Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag bygg (HINGBYGG) Bachelor s Degree Programme in Civil Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2012 og kull 2013 studieår

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 6 Kull 2013 studieåret (1. studieår)... 7 Kull 2012 studieåret (2. studieår) Emneplaner studieår kull studieår kull studieår - kull

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggemnene. Sammen med de grunnleggende realfaglige og samfunnsfaglige emnene, gir utdanningen et godt grunnlag for mange ulike jobber i byggebransjen eller for videre studier fram til en mastergrad. Bachelorstudiet i ingeniørfag - bygg har to studieretninger: Konstruksjonsteknikk Teknisk planlegging Sentrale tema i studieretningen konstruksjonsteknikk er analyse, beregninger og prosjektering av byggtekniske konstruksjoner av stål, tre og betong. Sentrale tema i studieretningen teknisk planlegging jobbes er bærekraftig byutvikling, veg- og arealplanlegging, samt vann- og miljøteknikk. Etter fullført studie er man kvalifisert for opptak til masterprogrammet innen Energi og Miljø ved HiOA. Søkerne må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV. Bygg er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bygg. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Byggingeniører kan arbeide i entreprenørbedrifter, hos rådgivende ingeniører, i tekniske etater i stat og kommuner, i private eiendomsfirmaer og hos eiendomsforvaltere, i byggeindustrien, byggevarefirmaer, bransjeorganisasjoner eller med forskning og undervisning. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne utgjør minimum 10 studiepoeng. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P)som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgfrie emner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybde. Valgfrie emner I tillegg til de valgemner som allerede er valgt for studentene, kan ett av disse emnene velges i tredje studieår. Det tas forbehold om endringer. Drift og vedlikehold av veier og gater studiepoeng... høst Vannkraftteknikk studiepoeng... høst Jernbaneteknikk studiepoeng... høst Byggeskikk arkitektur og design studiepoeng... høst Andre valgemner uavhengig av studieprogram studiepoeng... høst 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 5

6 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Følgende ordning gjelder: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder eller prodekan for studier. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før bacheloroppgave tildeles. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning Teknisk planlegging (TP). 6

7 Kull 2013 studieåret (1. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk 1-2 BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles 1-2 BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (P) BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F felles 1 (F) individuell skriftlig eksamen (60%) BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F felles (P) individuell skriftlig eksamen (70%) BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og A-F felles individuell skriftlig eksamen (60%) 2 BYPE1801 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave 40% A-F felles Individuell skriftlig eksamen 3 timer 60% BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles betongdimensjonering (TS) BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles statistikk (P) BYTS2300 Konstruksjonslære (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles vegbygging (TS) BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) BYTS2600 Geomatikk og 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F TP vegplanlegging (TS) individuell skriftlig eksamen (70%) BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles BYVE3400 Areal- og 10 Mappeinnlevering (50%), individuell A-F TP transportplanlegging (V) skriftlig eksamen 3 timer (50%) BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Mappeinnlevering (50%), individuell A-F TP (V) skriftlig eksamen 3 timer(50%) BYFE3100 Byggeprosess 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) individuell skriftlig eksamen 3 timer bestått BYTS3900 Bacheloroppgave (TS) (60%) 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) A-F felles 7

8 Kull 2012 studieåret (2. studieår) År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd Studieretning uttrykk 1-2 BYFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles 1-2 BYPE1100 Fysikk og mekanikk 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (P) 1 BYFE1200 Byggfaglig innføring 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F felles (F) individuell skriftlig eksamen (50%) 1 BYPE1300 Energi, miljø og kjemi 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F felles (P) individuell skriftlig eksamen (70%) 2 BYTS1400 Byggeteknikk (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe (50%) og A-F felles individuell skriftlig eksamen (50%) 2 BYPE1800 Økonomi og ledelse 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles (P) 3 BYTS2100 Byggematerialer og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles betongdimensjonering (TS) 3 BYPE2200 Landmåling og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles statistikk (P) 3 BYTS2300 Konstruksjonslære 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles (TS) 4 BYTS2400 Geoteknikk og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F felles vegbygging (TS) 4 BYTS2500 Betongkonstruksjoner 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT (TS) 4 BYTS2600 Geomatikk og 10 Prosjektarbeid i gruppe (30%) og A-F TP vegplanlegging (TS) individuell skriftlig eksamen (70%) 4 BYPE2000 Matematikk 2000 (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F felles 5 BYVE3200 Stål- og 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT trekonstruksjoner (V) 5 BYVE3300 Statikk (V) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F KT 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F felles 5 BYVE3400 Areal- og 10 Mappeinnlevering (50%), individuell A-F TP transportplanlegging (V) skriftlig eksamen 3 timer (50%) 5 BYVE3500 Vann- og miljøteknikk 10 Mappeinnlevering (50%), individuell A-F TP (V) skriftlig eksamen 3 timer(50%) 6 BYFE3100 Byggeprosess 10 Prosjektarbeid i gruppe (40%) og Bestått/ikke felles ingeniørfaglig systememne (F) individuell skriftlig eksamen 3 timer bestått 6 BYTS3900 Bacheloroppgave (TS) (60%) 20 Prosjektarbeid i gruppe (80%), muntlig presentasjon og individuell eksaminering (20%) A-F felles 8

9 10. Emneplaner 1. studieår kull 2013 Emnekode og -navn BYFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne kommunisere faglig, effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer o forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode o regne med komplekse tall o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger 9

10 sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner o løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel o forenkle problem ved lineær tilnærming o vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Fire obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamen samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 10

11 Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: notater. 11

12 Emnekode og -navn BYPE1100 Fysikk og mekanikk Engelsk navn Physics and Mechanics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier Fysikkdelen omhandler: Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk Mekanikkdelen omhandler: Moment- og skjærkraftdiagrammer Bjelketeori Spenningsfordelinger Deformasjonsberegninger Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger Ferdigheter 12

13 kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet) har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon Generelle kompetanse kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer Arbeids- og undervisningsformer Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. Obligatorisk laboratorieøving. Arbeidskrav 12 av 20 obligatoriske regneøvinger, (6 øvinger høstsemesteret og 6 vårsemesteret) Tre lab.øvinger i mekanikk hvorav to er obligatoriske Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider Totalt 553 sider 13

14 Emnekode og -navn BYFE1200 Byggfaglig innføring Engelsk navn Introduction to Building Professions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en byggfaglig forankring. Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende byggetekniske løsninger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon Ferdigheter Studenten kan: arbeide i prosjekt foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon identifisere bærekraftige utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og miljø kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy.. 14

15 Arbeidskrav: Studentene skal gjennomføre et obligatorisk lab kurs i BIM-modellering i Revit Architecture. Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 40 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 60% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) av eksamen kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Edvardsen K. I. & Ramstad T. (2010). Trehus (Håndbok 53). Oslo: SINTEF Byggforsk. s 7-98, , , , , 246, (122 s.) Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, T. & Zandecka, M. M. (2012). Studieveiledning i 3Dmodellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknoligi, kunst og design. Del 1 og del 2 (ca 120 s., revideres våren 2012) Kirkhus, A. (2009). Kompendium for Lavenergiprogrammet. Oslo: SINTEF Byggforsk. Hefte1, 2, 3, 4 og 6 (146 små sider) Totalt 388 sider 15

16 Emnekode og -navn BYPE1300 Energi, miljø og kjemi Engelsk navn Energy, Environment and Chemistry Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag energi og miljø Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene grunnleggende kunnskaper i kjemi og termokjemi. De vil også få innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, samt anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan beskrive oppbygning av atomer og molekyler kan gjøre rede for kjemiske likninger og støkiometri kan forklare fysiske egenskaper ved gasser kan gjøre rede for periodesystemet kan forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) kan definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov kan definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. kan forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) kan beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) kan beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv) kan gjøre rede for miljøstyring kan beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking kan beskrive standarder for miljøarbeid Ferdigheter kan utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri kan utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser kan utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. kan utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse. kan utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt kan gjennomføre miljøstyring av en virksomhet Generell kompetanse 16

17 kan kommunisere med kjemikere om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi. kan planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt kan skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, lærerstyrte øvinger og øvingstimer med hjelp fra studentassistenter. Arbeidskrav To delrapporter i tilknytning til prosjektoppgaven må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for prosjektoppgaven. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid som teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) av eksamen kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til eksamen 1) Alle 2) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Brown L., Holme T. Chemistry for Engineering students, 2. ed., 2011, ca 400 sider Læremateriell for miljødelen oppgis ved emnestart. Ca 100 sider Totalt ca 500 sider 17

18 Emnekode og -navn BYTS1400 Byggeteknikk Engelsk navn Building Technology Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Forkunnskapskrav Forkunnskapskrav er kompetanse ved opptak og emnet bygger på emnet EMFE1200 Byggfaglig innføring. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIMverktøy har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt på småhusbebyggelse i tre har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 Ferdigheter kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3Dmodelleringsprogrammer kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved hjelp av BIM-teknologi Generellkompetanse kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og løsninger for småhusbebyggelse i tre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Studentene skal videreføre en BIM-modellering i Revit Architecture. Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. 18

19 Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 40 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 60% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) av eksamen kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, 150 sider Håndbok 53Trehus, Sintef Byggforsk, 2010, side , 180 sider Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy etter NS3420, HIOA, 2012, 100 sider NS og NS sider Totalt 630 sider 19

20 Emnekode og -navn BYPE1801 Teknologiledelse Engelsk navn Technology Management Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar 20

21 Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. Arbeidskrav 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) Sensorordning: En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler 1) alle 2) håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, Business Model Generation, Self published, Engelsåstrø, G. ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget, Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart. 21

22 2. studieår kull 2012 Emnekode og -navn BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering Engelsk navn Building Materials and Concrete Design Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av to deler. Byggematerialdelen vil gi en grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. I betongdelen benyttes NS-EN (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Forkunnskapskrav BYPE1100 Fysikk og mekanikk. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. kan gjøre rede for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene kjenner grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av slakkarmerte konstruksjonselementer for moment, skjærkraft og aksiallast Ferdigheter Studenten kan: tolke standard betegnelser for materialkvalitet og bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN Generell kompetanse studenten kan: gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong 22

23 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Arbeidskrav 9 øvinger og laboratoriearbeid (4 frammøter) med tilhørende rapport Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære,byggenæringens Forlag. 162 sider Håndbok 53 Trehus, ISBN kapittel 6.2, 8 sider. Kompendium om stålmaterialer, 23 sider Svein I. Sørensen (2010) Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong Tapir akademiske forlag, 2010) 170 sider NS-EN sider 23

24 Emnekode og -navn BYPE2200 Landmåling og statistikk Engelsk navn Surveying and Statistics Studieprogram emnet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Landmåling omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon av romlig stedfestet informasjon. Emnet vil gi grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om utvalgte deler av landmåling. Statistikk gir sammen med de andre realfagene det fundamentale grunnlaget for ingeniørfagene. Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Forkunnskapskrav Bygger på emner fra 1. studieår Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for det geodetiske grunnlaget for høyde- og koordinatangivelse av terrengpunkter, samt hovedprinsippene i feillære prinsippene for virkemåten til GNSS, totalstasjoner og annet landmålingsutstyr teorien bak praktiske beregninger i landmåling gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponensial og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter kan beregne høyder og koordinater til terrengpunkter, beregne areal av tomter og polygondrag kan beregne areal av tomter kan bruke totalstasjon og nivelleringskikkert kan tegne tverrprofiler, lengdeprofiler og utføre masseberegninger anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utføre grunnleggende sannsynlighetsregning og parameterestimering sette opp konfidensintervaller og utføre hypotesetester for normalfordelte og binomisk fordelte data utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser 24

25 Generell kompetanse forstår og kan bruke geografisk informasjon til planlegging, utførelse og kontroll av byggevirksomhet ved hjelp av digitalt utstyr som totalstasjon og GPS, og kan bruke relevante dataprogrammer til å tolke resultatene. Studenten kan kontrollere dette med manuelle beregninger benytter statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidler disse skriftlig og muntlig løser ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesning og øvingstimer hver uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistent. Studentene har også tre obligatoriske feltøvelser med feltrapport i løpet av semesteret. Arbeidskrav 3 obligatoriske feltøvelser med rapport 4 obligatoriske innleveringsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Forelesningsnotater lagt ut på Fronter. Karlsen, Jan (2012). Geomatikkboka 2012, Byggdata kompetanse: side 1 til side 296, side329 til side 332 og side 349 til side 366. Totalt 317 sider. Løvås, Gunnar G. Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kapittel 1 8. I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver av læreverkene som kan komme før semesterstart. 25

26 Emnekode og -navn BYTS2300 Konstruksjonslære Engelsk navn Construction Theory Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne: Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet gjennomgås utfyllende deler av den grunnleggende mekanikken, behandling av statisk ubestemte konstruksjoner med ulike metoder, samt virkemåten til ulike konstruksjoner. Enhetslastmetoden og betydning av stivhet er sentralt. Videre gjennomgås alle de vanligste konstruksjons-elementer i ulike bæresystemer. Nødvendige punkter fra NS- EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. Forkunnskapskrav Bygger på emner fra 1. studieår Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har inngående kunnskap om beregningsmetoder av statisk ubestemte VS bestemte konstruksjoner har bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte har kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder kjenner til prinsippene for avstivning har kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner Ferdigheter kan anvende enhetslastmetoden ved beregning av en og to gangs statisk ubestemte konstruksjoner og beregne deformasjoner ved hjelp av reduksjonssetningen kan beregne rammer ved hjelp av momentfordeling (Cross) kan regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger kan legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne kan finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene kan beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner Generell kompetanse kan utføre statiske beregninger av enkle statisk ubestemte konstruksjoner kan planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs fram til selve dimensjoneringen (i f.eks betong, stål og tre). kan vurdere og analysere ulike bæresystemer Arbeid- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. 26

27 Arbeidskrav 8 av 10 øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Ved eventuelt bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Deler av NS-EN 1990 og 1991, 30 sider Larsen, Per Kr. (2004) Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer Tapir akademiske forlag, 200 sider Deler av Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 50 sider. Diverse mindre kompendier lagt på Fronter, 50 sider Totalt 330 sider 27

28 Emnekode og -navn BYTS2400 Geoteknikk og vegbygging Engelsk navn Geotechnics and Road Construction Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir grunnlag for å kunne vurdere og beregne grunnens stabilitet og bæreevne for vegog byggeprosjekter på ulike løsmasser. Det gis grunnlag for å beregne belastninger som påføres konstruksjoner fra jord- og vanntrykk. Vegbyggingsdelen av emnet bygger på Vegvesenets retningslinjer for utførelse (hb018 med aktuelle veiledere) samt laboratorietesting relatert til vegbygging (hb014). Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskaper om jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper har kunnskap om vannstrømning og drenering av vann har grunnleggende kunnskaper om de viktigste anleggstekniske arbeidsprosesser ved bygging av veger samt kjenner til anleggsmaskinenes virkemåte, kapasitet og anvendelser Ferdigheter kan foreta vurderinger og beregninger av bæreevne, jordtrykk, setninger stabilitet og vannstrømning (etter NS-EN 1997, hb016 og hb018) kan utføre geoteknisk laboratorietesting (rutineundersøkelser etter NS/Eurocode) kan dimensjonere overbygging av veger (etter hb018) kan utføre laboratorieundersøkelser knyttet til vegbygging (etter hb014) kan planlegge massetransport Generell kompetanse har god oversikt over løsmassegeologien i Norge og kjenner til fastlandsgeologien forstår grunnlaget for vegbygging og er kjent med problematikk knyttet til vegbygging i utfordrende klima og ved utfordrende grunnforhold Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Emnet omfatter laboratorieøvinger både i geoteknikk og vegbygging samt prosjektoppgave som dekker utdrag av relevant FoU innen geoteknikk og vegbygging. Arbeidskrav To laboratorieøvinger og en prosjektoppgave. 28

29 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer tråløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Deler av Statens Vegvesens hb014 Laboratorieundersøkelser Deler av Statens Vegvesens hb016 Geoteknikk i vegbygging Deler av Statens Vegvesens hb018 Vegbygging Deler av Statens Vegvesens hb274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger Deler av NS-EN NA:2008 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Deler av NS-EN NA:2008 Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler Aarhaug, Olav R Geoteknikk, NKI. Ca. 300 sider. Forelesningsnotater 29

30 Emnekode og -navn BYTS2500 Betongkonstruksjoner Engelsk navn Concrete Constructions Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning konstruksjonsteknikk Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vil gi studentene kunnskap til å dimensjonere konstruksjonselementer av spennbetong samt konstruksjoner satt sammen av prefabrikkerte betongelementer etter gjeldende standarder. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av Eurokode 8 (prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning) for betongkonstruksjoner blant annet ved hjelp av FEM-dimensjoneringsverktøy. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnene BYPE1100 Fysikk og mekanikk, Mekanikk og fysikk, BYTS2300 Konstruksjonslære og BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner til prinsipper og metoder for dimensjonering av spennarmerte betongkonstruksjoner kjenner til prinsipper for bygging med betongelementer kjenner til hovedtrekkene i Eurokode 8 (prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning) med relevans for betongkonstruksjoner har kunnskap om hvordan man utfører levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner og kjenner de viktigste nedbrytningsmekanismer for armering og betong Ferdigheter kan forklare virkemåten for spennbetong kan dimensjonere spennarmerte betongkonstruksjoner i bruks- og bruddgrensetilstand i hht NS-EN kan utføre stabilitetsberegninger og dimensjonere skiver og knutepunkter i betongelementbygg ihht NS-EN og Betongelementboken kan anvende dimensjoneringsprogram til stabilitetsberegninger kan prosjektere betongkonstruksjoner som tilfredsstiller kravene til bestandighet/levetid og rissvidder i hht NS-EN Generell kompetanse kan tilegne seg ny faglig kunnskap gjennom litteraturstudier kan sammenstille og vurdere faglitteratur, samt formidle dette skriftlig kan gjøre selvstendige vurderinger av alternative tekniske løsninger har evne til å gjøre kritiske vurderinger av resultater fra dimensjoneringsprogrammer 30

31 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, prosjektarbeid og øvinger. Arbeidskrav En prosjektoppgave (Litteraturstudie + Robot) samt 4 av 6 øvingsoppgaver Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Ved eventuelle bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Studentene får anledning til å benytte alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Betongelementboken - deler av 8 bind, (Betongelementforeningen), 100 sider NS-EN : Prosjektering av betongkonstruksjoner, 60 sider NS-EN : Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, 30 sider Sørensen, Svein I. Sørensen (.). Betongkonstruksjoner. Tapir akademiske forlag, 100 sider Kompendium: Bestandighet og levetid av armert betong, 40 sider Totalt 330 sider 31

32 Emnekode og -navn BYTS2600 Geomatikk og vegplanlegging Engelsk navn Geomatics and Road Planning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning for teknisk planlegging Type emne: Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i datainnsamling, bruk og analyse av geografisk informasjon ifm. vegprosjektering. Emnet gir også en innføring i vurdering av dagens trafikk og i metoder og modeller for vurdering av framtidig trafikk. Emnet gir en introduksjon til Vegvesenets retningslinjer for geometrisk utforming av veger Forkunnskapskrav Bygger på BYPE2200 Landmåling og statistikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om geografisk informasjon, modellgrunnlag og analysemetoder som benyttes under vegprosjektering har grunnleggende kunnskaper om vegers linjeføring og geometriske utforming har kunnskap om oppbygning av transportmodeller og nytte-kostnadsanalyser for vurdering av konsekvenser av alternative trasevalg til nye veier har kunnskap om utredning av dagens trafikkmønster og trafikkmengder Ferdigheter kan anvende geografisk informasjon og planlegge enkle vegprosjekter ved hjelp av dataverktøy kan anvende vegnormalen 017 til beregning av vegers linjeføring kan utføre prognoser og grunnleggende beregninger av framtidige trafikkmengder og analyser av trafikale konsekvenser som følge av økt trafikk (4-trinnsmetodikken) kan benytte totalstasjon, GNSS-utstyr og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av punkter ifm. vegprosjekter Generell kompetanse kan foreta valg av riktige analysemetoder i forbindelse med vegprosjektering forstå dataflyten mellom ulike nivåer i planleggingsprosessen skal kunne utforme en veg og plassere denne riktig i terrenget Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, lab.kurs i NovaPoint og feltarbeid. 32

33 Arbeidskrav 5 innleveringsoppgaver laboriatoriekurs i NovaPoint feltarbeid Eksamen og sensorordning Eksamensform: Del 1) Prosjektarbeid som teller 30% Del 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) ev eksamen kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Terje Skogseth m.fl. Grunnleggende landmåling. Universitetsforlaget. 237 sider Utvalgte standarder fra Statens kartverk. 100 sider Håndbok 017 Veg- og gateutforming fra Statens vegvesen. 200 sider Håndbok 138 Modellgrunnlag, utdrag ca 50 sider Utdelte kompendier og forelesninger Statens vegvesen. (1988). Håndbok 146 Trafikkberegninger (pp. 133). Oslo: Vegdirektoratet. Statens vegvesen. (2006a). Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Vol. Kap 5 Prissatte konsekvenser, pp ). Oslo: Vegdirektoratet. Statens vegvesen. (2006b). Statens vegvesens metode for Konsekvensanalyser (pp. 16). Oslo: Vegdirektoratet. Utdelte kompendier og forelesninger Totalt 790 sider 33

34 Emnekode og -navn BYPE2000 Matematikk 2000 Engelsk navn Mathematics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 4. Semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på BYFE1000 Matematikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter Studenten kan: beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger bestemme konvergens av rekker med bl.a. forholdstesten, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable Generell kompetanse Studenten kan: identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt 34

35 Arbeids- og undervisningsformer Det undervises 4 timer fellesforelesning og 2 timer øving per uke. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav 3 arbeider Frist for innlevering av obligatoriske arbeider framgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Utsettelse av obligatoriske innlevering vil normalt bare gis dersom legeerklæring kan fremvises. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler Hjelpemidler vedlagt eksamen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap , , i alt 120 sider. Notater delt ut av lærer. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap.2.1, , , 5.7, I alt 65 sider 35

36 3. studieår - kull 2012 Emnekode og -navn BYVE3200 Stål- og trekonstruksjoner Engelsk navn Design of Steel and Timber Structures Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning konstruksjonsteknikk Type emne Valgemne obligatorisk for konstruksjonsteknikk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter prosjektering av bjelker, søyler og sammensatte bærende byggeelementer av tre- og stål i bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand, ulykkesgrensetilstand og for utmatting. Emnet omfatter forbindelsesmidlene sveis, mutterskruer, tømmerforbindere og spiker. Emnet skal gi forståelse for lastvirkninger, materialegenskaper og bruk av opplysninger som finnes i andre standarder. Emnet omfatter innføring og bruk av dimensjoneringsprogrammet Robot. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bygger på BYPE1100 Fysikk og mekanikk, BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: vanlige beregningsmodeller for elementer og enkle sammensatte konstruksjoner av stål og tre dimensjoneringsmetoder som er beskrevet i Eurocod 3 og Eurocod 5 Ferdigheter Studenten kan: benytte fasthetslæren sammen med dimensjoneringsmetoder og dimensjonere bærende byggeelementer og forbindelser i tre- og stålkonstruksjoner i varierende kombinasjoner anvende dimensjoneringsprogrammet Robot Generellkompetanse Studenten kan: den generelle forståelse for standardenes teoretiske grunnlag Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger. Arbeidskrav Innføringskurs i Robot og prosjektoppgave i gruppe 36

37 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: To sensorer Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Ved eventuelle bruk av muntlig eksamen ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum deler av Aune, Petter. (1992). Trekonstruksjoner, Tapir. Ca 150 sider. Larsen, Per Kr. (2010). Dimensjonering av stålkonstruksjoner. Tapir. Ca 150 sider Moelven Limtre A/S (2002). Limtreboken. Svenskt limtre AB.ca 20 sider NS-EN Prosjektering av trekonstruksjoner. Standard Norge. Ca 50 sider NS-EN Prosjektering av stålkonstruksjoner. Standard Norge. Ca 50 sider. Forelesninger. Sum pensum ca 450 sider. 37

38 Emnekode og -navn BYVE3300 Statikk Engelsk navn Statics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning for konstruksjonsteknikk Type emne Valgemne - obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir bakgrunn for elementmetoden (anvendt for staver, bjelker og skiver), slik at studenten kan forstå oppbyggingen av et elementmetodeprogram og forstå begrensninger og muligheter ved elementanalyser. Videre skal studenten kunne utføre plastiske bruddberegninger for bjelker og rammer samt gjøre beregninger av 2. ordens problemer ved hjelp av tilnærmet metode. Forkunnskapskrav Opptak til studiet, emnet bygger på BYFE1000 Matematikk 1000, BYPE1100 Fysikk og Mekanikk og BYTS2300 Konstruksjonslære Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskaper om: elementmetoden og matrisestatikk 2. ordens bøyningsteori og beregninger av etter tilnærmet metode plastiske kapasiteter og bruddberegninger basert på plastisk flyt influenslinjer for ubestemte konstruksjoner Ferdigheter Studenten kan: gjøre håndberegninger ved bruk av matrisestatikk gjøre bruddberegninger i bjelker og rammer basert på plastisk flyt bruke teorien og elementmetodeprogram på konkrete konstruksjoner, dette innebefatter ulike konstruksjoner som fagverk, buer, rammer, bjelkerister, skiver etc. utsatt for ulike belastninger (inklusiv temperaturbelastinger) Generell kompetanse kan gjøre rede for prinsippene i en elementanalyse kan foreta en kritisk vurdering av resultater ved sammenligning av teoretiske og numeriske beregninger og betraktninger forstår forskjellen på elastiske og plastiske beregninger og kan gjøre en vurdering av resultatene av slike beregninger Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledninger til utgitte øvinger og prosjektarbeid. Arbeidskrav prosjektoppgave 38

39 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer tråløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kompendium: Beregning ved hjelp av FEM (50 sider) Forelesningsnotater Deler av Tor Erik Hals: Konstuksjonsmekanikk, Tapir Deler av Knut Røhne og Kjell Vangestad: Byggstatikk, Universitetsforlaget 39

40 Emnekode og -navn BYVE3400 Areal- og transportplanlegging Engelsk navn Land Use and Transport Planning Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning teknisk planlegging Type emne Valgemne obligatorisk for teknisk planlegging Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i areal- og transportplanlegging i et bærekraftig perspektiv. Det gis innføring i det norske plansystemet, en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (lover og normer etc.), men også i forhold til hvilke kvaliteter som ønskes ivaretatt med planleggingen. Transportsystemet har konsekvenser for alle deler av samfunnet og påvirker miljøet og mennesker i form av luftkvalitet, støy, klimaforandring og trafikkulykker. Det er sterke koblinger mellom transportsystemet og bærekraftig utvikling og kurset gir en oversikt over disse koblinger og beskriver strategier for økt bærekraft. Det er obligatorisk deltakelse i laboratorieøvelser (NovaPoint Areal eller Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) samt befaringer og studieturer. Forkunnskapskrav Emnet bygger på BYPE1300 Energi, miljø og kjemi, BYTS2400 Geoteknikk og vegbygging, og BYPE2600 Geomatikk og vegplanlegging, BYPE2200 Landmåling og statistikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: lovverk, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner. plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling, samordnet areal- og transportplanlegging og bruk av innsigelser. utvalgte deler av planleggingshistorie og planleggingsteorier miljø- og planleggingsetikk. sammenheng mellom bystruktur og transport og kan redegjøre for bærekraftige transportløsninger og sammenlikne disse med nåværende transportsystem, spesielt mht framkommelighet og transportmidddelvalg Ferdigheter Studenten kan: utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, og overordnede føringer utforme reguleringsplaner ved bruk av egnet programvare (NovaPoint Areal, Focus Arealplanlegging eller tilsvarende). utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan 40

41 utføre grunnleggende trafikktekniske beregninger og analyser (kryss, ulykker, hastighet, støy, forurensninger, person- og kollektivtransport, gods- og varetransport, kollektivtransport, gående- og syklende, reisevaner) Generell kompetanse Studenten kan: organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter bygd opp etter vitenskapelige prinsipper, hvor det også inngår å kunne bruke referanse-håndteringssystem (EndNote, RefMan eller tilsvarende) beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter Arbeids- og undervisningsformer forelesninger øvingstimer med gjennomgang av beregningseksempler i transportplanleggingstemaer, demografi og trafikkteknikk laboratorium planopptegning og visualisering vha egnet programvare (NovaPoint Areal og NovaPoint Veg eller Focus Arealplanlegging eller tilsvarende) obligatoriske mappeinnleveringer (individuelle og gruppeoppgaver) det vil bli lagt opp til obligatoriske befaringer til boligområder det vil bli felles undervisning og prosjektarbeid om universell utforming sammen med Ergoterapiutdanningen ved HiOA Arbeidskrav delta i obligatoriske befaringer med innlevering av rapport delta i felles universell utformingsprosjekt i samarbeid med Ergoterapiutdanningen ved HiOA, med innlevering av rapport, som inngår i innleveringsmappen Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Mappeinnlevering med 4 mappekrav. Består av både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver og teller 50%. 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 50% Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler til eksamen Alle skrevne og trykte hjelpemidler (ikke elektroniske) er tillatt på individuell skriftlig eksamen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. (Berge, 2011; Fiskaa, 2012; Hydén, 2008; Miljøverndepartementet, 2008, 2011) 41

42 Pensum Pensumlitteratur er på til sammen 896 sider, i tillegg er forelest stoff og beregninger som gjennomgås i øvingstimer pensum Berge, E. (2011). Innføring i befolkningslære for planleggarar (pp. 25). Ås: Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap. Fiskaa, H. (2012). Fysisk detaljplanlegging. Trondheim: Institutt for byforming og planlegging, Fakultet for arkitektur og biletkunst, NTNU. (pp. 230) Hydén, C. (2008). Trafiken i den hållbara staden. Lund: Studentlitteratur. (pp. 490) Miljøverndepartementet. (2008). LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (pp.74) Miljøverndepartementet. (2011). T-1490 Reguleringsplan - Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven Veileder (pp. 77). Oslo. 42

43 Emnekode og -navn BYVE3500 Vann- og miljøteknikk Engelsk navn Environmental Engineering Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, studieretning teknisk planlegging Type emne Valgemne - obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar for seg grunnleggende temaer innen vann- og miljøteknikk. Målet er å gi studentene basiskunnskaper og ferdigheter innen planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av vannforsynings- og avløpsanlegg. Emnet forutsetter obligatorisk deltakelse i befaringer og studieturer. Forkunnskapskrav Emnet bygger på BYPE1300 Energi, miljø og kjemi, BYPE1100 Fysikk og mekanikk, BYTS2400 Geoteknikk og vegbygging, og BYPE2400 Geomatikk og vegplanlegging, BYPE2200 Landmåling og statistikk Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: analyser, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vann-, avløps- og renovasjonsinfrastruktur, vannverkshydrologi, vannvannkvalitet i ulike drikkevannskilder, begrepene som beskriver vannkvalitet samt metoder for vannbehandling virkning av forurensning på ulike resipienter og metoder for rensing av avløpsvann og behandling av slam regelverk, normer og standarder for utarbeidelse av vann- avløp og renovasjonsanlegg og drift og vedlikehold av disse begreper, måleparametere, analysemetoder og tolkning av måledata innen vannkvalitet for drikkevann, avløpsvann, overvann og resipienter i forhold til myndighetenes krav Ferdigheter Studenten kan: delta i planlegging og prosjektering av ledningsnett, transportsystemer, pumpestasjoner, høydebasseng, og renseløsninger for vann, avløp, overvann og renovasjon beherske sentral terminologi innen faget Generell kompetanse Studenten kan: reflektere over valg av løsninger for vann, avløp, overvann og renovasjon i henhold til sikkerhet og omgivelser formidle resultater av måledata og konsekvenser av disse 43

44 Arbeids- og undervisningsformer forelesninger øvingstimer med gjennomgang av beregningseksempler laboratorium - fysisk/kjemisk vannprøveanalyser laboratorium - modellering og analyser av VA-nett vha GIS (Mike Urban) obligatoriske mappeinnleveringer (individuelle og gruppeoppgaver) det vil bli lagt opp til befaringer Arbeidskrav delta i obligatoriske befaringer, hvis ikke studenten har gjennomført tilsvarende på egen hånd etter avtale med faglærer levere inn prosjektarbeid innen fastsatt frist Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 50% 2) Mappeinnlevering med 4 mappekrav. Består av både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver og teller 50%. Refleksjonsnotat skal inngå i mappeinnleveringen Sensorordning: To sensorer Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn. Alle skrevne og trykte hjelpemidler (ikke elektroniske) er tillatt på individuell midtveiseksamen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. (Armstrong, 2011; Hovde, 2003; Standard Norge, 2011; Ødegaard, 2012) Pensum Pensumlitteratur er på til sammen 842 sider, i tillegg er forelest stoff og beregninger som gjennomgås i øvingstimer pensum Armstrong, L. (2011). Hydraulic modelling and GIS: Esri Press. (s.1-79), 78 sider Heie, A., & Brattebø, H. (2002). En innføring i hindring, minimering og håndtering av avfall. Trondheim: Institutt for vassbygging, NTNU. (s.1-51), 50 sider Hovde, P. J. (2003). Miljøforhold og materialbruk for byggverk. Trondheim: NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport. (s.5-37), 32 sider Standard Norge. (2011). ICS : Vannanalyse. Enkle fysiske målinger. Oslo. Ødegaard, H. (2012). Vann- og avløpsteknikk. Hamar: Norsk Vann. (s ), 682 sider 44

45 Emnekode og -navn BYFE3100 Byggeprosess ingeniørfaglig systememne Engelsk navn The Buildingprocess Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag bygg, begge studieretninger emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk/ engelsk Innledning Byggeprosessemnet er yrkesforberedende og forutsetter at studentene har ervervet seg en rekke bygg faglige kvalifikasjoner i løpet av studiet. Byggeprosessemnet skal trene studentene i å arbeide i en systemmessig helhet og gi studentene mulighet til bedre å bruke livsløpstankegang i vurderingene, der teknisk og funksjonell ytelse samt økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige hensyn ivaretas. Forkunnskapskrav Bygger på emner fra 1. og 2. studieår Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten skal ha: opparbeidet forståelse for samhandling og ledelse ved bruk av BIM opparbeidet forståelsen av FDVU, livsløpsanalyser, kvalitetssikringssystemer, HMS i bygge bransjen og miljøsertifiseringssystemer kunnskap om fasene i et byggeprosjekt og de ulike aktørenes rolle og ansvar, med hovedvekt på integrert planlegging ved bruk av BIM kunnskap om ulike entrepriseformer og de forskjellige kontraktene i byggebransjen kunnskap om krav gitt i lover og forskrifter knyttet til byggeprosessen Ferdigheter Studenten kan: utarbeide planer for gjennomføring av byggeprosesser utarbeide planer for framdrift, økonomi, produksjon, HMS og kvalitetssikring utarbeide og bruke kontrakter og beskrivelser etter gjeldene standarder/ prosesskoder gjennomføre en enkel risikoanalyse Generell kompetanse Studenten har: forståelse av samhandlingen mellom de ulike aktørene i byggeprosessen konsekvensforståelse evne til å formidle bygningsingeniørens roller i systemmessig kontekst teamegenskaper Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og prosjektarbeid. 45

46 Arbeidskrav prosjektarbeid som består av en rapport og en presentasjon på engelsk Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon som teller 40 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 60 % Sensorordning: 1) To sensorer 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Del 1) Prosjektarbeid kan ikke påklages. Del 2) kan påklages. Begge deleksamener må være vurdert til karakteren Bestått for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler til vurdering/ eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått. Pensum Marvin Rausland og Ingrid Utne, Risikoanalyse-teori og metoder. Chuck Eastman, Paul Teicholz m. fl., BIM Handbook, (side ) Christian N. Rolfsen, Byggeprosessen (120 sider) Arbeidsmiljøloven (hele) Internkontrollforskriften (hele) Byggherreforskriften (hele) Plan og bygningsloven (bygningsdelen) TEK og veiledning til TEK (ca. 100 sider) NS 3420, (ca.50 sider) NS 3451, Bygningsdelstabellen (hele) Byggblankett 8405 A og NS (hele) NS 8400, Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser (hele) Notater og presentasjoner lagt ut på Fronter 46

47 Emnekode og -navn BYTS3900 Bacheloroppgave Engelsk navn Bachelor Thesis Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - Bygg emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning Bacheloroppgaven er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen. Oppgaven skal være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. Oppgaven skal gi studentene trening i anvendelse av relevante metodeverktøy og selvstendig gjennomføring. Innføring i vitenskapsteori skal inngå og vil være med å gi utdanningen en forskningsbasert forankring. Studiets fokusområder inkluderer konstruksjon av bygg og anlegg, vei og jernbane, energiog miljøriktig prosjektering, (livsløps-)analyser og systemtenkning. Innenfor disse tema finnes et vidt spekter av utfordringer velegnet for bacheloroppgave, enten som fordypning, tverrfaglighet eller kombinasjoner av flere problemstillinger innen studieprogrammet eller som eksternt samarbeid. Oppgaven kan bære preg av eller være en del av et forskningsprosjekt, eller være relatert til prosjekterings- eller entreprenørvirksomhet. Oppgaven gjøres i samarbeid med næringsliv eller andre institusjoner. Oppgaven kan også knyttes til forskningsoppgaver ved HiOA. Forkunnskapskrav Per 1. oktober i 5. semester må 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår før bacheloroppgave kan tildeles. Læringsutbytte Studentene skal i løpet av prosjektperioden, som resultat av sin utdanning og egen fordypning, demonstrere kunnskap, ferdighet og generell kompetanse ved at: Kunnskap har gode fagkunnskaper viser ingeniørfaglig innsikt med et helhetlig systemperspektiv og ulike løsningsalternativer har faglig forståelse og demonstrere det slik at de beste løsninger for prosjektmålet blir valgt Ferdigheter kan omsette sine kunnskaper til praktiske, helhetlige løsninger eller ny viten kan designe prosjektmål, problemstilling, omfang og framdrift i nær kontakt med oppdragsgiver behersker egnede metoder og verktøy som grunnlag for målrettet arbeid benytter relevant faglig teori og litteratur korrekt og skiller mellom eget og andres bidrag kan analysere resultater og drøfte seg frem til en konklusjon som er koblet til problemstillingen 47

48 beskriver oppgave og formidler funnene klart både skriftlig og muntlig (form, struktur og språk) Generell kompetanse behersker å arbeide i team med planlegging og gjennomføring av prosjekt viser selvstendighet og initiativ, kreativitet og innovasjon kan vurdere teknologiske løsninger i en livsløps-/ miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk sammenheng analyserer og kvalitetssikrer resultatene og viser evne til refleksjon Arbeids- og undervisningsformer Bacheloroppgaven er en selvvalgt oppgave som utføres av studenter i gruppe. Det skal ha et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. Oppgaven skal være metode- og problemorientert, og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder. Det overlates til studentene å finne samarbeidspartner selv, og problemstillingen formuleres i samarbeid med dem. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet, samt en veileder fra den bedrift eller offentlig virksomhet prosjektet utføres i samarbeid med. Gruppene skal normalt bestå av tre studenter. Rent unntaksvis, når særskilte grunner tilsier det, kan bacheloroppgaven etter søknad gjennomføres av én enkelt student. Søknad skal fremmes gjennom administrasjonen. Det forventes at studentene planlegger arbeidet på en selvstendig måte og fører timelister. Kildehenvisning må utføres på korrekt vis. Sammendrag (Abstract) skal skrives på engelsk. Arbeidskrav Minst 2 milepælsmøter. Eksamen og sensorordning Vurdering av bacheloroppgaven i gruppe vil skje på grunnlag av rapport og muntlig og visuell presentasjon samt individuell eksaminering. Rapporten skal være skriftlig i henhold til fakultetets prosedyrer. En digital versjon av bacheloroppgaven med alle vedlegg og underlag skal også leveres til intern veileder. 1) Rapporten teller 80 % 2) Muntlig presentasjon i gruppe og individuell eksaminering teller 20 %. Sensorordning: To sensorer. Del 1) kan påklages. Ved klage vil kun arbeidets dokumenterte resultat vurderes Del 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Tillatte hjelpemidler Alle Pensum: 48

49 Selvvalgt i forbindelse med prosjektet, men skal ha forankring til emnet. 49