REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, GLU 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 4316 PRØVE REL106 1 Innføring i religion, livssyn og etikk 2, GLU 1-7 Emnekode REL106 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :35 Opprettet av Rebecca Stride 1/5

2 generell informasjon REL106 vår 2017 Emnekode: REL106 Emnenavn: Innføring i religion, livssyn og etikk 2, GLU 1-7 Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Læreplan i KRLE Merknader: Kandidaten skal besvare 3 av 4 oppgaver. De tre oppgavene må hver for seg være bestått for at hele eksamenen skal kunne godkjennes Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 REL106 oppgave DU SKAL SVARE PÅ 3 AV 4 OPPGAVER. 1. Gjør rede for lære og religiøs praksis i sikhismen. 2. Drøft hvordan estetiske arbeidsmåter kan brukes i KRLE-faget. 3. Gjør rede for noen sentrale sider ved kristningen av Norge hvor du inkluderer ulike måter kristningen foregikk på og viktige personer i prosessen. Hvilke helgenfortellinger ville det være relevant å bruke i undervisningen i forhold til denne perioden av kristendommens historie? 4. Gjør rede for læren om dåp og åndsdåp i pinsebevegelsen. Et kompetansemål for KRLE 1-4. trinn lyder slik: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider.» Tenk at du underviser i en 3. klasse der et par elever har bakgrunn i pinsebevegelsen, og der det er en pinsemenighet i lokalmiljøet. Hvordan vil du undervise om dåp, bønn og gudstjeneste i denne klassen? Skriv ditt svar her... Oppgave 1 Lære Utenfra kan mange se på sikhismen som synkretisme, altså religionsblanding. Mens innenfra ser sikhene på religionen sin som en ny religion. Utenfra ser en at sikhismen har både trekk fra hindusime og islam. Et viktig prinsipp for sikher er universell likverd. De mener at alle mennesker har lik verdi, og de arbeider for at det skal være likestilling mellom kjønnene. Dette er bakgrunnen for at de forkaster kastesystemet. Når Sikhismen oppstod i Punjab var hinduismen en gjeldende religion i dette området. Hinduismen oppererte med et kastesystem, men dette mente sikhene at var feil. Tanken om reinkarnasjon er viktig i sikhismen. Sikhene tenker at når en dør, blir en gjenfødt som en ny 2/5

3 skapning. Sikhismen er en monoteistisk religion. De tror at det er en gud. Guruene er åndelige veiledere. Det har vært 11 guruer til sammen. Den 11. guruen er Guru Granth Sahib, og den er en bok. Denne boken er skrevet på punjabi. De mannlige sikhene kalles singh (løve), og kvinnene kalles kaur (prinsesse). Ordet sikh betyr disippel eller elev. Sikhene er opptatt av å leve moralsk. Ærlighet er svært viktig. De oppfordres til å gi 10 % av inntekten, til å delta i frivillig arbeid og til å be (helst to ganger om dagen). Sikhene kan velge å bli amritharier. For å bli amritharier må man gå gjennom et innvielsesrituale kalt amrit. Amritharier utgjør khalsa. Amritharier er forpliktet til å følge de fem k-ene. Det er mange sikher som ikke er amritharier, men som likevel velger å følge flere av de fem k-ene. Kes: sikhene skal la alt hår vokse Kangha: kam. Denne kammen brukes til å gre håret, og denne festes ofte i håret under turbanen. Karha: armbånd. Kacchera: sikhene skal bruke en spesiell type underbukser Kirpan: sverd. Dette sverdet skal kun brukes til å forsvare seg selv, sin religion, eller i noen tilfeller andres religion. Men det er viktig at den kun skal brukes til selvforsvar. Praksis Sikhenes tempel/gudshus kalles gurudwara (i Norge er det gurudwaraer både i Drammen og på Lørenskog). Her samles medlemmene til skriftlesing, preken, sang, et symbolsk måltid og et fellesskapsmåltid. Det leses fra Guru Granth Sahib. Uansett hvor en er i verden inneholder Guru Granth Sahib 1430 sider, så sikhene referer alltid til sidetall i boka når de skal finne frem til det de skal lese. Den som leser har en egen "penn" han bruker for å følge med der han/hun leser, og for at man ikke skal ta på boken med hendene. Det er også vanlig at man bruker en vifte til å "vifte med" over boken når den ligger åpen. Etter at en er ferdig med å lese i Guru Granth Sahib legges boken i en egen seng. To av de viktigste helligdagene i Sikhismen er divali og visakhi. Divali feires på høsten, i oktober måned. Ofte feires denne høytiden sammen med hinduer, men sikhene har et litt annet grunnlag for feiringen. Festen feires til minne om da den 6. guruen slapp fri fra fangenskap under en muslimsk konge. Denne feiringen er barnas feiring, og det er vanlig at familien kommer sammen og feirer, de spiser god mat, tenner lys, de sender opp raketter osv. Visakhi feires i april og er til minne om da den 10. guruen, Guru Gobind Singh, grunnla khalsa (fellesskapet til amrithariene- de som er innviet). På denne dagen er det mange som går gjennom innvielsesritualet amrit. I tillegg til dette er det flere høytider til minne om guruenes fødselsdager osv. Frivillig arbeid er viktig for sikhene. Dette er noe av grunnlaget for felleskapsmåltidet. I gurudwaraen spises det et fellesskapsmåltid før samlingen, og her er alle velkomne til å spise med dem. I mange land har sikhene et stort arbeid der de deler ut mat til fattige i samfunnet. Oppgave 2: Kunst, musikk, fortellinger osv. er en viktig del av KRLE-faget. Estetiske arbeidsmåter kan være så mangt. Det kan være å lytte til musikk som er viktig innenfor de forskjellige religiøse retningene eller livssynene, det kan være å studere arkitektur i de ulike religiøse bygningene, det kan være å se på og tolke bilder fra sentrale fortellinger i religionene. Det er tre ting å ta stilling til når læreren velger ut kunst eller musikk som skal brukes i undervisningen. For det første er det tilgjengelighet. Feks: er dette musikk som er tilgjengelig for mange som tilhører religionen. Vil feks en muslim i klassen kjenne seg igjen i denne type musikk? Noen ganger kan musikk fra andre kulturer virke som støy, eller den kan virke veldig annerledes for elever i den norske skolen som ikke er kjent med dette fra før. Dermed er det viktig å hente eksempler som de norske elevene kanskje har hørt før, og som ikke bidrar til å forsterke forskjeller og at ting kan virke "rart og annerledes". Den andre tingen å ta hensyn til er om det er representabelt. Representerer denne kunsten, eller denne musikken det religionen står for. Læren må være kritisk når han/hun velger ut undervisningmateriale. Det er ikke alt som representerer det religionen står for, eller som får frem det som er sentralt i religionen. 3/5

4 For det tredje må kunsten eller musikken ha analytiske muligheter. Når en bruker estetiske arbeidsmåter, er det svært viktig å bearbeide og analysere det en ser på. Bare da kan elevene få en forståelse for hva kunsten eller musikken representerer. Det er viktig å se på hva som er budskapet i musikken, hvilken historie kunsten representerer osv. Aktualitet er også viktig å tenker over. Er denne musikken aktuell i dag, eller er dette musikk som ble brukt for flere tiår tilbake og som ikke brukes i den religiøse trostradisjonen i dag? Ja, en kan se på musikk og kunst som er blitt brukt før, men det er viktig og å bruke musikk og kunst som er aktuell i dag. Det er svært viktig å bruke estetiske arbeidsmåter i KRLE-undervisningen. I mange religioner er den estetiske/materielle dimensjonen svært sentral, og man vil dermed utelate en viktig del av en religionens dimensjoner dersom man unngår å undervise om dette. Men det er svært viktig at læreren har mye kunnskap, og at læreren evner å velge ut de riktige eksemplene. Det er feks svært uheldig dersom læreren viser bilder av Muhammed i undervisningen. Det er nok mange lærere som bruker de kunsteksemplene som står i boka, den musikken som er på en vedlagt cd til læreboka, eller de fortellingene som står i boka. Det kan være veldig bra å bruke dette, da får man hjelp til å velge ut hva man skal bruke. Likevel er det viktig at læreren ikke bare stoler blindt på læreboka, og at hun forbereder seg til undervisningen. Læreren er nødt til å sette seg godt inn i det som skal gjennomgås. Det er også viktig å tenke på hvordan undervisningen om de forskjellige religionene er i forhold til hverandre. Det er klart at noen religionsdimensjoner er viktigere enn andre i de forskjellige religionene, dette bør man ta hensyn til. Men det er også viktig å tenke på at dersom man bruker mye tid på estetiske arbeidsmåter i undervisningen i en av religionene bør en gjøre det i de andre religionene også. Ellers kan en oppleve at undervisningen om den ene religionen bli spennende og eksotisk, mens undervisningen om den andre religionen blir tørt og kjedelig. Det er viktig at skolen skal ha opplæring om tro, ikke i tro. Dersom en lytter til musikk knyttet til en religion, er det viktig at elevene skal lytte til, men elevene skal ikke i undervisningen måtte synge med osv, da dette fort kan bevege seg over i religionsutøvelse. Når en arbeider med å analysere kunst eller musikk er det viktig at læreren har personlighetskunnskap om elevene. Elevene har forskjellig religiøs bakgrunn som gjør at de kan mye eller lite om en bestemt religion, elevene har ulike forutsetninger for å kunne tolke osv. Når en velger ut kunst er det viktig å være klar over at flere religioner har de samme fortellingene. Feks dersom en i kristendomsundervisningen ser på kunst fra fortellingen om da abraham skulle ofre isak. Dette kan bli svært forvirrende for muslimene i klassen, fordi islam lærer at det var ismael som skulle bli ofret. Eller et bilde av en korsfestet Jesus kan komme i strid med Jehovas vitners tanke om at Jesus ble ikke festet til et kors, men til en påle. Dette er det viktig å ta hensyn til i undervisningen. Estetiske arbeidsmåter i undervisningen kan gjerne innebære eskursjoner. For eksempel at en drar og studerer arkitekturen på ulike religiøse bygg i lokalmiljøet. En kan feks sammenligne dette med bilder fra religiøse bygg i andre land, og se forskjeller og likheter. Det er ofte vanlig at den lokale kirken inviterer elever til omvisning i kirkebygget. Jeg har selv vært med på dette i praksis. Da kan man feks snakke om viktige symboler i kristendommen (feks. due, kirkeskip, 3-tallet, druer, lysestake), eller om kunstverk som læreren vet finnes i kirken i forkant av besøk. Når elevene er på omvisning i kirken kan de få i oppgave å finne mest mulig av disse symbolene, og kunstverk som de har sett før. Deretter kan en samtale om dette når en kommer tilbake til klasserommet. En kan med fordel bruke internett til å finne musikk og videoer som kan brukes i undervisningen. Men her er det svært viktig at læreren er kritisk, og klarer å trekke ut musikk som representerer religionen på en bra måte. Når en ser på musikk i KRLE-undervisningen kan en gjerne gjøre det sammen med musikkundervisningen. I musikkundervisningen kan en feks. studere hvilke instrumenter som er viktige osv. I barneskolen er det viktig å visualisere og konkretisere fagstoffet. Kunst knyttet opp til fortellinger som elevene har lært om i de forskjellige religionene brukes med fordel. Dette er med på å visualisere fortellingen. Andre måter å visualisere og konkretisere undervisningen på er å ta med usyret brød i undervisningen om påske i jødedommen, ta med/ vise hvordan en turban ser ut i forhold til undervisning om sikhisme, vise og forklare hvordan en hijab ser ut osv. Oppgave 3 Kristningen av Norge var en prosess som skjedde fra ca. 800 til år /5

5 Før denne tid var det den norrøne religionen som var gjeldende i landet. Overgangen til kristendommen gikk gradvis, og for noen innebar denne overgangstiden at det ble en del sammenblanding i religiøs praksis, nemlig at trekk fra den norrøne religiøse praksisen hang igjen, og ble blandet med kristentroen. Likevel ble fortellingen om en seirende Jesus, en Jesus som var konge, tatt godt i mot her i landet fordi det sammenfalt godt med religiøst liv og slik samfunnet var ordnet på den tiden. Kristningen av Norge skjedde samtidig med viktingtiden. Vikinger reiste rundt i Europa, plyndret og ødela, og hentet med seg rikdommer hjem til Norge. Når vikingene var rundt i Europa fikk de et møte med kulturer som var annerledes enn den norske kulturen. Det var her det første møtet med kristendommen skjedde. I begynnelsen hånet vikingene den kristne kulturen, men etterhvert fikk vikingene øynene opp og ble interessert i den nye religionen. Kristningen av norge foregikk på flere måter: ordmisjon, sverdmisjon og kulturmisjon. Ordmisjon innebar at det var fokus på at folk skulle få høre det kristne budskapet, og at folk skulle lære om det å leve som kristen uten at de skulle bli tvunget til dette. Sverdmisjon innebar at kristendommen ble tvingt på mennesker. Folk fikk valget om å bli kristne, ellers kunne de risikere harde straffer. Kulturmisjon: vikingene møtte den kristne kulturen som var annerledes en den norske kulturen preget av den norrøne troen. Vikingene ble preget av dette, og tok med seg mange av tradisjonene fra det kristne Europa til Norge. Dette gjorde at kulturen gradvis ble endret i det norske samfunn. Feks. ble søndagen helligdag, julefeiringen kom til norge osv. Det var særlig tre konger som bidro til kristningen av Norge: Håkon den gode, Olav Trygvason og Olav den hellige. Håkon den gode har fått navnet sitt på grunn av at han ble sett på som en god konge som ville landet sitt vel. Hans mål var å samle Norge til ett rike. Håkon den gode drev spesielt med ordmisjon, altså å forkynne det kristne budskapet gjennom ord. Olav Trygvason ville kristne Norge. Han forbød all bloting. Bloting var norrøn praksis der det ble ofret til de norrøne gudene. Selv om dette ble forbudt var det fremdeles en del som fortsatte med dette i skjul. Olav Trygvason krevde også at alle i Norge skulle døpes. Olav den hellige brukte i noen tilfeller sverdmisjon når han ville kristne norge. Olav den hellige (Olav Haraldson) sørget for at de første kirkene ble bygget her i landet. Det var Olav den hellige som kalte inn til Mosterting på Moster i Her ble kristenretten innført. Olav den hellige døde i slaget på Stiklestad i Fra nå av ble norge regnet som et kristent land. Til dette temaet kan helgenfortellingen om Olav den hellige være svært relevant å bruke i undervisningen. Grunnlaget for at Olav Haraldsson ble en helgen er fordi liket hans skal ha blitt gravd opp flere år etter hans død, og da de gravde det opp skal visstnok både hår og negler ha fortsatt å vokse hos ham. Olav den Hellige ligger nå begravd under Nidarosdomen. Ellers kan en snakke om andre norske helgener, som feks: St. Sunniva eller St. Halvard. Men det er fortellingen om Olav den Hellige som er mest sentral når det kommer til kristningen av norge. Besvart. 5/5