FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN Studieretning: Konstruksjon og design Mål for utdanningen: Målet er å utdanne kreative, velfungerende og miljøbevisste ingeniører som tar i bruk moderne teknologi for å utvikle gode produkter og løsninger med riktig miljøprofil. Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner. Det legges særlig vekt på at våre studenter tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder: Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid, samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Etikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Faglige mål Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Maskinlprogrammet søker ved samarbeid med industrien å til enhver tid ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes rapid prototyping verktøy aktivt i undervisningen. Dette sammen med en industrirettet fagsammensetning gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forentes av en moderne maskiningeniør. Maskinprogrammet arbeider kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt inkludere kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisning er forskningsbasert og revideres årlig med hensyn på å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. Overgang til videre studier 1

2 Alle studenter fra alle stuieprogrammer kan fortsette videre studier ved universiteter eller NTNU i 4. årstrinn hvis de har gode karakterer og tar valgemnet Matematikk III. Disse studentene bør også velge valgemnet Matematikk IV. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Maskinprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 100 (5 studiepoeng) Matematikk 200 (5 studiepoeng) Matematikk 300 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk (5 studiepoeng) Konstruksjon og design I (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Mekatronikk (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk 10 studiepoeng Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Prosjektgjennomføring og etikk (10 studiepoeng) 2

3 Emne- og studiepoengfordeling 3-årig Bachelorstudium i ingeniørfag Maskin 1. år Matematikk I00 5 studiepoeng høst Prosjektledelse 5 studiepoeng høst Miljø og kjemi 10 studiepoeng høst Mekanikk 15 studiepoeng høst/vår Konstruksjon og design I 10 studiepoeng vår Matematikk studiepoeng vår Fysikk 10 studiepoeng vår 2. år Matematikk studiepoeng høst Materialteknologi 15 studiepoeng høst Konstruksjon og design II 10 studiepoeng høst/vår Statistikk 5 studiepoeng vår Prosjektgjennomføring og etikk 10 studiepoeng vår Termodynamikk 10 studiepoeng vår 3. år Konstruksjon og design III 10 studiepoeng høst Mekatronikk 10 studiepoeng høst Valgemner 10 studiepoeng høst Dynamisk belastede konstruksjoner 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår Valgemner ved Maskinprogrammet: Varme- og massetransport 10 studiepoeng høst 3

4 1. årskurs 2007/2008 EMNE: MATEMATIKK 100 EMNEKODE: FO100A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om elementære funksjoner, og utvikle ferdigheter i å bruke disse til å løse ulike problemer hvor også derivasjon, integrasjon og differensiallikninger av 1. orden inngår. INNHOLD: Følgende temaer inngår Elementære funksjoner, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og endringshastighet. Ekstremalverdiproblemer Riemannsum, antiderivasjon, integrasjonsmetoder Differensiallikninger av 1. orden, lineære og separable Anvendt integrasjon og uoppstilte differensiallikninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Edwards and Penney, Calculus, 6 e, Early transcendentals, Matrix version, ISBN Tilleggslitteratur, Terje Solli, Ingeniørmatematikk 1. ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F, der F er ikke bestått HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 4

5 EMNE: PROSJEKTLEDELSE = EMNEKODE: LO196A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal ha grunnleggende kjennskap til industriell prosjektledelse. Studentene skal ha kunnskaper om metodikk og verktøy som er rettet mot typiske industrielle leveranse og utviklingsprosjekter. Typiske momenter som trekkes inn er kvalitetsstyring, måloppfølging og gjennomføringsstrategier. Etter gjennomføringen av emnet skal studentene ha forutsetninger for å lede studentprosjekter og styre mindre industrielle prosjekter INNHOLD: Prosjektledelse Kvalitetssikring Tidplaner Prosjektmodeller Økonomi kvalitet - tid Ressurser Estimering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og obligatorisk prosjektarbeid. PENSUM: P.W. Hetland Praktisk Prosjektledelse 3. utgave ARBEIDSKRAV: Ett obligatoriske prosjekt. VURDERING: Skriftlig 3 timer slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 5

6 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051K EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Etter å ha fullført emnet skal studentene ha grunnleggende forståelse av generell kjemi, inkludert kjemisk binding og støkiometri kunne utføre kjemiske likevektsberegninger, syre/base-beregninger og beregninger med redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler kunne anvende kjemikunnskapen i miljøvurderinger ha innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses forstå de vanligste prosessene som fører til miljøproblemer og hvordan disse problemene kan unngås eller reduseres ta med miljøaspektet ved løsning av tekniske problemer, kjenne til arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, spesielt de kjemiske miljøfaktorene INNHOLD: Kjemidelen Oppbygningen av atomer og periodesystemet Uorganiske forbindelser Kjemiske bindingstyper Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger Syre base beregninger og beregninger med redoksreaksjoner Elektrokjemiske celler og grunnleggende korrosjonsteori Ideelle gasser Organiske stoffgrupper, Plast, olje og gass Miljødelen. Økologiske grunnprinsipper Miljøproblemer ved ulike energikilder Forbruksmønster og tiltak for energisparing. Miljøanalyse, miljørevisjon, livsløpsvurderinger Resipienter og alminnelige rensemetoder for utslipp til luft, vann og jord Avfallstyper og metoder for behandling eller resirkulering av avfall Helse, miljø og sikkerhet (internkontroll, arbeidsmiljøloven og forurensningsloven) Miljøstyring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Undervisningen gis i form av forelesninger 4 timer per uke og 4 øvingstimer per uke. PENSUM: Rystad, Lauritsen Kjemi og miljøkunnskap 3. utgave NKI-forlaget. Hellum, Bente og Thomassen, Hanne: Kompendium Miljø og kjemi, IU, HiO 2007 ARBEIDSKRAV: Tre flervalgstester på Fronter og en prøveeksamen. Disse må godkjennes før studentene kan få adgang til eksamen. VURDERING: Skiftlig 3 timers eksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakterskala fra A til F, hvor F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 6

7 EMNE: MEKANIKK = EMNEKODE: LO516M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak MÅL: Studentene skal utvikle gode grunnkunnskaper i klassisk mekanikk. Klassisk mekanikk vil si statikk, fasthetslære og hydromekanikk. De skal kunne utføre analyser og dimensjonering av enkle konstruksjoner. Studentene skal forstå sammenhengen mellom belastninger og styrkeegenskapene til en konstruksjon. De skal kunne bruke enkle IT-beregningsverktøy i analysene. Studentene skal kunne gjennomføre et prosjektarbeid og dokumentere arbeidet. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Krefter på plane konstruksjoner Grafisk og analytisk analysemetode Krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd Analyse av tau- og wiresystemer Enkle fagverkskonstruksjoner Friksjonskrefter Tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler Snittkrefter og spenninger Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer Knekking av aksialbelastede staver Statisk ubestemte konstruksjoner Krefter på flater neddykket i væsker Kontinuitets- og energiligningen for væskestrømmer i rør Strømningskrefter Reaksjonskrefter fra væskeutslipp Strømningstap ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning i grupper, prosjektarbeider og øvinger ARBEIDSKRAV: 10 obligatoriske øvinger. Minst 80 % av øvingene må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. Prosjektoppgavene må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. PENSUM: Øystein Vollen: mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, NKI-forlaget. Per Erik Thoresen: Kompendium I i statikk. Per Erik Thoresen: Kompendium i væskemekanikk. John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget. VURDERING: Fem timer skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Kalkulator, John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget. 7

8 EMNE: KONSTRUKSJON OG DESIGN 1 EMNEKODE: LO528M EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Første del av emnet Mekanikk MÅL: Studentene skal gjøre rede for de viktigste virkemidlene for å få en hensiktsmessig teknisk design bidra i produktutviklingsprosesser av mekaniske konstruksjoner, samt foreslå produkt- og vedlikeholdsforbedringer vurdere, dimensjonere og velge maskinelementer, forbindelser, smøremidler og energioverføringer i konstruksjoner 3D-modellere, dimensjonere og dokumentere mekaniske konstruksjoner ved hjelp av dataassistert konstruksjonsverktøy visualisere mekaniske konstruksjoner ved hjelp av IT-verktøy sette laster på 3D-modeller og vise spenningsfordelingen i kritiske områder INNHOLD Maskintegning Tegneprogrammet Inventor Tekniske materialer og materialtekniske begreper Skruer og skrueforbindelser Sveiseforbindelser Aksler Opplagringer Aksel-nav-forbindelser Drivmekanismer Koplinger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Emnet inneholder både DAK - undervisning og undervisning i dimensjoneringsteknikk PENSUM. Dahlvig - Christensen - Strømsnes: Konstruksjonselementer. Yrkesopplæring 1991, Leif Johnny Jensen: Modellering av eksosklammer (Kompendium i DAK), Hefte om maskintegning ARBEIDSKRAV: Arbeider som inngår i mappevurderingen VURDERING: Mappevurdering. I vurderingsgrunnlaget inngår disse arbeidene: Detaljtegninger og sammenstillingstegning av eksosklammer, tegninger og beregninger av opphengt glidelager, tegninger av blindflens på trykkbelastet rør med tilhørende skruediagram, tegninger og beregninger av løpekatt for talje, tegning og beregning av torsjonsaksel med nav. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ ikke bestått 8

9 EMNE: MATEMATIKK 200 FOR MASKINPROGRAMMET EMNEKODE: FO210M EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i lineær algebra for anvendelse i elementmetoden (finite element method, metode for styrkeberegning av konstruksjoner). INNHOLD: Følgende tema inngår: løsning av lineære ligningssystemer på matriseform matrisealgebra, lineære transformasjoner, determinanter Gauss og Gauss-Jordan prosesser for invertering av matriser lineær uavhengighet, basis, innføring i vektorrom beregning av egenverdier og egenvektorer til matriser diagonalisering av matriser med anvendelse på systemer av 1. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Undervisningsplan med en fast ukedag, og med to ukers sykluser. I første uke 2 timer forelesning, utlevering av oppgave, 2 timer øving med studentassistent/øvingslærer, 2 timer øving med lærer/studentassistent. PENSUM: Log, Steffen: Mathema, Tapir ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 9

10 EMNE: FYSIKK EMNEKODE: FO501A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal ha en grunnleggende fysikkfaglig bakgrunn hvor de anvender i bruk kunnskaper og ferdigheter som de utvikler i arbeidet med matematikkemnene, både til å formulere matematiske modeller av fysiske systemer, og til å gjennomføre analyser og beregninger utvikler kunnskaper og ferdigheter som er med å legge et naturvitenskapelig fundament for kunne arbeide med de teknologiske emnene INNHOLD Klassisk mekanikk: Kinematikk for rettlinjet bevegelse Kinematikk for translatorisk bevegelse Dynamikk for translatorisk bevegelse Arbeid Kinematikk for rotasjonsbevegelse Dynamikk for rotasjonsbevegelse Svingninger og bølger: Udempete svingninger Dempete og tvungne svingninger Bølger Overlagring av bølger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger PENSUM: Hallseth, Haugan, Hjelmen og Isnes: Svingninger og Bølger, Hallseth, Haugan, Hjelmen og Isnes: Klassisk mekanikk ARBEIDSKRAV: 10 obligatoriske øvinger hvorav 70 % av de obligatoriske innleveringer må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala A-F for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelsamling samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 10

11 2. årskurs 2007/2008 EMNE: MATEMATIKK 300 FOR MASKINPROGRAMMET EMNEKODE: FO311M EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng. EMNET BYGGER PÅ: Matematikk I00, Matematikk 200 MÅL: Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk for beregninger på energi-, strømnings- og konstruksjonsteknikk. INNHOLD: Følgende tema inngår: regning med komplekse tall på normalform og polarform, Eulers likning. løsning av 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter konvergenskriterier for rekker med konstante koeffisienter utvikling av kjente elementære funksjoner i Taylorrekke og Fourierrekke Leddvis derivasjon og integrasjon av potensrekker numerisk beregning av integraler: Simpsons metode, polynomtilpasning av ikke elementære funksjoner beregning av partielt deriverte av funksjoner av flere variable, samt skissere grafer og nivåkurver og bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet beregning og klassifikasjon av kritiske punkter til funksjoner i flere variable ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger 4 t/u, lærerstyrte øvinger 2 t/u, forsøkt konsentrert på 2 arbeidsdager. I tillegg 2 t/u øving med studentassistent. PENSUM: Log, Steffen: Mathema. Støttelitteratur: Edwards & Penney, Calculus ARBEIDSKRAV: 3 av 5 obligatoriske arbeider som må være godkjent for å avlegge slutteksamen. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 11

12 EMNE: MATERIALTEKNOLOGI EMNEKODE: LO506M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG:15 studiepoeng MÅL: Studentene skal kunne gjøre rede for: aktuelle materialers oppbygging og egenskaper størkning og varmebehandling av metalliske materialer ulike typer legeringssystemer og tolke binære fasediagram de vanligste metodene for materialprøving aktuelle jern- og stållegeringer aktuelle ikke-jernmetaller med legeringer plast, keramer og kompositter korrosjon og korrosjonsbeskyttelse ulike sammenføyningsmetoder INNHOLD Materialer og materialtekniske begreper Prøving av metallenes mekaniske egenskaper Metallstrukturer og herdemekanismer Feilsøking og skadeanalyse Fasediagrammer Faseomdanninger i fast tilstand Aluminium og aluminiumlegeringer Stålmetallurgi Varmebehandling av stål Legerte stål Støpejern Kobber og kobberlegeringer Titan, magnesium og andre metaller Keramer Plast Komposittmaterialer Sammenføyning Korrosjon og overflateteknikker Feilsøking og skadeanalyse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, laboratorieøvinger og regneøvinger PENSUM: Øivind Husø: Materialer Teknologi og anvendelser, HiO-rapport 2005 nr opplag ARBEIDSKRAV : 4 regneøvinger, 1 laboratorierapport om strekkforsøk, 1 laboratorierapport om skårslagseighetsmåling, 1 laboratorierapport om mikroskopering, 1 laboratorierapport om herding og hardhetsmåling. Alle disse må godkjennes før studentene gis adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig slutteksamen 3 timer under tilsyn HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN : Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått EMNE: KONSTRUKSJON OG DESIGN II 12

13 EMNEKODE: LO530M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og matematikk MÅL: Studentene skal kunne gjennomføre analyse og design av ulike bærende konstruksjoner. De skal forstå teorien til regnemaskinbaserte analysemetoder, og skal kunne benytte slike metoder til praktisk dimensjonering. Studentene skal forstå de matematiske verktøyene som ligger til grunn for analysemetodene. De skal kunne anvende beregningsverktøyet STAADPro og kunne dimensjonere i henhold til koden NS Studentene skal kunne bruke 3D modelleringsverktøy. De skal kunne gjennomføre analyse og design av et rørsystem i forhold til krav fra det strømmende mediet, prosessutstyr og andre ytre betingelser. Studentene skal kunne anvende spennings- og fleksibilitets beregningsverktøy i henhold til koden ANSI B31.3. De skal kunne gjennomføre et prosjektarbeid og dokumentere arbeidet. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Rammestatikk Tøyningsenergi i bærende konstruksjoner Enhetslastmetoden før analyse av statisk ubestemte konstruksjoner Vinkeldeformasjonsmetoden Matrisestatikk Elementmetoden NS3472 kode for design av stålkonstruksjoner STAADPro programverktøy for analyse og design av rammekonstruksjoner 3D modelleringsverktøy Dokumenter i et piping prosjekt Rørdeler og utstyr Belastninger på et rørsystem Spennings- og fleksibilitetsanalyse Support ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, undervisning/veiledning i grupper, prosjektoppgaver og øvinger ARBEIDSKRAV: 10 øvinger er obligatoriske. Minst 80 % av øvingene må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. Prosjektoppgavene må være godkjent for å kunne gå opp til slutteksamen. PENSUM: Per Erik Thoresen, Kompendium II i statikk. HIO: Matrisestatikk. Per Erik Thoresen: Kompendium i konstruksjon av rørsystemer. Konstruksjon av rørsystemer: tabeller, diagrammer og formler. Sandsleth: Isometrisk tegning for industri og oljerettet virksomhet. VURDERING: 3 timer skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. John Haugan: Formler og tabeller, NKI-forlaget. Konstruksjon av rørsystemer: tabeller, diagrammer og formler. 13

14 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper og utvikle forståelse for riktig informasjonsbehandling og for hvordan statistiske metoder kan nyttes i en planleggings-, kontroll-, tolknings- eller beslutningsfase. INNHOLD: Følgende tema inngår: håndtering av datasett grunnleggende statistikk og kombinatorikk ulike typer diskrete og kontinuerlige fordelinger Kovarians, korrelasjon og bestemmelse av en estimator kan utføre hypotesetesting ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledningstimer. Ukeoppgaver. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler, 2. utg., 2004, Universitetsforlaget ISBN ARBEIDSKRAV: Det kreves at 8 individuelle randomgenererte oppgaver er besvart og godkjent for å få gå opp til eksamen. En av disse oppgavene er tilpasset de enkelte studieprogrammene. Vurderingen av de obligatoriske arbeider inngår ikke i sluttkarakteren. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 14

15 EMNE: PROSJEKTGJENNOMFØRING OG ETIKK EMNEKODE: LO191A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL: Studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for prosjektgjennomføring, bedriftsøkonomi, ledelse generelt og etikk. De skal, med noe arbeidserfaring, kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. INNHOLD: Følgende temaer inngår: Prosjektarbeid: Programvaren MS Project, prosjektledelse, prosjektgjennomføring Økonomi: Bedrifts- og prosjektøkonomi med regnskapsforståelse og lønnsomhetsvurderinger, inkludert budsjettering og investeringsanalyser Generell ledelse: Visjon, mål, formål, holdninger, verdier, engasjement, samarbeid, motivasjon, innovasjon, delegering, selvgående medarbeidere, organisasjonskultur, beslutningsprosessen, belønning, bedriftens samfunnsansvar Etikk. Etiske utfordringer for bedriften og dens medarbeidere. Forbedre etisk atferd Gjesteforelesere: Praksis i dagens næringsliv ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger inkl. gjesteforelesninger. Øvinger. Prosjektarbeid i grupper. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi, 6 utg, Universitetsforlaget, (BØ) Hjelpelitteratur og oppgaver: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb.BØ) Støttelitteratur: Ivar Bredesen: Investering og Finansiering, 3. utg, Gyldendal. Harung H.S., Kompendium i ledelse, Høgskolen i Oslo, Collins J.C. and Porras J.I., Built to last: Successful habits of visionary people, Harper Business Essentials, New York, Harung, H. S. (2004). Course on value-based management: Learning to create high-performing organizations by putting man before money. Emerald Management Xtra (EMX), Emerald Journals Online Portfolio, Bradford, England ( examples of really interesting teaching practice and course design). Harung, H. S. (In review). Stimulating Reflection in a Management Course for Engineering and Technology Students, Journal of Management Education. ARBEIDSKRAV: Fire prosjektrapporter skal være godkjente før kandidatene gis adgang til eksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen VURDERINGSUTTRYKK: Karakterskala bestått/ikke-bestått. 15

16 EMNE: TERMODYNAMIKK EMNEKODE: LO509M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng MÅL Studentene skal kunne kjenne de sentrale begrepene innenfor klassisk termodynamikk og strømningsteknikk kjenner prinsippene for ulike former for anvendelse av termisk energi beregne grunnleggende termiske prosesser analysere og beregne energiutnyttelsen i termiske anlegg INNHOLD Elementære begreper, faselikevekt, tilstandslikninger Den termodynamiske temperaturskala Hovedsetninger i termodynamikken Egenskapene til rene stoffer Energiloven for lukket system Energiloven for åpne system med stasjonær strømning Kretsprosesser Entropi - Tilstandsforandringer Reversible og irreversible prosesser Carnot-prosessen Sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling Gassturbinprosessen Otto- og dieselprosessen Eksergianalyse Gassblanding Fuktig luft ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger PENSUM: Fundamentals of engineering thermodynamics, Moran og Shapiro, Wiley ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske øvinger, 4 av de obligatoriske innleveringer må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelsamling samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst 16

17 3. årskurs 2007/2008 EMNE: KONSTRUKSJON OG DESIGN III EMNEKODE: SO556M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Konstruksjon og design 1og II. INNLEDNING: Emnet gir studentene grunnkompetanse i moderne Finite Element (FEM) verktøy som brukes ved produktutvikling og konstruksjon i industrien. MÅL: Studentene skal kunne bygge opp volummodeller i 3D arbeide med sammenstillinger tilrettelegge for styrkeberegning og produksjon dimensjonere ved hjelp av elementmetoden (FEM) INNHOLD brukergrensesnitt skisser og part konstruksjoner grunnleggende modellering statisk dimensjonering med FEM gjenbruk av CAD underlag i FEM ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning på datarom. PENSUMLITTERATUR: Kompendier. VURDERING: Mappevurdering. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått. 17

18 EMNE: MEKATRONIKK EMNEKODE: SO543M EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Fysikk, Termodynamikk og Reguleringsteknikk MÅL: Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene kan prosjektere og dimensjonere enkle hydrauliske og pneumatiske energioverføringer og elektroniske styringer av mekaniske systemer. INNHOLD Pneumatikk: Arbeids- og styreelementer Kretser Logiske funksjoner Automatiske forløp Oljehydraulikk: Hydraulikkvæsker Fluidmekanikk Energiomforming Styreventiler Digitalteknikk og tallsystemer PLS Prosjektgjennomføring ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid PENSUM: Knut Brautaset: Innføring I oljehydraulikk, Universitetsforlaget, Evensen & Jul Ruud: Pneumatikk, Yrkesopplæring ans, og Trym Staal Eggen: Styring, Gyldendal ARBEIDSKRAV: 8 obligatoriske innleveringer. 6 av de obligatoriske innleveringer må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn utgjør 70% av grunnlaget for sluttkarakteren. Ett prosjektarbeid utgjør 30%. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelsamling samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 18

19 EMNE: DYNAMISK BELASTEDE KONSTRUKSJONER EMNEKODE: LO523M EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Konstruksjon og design 1og II. INNLEDNING: De fleste konstruksjoner er i bevegelse eller blir utsatt for dynamiske påkjenninger og må derfor dimensjoneres for et varierende lastbilde. Stadig større fokus på; reduksjon av egenvekt, økt lasteevne og hastighet stiller stadig større krav til ingeniørenes dimensjoneringskunnskaper. Emnet gir studentene kunnskaper om dimensjonering mot utmatting og brudd i dynamisk belastede konstruksjoner. MÅL: Studentene skal bli i stand til å utføre følgende oppgaver: utforme konstruksjoner med hensyn til utmatting bruke relevante standarder ved levetidsberegninger bruke bruddmekanikk for å beregne kritiske sprekklengder og levetider måle belastning ved hjelp av strekklapper utforme inspeksjonsprogram og vurdere bruk av NDT ta hensyn til konstruksjonenes egensvingninger INNHOLD Initieringsmekanismene og dimensjoneringsprinsipper ved utmatting og brudd Levetidsberegninger basert S-N kurver Levetidsberegninger basert på NS3472 (stålkonstruksjoner) og Eurocode 9 (aluminiumkonstruksjoner) Lineær - elastisk bruddmekanikk (LEBM) Elastisk - plastisk bruddmekanikk (EPBM) Paris lov, skadetoleranse og valg av inspeksjonsprogram Ikke destruktiv prøving (NDT) Vibrasjonsanalyse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og oppgaveløsning. PENSUMLITTERATUR. Kompendier. ARBEIDSKRAV: 4 laboratorierapporter må være godkjent før studentene gis adgang til eksamen. VURDERING: Skriftlig eksamen, 3 timer under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, emnets formelsamling og Formler og tabeller forfatter John Haugan. 19

20 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO950M EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Øvrige emner MÅL OG INNHOLD: Studentene skal utvikle ferdigheter i praktisk/teoretisk problemløsning ved gjennomføring av et større ingeniørarbeid. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Prosjektet skal fortrinnsvis gjøres i samarbeid med en bedrift eller offentlig institusjon. Oppgaven kan utføres av studentene enkeltvis eller i grupper. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig institusjon, blir det også oppnevnt en ekstern veileder. Hovedprosjektet skal ha et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. VURDERING: Vurdering foregår på grunnlag av hvordan arbeidet legges opp og gjennomføres, og på grunnlag av en skriftlig rapport og muntlig presentasjon. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, A beste karakter, F ikke bestått. 20

21 Valgemner ved Maskinprogrammet 2007/2008 EMNE: VARME- OG MASSETRANSPORT EMNEKODE: LV501M EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Termodynamikk MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om varme- og massetransport. INNHOLD Prinsippene for varmetransport Stasjonær konduksjon Ikke-stasjonær konduksjon Konvektiv varmeoverføring Stråling Varmevekslere Diffusiv og konvektiv massetransport Analytiske og nummeriske beregningsmetoder ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger PENSUM: Incropera, Frank P., DeWitt, David P.: Fundamentals of Heat and Mass Transfer, 5. ed. VURDERING: Skriftlig eksamen 3 timer under tilsyn VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, formelsamling. 21