpes ved offentlig varsling, dvs til media, blogging, hjemmesider og andre kommunikasjonskanaler med en stor og åpen mottakerkrets osv. Arbeidstakers varsling til media vil normalt ikke regnes som illojal dersom den interne veien er forsøkt uten at dette har ført til endringer. Varslingsplikt I noen tilfeller foreligger det en varslingsplikt. Eksempler på lovbestemmelser som innebærer en slik plikt er bl.a. arbeidsmiljøloven 2-3 nr. 2 arbeidstaker skal straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet, helsepersonelloven 17 Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet., straffeloven 139 som kriminaliserer unnlatt anmeldelse eller annen avvergelse av forbrytelser mot særskilte angitte straffebud i straffeloven og 172 Med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som, skjønt det kunde ske uden at udsætte ham selv, nogen af hans nærmeste eller nogen uskyldig for Tiltale eller Fare for Liv, Helbred eller Velfærd eller for Tab af den borgerlige Agtelse, undlader at oplyse Omstændigheder, der godtgjør, at en for en Forbrydelse tiltalt eller dømt er uskyldig, eller som medvirker til saadan Undladelse. I et godt arbeidsmiljø er det en lav terskel for å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Samtidig håndteres kritikk og uenighet på en saklig og ryddig måte. Åpenhet på arbeidsplassen viser en sunn bedriftskultur som virksomheten og de ansatte er tjent med.

25 Påstander om kritikkverdige forhold kan likevel være en belastning både for den eller de det varsles om, for virksomheten og kolleger samt miljøet på arbeidsplassen. Mange opplever også det å varsle om kritikkverdige forhold som en belastning for seg selv. Det anbefales derfor at man søker rådgivning, gjerne hos Arbeidstilsynet, tillitsvalgt eller advokat, før en eventuelt går til det skritt å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Vern mot gjengjeldelse Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med loven er forbudt og kan føre til rett til erstatning for økonomisk tap og oppreisning. Vernet gjelder alle former for gjengjeldelse, som for eksempel trakassering, ubegrunnet omplassering, dårligere lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsoppgaver, oppsigelse og avskjed. Motargumenter fra arbeidsgiver er ikke å regne som gjengjeldelse. Dersom det viser seg at varslet var ubegrunnet, det forelå m.a.o. ikke kritikkverdige forhold, er varsler vernet mot gjengjeldelse såfremt vedkommende har handlet i god tro. Hvis framgangsmåten ved varslingen ikke var forsvarlig, er den ansatte ikke vernet av forbudet mot gjengjeldelse. Arbeidsgivers reaksjon må likevel stå i forhold til bruddet på forsvarlighetskravet. Dersom arbeidstaker legger fram opplysninger som tyder på at arbeidsgiver har gjengjeldt i strid med loven må arbeidsgiver sannsynliggjøre at slik gjengjeldelse ikke har funnet sted. Varslingsrutiner Etter den nye 3-6 i AML plikter arbeidsgiver å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Dette skal skje i tilknytning til det systematiske HMS-arbeidet. Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering om arbeidsgiver har plikt til å utarbeide rutiner for varsling eller ikke, men terskelen er lav. Åfjord kommune er en stor arbeidsgiver og en offentlig virksomhet. Det er derfor naturlig at Åfjord kommune er forpliktet etter denne lovbestemmelsen til å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak. Å stå frem med kritikk mot ansatte eller kolleger i virksomheten der en arbeider, kan være en belastning som mange ikke orker å ta. Arbeidsmiljøloven er ikke i veien for at en arbeidstaker varsler anonymt. Anonym varsling kan være med på å senke terskelen for å varsle, men anonyme varsler er vanskeligere å følge opp fordi forvaltningsloven gir parter rett til innsyn og anonymitet kan derfor føre til at arbeidsgiveren ikke kan gå videre med saken. Anonyme varslere vil kunne skape mistenksomhet og utrygghet mellom de ansatte på arbeidsplassen og anonym varsling kan være problematisk i forhold til personvern og andre rettigheter for den som varslingen gjelder. Åpenhet rundt varslingen vil normalt sikre en bedre saksgang for alle parter og resultatet vil normalt bli bedre med åpenhet rundt forholdet. Det foreslås derfor at det angis begrenset mulighet for anonym varsling. Rådmannens innstilling: Retningslinjer for intern varsling i Åfjord kommune vedtas.