FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG - ENERGI OG MILJØ Studieretning: Energi og miljø i bygg Generelt om energi og miljø Studieprogram Energi og miljø er forholdsvis nytt, første kull startet høsten Studiet er relatert til problematikk rundt energi og miljø i bygg. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Samtidig vektlegges den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser på den måten at byggene skal utnytte energien optimalt og materialene skal være miljøvennlige. Studiets mål Den nye høgskoleingeniøren skal kunne påta seg, å samordne og på sikt lede arbeid med å sikre helhetlige løsninger for bygg slik at kravene til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi tilfredsstilles under bygging og drift. I tillegg til helhets- og samordningsansvar skal den nye ingeniøren kunne ta særskilt ansvar for løsninger innenfor området energi- og miljøteknikk i bygg. For at studenten skal nå dette målet skal studentene gjennom studiet tilegne seg tverrfaglig kompetanse relatert til inneklima, energi- og effektbehov. Kompetansen skal omfatte tekniske løsninger, krav, lover, regler, beregningsmetoder, tegneverktøy og målemetoder. tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid, ledelse og prosjektstyring tilegne seg oversikt og forståelse for sentrale miljø- og energiproblemstillinger bevisstgjøres sine egne holdninger til miljø- og energispørsmål Opptakskrav Opptakskravet er spesiell studiekompetanse som er generell studiekompetanse med fordypning i matematikk (2MX, 3MX) og fysikk (2FY). Alternativt forkurs for ingeniørutdanningen eller 2-årig teknisk fagskole. Søkere med generell studiekompetanse som mangler matematikk 2MX, 3MX eller fysikk 2FY, kan gjennomføre bachelorutdanningen over tre år inkludert to sommerterminer (treterminsordning). Organiseringen av undervisningen Med vårt studietilbud ønsker vi å fremme faglige og profesjonelle ferdigheter. Det går på: faktisk kunnskap utvikle fantasi og kreativitet i anvendelse av kunnskapen ferdighet i å anvende kunnskapen rett i sin fremtidige profesjon ha evnen til å forenkle og løse komplekse problemstillinger skal kunne kjenne forskjellige løsningsteknikker og være i stand til å bruke den mest effektive 1

2 skal kunne bidra med sin faglige kompetanse i prosjekter og utvikle større prosjekter sammen med andre opplæringen av studentene når vi ser på dem som fremtidige profesjonsutøvere Det vi ser i dag er at kunnskap og ferdigheter er tidsbegrenset, de går ut på dato etter noen år. Det vil si at en del kunnskap kan man glemme igjen. Da blir vår utfordring å undervise studentene slik at de bruker forskjellige læringsteknikker. Grunnlagsemnene skal omfatte den delen av emnene som ikke skal "glemmes". I grunnlagsemnene skal studentenes evne til å sette annen kunnskap i system utvikles. Grunnlagsemnene skal ha den overbyggende karakteren. Opplæringen må da være preget av gjentagelse på forskjellige problemstillinger og plan. Det er derfor innført obligatoriske øvinger i de fleste emner. Når grunnlagsemnet anvendes på et nytt problem, må man følge tankegangen fra bunnen og opp til problemet er løst. Etter at problemet er løst bør man sammen med studenten se hvilke prinsipper og fremgangsmåter man har valgt. Prosjektarbeid vil stå sentralt i utdanningen gjennom alle tre år, men vektes forholdsvis mer ved slutten av studiet enn i begynnelsen. Totalt sett er målet et opplegg som innebærer 50 % direkte prosjektarbeid, 25 % undervisning i tilknytning til prosjektarbeid og 25 % undervisning knyttet til generelle og mer fagspesifikke temaer. Det vil bli laboratoriearbeid i forbindelse med prosjekt og undervisning. Prosjektbasert undervisning innebærer også en forflytting av ressurser bort i fra lærerstyrt formidlingspedagogikk til studentstyrte læringsprosesser der veiledning får en langt viktigere plass i undervisningen. Et bærende element i læringsprosessen er at vi stadig vender tilbake til emner og metoder som er innført tidligere i studiet og bruker disse på et senere tidspunkt. Tanken er at vi tidlig utvikler en bred forståelse for ulike problemstillinger og faglige utfordringer. Senere kommer vi tilbake til disse og går i større grad faglig i dybden av de enkelte problemstillinger. På denne måten ønsker vi å utvikle både helhetsforståelse og dybdekunnskaper innenfor energi- og miljøfeltet. Organiseringen av energi- og miljøstudiet baserer seg også på en overføring av ressurser fra siste til første halvdel av studiet. Dette innebærer at det satses på mer lærerintensiv undervisning de tre første semestrene av studiet. De tre siste semestrene preges i større grad av studentenes egeninnsats supplert med forelesninger og veiledning. De tre siste semestrene vil også i større grad enn de tre siste knytte eksterne ressurser til undervisningsforløpet. Undervisningen er forskningsbasert ut fra følgende kriterier: undervisningen i de fleste grunnlagsemner er tilknyttet et forskningsmiljø ansatte lærere ved programmet har forskningskompetanse og driver aktiv FoU de fleste hovedprosjekter studentene utfører i 6. semester er knyttet til utviklingsprosjekt i næringslivet. Kontakten og den informasjon som faglærerne får ved dette samarbeidet bidrar til stadig oppgradering av pensum i berørte emner og kontinuerlig utvikling av relevante laboratorieoppgaver tilknyttet emnet. pensum og valg av lærebøker revideres årlig for at valgte tema er mest mulig à jour med utviklingen i næringslivet. Vurderingsformer Som et supplement og alternativ til tradisjonelle eksamensformer tar energi og miljø i bruk andre former for vurdering enn skriftlige eksamener. Læringsprosessen vil i større grad bli vektlagt og få 2

3 konsekvenser for den endelige vurderingen. Dette kan skje gjennom tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter underveis. Følgende vurderingsformer brukes ved energi og miljø: Skriftlig slutteksamen Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering Presentasjoner av prosjektarbeidet vil være et viktig grunnlag for den vurdering og karaktersetting som gjennomføres i løpet av studieåret. Både verbal og elektronisk presentasjon av faglig innhold er elementer som vektlegges. Studiet vil benytte seg mye av mappevurdering som kan innebærer at det tas i bruk en rekke ulike vurderingsformer tilpasset det enkelte emne. I mappevurderingen kan benyttes: prosjektoppgaver i enkeltemner tverrfaglige prosjektoppgaver der aktuelle emner bedømmes ut fra anvendelsen av faglig innhold laboratorierapporter flervalgsoppgaver skriftlig og/eller muntlig eksamen delprøver Delprøvene kan utføres som multiple choise eller som en tradisjonell eksamen. Studentenes evne til å anvende emnet for å løse problemstillinger kan bli gjort til grunnlag for vurdering av prosjektene. Studentenes evaluering av undervisningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluerer undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar eller i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Valgemner Studiet Energi og miljø har flere programspesifikke valgemner. Det kreves påmelding til disse emnene, et emne vil kun bli undervist ut fra et minimum antall studenter påmeldt. Det finnes også en god del valgemner som er felles for hele ingeniørutdanningen (se bakerst i studiehåndboka). Studentene kan også velge emner i de andre studieprogrammene, forutsatt at studentene har de kunnskaper emnet bygger på (se under hvert enkelt program). Videre studier Høsten 2007 starter et masterstudium i Energi og miljø ved Høgskolen i Oslo. Masterstudiet er i samarbeid med Aalborg universitet. 3

4 Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen for Energi og miljøprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Teknisk tegning/dak (5 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) DAK for tekniske installasjoner (5 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (10 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Energi og miljølære og Prosjektarbeid (5 av 10 studiepoeng) Energi- og miljøprosjekt (10 studiepoeng) 4

5 Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 1. studieår høsten år Matematikk studiepoeng Høst Energi og miljølære og Prosjektarbeid 10 studiepoeng Høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng Høst Energi- og miljø prosjekt 10 studiepoeng Høst/Vår Matematikk studiepoeng Vår Strømningsteknikk 10 studiepoeng Vår Fysikk 10 studiepoeng Vår 2. år Matematikk studiepoeng Høst Statistikk og måleteknikk 10 studiepoeng Høst Elektriske anlegg 10 studiepoeng Høst Teknisk tegning/dak 5 studiepoeng Vår Styring, regulering og byggautomasjon 5 studiepoeng Vår Inneklima og Sanitasjon 20 studiepoeng Vår 3. år Lys og belysning 5 studiepoeng Høst Varme- ventilasjon og sanitærteknikk 20 studiepoeng Høst DAK for tekniske installasjoner 5 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemner 10 studiepoeng Vår 5

6 Emner og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 2. studieår høsten år Matematikk studiepoeng Høst Statistikk og måleteknikk 10 studiepoeng Høst Elektriske anlegg 10 studiepoeng Høst Teknisk tegning/dak 5 studiepoeng Vår Styring, regulering og byggautomasjon 5 studiepoeng Vår Inneklima og Sanitasjon 20 studiepoeng Vår 3. år Lys og belysning 5 studiepoeng Høst Varme- ventilasjon og sanitærteknikk 20 studiepoeng Høst DAK for tekniske installasjoner 5 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemner 10 studiepoeng Vår Emner og studiepoengfordeling for studenter som begynner i 3. studieår høsten år Energi og miljøteknikk i bygg 1- lover, regler og beregningsmåter 10 studiepoeng Høst Energi og miljøteknikk i bygg 2 - varme og ventilasjonsteknikk 10 studiepoeng Høst Sanitærteknikk og miljø 5 studiepoeng Høst DAK for tekniske installasjoner 5 studiepoeng Høst Hovedprosjekt 20 studiepoeng Vår Valgemner 10 studiepoeng Vår VALGEMNER Valgemner ved Energi og Miljø programmet 2007/2008: Lysdesign 5 studiepoeng Vår Dagslys 5 studiepoeng Vår Styring og optimalisering av motorer i bygg 5 studiepoeng Vår Praksisarbeid 5 studiepoeng Høst/Vår 6

7 1. årskurs 2007/2008 EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. Innlevering av arbeidet ved dagens slutt. I neste uke forelesning, gjennomgang av oppgavene og nye supplerende oppgaver. PENSUM: Terje Solli: Ingeniørmatematikk 1, Edwards & Penney: Calculus 6e ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 7

8 EMNE: ENERGI- OG MILJØLÆRE OG PROSJEKTARBEID EMNEKODE: LO824G EMNETYPE: Teknisk og samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal få økt bevissthet om energiomsetning. Studenten skal tilegne seg basiskunnskap om mulige energi- og miljøtiltak i forhold til samfunn, næringsliv og bygg. Studentene skal videre tilegne seg de ferdigheter, kunnskap og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid, herunder kvalitetsledelse, kvalitetssikring og forbedringsprosesser INNHOLD Terminologi, energi og effekt. Drivhuseffekt, miljømål, virkemidler Uttak av energiressurser, energiomsetning Kvantitet og kvalitet for energisystemer, virkningsgrader Forbrenning og energiregnskap Energiøkonomisering Miljøvern, ressurser og teknologi Kretsløp Offentlige virkemidler Initiering, planlegging og gjennomføring av et prosjekt Organisering og ansvar, strategier, struktur og fallgruver Prosjektfaser, -bevissthet, -rammer, -styring, - oppfølging, vurdering, måling og kontroll Kontrahering, kontraktsformer, beregninger og beslutningsgrunnlag Avslutning, idriftsettelse, overtagelse og garanti, oppfølging og ettervurdering av prosjekter Samhandling; kommunikasjon, prosjektdokumentasjon, rapport, møter, presentasjonsteknikk Kvalitetsledelse, - sikring, -metoder, styringsverktøy, HMS, Etikk, Benchmarking Økonomi, lønnsomhetsvurdering, investeringer, risikomåling, følsomhetsanalyse Arbeidsmiljøloven, Plan- og bygningsloven, forskrifter, veiledninger, normer mm ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger individuelt og i grupper, laboratorieøving.. PENSUM: T. Henriksen og I. Kanestrøm: Klima drivhuseffekt energi. Gyldendal Skattum, K., Hatling, J.: Veien til Prosjektsuksess. Veileder for alle som jobber med eller i prosjekter. Norsk forening for Prosjektledelse (NFP). ISBN Sjøvold, O.: Kompendium i prosjektarbeid og ledelse Samhandling og løsning av prosjekt og arbeidsoppgaver i et kvalitetsperspektiv, utgave 2006 eller nyere ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske øvinger hvorav 3 må være godkjent for å få gå opp til eksamen. I tillegg en obligatorisk presentasjon og en obligatorisk laboratorieøving som må være godkjent for å få gå opp til eksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 8

9 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi, inkludert kjemisk binding og støkiometri kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet ved løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger Syre base beregninger og beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler og grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper, Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) Miljøstyring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. Hellum, Bente og Thomassen, Hanne: Kompendium Miljø og kjemi, IU, HiO 2007 ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Fronter og en prøveeksamen. Disse må godkjennes før studentene kan få adgang til eksamen. VURDERING: Skiftlig 3 timers eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: ENERGI OG MILJØ PROSJEKT EMNEKODE: LO827G EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Energi- og Miljølære MÅL: Studentene skal tilegne seg ferdigheter i prosjektarbeid, teamarbeid, rapportskriving og presentasjon ved praktisk utførelse av prosjekt. Prosjektene vil også gi studentene kunnskap om energibruk og energiøkonomisering, inneklima og forurensning. Studentene vil også lære å bruke enkelt måleutstyr. INNHOLD Strukturering og gjennomføring av et prosjekt Organisering og ansvar Kommunikasjon, samhandling, teamarbeid Prosjektplanlegging Møteteknikk og referatskriving Litteratursøk Rapportstruktur Rapportskriving Prosjektpresentasjon Bruk av måleutstyr Energi- og effekt beregning Miljøkunnskap Energisparesystem ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Studentene vil tilegne seg kunnskapene i emnet gjennom aktiv jobbing med prosjekter. Prosjektoppgavene utføres gruppevis. Skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: T. Henriksen og I. Kanestrøm: Klima drivhuseffekt energi. Gyldendal Skattum, K., Hatling, J.: Veien til Prosjektsuksess. Veileder for alle som jobber med eller i prosjekter. Norsk forening for Prosjektledelse (NFP). ISBN Sjøvold, O.: Kompendium i prosjektarbeid og ledelse Samhandling og løsning av prosjekt og arbeidsoppgaver i et kvalitetsperspektiv, utgave 2006 eller nyere ARBEIDSKRAV: 2 prosjektoppgaver som må godkjennes før studentene blir vurdert. Prosjektoppgavene skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. VURDERING: Mappevurdering inneholdende 2 prosjektoppgaver. Prosessen, rapporten og muntlig presentasjon teller i vurderingen av prosjektene. På den første oppgaven: Rapporten teller 70 % prosent, den muntlige presentasjon teller 30 % prosent. På den neste oppgaven: 70 % på rapport, 30 % på muntlig presentasjon. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. 10

11 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR ENERGI OG MILJØPROGRAMMET EMNEKODE: FO210G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra, og utvikle ferdigheter i å bruke disse på aktuelle oppgaver innenfor energi-miljøfaget. INNHOLD: Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, enkel innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. Innlevering av arbeidet ved dagens slutt. I neste uke forelesning, gjennomgang av oppgavene og nye supplerende oppgaver. PENSUM: Edwards & Penney: Differential Equations & Linear Algebra ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 11

12 EMNE: STRØMNINGSTEKNIKK EMNEKODE: LO826G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal få en grunnleggende innføring i teorier for strømningslære og forståelse for at anvende teorien i praksis i bygningsteknisk sammenheng. Emnet gir også grunnlag for å forstå funksjonsprinsippet for ulike energisystemer, hvilke tekniske enheter som inngår og grunnleggende beregninger av disse. INNHOLD Enheter og dimensjoner Væskers fysiske egenskaper Væske- og gasstrømmer Rørledninger og kanaler Trykktap, bøyninger, blende Pumper, vifter, ventilatorer og kompressorer Luftstrømning i rom Varmeoverføring i strømningsteknisk sammenheng Varmegjenvinnere Måleteori Måleteknikk Strømningsmåling ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvinger. Obligatorisk laboratoriearbeid og prosjektoppgave i grupper. PENSUM: DANVAK: Varme- og klimateknikk Grunnbok, 2. utgave, Danvak Aps, Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk 1 Skarland Press Christensen: Kompendium i Strømningsteknikk, Høgskolen i Oslo. Evt. supplerende lærebok vil bli opplyst ved studiestart. Utdrag fra: Dahlvig, Gunnar: Energiteknikk, Universitetsforlaget, Lund, Ansgar: Termodynamikk og strømningslære, 1999, Stensaas. Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, 2001., Notater, kopi av utvalgt litteratur ARBEIDSKRAV: En skriftlig delprøve, 3 obligatoriske laboratoriearbeider og 1 prosjektoppgave må være godkjent for å få gå opp til slutteksamen. I prosjektoppgaven inngår 2 av de obligatoriske laboratorieoppgavene og teller derfor med i vurdering av prosjektet. VURDERING: En prosjektoppgave som teller 30% og skriftlig eksamen av 3 timers varighet under tilsyn, som teller 70%. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 12

13 EMNE: FYSIKK EMNEKODE: FO818A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal ha kompetanse om termofysikk og termodynamikk som kan danne grunnlag for forståelse av ny teknologi i energisammenheng, og for behandling av termiske problemer i bygningsteknisk sammenheng. INNHOLD: Termodynamikk: Ideelle gasser, tilstandslikninger. Varmelærens 1. og 2. hovedsetning. Termodynamiske prosesser blant andre Carnotprosessen, varmepumpe og kjølesystem. Energikvalitet, virkningsgrad. Varmeoverføring: Varmeledning, konveksjon og stråling. Kalorimetri ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger med regneøvelser, laboratorieøvinger. PENSUM: Notater Kopi av utvalgt litteratur, Hallset, Haugan, Hjelmen, Isnes: Termofysikk, 2. utgave, NKI Forlaget Utvalgte emner fra: Hansen et. al: Danvak Varme- og klimateknikk, 2. utgave, Danvak Aps ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske laboratoriearbeider og 2 obligatoriske delprøver som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 13

14 2. Årskurs EMNE: MATEMATIKK 300 FOR ENERGI MILJØPROGRAMMET EMNEKODE: FO310G EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 100 MÅL: Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter tilpasset studieprogrammets behov for matematikk Studenten skal utvikle ferdigheter i å nytte dataverktøy for å få fram resultater i mer kompliserte sammenhenger INNHOLD: Følgende tema inngår: komplekse tall løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter enkel innføring i konvergensbegrepet og utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke lineær tilpasning til funksjoner og anvendelse av dette på integraler og grenseverdier beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Ukeplan: Forelesninger 2 timer, regneøvinger med studentassistent og faglærer 2 timer og opplæring i bruk av dataverktøy 2timer. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 2. ARBEIDSKRAV: To obligatorisk øvinger samt tre programrelaterte prosjekter som karaktervurderes. Prosjektene må være bestått for å få gå opp til slutteksamen. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 prosjektoppgaver som til sammen teller 30% og skriftlig eksamen av 3 timers varighet under tilsyn, som utgjør 70%. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14

15 EMNE: STATISTIKK OG MÅLETEKNIKK EMNEKODE: FO814A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne og Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig behandling av måledata og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. Studentene skal kjenne til prinsippene for måling på ventilasjonsanlegg, elektriske kretser med aktive og passive komponenter, sikkerhet ved måling på el. anlegg, lyd- og belysnings målinger, inneklimaparametere med termografering. INNHOLD Statistikkdelen: Håndtering av datasett Grunnleggende måleteknikk og logging av størrelser med statiske og dynamiske feil. Grunnleggende statistikk og kombinatorikk Ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator Kan utføre hypotesetesting Måleteknikkdelen med anvendt statistikk: Måling av temperaturer, lufthastigheter, CO2, relativ fuktighet, termografering og andre utvalgte inneklimaparametere. Måling av størrelser som luftmengde, lufthastighet og trykk i ventilasjonsanlegg. Måling av spenning, strøm og effekt på aktive og passive komponenter i vekselspenningssystemer. Måling på ulineære el.belastninger som statiske frekvensomformere, UPS og datamaskiner Forskrift og sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Måling av lyd i ventilasjonsanlegg og belysningtekniske størrelser i inneklimaet. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske øvinger, laboratorieoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN , Eget kompendium i måleteknikk. ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og godkjent og 2 obligatoriske øvinger i måleteknikk og 2 obligatoriske laboratorieoppgaver må også være godkjent før studentene gis adgang til eksamen. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 15

16 EMNE: ELEKTRISKE ANLEGG EMNEKODE: LO829G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 Studiepoeng MÅL: Studenten skal forstå strukturen i elektrotekniske anlegg, ha kjennskap til lover og forskrifter knyttet til elektrotekniske anlegg, kunne kommunisere med personer med elektroteknisk bakgrunn, forstå elektrotekniske tegninger, kunne beskrive et elektroteknisk anlegg kvalitativt ut fra den funksjon man ønsker anlegget skal ha i forhold til drifting av bygninger relatert til inneklima og energiforbruk. INNHOLD Studentene skal kjenne til definisjoner, begreper, betydning, konsekvenser og tiltak som omfatter innemiljøet: Grunnstrukturen i elektriske installasjoner Basisparametrene som benyttes for dimensjonering av elektriske installasjoner Komponenter og deres virkemåte i en elektrisk installasjon Ulike spenningssystemer Sikkerhet (lover og forskrifter) Skjemategning Kvalitet (spenningskvalitet, valg av samtidighetsfaktorer, utbyggingsmuligheter, osv) Forbruksmønster Elektriske motorer Bruk av bus-systemer ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske regneøvinger, obligatoriske laboratorieøvinger og prosjektoppgave. Prosjektoppgaven utføres gruppevis, skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: Nersveen, J.: Elektriske anlegg, 2006 ARBEIDSKRAV: 1 delprøve, 1 prosjekt, 10 øvingsoppgaver hvor minst 8 øvinger skal være innlevert og godkjent, 3 laboratorieøvinger med måleprotokoll må også være godkjent før studentene gis adgang til eksamen. Prosjektrapporten inngår i vurderingsgrunnlaget og skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. VURDERING: Prosjektrapport utgjør (30%) og skriftlig slutteksamen, 3 timer under tilsyn (70%). Begge deler som inngår i sluttkarakter må bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått HJELPEMIDLER VED PRØVE: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 16

17 EMNE: TEKNISK TEGNING / DAK EMNEKODE: LO839G EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal kunne lese og forstå tekniske tegninger i VVS faget og beherske relevante 2Dog 3D-verktøy. INNHOLD: Forstå oppbygging av programmet og utføre enkle byggtekniske tegninger i 2D, eks: plan, oppriss, systemtegninger. Effektiv redigering/endring av tegninger Zooming/panorering Bruk av lag, teksting og målsetting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger med øving i begynnelsen av semesteret som skal gi grunnlag for å anvende dataverktøyet i profesjonsemnets prosjektoppgave. PENSUM: Oppgis ved kursstart VURDERING: Studentene skal levere en prosjektrapport. Prosjektrapporten danner grunnlag for vurderingen VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått. 17

18 EMNE: STYRING, REGULERING OG BYGGAUTOMASJON EMNEKODE: LO833G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne designe et styrings- eller reguleringsanlegg med hensyn på innemiljø og energibruk i bygg. INNHOLD: Anvende lover, forskrifter, veiledninger og normer (TEK, REN, FOBTOT, standarder og normer, internkontrollforskriften) Styring og reguleringsprinsipper PID-regulatoren, programmerbare regulatorer, fuzzyloggikk, PLS Frekvensregulering av asynkronmotoren Styring og regulering av oppvarming, ventilasjon, kjøling, lys Bus-systemer som EIB/Konnex, LonWorks Sentral driftskontroll (SD-anlegg) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: DANVAK Varme- og klimateknikk Grunnbok, 2. utgave, (kopi av kap utgave) Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, Notater, kopi av utvalgt litteratur, Plan og bygningslov(pl) og forskrift PBL og Ren Tek veileding til PBL, Emilsen, Jan W: Styring og regulering av tekniske anlegg i bygninger, Skarand Press1999(srta), ARBEIDSKRAV: 8 øvingsoppgaver skal være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Deler av emnet inngår i prosjektet gitt i Inneklima og sanitasjon og prosjektet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18

19 EMNE: INNEKLIMA OG SANITASJON EMNEKODE: LO840G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne vurdere komfortkrav og vurdere hvordan klimaanleggene skal designes for at man skal oppleve tilfredsstillende inneklima. Han /hun skal ta del i prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av klimatekniske anlegg i bygg, slik at det tilrettelegges for riktig inneklima med rett bruk av energi. INNHOLD Myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk Bygning og ytre klima som uteklima, solstråling, vind, bygningsdesign, beliggenhet, varmetap og varmetilskudd mm Bygningers effekt- og energibehov og budsjetter ved bruk av NS 3031, NS 3032 og NS Det nye EU-direktiv til bygningers energibehov, Energimerking Dynamisk modellering av bygnings- og klimatekniske systemer for optimalt innemiljø, effekt- og energibehov. SCIAQ, Energi i Bygninger, og tilsvarende. Termisk miljø, Atmosfærisk miljø, Akustisk miljø, Aktinisk miljø, Mekanisk miljø, Estetiske miljø og Psykososiale miljø Optimal komforttilstand i bygget mht menneskets metabolisme og bekledning Strømningsbildet for luftstrømning i rom for å oppnå et optimalt inneklima Renhold ved bygging og drift Fuktig luft Design og optimalt vedlikehold for å unngå legionellavekst i kjøletårn og varmtvannssystemer Design av våtrom Mikrobiologi Valg av bygningsmaterialer mht inneklima, energibruk og resirkulasjon Inneklima og sykdom og helse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske øvinger må være godkjent for at studentene skal få karakter i emnet. Videre skal studentene ha en mappe. Mappen skal inneholde 2 delprøver av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave. Prosjektoppgavene skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. PENSUM: Danvak grundbog, Danvak aps., Hus og helse, Finn Levy og Kjell Aas, Cappelen, Leif Stensaas: Inneklimateknikk, Gyldendal, 2000, Kompendier om mikrobiologi, renhold, våtromsnorm, inneklima og energibruk, Notater, kopi av utvalgt litteratur, Utdrag fra; Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veiledning til PBL., kap.4 Inneklima VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøvene 50%. Prosjektet inkludert den muntlige presentasjonen teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 19

20 3. årskurs EMNE: ENERGI- OG MILJØTEKNIKK I BYGG I LOVER, REGLER OG BEREGNINGSMÅTER EMNEKODE: SO861G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne påta seg og delta i og på sikt lede arbeid med å kjenne til og anvende lover og regler mht klima, effektbehov og energibehov samt sikre helhetlige løsninger for tekniske installasjoner i bygg. Løsningene skal ivareta hensynet til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter. I tillegg skal han/hun kunne foreta nødvendige beregninger innenfor fagområdet. INNHOLD: Lover, forskrifter, veiledninger og normer Kravspesifikasjoner for inneklima og energibruk Bygningers effekt- og energibehov og budsjetter ved bruk av NS 3031, NS 3032 og NS Bygningsfysisk og varmelære. Det nye EU-direktiv til bygningers energibehov Grunnleggende dynamisk modellering av bygnings- og klimatekniske systemer for optimalt innemiljø, effekt- og energibehov, utemiljø. Hertil anvendes følgende simuleringsprogrammer: SCIAQ, Energi i Bygninger, Energinøkkelen. Vurdere sammenheng mellom bygningskomponentenes egenskaper og byggets funksjoner. Beregne interne varmelaster og eksterne varmelaster fra solinnfall. Herunder ha en dybdeforståelse for vinduet betydning og hvordan det benyttes optimalt ut fra energi- og dagslysmessige forhold. Velge miljøvennlige materialer Beregne og velge av primær energi ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: DANVAK Varme- og klimateknikk Grunnbok, 2. utgave, (kopi av kap utgave) Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, Stensaas, Leif: Inneklimateknikk, Gyldendal 2000 Effekt- og energiberegninger, NS 3031, Bygningers energi- og effektbudsjett, NS 3032, Notater, kopi av utvalgt litteratur. Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veileding til PBL, Energi i Norge, SINTEF, Enøk i bygninger(eib), NTNU Institutt for husbyggingsteknikk: Husbyggingsteknikk. For prosjektet benyttes edb-programmene: Edb program SCIAQ (EIB), Programbyggerne ARBEIDSKRAV: Mappen skal inneholde 1 godkjent obligatorisk øving med presentasjon av fagstoff, 1 delprøve av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Prosjektoppgaven skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. Såfremt studenten velger flere enn ett emne dette semesteret kan det kjøres 1 prosjekt for disse emnene. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inkludert den multlige presentasjonen teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 20

21 EMNE: ENERGI- OG MILJØTEKNIKK I BYGG II VARME OG VENTILASJONSTEKNIKK EMNEKODE: SO862G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne påta seg å sikre helhetlige løsninger for tekniske installasjoner i bygg. Løsningene skal ivareta hensynet til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter. I tillegg skal han/hun kunne foreta nødvendige beregninger innenfor fagområdet. INNHOLD: lover, forskrifter, veiledninger og normer utarbeidelse av kravspesifikasjoner for oppvarmingssystemer effekt- og energiberegninger for bygninger, NS3031 optimalt valg av primær energi beregning av optimalt energiforbruk dimensjonering av oppvarmingsanlegg; vannbåren varme, fyringsanlegg, ekspansjonsanlegg dimensjonering av kjøleanlegg design og dimensjonering av ventilasjonsanlegg, dvs. aggregater og kanaler design og dimensjonering av innblåsnings- og avtrekksventiler for rom beregning av lyddemping i ventilasjonsanlegg programvaren Energinøkkelen og tilsvarende ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: Stensaas, Leif: Ventilasjonsteknikk, Gyldendal, Stensaas, Leif: Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer Skarland Press AS 1996 Effekt- og energiberegninger, NS 3031, Bygningers energi- og effektbudsjett, NS 3032, Notater, kopi av utvalgt litteratur, Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veileding til PBL, Energi i Norge, SINTEF, Enøk i bygninger(eib), For prosjektet benyttes edb-programmene: Edb program SCIAQ (EIB), Programbyggerne Energinøkkelen, Rembra ARBEIDSKRAV: Mappe inneholdende 1 godkjent obligatorisk øving med presentasjon av fagstoff, 1 delprøve av 3 timers varighet som vurderes og må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave som skal gjennomføres med karaktervurdering. Prosjektoppgaven skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. Såfremt studenten velger flere enn ett emne dette semesteret kan det kjøres 1 prosjekt for disse emnene. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inkludert den muntlige presentasjonen teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F ikke bestått. 21

22 EMNE: SANITÆRTEKNIKK OG MILJØ EMNEKODE: LO835G EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne påta seg å sikre helhetlige løsninger for sanitærtekniske installasjoner og våtrom i bygg. Løsningene skal ivareta hensynet til energi, miljø, økonomi, lover og forskrifter. I tillegg skal han/hun kunne ta spesialistansvar for løsninger innenfor området. INNHOLD Lover, forskrifter, veiledninger, Våtromsnorm og Normalreglement Designe og beregne sanitærtekniske anlegg innomhus som vann og vannforsyning Designe og beregne varmtvannsforsyningsanlegg Designe optimale våtrom Velge riktige bygningsmaterialer mht inneklima, energibruk og resirkulasjon Kravspesifikasjoner for miljøriktige materialer Inneha kunnskap om farlige produkter/kjemikaler i bygge bransjen Kunne forebygge ved design og optimalt vedlikehold for å unngå legionellavekst i kjøletårn og varmtvannssystemer Tekniske og bygningsmessige tiltak for å oppnå et tilfredsstillende innemiljø ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og prosjektoppgave. PENSUM: Hellum, B.:Mikrobiologi og inneklima, HIO-trykkeriet 2006, Hellum, B.:Helse og miljøfarlige kjemikalier, HiO-trykkeriet 2006, Veileder fra Statsbygg om miljøriktige valg av byggevarer (2001). Fagrådet for våtrom: Våtromsnorm Stensaas, Leif: Sanitærteknikk, Universitetsforlaget 2002 Sjøvold, O.: Kompendium om tilfredsstillende inneklima og energibruk, Notater, kopi av utvalgt litteratur, Utdrag fra; Plan og bygningslov(pbl) og forskrift PBL og Ren Tek veiledning til PBL. ARBEIDSKRAV: Mappe inneholdende 1 godkjent obligatorisk øving, 1 delprøve av 3 timers varighet som må være bestått for å få karakter i emnet, samt 1 prosjektoppgave. Prosjektoppgavene skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. Såfremt studenten velger flere enn ett emne dette semesteret kan det kjøres 1 prosjekt for disse emnene. VURDERING: Mappevurdering. Ved vurdering av mappen utgjør delprøven 50%. Prosjektet inklusiv presentasjon teller 50%. Prosessen mellom studenter/lærer/ekstern veileder, rapporten og muntlige presentasjon teller i vurderingen av prosjektet. Ved ny eller utsatt delprøve kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått.. 22

23 EMNE: DAK FOR TEKNISKE INSTALLASJONER EMNEKODE: LO841G EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal kunne håndtere arkitekt og VVS-tegninger i et prosjekt og gi kompetanse i å konstruere ventilasjonsanlegg i 3D med bl.a. beregninger for dimensjonering, trykkfall med mer. INNHOLD: Konstruksjon og redigering av ventilasjonsdetaljer i 3D Lage snitt fra 3D-modeller Kunne kople systemer sammen gjennom flere etasjer Mengdebergninger Dimensjonerings-, trykkfalls- og lydberegninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger med øving i begynnelsen av semesteret som skal gi grunnlag for å anvende dataverktøyet i prosjektoppgaven gitt i Energi og miljø i bygg. PENSUM: Oppgis ved kursstart VURDERING: Prosjektrapporten danner grunnlag for vurderingen VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått. 23

24 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO851G EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematiske-naturvitenskapelige grunnlagsemner, tekniske emner og samfunnsfaglige emner MÅL: Å utvikle ferdigheter i praktisk/teoretisk problemløsning ved gjennomføring av et større ingeniørarbeid. Prosjektet skal fortrinnsvis gjøres i samarbeid med bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon. INNHOLD Designe prosjektmål, milepæler, framdrift og omfang i nær kontakt med næringslivsaktør. Utvikle gode helhetlige løsninger i prosjektarbeidet som gjennom enkelhet er lett å implementere Bidra til at de beste energiløsninger, miljøløsninger og inneklimaløsninger for prosjektmålet blir valgt Oppgaven skal vise god kreativitet. Vurdere/skissere økonomien ved de valgte løsninger både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Prosjektoppgave. Det vil være stor grad av veiledning i prosjektet. Det legges vekt på teambuilding og samhandling. Løsningsforslagene bør være relatert til internasjonale/eu-standarder. Utviklingsprosjektene er valgt av HiO eller næringslivet. Prosjektoppgaven skal utføres som gruppearbeid. Skisseprosjekt med mål, milepæler og framdrift og utarbeides og presenteres skiftelig og muntlig etter 3 uker. Hovedprosjektoppgaven skal inkludere rapport og muntlig framlegging i plenum. Det blir utnevnt en faglig veileder ved stuieprogrammet. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon, blir det også oppnevnt en ekstern veileder. Hovedprosjektet skal ha et faglig innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. PENSUM: Selvvalgt i forbindelse med prosjektet, men skal ha forankring til fagemnet. VURDERING: Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av utført arbeide og rapporten. Et resymé av hovedprosjektet skal presenteres muntlig for veilederne og øvrige hovedprosjektstudenter. Tilbakemelding fra medstudenter i prosjektet vil få betydning for endelig karakter. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. 24

25 Valgemner ved Energi og miljøprogrammet EMNE: LYSDESIGN EMNEKODE: LV802G EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Lys og belysning MÅL: Studenten skal kunne dimensjonere et elektrisk belysningsanlegg samt kunne foreta lystekniske målinger for analyse av arbeidsmiljøet relatert til emnet. INNHOLD Lystekniske begreper og enheter Synet og belysning Lystekniske beregninger Ulike typer lyskilder Ulike typer armaturer Ulike belysningsprinsipper innen, interiør-, industri- og sportsbelysning Bruk av regneprogrammer Utnyttelse av dagslys ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer. PENSUM: Hansen og Bjørset: Lysteknikk, Classica forlag AS, Forelesningsnotater. ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Prosjektoppgaven teller (30%) og 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn teller (70%). Både slutteksamen og prosjektoppgaven må hver for seg bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Prosjektoppgaven skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED DELPRØVEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 25

26 EMNE: DAGSLYS EMNEKODE: LV803G EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 Studiepoeng MÅL: Studenten skal kunne foreta dagslysberegninger/målinger, vurdere vindusplassering og vindustyper i forhold til et sunt innemiljø og i henhold til TEK og REN. INNHOLD: Dagslysets betydning for mennesket Solvinklene Geografisk beliggenhet Dagslysfaktoren og dens komponenter Beregning av dagslysfaktoren og gjennomsnittlig dagslysfaktor Strålingsenergien fra solen Utnyttelse av dagslys som lyskilde for å spare energi til elektrisk belysning Ulike solskjermingsteknikker ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, prosjektoppgave. Prosjektoppgaven utføres gruppevis, skriftlig rapport og muntlig presentasjon i felles forum. PENSUM: Forelesningsnotater, Byggforskbladene: Dagslys. Egenskaper og betydning, Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger, Beregning og dokumentasjon av dagslys i bygninger, Metoder for beregning av gjennomsnittlige dagslysfaktorer i bygninger ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Prosjektoppgaven teller (30%) og 3 timers skriftlig slutteksamen teller (70%). Både slutteksamen og prosjektoppgaven må hver for seg bestås for å oppnå bestått karakter i emnet. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Prosjektoppgaven skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 26

27 EMNE: STYRING OG OPTIMALISERING AV MOTORER I BYGG EMNEKODE: LV805G EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 Studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Tekniske emner i 1. og 2. studieår MÅL: Studenten skal kunne kjenne til prinsippet og oppbyggingen av en motor, optimalisere motorens elektriske effektforbruket ved bruk av kraftelektronikk og vite hvordan den opptrer ved forskjellige laster som pumper og vifter i ventilasjonsanlegg. INNHOLD Studentene skal kjenne til definisjoner, begreper, betydning, konsekvenser og tiltak som omfatter: Elektriske nett og 3-fase analyse med hensyn på optimalisering av el.tilførsel Prinsippet og oppbygging av en vekselstrømsmotor Motorens moment og strømforhold ved start Motorens vanligste driftskarakteristikker Styring av turtallet ved hjelp av statisk frekvensomformer Frekvensomformerens tilbakevirkning på nettet Motorens kapslingsgrad, kjøleform, driftsform og isolasjonsklasse Motorens arbeidsområder som pumper, vifter. Kjenne til tekniske beregninger for bruk av pumper og vifter i bygg Kjenne til småmotorer som styrer funksjoner i et ventilasjonsanlegg Kjenne til bestillingsrutiner for vifte- og pumpemotorer. Vedlikehold av motordrifter i bygg ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger, obligatoriske oppgaver, bedriftsbesøk og laboratoriearbeid. PENSUM: Andersen, Øystein: Kompendium i el.motorer, el.styringssystemer, pumper og ventilatorer, HiO trykkeriet ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger og 2 laboratorieoppgaver som leveres som protokoll. A 4 arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. VURDERING: Skriftlig eksamen, 3 timer under tilsyn. Ved eventuell ny eller utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 27

28 EMNE: PRAKSISARBEID EMNEKODE: LV809G EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL Studentene skal kaffe seg: økt forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis kunnskap om organiseringen i en bedrift kunnskap om prosjektering av tekniske installasjoner i bygg kunnskaper om arbeidslivet generelt INNHOLD: Arbeidets innhold skal i rimelig grad være relevant i forhold til de arbeidsoppgaver studentene forventes å få som ferdige ingeniører. I tillegg til de daglige arbeidsoppgaver som studenten skal gjøre i praksisjobben, må han/hun også fokusere på det som er emnets mål. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Praksisperioden legges fortrinnsvis til enten 5. eller 6. semester i studiet, men kan med fordel også avvikles om sommeren mellom 2. og 3. studieår da det i semestrene ikke alltid lar seg tilpasse timeplansmessig. PENSUM: Se emnets mål. Nærmere spesifisering kan bli aktuelt avhengig av type bedrift eller jobb ARBEIDSKRAV: Praksisen skal ha en varighet tilsvarende minst 100 timer. Det skal skrives en rapport fra praksisperioden som omhandler emnets mål i størst mulig grad. Rapporten skal innleveres som en pdf-fil på Fronter. VURDERING: Vurdering av praksisarbeid vil skje på grunnlag av utført arbeid og rapporten. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke-bestått. 28