Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg og energiteknikk Programplanen gjelder for studieår

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 6 Kull 2015 studieåret (1. studieår)... 8 Kull 2014 studieåret (2. studieår)... 9 Kull 2013 studieåret (3. studieår) Kvalitetssikring Emneplaner studieår kull studieår kull studieår - kull Valgemner Felles valgemner for ingeniørutdanningene

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong. Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Søkerne må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV. Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bygg. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Valgfrie emner I tillegg til de valgemner som allerede er valgt for studentene, kan ett av disse emnene velges i tredje studieår. Det tas forbehold om endringer. Valgemner for studieåret År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd uttrykk BYVE3600 Drift og vedlikehold 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F av veier og gater BYVE3605 Vannkraftteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F BYVE3610 Jernbaneteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F BYVE3615 Byggeskikk, arkitektur 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F og design DAVE3700 Matematikk 3000 (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F DAVE3710 Engelsk 10 Mappevurdering B/IB kommunikasjon (*) (*) Felles valgemne for ingeniørutdanningene 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til eksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den 5

6 enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 6

7 Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bør være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning Teknisk planlegging (TP). 7

8 Kull 2015 studieåret (1. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles (P) BYFE1201 Byggfaglig innføring 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles (F) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (20%) og A-F Felles (P) individuell skriftlig eksamen (80%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles BYTS2300 Konstruksjonslære 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles (TS) BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Felles BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Felles statistikk (P) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F Felles BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP vegplanlegging (TS) BYPE1801 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F Felles Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappevurdering A-F TP transportplanlegging (V) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP (V) BYFE3100 Byggeprosess 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) bestått BYTS3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), A-F felles (TS) muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) 8

9 Kull 2014 studieåret (2. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk 1-2 BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles 1-2 BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (P) BYFE1201 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F felles 1 (F) individuell skriftlig eksamen (60%) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (20%) og A-F felles (P) individuell skriftlig eksamen (80%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F felles individuell skriftlig eksamen (60%) 2 BYPE1801 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F felles Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles statistikk (P) BYTS2300 Konstruksjonslære (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP vegplanlegging (TS) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappevurdering A-F TP transportplanlegging (V) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP (V) BYFE3100 Byggeprosess 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) bestått BYTS3900 Bacheloroppgave 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), A-F felles (TS) muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) 9

10 Kull 2013 studieåret (3. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (P) BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F felles (F) individuell skriftlig eksamen (50%) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F felles (P) individuell skriftlig eksamen (70%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F felles individuell skriftlig eksamen (50%) BYPE1800 Økonomi og ledelse 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles (P) BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles statistikk (P) BYTS2300 Konstruksjonslære 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (TS) BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F TP vegplanlegging (TS) individuell skriftlig eksamen (70%) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappevurdering A-F TP transportplanlegging (V) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F TP (V) BYFE3100 Byggeprosess 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) bestått BYTS3900 Bacheloroppgave A-F felles (TS) 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) 10

11 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: 11

12 11. Emneplaner 1. studieår kull 2015 Emnekode og -navn BYPE1100 Fysikk og mekanikk Engelsk navn Physics and Mechanics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier Fysikkdelen omhandler: Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk Mekanikkdelen omhandler: Moment- og skjærkraftdiagrammer Bjelketeori Spenningsfordelinger Deformasjonsberegninger Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger Ferdigheter 12

13 kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet) har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon Generelle kompetanse kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer Arbeids- og undervisningsformer Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. Obligatorisk laboratorieøving. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 12 av 20 regneøvinger 2 av 3 lab.øvinger i mekanikk Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider Totalt 553 sider 13

14 Emnekode og -navn BYFE1201 Byggfaglig innføring Engelsk navn Introduction to Building Professions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en byggfaglig forankring. Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende byggetekniske løsninger. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Overlapp Emnet BYFE1201 Byggfaglig innføring er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: BYFE1200 og EMFE1200. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon Ferdigheter Studenten kan: arbeide i prosjekt foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon 14

15 identifisere bærekraftig utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og miljø kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy.. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 lab kurs i BIM-modellering i Revit (12 timer). Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Prosjektarbeid i gruppe med 5 delinnlevinger. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Trehus (Håndbok 5, 2014 ). SINTEF Byggforsk. s 7-81, , , , , , , , , (ca 170 s.) Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, (2015). BygningsInformasjonsModellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknologi, kunst og design. (ca 160 s., revideres våren 2015) Anda S. og Bjelland A. S. Fra passivhus til plusshus. Fagbokforlaget (128 s.) Totalt ca 460 sider. 15

16 Emnekode og -navn BYPE1300 Energi, miljø og kjemi Engelsk navn Energy, Environment and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og termokjemi. Studenten vil også tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, og kunne anvende kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp BYPE1300 Energi, miljø og kjemi er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med EMPE1300, FO051A, FO051B, FO051E, FO051G, FO051M og FO051K. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan beskrive oppbygning av atomer og molekyler forstå kjemiske likninger og støkiometri forklare fysiske egenskaper ved gasser gjøre rede for periodesystemet forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.) gjøre rede for miljøstyring beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking beskrive standarder for miljøarbeid Ferdigheter Studenten kan utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi 16

17 utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt gjennomføre en miljøvurdering av et bygg Generell kompetanse Studenten kan kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, og elektrokjemi planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt presentere, skriftlig resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner i forbindelse med prosjektoppgaven Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 8 av 10 elektroniske innleveringer a 1 time 1 delrapport i tilknytning til prosjektarbeid a 6 timer Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for skriftlig eksamen og prosjektarbeidet. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid som teller 20 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 80 % Sensorordning: 1) To interne sensorer. 2) En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan ikke påklages. Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen 1) Alle. 2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Brown, L. & Holme, T. (2015). Chemistry for Engineering students. (3. utg.). Canada, Belmont: Brooks/Cole Cengage Learning (ca. 400 sider) 17

18 Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca. 100 sider. Totalt: ca. 500 sider. Støttelitteratur Standard Norge (2013) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Boligbygninger (NS 3700:2013). Lysaker. Standard Norge Standard Norge (2012) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger (NS 3701:2012). Lysaker. Standard Norge 18

19 Emnekode og -navn BYTS1400 Byggeteknikk Engelsk navn Building Technology Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Forkunnskapskrav Før eksamen i BYTS1400 Byggeteknikk kan avlegges, må emne BYFE1200 Byggfaglig innføring være bestått. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIMverktøy har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt på småhusbebyggelse i tre har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 Ferdigheter kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3Dmodelleringsprogrammer kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved hjelp av BIM-teknologi Generellkompetanse kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og løsninger for småhusbebyggelse i tre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. Prosjektarbeid i gruppe der studentene skal videreføre BIM-modellen utført i emnet BYFE1200 Byggfaglig innføring. 19

20 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 innlevering knyttet til opplæring i Revit 8 timer 3 individuelle innleveringer, håndtegning av byggdetaljer. 9 timer Prosjektarbeid i gruppe med 3 delinnleveringer 20 timer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Pensum R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Gyldendal 70 sider Håndbok 5 Trehus, Sintef Byggforsk, 2014, side , 238 sider Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy etter NS3420, HIOA, 2015, 100 sider NS og NS sider Totalt 608 sider 20

21 Emnekode og -navn BYFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, DAFE1000, ELFE1000, EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall 21

22 o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer basert på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen 22

23 Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 23

24 Emnekode og -navn BYTS2300 Konstruksjonslære Engelsk navn Construction Theory Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne: Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016 for kull 2015) 3. (høst 2015 for kull 2014) Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet gjennomgås utfyllende deler av den grunnleggende mekanikken, behandling av statisk ubestemte konstruksjoner med ulike metoder, samt virkemåten til ulike konstruksjoner. Enhetslastmetoden og betydning av stivhet er sentralt. Videre gjennomgås alle de vanligste konstruksjons-elementer i ulike bæresystemer. Nødvendige punkter fra NS- EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. Bygger på emner fra 1. studieår Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har inngående kunnskap om beregningsmetoder av statisk ubestemte VS bestemte konstruksjoner har bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte har kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder kjenner til prinsippene for avstivning har kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner Ferdigheter kan anvende enhetslastmetoden ved beregning av en og to gangs statisk ubestemte konstruksjoner og beregne deformasjoner ved hjelp av reduksjonssetningen kan beregne rammer ved hjelp av momentfordeling (Cross) kan regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger kan legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne kan finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene kan beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner Generell kompetanse kan utføre statiske beregninger av enkle statisk ubestemte konstruksjoner kan planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs fram til selve dimensjoneringen (i f.eks betong, stål og tre). kan vurdere og analysere ulike bæresystemer Arbeid- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. 24

25 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 8 av 10 øvingsoppgaver, 30 timer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ved eventuelt bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Deler av NS-EN 1990 og 1991, 30 sider Larsen, Per Kr. (2004) Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer Tapir akademiske forlag, 200 sider Deler av Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 50 sider. Diverse mindre kompendier lagt på Fronter, 50 sider Totalt 330 sider 25

26 2. studieår kull 2014 Emnekode og -navn BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering Engelsk navn Building Materials and Concrete Design Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Byggematerialdelen vil gi en grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. I betongdelen benyttes NS-EN (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. kan gjøre rede for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene kjenner grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av slakkarmerte konstruksjonselementer for moment, skjærkraft og aksiallast Ferdigheter Studenten kan: tolke standard betegnelser for materialkvalitet og bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN Generell kompetanse studenten kan: gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong 26

27 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 9 øvinger og laboratoriearbeid (4 frammøter) med tilhørende rapport Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære, Byggenæringens Forlag. 162 sider Håndbok 5 Trehus, 2014, s 86-93, 8 sider. Kompendium om stålmaterialer, 23 sider NS-EN , ca 30 utvalgte sider Dimensjonering av bjelker, dekker, korte og slanke søyler, fundamenter, konsoller og partielt belastete flater. Kjennskap til flatdekker og torsjon. Stoffet dekkes av diverse småkompendier, forelesningsnotater og eksempler på Fronter og/eller i følgende lærebøker: ca 100 sider Svein I. Sørensen (2010) Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong Tapir akademiske forlag, 2010) 170 sider (ikke spennbetongdelen) eller Norsk Betongforening, Kompendium nr. 5 av Dr.ing. Thore Hagberg: Prosjektering av betongkonstruksjoner etter NS-EN (ca 150 sider av 235) 27

28 Emnekode og -navn BYPE2200 Landmåling og statistikk Engelsk navn Surveying and Statistics Studieprogram emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Landmåling omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om utvalgte deler av landmåling. Statistikk gir sammen med de andre realfagene det fundamentale grunnlaget for ingeniørfagene. Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Bygger på emner fra 1. studieår Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter, samt hovedprinsippene i feillære prinsippene for virkemåten til GNSS, totalstasjoner og annet landmålingsutstyr teorien bak praktiske beregninger i landmåling gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponensial og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter kan beregne høyder og koordinater til terrengpunkter, beregne areal av tomter og polygondrag kan beregne areal av tomter kan bruke totalstasjon og nivelleringskikkert kan tegne tverrprofiler, lengdeprofiler og utføre masseberegninger anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utføre grunnleggende sannsynlighetsregning og parameterestimering sette opp konfidensintervaller og utføre hypotesetester for normalfordelte og binomisk fordelte data utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser 28

29 Generell kompetanse forstår og kan bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet ved hjelp av digitalt utstyr som totalstasjon og GPS, og kan bruke relevante dataprogrammer til å tolke resultatene. Studenten kan kontrollere dette med manuelle beregninger benytter statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidler disse skriftlig og muntlig løser ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesning og øvingstimer hver uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistent (står som arbeidskrav). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 feltøvelser med rapport 5 innleveringsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Forelesningsnotater lagt ut på Fronter. Karlsen, Jan (2013). Geomatikkboka. Byggesaken AS: Hele boka unntatt Kap. 11.Totalt 423 sider. Løvås, G. G. (2005). Statistikk for universitet og høgskoler. (2. utg.). Universitetsforlaget. Kapitlene 1 6 og 8. I alt 200 sider. Skogseth, Terje & Norberg, Dag. (2014). Grunnleggende landmåling. Gyldendal undervisning. Kapittel 1-8 og kapittel 10. Totalt 220 sider Det tas forbehold om nyere utgaver av læreverkene som kan komme før semesterstart. 29

30 Emnekode og -navn BYTS2400 Geoteknikk og vegbygging Engelsk navn Geotechnics and Road Construction Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir grunnlag for å kunne vurdere og beregne grunnens stabilitet og bæreevne for vegog byggeprosjekter på ulike løsmasser. Det gis grunnlag for å beregne belastninger som påføres konstruksjoner fra jord- og vanntrykk. Vegbyggingsdelen av emnet bygger på Vegvesenets retningslinjer for utførelse (hb018 med aktuelle veiledere) samt laboratorietesting relatert til vegbygging (hb014). Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskaper om jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper har kunnskap om vannstrømning og drenering av vann har grunnleggende kunnskaper om de viktigste anleggstekniske arbeidsprosesser ved bygging av veger samt kjenner til anleggsmaskinenes virkemåte, kapasitet og anvendelser Ferdigheter kan foreta vurderinger og beregninger av bæreevne, jordtrykk, setninger, stabilitet og vannstrømning (etter NS-EN 1997, hb016 og hb018) kan utføre geoteknisk laboratorietesting (rutineundersøkelser etter NS/Eurocode) kan dimensjonere overbygging av veger (etter hb018) kan utføre laboratorieundersøkelser knyttet til vegbygging (etter hb014) kan planlegge massetransport Generell kompetanse har god oversikt over løsmassegeologien i Norge og kjenner til fastlandsgeologien forstår grunnlaget for vegbygging og er kjent med problematikk knyttet til vegbygging i utfordrende klima og ved utfordrende grunnforhold Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Emnet omfatter laboratorieøvinger både i geoteknikk og vegbygging samt prosjektoppgave som dekker utdrag av relevant FoU innen geoteknikk og vegbygging. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 30

31 2 laboratorieøvinger, 4 timer 4 øvingsoppgaver, ca 6 timer pr øving Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer tråløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deler av Statens Vegvesens hb014 Laboratorieundersøkelser Deler av Statens Vegvesens hb016 Geoteknikk i vegbygging Deler av Statens Vegvesens hb018 Vegbygging Deler av Statens Vegvesens hb274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger Deler av NS-EN NA:2008 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Deler av NS-EN NA:2008 Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler Aarhaug, Olav R Geoteknikk, NKI. Ca. 300 sider. Forelesningsnotater og aktuelle artikler. 31

32 Emnekode og -navn BYTS2500 Betongkonstruksjoner Engelsk navn Concrete Constructions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning konstruksjonsteknikk Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskap til å dimensjonere konstruksjonselementer av spennbetong samt konstruksjoner satt sammen av prefabrikkerte betongelementer etter gjeldende standarder. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av Eurokode 8 (prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning) for betongkonstruksjoner blant annet ved hjelp av FEM-dimensjoneringsverktøy. Emnet bygger på emnene BYPE1100 Fysikk og mekanikk BYTS2300 Konstruksjonslære og BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til prinsipper og metoder for dimensjonering av spennarmerte betongkonstruksjoner kjenner til prinsipper for bygging med betongelementer kjenner til hovedtrekkene i Eurokode 8 (prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning) med relevans for betongkonstruksjoner Ferdigheter kan forklare virkemåten for spennbetong kan dimensjonere spennarmerte betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand i hht NS-EN kan utføre stabilitetsberegninger og dimensjonere skiver og knutepunkter i betongelementbygg ihht NS-EN og Betongelementboken kan anvende dimensjoneringsprogram til stabilitetsberegninger Generell kompetanse kan tilegne seg ny faglig kunnskap gjennom litteraturstudier kan sammenstille og vurdere faglitteratur, samt formidle dette skriftlig kan gjøre selvstendige vurderinger av alternative tekniske løsninger har evne til å gjøre kritiske vurderinger av resultater fra dimensjoneringsprogrammer Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, prosjektarbeid og øvinger. Arbeidskrav 32

33 Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 prosjektoppgave (gruppearbeid) 4 av 6 øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ved eventuell bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Betongelementboken - deler av 8 bind, (Betongelementforeningen), 100 sider NS-EN : Prosjektering av betongkonstruksjoner, 60 sider NS-EN : Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, 30 sider Sørensen, Svein I. Sørensen Betongkonstruksjoner. Tapir akademiske forlag, 100 sider Forelesningsnotater Totalt ca 300 sider 33

34 Emnekode og -navn BYTS2600 Geomatikk og vegplanlegging Engelsk navn Geomatics and Road Planning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning for teknisk planlegging Type emne: Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i datainnsamling, bruk og analyse av geografisk informasjon ifm. vegprosjektering og arealplanlegging. Emnet gir også en innføring i trafikkteknikk og konsekvenser av trafikk. Emnet gir en introduksjon til Vegvesenets retningslinjer for geometrisk utforming av veger. Bygger på BYPE2200 Landmåling og statistikk Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om geografisk informasjon, modellgrunnlag og analysemetoder som benyttes under veiprosjektering har grunnleggende kunnskaper om vegers linjeføring og geometriske utforming har kunnskap om vurdering av konsekvenser av veiutbygging har kunnskap om grunnleggende trafikkteknikk Ferdigheter kan anvende geografisk informasjon og planlegge enkle vegprosjekter ved hjelp av dataverktøy kan anvende vegnormalen 017 til beregning av vegers linjeføring kan benytte totalstasjon, GNSS-utstyr og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av punkter ifm. veiprosjekter Generell kompetanse kan foreta valg av riktige analysemetoder i forbindelse med veiprosjektering forstå dataflyten mellom ulike nivåer i planleggingsprosessen skal kunne utforme en veg og plassere denne riktig i terrenget organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter bygd opp etter vitenskapelige prinsipper, hvor det også inngår å kunne bruke referanse-håndteringssystem (EndNote, RefMan eller tilsvarende) Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, lab.kurs i NovaPoint og feltarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 34

35 5 innleveringsoppgaver (3 timer på hver) Gjennomført laboriatoriekurs i NovaPoint skal være godkjent (20 timer) Gjennomført laboratoriekurs i EndNote, Excel, Word og SPSS, skal være godkjent (4 timer) Feltarbeid i landmåling (16 timer) Prosjektoppgave skal være godkjent (maks 6000 ord) Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Grinderud, K. (2008). GIS: geografiens språk i vår tidsalder. Trondheim: Tapir akademisk forl. 136 sider Håndbok N100 (2013) Veg- og gateutforming fra Statens vegvesen, s 1-20, 33-76, Håndbok V120 (2014) Premisser for geometrisk utforming av veger s 1-61 Utvalgte standarder fra Statens kartverk. 100 sider Håndbok 138 Modellgrunnlag, utdrag ca 50 sider Statens vegvesen. (2006a). Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Vol. Kap 5 Prissatte konsekvenser, pp ). Oslo: Vegdirektoratet. 57 sider Statens vegvesen. (2006b). Statens vegvesens metode for Konsekvensanalyser (pp. 16). Oslo: Vegdirektoratet. Totalt 559 sider Forelesninger 35

36 Emnekode og -navn BYPE2000 Matematikk 2000 Engelsk navn Mathematics 2000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 4. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på BYFE1000 Matematikk Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter Studenten kan: beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker med bl.a. forholdstesten, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt 36

37 Arbeids- og undervisningsformer Fellesforelesning og øvingstimer. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum (Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap , , i alt 120 sider. ) Nytt pensum er under vurdering : Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag med numeriske beregninger. Gyldendal akademisk. Notater delt ut av lærer. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap.2.1, , , 5.7, I alt 65 sider 37

38 3. studieår - kull 2013 Emnekode og -navn BYVE3200 Stål og trekonstruksjoner Engelsk navn Design of Steel- and Timber Structures Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning konstruksjonsteknikk Type emne Valgemne obligatorisk for konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter prosjektering av bjelker, søyler og sammensatte bærende byggeelementer av tre- og stål i bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand og ulykkesgrensetilstand. Emnet omfatter forbindelsesmidlene sveis, mutterskruer, spiker, skruer og tømmerforbindere. Emnet skal gi forståelse for lastvirkninger, materialegenskaper og bruk av opplysninger som finnes i andre standarder. Emnet omfatter innføring og bruk av dimensjoneringsprogrammet Robot. Bygger på BYPE1100 Fysikk og mekanikk, BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til vanlige beregningsmodeller for elementer og enkle sammensatte konstruksjoner av stål og tre kjenner til dimensjoneringsmetoder som er beskrevet i Eurocod 3 og Eurocod 5 Ferdigheter Studenten kan: benytte fasthetslæren sammen med dimensjoneringsmetoder og dimensjonere bærende byggeelementer og forbindelser i tre- og stålkonstruksjoner i varierende kombinasjoner. anvende dimensjoneringsprogrammet Robot. Generell kompetanse har generell forståelse for standardenes teoretiske grunnlag Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Innføringskurs i Robot 4 av 6 obligatoriske øvingsoppgaver 38

39 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: To interne sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ved eventuelle bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Larsen, Per Kr. (2010). Dimensjonering av stålkonstruksjoner. Tapir. Ca 150 sider Eie, John (2012). Trekonstruksjoner, beregning og dimensjonering, NKI. Ca 150 sider. Moelven Limtre A/S (2002). Limtreboken. Svenskt limtre AB.ca 20 sider NS-EN Prosjektering av trekonstruksjoner. Standard Norge. Ca 50 sider NS-EN Prosjektering av stålkonstruksjoner. Standard Norge. Ca 50 sider. Forelesninger. Sum pensum ca 450 sider. 39

40 Emnekode og -navn BYVE3300 Statikk Engelsk navn Statics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning for konstruksjonsteknikk Type emne Valgemne obligatorisk for konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk / Engelsk Innledning Emnet gir bakgrunn for elementmetoden (anvendt for staver, bjelker og skiver), slik at studenten kan forstå oppbyggingen av et elementmetodeprogram og forstå begrensninger og muligheter ved elementanalyser. Videre skal emnet gi studentene kunnskap om kapasitetsberegninger av staver, bjelker og rammer innenfor plastisitetsteori og 2. ordens bøyningsteori. Emnet bygger på BYFE1000 Matematikk 1000, BYPE1100 Fysikk og Mekanikk og BYTS2300 Konstruksjonslære. Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskaper om: elementmetoden og matrisestatikk 2. ordens bøyningsteori plastisitetsteori og bruddberegninger etter øvre grenseteorem influenslinjer for statisk ubestemte konstruksjoner Ferdigheter Studenten kan: gjøre håndberegninger ved bruk av matrisestatikk gjøre bruddberegninger i bjelker og rammer basert på plastisk flyt bruke teori og elementmetodeprogram på å beregne konkrete konstruksjoner som fagverk, buer, rammer, bjelkerister etc. utsatt for ulike belastninger (inklusiv temperaturbelastinger) Generell kompetanse kan gjøre rede for prinsippene i en elementanalyse kan foreta en kritisk vurdering av resultater ved sammenligning av teoretiske og numeriske beregninger forstår forskjellen på elastisk og plastisk kapasitet og kan vurdere elastiske og plastiske beregninger opp mot hverandre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, prosjektarbeid og øvinger. Arbeidskrav 40

41 Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: prosjektoppgave (gruppearbeid) 4 av 6 øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ved eventuell bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kompendium (Fronter): Beregning ved hjelp av FEM, 50 sider Deler av Tor Erik Hals: Konstuksjonsmekanikk, Tapir, 100 sider Deler av Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk, Universitetsforlaget, 20 sider Forelesningsnotater Totalt ca 200 sider 41

42 Emnekode og -navn BYVE3400 Areal- og transportplanlegging Engelsk navn Land Use and Transport Planning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning teknisk planlegging Type emne Valgemne obligatorisk for teknisk planlegging Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i areal- og transportplanlegging i et bærekraftig perspektiv. Det gis innføring i det norske plansystemet, en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (lover og normer etc.), men også i forhold til hvilke kvaliteter som ønskes ivaretatt med planleggingen. Transportsystemet har konsekvenser for alle deler av samfunnet og påvirker miljøet og mennesker i form av luftkvalitet, støy, klimaforandring og trafikkulykker. Det er sterke koblinger mellom transportsystemet og bærekraftig utvikling og kurset gir en oversikt over disse koblinger og beskriver strategier for økt bærekraft. Det er obligatorisk deltakelse i laboratorieøvelser (NovaPoint Areal eller Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) samt befaringer og studieturer. Emnet bygger på BYPE1300 Energi, miljø og kjemi, BYTS2400 Geoteknikk og vegbygging, og BYPE2600 Geomatikk og vegplanlegging, BYPE2200 Landmåling og statistikk Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: lovverk, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling, samordnet areal- og transportplanlegging og bruk av innsigelser utvalgte deler av planleggingshistorie og planleggingsteorier miljø- og planleggingsetikk sammenheng mellom bystruktur og transport og kan redegjøre for bærekraftige transportløsninger Ferdigheter Studenten kan: utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, og overordnede føringer prinsippene for utforming av reguleringsplaner ved bruk av egnet programvare (NovaPoint Areal, Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan utføre grunnleggende trafikktekniske beregninger og analyser kan utføre prognoser og grunnleggende beregninger av framtidige trafikkmengder og analyser av trafikale konsekvenser som følge av økt trafikk (4-trinnsmetodikken) 42

43 Generell kompetanse Studenten kan: organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter bygd opp etter vitenskapelige prinsipper, hvor det også inngår å kunne bruke referanse-håndteringssystem (EndNote, RefMan eller tilsvarende) beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter Arbeids- og undervisningsformer forelesninger laboratorium planopptegning og visualisering vha egnet programvare (NovaPoint Areal og NovaPoint Veg eller Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) obligatoriske mappeinnleveringer (individuelle og gruppeoppgaver) det vil bli obligatoriske befaring til boligområder (1 dag) det vil bli obligatorisk felles undervisning og prosjektarbeid om universell utforming sammen med Ergoterapiutdanningen ved HiOA (4 hele dager, sammenhengende) deltakelse på 3 dagers studietur til København og Malmø for å studere bærekraftig byutvikling, eller gjennomføre tilsvarende befaring i Oslo Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: deltakelse i alle obligatoriske befaringer (inntil 2 dager) deltakelse i felles universell utformingsprosjekt i samarbeid med Ergoterapiutdanningen ved HiOA (4 dager) deltakelse i labundervisning i programvare (Fokus Areal, NovaPoint Areal, evt GIS) (10 timer) Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med førlgende mappekrav: 4 skriftlige innleveringer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen. Hjelpemidler til eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensumlitteratur er på til sammen 700 sider, i tillegg er forelest stoff og beregninger som gjennomgås i øvingstimer pensum Berge, E. (2011). Innføring i befolkningslære for planleggarar (pp. 25). Ås: Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap. 43

44 Fiskaa, H. (2012). Fysisk detaljplanlegging. Trondheim: Institutt for byforming og planlegging, Fakultet for arkitektur og biletkunst, NTNU. (pp. 230) Miljøverndepartementet. (2011). T-1490 Reguleringsplan - Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven Veileder (pp. 74). Oslo. Grinderud, K. (2008). GIS: geografiens språk i vår tidsalder. Trondheim: Tapir akademisk forl. (pp. 33) Utdelt litteratur ca 335 sider 44

45 Emnekode og -navn BYVE3500 Vann- og miljøteknikk Engelsk navn Environmental Engineering Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning teknisk planlegging Type emne Valgemne obligatorisk for teknisk planlegging Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar for seg grunnleggende temaer innen vann- og miljøteknikk. Målet er å gi studentene basiskunnskaper og ferdigheter innen planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av vannforsynings- og avløpsanlegg. Emnet forutsetter obligatorisk deltakelse i befaringer og studieturer. Emnet bygger på BYPE1300 Energi, miljø og kjemi, BYPE1100 Fysikk og mekanikk, BYTS2400 Geoteknikk og vegbygging, og BYPE2400 Geomatikk og vegplanlegging, BYPE2200 Landmåling og statistikk Forkunnskapskrav Ingen utover opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: analyser, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vann-, avløps- og renovasjonsinfrastruktur, vannverkshydrologi, vannvannkvalitet i ulike drikkevannskilder, begrepene som beskriver vannkvalitet samt metoder for vannbehandling virkning av forurensning på ulike resipienter og metoder for rensing av avløpsvann og behandling av slam regelverk, normer og standarder for utarbeidelse av vann- avløp og renovasjonsanlegg og drift og vedlikehold av disse begreper, måleparametere, analysemetoder og tolkning av måledata innen vannkvalitet for drikkevann, avløpsvann, overvann og resipienter i forhold til myndighetenes krav Ferdigheter Studenten kan: grunnleggende planlegging og prosjektering av ledningsnett, pumpestasjoner, og mekaniske renseløsninger for vann, avløp, overvann prinsipper for bærekraftig håndtering av restprodukter (avfall) beherske sentral terminologi innen faget Generell kompetanse Studenten kan: reflektere over valg av løsninger for vann, avløp, overvann og renovasjon i henhold til sikkerhet og omgivelser formidle resultater av måledata og konsekvenser av disse Arbeids- og undervisningsformer forelesninger 45

46 laboratorium planopptegning vha egnet programvare (NovaPoint VA og NovaPoint Veg eller tilsvarende) det kan bli aktuelt med deltakelse i laboratorieundervisning for fysisk/kjemisk vannprøveanalyser det kan bli aktuelt med deltakelse i laboratorieundervisning for modellering og analyser av VA-nett vha GIS (Mike Urban) obligatoriske øvingsoppgaver det vil bli lagt opp til befaringer Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: delta i befaringer som arrangeres tilvannverk (1 dag) alle laboratorieøvinger med tilhørende rapporter må være godkjent (inntil 2500 ord) 6 av 8 obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer tråløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. (Armstrong, 2011; Hovde, 2003; Standard Norge, 2011; Ødegaard, 2012) Pensum Pensumlitteratur er på til sammen 700 sider, i tillegg er forelest stoff, utdelt litteratur og beregninger som gjennomgås i øvingstimer pensum Heie, A., & Brattebø, H. (2002). En innføring i hindring, minimering og håndtering av avfall. Trondheim: Institutt for vassbygging, NTNU. (s.1-51), 50 sider Hovde, P. J. (2003). Miljøforhold og materialbruk for byggverk. Trondheim: NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport. (s.5-37), 32 sider Ødegaard, H. (Ed.). (2014). Vann- og avløpsteknikk (2. utgave ed.). Hamar: Norsk Vann. 46

47 Emnekode og -navn BYFE3100 Byggeprosess ingeniørfaglig systememne Engelsk navn The Building Process Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 6. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk/ engelsk Innledning Byggeprosessemnet er yrkesforberedende og forutsetter at studentene har ervervet seg en rekke byggfaglige kvalifikasjoner i løpet av studiet. Byggeprosessemnet skal trene studentene i å arbeide i en systemmessig helhet og gi studentene mulighet til bedre å bruke livsløpstankegang i vurderingene, der teknisk og funksjonell ytelse samt økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige hensyn ivaretas. Bygger på emner fra 1. og 2. studieår Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: forståelse for samhandling og ledelse ved bruk av BIM forståelsen av livsløpsanalyser, kostnader, tidsbruk, kvalitetssikringssystemer, HMS i byggebransjen, miljøsertifiseringssystemer og FDVU kunnskap om fasene i et byggeprosjekt og de ulike aktørenes rolle og ansvar, med hovedvekt på integrert planlegging ved bruk av BIM kunnskap om ulike entrepriseformer og de forskjellige kontraktene i byggebransjen kunnskap om krav gitt i lover og forskrifter knyttet til byggeprosessen Ferdigheter Studenten kan: utarbeide planer for framdrift, økonomi, produksjon, HMS og kvalitetssikring utarbeide og bruke kontrakter og beskrivelser etter gjeldende standarder/ prosesskoder gjennomføre en enkel risikoanalyse Generell kompetanse har forståelse av samhandlingen mellom de ulike aktørene i byggeprosessen har konsekvensforståelse har evne til å formidle bygningsingeniørens roller i systemmessig kontekst kan arbeide i team 47

48 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og obligatoriske gruppeinnleveringer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 5 obligatoriske gruppeinnleveringer Obligatorisk oppmøte på 5 kursdager Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått. Pensum Arge, Kirsten. (2008) Tverrfaglighet og fagkompetanse I prosjektets tidligfase. Trondheim: SINTEF Byggforsk, Prosjektrapport 28/2008. (50 sider) Byggherreforskriften (2009). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplasser (hele) Eastman, C., Teicholz, P., Sacks, R., Liston K. (2011). BIM Handbook. A guide to building information modelling. New Jersy: John Wiley & Sons, Inc. (side ) Larson, Erik W. & Gray, Cliford F. (2011). Project Management: The Managerial Process. McGraw-Hill Higher Education. Notater og presentasjoner lagt ut på Fronter. 48

49 Emnekode og -navn BYTS3900 Bacheloroppgave Engelsk navn Bachelor Thesis Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - Bygg emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 20 Semester 6. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Bacheloroppgaven er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen. Den er en selvvalgt oppgave som utføres av studenter i gruppe. Den skal gi studentene trening i selvstendig gjennomføring av et større arbeid, anvendelse av relevante metodeverktøy og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder Bacheloroppgaven gjøres normalt i samarbeid med næringsliv eller andre institusjoner. Den skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger relevante for den aktuelle studieretning og kan være relatert til prosjekterings- eller entreprenørvirksomhet, eventuelt forsknings eller utviklingsprosjekt. Bacheloroppgaven bygger på kunnskap fra alle fem foregående semester. Forkunnskapskrav Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har gode fagkunnskaper innen bygg og anlegg viser ingeniørfaglig innsikt med et helhetlig perspektiv slik at gode løsninger for prosjektmålet blir valgt har kunnskap om tilgjengelig litteratur samt pågående forskning og utvikling innen problemstillingen kan anvende gammel og ny kunnskap til ny viten og praktiske, helhetlige løsninger Ferdigheter Studenten kan: utføre en ingeniøroppgave med en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, på en selvstendig og systematisk måte definere problemstilling, omfang og prosjektmål og planlegge framdrift beherske egnede metoder og verktøy benytte relevant faglig teori og litteratur på en korrekt måte beskrive oppgaven, analysere resultater og drøfte seg frem til en konklusjon formidle oppgave, funn og konklusjon klart, både skriftlig og muntlig 49

50 Generell kompetanse behersker å arbeide i team med planlegging og gjennomføring av prosjekt viser selvstendighet og initiativ, kreativitet og innovasjon vurderer teknologiske løsninger i en livsløps-/ miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk sammenheng analyserer og kvalitetssikrer resultatene og viser evne til refleksjon Arbeids- og undervisningsformer Prosjektarbeid i gruppe som utgjør 500 timer per student, og ender ut i prosjektrapport og muntlig presentasjon. Det overlates til studentene å finne samarbeidspartner selv, og problemstillingen formuleres i samarbeid med dem. Det vil være en prosess fra slutten av 4. semester fram til godkjenning av oppgave ved slutten av 5. semester der det gis informasjon om retningslinjer og gruppene godkjennes. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. Eventuell ekstern samarbeidspartner vil normalt også bidra med veiledning og oppfølging. Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan bacheloroppgaven etter søknad gjennomføres av én enkelt student. Søknad skal fremmes gjennom administrasjonen. Det forventes at studentene planlegger og gjennomfører arbeidet på en selvstendig måte og fører timelister. Rapporten skal være skriftlig i henhold til fakultetets prosedyrer. Kildehenvisning må utføres på korrekt vis. Sammendrag (Abstract) skal skrives på engelsk. En digital versjon av bacheloroppgaven med alle vedlegg og underlag skal leveres til intern veileder. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 milepælsmøter Eksamen og sensorordning Vurdering av læringsutbytte vil skje på grunnlag av gjennomføring og rapport, muntlig og visuell presentasjon, inkludert posterpresentasjon, i plenum og muntlig, individuell eksaminering. 1) Rapport teller 80 % 2) Muntlig og visuell presentasjon i gruppe samt muntlig, gjennomføring og individuell eksaminering teller 20 %. Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat i del 1) kan påklages. Eksamensresultat i del 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Tillatte hjelpemidler Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 50

51 Pensum Selvvalgt i forbindelse med prosjektet, men skal ha forankring til emnet. Valgemner Emnekode og -navn BYVE3600 Drift og vedlikehold av veier og gater Engelsk navn Road and Street Maintenance Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Valgemne begge studieretniger Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om drift- og vedlikehold av veier og gater, levetidsbetraktninger, kontraktsmodeller, trafikkavvikling, sikkerhet for trafikanter og veiarbeidssteder og skjøtsel av grøntområder. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Faglig tema vil være det kravet som trafikantene og næringslivet stiller for trafikkavvikling med god fremkommelighet og høy trafikksikkerhet. kjenner de grunnleggende prinsipper og metoder for dimensjonering og vedlikehold av bærekonstruksjoner i veikroppen, telemekanismen, forsterkning av veier, drenering, drift og vedlikeholdsstandarden, grøntarealer langs vei, vinterdrift, bruk av kontraktmodeller, forståelse av betydningen med levetidsmodeller, kvalitetskrav, og materialkrav har tilegnet seg kompetanse som kreves av en kontrollingeniør på et veganlegg Ferdigheter Studenten kan: dimensjonere en ny veg og beregne bæreevnen av en eksisterende vei vurdere behov for forsterkning av en veg og aktuelle forsterkningstiltak vurdere hva som er egnede dekketyper ved dekkefornyelse vurdere optimal vinterdrift evaluere skader på vei og brukonstruksjoner måle om man har oppfylt kontrakt/standardkravene som er satt lage en enkel arbeidsvarslingsplan beregne levetidskostnader for en konstruksjon og redegjøre for kalkulasjonsrentens betydning vurdere behovet for vedlikehold og skjøtsel av grøntarealer 51

52 Generell kompetanse kan arbeide selvstendig med å dimensjonere en ny vei og med forsterkning av eksisterende veier, levetidsbetraktning av dekker, kvalitetssikring og vurdering av utskifting av eksisterende veiobjekter behersker en kontrollingeniørs funksjon har nødvendig kunnskap om kravene til trafikkavvikling og fremkommelighet ved arbeid på vei Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer er forelesninger, befaring og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en befaring to øvinger Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk og alle trykte og skrevne hjelpemidler. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Nødvendige lærebøker, retningslinjer og PowerPointer blir delt ut på forelesningene - Lærebok i drift og vedlikehold av gater og veger. Vd rapport nr 53, 300 sider - Håndbok 111 Drift- og vedlikeholdsstandarden 150 sider - Deler av håndbok 018, 100 sider - PowerPointer fra forelesninger Totalt ca 550 sider 52

53 Emnekode og -navn BYVE3605 Vannkraftteknikk Engelsk navn Hydroelectric Power Type studium Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Type emne Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet bygger på emnet BYPE1100 Fysikk og mekanikk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan grunnleggende hydrologi og hydraulikk for å forstå vannets kretsløp og egenskaper, herunder flomhydologi kan de grunnleggende begreper og beregningsmetoder for konstruksjoner i vassdrag Ferdigheter kan benytte seg av de viktigste normer og retningslinjer for konstruksjoner i vassdrag kan estimere tilgjengelig vannmengde for kraftproduksjon i et vassdrag kan dimensjonere og stabilitetsberegne dammer og øvrige vassdragstekniske konstruksjoner kan optimalisere kraftverk mht produksjon og energibetraktinger kan redegjøre for de vanligste turbintyper, deres funksjon og spesielle egenskaper Generell kompetanse kan gjøre selvstendige vurderinger av et planlagt kraftverk, valg av damtype, installasjon og estimert produksjon kan vurdere miljøfaglige spørsmål mht utbygging av vannkraftverk Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og gjennomføring av øvinger. Ekskursjon til et kraftverk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 6 øvinger. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. 53

54 Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Lover og forskrifter fra NVE: Retningslinjer for laster og dimensjonering, Retningslinjer for betongdammer, Retningslinjer for murdammer, Retningslinjer for flomløp, Retningslinjer for stenge- og tappeorganer, Retningslinje for instrumentering og overvåking av Vassdragsanlegg og Veileder for fyllingsdammer, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vassdragsteknikk I og Vassdragsteknikk II, Odd Guttormsen, NTH 1989 Forelesningsnotater og presentasjoner lagt ut på Fronter. Totalt 600 sider 54

55 Emnekode og -navn BYVE3610 Jernbaneteknikk Engelsk navn Railroad Technology Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet bygger på emnet BYPE1100 Fysikk og mekanikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om over- og underbygning, sporgeometri, sporets komponenter, sporveksler, helsveist spor og samspill mellom spor og tog Ferdigheter kan prosjektere en sporgeometrisk plan kan bistå i planlegging og prioritering av vedlikehold på en strekning forstår hvordan jernbanens ulike komponenter fungerer sammen og påvirker hverandre Generell kompetanse forstår hovedprinsippene for prosjektering, bygging og vedlikehold av jernbanespor har en generell forståelse av jernbanen som system Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, øvinger og ekskursjoner. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Ved eventuell utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages. 55

56 Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Hans Petter Horne: Jernbaneanlegg, NKI Forlaget (2000) 300 sider 56

57 Emnekode og -navn BYVE3615 Byggeskikk, arkitektur og design Engelsk navn Architecture and Design Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg emnet inngår i Type emne Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gi grunnlag for forståelse og vurderingsevne når det gjelder estetikk, stil og arkitektur i vårt bebygde miljø, og den historiske utvikling fram til vår tid. Emnet skal utvikle studentenes innsikt i begrepet byggeskikk og tilpassing av nye bygninger og byggetiltak til sine omgivelser. Det skal også gi studentene kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om den historiske utvikling av bygningsarkitekturen i Norge og Europa, og har lært å identifisere de viktigste stilarter i arkitekturen har kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien har kunnskap om hovedtrekkene og forskjellene i den tradisjonelle lokale byggeskikk i Norge har kunnskap om den historiske utvikling i byplanlegging og utforming av gatenett og uterom i det bebygde miljø har kunnskap om hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet, for å kunne utvikle gode bomiljøer Ferdigheter kan se byggeprosjektet med arkitektens øyne når de designer og dimensjonerer bygget kan foreta de rette valg i plan og byggesaker ved hjelp av kunnskap om arkitektur, byggeskikk og estetikk og få til god tilpasning til tidligere bebygd miljø, natur og omgivelser kan oppfylle Plan- og bygningslovens deler om byggeskikk og estetikk har forståelse for hvordan byggeskikk- og estetikkhensyn kan ivaretas i alle byggeprosjekter og tiltak, og særlig i forbindelse med byfornyelse/rehabilitering (balkonger, etterisolering, støyskjerming), fortetning, påbygg/tilbygg, osv. har forståelse for hvordan miljøhensyn og ønsket om en bærekraftig utvikling kan kobles til byggeskikkbegrepet 57

58 Generell kompetanse Studentene: kan gjøre fornuftig valg i plan og byggesaker utifra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles til estetikk og byggeskikk har nytte av sin kunnskap om den konstruktive delen av arkitekturhistorien når de selv designer bygg kan foreslå en bærekraftig forbedring av våre byer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, innleveringer, byvandringer, ekskursjoner og befaringer til bygningsmiljøer og byggeprosjekter i Oslo. Visuell arkitekturdokumentasjon fra filmer, dias/lysbilder m.m. Student-foredrag. Fronter blir benyttet som hjelpemiddel. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler som ligger ved eksamensoppgaven, samt skrive- og tegnesaker. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Pensum Thiis-Evensen, Thomas. (1995). Europas Arkitekturhistorie. Oslo: Gyldendal (170 sider) Sinding-Larsen, Staale. (1994). Arkitekturteori og bygningsanalyse. Trondheim: Tapir Forlag (155 sider) Temaveiledninger om stedsutvikling (30 sider) Notater og presentasjoner lagt ut på Fronter Totalt 500 sider Det tas forbehold om nyere utgaver av læreverkene som kan komme før semesterstart. 58

59 Felles valgemner for ingeniørutdanningene Emnekode og -navn DAVE3700 Matematikk 3000 Engelsk navn Mathematics 3000 Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Ferdigheter. Studenten kan: drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. Kunnskap. Dette krever at studentene kan: o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største og/eller minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve 59

60 o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater drøfte begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan: o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o gjøre rede for begrepet potensial til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og diskutere begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan: o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene. Kunnskap. Dette krever at studentene kan: o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks. Kunnskap. Dette krever at studentene kan: o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne F n, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater o regne med Stokes' setning Generell kompetanse Studenten kan: ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon 60

61 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og til å formulere vurderinger av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter («medstudentvurdering»). Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: minst 8 tester Detaljert informasjon om hvordan testene skal gjennomføres i praksis, vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig Eksamensresultat kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Pensum Haugan, John (2014): Kalkulus med flere variabler høsten ISBN x-x. Ca 220 sider. 61

62 Emnekode og -navn DAVE3710 Engelsk kommunikasjon Engelsk navn English Communication Studieprogrammet emnet inngår i Alle bachelorstudiene i ingeniørfag og bachelorstudium i anvendt datateknologi og informasjonsteknologi Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Engelsk Innledning Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan på engelsk: beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde, beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde, forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner, gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster. Ferdigheter Studenten kan på engelsk: bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et valgt fagområde spesielt, presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet presentasjonsverktøy bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåter Generell kompetanse Studenten kan på engelsk: kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke, tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål, planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. 62

63 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering, med følgende mappekrav: to skriftlige individuelle arbeid et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått. Pensum: Diverse aktuelle engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider hver, 150 sider 63