Søknad om gjenåpning av Færsetvassdraget laksefisk.

Transkript

1 Fylkesmannen i Nordland. Statens hus Ved Tore Vatne Moloveien Bodø Vega Søknad om gjenåpning av Færsetvassdraget laksefisk. etter anadrome Færsetvassdraget ble i 2008 stengt for fiske etter anadrome laksefisk. Grunnen til at fiske ble stengt var at laksebestanden og sjøørretbestanden ble vurdert som truet. Dette var begrunnet med landbruksforurensning, tilslamming av gyte- og oppvekstområder. I tillegg har den lokale forvaltningen vært for dårlig, blant annet har den lovpålagte fangstrapporteringen vært mangelfull. Vega Elveeierlag har i samarbeide med Vega kommune tatt fatt i situasjonen ang. vassdraget. Kommunen er i god dialog med lokale grunneiere som blir pålagt og gjøre noe med landbruks forurensningen til vassdraget, for og forbedre vannkvaliteten. Dette gjelder også tilslammingen av eventuelle gyteplasser.( Se vedlegg). Det er laget en lokalforvaltningsplan for vassdraget(se vedlegg) Vassdraget er også prioritert i den lokale planen for tilskudds midler for SHMIL. Vega Elveeierlag har i samarbeide med Prosjekt Utmark gjennomført fangst av anadrome laksefisk for sesongen 2013, ut fra den mengde fisk som ble registrert ser vi det som veldig positivt. Det foreligger ikke endelig rapport fra prosjektet, men er planlagt ferdig medio mars/april Denne ettersendes som grunnlag for søknaden for åpning av fiske. Når det gjelder lovpålagt fangstrapportering skal dette organiseres ved depositum ved salg av fiskekort som gjennytes ved fremlagt rapportering fra fiskerne. Dette kan skje via sms eller papir. Færsetvassdraget kan bli en fremtidig lokal ressurs både for fastboende og besøkende. Dette beror på om både grunneiere og kommunen prioriterer arbeidet med vassdraget, og det er en sak som prioriteres både av meg som leder for Elveeierlaget, og som Ordfører i Vega kommune. Håper på en positiv behandling av vår søknad Med I-Iilsen k--\4 Andre Møller Leder Vega Elveeierlag Ordfører i Vega kommune.

2 Vega kommune Plan og utvikling Til aktuelle grunneiere Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2010/ K23 Ove Horpestad, direkte tlf: Registrering av mulig landbruksforurensing Vega kommune vil som forurensingsmyndighet foreta befaringer for å kartlegge evt. landbruksforurensing. I første omgang vil vi konsentrere oss om eiendommer som ligger i øvre del av nedslagsfeltet til Færsetvassdraget. Befaringen vil ta utgangspunkt i eiendommens bygningsmasse og sjekke avrenning fra silo og gjødsellager. Det vil også bli satt fokus på lagring av rundballer. Vi gjør dette for å følge opp kommunens plikt som forurensingsmyndighet og fordi vi har krav på oss i forhold til Vanndirektivet, å prøve å forbedre vannkvaliteten i vassdraget. Befaringen vil bli utført av jordbrukssjefen og teknisk sjef i løpet av oktober 2013 Med hilsen Ove Horpestad jordbrukssjef Postadresse: Besoksadresse: Telefon: Bankkto.: Telefaks: Org..nr.: VEGA E-post: Internett: postkassegvega.kommune.no

3 1 Rapport Tittel: FORSLAG TIL LOKAL FORVALTNINGSPLAN FOR FÆRSETVASSDRAGET Oppdragsgiver: Vega elveelerlag, Færsetvassdraget i Vega Kommune Rapport nr.: F8 Dato: Antall sider: vedlegg Referanse oppdragsgiver: Einar Silseth og Osvald Floa Utført av: Hydra Vega AS v/ Mona Gilstad

4 Forord Sommeren 2009 ble det gjennomført en befaring i øvre del av Færsetvassdraget av Jens- Einar Johansen og Mona Gilstad. Høsten 2009 ble det i styremøte med Vega elveeierlag avtalt at det skal lages et utkast til lokal forvatningsplan for vassdraget. Det har i 2010 vært gjennomført flere møter med Osvald Floa, Jens-Einar Johansen, Einar Silseth, repr.for sportsfiskerne og landbrukssjef Ove Horpestad for å samle informasjon om historikk og status i elva. Alle tidligere relevante undersøkelser er samlet i vedlegg for å beskrive status i vassdraget. Arbeidet med skriving av forvaltningsplanen ble gjennomført i perioden februar Første utkast ble sendt ut til overnevnte personer for innspill og kommentarer. Forvaltningsplanen skal presenteres på årsmøtet i Vega elveeierlag xx mars 2010, samt overleveres til landbrukssjef Ove Horpestad som vil være behjelpelig med å skrive søknader om tiltak (SMIL) med frist 1. april 2010 for perioden Produksjonen av laks har hatt en nedgang på 85 % fra 1997 til 2008, noe som kan skyldes avtagende effekt av havbeiteprosjektet. Det ble også registrert en markant nedgang i ørretproduksjonen på over 70 % i Skjeggmoen i samme periode, noe som kan forklares med en nedgang i vannkvalitet og nedslamming av gyteplasser. Vannkvaliteten i Fæsetvatnet, Floavatnet, Vassløkbekken og Møllenbekken karakteriseres som dårlig/meget dårlig i 2009 (vedlegg 4). I følge SFT og NIVA sine klassifiseringer av egnethet så er disse delene av vassdraget ikke egnet til råvannsforsyning, fritidsfiske, jordvanning, akvakultur eller til bading og rekreasjon (vedlegg 2). Det er valgt å fokusere på enkle og rimelige tiltak i forvaltningsplanenens Fase 1. En eventuell Fase II, vil være av mer omfattende karakter med evt. kanalisering mellom Færsetvatnet og Rørøy og mellom Færsetvatnet og Floavatnet (Krekå), bygging av demninger for å regulere vannføringa og evt. utsetting av fisk i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland. Effekter av tiltakene i Fase I må først evalueres. Vega Mona Gilstad

5 1. Innledning (Hvorfor gjør vi dette?) s.4. Målsetting Bakgrunn Generell beskrivelse av vassdraget 2. Områdebeskrivelse (Hvor er vi?) s.5. Kart Bekker Innsjøer 3. Ferskvannsøkologi (Hvordan kan vassdraget påvirkes?) s Tilførsel av løsmasser - erosjon 2. Vannkvalitet 3. Gyteområder 4. Fiske 5. Vannføring 4. Tidligere undersøkelser og Illiljostatus(Hvordan har vassdraget det i dag?) s.8 Vannkvalitet Erosjon og tilslamming av gyteplasser Kantvegetasjon Rundballer Gjødsling Fisk Fiske og friluftsliv 5. Forslag til tiltak (Hva kan vi gjøre for å få det bedre?) s. 17 Redusere avrenning fra landbruk Redusere erosjon og tilslamming av gyteplasser Fjerne sand fra tidligere kjente gyteplasser og kulper Tilrettelegge for ørret og laks Tilrettelegge for fiske Tilskuddsordninger til tiltak i elva Politiske vedtak og kommunale avtaler 6. Konklusjon og oppsummering s.24 Vedlegg

6 1. Innledning Utkast til lokal forvaltningsplan for Færsetvassdraget Målsetting Målsetting for Vega elveeierlag er: "Å restaurere Færsetvassdraget tilbake til ei god fiskeelv". Delmål: " Redusere avrenning fra landbruk til innsjøer, elv og bekker" " Redusere tilslamming av gyteplasser og kulper" " Fjerne sand i tidligere kjente gyteplasser" Tilrettelegge for ørret og laks" Tilrettelegge for fiske" Vega elveeierlag vil ut fra forvaltningsplanen og etablering av tiltak få bedret miljøtilstanden i Færsetvassdraget. Det skal etableres en velfungerende ordning for gjennomføring av tiltak og for rapportering av fiske. Forvaltningsplanen skal være en omforent plan som grunneiere langs elva følger opp, og som gjennom flertallsvedtak kan pålegge grunneiere tiltak for å bedre miljøstatus i vassdraget. Dette forutsetter at alle grunneiere er enige om at Vega elveeierlag forvalter elva i perioden tiltakene skal gjennomføres ( ). Vega Kommune ved landbrukssjefen vil være samarbeidspartner med Vega elveeierlag og følge opp planen med søknader og med tiltak. Bakgrunn for planen Vega elveierlag, stiftet (vedlegg 1) ved leder Einar Silseth tok i 2009 initiativ til å få laget en lokal forvaltningsplan for Færesetvassdraget. Elveeierlaget har i sine vedtekter som formål å samle grunneiere og rettighetshavere i området for i fellesskap å forvalte fiskeressursene som en integrert del av landbruksnæringens ressursgrunnlag på en måte som skaper økte arbeids- og inntektsmuligheter. Elveeierlaget skal i sitt arbeid sørge for en langsiktig ressursforvaltning og å tilgodese medlemmenes interesser i utmark og den øvrige befolkningens rekreative interesser. Færsetvassdraget har tidligere vært en meget fiskerik elv, som gjennom eutrofiering (gjødsel fra landbruk og delvis boliger) og tilførsel av erosjonsmateriale (finsand) ved nydyrking, og er i dag i dårlig forfatning som gyte- og oppvekstområde for fisk. Mange brukergrupper skal kunne bruke vassdraget uten å ødelegge for hverandre, og det har vært utrykt bekymringer fra sportsfiskere over miljøtilstanden i Færsetvassdraget. En kombinasjon av høy algevekst og lav vannføring i perioder med høy temperatur har ført til fiskedød i elva og elveeierlaget har i lengre tid hatt ønske om å bedre forholdene i vassdraget. I planarbeidet bør det derfor legges stor vekt på tverrfaglig samarbeid for å løse problemene og å utvikle mulighetene i vassdraget og dets nærmiljø. Det er bl.a. observert ulovlige draghaler over elva og det er påstander om at gjødsel og pressaft i perioder går direkte i vassdraget. Generell beskrivelse av Færsetvassdraget: Færsetvassdraget har et nedslagsfelt på ca 29 km2og munner ut i Ylvingsfjorden på østsiden av Vega. Færsetvatnet (0 moh) har et overflateareal på km2,og et maks dyp på ca 5m. Floavatnet (5 moh) har et overflateareal på ca 0.6 krn'og et maks dyp på ca 29m. Den nederste, grunne sjøen, Færsetvatnet, hadde både sjøørret og stasjonær ørret. Den øverste innsjøen, Floavatnet, ser ut til å ha en tett bestand av stasjonær ørret. Færsetvassdraget strekker seg opp mot fjellene i sør og vest med en lengde på ca. 8 km fra Okvatnet og til Rørøyfossen hvor elva renner ut i havet. Det er også flere tilgrensende bekker: Møllerbekken, Einesfossen og Vassløkbekken. Begge innsjøene er begrodd langs kanten og i deler i innsjøene. Det meste av vassdraget ligger under 30 m.o.h. Dominerende treslag er bjørk og store deler av nedslagsfeltet består av myr. I dag er store myrarealer drenret og nydyrket. Glimmerskifer og glimmergneis er dominerende bergarter i området. Vassdraget i fortid og historisk utvikling, samt vegetasjon, dyre- og fugleliv og næringsliv og bosetting er beskrevet nærmere i Utkast til vannbruksplan for Færsetvassdraget, 1993 (vedlegg 3).

7 2. Områdebeskrivelse Utkast til lokal forvaltningsplan for Færsetvassdraget Det er spredt bosetting langs elva og landbruksaktiviteten er forholdsvis stor. Den dyrkede marka ligger helt inntil vannstrengen, og medfører fare for avrenning til vassdraget. Nydyrkingsområdet i Skjeggmoen har ført til erosjon og nedslamming i deler av vassdraget. ass kbekkesi Gullsvå&llet ia FER-5 Ferset- (704) Åsen Ferset vatnet : el e : Brektablikk FE t,..--..) Riostinden : 4 (737) Fbabatnet Idarl(aelva... FER4.....,... Floalli FER-A Okvatnet ;..." *****,. FloaksIs Vikatinden Trollvasstinden Hestbaken (661) (860) (666) 31un 70 rnoh. Grers.senedborfelt Fig. 1. Oversiktskart og orthofoto over Færesetvassdraget og dets nedbersfelt.

8 Det er tidligere registrert laks i Skjeggmoen. Etter nydrykinga er miljotilstanden i denne delen gått fra meget god til mindre god og det er etablert store sandbanker i elva. Flere gyteplasser og kulper er "slammet ned" av finsand fra bl.a. fra nydyrkinga. Sidebekkene er viktige som gyteplass for ørret, og i Kalvebekken (sidebekk mot Floaksla) er ryddet for stein og laks går også opp. Det er gode gyteplasser i bekken. Andre bekker som går ut i Færesetelva har til dels dårlig vannkvalitet. Bekkene er nærmere omtalt i vedlegg 3. Innlepselv til Floavatnet Både Færesetvatnet og Floavatnet er grodd igjen i deler av vannet. Floavatnet: "Demper" flomtopper ved at vannet som renner i Færsetelva og ned i Færsetvatnet får "tilbakeslag" i Floavatnet via Krekå, siden Floavatnet ligger noe lavere. Det hevdes at det derfor legges igjen / sedimenteres mye organisk materiale i Floavatnet som følge av flomtoppene og at dette er årsaken til de periodevis lave oksygenverdiene i bunnvannet. Floavatnet

9 3. Ferskvannsøkologi Utkast til lokal forvaltningsplan for Færsetvassdraget Karakteristisk for elver og bekker er en kontinuerlig og retningsbestemt vanntransport, stadig blanding av vannet og liten sedimentering av finpartikulært materiale. Dette gir store forskjeller mellom rennende og stillestående vann som miljø. Fysiske faktorer som vannhastighet, temperatur og substrat, er derfor viktigere for den romlige fordeling av fisk og bunndyr i rennende enn i stillestående vann. Vannbevegelsen er den viktigste regulerende faktor i rennende vann. Den avgjør hva som sedimenterer og kontrollerer tilførsel av oksygen og til en viss grad temperatur og fortynning av næringstilførsel til vassdrag. For ørret og laks er vanndyp, vannhastighet, substratpartikkelstørrelse og skjul viktige og påvirker deres valg av leveområde. For forvaltningen av vassdrag og fiskeressurser er det viktig med god kunnskap om de økologiske prosesser som styrer den biologiske produksjonen i rennende vann. Det er tidligere gjennomført mange undersøkelser i Færsetvassdraget som dokumenterer både vannkvalitet og fiskeressurser. Vannhastigheten er viktig fordi den bl.a. sammen med løsmasser, bestemmer substrattypen (bunnforhold). Stor stein forekommer der strømmen er sterk, mens langsom strøm gir sand og grus, for eksempel i dype kulper eller i dødvannssonene bak større stein. Fisk oppholder seg som regel nær bunn eller nede mellom stein, hvor de finner lave vannhastigheter. For fisk er vanntemperaturen viktig for gytetidspunkt og eggutvikling, og er sammen med næringstilgang viktigste faktorer for fiskevekst i rennende vann. Løseligheten av oksygen varierer med temperaturen. Kaldt vann har mest oksygen, men turbulens gjør at oksygen sjelden er begrensende faktor i rennende vann. Rennende vann er et åpent økosystem, og påvirkes av og er i stor grad avhengig av andre økosystemer. Vannbevegelsen sørger for en kontinuerlig tilførsel av næringssalter. Siden Færsetvassdraget er et lite vassdrag, kommer en vesentlig del av energitilførselen til rennende vann fra landområdene omkring elva. Dette er løv, blader og annet organisk materiale fra f.eks landbruket. Rennende vann som naturlige økosystemer har stor variasjon på grunn av fall og stor naturlig variasjon i vannføring og temperatur gjennom året. Vannføringen er lavest vinter og sommer, mens den er høyest under vår- og høstflom. I perioder med lite nedbør er grunnvannstilsiget ofte bestemmende for vannføringen, vanntemperaturen og vannkvaliteten. Store flommer som gir erosjon er hovedmekanismen som endrer fysisk-kjemiske forhold og habitat i elver, men kan også bety at bunndyr og fisk føres bort. Nesten enhver menneskelig aktivitet endrer naturtilstanden, men dette endrer ikke nødvendigvis biologisk mangfold. Menneskelig aktivitet har imidlertid i betydelig grad endret biologisk mangfold i ferskvann og de viktigste trusselfaktorer i ferskvann i Færsetvassdraget er lokale forurensinger som eutrofiering og tilførsel av partikler og miljøgifter gjennom nydyrking og utslipp fra landbruket. Biologisk mangfold brukes både som et faglig og som et forvaltningspolitisk begrep. I Færsetvassdraget er det tidligere dokumentert både elvemusling og røye som nå er forsvunnet. Sett i et tidsperspektiv på 30 år, et kort perspektiv i fauna- og florasammenheng, har det derfor skjedd til dels dramatiske endringer i biologisk mangfold i ferskvann sammenlignet med naturtilstanden. Tilforsel av løsmasser: Endring i vannføringen og/eller tilførsel av løsmasser som følge av nydyrking, vil påvirke leveområdet til dyr og planter. Virkningen på elvas bunnforhold vil variere med størrelsene på partiklene som tilføres og med vannføring. Selv om sedimenttilførselen er av moderat størrelsesorden, kan leveområdene forandres ved at det grove bunnsubstratet etter hvert overlagres av sand og at det sedimenteres finere partikler på gyteplassene og i kulpene slik som vi har observert i Færsetvassdraget.

10 Vannkvalitet: Typisk for mange vassdrag i Norge er relativt store variasjoner og fluktuasjoner i vannføringen gjennom året. I forbindelse med nedbør og flom kan disse endringene være raske og omfattende, noe som gir store variasjoner i blant annet vannkvalitet. Med vannkvalitet menes den kjemiske sammensetningen av vannet, slik som innhold av ulike salter og organiske stoffer. En elv med lav vannføring som Færsetvassdraget vil påvikes i større grad da fortynningseffekten er liten ved lav vannføring. Geologien i nedbørfeltet spiller derfor en avgjørende rolle for vannkvaliteten i et vassdrag, både når det gjelder tilførsel av næringssalter,og når det gjelder omfanget av den biologiske produksjonen i nedbørfeltet forøvrig. Øvre del av Færsetvassdraget domineres av grunnfjell med tungt forvitterlige bergarter, først og fremst gneis og granitt, som gir en avrenning som er fattig på elektrolytter og dermed har liten bufferevne (motstand mot tilførsel av sur karakter). ph-målinger fra 2009 bekrefter dette (vedlegg 4). Nedre del av vassdraget ligger under den marine grensen, hvor det er forekomster av løsmasser og marin leire med rikt innhold av salter som bufrer (motstår effekt av sur tilførsel). Vannkvaliteten er viktig for livsgrunnlaget og produksjonen av vannlevende organismer, og er derfor avgjørende for økosystemet og det biologiske mangfoldet i et vassdrag. Stoffer som forurenser Færsetvassdraget kommer i hovedsak fra landbruket i form av tilsig fra gjødsel, gjødsling og/eller avrenning fra rundballer. Forurensningen fra landbruket er som regel størst langs de nedre delene av elvene hvor jordbruksområdene ligger tettest, mens sur nedbør påvirker hele nedbørfeltet. Perioder med sur påvirkning kan være skadelige for fisk og bunndyr fordi konsentrasjonen av giftig aluminium også kan øke. Konsekvensene av slik på virkning er avhengige av frekvensen og varigheten. Gyteområder: I dag er det laks og ørret som gyter i øvre deler av Færsetvassdraget. Laks og ørret kjønnsmodner om høsten og gyter på rennende vann hvor eggene graves ned i grusen. Det er velkjent at fisken ofte har en presis tilbakevandring til sin "barndoms elv" og at de samme gyteområdene ofte benyttes år etter år. Det er hunnfisken som velger gyteplass og som bestemmer hvor eggene skal graves ned. Etter valg av gyteplass legger hunnfisken seg på siden og slår med halen, slik at det dannes et undertrykk som virvier opp grus og stein. Ved å gjenta denne atferden flere ganger dannes det en grop. Godtar hunnfisken kvaliteten på gropa, deriblant vanngjennomstrømningen, finner gyteakten sted og eggene befruktes. Utformingen av gropa og eggenes egenvekt gjør at eggene synker ned i bunnen av gropa og dekkes deretter over ved at hunnfisken graver en grop rett oppstrøms for hvor eggene er lagt. Den ferdige grusstrukturen kalles da en gytegrop. Såkalte falske gytegroper oppstår når hunnfisken ikke er fornøyd og forkaster stedet. Vannstrømmen gjennom grusen sikrer tilførsel av oksygenrikt vann. Fig. 2. Bunnforholdene er særlig viktige, siden de er avgjørende både for muligheten til a grave eggene ned og for miljøforholdene for eggene. Gytingen foregår på bunn av grus eller småstein og kornfordeling og gravedyp er avhengig av størrelsen på fisken.

11 Utkasttil lokal forvaltningsplanfor Færsetvassdraget Ved gravingen modifiseres grussammensetningen i gytegropa. Det mest finpartikulære materialet fores bort av strømmen og den gjenvarende grusen får økt porøsitet, noe som sikrer god vanngjennomstrømning og dermed gunstige forhold for eggoverlevelse. Avkommet fra en enkelt hunnfisk blir som regel spredt i flere gytegroper, noe som trolig er med på å spre risikoen for at alt avkommet går tapt som følge av stranding eller andre uheldige miljøforhold. Det er vanskelig å dokumentere klekketidspunktet for rogn og tidspunkt for når fiskungene kommer opp av grusen. Ørretyngelen kan starte næringsopptaket og vokse ved temperaturer på rundt 4 C, mens lakseyngelen krever temperaturer over 7-8 C. Ørreten er derfor bedre tilpasset kalde elver. Avkommet i er i gytegropene beskyttet for predasjon og andre farer i hele 6-8 måneder, mens de lever av plommesekken. Dette er en effektiv strategi for å ta vare på avkommet, og er en av hovedgrunnene til den vanlige forekomsten av laks og ørret i våre vassdrag. Nyklekket yngel har en stor plommesekk under buken til næring i den tiden den ligger nede i grusen, som såkalt plommesekkyngel. Når plommesekken er nær oppbrukt, søker den seg opp av grusen og starter sitt frittlevende liv som yngel med en størrelse på om lag 2-3 cm. Fiskens snevre krav til gyteplass gjør at det som regel bare er avgrensede områder som er egnet for gyting. På mer hurtigrennende partier vil som regel bunnforholdene bestå av grov stein og blokk, og gytemulighetene vil ofte være fraværende eller begrenset. Blir vannhastigheten for lav vil ofte fint materiale, sand og silt, dekke elvebunnen og gjøre slike strekninger mindre egnet for gyting. Med økt sedimentering av finere partikler så reduseres vanngjennomstrømningen i gytegropene, som kan medføre oksygenmangel og eggdødelighet. I tilegg kan økt silting tette porene i grusen så yngelen 1Ce: ikke kommer seg ut etter Eggov.erfevelsei forhold til ande klekking. sn finparfikuiri materiale i gytegroper Ve :tprosent av prove, E0 Fig.3. Et eksempelpå reduserteggoverlevelsesom følge av økt innhold av sand på gyteplassen,er vist i figuren over. Forholdet mellom eggoverlevelse og innholdet av finpartikulært materiale med diameter mindre enn lmm på en gyteplass for ørret i Bjørnesfjorden på Hardangervidda. Store deler av gytegrusen ble fjernet ved en midlertidig senkning av fjorden, noe som medførte høyt innslag av sand og lav eggoverlevelse. Gyteplassen ble deretter restaurert ved utlegging av ny grus med mindre sand og ga høyere eggoverlevelse. Upubl. Data fra LFI-Bergen. Områder med mye sand og annet finpartikulært materiale gir reduserte skjulmuligheter. Det er mange kilder som bidrar til sammensetningen av bunnsedimenter og til selve sedimenttransporten i en elv. Strømhastigheten er den viktigste faktoren som innvirker på mengden og kornstørrelsen på materialet som sedimenteres. Ved visse vannføringer kan hulrom mellom steiner og ansamlinger med moser fungere som sedimentfeller. Effekter på oppvekstområder av sand og grus er trukket fram som årsaker til lave tettheter og liten overlevelse av ungfisk i elver.

12 På strekningen øverst i Færsetvassdraget er vannføringen ikke stor nok til å spyle ut sedimenterte finmasser som er tilført fra nydyrkingsområdene i Skjeggmoen, og etablering av sandbanker og sedimentering i og over gytegroper langs elva har redusert andelen av egnete oppvekstområder. Dette er dokumentert som årsak til lavere fisketetthet og økt dødelighet i mange elver i Norge. Sedimentering av fine partikler kan som tidligere nevnt tette hulrom i bunnsubstratet. Kulpene er viktige fordi de tjener som oppholdssted og skjul ved flom, tørke og ekstreme temperaturer. Økt sedimentering som følge av erosjon ved nydyrking sammen med redusert vannføring vil ha negative effekter på reproduksjonen. Laks Det finnes noen få bestander av laks i Norge som lever hele livet i ferskvann. De aller fleste bestander har derimot en anadrom livssyklus og gyter i elvene om høsten eller tidlig vinter, og eggene klekkes om våren etter. Lakseungene lever vanligvis 2-5 år i ferskvann før de vandrer ned vassdragene som smolt om våren og sommeren, og til oppvekstområder i havet. Etter 1-3 år vandrer de tilbake i elvene for å gyte. Nesten all laks gyter i den samme elva der de selv vokste opp, og de gyter ofte også i samme del av elva som de vokste opp. Sjøørret og innlandsørret Få andre europeiske fiskearter utnytter så varierte leveområder som ørret. De kan ha en anadrom livssyklus (sjøørret), leve hele livet i elver (stasjonær ørret) eller vandre mellom innsjøer og elver. I større, kystnære vassdrag kan alle disse økologiske livsformene leve sammen i samme elv. Ørreten gyter vanligvis i elver og bekker om høsten, ofte litt tidligere enn laksen, men innsjøgyting forekommer også. Eggene klekker neste vår. Ørretungene lever vanligvis 1-6 år i elva før de vandrer ut i innsjøen eller fjorden. Sjøørreten foretar relativt korte næringsvandringer i sjøen, og oppholder seg vanligvis i kystnære områder i nærheten av oppvekstelva. Etter noen måneder eller år i sjøen vandrer de tilbake til elva for å gyte eller overvintre. De aller fleste vandrer tilbake til oppvekstelva, i alle fall når de blir kjønnsmodne. Stasjonær innlandsørret foretar vanligvis korte gytevandringer innen elva eller mellom innsjø og gytebekk. Hos ørret er det vanlig at individer gyter både to og tre ganger. Etter gyting kan utgytt fisk vandre ned til sjøen, innsjøen eller vannrike deler av elva samme høst, eller overvintre i gyteelva og vandre ned under vårflommen. Vannføring: Vannføringen i en elv kan forenklet betraktes som sammensatt av to hovedkomponenter, en rask overflateavrenning og et forsinket tilsig som tilsvarer "base flow". "Base flow" består av grunnvannstilsig og vann fra andre lagrede magasiner (for eksempel myr, innsjø, umettet sone). Det hevdes at det er blitt større variasjon i vannføringa i elva, med perioder med lavere vannføring og perioder med større flomtopper i elva de seneste 30 år. Dette forklares med drenering av myrer og nydyrking. Myrer virker som "svamper" på vann og regulerer avrenninga til elver og bekker og dermed vannføringa i vassdraget bedre enn dyrket jord har evne til. I 2000 og 2003 døde fisk i elva på grunn av en kombinasjon av lav vannføring (tørke) og høy temperatur som medførte stor algevekst og lavt oksygeninnhold. I følge NVE så har nedbørfelter med høy andel myr generelt mindre lawannføringer. Dette kan komme av at myrområder har en stor evne til å holde tilbake vann. I tørre perioder vil myra virke som en slags svamp og ikke frigi noe vann. Ved store nedbørmengder vil myra fylles opp og overskytende vann vil renne av som overflatevann. Sjoer, myrer og våtmarker jevner ut vannføringen og gjør at intensiteten blir lavere og forsinker avrenningen. Avrenningen fra jordbruksarealene har blitt raskere ved drenering av små dammer og myrområder, lukking av bekker og fjerning av vegetasjon i jordekanter. Erosjonen har økt som følge av fjerning av vegetasjon (sand i dagen) og gitt en raskere avrenning. Et naturlig tiltak mot erosjon er dermed å gjenskape noen av disse opprinnelige delene av landskapet. Overflatevannet, og også grøftevannet, kan ledes til dammer. Her vil det sedimentere jord og næringsstoffer. Dammen kan også brukes til andre formål, som f.eks å øke lagerkapasiteten for vann i overflaten og dermed forsinke avrenningen og øke infiltrasjonen. Mildere klima kan også ha fort til lite snø i fjellet og dermed til lavere vannføring i elva.

13 Utkast til lokal forvaltningsplan for Færsetvassdraget Tidligere undersøkelser og miljøstatus i Færsetvassdraget Det er gjennomført mange undersøkelser i vassdraget, både med forsøksfiske og med måling av vannkvalitet (vedlegg 2). Vega Kommune har deltatt i PUSH-programmet (havbeite med laks) med utsetting av laksesmolt i elva uten positive resultater. 1 forbindelse med havbeiteprosjektet ble Rådgivende biologer AS engasjert for å undersøke tilstanden i vassdraget, og skissere nødvendige tiltak for å kunne benytte vassdraget til havbeiteformål. Det foreligger 4 rapporter fra perioden Deretter gjennomførte NIVA undersøkelser i 1996 om vannkvalitet og tiltaksplan mot forurensinger (vedlegg 5) og i 1997 om vannkvalitet og fisk i vassdraget (vedlegg 6). Vannkvalitet: NIVA's undersøkelser fra konkluderte med at vannkvaliteten i Færsetvassdraget var sterkt påvirket av forurensning fra landbruk og til dels fra urenset avløp fra boliger. Begge innsjøene (Floavatnet og Færsetvatnet) har en vannkvalitet som ble klassifisert som klasse IV, dårlig ihh til SFT Samme klassifisering fikk også Einesfossen. Møllenbekken og Vassløkbekken ble klassifisert med vannkvalitet V "meget dårlig. Beste vannkvalitet ble i 1997 registret øverst i elva, ved Skjeggmoen, hvor klassifiseringen var I "meget god". Fylkesmannen i Bodø laget en "Oversikt over miljøtilstand i Nordland" undersøkelser utført før I Færsetvassdraget er det målt følgende vannkvalitet i ulike områder (vedlegg 7): LE-God 111-Mindre od IV-Dårli ' Tabell2. Vannkjemiskedata fra Fersetvassdraget i Vega kommune,gj. snitt. verdier. St.nr. Tot-P Tot-N ph KOF Fargetall undersokt jt P 1 P,1 Fersetvassdraet FER ' I ,0 36,6 FER FER , ,3 35 FER ,2 30,3 FER , ,0 27,5 FER ,3 FER _._ 17.4 FER , FER-A FER-FER , FER-FLO ?? 8.7 6,1 FER-FER ,7 FER-FLO , ,9 Fesetvatnet Floavatnet FER , ,5 FER ,3 FER :, I 1144 FER-A 1996 I ; 94 14,$ I hovedløpet til Fersetvassdraget var det jevnt økende belastning nedover i vassdraget. På den øverste stasjonen tyder resultatene på et høyt innhold av humus. I 1988 ble det ved Møllebekken v/innløp Floavatn, påvist en ren resipient. Ved utløp Floavatn ble det begge år påvist en betydelig forurensningsbelastning. Prøvene tatt fra Fersetvatn viste et eutroft/mesotroft vatn med store mengder organisk materiale, deriblant mye humus. Prøvene fra Floavatn i 1989 viste en eutrof innsjø med betydelig mindre organisk materiale enn Fersetvatn. Resultatene fra 1990 støttet de tidligere undersøkelsene og konkluderte med at Floavatn og Fersetvatn var markert forurenset med plantenæringstoff som følge av avrenning fra landbruket og kloakktilførsler. Undersøkelsene i 1995 og 1996 bekreftet også tidligere undersøkelser, men undersøkelsen i 1995 påviste en kraftig økning i fosfor og nitrogenverdiene ved Møllebekken (FER-A), som i 1988 var lite påvirket.

14 En bacheloroppgave ved HINT bekreftet i 2009 at det var sammen status på vannkvaliteten i elva som for 12 år siden, samt en forverring av vannkvaliteten i Skjeggmoen fra tilstand I "meget god" til tilstand III "mindre god" (vedlegg 4). Dette skyldes sannsynligvis nydyrking av store landbruksarealer i Skjeggmoen de siste 10 år. Fra øvre deler av vassdraget, ovenfor Skjeggmoen. Vannkvaliteten i Fæsetvatnet, Floavatnet, Vassløkbekken og Møllenbekken karakteriseres som dårlig/meget dårlig i 2009 (vedlegg 4). I følge Statens forurensing SFT og NIVA sine klassifiseringer av egnethet så er disse delene av vassdraget ikke egnet til råvannsforsyning, fritidsfiske, jordvanning, akvakultur eller til bading og rekreasjon (vedlegg 2). Tilførsel av løsmasser - erosjon: Erosjon er også et stort problem for både vassdrag og for landbruket ved at matjord og næringsstoff forsvinner, og det gjør sitt til overgjødsling av innsjøer, elver og bekker. Kraftig erosjon av pløyde jorder og av nydyrking kan også gi sterk nedslamming av bunnen i stilleflytende elver og bekker og kan være årsaken til oksygenmangel ettersom slammet tetter igjen hulrommene i elve- eller bekkebunnen. Slike elver og bekker blir uegnet som gyteplasser for laks og ørret, og mange av bunndyrene som er mat for fisk forsvinner. De løsmassene som elver og bekker frakter vekk på grunn av erosjon, kan avsettes som avleiringer på bunnen og som sandbanker i vassdraget. Vi registrerer erosjonssår langs bredden av elva eller bekker eller innsjøen som ferske sår (yngre enn fem år). Disse sårene ser man vanligvis som tydelige groper eller grøfter i jord- og løsmasseskråninger. Ferske erosjonssår er ofte kjennetegnet ved at de ikke er gjengrodde av vegetasjon. Massetransport er den mengden med sand, jord, slam og løsmasser som elva eller bekken frakter med seg gjennom for eksempel ett døgn og er et direkte mål på erosjonen i nedbørfeltet. Massetransporten øker i perioder med mye nedbør. Nedbørfeltet omfatter ca. 29 km2. Store arealer med dyrket mark sokner til vassdraget. I 1971 inngikk Vega Kommune en leieavtale om nydyrking av ca. 350 da i Skjeggmoen og i 1998 var ca. 280 da. oppdyrket. Leieavtalen ble fornyet i 1998 og går ut Det er satt ulike vilkår i avtalen som per i dag ikke er oppfylt av leietakerne.

15 Fra nydyrkingsområdet i Skjeggmoen. Vegetasjonsdekket beskytter jorda mot rosjon. Når vegetasjonene fjernes, får rosjonskreftene virkning på den ubeskyttede jorda. I jordbruksområder kan derfor erosjonen øke kraftig i forhold til den naturlige erosjonen. (vedlegg8).

16 Sandbanker i øvre deler av vassdraget som ble etablert 2-3 år etter nydyrkinga som følge av erosjon.

17 Kantvegetasjonog vegetasjonssoner: I mange tilfelle har effektivisering av jordbruksdrifta ført til at kantvegetasjon langs elver og bekker har blitt fjernet. Bekkeløp er rettet ut eller lagt i rør. Det er likevel så mange grunner til å opprettholde denne kantvegetasjonen, at det kan nå kan gis tilskudd til å anlegge slike soner på nytt der de mangler. Kantvegetasjonen har både en økologisk og en estetisk betydning: Den filtrerer avrenning og bremser erosjonen fra jordbruksarealene Kantvegetasjonen langs vassdrag har en særlig beskyttelse i vannressursloven, jf. 11, og den skiller ikke mellom vernede vassdrag og andre vassdrag. Fylkesmannen har forvaltningsansvaret for denne bestemmelsen, og kommunen kan etter plan- og bygningsloven fastsette bredden på kantvegetasjonen. Kantvegetasjonen stabiliserer elvebreddene og er en naturlig flomdemper. Den er rik på plante og dyrearter og er en viktig korridor for vilt. Kantvegetasjon er et viktig element i kulturlandskapet som fungerer som sandfiltrering og reduserer både eros'on o avrenning. Kantvegetasjon av både trær og gras. Rundballer: Økt bruk av rundballer og større mengder husdyrgjødsel gjør at vi må være oppmerksom og ta forholdsregler i forhold til avrenning fra landbruk til vassdrag. Aktuelle tiltak vil være vegetasjonssoner, fangdammer og treskelsystem i grøfter for å redusere avrenning. Slike tiltak vil det være naturlig at flere grunneiere samarbeide om. Videre er det også viktig at graset som legges i rundballer fortørkes mest mulig og at rundballer lagres på egnede plasser. Rundballer må ikke lagres i Skjeggmoen på grunn av fare for avrenning til elva. Gjødsling: Det er utarbeidet gjødselforskrifter for Vega Kommune (vedlegg 12). Når det gjelder Skjeggmoen så bør forskriftene skjerpes ytterligere ved at det tas spesielle hensyn til vassdraget. Naturgjødsel bør heller ikke brukes i området.

18 Fisk Utkast til lokal forvaltningsplan for Færsetvassdraget Det er gjort mange undersøkelser om fiske og gjennomført forsøksfiske i elva gjentatte ganger. Her vises kun til en oversikt av disse resultatene for fiskebestander og utberedelse. Gyteområdene ligger i øver del av elva, mens fiskeplassene ligger i nedre deler av elva og i innsjø ene. I følge NIVA's rapport fra 1997 så er det høy biologisk produksjon i begge innsjøene og i store deler av vassdraget for øvrig. Dette gir grunnlag for høy fiskeproduksjon under forutsetning av at det er god rekruttering (gyte- og oppvekstforhold) og at perioder med lave konsentrasjoner av oksygen ikke gir fiskedød. Tidligere er det angitt forekomst av røye i Floavatnet, men denne er trolig tapt som følge av forurensing. Både Floavatnet og Færsetvatnet hadde tette bestander av ørret, og fangstutbytte, aldersfordeling og vekstmønster viste god rekruttering i begge ørretbestandene (vedlegg 6). NIVA anbefaler at store deler av hovedelva bør forvaltes ut fra at det også er betydelig innslag av sjøørret i tillegg til stasjonær ørret. Ved god forvaltning og tilrettelegging kan Færsetvatnet og hovedelva bli et meget attraktivt sjøørretvassdrag med bestander av stasjonær ørret og laks i tillegg. Forsøksfiske gjennomført i 2009 (vedlegg 4) viste at det var det sammenlignet med tidligere undersøkelser var en markant nedgang i fiskeproduksjonen i Færsetvassdraget, spesielt produksjonen av laks som har en nedgang på 85 % fra 1997 til Forklaringen på den store nedgangen kan sannsynligvis tilbakeføres til havbeiteprosjektet. Det ble også registrert en markant nedgang i ørretproduksjonen på over 70 % i Skjeggmoen i samme periode. Her kan det vises til en markert nedgang i vannkvalitet og til stor nedslamming av gyteplasser. Færsetvatnet er det viktigste vannet i vassdraget da all fisk må passere her. Det ble registrert bestander av sjøørret og vanlig brun ørret. Fiske karakteriseres som tett bestand med fisk av middels størrelse. I Floavatnet ble det kun registrert brun ørret og bestanden karakteriseres som tett bestand av småvokst størrelse. Kartlegging av Fiskebestander i Nordland i 2009 konkluderer med at det er grunn til å tynne sterkt i Floavatnet (vedlegg 9). Fiske og friluftsliv Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Færsetvassdraget har en rekke ulike kvaliteter som gjør området attraktivt i friluftslivssammenheng både sommer og vinter. Om sommeren er det flere steder langs elva som er badeplasser og muligheter for sportsfiske er stort. Terrenget er småkupert og variert, med et rikt plante- og dyreliv og det er turløyper og gårdsveier som følger elva. Området er lett tilgjengelig og terrenget er stort sett lett framkommelig for de fleste. Det er ikke rapportert fangster fra Færesetvassdraget i samsvar med rapporteringsplikten, noe som kan føre til at Færsetvassdraget, med unntak av Floavatnet, stenges for fiske fra 2010 (vedlegg 10).

19 5. Forslagtil tiltak for å få vassdraget"tilbaketil ei god fiskeelv" Hovedmålet er "Å restaurere Færesetelva tilbake til ei god fiskeelv" og det er foreslått fem delmål. For å oppnå målsettingene må det gjennomføres ulike tiltak i elva. De foreslåtte tiltakene må begynne øverst i elva og være synkronisert slik at man unngår lange perioder med stor massetransport i elva. Det kan være en fordel å begynne rundt nyttår (etter gyting og før klekking) for å redusere effektene av tiltakene mest mulig. Samtidig er det lite vegetasjon og i beste fall frost i bakken med tanke på kjøring med tungt utstyr. Det er også viktig at rekkefølgen prioriteres da tiltak 3 "Fjerne sand fra tidligere kjente gyteplasser" og tiltak 4 "Tilrettelegge for ørret og laks" vil være meningsløse før tiltak 2 "Redusere tilslamming av gyteplasser ved å bygge sandfangere/fangdammer i Skjeggmoen" Tiltakene som er forselått i Fase I er enkle og rimelige, og flere av disse burde allerede vært gjennomført. Fase Il omfatter dyre tiltak som krever mye godkjenning før igangsetting. I tillegg så vil det være fornuftig å evaluere effekter av Fase I før man iverksetter tiltak som kan medføre store utgifter. Delmålene for elva er å: 1." Redusere avrenning fra jordbruk til elva og bekkene" " Redusere tilslamming av gyteplasser ved å bygge sandfangere " Fjerne sand i tidligere kjente gyteplasser" " Tilrettelegge for ørret og laks" " Tilrettelegge for fiske" Delmål 1: " Redusereavrenningfra landbruktil innsjøer, elv og bekker" For å oppnå delmålet foreslås følgende tiltak: Sende ut gjødselforskriftene til alle driftsenheter langs vassdraget hvor det er: Forbud mot gjødselsprening etter 1.sept. og evt. strengere krav i Skjeggmoen Forbud mot gjødsling 10m ved elv og bekker jfr.kommunale forskrifter Forebygge at grøfterensing går rett i elva/bekker Etablere kantsoner på minimum 10m fra vassdrag ved nydyrking Tilrettelegge for reetablering av kantsoner fra jorder til bekk/elv og innsjø Rundballer bør ikke lagres i Skjeggmoen Forbud mot pløying om høsten i Skjeggmoen jfr. leiekontrakt Det bør gjennomføres en registrering av private avløpsanlegg langs vassdragsbeltet De fleste av disse tiltakene er allerede hjemlet i gjødselforskriftene (vedlegg 12) og vil bli oppfulgt i større grad fra Vega Kommune i følge Vedtak i Formannskapet : Vega formannskap godkjenner fremlagte Tiltaksstrategier for landbruket i Vega kommune for 2010 til Formannskapet ber rådmannen ha økt fokus på tiltak i tilknytning til miljøstatus langs Færsetvassdraget. Vega Kommune har en leieavtale som utgår I leiekontrakten fra 1998 så er det ulike vilkår som skal oppfylles. Fornyet kontrakt med Vega Kommune i 2013 "forutsetter" at vilkårene i kontrakten oppfylles i perioden Det er viktig å understreke at det skal tas hensyn til elvas behov ved utføring av næringsaktivitet i Skjeggmoen.

20 Delmål 2: " Redusere tilslamming av gyteplasser" Tillaging av fangdammer for sand i hele nydyrkingsområdet som kommunen eier i Skjeggmoen. Fangdammer vil også redusere avrenning av næringssalter i øvre del av elva som er viktig for ørretgyting. Eksempelpå fangdammer/sandfangere Stabilisering og forsterking av grøfter som er utsatt for erosjonsskade. Utløpene sikres med stein. I forbindelse med vegbygging og annen anleggsvirksomhet brukes forskjellige typer av matter, nettinger eller duker som stabilisering. Matter av naturmaterialer som jute, papir eller halm kan være aktuelle i landbruket. De egner seg til stabilisering av grøfter inntil det er etablert et solid vegetasjonsdekke. Delmål 3: "Fjerne sand i tidligere kjente gyteplasser og kulper" Forutsetter at Delmål 2 er oppfylt. Høsten 2009 gikk Olsvald Floa og Torbjørn i Marken langs elva for å registrere tidligere kjente gyteplasser som nå er nedslammet av sand. De fikk kartmateriale fra Vega Kommune, teknisk etat. Her merket de av gyteplasser som det bør fjernes sand fra, samt et område som det foreslås at det etableres trapper. Registreringene er avsluttet for øver deler av vassdraget og det gjenstår noen registreringer over områder som det bør fjernes sand fra i nedre deler av vassdraget. Grave opp/mudre minimum fem gyteplasser og kulper etter kart utarbeidet av Osvald Floa og Torbjørn i Marken. Arbeidet bør synkroniseres i tid. Levere sand til grunneiere mot henting eller selge sand til andre interesserte.

21 Avmerketetidligeregyteplassersom detberfjernes sandfra Avmerketetidligeregyteplassersom detberfjernes sandfra Avmerketforslagtil etableringav -trapper

22 Delmål 4: Tilrettelegge for orret og laks TILRETTELEGGING AV GYTEPLASSER FOR ØRRET Ørretens krav til gyteplass Ørretproduksjonen er redusert med 70% i Skjeggmoen siden Dette skyldes sannsynligvis mangel på gode gyteplasser siden både oppvekstforhold og næringstilgang vurderes å være bra. For å kunne opprettholde en sjølreproduserende ørretstamme vil det derfor være aktuelt å tilrettelegge gyteplasser med utlegging av gytegrus. Ørreten har spesielle krav til en god gyteplass. Flere studier har vist at laksefisk er svært selektive i valg av gytesubstrat. Det er hunnfisken som velger gyteplass og graver ned rogna. En ørret på ca.25 cm vil velge et område hvor bunnen er dominert av stein og grus i størrelsesintervallet mm, mens større ørret opp til 40 cm vil velge noe grovere substrat; gjerne mm. Hunnfisken vil grave en grop slik at rogna blir liggende ca cm nede i grusen. Rogna ligger konsentrert i en egglomme på størrelse med en knyttneve. Undersøkelser viser at økt mengde med finpartikulært materiale (< 2 mm) i gytegrusen fører til lavere gyteaktivitet og redusert eggoverlevelse. Dette skyldes at finpartikulært materiale tetter porene i gytegrusen og reduserer vanngjennomstrømningen i gytegropa og dermed får ikke eggene nok oksygen. I tillegg til substrat er vannhastigheten viktig for ørretens valg av gyteplass. Den ideelle gyteplassen til ørret er utløpet av en høl eller kulp hvor vannhastigheten øker og vanndybden er moderat. Undersøkelser viser også at ørreten gjerne preferer en vannhastighet på 0,2-0,8 m/s på gyteplassen Valg av gytegrus, plassering og utforming av tiltaket Erfaringer med utlegging av gytegrus for å bedre gyteforholdene for ørret i en rekke bekker og elver, har gitt gode resultater. Forsøkene viser at gytegrusens sammensetning er svært viktig for et vellykket resultat. Det er gjort forsøk med utlegging av samfengt grus fra grustak og sortert grus med diameter 1,8-10 cm. Den samfengte grusen ble en god del utvaska mens sortert grus lå mer i ro på gyteplassene. Det var forskjell i gyteaktivitet på de to grustypene, og sortert grus ble foretrukket framfor samfengt grus. Erfaringene viste at ørreten gytte på egna substrat i utløpet av kulpene der også vannhastigheten var høyest. For å få gytegrusen til å ligge, og for å lage et best mulig gytehabitat, bør gytegrusen legges i utløpet av kulper, eller en legger ut en forhøyning med storstein (terskel under vann) som anlegg for grusen. Prinsippene for dette er vist i figuren under. Gytegrusen bør også legges noe innover i kulpen i minimum 20 cm tykt lag. I strømsvake områder kan en i tillegg bygge strømstyrere av grov stein for å øke vannhastigheten på gyteområdet i utløpet av kulpen. Det anbefales at en benytter sortert grus fra grustak, gjerne 2-10 cm diameter, men hoveddelen av grusen bør være 2-5 cm. Stromretnirw Gytesubstrat 1-5cm i diameter Kulp I m Terskel Store steiner Prinsippskisse av hvordan gytegrus kan legges mot en steinfylling (terskel) for å skape gyteplass i utløp av kulp.

23 Terskel Prinsippskisse (fugleperspektiv) av kulp med utlagt gytegrus mot en steinfylling, samt strømstyrer av grov stein for å øke vannhastigheten mot utløp av kulpen og gyteplassen. Det er observert at gyting skjer i øvre deler av elva og vi vil anta at gytefisken klumper seg sammen på små områder, og at det her blir sterk konkurranse om gyteplassene. Utlegging av gytegrus og etablering av flere gyteområder kan derfor bidra til å spre gytefisken og sikre et bedre tilslag enn om en bare konsentrerer tiltaket til ett område. Det foreslås at det legges ut gytegrus på tidligere kjente gytelokaliteter etter sand er fjernet. Bildet under delmål 3 viser lokaliteter hvor vi foreslår utlegging av gytegrus. Strømstyring ved steinsetting I områder med homogent substrat og mangel på skjulplasser kan oppveksthabitatet for ungfisk være en flaskehals for ørretproduksjonen. Når strømhastigheten reduseres ved en lav vannføring er det sannsynlig at mange av de nåværende oppvekstområdene vil tape mye av sin funksjon, og arealene med gode oppveksthabitater vil bli redusert. Det kan derfor være aktuelt med mindre tiltak i form av steinutlegging på noen få områder for å opprettholde gode oppvekstarealer. I tilknytning til utlegging av gytegrus kan det være aktuelt med utlegging av større stein oppstrøms gyteplassene og noe utover i elvesenga. Dette vil både kunne bidra til å opprettholde et strømdrag ved at en hever bunnen på noen områder, og opprettholde gode skjulplasser. En stille del av Færesetvassdraget

24 Det er høstet mange erfaringer med ulike former for steinsetting for å opprettholde gode fiskehabitater på regulerte elvestrekninger. På stilleflytende elv med homogent substrat ga steinutlegging i form av steinrøyser godt tilslag av ørret på Lesjaleirene og i Dalåa i Meråker ga utlegging av grov stein på elvebunnen gode oppvekstområder for både utsatt laks og ørret. Med bakgrunn i disse og andre erfaringer vil vi anbefale at en legger ut sortert stein (diameter cm) fra grustak på områder med lav strøm, gjerne i ansamlinger, men slik at de blir liggende under vannlinja. Bygging av strømstyrere for å snevre inn løp og øke strømdraget kan være et aktuelt tiltak, og bør knyttes opp mot tilrettelegging av gyteplasser. Utlegging av enkelte store steinblokker kan være et aktuelt tiltak for å skape standplasser for større fisk. En nærmere lokalisering av disse tiltakene må bestemmes etter befaring i elva ved lav vannstand. Bekkene: Bekkene i vassdraget er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøauren. Dersom man kan heve standarden på gytebekkene vil man kunne øke yngelproduksjonen og fiskebestanden Dette kan gjøres ved å rydde opp i bekkeløpet, steinsette bunn og bekkekant og etablere vegetasjon mot bekken for å binde opp masse. En slik etablering vil også gi fisken skjul og økt næringsdyrproduksjon. Noe av det viktigste for at sjøauren skal kunne nå gyteområdene i bekkene er at utløp og kulverter er av en slik karakter at det er mulig å gå opp i vassdraget. I de fleste bekkene er ikke dette noe problem, men i enkelte bekker vil en justering være nødvendig. I bekker med lite grovt substrat kan tilførsel av gytegrus (diam mm) gi større yngelproduksjon. Tilførsel av gytesubstrat bør i tilfelle gjøres på områder i bekken hvor vannføringen er 0,2-0,7 m/s. Fjerne vandringshindre: Det er registrert vandringshinder i større eller mindre grad, og forslåes bygging av trapper slik at fisk lettere kan passere (Bilde under Delmål 3). Ved en del tilfeller er det vanskelig å definere om vandringshinderet hindrer fisk å passere, fordi forholdene på stedet vil forandre seg ved større vannføring, og fordi fisk muligens kan passere under vandringshinderet. Fjerning av disse hindrene vil være bra med tanke på å hindre erosjon, men det kan i noen tilfeller være positivt at nedfallstrær og annet trevirke sperrer av bekkeløpet. Dette begrenser vannets hastighet og kan hindre graving i massene. Andre fordeler er dannelse av kulper som fungerer som habitat for fisk på vinteren og ved tørre perioder på sommeren. Delmål 5: Tilrettelegge for fiske Tilrettelegging fir fiske er godt og nøyaktig omtalt i vedlegg 4, s 27 og s Tilrettelegginga bør gjøres i samråd med brukere og det finnes friluftsmidler i nordland Fylkeskommune som kan omsøkes til formålet. Eksempler på tilrettelegging kan være: Gapahuker Bålplasser Stier Parkeringsplasser Skilt Fiskebrygger Samordning av fiskekort og ikke minst følge opp pliktig rapportering til

25 Tilskuddsordninger til tiltak i vassdraget Kommunen har siden 2004 hatt vedtaksmyndighet etter forskrift om spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Tiltaksstrategiene skal belyse miljøutfordringene i kommunen. Tiltaksstrategiene skal være gjeldende fra (vedlegg 11). Regionalt miljøprogram (RPM) ble innført i 2005 og gjelder for foretak som er berettiget produksjonstilskudd og har utarbeidet miljøplan. Hovedmålet er å skape trivsel og bolyst gjennom en målrettet miljøinnsats mot de viktigste miljøutfordringene. Tilskuddene tildeles av kommunen etter søknad, og skal i hovedsak gå til investeringer/tiltak som går utover daglig drift. Vega kommune har involvert faglagene ved utarbeidelse av tiltaksstrategi og gjort følgende prioriteringer for miljøvirkemidlene neste periode. Søknadsfrist til Vega Kommune er 1.april og søknadene behandles administrativt. Frist for gjennomføring av tiltakene er tre år. En av tre prioriterte tiltak er å redusere forurensingen mot vann og vassdrag. Det kan gis et engangstilskudd mellom 50-70% av kostnadsoverslaget til tiltak som: Etablering av lagerplass for rundballer (inntil 50% tilskudd, maks ,- pr. plass) vekk fra vassdrag eller drenert areal. Etablering av fangdammer etter godkjent mal (inntil 70% tilskudd) for å redusere avrenning til vassdrag. Etablering av terskelsystem i eksisterende kanaler/grøfter (inntil 70% tilskudd) for å bremse vannhastigheten slik at jordpartikler og næringsstoffer/gjødsel blir liggende igjen. Etablering av vegetasjonssoner mot vassdrag (inntil 50% tilskudd) for å effektivt filtrere jordpartikler, næringsstoffer /gjødsel og plantervernmidler ved overflateavrenning. De skisserte tiltakene er ikke omfattende og burde være teknisk greie å gjennomføre. Det går bilveg og landbruksvei langs store deler av elva. For enkelte områder kan tilgjengeligheten være vanskeligere, men det bør være mulig å frakte gytegrus og stein over elva. Det er knyttet en del usikkerhet til tilslaget av de ulike tiltakene. Med hensyn til utlegging av gytegrus mener vi erfaringene er såpass gode at det er god sjanse for å lykkes. Spesielt vil vi anta at område 1-5 vil kunne gi gode gyteplasser da disse var kjente gyteplasser før nedslamminga de siste år. Det vil også være usikkerhet knyttet til stabiliteten på gytegrusen, og en må uansett regne med at slike tiltak vil kreve et vedlikehold. Dersom en ikke skulle lykkes med en fortsatt naturlig ørretproduksjon, må en vurdere utsetting av fisk for å opprettholde fiskebestandene i en Fase Il. Fase Il skal bero til Fase I er gjennomført og at man kan evaluere om tiltakene har hatt ønsket effekt. Tilretteleggingen for fiske med gapahuker, bålplasser og tilrettelegging for bevegelseshemmede vil bidra til å opprettholde/øke tilgjengeligheten i et populært friluftsområde. Slike tiltak er meget godt beskrevet i vedlegg 4. Tilrettelegging for opplevelser, styring av ferdsel og utvikling av gode reiselivsprodukt relatert til sportsfiske er i dag etterspurte aktiviteter.