OPPSTARTSMØTE I PRIVAT REGULERINGSSAK REFERAT

Transkript

1 OPPSTARTSMØTE I PRIVAT REGULERINGSSAK REFERAT Planens navn: Sarpsborg hovedbibliotek - Kvartal 254 Gårds- og bruksnummer: 1/196, 1/780, 1/197 og 1/345 Dato:

2 Et oppstartsmøte i reguleringssaker er lovpålagt (pbl. 12-8), og er et forberedt møte fra begge parter. Oppstartsmøtereferatet bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunktet oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer. Konklusjonene er derfor foreløpige og verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Det tas forbehold om endringer i rammebetingelser, i kommunens rutiner og politikk og at nye opplysninger kan føre til endrede faglige vurderinger. Naboprotester, protester fra beboerorganisasjoner, krav fra offentlige myndigheter m.m. vil kunne medføre krav om endring av prosjektet og endring av fremdriften for prosjektet. Underskrevet referat fra oppstartsmøtet gir rammene for det utrednings-/planarbeidet som forventes utført.

3 Referatets innhold 1 Generelle opplysninger Hensikten med planarbeidet Arealstatus Eksisterende arealbruk Planstatus Aktuelle statlige planretningslinjer og -bestemmelser Andre aktuelle rundskriv og veiledere Kommunale vedtekter og retningslinjer/veiledere Avklaring av konsekvensutredning (KU) Tema til drøfting og avklaring Vurdering av oppstart Antatt viktige planfaglige tema for planarbeidet foreløpig vurdering Faglige utredninger Andre forhold Åpenhet og medvirkning (utvidet) Planavgrensning Videre arbeid Komplett planforslag innhold og materiell Teknisk kvalitet på plandokumentene Kart og matrikkel Gjennomføring Framdrift Gebyr Bekreftelser... 21

4 1 Generelle opplysninger Planens navn(adresse/stedsnavn): Sarpsborg hovedbibliotek Kvartal 254 Plantype: Områdereguleringsplan x Detaljreguleringsplan Mindre reguleringsendring. Gjeldende plan: Eiendom (gnr./bnr.): 1/196, 1/780, 1/197 og 1/345 Tiltakshaver: Adresse: Sarpsborg kommune Glengsgata 38, 1706 Sarpsborg Fakturaadresse: Sarpsborg kommune v/virksomhet eiendom Postboks 505, 1703 Sarpsborg Plankonsulent: Vurdering av fagkyndighet, jf. pbl ledd: BAS Arkitekter AS v/karoline Bergdal Tlf: E-post: karoline@bas-ark.no Sarpsborg kommune vurderer forslagsstiller til å være fagkyndig. Saksnummer: 19/03698 Nasjonal planid: Kommunens saksbehandler: Eivor Bjørnarsdotter Bø Tlf: E-post: eboe@sarpsborg.com Planinitiativ mottatt: Møtested: Sarpsborg rådhus Møtedato: Deltakere: Fra plankonsulent: Fra kommunen: Karoline Bergdal (BAS Arkitekter AS) Trond Henning Klausen (Oppdragsgiver, Sarpsborg kommune v/virksomhet eiendom) Eivor Bjørnarsdotter Bø (Saksbehandler) Tonje Lervik (Saksbehandler) Andre:

5 2 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utvidelse av Sarpsborg hovedbibliotek. 3 Arealstatus 3.1 Eksisterende arealbruk Gnr/bnr Eksisterende bruk 1/197 Bibliotek 1/196 Parkering 1/780 Glenghuset 1/345 Frikirken 3.2 Planstatus Kommuneplan for Sarpsborg (samfunnsdelen): Status: Visjon: Vedtatt Sammen skaper vi Sarpsborg. Kommunedelplan for sentrum : Status: Kart: Vedtatt Merknader: Merknader: Under rullering. Kommunedelplan for sentrum forelegges bystyret for sluttbehandling 20.juni Området er i gjeldende sentrumsplan satt av som offentlig eller privat tjenesteyting. I forslag til ny sentrumsplan er området avsatt til sentrumsformål. Reguleringsplan: PlanID.: Kvartal 254 Korsgata-Dronningensgate Status: Vedtatt Kart: Merknader: Avsatt til offentlig bygning, allmennyttig formål, parkering og kjøreveg.

6 Tilliggende reguleringsplaner: Status: Kart: Grotterødløkka m/beskrivelse (PlanID.: 12033) Vedtatt Kvartal 256 Posthuset (PlanID.: 11033) Vedtatt Kvartal 305 (PlanID.: 12022) Vedtatt Merknader: Tilliggende reguleringsplaner er fortrinnsvis regulert til formål som forretning, kontor og bolig. Det skal startes opp planarbeid på kvartal 256, på andre siden av Korsgata. Kvartal 115 og del av kvartal 510 (PlanID.: 11074) Vedtatt Aktuelle statlige planretningslinjer og -bestemmelser x Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen x x Styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) 3.4 Andre aktuelle rundskriv og veiledere Opplistingen er ikke ment å være uttømmende. x Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) x Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) x Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE, retningslinje nr. 2/2011, sist revidert ) x Tryggere nærmiljø, veileder for kriminalitetsbyggende tiltak (KRÅD, sist revidert 2017) 4 Kommunale vedtekter og retningslinjer/veiledere x Renovasjonsforskriften x Renovasjonsforskrift - retningslinjer x Veinorm for Sarpsborg kommune, sist revidert november 2017 x Estetiske retningslinjer for sentrum x Verneverdivurdering for sentrum Verneverdivurdering i byområdene utenom sentrum

7 5 Avklaring av konsekvensutredning (KU) Før oppstartmøtet avholdes skal forslagsstiller gjøre en vurdering av om planen vil utløse krav om konsekvensutredning, jf. pbl. 4-2 og forskrift om konsekvensutredning. Vurderingen skal følge referatet som vedlegg. Planen krever konsekvensutredning Merknad: x Planen krever ikke konsekvensutredning Konklusjon Forslagsstiller skal i eget notat beskrive planlagt prosess for konsekvensutredning, herunder aktuelle utredningstema og opplegg for medvirkning. Tiltaket er vurdert etter 6 og 7, og er vurdert under punkt 11 j) i vedlegg II. Tiltaket er videre vurdert etter 8 og 10. Konklusjonen er at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. Merknader: Vurdering av behov for konsekvensutredning følger oppstartsmøtereferatet som eget vedlegg. Denne vurderingen er gjort ved oppstart av reguleringsarbeidet. Dette spørsmålet må vurderes fortløpende gjennom planprosessen. Dersom det i ferdig utarbeidet planforslag er gjort grep som kan utløse KU-plikt, vil spørsmålet vurderes på nytt. 6 Tema til drøfting og avklaring Tema som forslagsstiller/kommunen ønsker å drøfte Parallell behandling av plan- og byggesak Planavgrensning Rådmannens anbefaling Sarpsborg kommune vil anbefale at det varsles parallell behandling av planog byggesak Planavgrensningen bør legges ut til eiendomsgrenser på andre siden av veiarealene på alle kanter. Det må avklares underveis i planprosessen med kommunens veimyndighet hvorvidt veiareal skal reguleres inn i denne Konklusjon Det varsles parallell behandling av plan- og byggesak. Planavgrensningen justeres til å ta med seg veiareal helt ut til eiendomsgrensene på andre siden av veiene. Dette kan justeres i den videre plansaken. detaljreguleringsplanen. Dersom det i oppstartsmøtet er uenighet om vesentlige punkter i det videre planarbeidet eller om planinitiativet skal stoppes, kan forslagsstilleren kreve spørsmålet forelagt kommunestyret eller et politisk utvalg som kommunestyret har delegert oppgaven til, til

8 vurdering eller avgjørelse, jf første og andre ledd. Vedtaket fra behandlingen vedlegges referatet fra oppstartsmøtet. (FOR ) 7 Vurdering av oppstart x Anbefaler oppstart av reguleringsarbeidet, jf. pbl ledd Anbefaler ikke oppstart av reguleringsarbeidet Forslaget bringes inn for regionalt planforum Merknader: Sarpsborg kommune anbefaler oppstart av reguleringsarbeidet. 8 Antatt viktige planfaglige tema for planarbeidet foreløpig vurdering Opplistingen er ikke nødvendigvis uttømmende, jf. PBL 1-1, 3-1 og 4-3 m fl. Se også temakart i kommuneplanens arealdel som utgangspunkt. Følgende tema må belyses av forslagsstiller. Barn og unges interesser i planområdet (behov/bruk av areal til lek/aktiviteter, barnetråkk) Teknisk infrastruktur og trafikkforhold Gang- og sykkelveier, kollektivtilgjengelighet, parkering, adkomst, kapasitet, sikkerhet og standard, VA, overvann, fjernvarme, høyspentanlegg og renovasjonsteknisk plan Krav og supplerende kommentarer: Det er ingen spesielle tilpasninger til barn og unge innenfor planområdet per i dag utover tilbudet som er inne i bibliotekets lokaler. Planområdet ligger sentralt, tett på kirkeparken og Kulåsparken med lekeplass. Det må også forventes at det ferdes mye barn og unge i området på grunn av beliggenhet med gangavstand til barneskole, ungdomsskole og bussterminal. Bibliotek er også et tilbud som tiltrekker seg barn og unge som besøkende. Planarbeidet må ta hensyn til barnetråkkregistreringen som følger kommunedelplan for sentrum. Kollektiv/gang- og sykkelveg Planområdet har meget god beliggenhet mht. gangavstand, kollektivbetjening og bruk av sykkel, og vil være mye besøkt av målgrupper som benytter dette som reisemidler. Planarbeidet må i henhold til målet om 0-vekst

9 personbiltrafikken legge opp til at både arbeids- og besøksreiser kan utføres med kollektiv, sykkel og gange. Reguleringsbestemmelsene må sikre at det blir attraktivt å bruke sykkel ved å stille krav til antall, standard og plassering. I sentrumsplanen angis som utgangspunkt minimum 3 plasser for sykkel pr. 100 m2 med mulighet for lading og min. 25 % av plassene skal ha overbygg. Dette innebærer at planen utløser krav til mye sykkelparkering (opptil 120 sykkelplasser). Videre planprosess må se på hvordan dette kan løses og om det er hensiktsmessig å tilrettelegge for så mye sykkelparkering innenfor planområdet da det vil være arealkrevende på bakkenivå (noe kan plasseres i kjelleranlegg). Sykkelrute 16 går forbi planområdet i Grotterødgata/Sandesundveien. Samferdsel Planområdet omfatter et bykvartal sentralt i senturm og avgrenses av fortau på alle fire sider. Eiendom 1/196 er offentlig tilgjengelig parkeringsplass med ca 20 p-plasser. Disse vil forsvinne gjennom reguleringen og erstattes med bebyggelse. Det er ikke planlagt for parkering for bil ved utvidelse av biblioteket, annet enn å tilrettelegge for HC-parkering hvis det er behov, fortrinnsvis da som gateparkering. Avkjørsel kan ikke legges til Korsgata. Adkomst for kjørende vurderes fra Grotterødgata, da henholdsvis for varebiltransport. For gående bør det være adkomst fra flere sider.

10 VA Det går vannledninger i Sandesundveien, Glengsgata og Dronningensgate, spillvann og overvann i Glengsgata og avløp i Sandesundveien og vestre halvdel av Grotterødgata. Siden det er et tilbygg, og allerede en eksisterende tilknytning, må alt av overvann generert av det nye påbygget behandles på egen tomt og dermed ikke tilføres kommunale VA-ledninger. Det kan gis dispensasjon fra forbudet mot påslipp, men kun ved egen avtale, og kun til overvannsrør. AF-ledning (Avløps fellesledning, både avløp og overvann) skal ikke tilføres overvann. Fjernvarme Området ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Det er tilførsel i Glengsgata, Grotterødgata og Dronningensgate. Renovasjon Det må tas hensyn til fremkommelighet for renovasjonsbil. Henting av avfall i nedgravde løsninger er mulig i sentrum. Egnet avfallsløsning vurderes gjennom planarbeid og skisseprosjekt. Slokkevann Brannvesenet har ingen utfyllende kommentar per nå. Det forutsettes at videre prosjektering vil ivareta krav til fremkommelighet og tilgang til slokkevann, eventuelt vann til sprinkler.

11 Sosial infrastruktur Skoler, barnehage, bibliotek etc. Innenfor planområdet ligger Sarpsborg hovedbibliotek som gjennom planarbeidet er tenkt tilrettelagt for utvidelse. Planområdet ligger sentralt i Sarpsborg sentrum og med gangavstand til skoler i alle klassetrinn og barnehager. Miljøfaglige forhold Luftforurensning, støy, geoteknikk, grunnforurensning, drikkevann Bussterminalen ligger rett nord/vest for planområdet, korteste avstand 20 meter fra. Geoteknikk Geoteknikk og områdestabilitet må dokumenteres i plansaken. Området ligger innenfor fyllmasser i NGU sine løsmassekart. I temakart for ny sentrumsplan ligger området i sone med stor sannsynlighet for løsmasser. Grunnforurensning Det er mistanke om forurenset grunn i Sarpsborg sentrum. Det antas at tiltaket vil føre til terrenginngrep. Mistanken om forurenset grunn skal derfor vurderes. Vurderingen kan være med i planbeskrivelsen. Dersom vurderinga tilsier at det er grunn til å tro at området er forurenset, skal det utføres undersøkelser, jf. forurensningsforskriften 2-4. Hvis undersøkelsene viser at grunnen er forurenset skal det utarbeides tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før terrenginngrep kan starte. Det bør lages bestemmelser om dette i planen. Massehåndteringen bør være en del av den tidlige planprosessen hvis det skulle vise seg å være forurensa grunn.

12 Klima og energi Samfunnsplan for Sarpsborg legger til grunn at Sarpsborg skal vokse og utvikle seg på en bærekraftig måte, blant annet ved at alle aktører i lokalsamfunnet bidrar med sine virkemidler til å gjennomføre klima- og miljøtiltak i egen virksomhet. En av Sarpsborg kommunes største påvirkningsmuligheter i så måte, er oppføring og drift av egen bygningsmasse. Bygging av kommunale bygg bør gjøres så miljøvennlig som mulig for å redusere klimagassutslipp. Det bør i anleggsfasen fokuseres på å ha klimaog miljøvennlige løsninger og tiltak. Helst bør det ved anskaffelsesprosessen stilles krav om «fossilfri anleggsplass». Ved bygging av nye bygg bør det velges klima- og miljøvennlige byggematerialer. Byggene bør ha lavt energiforbruk og gode energieffektive løsninger. Luftforurensning Planområde ligger innenfor gul sone for luftforurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør visses varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Støy Planområdet ligger i rød støysone og deler i gul støysone. Det må tas hensyn til støy ved oppføring av ny bebyggelse. Vi viser til retningslinje T- 1442/2016 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder

13 MA-128. Universell utforming Natur og ressursgrunnlag Landskap, (behov/bruk, sti/korridor, tur, strand), landbruk Estetikk/Typologi/Byggeskikk Form, struktur, funksjon, uttrykk Planen må ha retningslinjer som følger T-1442/2016 for støy i bygge- og anleggsfasen. Det planlegges for en publikumsfunksjon og universell utforming er derfor viktig. Eiendommen er relativt flat og innehar ingen særskilte utfordringer med tanke på dette temaet. Gode gjennomgangsårer/stier må vurderes innenfor planområdet. Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til både Kirkeparken og Kulåsparken. Det er gjennomført en mulighetsstudie som ser på ulike alternativer for utnyttelse av planområdet. I temakart for høyder og bygningstypologi i sentrumsplanen ligger planområdet innenfor sone med urban høy bebyggelse. I mulighetsstudiet ble det gjort vurdering av forholdet mellom nødvendig utnyttelse og hensyn til omkringliggende struktur og verneverdig bebyggelse. Fylkeskonservator var involvert i vurderingen av alternativene og planen vil bli utarbeidet på bakgrunn av anbefalt alternativ i dette arbeidet. Dersom tilbygget skal tilpasses estetisk til Festiviteten og Glenghuset bør det være klare og tydelige bestemmelser om dette i planen. Det varsles parallell behandling av plan- og byggesak slik at tilpasning til Festiviteten, eksisterende bibliotek og Glenghuset ivaretas på en så god måte

14 Verneinteresser Biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, SEFRAK, verneverdige bygninger og anlegg, etc. Samfunnssikkerhet Flom, rasfare mm. Andre forhold Oppmåling som mulig i plansaken. Innenfor planområdet ligger både Glenghuset og Sarpsborg bibliotek som vernet bebyggelse i kommunedelplan sentrum. Planområdet grenser i øst til festiviteten som også er vernet i kommunedelplan sentrum og SEFRAK registrert. Sandesundveien og eksisterende bibliotek er med i riksantikvarens NB! Register over kulturminner i by av nasjonal interesse. I tillegg inngår deler av planområdet i hensynssone for kulturmiljø (H570_3) og KULA-området. Dette er forhold som må gis særlig hensyn og vurderes i den videre planprosessen. Det er ingen kjent fare for flom eller ras. Flomvei for overvann går i følge temakart til ny sentrumsplan i Glengsgata. Eiendomsgrensene for gnr/bnr: 1/196 og 1/197 ligger inne med svært dårlig kvalitet i matrikkelen. Dersom formålsgrenser/planavgrensning skal legges i eksisterende eiendomsgrenser anbefales det på det sterkeste at planmyndigheten krever at tiltakshaver rekvirerer oppmålingsforretning for klarlegging av de usikre grensene. Planprosessen skal i nødvendig grad vurdere områdets egnethet (analyse) og risiko- og sårbarhet. Alternativvurderinger skal dokumenteres i planbeskrivelsen. Konsekvenser for miljø og samfunn, heriblant samfunnssikkerhet skal redegjøres for i planbeskrivelsen.

15 8.1 Faglige utredninger Som en del av den dokumentasjonen som skal utarbeides gjennom plansaken, skal forslagsstiller utrede følgende fagområder: Fag Merknader Ved planbehandlingen Geoteknikk - Områdestabilitet Skal utarbeides av fagkyndige. x Trafikkvurderinger Detaljreguleringsplanen generer ikke mer x biltrafikk. Snarere blir det mindre biltrafikk da eksisterende parkeringsplass fjernes og det ikke skal tilrettelegges for parkering. Uavhengig av dette må det fortløpende vurderes i plansaken om det likevel er behov for å gjøre en utvidet vurdering av trafikk. Overvann Overvannsmengder skal beregnes. Fysiske x tiltak som kan påvirke planforslaget skal framgå på plankart og -bestemmelser. Støy Det anses ikke som nødvendig å utføre ytterligere støyberegninger enn det som foreligger i kommunedelplan for sentrum. Det skal ikke etableres støysensitive formål i planen. Nødvendige bestemmelser for støy tas med i bestemmelser Biologisk mangfold Anses ikke som nødvendig da planområdet ligger innenfor urbant bebygd strøk. Det er ingen registrerte rød- eller svartlistede arter innenfor planområdet. Grunnforurensning x Renovasjons- x teknisk plan Slokkevann Kapasiteten må dokumenteres i planbeskrivelsen, og avbøtende tiltak beskrives. x Tabellen er et uttrykk for hva som må vurderes spesielt på dette stadiet i planprosessen, og gir ingen bindende føringer på om det på et senere tidspunkt anses nødvendig med ytterligere dokumentasjon. Det forutsettes at analysearbeidet utføres av personer med fagkompetanse innenfor det aktuelle temaet.

16 9 Andre forhold Dette er punkter å tenke gjennom (listen er ikke uttømmende, slett det som ikke passer): Er det eksisterende anlegg (f.eks. gang- og sykkelveier, lekeplass) som må fungere i anleggsperioden? Skal det reguleres riggplass? o Er det noen aktuelle trafikksikkerhetstiltak for ev. riggplass? Bør det reguleres anleggsveier? o Ev. anleggsvei bør fortrinnsvis legges utenom skolevei. Skal det kreves opparbeidelse av tiltak for allmennheten (f.eks. lekeplass, gangforbindelse) utenfor planområdet? Hva kan prosjektet bidra med som merverdi til bomiljø/nærmiljø (kultur/skulptur, effektbelysning, mm)? 10 Åpenhet og medvirkning (utvidet) Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og bygningslovgivningen (bl.a. gjennom 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser). Berørte enkeltpersoner og grupper skal på et tidlig tidspunkt gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Forslagstiller tar sikte på å gjennomføre følgende medvirkningsaktiviteter for naboer og offentlige myndigheter (ikke kommunen), utover lovpålagte minstekrav til medvirkning (varsel om oppstart og offentlig ettersyn): Hvem: Hvordan: Når: x Informasjonsmøte Berørte parter/naboer Fortløpende i planprosessen x Åpent møte / folkemøte Alle Etter varsel om oppstart

17 11 Planavgrensning Det varsles oppstart etter følgende avgrensning (kart og ev. tekst): Avgrensningen vist på kartet er ikke presist vist, og må endelig godkjennes av kommunen før varsel om oppstart. Som et resultat av planutarbeidelsen kan endelig planforslag få en endret avgrensning. 12 Videre arbeid Forslagsstiller og kommunen bør ha en løpende dialog gjennom planprosessen, med et konstruktivt samarbeid før komplett planforslag oversendes. Kommunen kan gi tilbakemelding på utkast i prosessen. Denne oversikten er ikke komplett, men omhandler de viktigste samhandlingselementer mot kommunen etter oppstartsmøtet: Før oppstart kunngjøres Bestille digitale kart, jf. kap 14. Forslagsstiller oversender forslag til planavgrensning til saksbehandler. Fila skal være i SOSI-format (gjeldende versjon). Planavgrensningen skal godkjennes av kommunen før planområdet kunngjøres. Annonsetekst, varslingsbrev, varslingsliste og ev. planprogram avklares med saksbehandler før utsendelse. Annonsering i avis skal koordineres med annonsering på kommunens nettside.

18 Merknadsmøte Etter at innspillsperioden er over og forslagsstiller har sammenfattet innspillene og gitt noen foreløpige kommentarer, avholdes et møte med kommunen. Det kan også være aktuelt å gi endrede føringer for reguleringsarbeidet. Fastlegge plangrepet Dette møtet skal fastlegge hovedgrepet for reguleringsplanen. Vi trenger derfor ikke et uttegnet plankart med bestemmelser til møtet. Planutviklingsmøte Til dette møtet skal fagrapportene være utarbeidet og planbeskrivelsen oppdatert med tilgjengelig kunnskap. Nødvendige analyser bør være gjort før møtet, og det kan gjerne utarbeides alternative skisseløsninger, samt plankart og bestemmelser Det nødvendige materiale må sendes saksbehandler min. 3 uker før møtet. En eller flere møter fram mot endelig planforslag Før offentlig ettersyn Et avsluttende avklaringsmøte når planforslaget på det nærmeste er ferdig. Det nødvendige materiale må sendes saksbehandler min. 3 uker før møtet. Her gjennomgås materialet og nødvendige rettinger/supplement gjennomgås. Det justerte materialet oversendes saksbehandler for gjennomgang. Digital plan skal være godkjent. Fila skal være i SOSI-format (gjeldende versjon). Komplett planforslag sendes til kommunen for videre behandling. Etter offentlig ettersyn I forbindelse med saksbehandlingen før saken fremmes for avsluttende behandling, blir tiltakshaver/forslagsstiller invitert til å kommentere de innkomne uttalelser. Det kan være aktuelt å endre plandokumentene som følge av innspillene ved offentlig ettersyn. Annen type samhandling kan avtales 13 Komplett planforslag innhold og materiell Kopi av kunngjøringsannonse med dato Kopi av varslingsbrev Kopi av varslingslisten Kopi av innkomne merknader ved oppstart Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse (m/ ev. KU) Sammendrag av innkomne merknader med Oversendelsestidspunkt Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling

19 forslagsstillers kommentarer Illustrasjonsmateriale / 3D-modell Utredninger / tilleggsrapporter (jf. pkt 8.1) Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Ved framstilling av analogt plankart, oppfordres det til bruk av feltkoder i henhold til kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefaleringer: Feltkoder til arealplaner 13.1 Teknisk kvalitet på plandokumentene Planbeskrivelsen - Nyeste versjon av kommunens mal skal benyttes - Sideantall: Maks sider, sider med KU - Filstørrelse: Maks 20 Mb (sendbar på e-post) - Leveres i Word-format, både underveis i planprosessen og ved endelig innlevering Reguleringsbestemmelsene - Leveres i Word-format, både underveis i planprosessen og ved endelig innlevering - Nyeste versjon av kommunens mal skal benyttes 14 Kart og matrikkel Grunnkart og matrikkelopplysninger Digitalt grunnkart. x Merknader Bestilles via Infoland ( og leveres på SOSI-format i henhold til gjeldende versjon. Kommunale plandata Bestilles av Sarpsborg kommune, ved Mette Bentsen, tlf: Epost: mette.bentsen@sarpsborg.com x Vann- og avløpsdata Bestilles av Sarpsborg kommune, ved Morten Strøm, tlf: Epost: morten.stroem@sarpsborg.com x Oppmåling av usikre eiendomsgrenser Dersom det er usikre eiendomsgrenser som har betydning for reguleringen innenfor planområdet, må disse oppmåles før planarbeidet sluttføres. Det er behov for tilleggsoppmålinger (f.eks. trær). x Oversikt over hjemmelshavere, naboer og Bestilles via Infoland. For

20 gjenboere. planområder som omfatter mer enn en eiendom; velg produkt «Eierliste» x 3D bymodell, utsnitt Bestilles fra Sarpsborg kommune, ved Espen Danevad Epost: espen.danevad@sarpsborg.com Plankart x Plankartet leveres digitalt i SOSI-standard og som pdf-fil. Digital fremstilling skal godkjennes av x kommunen før planforslaget kan regnes som komplett. Inkl. SOSI-kontroll 15 Gjennomføring Aktuelle rekkefølgekrav (p.t. ikke uttømmende): Utbyggingsavtale: Forslagsstiller ønsker å inngå utbyggingsavtale Det skal forhandles utbyggingsavtale med kommunen parallelt med planprosessen Felles behandling av plan- og byggesak, jf. pbl : x Forslagsstiller ønsker felles behandling 16 Framdrift x Forslagsstillers planlagte dato for varsling: Juni 2019 Forslagsstillers planlagte dato for oversendelse av komplett planforslag (med dokumentasjonskrav/utredninger) til kommunen: Antatt førstegangsvedtak i antall uker etter at komplett søknad er mottatt Antatt endelig planvedtak i antall uker etter at komplett søknad er mottatt Inntil 12 uker <40 uker*

21 *Anslaget baserer seg på erfaringstall. 17 Gebyr x Behandling av planforslaget vil bli ilagt gebyr etter kommunens betalingsregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 18 Bekreftelser Dersom saken stagnerer kan kommunen etter en tid vurdere behov for et nytt oppstartsmøte, før saken kan gjenopptas. Dersom saken ansees som uaktuell kan kommunen etter en periode avslutte saken. Enhet plan og samfunnsutvikling: Dato: Referat mottatt og godkjent. Forslagsstiller: Dato:

22 KRAVSPESIFIKASJON FOR UTVEKSLING AV DIGITALE KARTDATA I REGULERINGSPLANPROSESSER 1. INNLEDNING 1.1 Kart- og planforskriften Miljøverndepartementet kunngjorde 1. juni 2007 Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften)". Forskriften gir kommunene muligheten til å kreve at plandata leveres på digital form ( 7), og utarbeidet i henhold til nasjonale standarder ( 8). 1.2 Formål Denne kravspesifikasjonen er laget for nærmere å spesifisere hvilken form digitale data som leveres kommunen skal ha. 1.2 Målsetning Erfaringsmessig er det som oftest mye arbeid å legge digitale plandata fra en forslagstiller inn i kommunens planbase. Ved å sette noen krav til formen på de dataene som leveres håper vi at prosessen med innlegging av data kan effektiviseres betydelig. 2. GRUNNLAGSDATA 2.1 Grunnkart og plankart Alle som utarbeider digitale reguleringsplaner skal bruke oppdatert grunnkart og plankart. 2.2 Automatisk kartbestillingsløsning Grunnkart og plankart bestilles via Infoland ( og leveres på SOSIformat i henhold til gjeldende sosi-standard. Løsningen gir bestiller mulighet til selv å definere det område som ønsket levert. Pris på kartdata beregnes automatisk og ved betaling sendes kartdata på e-post til bestiller i løpet av noen få minutter (avhengig av datamengde). 2.2 Koordinatsystem Plandata SKAL leveres tilbake til kommunen i Euref89, UTM sone Innhold Alle objekter som inngår i den ferdige planen skal leveres tilbake til kommunen på digital form. Grunnkartet skal ikke følge med. 3. PLANDATA 3.1 Veiledere Digitale reguleringsplaner skal fremstilles i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og planregister, del 1, 2 og 3. Denne kan lastes ned fra: og-planforskriften-.html?id=570324

23 3.2 Prinsipper for konstruksjon For å sikre planer av god kvalitet skal disse konstrueres på en systematisk måte. Kapittel 1.7 i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister beskriver denne systematikken. 3.3 Digitale formater Digitale plandata skal leveres til kommunen på SOSI-format, på gjeldende versjon. SOSI-kontroll rapport skal følge leveransen. Program og veiledning for bruk av SOSI-kontroll kan lastes ned fra: ID=1918