Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet. Fakultetsstyret fattet 26. oktober 2018 i sak FS-35/2018 følgende vedtak:

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: Saksnr: FS-18/2019 SAK FS-18/2019 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 30. april 2019 Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet Fakultetsstyret fattet 26. oktober 2018 i sak FS-35/2018 følgende vedtak: 1. Følgende arbeidsgruppe får i oppdrag å gjennomgå organisering og mandat for Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Senter for fredsstudier, Senter for samiske studier og Barentsinstituttet: Professor Hans-Kristian Hernes, Institutt for samfunnsvitenskap (leder) Professor Torjer Olsen, Senter for samiske studier Professor Katrin Losleben, Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kontorsjef Elisabeth Sandersen, Senter for fredsstudier Professor Magne Frostad, Det juridiske fakultet 2 studentrepresentanter på masternivå (utnevnes av studentutvalget, HSL) Seniorrådgiver Ingeborg Harsten, Fakultetsadministrasjonen, er sekretær for arbeidsgruppen 2. Det gis et mandat til arbeidsgruppen slik det fremgår av vedlegget til saken, samt de innspill som kom i møtet 3. Fakultetsstyret ber dekanen legge frem arbeidsgruppens rapport i egen sak til fakultetsstyret vårsemesteret 2019 Fakultetet mottok rapport fra arbeidsgruppen 15. april Rapporten, som også gjengir det endelige mandatet, følger vedlagt. Arbeidsgruppen er gjennom mandatet bedt om å gjennomføre arbeidet i dialog med aktuelle eksterne aktører, organisasjonen generelt og sentrene spesielt. Dette er ifølge rapporten til arbeidsgruppen bare delvis imøtekommet. På bakgrunn av dette vil dekanen sende rapporten på høring til enhetene på HSL-fakultetet, og inkludere høringssvarene i saken som vil bli lagt frem for fakultetsstyret 13. juni. I rapporten drøfter arbeidsgruppen det de kaller to ytterpunkter i valg av fremtidig organisering av sentrene; Modell A: Videreføring beholde sentrene som selvstendige enheter innenfor HSLfakultetet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Modell B: Integrasjon integrere sentrene inn i eksisterende institutter For modell A har gruppen også pekt på ulike alternativer for å styrke sentrene. Det blir ikke gitt noen entydige konklusjoner, eller anbefalinger om valg av modell. Dekanen mener arbeidsgruppen har gitt en god fremstilling både av historikken til, og den nåværende aktiviteten ved sentrene. Videre er det gitt en interessant drøfting av fordeler og ulemper knyttet til ulike fremtidige modeller for sentrene. Dekanen ser av rapporten, og også av vedleggene til rapporten, at det har vært vanskelig å komme frem til en samlet anbefaling for fremtidig mandat, utvikling og organisering av det enkelte senter. Dekanen vil understreke at de tematiske områdene for sentrene er viktige og prioriterte både fra HSL og fra UiT, noe som også tydelig går frem av strategidokumentene. Det kan likevel være riktig å vurdere om den organiseringen en har er den beste for å fremme disse områdene. I brevet fra universitetsdirektøren, hvor fakultetet blir bedt om å foreta en vurdering av den faglige og administrative organiseringen av sentrene, pekes det på fellesoppgavene sentrene har for UiT, samt at tre av sentrene har mandater fastsatt av universitetsstyret. Samtidig trekkes det frem at sentrene er svært små sammenlignet med andre enheter på UiT, og at dette kan gjøre det utfordrende å få til god faglig utvikling og administrative løsninger som er i samsvar med prinsipper og mål i Adm2020. Uavhengig av hvilken anbefaling fakultetet ønsker å gi universitetsledelsen, så vil det være nødvendig å drøfte alluniversitetsfunksjonen og enhetsstørrelse. Flere fakultet har fått i oppdrag av universitetsdirektøren å vurdere instituttstrukturen sin, og temaet har også vært tatt opp i dialogmøtene universitetsledelsen har med de ulike fakultetene. HSLfakultetet har sitt dialogmøte med universitetsledelsen like i forkant av fakultetsstyrets møte. Rapporten fra arbeidsgruppen er oversendt universitetsledelsen, og vil være et av punktene på dagsorden for dialogmøtet. Dekanen vil i møtet orientere om eventuelle tilbakemeldinger fakultetet har mottatt i dialogmøtet. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret takker arbeidsgruppen for arbeidet med rapporten 2. Fakultetsstyret ber dekanen legge frem et forslag til anbefalinger til universitetsdirektøren basert på de føringer og innspill som fremkom i møtet, samt de høringsinnspill som kommer fra enhetene ved fakultetet Sonni Olsen dekan Frode G. Larsen fakultetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 1 INNSTILLING FRA ARBEIDSGRUPPE SENTRENE VED HSL-FAKULTETET Bakgrunn for saken I 2018 (sak FS-31/2018) ba fakultetsstyret dekanen om å legge frem en sak med forslag til mandat for og sammensetning av arbeidsgruppe som skulle gjennomgå organisering og mandat for de fire sentrene som er organisert på nivå 3 ved HSL-fakultetet. I møtet 26.oktober 2018 (sak FS-35/2018) oppnevnte fakultetsstyret arbeidsgruppen og det ble gitt slikt mandat: Gi en statusbeskrivelse av de ulike sentrenes faglige innretning og aktivitet sett i forhold til eksisterende mandat. Dette inkluderer en beskrivelse av samarbeidet sentrene i dag har med interne og eksterne fagmiljø og samfunns- og arbeidsliv, samt deres ivaretakelse av det utvidete senteransvaret. Foreslå aktuelle faglige satsingsområder for forsknings- og utdanningsaktiviteten forankret i statusbeskrivelsen og universitetets strategiske prioriteringer slik de fremgår av Drivkraft i nord, Mennesker og samfunn i Arktis og sentrenes strategidokumenter. Foreslå eventuelle endringer i mandatene. Legge fram forslag til fremtidig utvikling av sentrene som sikrer ressurser til den faglige aktiviteten, og som sikrer måloppnåelse for sentrene. Vurderingen må innebære en drøfting av fordeler og ulemper med dagens organisering og alternative organisatoriske løsninger (innenfor rammen av HSL-fakultetet). Forslaget kan innebære ulike løsninger for de enkelte sentrene. Særskilt vurdere organiseringen av de administrative oppgavene knyttet til sentrene opp mot alternative løsninger i samarbeid med øvrige deler av fakultetet. Gjennomføre arbeidet i dialog med aktuelle eksterne aktører, organisasjonen generelt, og sentrene spesielt. Videre ble det presisert følgende om premiss og tidsplan: Forslagene gruppen kommer frem til må ta utgangspunkt i fakultetets eksisterende interne budsjettrammer. Arbeidsgruppen bes ferdigstille sitt arbeid og oversende dette til fakultetet innen 1. mars Arbeidsgruppen har fått slik sammensetning: Professor Hans-Kristian Hernes, Institutt for samfunnsvitenskap (leder) Professor Torjer Olsen, Senter for samiske studier Professor Katrin Losleben, Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kontorsjef Elisabeth Sandersen, Senter for fredsstudiet Professor Magne Frostad, Det juridiske fakultet 2 studentrepresentanter på masternivå (utnevnes av studentutvalget, HSLfakultetet) Seniorrådgiver Ingeborg Harsten, HSL-fakultetet, er sekretær for arbeidsgruppen.

4 2 Gruppen har avholdt 4 møter totalt; , , og Grunnet fravær/sykdom har komiteen brukt noe mer tid enn forutsatt. Komiteen har heller ikke hatt medlemmer fra Studentutvalget til tross for purring. Leder av arbeidsgruppen besøkte Barentsinstituttet i Kirkenes for å avklare status og diskutere mulige alternative modeller med de ansatte. Når det gjelder siste punkt i mandatet om at arbeidet skal gjennomføres i dialog med aktuelle eksterne aktører, organisasjonen generelt, og sentrene spesielt, diskuterte komiteen dette innledningsvis. Konklusjonen ble at dette ikke ble imøtekommet, begrunnet bl.a. med at det var vanskelig å definere hvem aktuelle eksterne aktører skal være samt at komiteen hadde begrenset med tid. Samtidig var det enighet om at sentrenes representanter i komiteen skulle ta ansvar for å diskutere innholdet med sine respektive fagmiljø og gjerne inkludere synspunkt fra eksterne brukere i den grad dette er rimelig entydig og kjent for miljøene. Det er gitt innspill til gruppa i form av notater/dokumentasjon fra sentrene. Hvert av sentrene har levert et samlet skriftlig innspill som sier noe om dagens virksomhet. Disse er i sin helhet vedlagt og gir utfyllende beskrivelser til denne innstillingens mer kortfattete sammendrag. Historikk og organisering av sentrene Sentrene ble i sin tid etablert for å ivareta oppgaver på vegne av fellesskapet, primært universitetet. Tematikken ved hvert av sentrene har vært og er viktig for universitet som helhet, men det kan legitimeres på ulik måte ut over dette. For eksempel har UiT et nasjonalt ansvar for samisk utdanning og forskning, og det at det er et tydelig senter bidrar til å synliggjøre dette ansvaret. Et viktig fundament eller utgangspunkt for sentrene har vært å ivareta og synliggjøre disse fellesfunksjonene både internt og eksternt overfor omverdenen. Ut over at de alle skal forvalte fellesfunksjoner, er sentrene av ulik størrelse, type aktivitet, og har også forskjellig historie i UiT som organisasjon. Denne forskjellen reflekterer hvordan UiT har håndtert spørsmålet om sentervirksomheten i egen organisasjon, hvilke faglige initiativ som har vært tatt innenfor og utenfor universitetet, og hvordan UiT har endret karakter gjennom fusjoner. Sentrene har ulik historikk når det gjelder både vedtak for opprettelse og tilhørighet: Senter for samiske studier (SESAM) ble opprettet som en administrativ enhet for å ivareta UiT sitt ansvar for samiskrelaterte spørsmål (underlagt Universitetsstyret og med et eget styre med ekstern styreleder). Senere fikk senteret en faglig funksjon, først ved utvikling av en engelskspråklig mastergrad (Master s degree in Indigenous Studies, MIS) og opprettelse av en stilling som fagkoordinator, dernest ved overføring fra nivå 1 til HSLfakultetet fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK), tidligere Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning, ble opprettet av UiT i 1995 som en administrativ enhet for å ivareta likestilling som del av personalpolitikken (eksempelvis ved gjennomføring av prosjekter som opprykk, tildeling av midler til likestillingstiltak mm.). Det skulle også bidra til å utvikle kjønnsrelatert forskning/undervisning. Senteret ble i likhet med SESAM fra overført som en enhet

5 3 på nivå 3 underlagt HSL-fakultetet. Senere (2017) ble senteret administrativt tilknyttet Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) og ble i hovedsak en faglig enhet med egen forskning, men uten egen administrasjon. Senter for fredsstudier (CPS) ble opprettet etter initiativ fra daværende rektor Ole D. Mjøs, og ble fra starten lagt til det samfunnsvitenskapelig fakultet (senere HSLfakultetet). Mastergradprogrammet i freds- og konflikttransformasjon startet høsten samme år. Senteret skulle støtte opp om programmet, utvikle forskningsprosjekter og bygge nettverk nasjonalt og internasjonalt. Barentsinstituttet AS (BAI) ble stiftet som aksjeselskap av Utenriksdepartementet (fullfinansiert av UD) og overført til UiT fra som et senter med eget styre under Universitetsstyret (det ble gitt egen bevilgning over KD s budsjett til UiT, senere bakt inn i ordinær bevilgning). Fra og med ble senteret overført som en enhet på nivå 3 underlagt HSL-fakultetet. I forbindelse med at SESAM, SKK og BAI ble overført til HSL-fakultetet, ble administrativt ansatte som jobbet med personal- og økonomisaker på SESAM og SKK innplassert i fakultetsadministrasjonen. De vitenskapelig ansatte opprettholdt sin formelle tilknytning til det respektive senteret. Nåværende virksomhet ved sentrene Sentrenes innretning og arbeidsoppgaver er ulike. BAI er et forskningssenter. SKK driver i tillegg en årsenhet innen kjønnsstudier og bidrar med undervisning på et nasjonalt PhD program, og SESAM og CPS har sine egne masterprogram. I det følgende gir vi en kortfattet oversikt over stillinger og økonomi, presenterer studieaktiviteten (program, opptak, søkning og resultat), forskningsvirksomhet og ikke minst utadrettet virksomhet (arrangement mm.). Personal Alle sentrene har en faglig leder i full stilling (vitenskapelig kompetanse) og SESAM og CPS har en kontorsjef i full stilling. På BAI er det en rådgiverstilling som også har det administrative ansvaret, mens SKK som nevnt driftes av administrasjonen på AHR. I og med at ansatte med personal- og økonomioppgaver ble flyttet til fakultetsadministrasjonen i 2013, er det i hovedsak studieadministrativt personell igjen på SESAM og CPS (språkkonsulent i full stilling på SESAM og en halv stilling på CPS med ansvar for kommunikasjon, rekruttering, internasjonalisering og arrangementsstøtte). Antall faste vitenskapelige stillinger varierer. SKK fikk med administrativ overføring til AHR frigjort lønnsmidler til en faglig stilling. Senteret har i dag 1.3 faste stillinger, SESAM har 4 faste og BAI har 2 faste (alle ut over åremålstilsatt leder). Ut over dette er det midlertidige stillinger (PhD, post.doc. og eksternt finansierte forskere), og antallet vil variere over tid. SESAM, CPS og SKK deler på en professorstilling i samfunnsvitenskapelig metode for å imøtekomme behov på studieprogrammene. CPS og AHR vil fra våren 2019 dele på en førsteamanuensisstilling.

6 4 En oversikt over sentrenes stillingsressurser er vedlagt. Økonomi Oppsettet under viser både grunnbevilgning, resultatmidler og eksterne midler til forskning. Tallene er hentet fra materiale til fakultetsstyrets behandling av budsjett for Tallene bekrefter ulikhet mellom sentrene eksempelvis at BAI har sin virksomhet på forskning, mens CPS har høyest andel studentproduksjon. BASIS STUDENTPRODUKSJON PUBLISERING FORSKNING SUM STUDIEPOENG KANDIDATER EU NFR BOA CPS SESAM SKK BAI Studier Alle tilbudene som gis av sentrene drives i samarbeid med andre fagmiljø. Instituttene bidrar vesentlig til undervisning (særlig ved MIS) og til veiledning (både MIS og MPCT). Mastergradsprogrammene har for øvrig svært ulik innretning. SESAM: Urfolksmasteren startet i 2003 og det er 20 studieplasser. Fra 2015 (da bortfalt kvoteordningen) er det tatt opp ca. 15 studenter pr. år, hvorav ca. 2/3 er fra land utenom Norden. Kandidatene får relevant arbeid og mange tar også en PhD. Studieprogrammet ble evaluert i tråd med UiT sitt kvalitetssystem av en ekstern komite i 2013 og ble senere revidert som følge av anbefalinger fra komiteen. Senteret inngår også i et undervisningssamarbeid (GENI) med Universitetet i Saskatchewan om en flerfaglig joint master. Det tas opp inntil 30 studenter delt mellom 2-årig fulltidsstudium og 4-årig nettbasert studium. Undervisningen ved SESAM er satt sammen av emner fra andre enheter i tillegg til de 3 som senteret selv gir. CPS: Fredsmasteren startet i 2002, det tas opp 29 studenter hvert år, og det er ca. 250 søknader. Til sammen er det uteksaminert mer enn 280 kandidater fra mer enn 50 nasjoner. 88% oppgir at de har fått relevant arbeid, 15% av kandidatene tar PhD. Studieprogrammet ble evaluert i tråd med UiT sitt kvalitetssystem av en ekstern komite i 2015 og er i ettertid også revidert internt (2017). CPS har selv ansvar for emner og leier inn forelesere (supplement til egne ansatte). SKK: Senteret tilbyr et årsstudium i Likestilling og kjønn og et PhD-kurs Fornemmelse av kjønn som inngår i den nasjonale forskerskolen for kjønnsforskning. Årsstudiet har i snitt hatt 15 studenter, mens PhDkurset har vært fulltegnet med 12 plasser. Det er ikke foretatt noen ekstern evaluering av studiene. Både PhD-kurset og årsstudiet eies og drives av senteret, men 2 av 4 obligatoriske emner på årsstudiet tilbys av andre.

7 5 BAI: Senteret gir ingen undervisning, men BAI har vært vertskap for ekskursjoner/kortvarige kurs av studentene på urfolks- og fredsmaster med tematikk knyttet til Barentsregionen i tillegg til også å «huse» doktorgradsstudenter. De hjalp også CPS og PRIO med å arrangere et PhD-kurs om grenseproblematikk i Forskning For alle sentrene ligger tyngden av forskningsaktiviteten innen samfunnsvitenskap og humaniora, men innen et bredt felt og med et flerfaglig perspektiv. Ut over de prosjektene som de faste vitenskapelige ansatte driver basert på egen profil/kompetanse, er det varierende tematikk. Stipendiater og doktorgradskandidater er midlertidig ansatte, og forskningsprosjektene-/tematikk preges av dette. SESAM s faglige ansatte har bakgrunn fra religionsvitenskap, statsvitenskap og historie. Senterets faglige bredde og flerfaglige profil uttrykkes ved et etablert samarbeid med mange fagmiljø utenfor senteret: internt på HSL-fakultetet og med fagpersoner ved Det juridiske fakultet, BFE-fakultetet og Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK). Det geografiske nedslagsfeltet for pågående prosjekt er Sapmi, Canada, Russland, Oseania, Afrika og Mellom-Amerika. Det pågår mange forskningsprosjekt med ekstern finansiering, i hovedsak NFR. CPS har en vitenskapelig stab som i tillegg til fredsstudier har bakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, antropologi, historie og internasjonale relasjoner. Staben er sammensatt av flere nasjonaliteter (2 kanadiere, en amerikaner, en tysker, en serber/bosnier, en etiopier, en bangladesher, en russer, en brite og tre nordmenn). Etablering av en fast vitenskapelig stab (i tillegg til leder og koordinator for programmet) er imidlertid av nyere dato. Forskningsvirksomheten er knyttet til ulike internasjonale freds- og konfliktrelevante tema. SKK sine ansatte har bakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, musikkhistorie, medievitenskap og kunstfag og er fra flere nasjoner. Med bakgrunn i egne fag bidrar de til å utvikle en forskning om kjønn metodisk og teoretisk, men definerer forskning om kjønn som transfaglig og som ikketilhørende en spesifikk disiplin. Senteret har i løpet av de 4 siste årene utviklet større og tverrfaglige forskningsprosjekt med ekstern finansiering. BAI er etablert som forskningssenter med relativt høy ekstern finansiering selv om det er få faste ansatte. Prosjektenes innhold er i tråd med BAI sine forutsetninger: grenseområdestudier og ressursutnyttelse og industriell utvikling i nordområdene og med fagforankring innen historie, antropologi og statsvitenskap. Utadrettet virksomhet Her dreier det seg om mange og ulike aktiviteter: Forskningsformidling (vitenskapelig produksjon, populærvitenskapelig artikler/foredrag) Samarbeidsprosjekt med ulike interne og eksterne aktører med relevant tematikk for sentrene

8 6 Arrangement og støtte for profilering av tematikk som angår sentrene og som skal ivaretas på vegne av universitetet Sentrene har alle det til felles at de er blitt opprettet for å ivareta et spesifikt tematisk fagområde som Universitetet og/eller andre sentrale myndigheter har prioritert. UiT er tillagt et særlig nasjonalt ansvar for samiske studier/urfolksproblematikk, og opprettelsen av SESAM må ses som del av å styrke Universitetets profil innen området. Det har også hatt som konsekvens at deler av mandatet skal være å tilrettelegge for samisk forskning generelt. BAI sin tilblivelse var som ledd i å styrke Norges posisjon i nordområdene og som senere del av UiT kan samme begrunnelse gjøres gjeldende: UiT har et særlig ansvar for grense-/russlandsstudier i nord. Det eksisterer sentre og studieprogram med fredsproblematikk andre steder, men CPS er det eneste universitetsbaserte Senter for fredsstudier i Norge. Ved alle de tradisjonelle universitetene er det etablerte sentre for kjønnsforskning, og etableringen må betraktes som del av en styrking av likestilling og kjønnsforskning i akademia. Det tematiske ansvaret som er tillagt sentrene er ambisiøst i den forstand at det forutsetter at sentrene ivaretar et helhetlig ansvar på vegne av universitetet. Dette innebærer at sentrene skal sikre fokus og synliggjøre tematiske og faglige områder, og bidrar som tverrfaglige møteplasser for studierelaterte, faglige og utadrettede prosjekter og arrangementer. Det har delvis også hatt som konsekvens at sentrene blir gitt spesifikke arbeidsoppgaver. Eksempelvis er det på SESAM en egen språkstilling med ansvar for oversettelse fra/til samisk, og senteret blir gitt ansvar for ulike faglige arrangement hvor spørsmål om samisk og urfolksproblematikk skal markeres. Det dreier seg om alt fra sosiale til faglig/forskningsmessige arrangement. Det er utviklet en ikke ubetydelig kompetanse i å håndtere de oppgavene som sentrene er gitt et ansvar for, f.eks. som nevnt gjennomføring av store arrangement. Et annet eksempel er håndtering av utenlandske studenter slik både SESAM og CPS har god erfaring med. Oppsummering og vurdering Gjennomgangen av sentrale sider ved de fire sentrene viser stor variasjon: antall ansatte, omfanget på utdanningstilbudene, fellesoppgavene og omfanget på prosjekter med ekstern finansiering. Dette gjør at det er vanskelig å peke på en felles, grunnleggende modell for sentrene. Men det er likevel noen fellestrekk: - Størrelse. Sentrene er gjennomgående små enheter målt i antall ansatte, og den faglige staben er også mindre enn antallet medlemmer i forskningsgrupper ved fakultetet. Faglig sett gjør størrelsen at de er faglig sett mindre komplekse enn instituttene, og de har en relativt liten del av studentmassen og antall programmer ved fakultetet. Sammenlignet med instituttene bidrar størrelsen til at sentrene framstår som mer «spissede» enheter, forskningsmessig og ved at de engelskspråklige programmene er godt synlige ved fakultetet gjennom antall studenter og ved aktiviteten. - Fellesskapsoppgaver. Sentrene er interne markører i den forstand at de arbeider på og løfter fram områder som er sentrale for UiT som organisasjon. Dette gjelder for eksempel urfolk og samiske spørsmål samt kjønn/kvinner, hvor sentrene har som oppgave å markere UiT på slike områder.

9 7 - Forholdet til andre fagmiljø. Sentrene er selvstendige faglige enheter, men også basert på tett tilknytning til andre fagmiljø. Det gjelder mellom sentrene som når SESAM, CPS og SKK har fått ressurser til en felles stilling i metode. En annen viktig kopling er til institutter/fagmiljø ved UiT, først og fremst ved HSL-fakultetet. Koplingen er synlig gjennom en felles stilling mellom CPS og AHR, men tydeligst ved at faglig tilsatte ved instituttene bidrar med undervisning som er del av sentrenes programmer. Omfanget er størst ved CPS og SESAM, som har mastergrader, men dette gjelder også SKK og årsenheten i kjønnsstudier. CPS har selv ansvar for emner, og leier inn forelesere, mens årsstudiet og programmene ved SESAM er basert på at instituttene eier og har ansvar for egne emner. - Faglig aktivitet utenfor sentrene. Samtidig med at sentrene er faglig spissede enheter er det ikke overraskende gitt sentrenes utvikling og faglige kontakt at mye faglig aktivitet på de ulike områdene foregår på instituttene. Det er for eksempel svært mange institutter, i Tromsø og Alta, som har aktiviteter knyttet til samisk og urfolk, og nordområder og internasjonale relasjoner er viktig ved flere enheter. På disse områdene, og innenfor kjønns- og kvinnespørsmål, har ikke sentrene en sterkt styrende rolle, de kan fungere som koordinatorer. Det kan være nyttig å se hvilken plass sentre har ved norske universitet, og utvalget har spesielt ønsket å vurdere hvordan tilsvarende tema/oppgaver er ivaretatt ved andre norske universiteter. Men en utfordring er at sentrene ved HSL har få «slektninger» andre steder. De favner om andre tema. Unntaket er kvinne- og kjønnsstudier, som finnes ved et flertall av universitetene. Selv om det er vanskelig å lese dette direkte ut av organisasjonskart og oversikt på nettsider, er en annen utfordring for sammenligning, at senter ved andre universiteter gjennomgående er mye større målt i antall ansatte enn de fire enhetene ved HSL. Den tredje utfordringen er at det er vanskelig å peke på noen «normalmodell» for senter ved universitetene. Det normale er organisering i form av et institusjonsnivå (nivå 1), fakulteter (nivå 2) og institutter (nivå 3), men plasseringen av sentrene varierer også når vi ser på enheter med tilsvarende oppgaver. Universitetet i Oslo (UiO) har for eksempel senter direkte underlagt styret (nivå 1), som Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og Senter for utvikling og miljø. Andre senter finnes ved fakultetene, i tillegg til instituttene, for eksempel i form av sentra for fremragende forskning eller enheter som har spissede forskningstema. I det naturvitenskapelige miljøet ved UiO er disse organisert som egne enheter, mens de ved NT-fak i Tromsø i hovedsak inngår i aktiviteten ved et institutt. Ved UiT har det også vært en diskusjon om plasseringen av Senter for fremragende forskning om de skulle være egne enheter, direkte underlagt fakultetet, eller inngå som del av et institutt. Variasjonen mellom universitetene vises også på området for SKK. Mens kjønns- og kvinneforskning ved UiO altså er på nivå 1 er et tilsvarende senter ved Universitetet i Bergen (UiB) en del av Det humanistiske fakultet men definert som et tverrfakultært senter. Universitetet i Stavanger (UiS) har etablert et nettverk for kjønnsforskning, men med både faglige og administrative ressurser knyttet til nettverket. Ulikhetene i organiseringen av sentrene reflekterer at både tradisjoner og hensiktsmessighet styrer hvordan de plasseres i organisasjonen ved den enkelte institusjon. Noen av sentrene har permanente oppgaver, gjerne som følge av universitetsinterne initiativ men også som statlige fagenheter, men mange er midlertidige og basert på prosjekttildelinger. Ordninger som SFF, SFI og FME med store bevilgninger har bidratt til dette sammen med større internasjonale prosjekttildelinger. Dette synliggjør at mange senteretableringer er knyttet til forskning, og i mindre grad til utdanningsformål.

10 8 Drøfting av mulige framtidige modeller for sentrene ved HSL-fakultetet Det er også nyttig å se på hvordan den faglige virksomheten ved HSL-fakultetet drives i dag. Fra sentrene ble opprettet er det skjedd flere endringer som kan ha betydning for hvordan tematikken som ivaretas av sentrene best kan ivaretas ved fakultetet. I det følgende skal vi gi en oversikt og kommentere utviklingen. Den faglige basisorganisering på nivå 3 er slik: Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF) Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) Institutt for språk og kultur (ISK) Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS) Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRNS) Med unntak for IFF er instituttene et resultat av ulike sammenslåinger siden Dette har dels skjedd i forbindelse med ulike fusjoner mellom UiT og høgskoler (Tromsø, Alta, og Harstad), og gjennom reorganiseringer internt ved fakultetet der fagområder er flyttet sammen i nye enheter. Utviklingen har dermed vært stegvis. Dagens institutter er gjennomgående store, målt i antall ansatte og studenter, og de er flerfaglige i den forstand at disiplinorganisering er erstattet med enheter bygd opp av ulike fagdisipliner eller retninger. Tre av instituttene ILP, IBS og IRNS har ansvar for utdanninger rettet mot bestemte deler av arbeidslivet med praksis som del av studieprogrammene. Flere av disse utdanningene styres også gjennom nasjonale rammeplaner, og det er også ved disse instituttene at vi finner utdanninger som gis på flere campus (Alta, Tromsø og Harstad, og sist også Narvik). HSL-fakultetet har en klart annen organisering enn tilsvarende enheter ved andre norske universiteter, hvor man ikke har krysset grensene mellom humaniora, lærerutdanning og samfunnsvitenskap på samme måte. De organisatoriske endringene har i liten grad ført til forandringer i studieprogrammene. Den disiplinære tilnærmingen er opprettholdt, slik at studenter i programmene kan fortsette studier ved andre institusjoner. De ulike instituttene har dermed en formell paraplyfunksjon med ansvar for ulike studier/program, og hvert program må tilfredsstille krav som stilles til fagmiljø av NOKUT og andre instanser. Innen hvert institutt vil det også finnes et fjerde styringsnivå enten det gjelder i form av programstyrer med leder, eller ved etablering av ordning med studieledere og et fagkollegium som har ansvar for programmene. Totalt har fakultetet ansvar for 134 programmer og 832 emner, og det avlegges i alt 3360 studiepoeng (pr. mars 2019). Forskningsaktiviteten foregår i stor grad innenfor instituttene, men også på tvers av instituttgrenser. Et viktig trekk er at forskningen ved fakultetet har fått en mer kollektiv karakter gjennom prosjekter og etablering av forskningsgrupper. Dette har enten skjedd gjennom støtte fra institutt, fakultet, eksterne kilder, eller ved at forskningen foregår uten grunnfinansiering til gruppas arbeid. I sum betyr dette likevel at forskningen framstår som et eget fjerde nivå i organisasjonen, men uten de klare formelle premissene som preger utdanningsaktiviteten. Et ytterligere trekk ved gruppestrukturen er at fakultetet har vært en aktiv bidragsyter i større flerfaglige satsinger ved UiT. Senter for fornybar

11 9 energi og Befolkningsundersøkelser i nord innebærer satsinger som involverer et relativt stort antall seniorforskere, og hvor universitetet også har tildelt stipendiat og post doc-stillinger. Videreføring eller integrasjon Utvalgets mandat om forslag til fremtidig utvikling av sentrene som sikrer ressurser til den faglige aktiviteten, og som sikrer måloppnåelse for sentrene, og forutsatt at det ikke tilføres ytterligere ressurser, innebærer i realiteten et valg mellom to ytterpunkter. Det ene er å beholde sentrene som selvstendige enheter innenfor HSL-fakultetet. En variant av dette er å gå videre uten endringer, og bare justere de ambisiøse mandatene som i liten grad lar seg realisere innenfor den eksisterende strukturen. Som tillegg til denne modellen legges det fram alternativer for å styrke sentrene ved at de henholdsvis tar ansvar for administrative oppgaver ved fakultetet, og i faglig sammenheng styrker samarbeidet med instituttene. Disse alternativene forsøkes konkretisert for hvert enkelt senter. Det andre ytterpunktet er en modell hvor sentrene integreres i et institutt ved fakultetet. Her pekes det på utfordringer ved en slik løsning, og hvilke premisser som bør legges til grunn ved en slik overføring. Utvalget gir ingen entydig konklusjon for de ulike sentrene med hensyn til valg av modell. En slik løsning har det ikke vært mulig å samle seg om. Utvalgsmedlemmene fra sentrene ser ikke behov for å foreta større endringer, og ønsker å beholde dagens organisering. I tillegg til de to hovedmodellene som utdypes nedenfor, har utvalget også drøftet om fagansatte ved instituttene kan overføres til sentrene. Arbeidsgruppa mener at dette er urealistisk og vurderes som lite ønskelig. Implikasjonen er en ordning med forskningssenter ved fakultetet, og at instituttene primært tar ansvar for undervisningen. En slik modell vil kreve en mer omfattende utredning enn det er lagt opp til her. Utvalget har også drøftet en modell hvor dagens sentra slås sammen til ett. Sentrenes ulike profil gjør at dette ikke framstår som et aktuelt alternativ, og det er vanskelig å se at dette vil være et bidrag for å styrke sentrenes fagområder ved HSL og UiT. Basert på diskusjonene i utvalget er utgangspunktet at de tematiske områdene for sentrene er viktige for UiT, og vektlegges i ulike strategidokumenter. Urfolksspørsmål/samiske spørsmål er spesielt vektlagt, men også Barentsregionen samt kjønn og likestilling inngår som målsettinger i strategier ved universitetet. Fredsstudier kan på sin side koples til strategiområdet Samfunnsutvikling og demokratisering i UiT sin sentrale strategi (Drivkraft i nord). Framstillingen av ulike alternativer tar derfor utgangspunkt i at hovedtema ved sentrene skal videreføres at Barentsstudier, kjønnsforskning, samiske studier og fredsspørsmål vil være viktige ved UiT i framtida. Spørsmålet er hvordan dette skal ivaretas på best mulig måte. De ulike modellene innebærer ulik organisering, og hvordan man organiserer vil også ha betydning - i alle fall på sikt for den faglige innretningen innenfor de ulike områdene. I det følgende gis det først en generell presentasjon av de ulike modellene: Modell A: Sentrene opprettholdes som egne enheter

12 10 Denne modellen tar utgangspunkt i dagens modell for sentrene de fortsetter som selvstendige enheter på nivå 3 ved HSL-fakultetet. Med de variasjoner som er mellom sentrene er dette en modell som innebærer at de ivaretar forskningsoppgaver, at de kan drive undervisningstilbud, og at de er aktive i formidlingssammenheng. En begrunnelse for sentrene er i tillegg universitets- og fakultetsoppgaver som koordinatorer, pådrivere og markører på sine fagområder. Modellen er i utgangspunktet ikke krevende. Den innebærer at dagens struktur og rolle opprettholdes, uten at det gjennomføres omfattende endringer. Dette er innarbeidet ved sentrene, og også ved fakultetet og universitetet. Det gir dermed ingen spesielle kostnader i en overgangsfase, slik for eksempel integrering i et institutt vil medføre. I utgangspunktet er dette en modell som sentrene signaliserer at de er fornøyd med, og vil videreføre. Den må derfor forventes å ha oppslutning i disse miljøene. Den må likevel suppleres med en justering av mandatene som ikke står i noe rimelig forhold til dagens senterstruktur og aktivitetsnivå. Ulempen er at et senter innenfor denne modellen vil ha begrenset med ressurser, og vil forbli en liten enhet. Sentrene og deres oppgaver vil dermed bli små innenfor HSL-fakultetet, og vil være sårbare enheter. Eventuell vekst må komme gjennom flytting av ressurser fra instituttene eller ved andre tiltak for å frigjøre interne ressurser (jfr. tidligere kommentarer). Eksterne midler er et alternativ, men få av sentrene vil ha kapasitet til å håndtere så store prosjekt at det vil endre innhold og organisasjon av det enkelte senter. Dette vil derfor være satsingsområder med relativt små ressurser, og hvor en vesentlig del av virksomheten for eksempel innenfor urfolks- eller kjønnsstudier vil foregå ved andre enheter (slik det har vært hele tiden). Arbeidsgruppen har derfor sett på om det er mulig å styrke funksjoner for sentrene ved andre organisatoriske tiltak enn ved å overføre sentrene til institutt. Vi skal trekke fram to løsninger som eventuelt kan kombineres. Den ene knyttes i første rekke til administrative oppgaver, den andre til faglig aktivitet innenfor undervisning. Modell A2): Senter med utvidete fakultets/universitetsfunksjoner Utgangspunkt: Som nevnt innledningsvis ble sentrene etablert for å ivareta oppgaver på vegne av fellesskapet og de skal bidra til å koordinere virksomhetsområder både internt og eksternt som UiT har ønsket å prioritere. Sentrene synliggjør fagområder, og de synliggjør universitetet overfor omverdenen. En sentral arbeidsoppgave for sentrene blir dermed å ivareta disse fellesfunksjonene. Forslaget er å videreutvikle sentrene ved at de ivaretar en sterkere koordinering på det administrative området. Forslagene som presenteres her tar utgangspunkt i områder/oppgaver hvor sentrene enten har særskilt kompetanse/erfaring i kombinasjon med behov ved UiT. Eksempelvis kan bildet se slik ut: - UiT i Kirkenes, Universitetet er representert i Kirkenes med flere fakulteter/enheter, og personalet sitte i samme bygg. Forslaget er at Barents instituttet får i oppgave å være den koordinerende enheten, og at instituttleder ved BAI har i oppgave å representere UiT i regionen. Som koordinerende enhet må instituttet kunne gi administrativ støtte til studieprogrammer, samarbeide med aktører lokalt og regionalt og være knutepunkt mot andre studiesteder. Dette er i tråd med innstillingen fra komiteen som utredet BAI sin framtid.

13 11 - Internasjonalisering av studier: CPS og SESAM har lang erfaring med å drive engelskspråklige studieprogrammer. Det gir en viktig kompetanse i kontakt med studenter, det å utvikle informasjonsmateriell, og å kommunisere tydelig om rutiner og regelverk. Sett i lys av mål om økt internasjonalisering er dette viktig kompetanse som kan utnyttes ved HSL-fakultetet. Forslaget er at CPS og SESAM i samarbeid får ansvar for å samordne og styrke arbeidet med engelskspråklige studietilbud ved fakultetet. Dette kan omfatte markedsføring, kvalitetssikring av studieadministrativt arbeid, arbeid overfor ulike alumnigrupper samt bidrag for å styrke utveksling. - Likestillingsarbeidet ved UiT: SKK har hatt administrative oppgaver knyttet til likestillingsarbeidet ved UiT, ikke minst som sekretariat og ansvarlig for gjennomføring av prosjekter. Det foreslås at SKK kan formalisere og styrke sitt bidrag til UiT sitt likestillingsarbeid. - Konferanser og utadrettet aktivitet: Sentrene ved campus i Tromsø vektlegger stor utadrettet aktivitet gjennom seminarer og større konferanser. Arrangementsstøtte er etterspurt ved fakultetet (og universitetet generelt), og et tilbakevendende spørsmål ved ulike arrangement. Det foreslås at CPS og SESAM, som de to største sentrene, utvikler dette feltet i samarbeid med fakultetet. - Sentrenes arbeid med FN s bærekraftsmål framheves i mandatene som en alluniversitetsoppgave. Det er ikke vurdert hvor store ressurser en styrking av slike områder vil medføre. Dersom de skal gjennomføres, forutsettes det tilførsel av ressurser fra fakultet og universitet. Tanken er at en langsiktig styrking av slike oppgaver skal bidra til en sterkere plattform for det administrative arbeidet sentrene utfører på sine respektive områder, og dermed styrke sentrenes primæroppgaver. Modellen har den svakheten at det likevel vil være få ansatte og dermed sårbart. Det er også et spørsmål om arbeids-/rollefordelingen mellom fakultetet og universitet sentralt. Det arbeides med ADM 2020, og flere administrative oppgaver overføres til nivå 1 blant annet for å styrke funksjonene. Det kan tenkes at økt behov for administrativ støtte bør legges til andre steder i organisasjonen. Hva er hensiktsmessig dersom eksempelvis bistand til å styrke kjønnsaspektet i forskningsprosjekt skal økes? Dersom UiT skal ha fokus på utvikling av likestillingstiltak og rådgivning knyttet til dette, skal denne rollen være hos SKK eller SPOR (sentralt)? Modell A3): Tydeligere samarbeid om undervisningsoppgaver Tre av de fire sentrene er involvert i undervisningstilbud. Av disse har to SESAM og CPS ansvar for engelskspråklige mastergradsprogram. Tilbudet gis dels av egne tilsatte, men baseres på en større base av kompetanse ved fakultetet og i noen grad også miljøer ved andre fakulteter (JUR-fak spesielt). I den forstand utgjør det større kompetansemiljøet en verdifull og nødvendig ressurs for tilbudene som er initiert og drevet fram ved sentrene. Dette kan defineres slik at sentrene utgjør en kjerne i tilbudet. Utdanning er viktig for sentrenes eksistens. Det bidrar til inntekter gjennom studiepoeng, det gir oppmerksomhet, og det bidrar til at tilsatte ved sentrene har ansvar for en felles oppgave. Utdanning er dermed viktig for å gjøre sentrene robuste, og de tilbudene som gis er viktige bidrag ved UiT spesielt med tanke på internasjonalisering.

14 12 Samtidig er utdanningstilbudet ved sentrene sårbart. Når det støtter seg på andre fagmiljø blir beslutninger ved andre enheter viktige. Det kan for eksempel dreie seg om faglig innhold når stillinger lyses ut på grunn av ledighet, og at et senter kommer bak enhetens behov. I tillegg går undervisningssamarbeidet som regel en vei. Det er mer sjelden med en gjensidig bruk av kompetanse i undervisningen ved at tilsatte ved sentrene gir tilbud ved andre enheter. Programmene ved senter og institutt lever dermed relativt adskilt fra hverandre. Dette er uheldig gitt at sentrenes oppgaver og fagfelt er knyttet til områder hvor UiT har klare ambisjoner om å styrke sin posisjon, og hvor altså store deler av kompetansemiljøene finnes utenfor sentrene. Dette alternativet tar utgangspunkt i at utdanning blir en sentral del av et senters oppgave, og at samarbeidet mellom senter og relevante institutter styrkes. Dette har særlig betydning for Barentsinstituttet hvor de tilsatte har rene forskerstillinger i dag. Fordelen ved å få til en tettere integrasjon i undervisningen mellom sentrene og instituttene, er at det vil kunne gi bedre ressursutnyttelse og i noen grad mindre sårbarhet. Det vil også være et potensiale i mer tverrfaglig forskning ved å involvere studentprosjekt i undervisningen (masteroppgaver/phd) og styrke samarbeidet med de fagansatte. Modellen vil eksempelvis kreve følgende: - SESAM og CPS: Arbeide for å inngå forpliktende og langsiktige avtaler med fagmiljø som bidrar til undervisning og veiledning i fagfeltet. I tillegg til undervisning bør avtalene også omfatte forskningssamarbeid ut fra en målsetting om å styrke fagfeltet ved UiT (jfr. strategiene). - BAI: Utviklingen ved instituttet bør skje gradvis. De tilsatte har en forskningsmessig kompetanse som er viktig å trekk inn i undervisningen ved UiT. Dette kan skje gjennom eksisterende program/tilbud i Alta og Tromsø, men målet må være å utvikle tilbud med utgangspunkt i Kirkenes. Dette kan være enkeltemner rettet mot ordinære program eller emner av større omfang (30 ECTS) rettet mot for eksempel lærere i skolen. Tilbudet i samisk kulturkunnskap kan være modell for et tilsvarende tilbud om Barentsregionen med involvering av flere fagmiljø. En viktig premiss er at noen tilbud blir et ansvar for instituttet, og ikke kun involverer enkeltforskere. Som for andre sentre foreslås det å inngå langsiktige avtaler om samarbeid. Det vises ellers til innstillingen om BAI hvor det foreslås at de trekkes inn i tilbud som gis i Kirkenes, eksempelvis Northern Studies), men også ved andre campus. Utvalgets medlemmer er av den oppfatning at modeller som sikrer sentrene en selvstendig rolle i best mulig grad vil ivareta forpliktelsene. Men mener samtidig at det er viktig å styrke samarbeidet mellom sentrene i oppgaver som sentrene har særlige forutsetninger for, og at det blir en tettere kopling mellom hvert senter og fagmiljøene i utvikling av forskningsprosjekter og i undervisningen. Modell B: Integrasjon i institutt Utgangspunkt: Denne modellen tar utgangspunkt i instituttene som den sentrale enheten for organisering av faglig aktivitet ved HSL-fakultetet. Integrasjonen innebærer at senter opphører som formell enhet, og underlegges de faglige strukturene ved et faglig relevant institutt. Den faglige aktiviteten, oppgavene og de tilsatte overføres dermed instituttet, ordningen med senterleder opphører, og de tilsatte får instituttleder som øverste leder.

15 13 En slik ordning vil ha flere fordeler. Det gir mulighet til integrasjon og støtte fra et større fagmiljø, og programmene som i dag er ved sentrene kan integreres med andre faglige aktiviteter. Et større fagmiljø vil også føre til mindre sårbarhet hele instituttet må ta ansvar for de oppgavene som skal løses. Integrasjon vil medføre at det brukes mindre ressurser på ledelse, og den frigjorte tida og de tilhørende midlene kan settes inn for å styrke faglig aktivitet. Fra et fakultetsperspektiv kan det også oppleves som en fordel at de ulike enhetene er relativt like med hensyn til ressurser og oppgaver, og ikke ulike kategorier av enheter på nivå 3. Integrasjonsmodellen har også noen potensielle ulemper. For det første at de faglige områdene som dekkes av sentrene kan bli mindre synlige spesielt utenfra innenfor større enheter som allerede har oppgaver og et mangfold av faglige hensyn de skal ivareta. For det andre kan det problematiseres om overføring av ansvar til ett bestemt institutt kan føre til at andre trekker seg ut av det eksisterende samarbeidet. Dersom SESAM integreres i ISK kan det føre til at andre institutt ikke lenger tar samme ansvar for emner og forskningsaktiviteten, og at fagmiljøet på urfolksområdet blir smalere enn det er i dag. For det tredje kan det løftes fram at instituttene først og fremst har fremmet disiplinære studietilbud, og ved å legge ned sentra kan det svekke fakultetets evne til å utvikle nye flerfaglige tilbud. En utfordring med denne modellen er at ingen av dagens sentra passer direkte inn i instituttene. Oversikten nedenfor illustrerer dette. En overføring til institutter vil derfor innebære valg mellom ulike alternativer, avhengig av om det tas utgangspunkt i fagpersonalets kompetanse/bakgrunn, eksisterende samarbeidsflater, og hvilke muligheter som foreligger for å styrke miljøer ved instituttene gjennom integrasjon av et senter. Senter Relevante institutter/fagmiljø Undervisning Fagpersoner, fast tilsatte SESAM - ISK: Samisk språk og litteratur - AHR: Urfolk/samisk (historie, arkeologi, religionsvitenskap) - ISV: Urfolk (statsvitenskap, antropologi), multikulturalisme (sosiologi) CPS - AHR: - ISV SKK - ISV: Kjønnsforskning, kvinners rolle lokalt og komparativt. - IFF: Feministisk filosofi - ISK: Ansvarlig for emne i MIS - AHR: Ansvarlig for emne i MIS - ISV: Ansvarlig for to emner i MIS, ett emne i GENI - ISV: Undervisning, veiledning, felles emne. - AHR: Undervisning, veiledning. - ISV: Ansvarlig for emne i årsstudium - IFF: Emneansvar - Religionsvitenskap - Statsvitenskap - Historie (midl) - Sosiologi - Historie - Statsvitenskap - Sosiologi - Antropologi - Statsvitenskap - Musikkvitenskap - Sosiologi BAI - IRNS: Nordområder - Statsvitenskap - Antropologi

16 14 - ISV: Nordområder, Arktis, miljø - AHR: Nordområder, Russland Uansett valg av institutt anbefales det å legge til grunn noen premisser: - Hele senteret integreres i et institutt. Dette anses som nødvendig for å ivareta oppgavene som er tillagt senteret. Dette vil medføre at noen tilsatte vil oppleve at fagbakgrunnen ikke harmonerer med det nye fagmiljøet, men må velges for å ivareta oppgavene. - Instituttet gis et tydelig ansvar for å følge opp og utvikle senterets fagområde. Målet er å kunne styrke dette gjennom mer samarbeid og en samlet bruk av instituttets og senterets ressurser. - Instituttet inngår avtale med andre fagmiljøer som er nødvendig for å ivareta de faglige oppgavene. Dette gjelder spesielt utdanningstilbudene.

17 15 FORSLAG TIL NYE MANDAT SENTRENE Sentrene skal ivareta felles universitetsfunksjoner innen sine respektive virksomhetsområder og gis slike mandat: Senter for kvinne- og kjønnsforskning skal: profilere og formidle flerfaglig kvinne- og kjønnsforskning være et tverrfaglig møtested/knutepunkt på UiT for kompetanse i kritisk kjønnsforskning bidra til utvikling av kritisk kjønnsforskning bidra til studietilbud innen kjønnsforskning i samarbeid med fagmiljøene ved UiT bistå universitetet i spørsmål knyttet til kjønnsbalanse i henhold til strategiplanen Senter for fredsstudiet skal: profilere og formidle flerfaglig forskning og undervisning innen freds- og konfliktstudier være et internasjonalt og tverrfaglig møtested/knutepunkt på UiT for kompetanse i freds- og konfliktstudier bidra til utvikling av internasjonale prosjekter bidra til studietilbud innen freds- og konfliktstudier i samarbeid med fagmiljøene ved UiT legge til rette for internasjonal utveksling/deltakelse på prosjekter Senter for samiske studier skal: profilere og formidle flerfaglig forskning og undervisning på samiske og urfolksforhold være et internasjonalt og tverrfaglig møtested/knutepunkt på UiT kompetanse i samisk og urfolksforhold bidra til utvikling av samisk og urfolksrelatert forskning bidra til studietilbud innen samisk språk, kultur og urfolk i samarbeid med fagmiljøene ved UiT bistå universitetet i spørsmål knyttet til samisk språk, kultur og urfolksforhold Barentsinstituttet skal: profilere og formidle flerfaglig forskning og undervisning innen grensestudier i nord være et internasjonalt og tverrfaglig møtested/knutepunkt på UiT for kompetanse i nordområdestudier i Barentsregionen bidra til utvikling av forskningsprosjekt innen nordområdestudier bidra til studietilbud innen aktuelle temaer knyttet til grense- og nordområdestudier være UiT sitt knutepunkt i Kirkenes og være den lokale bidragsyter til å utvikle kompetanse i spørsmål om lokale, regionale, nasjonale og internasjonale relasjoner i Barentsregionen

18 16 Hans Kristian Hernes Leder Magne Frostad Katrin Losleben Torjer Olsen Elisabeth Sandersen sign sign sign sign Ingeborg Harsten sekr. Tromsø 9.april 2019

19 17 VEDLEGG Notat fra SESAM, CPS og KVINNFORSK Personaloversikt

20 18 PERSONAL CPS SESAM KVINNFORSK BAI FASTE: Senterleder Senterleder Senterleder Senterleder Kontorsjef Kontorsjef - Kontorsjef/rådgiver 1.konsulent (100%) 1.konsulent (100%) konsulent (50%) Rådgiver (100%) konsulent (20%) Rådgiver (50%) - - Professor (100%) Professor (100%) Professor (100%) Professor (100%) 1.amanuensis (100%) Professor (100%) 1.amanuensis (100% Forsker (100%) 1.amanuensis (100%) 1.amanuensis (100%) MIDLERTIDIGE: 1) Prof. II 1 Prof. II 3 Prof. II 1 Forsker 1 Post.doc. 3 Forsker 1 Forsker 1 Post.doc. 1 Stipendiat 2 Post.doc. 1 Post.doc. 1 Stipendiat 4 Stipendiat 1 Vit.ass. 1 1) Tallene er fra , men er litt tilfeldig det varierer i tid avhengig av finansiering/personer og gir ikke et 100% korrekt bilde av situasjonen

21 Om Senter for samiske studier vedlegg til rapport fra arbeidsgruppe som har utredet organisering og mandat for sentrene ved HSL Da Sesam ble en del av HSL-fakultetet ved omorganiseringa i 2013, vedtok Universitetsstyret følgende mandat for senteret: Gjennom sin senterfunksjon, styrke den flerfaglige forskningen på samiske og urfolksforhold ved hele universitetet. Bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid på området og bidra til å samordne samiske forhold ved UiT. Bidra til økt aktivitet innen samisk- og urfolksrelatert forskning og undervisning ved UiT. Bidra til å styrke profilering av og rekruttering til studier som omhandler samisk språk og kultur og urfolk. Bidra til formidling av samisk og urfolksrelatert forskning ved UiT. Bidra til styring av samisk språk i faglig sammenheng ved hele universitetet. Bidra til utvikling av samarbeidet med samiske utdannings- og forskningsinstitusjoner. Bistå institusjons- og fakultetsledelse i spørsmål knyttet til samisk og urfolksrelaterte spørsmål. Sesam ble etablert som en administrativ enhet under Universitetsstyret i 1990, og i mandatet dengang lå særlig koordinering, rekruttering og informasjons- og formidlingsvirksomhet på samiske og urfolksforhold. Virksomheten endret seg gradvis i perioden , og da Sesam ble en del av HSL, hadde senteret både egne vitenskapelige stillinger, drev og var involvert i flere forskningsprosjekter, hadde initiert og fått etablert Master i urfolksstudier (2003) og var i ferd med å opprette den internasjonale fellesgraden Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas (2015). Senteret har tilrettelagt for aktiv formidling, og gjennomgående utarbeidet strategier og tiltak for å møte det nasjonale ansvaret for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inkludert det nasjonale ansvaret for samiskrelatert forskning, som UiT ble tildelt i 2002 (St.meld. nr. 34, , pkt ). Samisk strategiplan for UiT, som ble vedtatt i 2000 for perioden fram til 2010, har ført til at samisk og urfolksrelatert forskning i en årrekke har vært et satsingsområde ved UiT. Dettte satsingsområdet har blitt videreført som gjennomgående også i det nye UiT etter fusjoner og virksomhetsoverdragelser. Senterets forskningsprofil Senter for samiske studier er en liten enhet og forskningsprofilen påvirkes av hvem de vitenskapelige ansatte er. Det flerfaglige perspektivet er imidertid gjennomgående i senterets forskningsvirksomhet, og den er i stor grad komparativ. Geografisk nedslagsfelt for pågående prosjekter er i 2019 Sápmi, Canada, Russland, Oseania, Afrika og Mellomamerika. Mens instituttene går i den disiplinære dybden, setter forskningen ved Sesam søkelys på bredde og flerfaglighet. Forskningsprofilen synliggjøres gjennom prosjekter Sesam leder og er involvert i, samt den erfaringen senteret har fra tidligere prosjekter og de nettverkene som er bygget både når 1

22 det gjelder forskning og arbeidet med masterprogrammene. Forskningen som pågår ved Sesam, handler om a) samiske og urfolksrelaterte temaer i skole og utdanning; b) urfolksreligion, samisk kristendom og kjønn c) governance, urfolk-stat-industri relasjoner d) ressursutnyttelse, -forvaltning og rettigheter inkludert styringsordninger og politisk deltakelse e) den internasjonale urfolksbevegelsens historie e) teoretiske og metodologiske perspektiver i urfolksforskning f) biologisk reinforskning (livshistorie variasjon og bestandsdynamikk hos rein). Sesam har siden det ble etablert samarbeidet med mange fagmiljø, og dette er ett av hovedtrekkene og en villet profil ved senteret. Nettopp dette samarbeidet muliggjør den ovennevnte bredden i tematiske fokus. Samarbeid internt på HSL fakultetet og på tvers av fakultetsgrenser har muliggjort mange prosjekter. Prosjektporteføljen i dag inkluderer Juridisk fakultet, BFE, tidligere TMU. Prosjekter fra begynnelsen av 2000 tallet illustrerer hvordan senteret har arbeidet for å forankre og styrke samisk forskning bredt i de disiplinære fagmiljøene The challenges of indigenousness: politics of rights, resources and and knowledge (Globaliseringsprosjektet - historie, sosiologi, litteratur) Piteprosjektet (historie, arkeologi, språk, antropologi) Finnmarklandskap i endring (statsvitenskap, biologi, økonomi, økologi) Hunters in trasition (arkeologi) Fávllis (lokalsamfunnsforskning, antropologi, historie) Indigenous peoples and multicultural societies (Montana prosjektet - utdanning, historie, jus, antropologi, litteratur og kultur). Ansatte ved Sesam leder i dag tre pågående internasjonale og flerfaglige NFR-finansierte prosjekter, deltar i to FRAM senter prosjekter, har utviklet en ny søknad til årets Forskningsrådsutlysning og deltar i en søknad sendt fra et annet institutt ved fakultetet til fristen 10. april. Alle forskningsprosjekt innebærer nært samarbeid med samiske lokalsamfunn og lokale aktører tilknyttet partnerne i de ulike prosjektene. Andre faglige ressurser: Ledelse og deltakelse i forskningsprosjekter er viktig for de fast vitenskapelig ansatte. Flere av prosjektene har tilført senteret stipendiater (ph.d. og postdoc) med pliktarbeid, noe som er verdifulle ressurser inn i undervisning, veiledning og koordinering. Fire ph.d.-studenter har sin arbeidsplass ved Sesam, to av disse er tatt opp på ph.d.-program ved hhv. ILP og ISV. To stipendiater ble høsten 2018 tatt opp til det nye ph.d.-programmet ved fakultetet og er tilsatt og har hovedveileder ved Sesam. En ny postdoktorstilling er under utlysning våren 2019 (tilknyttet nytt NFR-prosjekt). Disse faglige ressursene er ikke faste, men tilfører senteret og fakultetet både kapasitet, kompetanse og nettverk som styrker flerfaglig forskning på samiske og urfolksforhold ved UiT i tråd med mandatet. 2

23 Forskningsadministrative ressurser: I likhet med alle andre enheter ved HSL, har Sesam ingen forskningsadministrative ressurser og Sesam benytter seg, som alle andre, av fakultetsadministrasjonen i forbindelse med særlig ekstern finansiert virksomhet. Slik sett er senteret gitt de samme muligheter og underlagt tilsvarende begrensninger som fakultetet som helhet i denne delen av virksomheten. Kontorsjefen fungerer imidlertid som senterets primære forskningsadministrative ressurs når det gjelder mye av den daglige og mer løpende prosjektoppfølging som gjøres, fordi kontorsjefen er tettere knyttet på fagmiljøet ved et lite senter enn tilfellet vil være ved de større instituttene. Senterets utdanninger Master i urfolksstudier er et tverrfaglig program der studentene kommer fra store deler av verden. Den store andelen studenter fra andre akademiske kulturer er en faglig berikelse. Samtidig krever disse studentene mye i form av ekstra veiledning, opplæring og oppfølging akademisk og administrativt. Sesam samarbeider en del med Master i fredsstudier fordi MPCT og MIS har sammenfallende behov og utfordringer og studieadministrasjon her innebærer andre og til dels flere aspekter enn ved et ordinært norskspråklig program. Kursene på Master i urfolksstudier tilbys delvis fra Sesam selv (80 av 120 stp) og delvis fra andre institutter (40 av 120 stp). Sesam har en faglig stilling som akademisk koordinator og en faglig stilling knyttet til metode/metodologi, begge relatert til Master i urfolksstudier. Sesam har en studiekonsulent i 50 prosent stilling knyttet til masteren. GENI er et flerfaglig program som tilbys som en nettbasert felles master med Universitetet i Saskatchewan, Canada. Sesam har fått tilført en akademisk koordinator i midlertidig faglig stilling, og via eget budsjett prioritert en studiekonsulent i midlertidig 50 prosent stilling. GENI har i stor grad vært et utviklikngsarbeid som har bygget institusjonens kompetanse på fellesgradsforvaltning og skaper forbedrede rutiner på internasjonalisering av studier. MIS og GENI har hhv. 20 og 24 studieplasser. Studieprogrammene ligger ved Sesam, men de er utviklet og etablert i tett samarbeid og samforståelse med fagmiljøer ved andre enheter. Da Master i urfolksstudier ble etablert, var det nettopp på bakgrunn av et ønske om at UiT som ledende institusjon på samisk og urfolksforskning, skulle tilby et forskningsbasert studium. Programmet har blitt revidert ved flere anledninger, og instituttene som tilbyr emner inn i programmet, har ikke signalisert at MIS er et program som tapper fagmiljøene for ressurser. Tvert om har samarbeidet rundt programmet vært en katalysator for annen type faglig samarbeid, nettverksbygging etc. For GENI er bildet tilsvarende. Programmet ble utviklet som et svar på nasjonale og institusjonelle strategier (fellesgrader og internasjonalt utdanningssamarbeid), og Sesam har prioritert egne ressurser til utviklingsarbeid som på lang sikt kommer institusjonen til gode. Senterets faglige ansatte bidrar forøvrig jevnlig til programmer og kurs på andre enheter, fra et av HSL-fakultetets obligatoriske ph.d.-kurs til emner som eies av andre institutter. Denne utvekslingen går begge veier. Formidling/samfunnskontakt/nettverk For Sesam er tilknytningen til samfunnet helt grunnleggende. Dette foregår på flere måter og nivåer. Som alle forskningsenheter skal Sesam formidle sin forskning. Samtidig er det et viktig prinsipp innenfor samisk og urfolksforskning å integrere samfunnskontakten i 3

24 virksomheten. Slik er forskningsprosjektene koblet til bestemte lokalsamfunn og institusjoner som på ulike måter representerer og er del av samiske samfunn. Sesam er del av flere nettverk på lokalt, regionalt, nasjonalt (samisk og norsk), og internasjonalt (nordisk og globalt) nivå og er UiTs viktigste kompetansemiljø og knutepunkt inn mot de samiske samfunnene i hele Sápmi. Både utdanningene og forskningen blir drevet med denne kontakten som bestanddel og premiss, og skiller oss fra et ordinært institutt. Eksterne gjester til UiT kommer i stor grad også til Sesam for informasjon/foredrag/møter om samiske forhold og samisk forskning/utdanning. Sesam fungerer som navet i UiTs samarbeidsavtale med Riddu Riđđu og bidrar også med sin kompetanse inn mot UiTs andre samarbeidsavtaler hvert år som TIFF og Festspillene i Nord-Norge. Også internt ivaretar Sesam en særlig rolle for synliggjøring av pågående samisk og urfolksrelatert forskning både av UiTs ansatte og andre i form av arrangement av jevnlige lunsjseminarer og støtte (som medarrangør) til dagsseminar, konferanser o.l. i regi av andre enheter ved UiT. Det koordinerende ansvaret for UiTs markering av samisk uke i Tromsø, inkludert feiring av den samiske nasjonaldagen, ivaretas av Sesam. Senteret har den daglige forvaltningen av det samiske kulturhuset Ardna, som hele UiT kan benytte seg av. Dette innebærer å koordinere utlån og arrangementer, sørge for at BEA holdes oppdatert om løpende driftsbehov i bygget, som utstyrsvedlikehold, nye anskaffelser og reparasjoner etc. Det samme har vært tilfelle for Gammen. Oppsummerende kommentarer til rapporten fra arbeidsgruppa Dette vedlegget til rapporten fra arbeidsgruppa skal bidra til å komplementere beskrivelsen av Sesam i den samla rapporten ihht. gruppas mandat. I tillegg kommenteres enkelte punkter i rapporten spesielt. Formålet er å bidra til at saken bygger på et så godt grunnlag som mulig når endelig organisering og mandat for sentrene ved HSL skal vedtas. Sesam sin strategi for perioden inngår i dette vedlegget. Arbeidsgruppa har omtalt fire ulike modeller for framtidig organisering av sentrene, men rapporten peker ikke entydig på hvilken løsning som vurderes best for det enkelte senter. Til tross for at arbeidsgruppas rapport gjennomgår hvordan sentrene skiller seg fra hverandre i dagens virksomhet og deres historiske bakgrunn og tilblivelse, er anbefalingen fra arbeidsgruppa at de fire sentrene videreføres som selvstendige enheter ved fakultetet med noen variasjon i administrativ og/eller utdanningsrelatert integrasjon. Sesam anser det som problematisk at rapporten i så stor grad tilstreber en harmonisering av sentrenes framtidige organisering og dette gjelder i særlig grad de justerte mandatene. Prosessen får dermed et preg av å forsøke å beholde/oppnå konsensus, uten at det enkelte senters seinere års utvikling og nåværende status tas hensyn til. Alle sentrene har opplevd en faglig styrking og god utvikling av faglig aktivitet som del av HSL. Også Sesam har etablert seg som en sterk (om enn liten) enhet på forskning og utdanning ved fakultetet. Det er i rapporten og i dette vedlegget gjort godt rede for samarbeid og nettverk, og senteret opplever å være en etterspurt ressurs for svært mange, både internt og eksternt på flere områder. Selv om det i rapporten sies at samarbeid (vedr undervisning) mellom sentrene og instituttene går en vei, vil Sesam poengtere at våre ansatte underviser og veileder i flere sammenhenger ved instituttene og at dette samarbeidet er gjensidig. 4

25 Uavhengighet og selvstendighet er viktig for å kunne fortsette å være denne ressursen ved UiT. Sesam har gjennom flere år vist at senteret er i stand til å gjøre strategiske prioriteringer og jobbe langsiktig for å utvikle den faglige virksomheten, noe som bidrar til å drive feltet samisk og urfolksforskning framover ved UiT. Gitt satsing på disse tema i UiT sin strategi Drivkraft i nord og det nasjonale ansvaret UiT er tildelt, framstår det som en tapt mulighet for institusjonen å ikke tilstrebe en styrking av Senter for samiske studier ved denne korsveien. Det utkast til justeringer av mandat som foreligger, er en klar svekkelse og nedjustering av Sesams rolle som forsknings- og utdanningsenhet ved UiT. Det framstår som et premiss i rapporten at en styrking av sentrene betyr svekkelse av fagmiljøene ved instituttene. I et kortsiktig perspektiv kunne dette muligens være tilfelle. Samisk og urfolksforskning er imidlertid et område der UiT har komparative fortrinn og allerede er internasjonalt ledende. Søknaden om et SFF på feltet for noen år tilbake, oppnådde svært gode evalueringer og ble kun forbigått i siste fase. Det er et stort potensial for ytterligere styrking av samisk og urfolksrelatert forskning ved UiT på lang sikt, og muligheten for å etablere en School of Indigenous Studies er tilstede; uten å utarme fagmiljøene, men derimot gjennom strategiske prioriteringer i årene som kommer. I UiT sin strategi må dette leses som et satsingsområde på lik linje med f.eks grønn energi og klima, det samme gjelder i HSLs egen strategi. 5

26 SESAM strategi

27 Sesam Senter for samiske studier (Sesam) er et faglig senter på samme nivå som instituttene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Samfunnsoppdraget Sesams samfunnsoppdrag tar utgangspunkt i universitetets strategi Drivkraft i nord og HSL- fakultetets strategi Menneske og samfunn i Arktis. Sesam skal innenfor denne rammen arbeide for å styrke og utvikle samisk og urfolksrelatert forskning og høyere utdanning som grunnlag for videre samisk samfunnsutvikling i et bredere perspektiv. Ved å bygge videre på sentrale forskningsområder innenfor utdanningsforhold, rettigheter, politikk, historie, næringer og språk, og se disse i sammenheng med nye fagkombinasjoner, kan vår forskning bidra til å imøtekomme kunnskapsutfordringer av betydning for morgendagens samiske virkelighet. Urfolk Sesams innsats vil også være et viktig bidrag i forhold til internasjonale urfolksforhold og kontakt urfolk imellom. Senterets forskning utgjør et potensial blant annet i et nordisk og nordområdeperspektiv ved at den setter søkelys på urfolks stilling og rettigheter som følge av store samfunns- og klimaendringer. Samtidig er behovet for kunnskap om urfolks situasjon stadig økende i de omkringliggende samfunn på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Senterets satsing på utdanning og forskning om samiske og urfolksforhold vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag i strategiperioden. Samisk Gjennom sitt mandat skal Sesam bidra til å styrke universitetets samlede fellesoppgaver innenfor samiske og urfolksrelaterte tema. Sesam skal også bidra til å styrke profilering av og rekruttering til studier som omhandler samisk språk og kultur og urfolk, samt styrke samarbeidet med samiske utdannings- og forskningsinstitusjoner. Sentret skal bistå institusjons- og fakultetsledelse i spørsmål knyttet til samiske og urfolksrelaterte spørsmål og arbeide for at samisk språk blir brukt i faglig sammenheng ved hele universitetet. Samarbeid Forskningen ved Sesam er tverrfaglig og relatert til kunnskapsbehov på det samiske og urfolksrelaterte området. Det innebærer et nært samarbeid med samiske lokalsamfunn, herunder samarbeid med de samiske kultur- og kompetansesentrene, samt internasjonale urfolksinstitusjoner og forskningsgrupper. Senterets arbeid på utdanningsområdet baseres på tverrfaglig samarbeid på enkeltemner, eierskap til masterprogrammet i urfolksstudier og en felles master med University of Saskatchewan i Canada. 2

28 Sesam skal i strategiperioden vektlegge: SAMFUNNSRELEVANS - styrke vår rolle som en samisk og urfolksbasert kunnskapsinstitusjon NYSKAPING - videreutvikle og styrke våre studieprogram og vår tverrfaglige forskning SYNLIGHET- synliggjøre Sesams studier og forsking i Sápmi, nasjonalt og internasjonalt Gjennom senterets utdanninger og forskning skal Sesam sette søkelys på FNs bærekraftsmål, samtidig som senteret i sin forskningsvirksomhet skal bidra til oppnåelse av disse målene. Strategiområdene (Akademisk frihet og troverdighet forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid) Mål Sesam skal styrke sin tverrfaglige forskning på samiske og urfolksrelaterte forhold. Strategier Gjennomføre pågående og initiere nye forskningssamarbeid på tvers av fagdisipliner og institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Styrke og sikre involvering fra samiske samfunn og andre urfolkssamfunn i forskningsprosjekter. Prioritere og styrke gjennomføringen og inkluderingen av kvalifiserte ph.d.- og postdoktorkandidater ved god inkludering i våre forskningsprosjekter. Stimulere og styrke den vitenskapelige publiseringsaktiviteten. Initiere et planleggingsarbeid med sikte på å søke om Senter for fremragende forskning i urfolksforskning i strategiperioden. (Engasjerende og aktuelle utdanninger) Mål Sesam skal ha forskningsbaserte utdanninger om urfolksforhold som er relevante og attraktive for studenter nasjonalt og internasjonalt. Strategier Kontinuerlig forbedre rekruttering og inntak av kandidater. 3

29 Kontinuerlig forbedre studienes innehold med hensyn til relevans og kvalitet for å sikre at uteksaminerte studenter er attraktive for arbeidsgivere. Evaluere og utvikle tiltak som øker studentenes mulighet og motivasjon for å gjennomføre utdanningen på normert tid. Utvikle emne på bachelornivå for å øke synlighet og tilgjengeligheten til urfolksstudier for et mangfold av studenter. (Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling) Mål Sesam skal styrke sin relevans for, synlighet overfor og delaktighet i de samiske samfunnene. Strategier Søke å bedre samarbeidet med institusjoner og kommuner i Sápmi for derigjennom å identifisere samfunnsrelaterte forsknings- og utdanningsbehov. I samarbeid med Sámi allaskuvla stimulere til økt bruk av samisk som vitenskapsspråk og styrke tidsskriftet Sámi dieđalaš áigečála. Gjøre forskingsresultater mer tilgjengelig i det samiske samfunnet. Mål Sesam skal styrke sin formidling og kunnskap om samiske og urfolksforhold på den nasjonale og internasjonale arena. Strategier Synliggjøre vår forskning og forskningskompetanse innenfor det samiske og urfolksrelaterte feltet. Bidra til å øke og forbedre integrasjonen av relevante samiske og urfolksrelaterte temaer i lærerutdanningene. Jobbe mot å utvikle digitale hjelpemidler som fagmiljøer, innenfor og utenfor UiT, kan bruke til planlegging og implementering av samiske og urfolkstema i sine utdanninger. Kontinuerlig tilrettelegge for styrking og systematisering av formidlingsaktiviteten. 4

30 (Nærhet og engasjement Arbeidsmiljø og organisasjon) Mål Sesams ansatte skal opptre med åpenhet og respekt. Strategier Arbeide for at prosesser og beslutninger skal være åpne og formidles tydelig. Ha en imøtekommende holdning til kolleger, studenter og eksterne samarbeidspartnere. Styrke informasjonsarbeidet internt og synliggjøre virksomheten eksternt. Sikre at senteret har faglige/sosiale fellestiltak og gode arenaer for medvirkning. 5

31 Senter for fredsstudier CPS: Vedlegg til rapport fra arbeidsgruppe som har utredet organisering og mandat for sentrene ved HSL, 2019 Spiren til Senter for fredsstudier ble sådd i 1998, under UNESCOs Verdenskonferanse om høyere utdanning i Paris. Ole Mjøs, daværende rektor ved UiT, ble utfordret på hvordan høyere utdanning kan bidra til økt kompetanse på fredelig konfliktløsning. Som en direkte oppfølger organiserte UiT konferansen «Higher Education for Peace» med over 500 nasjonale og internasjonale aktører på fredsfeltet ved UiT våren Centre for Peace Studies, CPS, og et toårig, tverrfaglig, engelskspråklig Master s Programme in Peace and Conflict Transformation, ble etablert høsten Mandatet var ambisiøst: Etablere nasjonalt senter med ansvar for koordinering av fagområdet freds- og konfliktstudier Etablere forskningsprosjekter som bidrar til ny kompetanse innenfor dette fagområdet Bidra til å utvikle undervisningstilbudet for fagområdet Sikre framtidig finansiering av senteret (også ekstern finansiering) Tjue år etterpå er Senter for fredsstudier en livskraftig enhet med tydelig fredsfokus og internasjonal orientering. Som eneste universitetsbaserte fredssenter i Norge har CPS blitt et viktig og attraktivt kompetansesenter med stort nettverk, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. CPS nyter også godt av sin synlige plassering midt på campus, med fine lokaler som sikrer nærhet til studentene, og som passer enhetens størrelse og rolle som tverrfaglig møteplass ved UiT og vertskap for arrangementer og besøk. Nedre Lysthus fungerer tidvis som er storstue for internasjonale studenter. Stab CPS er en relativt liten enhet, men en dedikert og framoverlent stab med kontroll over eget driftsbudsjett gir en fleksibilitet og et handlingsrom som gjør at senteret utfører langt mer enn størrelsen skulle tilsi. Senteret bidrar således på ulike måter til å realisere UiT sine mål og strategier knyttet til forskning, utdanning og samfunnskontakt. De ansatte deltar i samfunnsdebatten, representerer UiT i ulike fora, og er viktige bidragsytere til implementeringen av UiT sine internasjonaliseringsstrategier. CPS har en stor prosjektportefølje med flere internasjonale partnere, og forskning og utdanningsprosjekter som knytter seg nært til FNs bærekraftmål, og inkorporeringen av disse Per april 2019 har senteret en stab på i alt 12 personer: en senterleder, en kontorsjef, en studiekonsulent, en førstekonsulent (50%), to professorer, hvorav den ene delt mellom CPS, SKK og Sesam, en førsteamanuensis/masterprogramkoordinator, to PhD studenter, to postdocs og en professor II. 1 mai får senteret ny leder, og den nåværende vil tre inn i en førsteamanuensisstilling, delt mellom CPS og AHR. Fredsforskning/fredsstudier er både tverrfaglig og flerfaglig, noe som gjenspeiles i stabens faglige sammensetning med bakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, internasjonale relasjoner, antropologi og historie. Staben har videre en klar internasjonal profil, bestående av tre nordmenn, to kanadiere, en amerikaner, en tysker, en serber/bosnier, en etiopier, en bangladesher, en russer og en brite. All virksomhet foregår på engelsk. Utdanning Den internasjonale og flerfaglige profilen gjelder også fredsstudentene. Det toårige og engelskspråklige masterprogrammet i fred og konflikttransformasjon, MPCT, har over 300 søkere i året totalt, og har 29 studieplasser per kull. CPS har god kontakt med sin alumnibase, og vet derfor at ca 15 % av kandidatene har gått videre med PhD utdanning. Videre har 88 % oppgitt å ha funnet relevant arbeid innen ett år etter endt utdanning. MPCT studenter er, ifølge studiebarometeret, over gjennomsnitt fornøyd, og oppgir i interne undersøkelser å ha søkt seg til dette programmet framfor

32 andre fordi det er frittstående og tverrfaglig, altså ikke knyttet til én disiplin (statsvitenskap). De fleste obligatoriske og valgfrie kurs knyttet til det engelskspråklige Masterprogrammet MPCT er åpne for andre, og MPCT har hvert semester flere emnestudenter fra UiT så vel som fra internasjonal utveksling. I tillegg er det etablert to engelskspråklige kurs på 1000/2000 BA-nivå, tilgjengelige for både UiT- og innkomne utvekslingsstudenter. MPCT ble etablert i 2002, og har siden 2004 uteksaminert flere enn 280 kandidater fra mer enn 50 ulike nasjoner. Se oversikt over hjemland til nåværende (rødt) og tidligere (rosa) studenter: Forskning og formidling Senterets prosjektportefølje og forskningsstrategi har en tydelig internasjonal karakter. Med utgangspunkt i ambisjonen om å fremme fredsperspektiver og undersøke potensialer for kritisk fredsforskning, et såkalt peace from below perspektiv, er forskerne involvert i ulike regionale og bredere internasjonale problemstillinger, prosjekter og etablerte nettverk. CPS har videre et solid, selvstendig nettverk av partnere gjennom både utdanningssamarbeid og forskningsprosjekter, og alle disse har lyktes å sikre ekstern finansiering i relativt stor skala (NFR, Diku, Nato). Denne virksomheten bidrar til organisasjonens internasjonale profil, herunder den arktiske profilen (BPEN, Arctic Governance), fokus på Japan (TUFS/Toyo), gjensidig kunnskapsutveksling med det Globale Sør (Etiopia) og Øst (EPSE), for å nevne noe. CPS har i den senere tid satt sterkt fokus på formidling. Hjemmesidene har gjennomgått store endringer, og senteret drifter flere Facebook-konti og en Twitter-konto. I tillegg til undervisning og forskningsformidling gjennom ordinære kanaler, deltar senterets ansatte aktivt i det offentlige ordskiftet gjennom kronikker, radioinnslag og innlegg på sosiale medier. Det siste initiativet er en egen podcast «Opinion Peace» lansert i februar Senterets faglige ansatte er videre aktive på mange av Tromsøs debattarenaer, både som innledere og ordstyrere. Virksomhet og organisering CPS står for en rekke enkeltarrangementer, alt fra gjesteforelesninger, offentlige debattmøter, seminarer, intensivkurs, workshops og utveksling av stab og studenter, til PhD-kurs og intensivkurs/skoler som går over mange dager. Enheten påtar seg jevnlig å koordinere og avvikle større internasjonale konferanser på vegne av UiT eller fakultetet, i samarbeid med nasjonale/internasjonale foreninger/organisasjoner.

33 Et slikt aktivitetsnivå er mulig fordi alle stillingene ved senteret har flerfunksjoner utover det de tilsvarende ville hatt ved større enheter. Studiekonsulenten og koordinatoren, for eksempel, drifter ikke bare et masterprogram, men turnerer to parallelle forskriftsverk, et for norske og et for internasjonale studenter, og har mye oppfølging utover det regulære for å sikre god studiekvalitet for en høyst kompleks studentgruppe. I tillegg håndterer de emneansvaret for programmets 10 kursmoduler, med oppfølging av alle bidragsytende lærere og veiledere, pensumorganisering, forelesningskabal og ettersyn av romboking. Sett utenfra ser det trolig sårbart ut at CPS er avhengig av lærerkrefter utenfra, men for senteret selv representerer dette en fleksibel og bærekraftig løsning, og som sikret best tilgjengelig ekspertise til hver enkelt modul og oppgave. Likeledes skjøtter kontorsjefen langt flere oppgaver enn de rent regulære, og er ofte ansvarlig for oppfølging av nettverk samt planlegging og gjennomføring av arrangement knyttet til senterets samfunnskontakt. Senterets utstrakte internasjonale nettverks-, utvekslings- og prosjektvirksomhet medfører større kompleksitet med hensyn til økonomioppgaver. Erfaring med denne typen internasjonale systemer gir imidlertid nyttig kunnskap med hensyn til prosjektsøknader, og kontorsjefen er alltid en viktig bidragsyter i skriveprosessen av disse. Kontorsjef og studiekonsulent, sammen med den halve førstekonsulenten utgjør et team som støtter hverandre i alle administrative og prosjektrelaterte gjøremål. Alle tre har kunnskap om og tilgang til viktige adm program og verktøy, hvilket gjør senteret mindre sårbart ved eventuell sykdom. Ved gjennomføring av større arrangement er hele staben involvert, og deler på alle arbeidsoppgaver uansett type og omfang. CPS har et tett og jevnt samarbeid med flere av universitetets øvrige enheter, på tvers av både fakulteter (særlig Helse-fak og Jur-fak) og HSLs sentre og institutter, delvis i forbindelse med prosjekter, men gjennomgående med tanke på lærerkrefter og veiledere i driften av MPCT programmet. Fagfolk fra andre UiT enheter er dermed jevnlig involvert i senterets aktiviteter, styrer, utvalg, prosjekter og arrangementer. Et viktig poeng i denne sammenheng er at CPS gjerne og ofte deler på de muligheter for utveksling og deltakelse på arrangementer som byr seg i forbindelse med våre (internasjonale) prosjekter Samarbeidet er særlig tett med Sesam og Kvinnforsk, som har lignende tverrfaglige og internasjonale innretninger og interesser. De tre sentrene deler på en professorstilling, og de to masterprogrammene MIS og MPCT avkler enkelte faste poster sammen. Veien videre UiT trenger tverrfaglig satsing! I likhet med de andre sentrene er Senter for fredsstudier etablert for å synliggjøre et tematisk felt. Utdanningstilbud og forskning på sentrene er tverrfaglig og internasjonalt orientert, men sentrene har hver sin særkompetanse og begrensede faglige fellesinteresser. Enhetene driver utadrettet virksomhet langt ut over universitetets grenser og har en langt større arrangementsportefølje enn tilsvarende disiplinære enheter. De bidrar ofte til prosesser og arrangementer i regi av universitetsledelsen, og er del av besøksprogram for gjester fra fjern og nær. Sentrene er ulike, og har ulike typer all-universitetsfunksjoner, men felles for dem alle er at et tydelig tematisk og tverrfaglig fokus danner grunnlag for samarbeid på tvers av enheter og organisasjonsstrukturer. For å opprettholde dagens aktivitet og kvalitet, og for å utvikle seg til å bli et senter med enda tydeligere all-universitetsfunksjon, trenger CPS å opprettholde dagens fleksibilitet og handlingsrom. Det innebærer å få beholde eget driftsbudsjett og egen administrasjon. Enheten har imidlertid følgende forslag til endringer: Mandatet til CPS endres Styret legges ned, og erstattes med et faglig råd med årlige møter CPS tildeles et spesielt ansvar for å belyse sammenhenger mellom FNs bærekraftmål (se figuren nedenfor), gjennom å fasilitere ulike arrangementer, forsknings- og utdanningsprosjekter på tvers av fakultetsgrensene

34 Gitt senterets vekst og utvikling siden etablering i 2002, forslås følgende justerte mandat: Senter for fredsstudier skal: drive forskning og undervisning innen fagområdet freds- og konfliktstudier være et internasjonalt og tverrfaglig knutepunkt ved UiT samarbeide jevnlig med organisasjonens øvrige enheter sikre et bredt og solid nasjonalt og internasjonalt nettverk utarbeide og kvalitetssikre et engelskspråklig tverrfaglig og tilgjengelig undervisningstilbud jobbe for stabil sikring av eksternt finansierte internasjonale prosjekter legge til rette for at øvrige enheter kan benytte seg av muligheter for utveksling/deltakelse i forbindelse med senterets prosjektvirksomhet Utvikle senterets potensiale som knutepunkt for implementering av Bærekraftsmålene ved fakultetet og universitetet:.

35 Strategy CENTRE FOR PEACE STUDIES Preamble The Centre for Peace Studies (CPS) was established in 2002, with the mandates of producing and enabling national and international relevant research, education and outreach. The Centre combines a High North perspective with a focus on comparative Global South issues. Of particular relevance are bottom-up perspectives on peace and conflict. The Centre aims to produce high-quality knowledge and competencies of theoretical and practical value. Objective CPS is a key driver for internationalisation and multidisciplinary activities at UiT. The Centre is composed of a diverse mix of international staff and students, and will continue to offer varied combinations of cultural and disciplinary knowledge/understandings. The CPS Master s program in Peace and Conflict Transformation (MPCT) offers English taught courses open also to non-program students. In addition, the Centre has developed single MA and BA courses with the aim of attracting more students to the MPCT program, as well as adding to the menu of English taught options for incoming exchange student to our university. Furthermore, CPS is cooperating on a regular basis with national and international partners (e.g. PRIO, NIAS etc.) to arrange courses for PhD candidates on various topical and geographical themes. CPS has established and continues to accumulate a growing number of cooperative international partners and will continue to develop these partnerships to benefit future endeavors within research and education, for CPS and other units at UiT. These partnerships additionally offer extensive possibilities for outreach activities for both university faculty as well as a wider interested audience. The UiT current strategic priorities are the High North and the Sustainable Development Goals (SDG). Through the continuous development of collaboration with partners in the Barents Region, and through research and focus on educational topics with close proximity to the SDGs, CPS will offer deliverables to this end. In particular, CPS contributes to SDG #5 Gender equality, #10 Reducing Inequalities, #16 Peace, Justice and Strong Institutions, and #17 Partnerships for the Goals. Communicating our research and education efforts is a primary goal for the new strategic period. To this end, CPS is developing a modern and comprehensive communication strategy that, beyond traditional channels, also builds on specifically designed strategies for communicating our research and educational efforts through modern media platforms like Twitter, Facebook and Instagram, as well as the recently launched Opinion Peace podcast (February 2019). The aim is to not simply duplicate our communication, but to specifically use the strength of each channel to communicate both a professional research environment as well as a lifestyle of living and studying peace in the High North. In addition, we, we regularly organize open seminars and guest lectures (also known as OOPS - Occasionally Organised Presentations Seminars), to provide a regular platform for discussions on issues related to and relevant for peace and conflict, security, human rights and international relations.