Innføring i Standard endringsskjema. Anne Louise Finstad Lisa Sannerud Høisæt. Anne Louise Finstad og Lisa Sannerud Høisæt
|
|
- Sidsel Borgen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innføring i Standard endringsskjema Anne Louise Finstad Lisa Sannerud Høisæt
2
3 Ogden Lindsley Utviklingen av presisjonsopplæring (PO) startet på 60-tallet Ogden Lindsley ( ) regnes som grunnleggeren av PO Amerikansk psykolog PhD i 1957 Student av B.F. Skinner ved Harvard.
4 Hva er PO? Er en metode for å evaluere effekten av en intervensjon Virker det vi gjør? Tar utgangspunkt i fri-operant betinging Personen er "fri" til å respondere i sitt eget tempo (Lindsley, 1990) Er ikke noe tak på hvor mange responser personen kan utføre Fri til selv å presentere stimuli, stoppe opp, hoppe over en oppgave osv å forme egne topografier Mulighet for å gjenta responser Består av fire elementer: Pinpoint Utformer en presis definisjon av hva du måler Registrerer atferden ved hjelp av rate/frekvens, latens, varighet, antall Fremstiller data på et Standard endringsskjema og vurderer hvorvidt tiltaket har ønsket effekt eller ikke Prøv igjen Aldri gi opp eleven/klienten
5 Presisjonsopplæring (PO) Basert på operant psykologi og B.F. Skinners arbeider Spesialpedagogisk tilnærming som ble utviklet for å hjelpe barn med lærevansker PO er ikke en opplæringsmetode, men et system som gjør det mulig å måle effekt av undervisning (Lindsley, 1991)
6 Lindsleys mål var at lærere skulle få anledning til å benytte vitenskapelige metoder slik at klasserommet ble arena for databaserte oppdagelser Opptatt av at PO skulle utvikles i offentlige skoler (forskning i feltet)
7 Plain English! Det skal benyttes et språk som gjør kommunikasjon mellom fagfolk lettere. Rate/ Frekvens som grunnleggende data for analyse: viste seg å være langt mer sensitivt for miljømessige forandringer enn prosent mestring Innenfor PO innebærer frekvens to mål: antall og tid Fri-operant: individet får anledning til å respondere fritt innenfor et gitt tidsintervall Aims: en presis og spesifikk beskrivelse av et overordnet frekvensmål hvor eleven involveres i sin egen utdanningsplan (Haugton, 1972)
8 Grunnleggende prinsipper innenfor PO The child knows best! Barnets respons på en oppgave er det beste indikator på hva som fungerer Fokus på observerbar atferd. Atferden må kunne telles Benytte frekvensmål for å måle elevenes fremgang Knyttet til den spesifikke ferdighet som øves Skal være individuelle og tilpasses den enkelte elev uavhengig av vanske eller eventuell diagnose Benytte Standard Endring Skjema (SES) for fremstilling av data, samt evaluering og diskusjon vedrørende videre opplæringsmål Elevene involveres i egen utdanningsplan (Hughes, Beverly, og Whitehead, 2007)
9 Flyt Kombinasjon av nøyaktighet og tempo som gjør individet i stand til å fungere effektivt i sine naturlige omgivelser (Binder 1996) gjør den rette ting uten å nøle Det ser ut til at elever både bevarer ferdigheter og kan utvise ferdigheter i naturlig miljø når de har nådd et bestemt nivå på frekvens og nøyaktighet True Mastery (Binder 1987)
10 Flytkriterier innenfor PO RESAA Retention: opprettholder ferdigheter etter trening er avsluttet Endurance (utholdenhet): evnen til å fortsette utførelsen om tidsintervallet øker Stability ( stabilitet): ferdigheten er på samme nivå i nærvær av forstyrrelser Application (applikasjon): ferdigheter som er økt i frekvens kan enklere anvendes på flere områder, og øker innlæring av ferdigheter innenfor samme område Adduction (adduksjon): innebærer at kombinasjon av innlærte atferdsmønstre kan lede til andre atferdsmønstre uten spesifikk innlæring, eller at ferdigheter forekommer under andre betingelser enn der de er innlært
11 Standard endringsskjema Gjør det mulig å evaluere data og predikere framtidig atferd Utviklet på bakgrunn av Skinners cumulative recorder Viser endring i atferd i sanntid Viser atferdsendring over tid Kvantifiserer endring
12 Standard endringsskjema Standarisert: Èn standard skala for å framstille atferdsendring numerisk. Måleenheten i SES er frekvens, dvs. responser per tidsenheten ett minutt. Standard endringsskjema framstiller originaldata og ikke sammenslåtte data (eks prosent). Registrering av endring i frekvens over tid. Framstilling av data i sanntid. Det betyr at tid angis i sin helhet, og dersom man skal tolke et skjema, vil man umiddelbart vite hvordan læring ser ut på en bestemt dato og hvordan læring endres over reelle dager. I motsetning til andre grafer, er det mulig å se hvordan avbrekk i reell tid, eksempelvis helger og ferier, påvirker læringsprosesser. (Løkke, 2008)
13 Eksempel på en mer tradisjonell framstilling av data
14 Samme data, men med dato i stedet for økter
15 Skjemaet kan brukes til å fremstille all menneskelig atferd, fra atferd som forekommer én gang per 24 timer til atferd som forekommer 1000 ganger per minutt.
16 Enhver forholdsmessig lik økning eller reduksjon i frekvens over tid ser likt ut på skjemaet (eks økning fra 1 til 2 vil se likt ut som en økning fra ). Enhver linje trukket fra bunnen av skjemaet på venstre side til toppen på høyre side indikerer en endring i læring med ganger to (x 2). Enhver linje trukket fra toppen på venstre side til bunnen på høyre side indikerer en endring i læring på ½ eller delt på to (:2)
17 Standard endringsskjema Finnes fire hovedtyper standard endringsskjemaer: Daglig Ukentlig Månedlig Årlig I tillegg finnes Timings per Minute Chart, som muliggjør evaluering innenfor en treningsøkt
18 Hvorfor ha en standard? Tidsbesparende Ha en skala som «rommer» høy og lavfrekvent atferd Er sensitivt for atferdsendringer Tenk igjennom! Hvilket diagram viser best progresjon? A, B eller C?
19 X-aksen: Dagslinjer På den primære x-aksen ser man påfølgende kalenderdager På den sekundære x-aksen ser man påfølgende kalenderuker Skjemaet starter med en tykk søndagslinje Det finnes 20 søndagslinjer Mellom søndagslinjene er det hverdagslinjer Totalt 140 dagslinjer til sammen. Dette utgjør 20 uker.
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29 Standard for datoangivelse Forslag til standardisering av datoangivelser i Norge (Løkke & Løkke, 2008). «Vårt forslag er at oppstartdag for første skjema er andre søndag i august. Slik sikres det at første skoledag dekkes, uavhengig av om skoleåret startes tidlig eller sent i august. Siste dag skjemaet vil da være i juleferien». «Skjema to bør starte første søndag i januar, som vanligvis ligger sent i uke 52 eller tidlig i uke 1». «Skjema nummer tre startes på søndag i uke 20 som er siste uke i skjema nummer to. I enkelte år vil søndag i uke 20 falle innenfor de 20 ukene som dekkes av skjema 2. Forslaget er da å starte skjema tre søndag i uke 21». (G. Løkke, G. og Løkke, J. (2008). Synkronisering av dato i Standardendringsskjema (SES) ved presisjonsopplæring. Forslag til standardisering av datoangivelser i Norge. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 35, 87 89)
30 Dato
31 Dato
32 Dato
33 Dato
34
35 Kristian 7 Se/si bokstavlyder Ecura V&H Lisa Lisa Lisa
36 Y-aksen: Frekvenslinjer 6 sykluser The big number on the side that starts with one, tells you what to count by and what to count from (Michael Maloney). Det største tallet på siden som starter med en, forteller hvor du skal telle fra og hva du skal telle med
37 La oss starte med Vi starter på linjen, og vi teller oppover med 0.01 og 0.01 helt til vi når det neste «store tallet»
38 La oss starte med 0.1. Vi starter på 0.1- linjen, og vi teller oppover med 0.1 og 0.1 helt til vi når det neste «store tallet»
39 La oss starte med en. Vi starter på enlinjen, og vi teller oppover med en og en helt til vi når det neste «store tallet»
40 La oss starte med 10. Vi starter på 10- linjen, og vi teller oppover med 10 og 10 helt til vi når det neste «store tallet»
41 La oss starte med 100. Vi starter på 100- linjen, og vi teller oppover med 100 og 100 helt til vi når det neste «store tallet»
42 Finne frekvensen på skjemaet Noen tall har ikke linjer Eksempel: Hvor plasserer vi 15? Det finnes ingen 15-linje Da estimerer vi verdien Eksempel: Tallet 15 vil ligge mellom 10 og 20 Vi er ikke opptatt av minimale endringer. De vil ikke synes på et ratio skjema Eksempel: Er det en meningsfull forskjell på 999 og 1000?
43 ,5
44 Å grafe frekvenser - Riktige eller akselerasjon X Feil eller deselerasjon? Null (NB! Det finnes ikke noe nullpunkt) - Nøytrale markører (eks. antall observasjonsperioder per dag, antall prompts o.l.)
45 Andre markører A - Mål for riktige/akselerasjon(aim) A - Mål for feil/deselerasjon (Aim) - Tellegulv (angir lengden på observasjonen / - Latens \ - Varighet - Faselinje endring
46 Riktig/akselerasjon Feil/deselerasjon 34 per minutt 20 per minutt 7 per minutt 4 per minutt 1 per minutt x x x x x 60 per minutt 25 per minutt 9 per minutt 6 per minutt 2 per minutt
47 Rett/galt-par (Action pair) x x x x x x x x A x x??
48 Konvertere frekvenser til antall per minutt På Daily per Minute Chart er y-aksen "Count per minute" dvs. "antall per minutt" Vi må derfor konvertere frekvensene til antall per minutt
49 Konvertere frekvenser til antall per minutt Er observasjonsperioden lenger enn ett minutt? Del antall på tidsenheten Eksempel 1: 100 på 2 minutter. 100 : 2 = 50 per minutt Eksempel 2: 20 på 10 minutter. 20 : 10 = 2 per minutt Er observasjonsperioden kortere enn ett minutt? Gang til ett minutt Eksempel 1: 12 per 10 sekunder. Det er 6 "10-sekundere" i ett minutt. 12 x 6 = 72 per minutt Eksempel 2: 5 per 20 sekunder. Det er 3 "20-sekundere" i ett minutt. 5 x 3 = 15 per minutt Eksempel 3: 25 per 30 sekunder. Det er 2 "30-sekundere" i ett minutt. 25 x 2 = 50 per minutt
50 Konvertere frekvenser til antall per minutt Frekvenser Utregning Frekvenser per minutt 10 per 10 minutter 10 : 10 = per 10 sekunder 20 x 6 = per 10 minutter 90 : 10 = per 1 time 720 : 60 = per 30 sekunder 100 x 2 = per 10 sekunder 20 x 6 = per 6 sekunder 6 x 10 = per 2 minutter 22 : 2 = per 3 minutter 123 : 3 = 41 41
51 Null-frekvens En null-frekvens, dvs. at atferden ikke forekommer under observasjonsperioden, markeres med et spørsmålstegn under tellegulvet
52 Tellegulv (Record floor) Angir lengden på observasjonsperioden Angir den laveste ikke-null verdien Tenk igjennom! Hvilken utførelse/prestasjon er best: 1) Skriver 10 bokstaver på 10 sekunder= 60 per minutt 2) Skriver 6000 bokstaver på 100 minutter = 60 per minutt Viktig å vite observasjonsperioden, da det forteller noe om utførelsen/prestasjonen
53 Markør for tellegulv Tellegulv markeres med en horisontal linje Husk: Y-aksen er "Antall per minutt" (Count per minute) Antall observasjonsperioder som er mulig å gjennomføre per minutt Angir den laveste ikke-null verdien Eksempel 1: Observasjonsperioden er 1 minutt Det er en ett-minutts periode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 1 Markerer tellegulvet på 1-linjen Eksempel 2: Observasjonsperioden er 30 sekunder Det er to 30-sekundersperiode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 2 Markerer tellegulvet på 2-linjen
54 Markør for tellegulv Husk: Y-aksen er "Antall per minutt" (Count per minute) Antall observasjonsperioder som er mulig å gjennomføre per minutt Angir den laveste ikke-null verdien Eksempel 3: Observasjonsperioden er 2 minutter Det er en 0,5 to-minutters periode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 0,5 Markerer tellegulvet på.5-linjen Eksempel 4: Observasjonsperioden er 5 minutter Det er 0,2 fem-minutters periode i ett minutt Den laveste ikke-null frekvensen vi kan observere er 0,2 Markerer tellegulvet på.2-linjen
55 Tellegulv Høyresiden på Standard endringsskjema viser de mest vanlige tellegulvene Hele skjemaet representerer et døgn (24 timer)
56 Tellegulv (Record Floor) Marker tellegulv på Daily per minute Chart for følgende observasjonsperioder: 20 sekunder - Hvor mange 20-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 10 sekunder - Hvor mange 10-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 30 sekunder - Hvor mange 30-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 15 sekunder - Hvor mange 15-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 2 minutter - Hvor mange 2-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 5 minutter - Hvor mange 5-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 10 minutter - Hvor mange 10-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt?
57 Tellegulv (Record Floor) 20 sekunder - Hvor mange 20-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 3 10 sekunder - Hvor mange 10-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 6 30 sekunder - Hvor mange 30-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 2 15 sekunder - Hvor mange 15-sekunders målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 4 2 minutter - Hvor mange 2-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? minutter - Hvor mange 5-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? minutter - Hvor mange 10-minutts målinger kan gjøres i løpet av 1 minutt? 0.1
58 To former for evalueringer/vurderinger På tvers av økter Evalueringen gjøres basert på læringsbilder Bruker Daily per Minute Chart Innenfor en økt Bruker Timings Chart
59 Læringsbilder Selerasjonslinjene til riktige og feil utgjør et par, som til sammen danner et læringsbilde (Lindsley, 1977). Tiltak tilpasses basert på hvordan læringsbildet ser ut. 6 beslutningsregler basert på læringsbildet
60 Modifiseringer gjøres basert på visuell analyse av data Enklere oppgaver? Vanskligere oppgaver? Andre prompts? Andre settinger? Annet materiale? Bytte forsterker?
61 Ulike læringsbilder
62
63
64
65
66
67
68
69
70 Ulike vurderinger Slice back Gjøre oppgaven enklere. Eks. Endre instruksjonen, modellering, endre prompts, endre materialet (eks. redusere antall lyder fra 10 til 5, streke under vanskelige ord) Step back Gå tilbake til en mindre komplisert ferdighet (eks. fjerne problem lyd) Frekvensbygging Når ferdigheten er i repertoaret, manipulere konsekvenser, øke muligheter for å øve, endre presentasjonen av materialet Endre samarbeidsferdigheter Øke vanskelighetsnivået, bedre klasseledelse, endre mestringskriteriet (eks 3 dager), endre forsterkere, tynne forsterkningsskjema, respons cost, endre konkurrerende forsterkere Slice forward - Gjøre oppgaven vanskeligere Ikke endre på noe - Når alt går riktig veien (Haring, Liberty & White)
71 Bruk av Timings Chart - Vurderinger innenfor en økt
72 Timings Chart Alle data blir konvertert og registrert som "antall per minutt" Frekvensen av atferd kan bli registrert fra.2 per minutt til 500 per minutt De mørke vertikale linjene skiller de forskjellige øktene fra hverandre De tynne vertikale linjene er hvor man markerer resultatet fra hver treningsrunde Øverst registrerer man dato og hvilken øvelse eller delferdighet det trenes på Nederst fyller man inn navn på de som har de ulike rollene
73 Timings Chart Sett et mål Dette er elevens baseline Merk bunnen av økta med "Finn mål" Gjennomfør 3 treningsrunder Den beste runden eller gjennomsnitt markeres på Daily per Minute Chart
74 04/23 L1 Finn mål
75 04/23 L1 Daily per Minute Chart Finn mål
76 Finn selerasjonsmål (Celeration aim) Pinpoint Frekvensmål Selerasjonsmål Se/skriv ord (transkripsjon) trinn: 50 bokstaver/min X 1,25 Se/skriv ord (transkripsjon) trinn 100 bokstaver/min X 1,25 Hør/skriv ord (stave) bokstaver/min X 2 Hør to ord/si "rimer" eller "ikke" "rimer" eller "ikke"/min X 2 Se/si bokstavlyder ord/min X 2 Se/si setninger med innlevelse trinn: ord/min X 1,25 Se/si setninger med innlevelse trinn: ord/min X 1,25 Fri/si historie lest tidligere (gjenfortelle) 100 ord/min X 2 Johnson, K. og Street, E. M. (2013). Response to Intervention and Precision Teaching. The Guilford Press.
77 04/23 L1 Daily per Minute Chart Selerasjonsmål x2 Finn mål
78 04/23 L1 Daily per Minute Chart Selerasjonsmål x2 Finn mål
79 04/23 L1 04/24 L1 Finn mål
80 04/23 L1 04/24 L1 Finn mål
81 04/23 L1 04/24 L1 04/25 L1 Finn mål
82 Dagens mål Elevens individuelle mål Bestemmes av Daily per Minute Chart Påvirkes av elevens tidligere utførelser
83 Fire vurderinger Stop Nådd dagens mål eller ferdig med alle treningsrundene Fortsett På eller over linja (en gang under linja er ok) Endre Bytt forsterker (to punkter under linja) Be om hjelp Falt under linja tre eller flere ganger
84 Vurderinger: 1. Stopp 2. Fortsett 3. Endre 4. Be om hjelp
85
86 Ressurser Standard Celeration Society: Standard Celeration Topics: /Welcome Chartlytics: Precision Teaching University: Tempolex:
87
Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6.
Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos. og. klasse elever Tone Sållman - Ringsaker PPT Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten
DetaljerMåling av ferdigheter
1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn
DetaljerMåling av ferdigheter
1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.1 Sist endret 22. oktober 2018 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester
DetaljerPRESISJONSOPPLÆRING FLUENCY (FLYT) «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning.
20.0.204 PRESISJONSOPPLÆRING Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog PRECISION TEACHING (PRESISJONSOPPLÆRING): «Et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning.» -Ogden R.
DetaljerPresisjonsopplæring på mellomtrinnet
Presisjonsopplæring på mellomtrinnet Linn Tangen, Cathrine Berg-Mortensen, Elisabeth Edquist og Karen Victoria Swan Engen. Presisjonsopplæring Presisjonsopplæring er en metode for å registrere og måle
DetaljerPrecision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring)
Precision Teaching Presisjonsopplæring (Flytbasert opplæring) Terje Fredheim & Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten i Hedmark Voksenseksjonen Definisjon Precision Teaching: et system av strategier og
DetaljerKumulativ rate. Mer avansert matte. Mer avansert matte. Mer avansert matte. Andre delferdigheter
Tradisjonell undervisning går gjennom pensum Kumulativ rate Mer avansert matte Mer avansert matte Mer avansert matte Andre kompl. ferdigheter Pluss 0-9 subtract Minus 0-9 Gange 0-9 Dele 0-9 Tenk/ si 0-9
DetaljerEtablering av ballettdans ved hjelp Presisjonsopplæring (Precision Teaching)¹
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 33 (2006), nr 3, 111-118 Etablering av ballettdans ved hjelp Presisjonsopplæring (Precision Teaching)¹ Gunn E. H. Løkke og Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold,
DetaljerEn innføring i Presisjonsopplæring (Precision teaching). Bakgrunn, verdigrunnlag og metode*
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34 (2007), nr 4, 177 199 En innføring i Presisjonsopplæring (Precision teaching). Bakgrunn, verdigrunnlag og metode* Anne-Grethe Tøssebro Trondheim kommune,
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerLær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo
Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerKartlegging av bokstav-lyd kunnskap. før og under øving. med
1 Kartlegging av bokstav-lyd kunnskap før og under øving med Veilederversjon 1.2 Kartlegging Du finner samme tekst i veilederen: Om å komme i gang med «Tempolex bedre lesing». Denne veilederen er tenkt
DetaljerProsedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av
Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerMaster i Læring i Komplekse Systemer (MALKS) - fordypning i atferdsanalyse - 2012
Master i Læring i Komplekse Systemer (MALKS) - fordypning i atferdsanalyse - 2012 Artikkel 1 Gjennomgang av evidensbasert leseopplæring med vekt på en atferdsanalytisk tilnærming, Presisjonsopplæring.
DetaljerOppbygging av fagpermer Gjennomføring og bruk av fagpermen Kjersti Løkken vernepleier SLUS
Oppbygging av fagpermer Gjennomføring og bruk av fagpermen Kjersti Løkken vernepleier SLUS Oppbygging av en fagperm Struktur for lærer og elev Samle informasjon Sikre en felles forståelse Konkrete målsetninger
DetaljerPresisjonsopplæring og økt lesehastighet hos to elever med store konsentrasjonsvansker 1
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 2, 45 54 Presisjonsopplæring og økt lesehastighet hos to elever med store konsentrasjonsvansker 1 Ole J. Ekran, Jon A. Løkke og Gunn E. H. Løkke
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
Detaljer1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»
Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
Detaljerwww.tempolex.no 2 Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Utfordringer i norsk skole Sen progresjon
Lær leseflyt med Tempolex Jan-Ivar Sållman Bjørn Einar Bjørgo Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Måling/motivasjon Best practice Måling av fremgang Fra dag til dag Øve hele spekteret Over tid
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerKoordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Koordinatsystem med levende funksjoner 8. - 10. trinn 90 minutter Koordinatsystem med levende funksjoner er et skoleprogram hvor elevene får fysisk og praktisk erfaring
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerKartlegging av leseferdighet klasse
Kartlegging av leseferdighet 2. 5. klasse Administrasjons- og skåringsprosedyre for kartlegging av leseferdighet Hva du trenger for å gjennomføre kartleggingen: Lærerens skåringshefte Elevens tekstark
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse,
Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerLær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo
Lær å lese med Tempolex Oppnå god leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering Flyt
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: norsk Tema: innlæring av stavskriftbokstav Trinn: 2. klasse Tidsramme: vårsemesteret 2012 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerModeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen. Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014
Modeller lese- og skrivekurs Rennesøyskolen Ingunn Folgerø Rennesøyskolen 2014 Modeller VÅKT Skrivehjul Skrivebestillinger Lesetrapp Lesebestillinger Veiledet lesing SOL Begrepsgrupper Lesekurs Regnekurs
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
Detaljer24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Presentasjon
24.01.2014 Hovedprosjekt i Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Presentasjon Tittel Precision Teaching App for Android Oppgave Å lage en Android app som skal benyttes
DetaljerÅrsplan NORSK 1. trinn
Norsk som 1. språk Kompetansemål etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Årsplan NORSK 1. trinn - 2018-19 Av TCMØ - Dato: 14/10/18 Zeppelin start, Zeppelin 1A og Zeppelin 1B, samt
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Tonsenhagen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerRegler for: Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
3 2 Regler for: getsmart Lilla 9 Graf y 4 7 3 2 2 3 Funksjon 1-4 4-3 -2-1 -1 1 2 3-2 x f(x)= f(x)= 3 2 2 3 3 2 2 3-3 -4 Graf 9 3 2 2 3 Funksjon 7 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs
Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet
DetaljerFør super:bit-oppdraget (120 min) Lærerveiledning forarbeid (6. trinn)
Før super:bit-oppdraget (120 min) Lærerveiledning forarbeid (6. trinn) Versjon: August 2019 Innhold Om super:bit... 3 Hovedområder og kompetansemål fra læreplanene 2020... 4 Forarbeid... 4 1 Telle 1 2
DetaljerTall i arbeid Påbygging Kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene
Tall i arbeid Påbygging Kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Koordinatene til origo er (0, 0). b Vi leser av førstekoordinaten langs x-aksen og andrekoordinaten langs y-aksen for
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerEtablering av Grunnleggende Ferdigheter i Gitarspill og Redusert Fravær gjennom Precision Teaching
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 221-228 Nummer 2 (VINTER 2014) 221 Etablering av Grunnleggende Ferdigheter i Gitarspill og Redusert Fravær gjennom Precision Teaching Rasmi Krippendorf Denne
Detaljer4A-5. Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter dette kapitlet settes i verk. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prosent mestring
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare
DetaljerTrenerveiledning del 1. Mattelek
Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerDatainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
DetaljerPresisjonsopplæring ved innlæring av akademiske ferdigheter hos ei jente med utviklingshemning og autisme *
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 1, 1 19 Presisjonsopplæring ved innlæring av akademiske ferdigheter hos ei jente med utviklingshemning og autisme * Anne-Grethe Tøssebro Trondheim
DetaljerÅrsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016
Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
DetaljerLokal læreplan norsk 1. trinn
Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.
DetaljerEn beskrivelse av fremgangsmåter for å lage enkle linjediagrammer i Microsoft Office Excel Del 1, Office Excel 2003
En beskrivelse av fremgangsmåter for å lage enkle linjediagrammer i Microsoft Office Excel Del, Office Excel 003 Stein Modig Andersen Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark Sammendrag
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerFORELDREMØTE 25.april 2017
FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerGrafer og funksjoner
Grafer og funksjoner Fredrik Meyer Sammendrag Vi går raskt igjennom definisjonen på hva en funksjon er. Vi innfører også begrepet førstegradsfunksjon. Det forutsettes at du husker hva et koordinatsystem
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerSammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen
Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon
DetaljerBygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen
1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer
DetaljerEt hørselsproblem (1)
Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerDenne øvelsen forebygger belastningsskader i leggene:
Er du relativt utrent og uvant med regelmessig løpetrening, vil dette programmet ta deg opp til et nivå der du kan gå inn i våre ukentlige treningsprogrammer for mosjonister. Tidsperioden er 12 uker og
DetaljerHelsefremmende sted. Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd.
Larvik kommune Helsefremmende sted Helsefremmende sted er en kartleggingsmetode som legger vekt på å forstå samspillet mellom omgivelser og menneskelig atferd. Innholdsfortegnelse 1 HELSEFREMMENDE STED...
DetaljerHvordan motivere et fotballag med få spillere
Hvordan motivere et fotballag med få spillere Jo Mellemstuen Nafo 2017 Starten på trenergjerningen For det gjeldene laget. Startet et år for sent, dvs. de startet å spille et år senere enn tillatt I tillegg
DetaljerHygge CAL Tips & triks
Hygge CAL 2017 Tips & triks Nå er det ikke lenge før Hygge CAL (Crochet ALong samhekling) starter! Vi har laget et Tips & triks dokument med informasjon om CALen og aktuelle teknikker sånn at du kan forberede
DetaljerKSYS brukerveiledning for skole
Informasjons- og logistikksystem for kulturformidling KSYS brukerveiledning for skole Hver skole har sin egen side i KSYS. Her samles- og oppdateres informasjon om skolen som er viktig i samarbeidet -
Detaljernært samarbeid med skolen, og tilbyr aktiviteter innenfor følgende målområder:
Påmelding og presentasjon av aktiviteter 1. trinn høst 2019 Høsten 2011 ble det satt en standard av Utdanningsetaten for alle aktivitetsskoler i Oslo: "Aktivitetsskolen skal gi tilbud om aktiviteter som
DetaljerRegning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler
Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:
Detaljermanual for Innstilling av nattsenkning gulvvarme
manual for Innstilling av nattsenkning gulvvarme Inverterstyrt luft - Vann varmepumpe når driftsikkerhet og energisparing teller 2. Navn og beskrivelse 1. Start/Stopp knapp Trykk for start og trykk igjen
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerNår du belønner for øyekontakt, skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden. Når du bruker beløn
«Kindereggøvelsen» «Kindereggøvelsen» er et navn Arne har funnet på fordi øvelsen gir deg flere fordeler. Vi er ikke så glad i egne navn da all læring fungerer ut fra allerede gitte begreper. Vi bruker
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerAvtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
DetaljerFra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018
Fra vedtak til IOP Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en IOP Enkeltvedtaket danner de absolutte rammene for elevens IOP Innholdet i elevens IOP bør
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerSonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen
Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling
DetaljerUndervisningsopplegg. Kapittel 3. Bokmål
Undervisningsopplegg 9 Kapittel 3 Bokmål 1 av 4 Tverrfaglig aktivitet måling i kroppsøving Aktiviteten beskrives som en gruppekonkurranse, men kan alternativt gjennomføres individuelt. Elevene jobber i
Detaljer