FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG

Transkript

1 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG avdeling for ingeniørutdanning Vedtatt i avdelingsstyret 14. mars 2011 Versjon 1.0 Innhold: GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE I INGENIØRFAG... 2 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG studieår: Studieretning for Konstruksjonsteknikk og Teknisk planlegging studieår: Studieretning for Konstruksjonsteknikk studieår: Studieretning for Konstruksjonsteknikk studieår: Studieretning for Teknisk planlegging studieår: Studieretning for Teknisk planlegging Valgemner ved Byggprogrammet... 51

2 GENERELT OM FAGPLANENE FOR BACHELORSTUDIENE I INGENIØRFAG Fagplaner er planer for studier hvor det er gitt nasjonale rammeplaner. Ingeniørutdanningen har en slik nasjonal rammeplan som følges. Gjeldende rammeplan for ingeniørutdanning ble fastsatt , og studenter som tas opp høsten 2011 følger denne rammeplanen. Fra og med studieåret innføres ny rammeplan for ingeniørutdanningen. I gjeldende rammeplanen for ingeniørutdanning er det satt opp følgende mål. Overordnet mål Grunnutdanningen i ingeniørfag er yrkesorientert og skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta teknisk relaterte oppgaver i hele samfunnet. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Etter fullført studium skal kandidatene kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning av ingeniører. Hovedmål Grunnutdanningene i ingeniørfag har som hovedmål å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Videre skal utdanningene gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utvikling for innovasjon og nyskaping. Utdanningene skal holde høyt faglig nivå i internasjonal sammenheng, og skal imøtekomme samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningene skal samtidig danne grunnlag for livslang læring i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler eller i arbeidslivet. Delmål 1. Ingeniørutdanning skal ha en balanse mellom realfag og teknologifag som gir ingeniøren et solid realfaglig fundament for sin tekniske kunnskap og forståelse. Ingeniøren skal ha realfagsskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt. 2. Ingeniørutdanning skal ved hjelp av praktisk ingeniørarbeid legge til rette for at ingeniøren kan omsette tekniske kunnskaper til ingeniørferdigheter. Utdanningen skal gi ingeniøren grunnlag for å beherske og anvende eksisterende teknologi og ha dybdekunnskaper på minst ett spesialområde. 3. Ingeniørutdanning skal gi kunnskap om samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn, både generelt og i forhold til ingeniørens spesialområde. Utdanningen skal bidra til at ingeniøren tar ansvar for miljøet i et bredt perspektiv, både lokalt og globalt. 4. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med forutsetninger for å samarbeide på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, samt at alle kjenner viktige prinsipper for ledelse og organisasjon. 5. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med en profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid ingeniører som ser nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier. 6. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 2

3 7. Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med kunnskaper i grunnlagsfag som er nødvendig for livslang læring i arbeidslivet eller i form av etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler. Etter endt stadium skal kandidatene kunne: anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegne seg ferdigheter i sitt daglige arbeid samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver kommunisere effektivt med andre fagområder forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger kunne delta i innovasjons- og nyskapningsprosesser se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng I det etterfølgende vil du finne oppstillinger over de emnene som det blir gitt undervisning i ved de respektive studieretninger. Under omtalen av hvert emne vil du også finne opplysninger om emnets omfang i form av studiepoeng, emnekode, emnetype, vurderingsform etc. Forskningsbasert undervisning Undervisningen er lagt opp slik at det er en blanding av forelesninger og ulike typer øvinger. Blandingsforholdet vil variere fra emne til emne. Undervisningen er forskningsbasert i den forstand at den skal gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling og metoder. Studentene skal øves i å innhente og tolke informasjon, være kritiske og ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser. Videre skal studentene skrive ulike typer av rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner av ulike temaer. Undervisningen skal også tilføres perspektiver og faglige momenter med utgangspunkt i FoU-virksomhet innen de ulike fagområder. Undervisningspersonalet er forskningskompetente og deltar aktivt i ulike FoU-aktiviteter. Høgskolens målsetting er at 25 % av de faglige ressursene skal gå til FoU-aktivitet. Rammer for utdanningen, grader etc. Hvert emne er gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studiepoeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner har et omfang på 5 15 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng i valgbare emner. Et fullført bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingenting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det utvidede perspektiv, slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i deres senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av fem typer: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 3

4 I fagplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet i de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planene også inneholder informasjon om vurderingsform. I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I vurderingsbeskrivelsene for enkelte av emnene er det angitt en vekting av de ulike delene som skal inngå i den endelige karakteren. Vi gjør med dette oppmerksom på at det kan komme endringer i dette. Eventuelle endringer blir meddelt studentene ved studiestart. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse fagplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor i ingeniørfag. Arbeidskrav I de fleste emner kreves det at bestemte arbeidskrav (f.eks. obligatoriske innleveringer ) må gjennomføres for å få avlegge eksamen. Om arbeidskrav gjelder følgende: Formålet med arbeidskrav er å sikre at studentene arbeider jevnt med emnet gjennom semesteret. Arbeidskrav benyttes også for deler av undervisningsopplegget som ikke prøves ut til eksamen, som for eksempel laboratoriearbeid. Vurderingen av arbeidet (definert som arbeidskrav) kan inngå i sluttkarakteren. Eventuelle obligatoriske oppgaver må være godkjente for å avlegge eksamen og å få sluttkarakter. Frister for innlevering av arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart. Ved ikke gjennomførte arbeidskrav til rett tid, og uten dokumentert gyldig grunn for avvik, vil det ikke gis rett til å avlegge eksamen og å få sluttkarakter i emnet. Hvis arbeidskravet ikke blir godkjent ved første forsøk, kan det bli gitt anledning til å forbedre løsningen. Ved dokumentert sykdom vil det gis en utsettelse eller eventuelt en ny oppgave. Studenten vil enten få individuell tilbakemelding direkte på sin innleverte (obligatoriske) oppgave fra faglærere eller den han/hun bemyndiger. Tilbakemelding kan også bli gitt ved gjennomgang av oppgaven i plenum/klassen. De ulike arbeidskrav er beskrevet under hvert emne. Vurdering og sensur I mange av emnene er det en individuell skriftlig slutteksamen som danner grunnlaget for den endelige karakteren. Om bruk av sensor gjelder følgende: Det skal normalt brukes to sensorer. Unntaket gjelder kun i de emner der det på forhånd er en fastsatt fasit med objektive kriterier for hva som er riktig svar. Det kan enten være to interne sensorer, en intern sensor og en ekstern sensor eller to eksterne sensorer. Ved bruk av ekstern sensor skal den eksterne sensuren komme alle kandidatene til gode, det vil si alle eksamensbesvarelsene. Intern sensor skal derfor ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Det enkelte emnes sensorordning er angitt i emnebeskrivelsene. For emner hvor flere deler utgjør grunnlaget for den endelige vurderingen, gjelder generelt at alle deler må være bestått for at eksamen i det aktuelle emnet skal være bestått. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 4

5 Ifølge lov om universiteter og høgskoler er det ikke lengre nødvendig å bruke ekstern sensor på alt som inngår på vitnemålet. Avdelingen vil benytte ekstern sensor på den måten at enkelte emner vil bli trukket ut. Disse emnene vil bli vurdert av ekstern sensor både med hensyn til emnets eksamensordning, eksamensoppgaver og en del av studentenes besvarelser vil bli sensurert av ekstern sensor sammen med faglærer. Dette er en del av opplegget for kvalitetssikringen av avdelingens utdanninger. I tillegg har studieprogrammene egne tilsynssensorer. Vurderingsformer Følgende vurderingsformer kan benyttes: Skriftlig slutteksamen Muntlig slutteksamen Prosjektoppgave med eventuell presentasjon og drøfting Prosjekt/laboratorierapportering og skriftlig slutteksamen Mappevurdering (Dette betyr at obligatoriske arbeider som laboratorierapporter, øvingsoppgaver etc. inngår i en mappe som danner grunnlaget for den endelige karakteren). Hjelpemidler til eksamen Avdelingsstyret har vedtatt følgende om tillatte hjelpemidler til eksamen: Enten Ingen hjelpemidler. Eller Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Eller Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven. Eller Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. I tillegg tillates det ikke bruk av annen elektronikk ved skoleeksamener. Når det står håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst, betyr dette selvsagt at det ikke er tillatt å koble kalkulatorer til annet periferutstyr eller sammen i nett. Det er en absolutt forutsetning at kalkulatoren ikke kan kommunisere trådløst med omverdenen. Dette vil bli kontrollert under eksamen. Om hovedprosjektene/progresjonsbestemmelser Hovedprosjektet skal gjennomføres som gruppearbeid. Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan hovedprosjektet etter søknad gjennomføres av én enkelt student. Gruppestørrelse på én strider mot intensjonen i Rammeplanen for ingeniør-utdanning og vil bare rent unntaksvis godkjennes. Søknad om gjennomføringen av slike hovedprosjekter skal fremmes gjennom administrasjonen. Saken vurderes av studieleder og legges fram for dekan til endelig avgjørelse. Studentenes hovedprosjekt skal godkjennes i løpet av høstsemesteret i 3. studieår, slik at alle studenter normalt skal ha sine opplegg for hovedprosjekt godkjent pr. 1. desember. Gjennomføringen skjer normalt i vårsemesteret. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 5

6 Avdelingsstyret vedtar hvert år en frist for når hovedprosjektene skal leveres. For våren 2012 er dette fastsatt til 25. mai. Studentene må levere fire eksemplarer av hovedprosjektet: Ett eksemplar leveres i ekspedisjonen, som kvitterer for mottatt hovedprosjekt. To eksemplarer leveres intern veileder. Det siste beholder studentene selv. Hvis studentene ønsker ytterligere eksemplarer til eget bruk, må de selv dekke de ekstra trykkekostnadene. For studenter med oppstart høsten 2010 og senere gjelder følgende ordning: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv studieleder. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. For studenter med oppstart høsten 2009 gjelder følgende ordning: Studentene må ha bestått eksamen i 90 studiepoeng eller mer fra 1. og 2. studieår pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. For øvrig gjelder følgende: Privatister gis ikke hovedprosjekt. Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Begrunnelse Kandidaten har i henhold til Lov om universiteter og høyskoler rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. (jf. loven 5-3, pkt. 1). Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette (jf. loven 5-3, pkt. 2). Krav om begrunnelse for karakterfastsetting sendes elektronisk. Krav om begrunnelse behandles ved avdelingen. Klage I henhold til 5-3 i Lov om universiteter og høyskoler gjelder følgende: 1. Du har rett til å klage på karakteren på alle skriftlige eksamensformer. Klagen skal være skriftlig og må være levert avdelingen din innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 6

7 2. Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. 3. Ved klage på karakter sensureres oppgaven på nytt. Det benyttes to nye sensorer, hvorav minst én skal være ekstern. Ny sensur kan medføre at karakteren endres slik at resultatet blir bedre eller dårligere enn ved ordinær sensur. Nye sensorer kjenner ikke den opprinnelige karakteren. 4. Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Dette betyr at du ikke kan klage på den nye karakteren, og at den nye karakteren blir gjeldende selv om den er dårligere enn opprinnelig karakter. 5. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved eksamen, bør du vente med å sende inn klage på karakteren. Når du har fått begrunnelsen eller svar på klage om formelle feil, må eventuell klage på karakter fremsettes innen tre uker. 6. Disse opplysningene må være med ved klage på karakterfastsetting: Navn Adresse Personnummer Studieprogram Navn på emne Kandidatnummer Det stilles ikke krav til at du begrunner klagen din. Klagen stiles til Avdeling for ingeniørutdanning og leveres i Studentservice, eller sendes pr. post til din avdeling. Fusk ved eksamen Retningslinjer for fusk eller forsøk på fusk gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (hjemmeeksamen). Høgskolen i Oslo ser svært alvorlig på fusk, siden fusk/forsøk på fusk både er usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.: å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen å presentere andres arbeid som sitt eget å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper å handle i strid med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo eller retningslinjer for den enkelte eksamen Informasjon om hva som er tillatte hjelpemidler under eksamen står omtalt i emnebeskrivelsene i fagog studieplanene og på eksamensoppgavens forside. Studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert om hvilke hjelpemidler som er tillatt å bruke ved den enkelte eksamen. At en student ikke kjenner til bestemmelsene, fritar ikke for ansvar. Alle studenter oppfordres til å sette seg godt inn i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Denne finnes på Lovdatas nettsider: Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 7

8 Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved avdelingen har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Internasjonalisering Fagplanene for de ulike studieprogrammene ved ingeniørutdanningen er tilrettelagt for internasjonalisering i den forstand at studenter kan gjennomføre emner ved utenlandske læresteder og få disse godkjent som en del av sin norske utdanning etter tid-for-tid-prinsippet. Avdelingen vil legge forholdene til rette for studenter som ønsker et utenlandsopphold som en del av sin utdanning. Avdelingen har også avtaler med en lang rekke utenlandske læresteder med sikte på studentutveksling. På samme måte er det mulig for utenlandske studenter å gjennomføre et semester ved avdelingen, og det er også mulig å gjennomføre større prosjektarbeider ved avdelingen. Forbehold om endringer Teknologien er et felt som er i stadig forandring. Det er derfor nødvendig at fagplanene blir gjort til gjenstand for kontinuerlig oppdatering og ajourføring. Av denne grunn må IU alltid ta forbehold om at fagplanene kan bli endret underveis. Dette gjelder både det faglige innholdet, tilbudet av emner, og det kan også forekomme at emnets omfang, dvs. studiepoengrammene, kan bli endret. Studieleder har fullmakt til å foreta mindre justeringer i fagplanene, mens større endringer må vedtas av avdelingsstyret eller dekan. Skulle du ha spørsmål knyttet til fagplanene, vil den enkelte studieleder alltid være behjelpelige med å svare. Vi ønsker deg lykke til med studiene! Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 8

9 FAGPLAN FOR STUDIEPROGRAMMET BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk og studieretning for Teknisk planlegging Innledning Byggingeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Byggstudiet ved Høgskolen i Oslo har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk, som fokuserer på modellering og dimensjonering av byggtekniske konstruksjoner, og Teknisk planlegging, som fokuserer på kommunaltekniske problemstillinger som miljøteknikk, arealplanlegging og infrastruktur Målsettinger i studiet Etter endt utdanning skal studentene ha tilstrekkelig realfaglige kunnskaper til anvendelse i byggemnene brede kunnskaper i de klassiske byggemnene fysisk forståelse av hva som ligger i de ulike byggetekniske problemstillinger og beregninger innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som finnes i byggebransjen oversikt over viktige lover og forskrifter knyttet til byggebransjen ferdigheter i både å jobbe selvstendig og i grupper kunnskaper nok til å kunne se helhet og sammenhenger i byggfaglige problemstillinger innsikt i sammenhengen mellom teori og praksis ferdigheter i til å presentere beregninger og resultater på en ryddig og oversiktlig måte inngående ferighter i bruk av dataprogrammer som brukes i de ulike byggemnene gode holdninger hva gjelder tidsfrister, orden, avtaler og etikk Undervisning For hvert emne i studieprogrammet er det utarbeidet emnebeskrivelse, der det er gitt nærmere informasjon om læringsutbytte, arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der, vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt en undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Videre studier Høgskolen i Oslo gir ikke tilbud om påbygging til mastergrad innen bygg, men studentene kan med bakgrunn i bachelorstudiet i bygg søke opptak til master i energi og miljø i bygg, som tilbys ved avdelingen. Det finnes for øvrig i vårt distrikt slike tilbud både ved Universitetet i Oslo (UiO) og ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 9

10 Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i fagplanen ved Byggprogrammet Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Datateknikk: (5 studiepoeng): Trehus og tegneteknikk (5 av 15 studiepoeng) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk (5 studiepoeng) Mekanikk (5 av 15 studiepoeng) Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Byggdokumentasjon (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Emne- og studiepoengfordeling Begge studieretningene 1. studieår Matematikk studiepoeng... høst/vår Byggematerialer... 5 studiepoeng... høst Fysikk for byggprogrammet... 5 studiepoeng... høst Trehus og tegneteknikk studiepoeng... høst/vår Mekanikk studiepoeng... høst/vår Byggdokumentasjon studiepoeng... vår Konstruksjonsteknikk (gjelder også for studenter i 2. og 3. studieår høsten 2011) 2. studieår Matematikk 2000 for byggprogrammet studiepoeng... høst Miljø og kjemi for byggprogrammet studiepoeng... høst Konstruksjonslære... 5 studiepoeng... høst Geomatikk... 5 studiepoeng... høst Statistikk... 5 studiepoeng... vår Økonomi og ledelse studiepoeng... vår Geoteknikk... 5 studiepoeng... vår Statikk og betong studiepoeng... vår 3. studieår Stål- og trekonstruksjoner studiepoeng... høst Betongkonstruksjoner studiepoeng... høst Valgemne studiepoeng... høst Statikk II studiepoeng... vår Hovedprosjekt studiepoeng... vår Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 10

11 Teknisk planlegging (gjelder også for studenter i 2. og 3. studieår høsten 2011) 2. studieår Matematikk 2000 for byggprogrammet studiepoeng... høst Miljø og kjemi for byggprogrammet studiepoeng... høst Konstruksjonslære... 5 studiepoeng... høst Geomatikk... 5 studiepoeng... høst Statistikk... 5 studiepoeng... vår Økonomi og ledelse studiepoeng... vår Geoteknikk... 5 studiepoeng... vår Geomatikk og veifag studiepoeng... vår 3. studieår Arealplanlegging studiepoeng... høst Vann- og miljøteknikk studiepoeng... høst Valgemne studiepoeng... høst Byggeskikk, arkitektur og design studiepoeng... vår Hovedprosjekt studiepoeng... vår Valgemner Vedlikehold av veier og gater studiepoeng... høst Praksis i Ingeniørbedrift... 5 studiepoeng... høst Vannkraftteknikk studiepoeng... høst Jernbaneteknikk studiepoeng... høst Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 11

12 BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG BYGG Studieretning for Konstruksjonsteknikk 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt Statikk II HO920B SO207B 20 sp 10 sp Stål- og trekonstruksjoner Betongkonstruksjoner Valgemne LO241B SO229B Se egen liste 10 sp 10 sp 10 sp Geoteknikk Statistikk Økonomi og ledelse Statikk og betong LO254B LO071A LO187A LO260B 5 sp 5 sp 10 sp 10 sp Matematikk 2000 for byggprogrammet Miljø og kjemi for byggprogrammet Konstruksjonslære Geomatikk FO020B FO051B SO201B LO204B 10 sp 10 sp 5 sp 5 sp Matematikk 1000 Mekanikk Byggdokumentasjon Trehus og tegnet. FO010A LO582B LO242B LO257B 5 sp (tot 10 sp) 10 sp (tot 15sp) 10 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 1000 Mekanikk Byggematerialer Fysikk for byggpr. Trehus og tegneteknikk FO010A LO582B LO264B FO819A LO257B 5 sp (tot 10 sp) 5 sp (tot 15 sp) 5 sp 5 sp 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 10 sp 10 sp Studieretning for Teknisk planlegging 6. sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt Byggeskikk, arkitektur og design HO920B LV226B 20 sp 10 sp Arealplanlegging Vann- og miljøteknikk Valgemne SO245B SO246B Se egen liste 10 sp 10 sp 10 sp Geoteknikk Statistikk Økonomi og ledelse Geomatikk og veifag LO254B LO071A LO187A LO239B 5 sp 5 sp 10 sp 10 sp Matematikk 2000 for byggprogrammet Miljø og kjemi for byggprogrammet Konstruksjonslære Geomatikk FO020B FO051B SO201B LO204B 10 sp 10 sp 5 sp 5 sp Matematikk 1000 Mekanikk Byggdokumentasjon Trehus og tegnet. FO010A LO582B LO242B LO257B 5 sp (tot 10 sp) 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 5 sp (tot 15 sp) Matematikk 1000 Mekanikk Byggematerialer Fysikk for byggpr. Trehus og tegneteknikk FO010A LO582B LO264B FO819A LO257B 5 sp (tot 10 sp) 5 sp (tot 15 sp) 5 sp 5 sp 10 sp (tot 15 sp) 10 sp 10 sp 10 sp Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 12

13 1. studieår: Studieretning for Konstruksjonsteknikk og studieretning for Teknisk planlegging EMNE: MATEMATIKK I000 EMNEKODE: FO010A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Dette emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlaget for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne håndtere en endringsrate som en derivert gjøre rede for at ubestemte integraler er antideriverte og at bestemte integraler er grenseverdier for summer tolke bestemte integraler, som bl.a. arealer, volumer, buelengder, masser og total endring definisjoner og regneregler for komplekse tall, matriser, determinanter, lineær avhengighet, egenverdier, egenvektorer og diagonalisering av matriser FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne bruke derivasjon til å beregne endringsrater, løse likninger og optimaliseringsproblemer, foreta kurvedrøfting og modellere enkle dynamiske sammenhenger bruke integrasjonsteknikker til å beregne bl.a. arealer, volumer, buelengder og masser stille opp og løse separable og lineære differensiallikninger av første orden bruke bl.a. komplekse tall til å løse algebraiske likninger og differensiallikninger av andre orden med konstante koeffisienter bruke matriser ved behandling av lineære likningssystemer, systemer av differensiallikninger, og transformasjoner GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne bruke matematisk analyse og lineær algebra som verktøy i program- og spesialiseringsemnene analysere en praktisk problemstilling og på grunnlag av denne stille opp en matematisk modell ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvingstimer. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer. PENSUM: Lorentzen, Hole & Lindstrøm: Kalkulus. Universitetsforlaget. Kapittel 1 6 og A3. I alt 295 s. Lay: Linear Algebra and its Applications. 3 ed. Prentice Hall. Kapittel 1 5. I alt 363 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. ARBEIDSKRAV: 5 +1 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Det ene arrangeres som en individuell prøve under tilsyn ved slutten av høstsemesteret. Studenter som ikke får den godkjent, vil få en ny sjanse i vårsemesteret. Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Formelark vedlagt eksamensoppgaven. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 13

14 EMNE: BYGGEMATERIALER EMNEKODE: LO264B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. KUNNSKAP: Etter gjennomføring skal studentene kunne kunne gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer; tre, stål og betong kunne gjøre reder for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene FERDIGHETER: Etter gjennomføring skal studentene kunne tolke standard betegnelser for materialkvalitet bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper foreta valg av materialer i ulike problemstillinger og begrunne hvorfor dette materialet er valgt dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene GENERELL KOMPETANSE: Etter gjennomføring skal studentene kunne gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid med tilhørende rapporter etter plan som utleveres ved semesterstart. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger og laboratoriearbeid med tilhørende rapport må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. PENSUM: Gjerp, Opsahl & Smeplass. Grunnleggende betonglære. Byggenæringens Forlag. Håndbok 53 Trehus. ISBN Kapittel 6.2. Kompendium om stålmaterialer. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 14

15 EMNE: FYSIKK FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO819A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng Emnet skal gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskapelig fundament for arbeidet med de teknologiske emnene. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne beskrive forskjellen på longitudinale og transversale bølger beskrive fenomenet superposisjon av bølger gjøre rede for lydnivå og beregninger med lydnivå gjøre rede for etterklangstid gjøre rede for absorpsjon og svekkelse av lyd bruke den ideelle gasslov til å beregne temperatur, trykk, volum, masse eller mengde gass i et system forklare ulike faseoverganger ved bruk av fasediagram forklare begrepet spesifikk varmekapasitet gjøre rede for termodynamikkens første og andre lov gjøre rede for konveksjon og varmeovergang FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne regne ut hastigheten til longitudinale og transversale bølger regne ut en sinusbølges effekt og intensitet fra bølgens egenskaper regne ut en bølges intensitet i avstander fra en lydkilde grunnet geometrisk spredning gi en matematisk representasjon av en bølge og bruke representasjonen til å finne bølgens amplitude, forplantningshastighet, partikkelhastighet, partikkelakselerasjon o.l. regne på refleksjon og transmisjon av en bølge i møte med et nytt materiale regne på absorpsjon av bølger beregne lengde- og volumendringer av et materiale ved temperaturendring regne ut et legemes temperaturendring basert på mengden varme tilført legemet regne ut varmeledning gjennom et materiale regne ut varmeovergang fra et fluid til et fast materiale beregne varmetransport gjennom vegger med varmeovergang og leding kunne regne på problemer med energioverføring i form av stråling regne på tilstander for ideal gass ved isokore, isoterme, isobare og adiabatiske prosesser GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne bruke de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene over til å løse ulike praktiske fysikkproblemstillinger. ARBEIDSFORMER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: Kompendium av D. C. Giancoli: Physics for Scientists and Engeneers with Modern Physics. Pearson. Kap Hugo L. Hammer: Notat om refleksjon, transmisjon og absorpsjon av lydbølger. Til sammen ca. 180 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske øvinger må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 15

16 VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 16

17 EMNE: TREHUS OG TEGNETEKNIKK EMNEKODE: LO257B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger for boliger og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og utvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. KUNNSKAP: Etter gjennomføring skal studentene ha kunnskap om prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne modelleringsverktøy aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer for småhusbebyggelse i tre bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt og lydisolering FERDIGHETER: Etter gjennomføring skal studentene kunne utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3Dmodelleringsprogrammer gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt forenklet beregne varme- og fuktgjennomgang i ulike bygningsdeler GENERELL KOMPETANSE: Etter gjennomføring skal studentene kunne velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og -løsninger for småhusbebyggelse i tre. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, obligatoriske øvinger og prosjektarbeid. Tegneøvinger etter plan som utleveres ved semesterstart. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvinger i teknisk tegning og obligatorisk oppgave i 3D-modellering må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: R. E. Magnussen. Byggetegning. NKI Forlaget. NS: , 8330 K. M. Viestad. Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning. Håndbok 53Trehus. Byggforskserien. VURDERING: Prosjektarbeid i husbyggdelen innleveres i 4 deler, som vurderes hver for seg. Samlet teller disse 30 % av sluttkarakakteren. I tillegg avholdes en 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn, som teller 70 % av sluttkarakteren. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 17

18 EMNE: MEKANIKK EMNEKODE: LO582B EMNETYPE: Teknisk emne/matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 15 studiepoeng Emnet inneholder den klassiske mekanikken (inkl vann-mekanikken ) samt enhetslastmetoden fra statikken De grunnleggende regler for likevekt mellom to, tre eller flere krefter Likevektsberegninger av bjelker, sammensatte konstruksjoner, fagverk og kabler Knekking Bjelketeori Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer Hookes lov, spenningsfordelinger fra ulike lastvirkninger Deformasjonsberegninger ved geometribetraktning og integrasjon. Statiske ubestemte konstruksjoner. Enhetslastmetoden. Hurtigintegrasjon Fluidstatikk. Fluiddynamikk, kontinuitetslikningen og Bernoullis likning KUNNSKAP: Grunnleggende forståelse av prinsippene i likevektslære, fasthetslære, enhetslastmetoden, hydrostatikk og hydraulikk. FERDIGHETER: Studentene skal kunne beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte samt enkle statisk ubestemte konstruksjoner. De skal kunne tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne normal- og skjærspenninger i bjelker, samt beregne fagverk og kabler. Videre foreta beregning av Euler knekklast i søyler med ulik opplagring. I hydrodelen skal de kunne beregne væsketrykk i stillestående væske og væskestrømmen i rør og kanaler. GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal ha de grunnleggende kunnskaper og ferdigheter til å kunne foreta enkle statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av enkle konstruksjonselementer. Videre skal de å ha det nødvendige grunnlaget for videre statikkstudier. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, veiledning og arbeid med øvinger. Det anbefales å arbeide i kollokviegrupper. ARBEIDSKRAV: 20 obligatoriske øvinger må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Vollen, Øystein: Mekanikk for ingeniører. Statikk og fasthetslære. NKI Forlaget. Vollen, Øystein: Mekanikk, hydraulikk. NKI Forlaget. Statikkkompendier (eller Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk. Universitetsforlaget.) (John Haugan: Formler og tabeller. NKI Forlaget.) VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved en eventuell ny og utsatt eksamen, kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 18

19 EMNE: BYGGDOKUMENTASJON EMNEKODE: LO242B EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne (5 sp.) og teknisk emne (5 sp.) EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om Plan og bygningsloven, byggeforskriftene, saksbehandlingsforskriftene, byggherreforskriften, internkontrollforskriften, energiberegninger, lydkrav, forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, anbud og kontakter. Vi bruker BIMteknologi der dette er tilgjengelig. KUNNSKAP: Etter gjennomføring skal studentene kunne Gjøre rede for hvordan Lov om planlegging og byggesaksbehandling er bygget opp, og hva som er intensjonene med loven Gjøre rede for hvordan teknisk forskrift og byggesaksforskrift med veiledning er bygget opp, og hva som er intensjonene med disse forskriftene Gjøre rede for trinnlyd, luftlyd og etterklangstid Grunnleggende drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av et bygg Gjøre rede for hva en HMS-plan er, hvor den er hjemlet, og hvem som koordinerer den Gjøre rede for hva en sikker jobbanalyse (SJA) er Gjøre rede for hvordan Lov om arbeidsmiljø og dens forskrifter er bygget opp, og hva som er intensjonene med loven og forskriftene Gjøre rede for hvordan kontraktsstandardene er bygget opp, og hva som er intensjonene med disse FERDIGHETER: Etter gjennomføring skal studentene kunne Bruke Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene i gjennomføring av alle faser av et byggeprosjekt og lage byggesøknad ved hjelp av digital byggesaksbehandling Utarbeide en byggesøknad ved hjelp av programmet Byggsøk Finne lydkrav og bestemme lydkonstruksjoner ved hjelp av NS 8175 Gjøre enkle energiberegninger med NS 3031 Branndimensjonere bygninger Lage FDV-dokumentasjon, tilstandsanalyse, vedlikeholdsplanlegging og livssykluskostnader Utarbeide anbudsdokumenter, byggebeskrivelser og beregne byggekostnader for en enebolig ved hjelp av BIM-teknologi Håndtere prosjektdokumenter i henhold til gjeldende standarder og anvendelse av gjeldende norske beskrivelsesstandarder, entrepriseformer og kontraheringsmåter og kontraktsbestemmelser for planlegging og gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal Ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor byggfagene og kunne sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv Kunne formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig, og kunne bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser Kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kunne tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon Kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor byggdokumentasjon og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 19

20 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, innleveringsoppgaver samt et byggdokumentasjonsprosjekt med praktisk bruk av BIM-teknologi. PENSUM: Rolfsen & Juliebø. Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg. Gyldendal. Rolfsen. Byggesaken kontrakt og anbudsregler. Gyldendal. Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Miljøverndepartementets veileder: Grad av utnytting. Byggeforskrifter og veiledningene til disse, Internkontrollforskriften, Byggherreforskriften. Jan Karlsen. Byggesaksboka. Byggdata kompetanse, Energi Temaveiledning, NS 8175, NS 3031, NS 3423, NS 3424, NS 3454, NS 3456, NS 3405, NS , NS 3420-L, NS 3450, NS 3451, NS 3453, NS 8400, Byggblankett 8405 A og NS Notater og presentasjoner lagt ut på Fronter. ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske innleveringer må være godkjent før mappen kan leveres til vurdering. Formålet med dette arbeidskravet er at studentene skal være i stand til å fullføre byggdokumentasjonsprosjektet. Hvis resultat av en innlevering er for dårlig utført, må den gjøres på nytt. VURDERING: Mappevurdering: Byggdokumentasjonsprosjektet leveres sammen med et eget notat med vurdering av arbeidet og begrunnelse for hvorfor dette arbeidet ble valgt. 1 4 studenter kan samarbeide og levere prosjektet sammen. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 20

21 2. studieår: Studieretning for Konstruksjonsteknikk EMNE: MATEMATIKK 2000 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO020B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 1000 Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen byggfag. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne analysere mekaniske svingesystemer gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for tilnærming av funksjoner ved Taylor-utvikling og Fourier-utvikling drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne anvende teorien om 2. ordens lineære differensiallikninger på mekaniske svingesystemer bestemme konvergens av rekker med de vanligste testene, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis bruke Taylor-polynomer med restledd til approksimasjon av funksjoner og til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier drøfte funksjoner av flere variable og skissere grafer ved bruk av nivåkurver og nivåflater tolke og beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme tangentplan til flater i rommet approksimere funksjoner av flere variable lineært, samt å anvende totalt differensial til å bestemme målefeil og usikkerhet klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable og bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder illustrere matematikkverktøy på rekker og funksjoner av to variable GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi og strømning ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer. PENSUM: Lorentzen, Hole & Lindstrøm: Kalkulus. Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, , I alt 140 s. Notat om Mekaniske svingesystemer. 8 s. Notat om Fourier-rekker. 24 s. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 21

22 EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i kjemi. Innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. KUNNSKAP: Kjenne til atomer og molekylers oppbygning Ha kunnskap om kjemiske likninger og støkiometri Forklare fysiske egenskaper ved gasser Ha kunnskap om periodesystemet Ha kunnskap om kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) Ha kunnskap om termodynamikkens 1., 2. og 3. lov Ha kunnskap om energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. Ha kunnskap om kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) Ha kunnskap om kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) Ha kunnskap om elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyseceller) Ha kunnskap om miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) Ha kunnskap om miljøstyring Ha kunnskap om livsløpsvurdering og miljømerking Ha kunnskap om standarder for miljøarbeid FERDIGHETER: Utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri Utføre beregninger med tilstandlikningen for ideelle gasser Utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi Utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse Utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt Kunne avgjøre om en reaksjon følger 0., 1. eller 2. ordens kinetikk. Beregne halveringstider og forbruk/produksjon av forbindelser når reaksjons orden er kjent. Kjenne begrensinger ved beregningene nevnt ovenfor GENERELL KOMPETANSE: Kunne kommunisere med kjemiker om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi Kunne planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt Kunne skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. Prosjektoppgaven utføres gruppevis med skriftlig rapport. PENSUM: Brown, L. & Holme, T. Chemistry for Engineering students. 2. ed Læremateriell for miljødelen oppgis ved semesterstart. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 22

23 ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave, hvor det kreves to godkjente delrapporter underveis og endelig innlevering av sluttrapport, må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Prosjektoppgave, som teller 30 %, og 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn, som teller 70 %. Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, og F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 23

24 EMNE: KONSTRUKSJONSLÆRE EMNEKODE: SO201B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk Emnet skal gi forståelse av virkemåten til ulike konstruksjoner. Alle de vanligste konstruksjonselementer gjennomgås i både vanlig utførelse og i mer spesielle sammenhenger. Nødvendig punkter fra NS-EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. KUNNSKAP: Bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte Kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder Kjenne til prinsippene for avstivning Kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner Kunne behandle temperaturbelastninger Kjenne til prinsippene ved utarbeiding av detaljer FERDIGHETER: Kunne regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger Kunne legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne Finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene Kunne beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner GENERELL KOMPETANSE: Kunne planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs. fram til selve dimensjoneringen i betong, stål eller tre ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Aktiv bruk av Fronter. ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent før studentene kan avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Deler av NS-EN 1990 og Per Kr. Larsen: Konstruksjonsteknikk Laster og bæresystemer. Tapir akademiske forlag Diverse mindre kompendier lagt på Fronter. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 24

25 EMNE: GEOMATIKK EMNEKODE: LO204B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng Geomatikk er en vitenskapelig betegnelse som omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste delene av geomatikken. KUNNSKAP: Etter gjennomføring skal studentene ha kunnskap om Det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter GPS, totalstasjoner og annet geomatikkutstyr Praktiske geomatikkutregninger FERDIGHETER: Etter gjennomføring skal studentene kunne Beregne høyder og koordinater til terrengpunkter Beregne areal av tomter Bruke GPS, totalstasjon og annet geomatikkutstyr Tegne tverrprofiler, lengdeprofiler og utføre masseberegninger GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal forstå og bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet ved hjelp av digitalt utstyr som totalstasjon og GPS og bruke relevante dataprogrammer til å tolke resultatene. Dette skal kontrolleres med manuelle beregninger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, innleveringsoppgaver og feltøvelser med feltrapporter. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske feltøvelser med feltrapporter og 3 innleveringsoppgaver må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Hvis innleveringsoppgavene eller resultatet av feltøvelsene er for dårlig utført, må det gjøres på nytt. PENSUM: Jan Karlsen. Geomatikkboka 1. Byggdata kompetanse. Hele boka. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 25

26 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen ingeniørfag. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modelvalg gjøre rede for de vanligste sannsynlighetsmodellene og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne løse disiplinspesifikke, men også generelle og sammensatte problemer, ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnets disipliner bruke begreper og teknikker fra emnets disipliner i de ingeniørfagene der det er aktuelt GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne anvende de vanligste sannsynlighetsfordelingene for å løse praktiske problemstillinger løse ingeniørproblemstillinger ved statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. ARBEIDSKRAV: Én obligatorisk innlevering må være godkjent før studenten kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 26

27 EMNE: ØKONOMI OG LEDELSE EMNEKODE: LO187A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper gjøre rede for ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne vurdere bedriftens kostnader, inntekter og markedstilpasning foreta kalkulasjon og lønnsomhetsvurderinger samt beregne og analysere kapitalbehov, finansiering og likviditet gi råd om organisering, ledelse og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål være bevisst på en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar og kunne sette opp retningslinjer for hvordan disse skal kunne ivaretas GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne lede mindre prosjekter og bedrifter, med ansvar for å ivareta faglige, økonomiske og etiske hensyn ha fått økt evne til å se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi ARBEIDSFORMER: Forelesninger og øvinger. Enkelte av forelesningene holdes av gjesteforelesere, som forteller om praksis i dagens næringsliv. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels med prosjektarbeid i grupper, og får veiledning av faglærer. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi. 7. utgave. Universitetsforlaget, (BØ) 490 s. Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb. BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse. Høgskolen i Oslo, sider. Dahl, Thor: Verdier som virker Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. 106 s. Kolofon forlag. Collins J. C. and Porras J. I. Built to last: Successful habits of visionary companies. Harper Business Essentials, sider. Oppsummering av gjesteforelesninger som legges ut på Fronter. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre lærebøker som kan komme før semesterstart. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske prosjektrapporter må være godkjente før studenten gis adgang til slutteksamen: 2 rapporter innen ledelse og 2 rapporter innen økonomi. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 27

28 EMNE: GEOTEKNIKK EMNEKODE: LO254B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk INNHOLD: Alminnelige mineraler, bergarter og jordarter Karakteristisk fasthet av jord og geotekniske beregninger Beregne og vurdere stabiliteten av naturlige skråninger og utgravninger Jordtrykksberegninger Beregne bæreevnen til fundamenter på ulike løsmasser Setningsberegninger KUNNSKAP: Studenten skal ha kunnskaper om jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper. FERDIGHETER: Studenten skal kunne foreta geotekniske vurderinger og beregninger av bæreevne, setninger og stabilitet og skal kunne utføre geoteknisk laboratorietesting. GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal ha god oversikt over løsmassegeologien i Norge og kjenne til fastlandsgeologien. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger, laboratorieøvinger. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvingsoppgaver og 2 obligatoriske laboratorieøvinger med tilhørende rapporter må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. PENSUM: Olav R. Aarhaug. Geoteknikk og fundamenteringslære. NKI Forlaget. Forelesninger og utdelt skriftlig materiale. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Muntlig eksamensform kan bli benyttet ved ny og utsatt eksamen. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler er tillatt. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 28

29 EMNE: STATIKK OG BETONG EMNEKODE: LO260B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og Konstruksjonslære Emnet består av to deler. Statikkdelen bygger direkte på mekanikken og skal gi et enda bedre grunnlag for prosjektering av både statisk bestemte og ubestemte konstruksjoner. Ulike metoder gjennomgås for å gi en best mulig forståelse. I betongdelen benyttes NS-EN (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Statikk Betong Utdyping av bjelketeorien, inkludert sammenhengen mellom moment og krumning Differensiallikningen for elastisk linje/deformasjoner Virtuelt arbeid og enhetslastmetoden. Reduksjonssetningen Cross- metoden/betydningen av stivhet Enkle influenslinjer Moment- og skjærkraftdimensjonering av bjelker og dekker Armeringsforankring Deformasjonsberegninger og forenklet risskontroll Korte og slanke søyler Konsoller og fundamenter Torsjon Konsentrerte laster og flatdekker KUNNSKAP: Studentene skal Ha grunnleggende forståelse av og kunnskap om ulike metoder til bestemmelse av lastvirkninger i de vanligste konstruksjonselementer Kjenne grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av betongelementer for moment, skjærkraft og aksiallast FERDIGHETER: Studenten skal Kunne utføre beregning av lastvirkninger og deformasjoner i statisk bestemte og statisk ubestemte konstruksjoner (statistikkdelen) Kunne dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN 1992 (betongdelen) GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal kunne Prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong Kontrollere en tilsvarende bygget konstruksjon ift bæreevne ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske øvinger i hver del og én laboratorieøvelse må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 29

30 PENSUM: Kompendium i grunnleggende statikk eller Knut Røhne og Kjell Vangestad. Byggstatikk. Universitetsforlaget. NS-EN Svein I. Sørensen: Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong. Tapir akademiske forlag, VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 30

31 3. studieår: Studieretning for Konstruksjonsteknikk EMNE: STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER EMNEKODE: LO241B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Byggematerialer, Mekanikk og Statikk Emnet omfatter prosjektering av bjelker, søyler og sammensatte bærende byggeelementer av tre og stål i bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand, ulykkesgrensetilstand og for utmatting. Emnet omfatter forbindelsesmidlene sveis, mutterskruer, tømmerforbindere og spiker. Emnet skal gi forståelse for lastvirkninger, materialegenskaper og bruk av opplysninger som finnes i andre standarder. Emnet omfatter innføring og bruk av dimensjoneringsprogrammet G-prog. KUNNSKAP: Forstå virkemåten til enkle konstruksjoner av stål og tre Kjenne til dimensjoneringsmetoder som er beskrevet i norske/europeiske prosjekteringsstandarder NS-EN , deler av 1-5 og 1-8 (Eurocod 3) og NS-EN og deler av 1-2 (Eurocod 5) FERDIGHETER: Kunne benytte fasthetslæren sammen med dimensjoneringsmetoder og dimensjonere enkle bærende byggeelementer og forbindelser i tre- og stålkonstruksjoner i varierende kombinasjoner Kunne anvende et dimensjoneringsprogram GENERELL KOMPETANSE: Ha generell forståelse for standardenes teoretiske grunnlag ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Det foreleses i det teoretiske grunnlaget og utvalgte eksempler. Innføring i G-prog gis som laboratorieundervisning i grupper. Øvingsoppgaver. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvingsoppgaver og laboratorieundrevisningen må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. PENSUM: Per Kr. Larsen: Dimensjonering av stålkonstruksjoner. Tapir. Petter Aune: Trekonstruksjoner. Tapir. Moelven Limtre A/S. Limtreboken. Prosjektering av trekonstruksjoner. NS-EN Prosjektering av stålkonstruksjoner. NS-EN VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 31

32 EMNE: BETONGKONSTRUKSJONER EMNEKODE: SO229B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Byggematerialer, Mekanikk, Statikk og betong Emnet vil gi en grunnleggende innføring i spennarmert betongs virkemåte og gjennomgå grunnlaget for dimensjonering av spennarmerte betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand. Emnet vil videre gi en grunnleggende innføring i bestandighet og levetid av armert betong. KUNNSKAP: Studenten skal kjenne prinsipper og metoder for dimensjonering av betongkonstruksjoner, herunder spennarmerte konstruksjoner kjenne de viktigste nedbrytningsmekanismer for armering og betong, samt ha kunnskap om hvordan man utfører levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor temaet bestandighet/levetid av armert betong FERDIGHETER: Studenten skal kunne forklare virkemåten for spennbetong beregne spenninger og tøyninger i spennarmerte tverrsnitt dimensjonere betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand i hht NS-EN prosjektere betongkonstruksjoner som tilfredsstiller kravene til bestandighet/levetid og rissvidder i hht NS-EN GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal kunne tilegne seg ny faglig kunnskap gjennom litteraturstudier sammenstille og vurdere faglitteratur, samt formidle dette skriftlig ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, prosjektarbeid og øvinger. ARBEIDSKRAV: Ett obligatorisk prosjektarbeid må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: NS-EN : Prosjektering av betongkonstruksjoner. Svein I. Sørensen: Betongkonstruksjoner. Tapir akademiske forlag. Betongelementboken. Deler av 6. bind. Betongelementforeningen. Kompendium: Bestandighet og levetid av armert betong. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 32

33 EMNE: STATIKK II EMNEKODE: SO207B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk, Matematikk og Statikk og betong Emnet omhandler videregående statikk og bruk av elementmetoden på bjelker, rammer, søyler og buer. KUNNSKAP: Studentene skal kunne teorien for: Plastiske kapasiteter, interaksjon mellom moment, skjærkraft og normalkraft Bruddberegninger i bjelker og rammer basert på plastisk flyt 2. ordens bøyningsteori Knekningsteorien og beregning etter forenklede metoder Influenslinjer for enkle statisk ubestemte konstruksjoner Bjelkerister Statisk ubestemte rammer og sirkelformede buer, med og uten strekkbånd Temperaturbelastninger Beregning av styrkeelementer i plastkompositter Matrisestatikk og FEM-analyse FERDIGHETER: Studentene skal kunne Bruke teorien og FEM-program på konkrete konstruksjoner GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal kunne Foreta en kritisk vurdering av resultater ved sammenligning med teoretiske og numeriske beregninger og betraktninger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, prosjektarbeid og øvingsoppgaver med veiledning. ARBEIDSKRAV: Studentene skal utføre et prosjekt som viser at de behersker programvaren. Prosjektet må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. PENSUM: Tor Erik Hals: Konstruksjonsmekanikk. Tapir. Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk. Universitetsforlaget. Kompendium: Beregning ved hjelp av FEM. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 33

34 EMNE HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO920B EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng LÆRINGSUTBYTTE: Studentene skal med sitt hovedprosjekt demonstrere at de kan omsette kunnskaper til anbefalte praktiske løsninger eller rapportering ved at de på en selvstendig og systematisk måte kan levere fra seg et prosjekt enten basert på en ekstern oppdragsgivers krav eller et selvvalgt tema innen utdanningen. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter, etter at søknad om dette er innvilget. Det blir utnevnt en veileder ved studieretningen, som gir prosjektveiledning etter studentenes behov. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig institusjon, vil det normalt også være en ekstern veileder. VURDERINGSFORMER: Det skal leveres en skriftlig rapport og holdes en avsluttende presentasjon av oppgaven. Rapporten vurderes sammen med gjennomføringen, vanskelighetsgraden og den muntlige presentasjonen. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet.0 VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 34

35 2. studieår: Studieretning for Teknisk planlegging EMNE: MATEMATIKK 2000 FOR BYGGPROGRAMMET EMNEKODE: FO020B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Matematikk 1000 Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen byggfag. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne analysere mekaniske svingesystemer gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for tilnærming av funksjoner ved Taylor-utvikling og Fourier-utvikling drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne anvende teorien om 2. ordens lineære differensiallikninger på mekaniske svingesystemer bestemme konvergens av rekker med de vanligste testene, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis bruke Taylor-polynomer med restledd til approksimasjon av funksjoner, og til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier drøfte funksjoner av flere variable og skissere grafer ved bruk av nivåkurver og nivåflater tolke og beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, og anvende kunnskapen til å bestemme tangentplan til flater i rommet approksimere funksjoner av flere variable lineært, samt å anvende totalt differensial til å bestemme målefeil og usikkerhet klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable og bestemme absolutte ekstremalpunkter over lukkede områder illustrere matematikkverktøy på rekker og funksjoner av to variable GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag approksimere funksjoner i én og to variable, og anvende kunnskapen på beregninger innenfor energi og strømning ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. PENSUM: Lorentzen, Hole & Lindstrøm: Kalkulus. Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, , I alt 140 s. Notat om Mekaniske svingesystemer. 8 s. Notat om Fourier-rekker. 24 s. ARBEIDSKRAV: 3 obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge skriftlig slutteksamen. Frist for innlevering framgår av undervisningsplanen, som kunngjøres ved semesterstart. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 35

36 HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler. EMNE: MILJØ OG KJEMI EMNEKODE: FO051B EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskaplig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i kjemi og innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. KUNNSKAP: Kjenne til atomer og molekylers oppbygning Ha kunnskap om kjemiske likninger og støkiometri Forklare fysiske egenskaper ved gasser Ha kunnskap om periodesystemet Ha kunnskap om kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) Ha kunnskap om termodynamikkens 1., 2. og 3. lov Ha kunnskap om energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi Ha kunnskap om kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) Ha kunnskap om kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) Ha kunnskap om elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyseceller) Ha kunnskap om miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv.) Ha kunnskap om miljøstyring Ha kunnskap om livsløpsvurdering og miljømerking Ha kunnskap om standarder for miljøarbeid FERDIGHETER: Kunne utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri Kunne utføre beregninger med tilstandlikningen for ideelle gasser Kunne utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi Kunne utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse Kunne utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt Kunne avgjøre om en reaksjon følger 0., 1. eller 2. ordens kinetikk. Beregne halveringstider og forbruk/produksjon av forbindelser når reaksjons orden er kjent. Kjenne begrensinger ved beregningene nevnt ovenfor GENERELL KOMPETANSE: Kunne kommunisere med kjemiker om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi Kunne planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt Kunne, skriftlig og muntlig, presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. PENSUM: Lawrence S. Brown og Thomas A. Holme. Chemistry for Engineering students. 2. ed Læremateriell for miljødelen oppgis ved semesterstart. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 36

37 ARBEIDSKRAV: En prosjektoppgave, hvor det kreves to godkjente delrapporter underveis og endelig innlevering av sluttrapport, må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. VURDERING: Prosjektoppgave i gruppe med skriftlig rapport teller 30 %. 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn teller 70 %. Både prosjektoppgaven og eksamen må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 37

38 EMNE: KONSTRUKSJONSLÆRE EMNEKODE: SO201B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk Emnet skal gi forståelse av virkemåten til ulike konstruksjoner. Alle de vanligste konstruksjonselementer gjennomgås i både vanlig utførelse og i mer spesielle sammenhenger. Nødvendig punkter fra NS-EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. KUNNSKAP: Bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte Kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder Kjenne til prinsippene for avstivning Kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner Kunne behandle temperaturbelastninger Kjenne til prinsippene ved utarbeiding av detaljer FERDIGHETER: Kunne regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger Kunne legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne Finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene Kunne beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner GENERELT KOMPETANSE: Kunne planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs. fram til selve dimensjoneringen i betong, stål eller tre ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Aktiv bruk av Fronter. ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent før studenten kan avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Deler av NS-EN 1990 og Per Kr. Larsen: Konstruksjonsteknikk laster og bæresystemer. Tapir akademiske forlag Diverse mindre kompendier lagt på Fronter. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 38

39 EMNE: GEOMATIKK EMNEKODE: LO204B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Geomatikk er en vitenskapelig betegnelse som omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste delene av geomatikken. KUNNSKAP: Etter gjennomført emne skal studentene ha kunnskap om Det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter GPS, totalstasjoner og annet geomatikkutstyr Praktiske geomatikk utregninger FERDIGHETER: Etter gjennomført emne skal studentene kunne Beregne høyder og koordinater til terrengpunkter Beregne areal av tomter Bruke GPS, totalstasjon og annet geomatikkutstyr Tegne tverrprofiler, lengdeprofiler og utføre masseberegninger GENERELL KOMPETANSE: Etter gjennomført emne skal studentene forstå og kunne bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet ved hjelp av digitalt utstyr som totalstasjon og GPS og kunne bruke relevante dataprogrammer til å tolke resultatene. Dette skal kontrolleres med manuelle beregninger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, innleveringsoppgaver og feltøvelser med feltrapporter. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske feltøvelser med feltrapporter og 3 innleveringsoppgaver må være godkjent for å få fremstille seg til eksamen. Hvis innleveringsoppgavene eller resultatet av feltøvelsene er for dårlig utført, må det gjøres på nytt. PENSUM: Jan Karlsen. Geomatikkboka 1. Hele boka. Byggdata kompetanse. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler ligger som vedlegg til eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 39

40 EMNE: STATISTIKK EMNEKODE: LO071A EMNETYPE: Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen ingeniørfag. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modelvalg gjøre rede for de vanligste sannsynlighetsmodellene og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne løse disiplinspesifikke, men også generelle og sammensatte problemer, ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnets disipliner bruke begreper og teknikker fra emnets disipliner i de ingeniørfagene der det er aktuelt GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne anvende de vanligste sannsynlighetsfordelingene for å løse praktiske problemstillinger løse ingeniørproblemstillinger ved statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. PENSUM: Gunnar G. Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler. 2. utgave, Universitetsforlaget. Kap. 1 8, i alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. ARBEIDSKRAV: En obligatorisk innlevering må være godkjent før studenten kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 40

41 EMNE: ØKONOMI OG LEDELSE EMNEKODE: LO187A EMNETYPE: Samfunnsfaglig emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng I dette emnet skal studentene oppnå en grunnleggende forståelse for bedriftsøkonomi, ledelse og etikk. De skal kunne lede mindre prosjekter og bedrifter på en økonomisk og etisk forsvarlig måte. KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper gjøre rede for ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne vurdere bedriftens kostnader, inntekter og markedstilpasning foreta kalkulasjon og lønnsomhetsvurderinger samt beregne og analysere kapitalbehov, finansiering og likviditet gi råd om organisering, ledelse og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål være bevisst på en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar og kunne sette opp retningslinjer for hvordan disse skal kunne ivaretas GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene kunne lede mindre prosjekter og bedrifter, med ansvar for å ivareta faglige, økonomiske og etiske hensyn ha fått økt evne til å se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi ARBEIDSFORMER: Forelesninger og øvinger. Enkelte av forelesningene holdes av gjesteforelesere, som forteller om praksis i dagens næringsliv. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper med prosjekt, og får veiledning av faglærer. PENSUM: Kjell Gunnar Hoff: Bedriftens økonomi. 7. utgave. Universitetsforlaget, (BØ) 490 s. Hjelpelitteratur og oppgaver i økonomi: Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. (Arb. BØ) Harald Harung: Kompendium i ledelse. Høgskolen i Oslo, sider. Dahl, Thor: Verdier som virker erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. 106 s. Kolofon forlag. Collins, J. C. og Porras, J. I. Built to last: Successful habits of visionary companies. Harper Business Essentials, sider. Oppsummering av gjesteforelesninger som legges ut på Fronter. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre lærebøker som kan komme før semesterstart. ARBEIDSKRAV: 4 obligatoriske prosjektrapporter skal være godkjente før studenten gis adgang til slutteksamen: 2 rapporter innen ledelse og 2 rapporter innen økonomi. VURDERING: 5 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 41

42 EMNE: GEOTEKNIKK EMNEKODE: LO254B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk INNHOLD: Alminnelige mineraler, bergarter og jordarter Karakteristisk fasthet av jord og geotekniske beregninger Beregne og vurdere stabiliteten av naturlige skråninger og utgravninger Jordtrykksberegninger Beregne bæreevnen til fundamenter på ulike løsmasser Setningsberegninger KUNNSKAP: Studentene skal ha kunnskaper om jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper. FERDIGHETER: Studentene skal kunne foreta geotekniske vurderinger og beregninger av bæreevne, setninger og stabilitet. Skal kunne utføre geoteknisk laboratorietesting. GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal ha oversikt over løsmassegeologien i Norge kjenne til fastlandsgeologien i Norge ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger, laboratorieøvinger. ARBEIDSKRAV: 5 obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. PENSUM: Olav R. Aarhaug: Geoteknikk og fundamenteringslære. NKI Forlaget. Forelesninger og utdelt skriftlig materiale. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen. Muntlig eksamensform kan bli benyttet ved ny og utsatt eksamen. VURDERINGSUTTRYKK: A F for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Ingen. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 42

43 EMNE: GEOMATIKK OG VEIFAG EMNEKODE: LO239 EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Geomatikk Emnet gir oversikt over global og nasjonal geodesi med koordinatsystemer, satelittsystemer og kartprojeksjoner. Det legges vekt på beregningsmetoder, i teori og praksis, for innmåling av eksisterende objekter og utsetting av grunnlagspunkter og planer ved hjelp av totalstasjon og satelittbaserte systemer. Emnet gir innføring i feillære. Teori og praksis i faget knyttes til nasjonale standarder fra Kartveket. Veibyggingsdelen av emnet bygger på Vegvesenets retningslinjer for utførelse og de mest brukte anleggsmaskiner, samt premissene for en vegs geometriske utforming. KUNNSKAP: Studentene skal Beherske de mest brukte måle- og beregningsmetoder som fører frem til endelige koordinater Kunne bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av bygge- og anleggsvirksomhet Ha grunnleggende kunnskaper om vegers linjeføring og de viktigste anleggstekniske arbeidsprosesser ved bygging av veier Kjenne til anleggsmaskinenes virkemåte, kapasitet og anvendelser FERDIGHETER: Studentene skal kunne Benytte totalstasjon, GPS-utstyr og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av grunnlagsnett eller enkeltpunkter i terrenget eller på byggeplass Utføre veiplaner ved hjelp av dataverktøy Planlegge massetransport og veibygging Anvende vegnormalen 017 til beregning av veiers linjeføring GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal Ha kunnskap om global og europeisk geodesi, kart, koordinatsystemer og satelittsystemer Kunne gjøre økonomiske vurderinger av anleggsdrift og veibygging ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, prosjektarbeider i grupper på 3 5 studenter, laboratoriekurs i NovaPoint og landmålingsøvelse. ARBEIDSKRAV: Tverrfaglige prosjekt i gruppe og landmålingsøvelse må være godkjent å få gå opp til eksamen. PENSUM: Harald Økern. Landmåling 1 og 2. NKI Forlaget. Utvalgte standarder fra Statens kartverk. Statens vegvesen. Håndbok 017 og 018. Utdelte kompendier og forelesninger. Anbefalt litteratur: Geografiske koordinater, Hvordan virker GPS VURDERINGSFORM: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 43

44 3. studieår: Studieretning for Teknisk planlegging EMNE: AREALPLANLEGGING EMNEKODE: SO245B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Byggdokumentasjon, Geomatikk Emnet skal gi en innføring i arealplanlegging for byer og tettsteder i et bærekraftperspektiv. Emnet gir innføring i det norske plansystemet, hvordan planlegging fungerer og en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (planer, lover etc), men også i forhold til hvilke kvaliteter som ønskes ivaretatt med planleggingen. Det orienteres om den nære kobling som has til temaer fra emnet Miljø og vann (flomsoner, trykksoner, flomveier, selvfallsledninger vs pumping) og det gis også en innføring i en del temaer innen trafikkplanlegging som ofte dannerramme for areal- og byplanlegging. Emnet forutsetter obligatorisk deltagelse i laboratorieøvelser (NovaPoint-Areal, befaringer og studieturer). KUNNSKAP: Studenten skal ha kjennskap til: Plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling Lovverk, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og veiledninger tilknyttet saksbehandling i kommunal arealplanlegging Kommunale og fylkeskommunale plantyper, planstrategier Samordnet areal- og transportplanlegging og bruk av innsigelser Utvalgte deler av planleggingshistorie og planleggingsteorier ROS-analyser og Konsekvensutredninger Stedsanalyse, natur- og miljøkvaliteter Prinsipper for utforming av og funksjon til blå-grønne områder i byer Universell utforming innen bygninger, transport og menneskeskapte uteområder Urbant jordskifte og fortettingsprosesser Sammenheng mellom byform og bærekraftig transport Miljøetikk og planleggingsetikk Befolkningsutvikling og tolking av befolkningspyramider, samt de vanligste beregningsmetoder for befolkningsprognoser Offentlig-Privat Partnerskap og utbyggingsavtaler FERDIGHETER: Studenten skal etter gjennomføring av emnet kunne Utarbeide en detaljplan med tilhørende bestemmelser og planprogram, ut fra overordnede føringer i kommuneplanens arealdel Utforme detaljplaner ved bruk av egnet programvare (NovaPoint Areal/NovaPoint Veg eller tilsvarende) i tråd med tekniske bestemmelser, kommunale normer og håndbøker Gjennomføre forenklede sted-/ landskapsanalyser og analyser av blå-grønne områder Gjennomføre kvalitative ROS-analyser Gjennomføre lokaliseringsanalyser ved hjelp av GIS GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal kunne Organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger og rapporter bygd opp etter vitenskapelig prinsipper samt kunne benytte referansehåndteringssystem (EndNote eller liknende) Politisk saksgang og beslutningsprosesser for arealplaner i kommuner Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 44

45 Hva som kjennetegner bærekraftig arealbruk Bruk av intervju som metode, transkribering samt etiske avveininger ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, studieturer/befaringer og prosjektarbeid. ARBEIDSKRAV: Opplæring i bruk av NovaPoint Areal eller tilsvarende. Obligatorisk innlevering av 4 prosjektoppgaver. Obligatorisk presentasjon av detaljplan. PENSUM: Pensumliste vil bli utdelt ved semesterstart. VURDERING: Mappevurdering der 4 prosjektoppgaver og refleksjonsnotat inngår. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 45

46 EMNE: VANN- OG MILJØTEKNIKK EMNEKODE: SO246B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Miljø og kjemi og Geomatikk og veifag Emnet gir innføringi i vann og miljø i et bærekraftperspektiv. Det gis videreføring fra emnet Geomatikk og veifag i temaer som urban hydrologi, lokal håndtering av overvann i bybildet og dimensjonering, utforming og rensing av slike anlegg. Videre legges det vekt på kunnskap om rehabilitering og sanering av eldre ledningsanlegg, oppbygning og prosjektering av ledningsnett, transportsystemer, pumper og annet tilhørende utstyr for vannforsyning og kommunale avløp i byer og tettsteder. Det gis en innføring i planlegging av avløpsanlegg ispredt bebyggelse, samt kunnskap om prosesser for vannbehandling og avløpsrenseteknikk og konsekvenser av vannforurensinger for folkehelsen. Emnet gir også innføring i avfallshåndtering, forbruksmønster, avfallsgenerering og sammensetning av avfall, hvor det vil bli spesielt fokusert på husholdnings- og bygningsavfall. Med hensyn til avfallsmengder og innsamling og deponering av avfall vil regelverket bli gjennomgått, og det gis innføring i bærekraftsstrategier for avfall (avfallsminimering, resirkulering og deponering). KUNNSKAP: Studenten skal ha kjennskap til: Vannforsyning: vannforbruk, vannkvalitet, transport av forsyningsvann, dimensjonering, materialvalg/utførelse og behandling av forsyningsvann etter forskriftskrav Avløp: avløpsvannets mengde og sammensetning, avløpssystemets oppbygging og utforming, dimensjonering, materialvalg og utførelse Overvannshåndtering: avrenning og bruk av overvann i bybildet Rensing: valg av prosess, mekanisk, biologisk og kjemisk rensing og slambehandling. Renovasjon: myndighetskrav, avfallsmengder, behandlingsmetoder, forurensingsproblemer knyttet til avfall/renovasjon FERDIGHETER: Studenten skal: kunne prosjektere, dimensjonere, bygge og drifte det urbane vann- og avløpsnettet med tilhørende utstyr, og kunne forklare hovedprinsippene for vann- og avløpsrensning i byer og for spredt bebyggelse kunne forklare egenskapene og kvaliteten til forskjellige typer vannkilder og resipienter, herunder forurensingsproblemer og tiltak knyttet til disse kunne beregne kapasiteter, trykkforhold, hydraulisk funksjonsevne, vannkvalitetsforhold, og utføre alternativsvurderinger kunne hydraulisk dimensjonering av primærrenseanlegg og pumpestasjoner kunne viktige prinsipper for håndtering av overvann, herunder nyere metoder for klimatilpasset overvannshåndtering kjenne til hovedlovverk, forskrifter og direktiver knyttet til fagområdet, herunder kunne anvende drikkevannsforskriften kjenne til avfallsmengder i kommunesektoren, spesialavfallsmengder i samfunnet og bygg- og anleggssektorens avfallsproblematikk, og kunne forklare prinsippene for avfallsbehandling etter gjeldende lover og regler GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal: forstå hovedprinsippene for prosjektering, drift og vedlikehold av vannforsyning og avløp i tettbygde og i spredtbygde strøk ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, prosjektarbeid (individuelt og i gruppe), ekskursjoner og befaringer. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 46

47 ARBEIDSKRAV: Opplæring i NovaPoint VA. 4 obligatoriske prosjektoppgaver. I en av prosjektoppgavene skal VAR-system for et boligfelt prosjekteres ved bruk av NovaPoint VA og NovaPoint Veg (fra emnet Geomatikk og veifag). Det skal utarbeides et individuelt refleksjonsnotat. Deltakelse i ekskursjoner og befaringer er obligatorisk hvis ikke studenten har gjennomført tilsvarende på egen hånd etter avtale med faglærer. Alle arbeidskravene må være godkjent for å få fremstille seg til eksamen. PENSUM: Pensumliste vil bli utdelt ved semesterstart. VURDERING: Mappevurdering, der 4 prosjektoppgaver og refleksjonsnotat inngår. Muntlig fremleggelse av prosjekter. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 47

48 EMNE: BYGGESKIKK, ARKITEKTUR OG DESIGN EMNEKODE: LV226B EMNETYPE: Teknisk emne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng Emnet skal gi grunnlag for forståelse og vurderingsevne når det gjelder estetikk, stil og arkitektur i vårt bebygde miljø, og den historiske utvikling fram til vår tid. Emnet skal utvikle studentenes innsikt i begrepet byggeskikk og tilpassing av nye bygninger og byggetiltak til sine omgivelser. Det skal også gi studentene kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien. KUNNSKAP: Etter gjennomføring skal studentene ha kunnskap om: Den historiske utvikling av bygningsarkitekturen i Norge og Europa, og lære å identifisere de viktigste stilarter i arkitekturen Den konstruktive delen av arkitekturhistorien Hovedtrekkene og forskjellene i den tradisjonelle lokale byggeskikk i Norge Den historiske utvikling i byplanlegging og utforming av gatenett og uterom i det bebygde miljø Hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet for å kunne utvikle gode bomiljøer FERDIGHETER: Etter gjennomføring skal studentene kunne: Se byggeprosjektet med arkitektens øyne når de designer og dimensjonerer bygget Foreta de rette valg i plan og byggesaker ved hjelp av kunnskap om arkitektur, byggeskikk og etetikk og få til god tilpasning til tidligere bebygd miljø, natur og omgivelser Oppfylle Plan- og bygningslovens deler om byggeskikk og estetikk Ha forståelse av hvordan byggeskikk- og estetikkhensyn kan ivaretas i alle byggeprosjekter og tiltak, og særlig i forbindelse med byfornyelse/rehabilitering (balkonger, etterisolering, støyskjerming), fortetning, påbygg/tilbygg osv Ha forståelse for hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet, for å kunne utvikle gode bomiljøer GENERELL KOMPETANSE: Etter gjennomføring skal studentene Kunne gjøre fornuftige valg i plan- og byggesaker ut ifra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles til estetikk og byggeskikk Ha nytte av sin kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien når de selv designer bygg ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, innleveringer, byvandringer, ekskursjoner og befaringer til bygningsmiljøer og byggeprosjekter i Oslo. Visuell arkitekturdokumentasjon fra filmer, dias/lysbilder m.m. Studentforedrag. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. ARBEIDSKRAV: 5 innleveringsoppgaver, utført i gruppe på 2 3 studenter, må vær godkjent for å kunne avlegge skriftlig eksamen. Hvis resultatet av av feltøvelsene og innleveringene er for dårlig, må det gjøres på nytt. PENSUM Thomas Thiis Evensen. Europas Arkitekturhistorie. Gyldendal. Hele boka. Arne Gunnarsjaa. Arkitekturhistorie. En kort innføring i byggekunst. Abstrakt forlag. Hele boka. Made in Norway. Birkhäuser Verlag. Hele boka. Fagstoff som legges ut på Fronter. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 48

49 VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN: Ingen hjelpemidler. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 49

50 EMNE: HOVEDPROSJEKT EMNEKODE: HO920B EMNETYPE: Hovedprosjekt EMNETS OMFANG: 20 studiepoeng LÆRINGSUTBYTTE: Studentene skal med sitt hovedprosjekt demonstrere at de kan omsette kunnskaper til anbefalte praktiske løsninger eller rapportering ved at de på en selvstendig og systematisk måte kan levere fra seg et prosjekt enten basert på en ekstern oppdragsgivers krav eller et selvvalgt tema innen utdanningen. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter, etter at søknad om dette er innvilget. Det blir utnevnt en veileder ved studieretningen, som gir prosjektveiledning etter studentenes behov. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig institusjon vil det normalt også være en ekstern veileder. VURDERINGSFORMER: Det skal leveres en skriftlig rapport og holdes en avsluttende presentasjon av oppgaven. Hovedprosjektet vurderes sammen med gjennomføringen, vanskelighetsgraden og den muntlige presentasjonen. Hver enkelt student kan bli muntlig eksaminert om hovedprosjektet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 50

51 GENERELT OM VALGEMNER Valgemner som ikke er obligatoriske på andre studieprogram, blir ikke igangsatt hvis det ikke melder seg tilstrekkelig antall studenter. I tillegg til det som er ført opp nedenfor kan også generelle valgemner velges, jf. egen oversikt. Valgemner ved Byggprogrammet Drift og vedlikehold av veier og gater studiepoeng... høst Praksis i ingeniørbedrift... 5 studiepoeng... høst Vannkraftteknikk studiepoeng... høst Jernbaneteknikk studiepoeng... høst EMNE: DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEIER OG GATER EMNEKODE: LV239B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Emner fra 1. og 2. studieår. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om drift og vedlikehold av veier og gater, levetidsbetraktninger, forvaltnings og samarbeids modeller, kontraktsmodeller, trafikkavvikling, trafikkutstyr, sikkerhet for trafikanter og veiarbeidssteder, bru og tunneldrift. Undervisningen vil omfatte: Bæreevnebetrakninger Dekkevedlikehold Levetidskostnader samfunnskostnader Drenering Kontrakter Samarbeidsmodeller Vinterdrift Trafikksikkerhet Miljø langs vei Bru og tunneldrift Kvalitetssysten for utførelse KUNNSKAP: Studenten skal kjenne de grunnleggende prinsipper og metoder for dimensjonering og vedlikehold av bærekonstruksjoner i veikroppen, telemekanismer, drenering og kjennskap til drift og vedlikeholdsstandarden, miljøproblemer langs vei, vinterdrift, bruk av kontraktsmodeller, forståelse av betydningen med levetidsmodeller, kvalitetskrav, enkel trafikkteknikk og materialkrav. Studenten skal kunne være kompetent kontrollingeniør og å få en oversikt over ulike samarbeids og ledelses betraktninger. FERDIGHETER: Studenten skal: Kunne beregne bæreevne av vei Kunne forsterke en vei Kunne evaluere bru og generelle veiskader Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 51

52 Kunne beregne kostnader for dekker Kunne måle om man har oppfylt kontrakt/standardkravene som er satt Kunne lage en enkel arbeidsvarslingsplan Ha kjennskap til levetidskostnader for en konstruksjon og kjenne kalkulasjonsrentens betydning, for å bygge dyr eller billig vei Kunne kjenne igjen årsaken til miljøskader Ha kjennskap til organisering og kunne identifisere fruktbare samarbeidsrelasjoner GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal Kunne arbeide selvstendig med forstekning av veier, levetidsbetraktning av dekker, kvalitetssikring og vurdering av utskifting av eksisterende veiobjekter Kunne beherske en kontrollingeniørs funksjon Ha nødvendig kunnskap om kravene til trafikkteknikk og fremkommelighet ved arbeid på vei Faglig tema vil være det kravet som trafikantene og næringslivet krever for trafikkavvikling med god fremkommelighet og høy trafikksikkerhet. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, befaring og øvinger. ARBEIDSKRAV: Deltakelse i befaring og to obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent for kunne avlegge skriftlig slutteksamen. PENSUM: Pensum vil variere noe fra år til år og bli delt ut på forelesningene. I 2011 vil det være omtrent slik: Effekter av vegsalting på jord, vann og vegetasjon. Forskningsparken, Mitra nr. 05/ sider. Grette, Odd, Statens vegvesen. Følgende kontraktstyper er aktuelle Tunneller. 9 sider. Johansen, Rolf, Statens vegvesen. Asfaltdekker (1) Grunneleggende sider. Johansen, Rolf, Statens vegvesen. Asfaldekker (2) Tilstandsanalyse og planlegging sider. Johansen, Rolf, Statens vegvesen. Asfaltdekker (3) Valg av dekketyper, dekkestrategi, gjenbruk, sider. Johansen, Rolf, Statens vegvesen. Asfaltdekker (4) Forebyggende vedlikehold, lapping sider. Nordal, Rasmus S. Rådgjerder mot telehiving. NTNU, notat 190, revidert Nordal, Rasmus S. Drenering og telesikring. NTNU notat nr. 969, Optimaliseringskurve for drift-og vedlikehold i forhold til brukerkostnader. 1 side. Resen-Fellie, Ole P. Trafikksikkerhet i driften. Høgskolen i Oslo. 9 sider. Resen-Fellie, Ole P. Miljøproblematikk med vegsalting sider. Resen-Fellie, Ole P. Samfunnsmessig effekt av drift- og vedlikehold av veger sider. Refsdal, Geir. Dimensjonering av veg indexmetoden. 2 sider. Refsdal, Geir. Dimensjonering av veg, det vesentligste sider. Refsdal, Geir. Dim av vegoverbygning etter 018. Ovheadserie, oktober sider. Refsdal, Geir. Dim av ny veg grunnlag. Overheadserie okt. 30 sider. Refsdal, Geir, Statens vegvesen. Forsterkning av veg sider. Refsdal, Geir, Statens vegvesen. Frostsikring av veg sider. Refsdal, Geir, Statens vegvesen. Dimensjonering av veg (grunnlag). 4 sider. Resen-Fellie, Christin. Uttrykt og anvendt kommunikasjon i bedriften sider. Resen-Fellie, Christin. Lederutvikling. Overheadserie sider. Resen-Fellie, Ole P. Grøfter vann og bæreevne Sintef og Statens vegvesen. Spørreundersøkelser for drift og vedlikehold sommer/høst Mars sider. Skaar, Bjørn, Statens vegvesen. Vegoppmerking. Overheadserie. August Skaar, Bjørn, Statens vegvesen. Arbeidsvarsling. Overheadserie. Sept Skaar, Bjørn, Statens vegvesen. Skilting. Overheadserie. September Statens vegvesen, Region øst. Dekkestrategi Rapport nr Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 52

53 Statens vegvesen. Utstyr. Kurs i vinterdrift. Kapittel C. 21 sider. Statens vegvesen. Håndbok 111 Drift- og vedlikeholdsstandarden. Mai Statens vegvesen. Temahefte til håndbok 111. November Statens vegvesen. Håndbok 018 Vegbygging + tillegg. Statens vegvesen. Skadekatalog for bituminøse dekker. Håndbok Statens vegvesen (2000). Håndbok 136. Inspeksjonshåndbok for bruer. Deler av boken. Statens vegvesen. System for oppfølging av drift- og vedlikehold SOPP. Intern rapport nr versjon 4, Stensvold, Børre. Brudrift og bruvedlikehold. Overheadserie. HiO sider. Støtterud, Roar. Vinterdrift. Statens vegvesen sider. Støtterud, Roar. Teoretisk gjennomgang av vannoppløst natriumklorid. Støtterud, Roar. Vinterdrift. Overheadserie/fil. 29 sider. Sund, Even. Levetidsbetraktninger og samfunnseffekter sider. Sund, Even. Kostnadsbehov, Drift og vedlikehold av veier sider. Transport og Trafikksikkerhetsavdelingen.Trafikkavvikling TTS Wærsted, Kristian, Statens vegvesen. Kort om signalregulering Wærsted, Kristian, Statens vegvesen.trafikkavvikling Wærsted, Kristian, Statens vegvesen. Vegkryss VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 53

54 EMNE: PRAKSIS I INGENIØRBEDRIFT EMNEKODE: LV237B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 5 studiepoeng For å gjennomføre emnet må studenten skaffe seg arbeidspraksis eller praksisplass i en relevant ingeniørbedrift. Arbeidsoppgavene skal være ingeniørrelatert med veiledning. Det kreves at arbeidet gir innsikt i firmaets organisasjon og hvordan man forholder seg til eksterne krav. KUNSKAP: Forstå sammenhengen mellom bedriftens organisasjon og oppgaver FERDIGHETER: Anvende teori og kunnskap fra ingeniørutdanningen på enkle ingeniøroppgaver GENERELL KOMPETANSE: Innsikt i bedriftens rolle i byggebransjen og forhold til samfunn og offentlige krav Innblikk i arbeidslivet generelt ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: I tillegg til de daglige arbeidsoppgavene som studenten skal gjøre i praksisjobben, må han/hun også fokusere på å få gjennomført det som er emnets mål. Dette innebærer en aktiv holdning til egen læring. Det skal skrives rapport som dokumenterer at målet for faget er oppnådd. ARBEIDSKRAV: Praksisen skal være av en varighet tilsvarende minst 100 timer. PENSUM: Nærmere spesifisering kan bli aktuelt avhengig av type bedrift eller jobb. VURDERING: Rapport fra praksisperioden, ca sider, danner grunnlag for vurderingen. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått. SENSORORDNING: Normal sensorordning 2 sensorer. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 54

55 EMNE: VANNKRAFTTEKNIKK EMNEKODE: LV241B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk og Geoteknikk INNHOLD: Hydrologi Komponenter i et kraftverk Vassdragshydraulikk Damkonstruksjoner Konsesjonssøknader Anleggsteknikk/entreprenørskap Miljøhensyn Rammebetingelser for kraftutbyggere Ekskursjon til et kraftverk LÆRINGSUTBYTTE: Studenten skal Kunne grunnleggende hydrologi og hydraulikk for å forstå vannets kretsløp og egenskaper Kunne de grunnleggende begreper og beregningsmetoder for konstruksjoner i vassdrag Kunne benytte seg av de viktigste normer og retningslinjer for konstruksjoner i vassdrag Kunne gjøre selvstendige vurderinger av et planlagt kraftverk, valg av damtype, installasjon og estimert produksjon ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. PENSUM: Guttormsen, Odd. Vassdragsteknikk I og Vassdragsteknikk II. NTH NOVAK. Hydraulic Structures. Forelesningsnotater og presentasjoner lagt ut på Fronter ARBEIDSKRAV: 6 obligatoriske øvinger, en prosjektoppgave med en skriftlig rapport og en muntlig framføring må godkjennes før studentene kan avlegge skriftlig slutteksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig slutteksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. VURDERINGSUTTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 55

56 EMNE: JERNBANETEKNIKK EMNEKODE: LV229B EMNETYPE: Valgemne EMNETS OMFANG: 10 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Mekanikk INNHOLD: jernbanen som system underbygning prosjektering sporgeometri sporets komponenter sporveksler samspill spor-tog helsveist spor KUNNSKAP: Studentene skal ha kunnskap om sporets komponenter, sporgeometri, krefter som belaster sporet, feil i sporet og overvåkning av disse, samt prosjektering av over- og underbygning FERDIGHETER: Studentene skal kunne prosjektere en sporgeometrisk plan bistå i planlegging og prioritering av vedlikehold på en strekning forstå hvordan jernbanens ulike komponenter fungerer sammen og påvirker hverandre GENERELL KOMPETANSE: Studentene skal forstå hovedprinsippene for prosjektering, bygging og vedlikehold av jernbanespor ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og ekskursjoner. PENSUM: Horne, Hans Petter. Jernbaneanlegg. NKI Forlaget ARBEIDSKRAV: 2 obligatoriske øvinger må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. VURDERING: 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. VURDERINGSUTRYKK: A E for bestått, F for ikke bestått. SENSORORDNING: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. HJELPEMIDLER TIL SLUTTEKSAMEN: Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Fagplan for bachelorstudium i ingeniørfag Bygg 56