OPPSTARTSMØTE I PRIVAT REGULERINGSSAK REFERAT

Transkript

1 OPPSTARTSMØTE I PRIVAT REGULERINGSSAK REFERAT Planens navn: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 Gårds- og bruksnummer, eller kvartalsnummer: 1051/17/6,1051/17-4, 1051/40, 1051/41, 1051/144, 1051/167 og 1051/612 Dato:

2 Et oppstartsmøte i reguleringssaker er lovpålagt (pbl. 12-8), og er et forberedt møte fra begge parter. Oppstartsmøtereferatet bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunktet oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer. Konklusjonene er derfor foreløpige og verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen. Det tas forbehold om endringer i rammebetingelser, i kommunens rutiner og politikk og at nye opplysninger kan føre til endrede faglige vurderinger. Naboprotester, protester fra beboerorganisasjoner, krav fra offentlige myndigheter m.m. vil kunne medføre krav om endring av prosjektet og endring av fremdriften for prosjektet. Underskrevet referat fra oppstartsmøtet gir rammene for det utrednings-/planarbeidet som forventes utført. 2

3 Referatets innhold 1 Generelle opplysninger Hensikten med planarbeidet Arealstatus Eksisterende arealbruk Planstatus Aktuelle statlige planretningslinjer og -bestemmelser Andre aktuelle rundskriv og veiledere Kommunale vedtekter og retningslinjer/veiledere Avklaring av konsekvensutredning (KU) Tema til drøfting og avklaring Vurdering av oppstart Antatt viktige planfaglige tema for planarbeidet foreløpig vurdering Faglige utredninger Andre forhold Åpenhet og medvirkning Planavgrensning Videre arbeid Komplett planforslag innhold og materiell Teknisk kvalitet på plandokumentene Kart og matrikkel Gjennomføring Framdrift Gebyr Bekreftelser

4 1 Generelle opplysninger Planens navn(adresse/stedsnavn): Kalaveien 17A/Moenskogen 17 Plantype: Områdereguleringsplan x Detaljreguleringsplan/reguleringsendring Mindre reguleringsendring. Gjeldende plan: Eiendom (gnr./bnr.): 1051/17/6,1051/17-4, 1051/40, 1051/41, 1051/144, 1051/167 og 1051/612 Tiltakshaver: Adresse: ART Bygg og Eiendom AS Ulstensvei 2, 1710 Sarpsborg Fakturaadresse: Ulstensvei 2, 1710 Sarpsborg Forslagsstiller: Vurdering av fagkyndighet, jf. pbl ledd: Tlf: PLUS Arkitektur AS E-post: alexander@plusarkitektur.no / sofie@plusarkitektur.no Forslagsstiller vurderes som fagkyndig Saksnummer: 18/04784 Nasjonal planid: Kommunens saksbehandler: Maria Benedikte Gärtner Tlf: E-post: mabg@sarpsborg.com Planinitiativ mottatt: Møtested: Sarpsborg rådhus Møtedato: Deltakere: Fra forslagsstiller: Alexander Mysen (Plus Arkitektur) Sofie Andelic (Plus Arkitektur) Fra kommunen: Maria Benedikte Gärtner (Sarpsborg kommune) Eivor Bjørnarsdotter Bø (Sarpsborg kommune) Andre: 4

5 2 Hensikten med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for et attraktivt boligprosjekt med god beliggenhet i forhold til offentlig kollektivtilbud, handel- og næring, skoler, barnehage og idrett. Et fortettingsprosjekt i dette området vil kunne benytte seg av allerede etablert infrastruktur og sosial infrastruktur, og styrke et allerede voksende lokalsamfunn, - i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). 3 Arealstatus 3.1 Eksisterende arealbruk Planområdet er i dag i bruk til boligbebyggelse. Området innenfor foreslått planavgrensning består av til sammen tre bebygde eneboligtomter. Eiendommene 1051/41 og 144 eies i dag av tiltakshaver. Eiendom 1051/17/6 er tatt med i forslaget til planavgrensning for en mulig utvidelse ved en evt. ny eiersituasjon. Forslagsstiller er per i dialog med eier av 1051/17/6 om kjøp av eiendommen. 3.2 Planstatus Kommuneplan for Sarpsborg (samfunnsdelen): Status: Visjon: Vedtatt Sammen skaper vi Sarpsborg. Kommuneplanens arealdel : Status: Kart: Vedtatt Under rullering. Merknader: Merknader: Arealformål bebyggelse og anlegg Hensynssone reguleringsplan skal fortsatt gjelde Planområdet ligger innenfor Borgen bydelssenter. 5

6 Reguleringsplan (Navn): Hauggård Status: Kart: Merknader: PlanID: Planområdet er regulert til boligbebyggelse. 3.3 Aktuelle statlige planretningslinjer og -bestemmelser x Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen x x Styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (T-1513) 3.4 Andre aktuelle rundskriv og veiledere Opplistingen er ikke ment å være uttømmende. x Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) x Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) x Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE, retningslinje nr. 2/2011, sist revidert ) x Tryggere nærmiljø, veileder for kriminalitetsbyggende tiltak (KRÅD, sist revidert 2017) 4 Kommunale vedtekter og retningslinjer/veiledere x Renovasjonsforskriften x Renovasjonsforskrift - retningslinjer x Veinorm for Sarpsborg kommune, sist revidert november 2017 Estetiske retningslinjer for sentrum 6

7 Verneverdivurdering for sentrum x Verneverdivurdering i byområdene utenom sentrum 5 Avklaring av konsekvensutredning (KU) Før oppstartmøtet avholdes skal forslagsstiller gjøre en vurdering av om planen vil utløse krav om konsekvensutredning, jf. pbl. 4-2 og forskrift om konsekvensutredning. Vurderingen skal følge referatet som vedlegg. Planen krever konsekvensutredning Merknad: x Planen krever ikke konsekvensutredning Konklusjon [Konklusjon] Forslagsstiller skal i eget notat beskrive planlagt prosess for konsekvensutredning, herunder aktuelle utredningstema og opplegg for medvirkning. [På bakgrunn av planområdets størrelse og i og med at tiltaket ikke avviker fra arealformålet som er avsatt i gjeldende kommuneplan for Sarpsborg kommune og gjeldende reguleringsplan (Hauggård) for området, vurderes det slik at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. (Se eget notat)] Merknader: Denne vurderingen er gjort ved oppstart av reguleringsarbeidet. Dette spørsmålet må vurderes fortløpende gjennom planprosessen. Dersom det i ferdig utarbeidet planforslag er gjort grep som kan utløse KU-plikt, vil spørsmålet vurderes på nytt. 6 Tema til drøfting og avklaring Tema som forslagsstiller ønsker å drøfte Adkomst Rådmannens anbefaling Både Kalaveien og Rådhusveien er kommunale veier. Avkjørsel vil skje via eksisterende private avkjørsler til off. vei. Mest trafikk er det i Rådhusveien kommunal samlevei. Hadde det vært aktuelt med ny avkjørsel ville det ikke blitt gitt avkjørsel tillatelse til Rådhusveien da det er et Konklusjon Avkjørsel vil skje via eksisterende private avkjørsler til off. vei Ved en vesentlig økning i trafikkmengden på grunn av nytt boligfelt kan en aktuell løsning være å samle de to avkjørslene til Rådhusveien til et felles tilknytningspunkt 7

8 ønske om å begrense antall avkjørsler til kommunale samleveier med formål å redusere antall konfliktpunkter. Krav fra kommunal veimyndighet til utforming av tilknytningspunkt må imøtekommes. Type bebyggelse i området/høydevurdering Ved en vesentlig økning i trafikkmengden på grunn av nytt boligfelt kan en aktuell løsning være å samle de to avkjørslene til Rådhusveien til et felles tilknytningspunkt. Med bakgrunn i at dette er private avkjørsler må tillatelse gis av de som i dag har avkjørselsrett til de enkelte veiene. Kommunal veimyndighet stiller kun krav til utforming av tilknytningspunktet til den offentlige veien sikttrekant, bredde nok til at to biler kan passere hverandre(min 4m kjørebane), etc. - Arild Oskar Karlsen Planområdet ligger innfor bydelssenter Borgen. I bestemmelsene til kommuneplanen er det gitt under 4.20 bokstav c) at «bydelssentre kan ha høy arealutnyttelse og tydelige senterfunksjoner.» I planområdet åpnes det for suburban-tett bebyggelse, 2-3 etasjes moderne eplehagebebyggelse. Herunder frittstående bygg som rommer flere enheter enn i tradisjonelle villaer, og som utvikles med høyere utnyttelsesgrad enn eksisterende område. Ved regulering av flere eiendommer kan det utvikles rekkehus og mer I planområdet åpnes det for suburban-tett bebyggelse, 2-3 etasjes moderne eplehagebebyggelse. Alternativvurderinger skal dokumenteres i planbeskrivelsen. 8

9 sammenhengende tett/lav bebyggelse. Boligene skal ha uteplasser av god kvalitet i direkte tilknytning til boligen. Dersom det i oppstartsmøtet er uenighet om vesentlige punkter i det videre planarbeidet eller om planinitiativet skal stoppes, kan forslagsstilleren kreve spørsmålet forelagt kommunestyret eller et politisk utvalg som kommunestyret har delegert oppgaven til, til vurdering eller avgjørelse, jf første og andre ledd. Vedtaket fra behandlingen vedlegges referatet fra oppstartsmøtet. (FOR ) 7 Vurdering av oppstart x Anbefaler oppstart av reguleringsarbeidet, jf. pbl ledd Anbefaler ikke oppstart av reguleringsarbeidet Forslaget bringes inn for regionalt planforum Merknader: 8 Antatt viktige planfaglige tema for planarbeidet foreløpig vurdering Opplistingen er ikke nødvendigvis uttømmende, jf. PBL 1-1, 3-1 og 4-3 m fl. Se også temakart i kommuneplanens arealdel som utgangspunkt. Følgende tema må belyses av forslagsstiller. Barn og unges interesser i planområdet (behov/bruk av areal til lek/aktiviteter, barnetråkk) Krav og supplerende kommentarer: Området har god grendelekeplassdekning ifølge temakart i kommunens kartløsning. Arealplanens angir at det for «andre boligtyper» er krav om MUA på 100 m2 per boenhet Arealplanens angir at lekearealer kan inngå som en del av MUA, men skal ved regulering avsettes på planen med eget formål; 1610 Lekeplass. For 5-25 boenheter er det krav om sandlekeplass. Felles oppholdsarealer, private hager og balkonger og (tak)terrasser kan beregnes som uteoppholdsarealer. 9

10 Barnetråkk fra 2012 viser ingen foreløpig bruk av planområdet. Teknisk infrastruktur og trafikkforhold Gang- og sykkelveier, kollektivtilgjengelighet, parkering, adkomst, kapasitet, sikkerhet og standard, VA, overvann, fjernvarme, høyspentanlegg og renovasjons-teknisk plan Slukkevann Tilstrekkelig slukkevann og adkomst for slukkemannskaper. Det må så tidlig som mulig avklares om det her blir snakk om småhusbebyggelse, eller om det havner i definisjonen «annen bebyggelse». Dette vil kunne utløse krav om minimum 50 l/s i forhold til tilgjengelig slokkevann. Parkering Se arealplanens 4.6 som angir bestemmelser om parkering. Sykkelparkering Det etableres minimum to sykkelparkeringsplasser pr. boenhet Minimum 25 % av sykkelparkeringsplassene skal ha overbygg. Det bør også stilles krav til ladeinfrastruktur for elbiler, jf. arealplanens 4.6 e): - I boligbygg med felles parkeringsanlegg skal minst 50 prosent av alle p-plassene i hvert parkeringsanlegg ha fremlagt strøm for lading. Sykkel Kalaveien inngår i hovedrute 17 Borgen Smelteverket i plan for hovedsykkelveier. Kollektivtransport Det er vedtatt nytt rutetilbud (juni 2018). Vedtaket innebærer at det etableres en høyfrekvent stamlinje i fv. 118 (linje 7 Sandbakken Kalnes). I tillegg er det etablert en sekundærrute i Kalaveien. Planområdet vil dermed bli godt betjent av kollektivtrafikk. 10

11 Universell utforming Sosial infrastruktur Skoler, barnehage, bibliotek etc Uterom skal være universelt utformet og opparbeides med høy standard på utforming og materialer jfr. Kommuneplanens bestemmelser for bydelssenter Borgen, retningslinje for Planområdet ligger sentralt i forhold til skoler og fritidsaktiviteter. Trygg skolevei må sikres. Miljøfaglige forhold Luftforurensning, støy, geoteknikk, grunnforurensning, drikkevann Borgen barnehage 300 m Borgen barneskole 300 m Borg videregående skole 800 m Skjeberghallen 750 m Skjeberg bibliotek 600 m Geoteknikk og områdestabilitet må dokumenteres i plansaken. Støy Kommunen har gjennom sin kartlegging ikke registrert støy over grenseverdiene på planområdet. Derimot er Rådhusvegen øst for planområdet en relativt trafikkert veg, og er kartlagt som rød sone, og Kalaveien på nordsiden er en gul støysone. Støy fra disse to omkringliggende veiene bør tar hensyn til i videre planlegging, blant annet når det gjelder å oppfylle krav til MUA, med tanke på plassering av uteoppholdsareale. Grunnforurensning Området er ikke registrert i Miljødirektoratets grunnbase med kjent mistanke om forurensning. En kjapp sjekk mot historiske flyfoto indikerer mulig plantefelt/bærplantasje fra minimum 1938 til ca på deler av arealet. Denne har preg av gradvis gjengroing, og ser ut til å ha opphørt fra Med mindre det er 11

12 kunnskap om dyrkingsaktivitet som har medført systematisk bruk av plantevernmidler har vi i utgangspunktet ikke noen opplysninger som tilsier at det er mistanke om forurenset grunn innenfor det foreslåtte planområdet. Natur og ressursgrunnlag Landskap, (behov/bruk, sti/korridor, tur, strand), landbruk Naturmangfold: Planområdet berører ikke areal med kjente, botaniske forekomster som krever spesielle hensyn. Det har vært 3 forekomster av kjempebjørnekjeks i nærheten, men disse er bekjempet for flere år siden, og samtidig såpass langt unna planområdet at risiko for frøspredning ikke er påregnelig. Når det gjelder annet naturmangfold framstår det berørte arealet på flyfoto som et «grønt område» innenfor et etablert byggefelt. Dette medfører en forventning til større grad av naturmangfold der, enn på de mer kultiverte/fortetta tomtene ellers i byggefeltet. Etter det vi kjenner til er området blant annet en lokalitet for pinnsvin. Ellers ser vi at det i Naturbase ligger en observasjon av dverglo på Moenjordet (2-300 m unna). Dette må dreie seg om rastende fugl i trekk, dersom observasjonen er riktig. Vi vurderer ikke at arbeidene som skal utføres i Kalaveien/Moenveien vil påvirke denne lokaliteten (Moenjordet). Estetikk/Typologi/Byggeskikk Form, struktur, funksjon, uttrykk Verneinteresser Biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, SEFRAK, verneverdige bygninger og anlegg, etc. Se punkt 6 - tema til drøfting og avklaring. Biologisk mangfold Kommuneoverlegen vil anbefale å spare noen store trær, helst frukttrær, som gir både ly og mat til insekter og fugler i området. Bevaring av eksisterende vegetasjon er viktig for overvannshåndtering og derfor bør noe av eksisterende vegetasjon bevares på tomten. Det som skal bevares må 12

13 innmåles/koordinatfestes slik at det blir juridisk bindende. Alternativt kan man ha en bestemmelse om at eksisterende vegetasjon/trær som fjernes skal erstattes av nye, og være plantet før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Samfunnssikkerhet Flom, rasfare mm. Andre forhold Eiendomsgrenser Eiendomsgrensene i planområdet har stort sett god kvalitet (koordinatfestede punkter), med unntak i det nordvestre hjørnet av planavgrensningen. Gnr 1051 bnr 300 har usikre grenser (gule og lilla grenselinjer i kartet), og dersom planavgrensningen skal følge eiendomsgrensen her bør oppmåling av nødvendige grensepunkter rekvireres. Planprosessen skal i nødvendig grad vurdere områdets egnethet (analyse) og risiko- og sårbarhet. Alternativvurderinger skal dokumenteres i planbeskrivelsen. Konsekvenser for miljø og samfunn, heriblant samfunnssikkerhet skal redegjøres for i planbeskrivelsen. 13

14 8.1 Faglige utredninger Som en del av den dokumentasjonen som skal utarbeides gjennom plansaken, skal forslagsstiller utrede følgende fagområder: Fag Merknader Ved planbehandlingen Geoteknikk - Områdestabilitet Skal utarbeides av fagkyndige. x Trafikkvurderinger Eksisterende trafikkmengder må beregnes, x ev. telles, ny trafikk som følge av tiltaket må beregnes og konsekvenser/avbøtende tiltak for tilliggende veisystem og kryss må beskrives. Overvann Overvannsmengder skal beregnes. Fysiske x tiltak som kan påvirke planforslaget skal framgå på plankart og -bestemmelser. Støy Planområdet er ikke berørt av støy over grenseverdiene. Biologisk Noen trær bør bevares, helst frukttrær. x mangfold Trær som bevares må måles inn. Grunnforurensning Ikke mistanke om grunnforurensning i planområdet. Renovasjonsteknisk plan Det må lages en renovasjonsteknisk plan for prosjektet som viser hvordan renovasjon er tenkt ivaretatt når boligene skal tas i bruk. Viser til Sarpsborg kommunes renovasjonsforskrift og retningslinjene til denne. x Slukkevann Kapasiteten må dokumenteres i planbeskrivelsen, og avbøtende tiltak beskrives. x Tabellen er et uttrykk for hva som må vurderes spesielt på dette stadiet i planprosessen, og gir ingen bindende føringer på om det på et senere tidspunkt anses nødvendig med ytterligere dokumentasjon. Det forutsettes at analysearbeidet utføres av personer med fagkompetanse innenfor det aktuelle temaet. 14

15 9 Andre forhold Dette er punkter å tenke gjennom (listen er ikke uttømmende, slett det som ikke passer): Er det eksisterende anlegg (f.eks. gang- og sykkelveier, lekeplass) som må fungere i anleggsperioden? Skal det reguleres riggplass? o Er det noen aktuelle trafikksikkerhetstiltak for ev. riggplass? o Riggplass forutsettes plassert innenfor planområdet. Bør det reguleres anleggsveier? o Ev. anleggsvei bør fortrinnsvis legges utenom skolevei. Skal det kreves opparbeidelse av tiltak for allmennheten (f.eks. lekeplass, gangforbindelse) utenfor planområdet? Hva kan prosjektet bidra med som merverdi til bomiljø/nærmiljø (kultur/skulptur, effektbelysning, mm)? 10 Åpenhet og medvirkning Åpenhet og medvirkning i planlegging er en viktig premiss i plan- og bygningslovgivningen (bl.a. gjennom 5-1 og de enkelte prosessbestemmelser), og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Forslagstiller tar sikte på å gjennomføre følgende medvirkningsaktiviteter i forhold til naboer og offentlige myndigheter (ikke kommunen), utover lovpålagte minstekrav til medvirkning (varsel om oppstart og offentlig ettersyn): Hvem: Hvordan: Når: x Naboer Dialog Ved behov 15

16 11 Planavgrensning Det varsles oppstart etter følgende avgrensning. Avgrensningen vist på kartet er ikke presist vist, og må endelig godkjennes av kommunen før varsel om oppstart. Som et resultat av planutarbeidelsen kan endelig planforslag få en endret avgrensning. 12 Videre arbeid Forslagsstiller og kommunen bør ha en løpende dialog gjennom planprosessen, med et konstruktivt samarbeid før komplett planforslag oversendes. Kommunen kan gi tilbakemelding på utkast i prosessen. Denne oversikten er ikke komplett, men omhandler de viktigste samhandlingselementer mot kommunen etter oppstartsmøtet: Før oppstart kunngjøres Bestille digitale kart, jf. kap 14. Forslagsstiller oversender forslag til planavgrensning til saksbehandler. Fila skal være i SOSI-format (gjeldende versjon). 16

17 Planavgrensningen skal godkjennes av kommunen før planområdet kunngjøres. Annonsetekst, varslingsbrev, varslingsliste og ev. planprogram avklares med saksbehandler før utsendelse. Annonsering i avis skal koordineres med annonsering på kommunens nettside. Merknadsmøte Etter at innspillsperioden er over og forslagsstiller har sammenfattet innspillene og gitt noen foreløpige kommentarer, avholdes et møte med kommunen. Det kan også være aktuelt å gi endrede føringer for reguleringsarbeidet. Fastlegge plangrepet Dette møtet skal fastlegge hovedgrepet for reguleringsplanen. Vi trenger derfor ikke et uttegnet plankart med bestemmelser til møtet. Planutviklingsmøte Til dette møtet skal fagrapportene være utarbeidet og planbeskrivelsen oppdatert med tilgjengelig kunnskap. Nødvendige analyser bør være gjort før møtet, og det kan gjerne utarbeides alternative skisseløsninger, samt plankart og bestemmelser Det nødvendige materiale må sendes saksbehandler min. 3 uker før møtet. En eller flere møter fram mot endelig planforslag Før offentlig ettersyn Et avsluttende avklaringsmøte når planforslaget på det nærmeste er ferdig. Det nødvendige materiale må sendes saksbehandler min. 3 uker før møtet. Her gjennomgås materialet og nødvendige rettinger/supplement gjennomgås. Det justerte materialet oversendes saksbehandler for gjennomgang. Digital plan skal være godkjent. Fila skal være i SOSI-format (gjeldende versjon). Komplett planforslag sendes til kommunen for videre behandling. Etter offentlig ettersyn I forbindelse med saksbehandlingen før saken fremmes for avsluttende behandling, blir tiltakshaver/forslagsstiller invitert til å kommentere de innkomne uttalelser. Det kan være aktuelt å endre plandokumentene som følge av innspillene ved offentlig ettersyn. Annen type samhandling kan avtales 13 Komplett planforslag innhold og materiell Kopi av kunngjøringsannonse med dato Kopi av varslingsbrev Kopi av varslingslisten Kopi av innkomne merknader ved oppstart Plankart Oversendelsestidspunkt Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Etter innspillsperioden Før førstegangsbehandling 17

18 Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse (m/ ev. KU) Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers kommentarer Illustrasjonsmateriale Utredninger / tilleggsrapporter (jf. pkt 8.1) Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Før førstegangsbehandling Ved framstilling av analogt plankart, oppfordres det til bruk av feltkoder i henhold til kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefaleringer: Feltkoder til arealplaner 13.1 Teknisk kvalitet på plandokumentene Planbeskrivelsen - Nyeste versjon av kommunens mal skal benyttes - Sideantall: Maks sider, sider med KU - Filstørrelse: Maks 20 Mb (sendbar på e-post) - Leveres i Word-format, både underveis i planprosessen og ved endelig innlevering Reguleringsbestemmelsene - Leveres i Word-format, både underveis i planprosessen og ved endelig innlevering - Nyeste versjon av kommunens mal skal benyttes 14 Kart og matrikkel Grunnkart og matrikkelopplysninger x Digitalt grunnkart. Kommunale plandata Vann- og avløpsdata Oppmåling av usikre eiendomsgrenser Det er behov for tilleggsoppmålinger Merknader Bestilles via Infoland ( og leveres på SOSI-format i henhold til gjeldende versjon. Bestilles av Sarpsborg kommune, ved Mette Bentsen, tlf: Epost: mette.bentsen@sarpsborg.com Bestilles av Sarpsborg kommune, ved Morten Strøm, tlf: Epost: morten.stroem@sarpsborg.com Dersom det er usikre eiendomsgrenser som har betydning for reguleringen innenfor planområdet, må disse oppmåles før planarbeidet sluttføres. 18

19 (f.eks. trær). Oversikt over hjemmelshavere, naboer og gjenboere. 3D bymodell, utstnitt Bestilles via Infoland. For planområder som omfatter mer enn en eiendom; velg produkt «Eierliste» Bestilles fra Sarpsborg kommune, ved Espen Danevad Epost: Plankart x Plankartet leveres digitalt i SOSI-standard og som pdf-fil. Digital fremstilling skal godkjennes av x kommunen før planforslaget kan regnes som komplett. Inkl. SOSI-kontroll 15 Gjennomføring Aktuelle rekkefølgekrav (p.t. ikke uttømmende): Utbyggingsavtale: Forslagsstiller ønsker å inngå utbyggingsavtale Det skal forhandles utbyggingsavtale med kommunen parallelt med planprosessen Felles behandling av plan- og byggesak, jf. pbl : x Forslagsstiller ønsker felles behandling 16 Framdrift Forslagsstillers planlagte dato for varsling: Forslagsstillers planlagte dato for oversendelse av komplett planforslag (med dokumentasjonskrav/utredninger) til kommunen: Antatt førstegangsvedtak i antall uker etter at komplett søknad er mottatt Inntil 12 uker 19

20 Antatt endelig planvedtak i antall uker etter at komplett søknad er mottatt <40 uker* *Anslaget baserer seg på erfaringstall. 17 Gebyr Behandling av planforslaget vil bli ilagt gebyr etter kommunens betalingsregulativ for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 18 Bekreftelser Dersom saken stagnerer kan kommunen etter en tid vurdere behov for et nytt oppstartsmøte, før saken kan gjenopptas. Dersom saken ansees som uaktuell kan kommunen etter en periode avslutte saken. Enhet plan og samfunnsutvikling: Dato: Referat mottatt og godkjent. Forslagsstiller: Dato:

21 KRAVSPESIFIKASJON FOR UTVEKSLING AV DIGITALE KARTDATA I REGULERINGSPLANPROSESSER 1. INNLEDNING 1.1 Kart- og planforskriften Miljøverndepartementet kunngjorde 1. juni 2007 Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften)". Forskriften gir kommunene muligheten til å kreve at plandata leveres på digital form ( 7), og utarbeidet i henhold til nasjonale standarder ( 8). 1.2 Formål Denne kravspesifikasjonen er laget for nærmere å spesifisere hvilken form digitale data som leveres kommunen skal ha. 1.2 Målsetning Erfaringsmessig er det som oftest mye arbeid å legge digitale plandata fra en forslagstiller inn i kommunens planbase. Ved å sette noen krav til formen på de dataene som leveres håper vi at prosessen med innlegging av data kan effektiviseres betydelig. 2. GRUNNLAGSDATA 2.1 Grunnkart og plankart Alle som utarbeider digitale reguleringsplaner skal bruke oppdatert grunnkart og plankart. 2.2 Automatisk kartbestillingsløsning Grunnkart og plankart bestilles via Infoland ( og leveres på SOSIformat i henhold til gjeldende sosi-standard. Løsningen gir bestiller mulighet til selv å definere det område som ønsket levert. Pris på kartdata beregnes automatisk og ved betaling sendes kartdata på e-post til bestiller i løpet av noen få minutter (avhengig av datamengde). 2.2 Koordinatsystem Plandata SKAL leveres tilbake til kommunen i Euref89, UTM sone Innhold Alle objekter som inngår i den ferdige planen skal leveres tilbake til kommunen på digital form. Grunnkartet skal ikke følge med. 3. PLANDATA 3.1 Veiledere Digitale reguleringsplaner skal fremstilles i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og planregister, del 1, 2 og 3. Denne kan lastes ned fra: og-planforskriften-.html?id=

22 3.2 Prinsipper for konstruksjon For å sikre planer av god kvalitet skal disse konstrueres på en systematisk måte. Kapittel 1.7 i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister beskriver denne systematikken. 3.3 Digitale formater Digitale plandata skal leveres til kommunen på SOSI-format, på gjeldende versjon. SOSI-kontroll rapport skal følge leveransen. Program og veiledning for bruk av SOSI-kontroll kan lastes ned fra: ID=