Kartleggingen av. rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar

Transkript

1 Alf Marius Dahl Bysveen, Per Vetlesen, Kartleggingen av rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar 2015

2 Oppsummering Med bakgrunn i den nasjonale handlingsplanen for rynkerose 2013 ble den kartlagt i strandsonen sommeren Det ble registrert 110 rynkeroser langs Mjøsa og 9 utenfor strandsonen. I tillegg ble det registrert et stort antall andre svartelistede arter som bør inn i fylkets plan for bekjempelsestiltak mot fremmede arter. Totalt ble det registrert 1383 svartelistede planter. Beskrivelse av oppdraget Formålet med oppdraget er å registrere forekomster av rynkerose (Rosa rugosa) langs Mjøsa i Hedmark. Ifølge den nasjonale handlingsplanen for rynkerose fra 2013, skal Fylkesmannen ha oversikt over forekomstene av rynkerose i sitt fylke og lage en enkel plan for prioriterte bekjempelsestiltak mot arten. Rynkerose er en fremmed art i den høyeste risikokategorien «SE» og er dermed med på norsk svarteliste Rynkerose vokser raskt og kan fortrenge hjemlige arter der den etablerer seg. Arten er vanlig langs havstrender og trives godt på sand, grus og stein, i tillegg til dypere jord. I Artsdatabankens risikovurdering av rynkerose påpekes det at strendene rundt Mjøsa har høy invasjonspotensiale, siden rynkerosefrøene, skudd og deler av jordstengelen kan spres med vannstrømmer til strandområdene. Rynkerose spres også med fugl, fra hager, fra grøntanlegg og fra beplantinger. Registreringer av rynkerose i Artskart viser en oversikt over hvor rynkerose finnes i Hedmark. Det er først og fremst i de søndre delene av fylket som arten er utbredd, og oftest i nærheten av tettsteder. Det er imidlertid flere funn av rynkerose langs Mjøsa som ikke ligger inne i Artskart og vi har grunn til å tro at det er flere forekomster her enn hva som har vært kjent hittil. Derfor ønsker vi nå å kartlegge rynkerose langs Mjøsa, med høyest fokus på tettsteder og befolkede strøk. Med tanke på tidsforbruket og tilgjengelig kapasitet, har vi valgt å kartlegge rynkerose i Stange og Hamar kommuner i Når tåka ligger tykk som grøt over Stange om høsten er det ofte klart nede ved Mjøsa.

3 Gjennomføring Undersøkte områder ble kartlagt ved at vi først gikk langs stranda og kartla. På tilbaketuren gikk vi meter fra Mjøskanten og registrerte. På uoversiktlige strekninger måtte vi krysse fram og tilbake for å være sikre på å få med oss alt. Unntak fra dette er område fra Espa og sørover til grensen mot Akershus, hvor det var strekninger som ikke var tilgjengelige pga jernbanen. Denne strekningen ble observert fra vei i begge retninger og fra tog, og vi regner med å ha fått med det meste av rynkeroser der også. Deler av Mjøskanten i Stange ble ikke undersøkt da vi, etter å ha studert flyfotos og lest om terreng, vegetasjon og geologi, vurderte at det er svært liten sannsynlighet for å finne rynkerose der. Plantede rynkeroser i hager nærmere enn 100 meter fra Mjøsa ble også registrert, da de er potensielle spredningskilder. Som avtalt ble det ikke utført registrering i Åkersvika innenfor Stangebrua. Se vedlagt kart. Selv om oppdraget var å registrere rynkerose valgte vi i tillegg å ta med andre fremmede arter og litt annet. Alle registreringer er lagt inn på artsobservasjoner.no og alle rynkerosefunn er dokumentert med bilder. Deler av stranden ble ikke undersøkt da det var lite sannsynlig voksested for rynkerose.

4 Resultat Totalt registrerte vi 1383 svartelistede planter i prosjektperioden i Hamar og Stange, av disse var 119 observasjoner rynkerose. Andre svartelistede arter som ble registrert: Alpeasal (SE) 5 trær Alpefuru (SE) 4 trær Balsampoppel (SE) 4 registreringssteder med ca 100 trær totalt. Berlinerpoppel (SE) 22 registreringer Blankmispel (SE) 183 registreringer og det er ofte flere individer per registrering Blomstermispel (SE) 1 busk Blåhegg (SE) 287 registreringer og det er ofte flere individer per registrering Blåleddved (SE) 48 busker Fagerfredløs (HI) 10 planter Gravbergknapp (SE) 12 bestand Gravmyrt (SE) 1 bestand Hagelupin (SE) 46 observasjoner og de aller fleste består av et stort antall planter. Hjertebergblom (HI) 3 funn Honningknoppurt (HI) 8 funn Hvitsteinkløver (SE) 53 registreringer Høstberberis (SE) 8 busker Kanadagullris (SE) 135 planter Kaprifol (HI) 3 funn Kjempebjørnekjeks (SE) 12 steder Kjempespringfrø (SE) 6 funn Kornellslekta (SE) eller (HI) 153 busker Krypfredløs (HI) 3 funn Krypmispel (SE) 3 busker Mahonie (HI) 1 funn Mellomvalurt (HI) 4 steder Mispelslekta (HI) 1 busk Parkhagtorn (HI) 1 busk Parkslirekne (SE) 9 bestand Platanlønn (SE) 2 trær Praktmarikåpe (HI) 3 registreringer Rognspirea (HI) 1 busk Sibirbergknapp (SE) 12 bestand Sibirertebusk (HI) 1 funn Skjermleddved (HI) 3 funn Skogskjegg (HI) 6 planter Spireaslekta (HI) 11 funn (ikke alle i slekta er svartelistet) Sprikemispel (SE) 1 Svensk asal (SE) 9 trær Syrinslekta (HI) 30 busker Tartarleddved (HI) 21 busker (NB noen få av observasjonene er usikkert bestemt, se vedlagte excelark) Det ble også registrert mange andre planter i forbindelse med prosjektet, noen av dem rødlistede. Nye arter for Stange og Hamar

5 Vi har funnet over 30 arter som ikke er registrert i kommunene tidligere, her er også noen funn utenom strandlinjen tatt med (referansen er i forhold til artskart.no). Flesteparten er fremmede arter og mange er svartelistet, vi velger derfor å ta dem med her. Nye arter for Stange: Gul daglilje, Hemerocallis lilioasphodelus Hagesveve, Hieracium aurantiacum ssp. aurantiacum Hjertebergblom, Bergenia cordifolia (HI) Kjempekonvall, Polygonatum hybridum Krypmispel, Cotoneaster horizontalis (SE) Lodden vaniljerot Monotropa hypopitys ssp. hypopitys Parklind, Tilia europaea Prydstrandvindel Calystegia sepium ssp. Spectabilis Sibirbergknapp, Phedimus hybridus (SE) Sibiriris, Iris sibirica Smågullkurv, Doronicum orientale Sprikemispel Cotoneaster divaricatus (SE) Takløk, Sempervivum tectorum Tusenfryd, Bellis perennis Ugrasknavel, Scleranthus annuus ssp. annuus Åkerkål, Brassica rapa ssp. campestris Nye arter for Hamar: Blomstermispel Cotoneaster multiflorus (SE) Filtarve, Cerastium tomentosum (SE) Honningknoppurt, Cyanus montanus (HI) Hundetunge, Cynoglossum officinale Kjempekonvall, Polygonatum hybridum Klasespirea, Spiraea billardii Krypmispel, Cotoneaster horizontalis (SE) Murtorskemunn, Cymbalaria muralis Parkslirekne, Reynoutria japonica (SE) Prydbetonie, Betonica macrantha Skjermleddved, Lonicera involucrate (HI) Skogskjegg, Aruncus dioicus (HI) Syringa komarowii Tatarleddved, Lonicera tatarica (HI) Ullarve, Cerastium alpinum ssp. lanatum Ullborre, Arctium tomentosum (SE) Ungarsk syrin, Syringa josikaea Vårrublom, Draba verna Vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana (Ormehode, Echium vulgare, ikke ny, men det er over 100 år siden sist den ble registrert) Kommentarer og vurderinger Stavklokke (NT) på Strandlykkja.

6 Vi er sikre på at vi har fått registrert tilnærmet 100 % av antallet rynkerose som vokser langs Mjøsa i Hamar og Stange. Med bare noe over 100 funn av rynkerose på flere mil med strand og at en stor del av dem er plantet, ser den ikke ut til å være noen stor utfordring for det biologiske mangfoldet langs Mjøsa. Lokalt derimot kan den utvikle seg til å bli problematisk. Det gjelder særlig i Hamar hvor den kan bli en utfordring for annen vegetasjon og rekreasjon. Etter vår mening bør en snarest sette inn tiltak der. Når det gjelder andre svartelistede arter har vi ikke utført en fullstendig kartlegging da det ikke var prioritert i prosjektet. Vi har registrert det meste av nye arter og arter som kan bli problematiske i vårt distrikt. Arter som rødhyll, klistersvineblom, russekål og vinterkarse har vi nesten ikke registrert i det hele tatt da vi mener det er umulig å kontrollere disse. Andre svartelistede arter er eller er på vei til å bli en større trussel mot artsmangfoldet langs Mjøsa. Da tenker vi særskilt på blåhegg, blankmispel, leddvedarter, kornell og ikke minst kjempespringfrø. Vi anbefaler at de blir inkludert i fylkets plan for bekjempelsestiltak mot fremmede arter, for å forhindre disse artene å utkonkurrere lokale arter i strandsonen og ellers. Kjempespringfrø mener vi det må settes inn tiltak mot snarest, da den til nå har spredd seg forholdsvis lite, men har et enormt spredningspotensiale og spredningsevne. I tillegg vil vi oppfordre til å følge ekstra med på kanadagullris, med 135 registreringer, som er i sterk spredning. På enkelte marktyper kan den nærmest utradere alle andre arter og vi mener at en må være spesielt oppmerksom så den ikke kommer inn i områder med dragehode. Kilder Norsk flora av Johannes Lid, 2007, ISBN: Gyldendals store nordiske flora, Bo Mossberg og Lennart Stenberg, 2012, ISBN/EAN: Fremmede arter 2012, Artsdatabanken, ISBN-13: Takk for hjelp vi har fått hjelp på Spør en biolog! : Vedlegg Excel-fil med fanene: o Rynkerose inneholder alle registrerte rynkeroser med funndata. o Svartelistede inneholder alle registrerte svartelistede arter med funndata. Mappe med bilde av alle registrerte rynkeroser. Kart med oversikt over funn av rynkerose og hvilke områder som er kartlagt.