Ringvirkninger i Nord

Transkript

1 Utkast rapport (forbehold om endringer og feil) Graf:&Jan&Terje&Henriksen&&&&Foto:&Jan&Oddvar&Sørnes& Ringvirkninger i Nord - næringsutvikling og petroleumssektoren Oppdragsgiver: Konkraft, Norsk Olje og Gass, Rederiforbundet, LO og Norsk Industri Dato: Henriksen, J. T., Karlstad, S. & Sørnes, J. O. (2013) Ringvirkninger i Nord - næringsutvikling og petroleumssektoren, Bodø, UiN rapport nr xx/2013 1

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING KORT OM METODE KORT TEORETISK RAMMEVERK FOR HISTORIENE TESTING TESTING 1, 2, 3 LANGSOM TÅKEHEIM NOK PRESS FOR EN LØNNSOM FREMTID? TØFFE TAK I MULIGHETENES VERDEN STØRRE FORSKJELLER ELLER? KAMPEN OM DE GODE HODER OG HENDER ØKT AKTIVITET ER BRA FOR REISELIVET EKSOTISK, URØRT OG EKTE NORDNORSK ANSVAR GJENSIDIG LÆRING OG AVHENGIGHET NYE KRAV ER GULL VERD AKTIVITET AVLER AKTIVITET RAUST SAMARBEID HEFTIG OG BEGEISTRET RESIGNERT AKSEPT IKKE SÅ VELDIG HEFTIG OG BEGEISTRET AVMÅLT BEGEISTRING TUNGHØRT ARROGANSE? KOMPETANSEBASERT DIALOG? AVSLUTTENDE KOMMENTARER HVA BETYR DETTE? REFERANSER VEDLEGG 1 INTERVJUGUIDE

3 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på hvordan ulike representanter fra ulike næringer ser på den økende olje og gass aktiviteten i Nord- Norge. Det presenteres flere historier som viser kompleksiteten i ulike næringer i møte med petroleumssektoren. Historiene viser også at ulike næringer er opptatt av ulike temaer. Historiene er basert på intervjuer av 27 personer som er fortolket ved bruk av Giddens struktureringsindustri fra De grunnleggende egenskapene ved denne teorien presenteres i begynnelsen av rapporten slik at leseren bedre er i stand til å skjønne vår fortløpende fortolkning av historiene. Våre konkrete konklusjoner er presentert nedenfor mens våre refleksjoner rundt hva disse historiene forteller oss i relasjon til teorien er presentert i kapittelet Avsluttende kommentar Hva betyr dette? For å kunne forstå våre avsluttende kommentarer bør man ha lest rapporten. Konkrete konklusjoner: Ø Økt aktivitet innenfor petroleumsnæringen fører til mer aktivitet for reiselivsnæringen Ø Både reiseliv og fiskeri bekymrer seg for at petroleums- næringen er både kostnadsdrivende og det blir en kamp om hoder og hender Ø Ser ut til å være en preferanse for susbsea løsninger som ikke vises og forstyrrer det urørte og ekte inntrykket av Lofoten. Motstand mot vindmøller, dvs. synlige naturinngrep Ø Mineralindustrien vil ha et forutsigbart reguleringsregime og er p.t. relativt lite opptatt av kobling mot olje og gass industrien 3

4 Ø Likeledes er petroleumsindustrien lite opptatt av kobling mot mineralindustrien Ø Fiskeri er mer moderat i sin innstilling til petroleumsnæringen enn det som blir fremstilt i media. Mye av konfliktene kan unngås ved å ta fiskerinæringen på alvor på like vilkår og ha en Ø dialogform som fremstår som mindre arrogant, dvs mindre belærende og mer lyttende Ø Aktører innenfor Maritim og havbruk mener at en av fordelene med økt olje og gass aktivitet er en økt satsning på infrastruktur, da særlig kai og vei Ø Petroleumsnæringen må bruke mer tid på å sette seg inn i spesifikke lokale forhold Ø Maritim næring gir inntrykk av at de er fornøyd med tingenes tilstand og at økt aktivitet vil gi økt konkurranse og økt bruk av anbud og at dette fører til mindre forutsigbarhet. Dog er det variasjon og enkelte aktører ser positivt på det mulighetsrommet som skapes. Ø Aktører innenfor fiskeri og havbruk gir et inntrykk av å ha en slags resignert aksept. Det vil si at de ikke har noe spesielt imot olje og gass næringen, den kommer jo uansett. Men at olje og gass næringen kommer gir ingen umiddelbare fordeler og de er redd for kamp om de gode hodene og økt lønnspress. Dog skal det nevnes at fiskerinæringen fremstår som en svært mangfoldig bransje hvor meningene om olje og gass går fra steilt imot olje og gass til at man vil bli hørt og for øvrig har en aksept av at petroleumsnæringen kommer nordover. Ø Utbygginger fører til store utfordringer for vertskommuner Ø Samarbeid basert på åpenhet og tillit er viktig for å lykkes ( Det gavner meg at naboen gjør det bra ) Ø Kjennskap til egen og andres næring er viktig for å få til sameksistens mellom ulike næringer Ø Tilrettelegging for dialog og interaksjon mellom ulike aktører ser ut til å være en forutsetning for å kunne skape en positiv vekst Ø Kunnskapsoppbygging om ulike næringstrukturer er sentralt for å skape vekst i møtet mellom ulike næringsstrukturer 4

5 Ø Fokus og behov i ulike næringer har en stor variasjonsbredde Ø Kunnskap om lokal- og regional variasjon for ulike næringer er en forutsetning for å kunne utnytte mulighetsrommet mest mulig positivt Innledning Fra kontrakt med oppdragsgiver fremgår det at studien Ringvirkninger i nord skal fokusere på følgende: Hovedmålet for dette prosjektet er å få frem en økt forståelse for samfunns- og næringslivsutvikling i Nord- Norge. Dernest er målet å få frem en annen måte å diskutere samfunns- og næringsutvikling i Nord- Norge på. Det er samspillet og risikovilligheten for ulike aktører samt mulighetene og begrensingene i strukturene som gir en eller annen utvikling med en kombinasjon av ønskede og uønskede konsekvenser. For å få frem kompleksiteten og mulighetsrommet for Nord- Norge og for Norge så er det i dette prosjektet lagt opp til flere hoved- og delmål, som beskrevet under: Hovedmålet er å få frem poenger/spissformuleringer som beskriver en virkelighet med utgangspunkt i uttalelser/intervjuer med ulike aktører i Nord- Norge. Delmålene er som følger: 1. Få frem historier fra ulike aktører i ulike næringsgrener lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt om a. Opplevelse av dagens situasjon b. Hvordan de ønsker at fremtiden skal se ut c. Hva de ikke ønsker av fremtidig utvikling 2. Få frem hvordan samspillet er lokalt og regionalt mellom ulike næringsgrener og hvordan ulike aktører fra ulike sektorer ser på dette samspillet. 3. Få frem historier fra politikere lokalt, regionalt og nasjonalt om 5

6 samfunnsutviklingen i Nord- Norge a. Synspunkter på dagens situasjon b. Ønsket utvikling c. Uønsket utvikling 4. Få økt forståelse for hvordan ulike næringsaktører i ulike næringssektorer opplever strukturer. a. Det vil si hvordan de opplever at egenskaper i ulike strukturer hjelper dem, eller hindrer dem til en ønsket utvikling. 5. Få frem hvordan ulike aktører ser på samarbeid, nettverk og bruk av næringsforeninger og næringslivsorganisasjoner a. Dette inkluderer å få frem historier om hvordan samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale aktører skaper ny aktivitet, eksempelvis Helgeland V&M, BP Norge og Aker Solutions og Momek grupperingens samarbeid med Aibel og Statoil. Samt Aibels samarbeid med Hammerfest Industriservice. 6. Få frem hvordan ulike aktører innenfor næringsliv, politikk og FoU samarbeider pr i dag og hvordan de ønsker å samarbeide fremover. I dette ligger at det ikke vil bli redegjort for alle mulig tenkelige strukturer som kan påvirke samfunnsutviklingen i Nord- Norge da dette vil bli for omfattende. Ulike strukturer vil bli redegjort for i den grad respondentene tar opp ulike egenskaper ved ulike strukturer. Strukturer kan være organisasjoner, offentlige instanser, lover og regler. Med andre ord er strukturer et løselig begrep som vil bli gitt et mer konkret innhold av respondentene. Prosjektet har intervjuet 27 personer innenfor følgende sektorer: Olje og gass Industri og leverandørindustri Bergverk og mineral Fiskeri og oppdrett Maritim virksomhet Reiseliv Offentlig forvaltning 6

7 Kort om metode Vi har benyttet det som kalles en kvalitativ induktiv metode. Det vil si at vi har brukt åpne/delvis strukturerte intervjuguider hvor respondentene kan følge temaer som opptar dem, dog innenfor rammen av det intervjuet handler om. For dette prosjektet er rammen at petroleumsindustrien beveger seg nordover og hva betyr dette for respondentens bedrift/næring per i dag og i fremtiden. Vi har intervjuet personer som vi mener har en historie å fortelle og som er sterke meningsbærere. Dvs at vi har et subjektivt valgt utvalg av respondenter og våre historier omfatter nødvendigvis ikke alle aspekter og alles meninger. Følgelig er ikke våre historier verken bygget på et statistisk representativt utvalg ei heller er historiene generaliserbare. I kvalitativ forskning er begrepet generaliserbar byttet ut med overføringsverdi. Det betyr i korte trekk at våre historier kan ha en overført verdi for andre i lignende situasjoner. Med andre ord, når du leser dette så får du forhåpentligvis kunnskap som kan benyttes i andre sammenhenger. Kort teoretisk rammeverk for historiene Det teoretiske rammeverket for de ulike historiene baserer seg på Giddens (1984) struktureringsteori som vist i Henriksen (2010). I korte trekk så kombinerer Giddens individ forklaringer med strukturforklaringer i en samtidighet. Dette betyr at individer forholder seg til hverandre i interaksjon og dialog. Men samtidig så er individer nødt å forholde seg til ulike strukturer. Struktur begrepet som det er brukt av Giddens (1984) er et løselig begrep som kan brukes i flere ulike sammenhenger. I Henriksens (2010) analyse av norsk 7

8 petroleumssektor så ble struktur begrepet brukt om den norske stat, om norsk petroleumssektor og om Helgelandsregionen, som vist i figur 1. Figur 1 Den norske petroleumssektoren (Henriksen, 2010) En struktur består av tre bestanddeler; 1) Tankemønstre (Diskurs) 2) organisering og 3) Regulering. I organisering inngår to begreper ressursautorisasjon og ressursallokering Diskurs betyr i korte trekk tankemønstre som er rådende innenfor en struktur, det være seg eksempelvis den norske stat som kan kjennetegnes ved en egalitær tankegang, den norske petroleumssektor som kjennetegnes ved en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk tankegang (Henriksen, 2010). Med andre ord, hvilke argumenter og retoriske poenger er det som får gjennomslag i ulike sektorer? Den andre delen av struktur, organisering, handler om ressursautorisasjon og ressursallokering. Dette går igjen på hvordan strukturer er organisert både politisk og næringsmessig. I den norske petroleumssektor handler dette om hvordan norsk petroleumssektor er organisert og hvordan samspillet mellom 8

9 ulike aktører fungerer med hensyn til tilgang til ressurser og utnyttelse av ressurser. Olje og Energidepartementet står som den organisatoriske enheten som har ansvaret for forvaltning av norske petroleumsressurser på vegne av den norske stat og kongen. Når et petroleumsselskap får tilgang til ressurser på norsk sokkel så er det OED og stortinget som gir ressursautorisasjonen. Når beslutning om utbygging er tatt og plan for utbygging og drift er godkjent av stortinget så er det petroleumsselskapene som står for ressursallokeringen. Det betyr at det er operatør og lisensdeltakere som allokerer de nødvendige ressurser som er nødvendige for å bygge ut feltet, som vist i figur 1. Med andre ord handler ressursautorisasjon og ressursallokering om politisk og økonomisk organisering. Den tredje delen av en struktur er det som Giddens (1984) kaller normativ regulering. Det betyr i korte trekk de lover og regler samt politiske føringer som gjør seg gjeldende innenfor en struktur og/eller en næringssektor. I petroleumssektoren så vil det være eksempelvis Lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), for å nevne noen ( I tillegg er det da føringer som legges for sektoren i stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger samt offisielle politiske dokumenter så som Soria Moria erklæringen som alle legger føringer på fortolkninger og prioriteringer innenfor gjeldende lover og regler. Et sentralt punkt i Giddens (1984) struktureringsteori er at alle strukturer har egenskaper som muliggjør og hindrer handling av individer og organisasjoner som eksempelvis bedrifter, kommuner og fylker. I figur 1 er det en boks i midten som har fått begrepet tilrettelegging. Dette betyr både formelle og uformelle møteplasser for ulike aktører fra ulike strukturer. Hvordan er det tilrettelagt for kommunikasjon mellom aktørene? En formell form på kommunikasjonen i petroleumssektoren er da konsekvensutredninger hvor ulike interessenter kan gi høringsuttalelser til program for konsekvensutredning og til selve konsekvensutredningen. Uformell tilrettelegging kan være seminarer og konferanser eller møter mellom regionale interesseorganisasjoner så som eksempelvis Norskehavsrådet som består av 9

10 flere fylker og kommuner. Norskehavsrådet er ingen formell rolle i forhold til utbygginger men er en møteplass hvor petroleumsselskap, statlige organisasjoner så som eksempelvis oljedirektoratet og Gassco kan møte regionale aktører for gjensidig informasjonsutveksling. Struktur III og IV i figur 1 er Helgelandsregionen før og etter Skarv utbyggingen. Dette er ment å illustrere at en utbygging av denne størrelsen endrer Helgelandssamfunnet og endringene merkes i hele samfunnet som ringer i vannet (Schumpeter, 1912). Endringene består da både av forventede endringer og uforutsette endringer, som vist i struktur IV, figur 1. I denne rapporten er det forsøkt å gi et bilde av hvordan ulike aktører opplever egen situasjon nå når det blir stadig mer petroleumsaktivitet i Nord- Norge. Hvordan opplever de møtet med andre aktører, hvordan opplever de ulike strukturer de er nødt å forholde seg til? Er det elementer i enkelte strukturer de mener må justeres for å oppnå en ønsket fremtid eller er mer og bedre kommunikasjon nøkkelen for å oppnå en ønsket fremtid. I figur 2 er det vist hva som påvirker handlinger til aktører. Aktører er refleksive, det vil si at individer har evnen til å stille spørsmålstegn ved egen handling og evnen til å lære gjennom erfaringer. En aktørs handlinger fører til tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Konsekvensene av egen handling går tilbake til aktøren i form av læring. Våre handlinger påvirkes både av våre underliggende motiver samt at vi rasjonaliserer våre handlinger. Det er en grunn til at vi gjør det vi gjør og at vi sier det vi sier. Uerkjent forhold for kunnskap kan ses på som taus kunnskap, det vil si ting vi ikke stiller spørsmålstegn ved, det er bare slik det er. En annen måte å se dette på er handlinger vi ikke stiller spørsmålstegn ved, type slik har vi bestandig gjort det, uten at man nødvendigvis kan forklare hvorfor. 10

11 Figur 2 Giddens modell for aktørers handling (Giddens, 1984) I intervjuene med ulike aktører har vi forsøkt å få frem hva det er som motiverer dem og hvordan de rasjonaliserer egne handlinger. Har de endret handlingsmønster og/eller rasjonalisering basert på møte med aktører fra andre strukturer? I teorien så vil aktører i møte med andre aktører fra andre strukturer representere en kombinasjon av egen motivasjon og rasjonalisering samtidig som man representerer egen struktur slik man oppfatter eget mandat i egen jobb. Videre sier teorien at når aktører fra ulike strukturer møtes så skapes noe nytt i møtet mellom aktørene. Vi har forsøkt å få frem hvordan møtene mellom ulike aktører har påvirket dem og hvorvidt de har endret oppfatning og/eller handlinger basert på disse møtene. Som tidligere nevnt, så er våre historier unike historier om unike personer. Vi har dratt ut noen poenger til ettertanke for deg som leser dette. Vi har spissformulert noe for å få frem ulike poenger som kan være verd å tenke over. Men ha i bakhodet at disse historiene er basert på noen få intervjuer og utvalget er på ingen måte statistisk representativt for politiske og næringsmessige organisasjoner i Nord- Norge. Vi påstår ikke at vi har generaliserbare funn, men innenfor kvalitativ forskning som dette påstår vi at historiene kan ha en overføringsverdi for deg som leser, men du må selv overføre læringsverdien inn i din egen kontekst. Som sagt, vi håper våre historier vil bidra til refleksjon over egen og andres virkelighet og bidra til økt kunnskap om en svært kompleks virkelighet. I det følgende vil det bli presentert historier som illustrerer kompleksiteten i Nord- Norge anno

12 Testing testing 1, 2, 3 I forbindelse med Skarv utbyggingen virker det som at Sandnessjøen har blitt et område hvor ulike selskaper prøver ut nye måter å organisere virksomheten på. Et eksempel på noe nytt er måten operatør for Skarv feltet har samlokalisert seg med lokalt næringsliv. På det nye baseområdet Horvnes i Sandnessjøen er det etablert en Petro næringshage. Dette baserer seg på næringshagemodellen til Sentrum næringshage. Denne næringshagen har lokasjoner i Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors. Modellen har vært å samlokalisere og koble sammen små og mellomstore bedrifter i nærings- og forskningsnettverk. Når BP Norge besluttet å ha en fremskutt driftsorganisasjoneni Sandnessjøen i forbindelse med utbygging av Skarv feltet,, så begynte man også å planlegge samlokalisering av den fremskutte driftsorganisasjonen med lokalt næringsliv. I 2011 åpnet petronæringshagen lokalene på Horvnes i Sandnessjøen. Helgeland V&M, som fikk kontrakten for vedlikehold på Skarv skipet er samlokalisert med driftsenheten til BP Norge i 3. etasje i Petro næringshage. Her sitter også medarbeidere i Aker Solutions avdeling i Sandnessjøen 1 hvor de er en underleverandør til leverandørgruppen Helgeland V&M (et selskap Aker Solutions nå har kjøpt seg inn i gjennom oppkjøp av Sandnessjøen Engineering, et selskap som har en vesentlig del av vedlikeholdsarbeidet under Helgeland V&M). I området mellom BP Norge og Helgeland V&M er det flere minglesoner. På spørsmål om disse minglesonene ble benyttet i en hektisk hverdag, ble vi fortalt at minglesonene faktisk er aktivt i bruk som en uformell arena for samtaler mellom aktører fra ulike bedrifter. Bruken av minglesoner og samlokalisering i samme hus og i samme etasje er nytt for BP konsernet og så langt er erfaringene positive. BP Norge har også vært aktiv i 1-1 møter med lokalt næringsliv og har tatt på seg en rolle som kompetanseoverfører mellom petroleumsbransjen og lokalt 1 Aker Solutions har rammeavtale med BP Norge for vedlikehold- og modifikasjon av plattformer på norsk sokkel, utenom vedlikeholdskontrakten på Skarv skipet på Skarv. 12

13 næringsliv. Nå er i og for seg dette ikke noe nytt. Det er mer vanlig å ha seminarer for grupper av bedrifter, mens her har petroleumsselskapet sendt ut folk fra sin kjerneorganisasjon for å lære opp lokalt og regionalt næringsliv innenfor spesifikke emner så som kontrakter og anbudsprosesser, HMS krav m.v.. Operatøren har også tatt med seg sin hovedkontraktør på V&M og koblet denne sammen med lokalt og regionalt næringsliv. På denne måten har operatør fungert som døråpner for lokalt og regionalt næringsliv. BP Norge har også tidvis vært brutalt ærlig med næringslivet og fortalt hva som må til for å komme i posisjon til å levere og at de fleste firmaene var for små til å få kontrakter selv om kontraktspakkene ble delt opp. Disse møtene var en foranledning til etableringen av Helgeland V&M som ble formelt etablert i Brønnøysundregistrene 1 januar Det var opprinnelig 8 små og mellomstore mekaniske bedrifter som sto bak etableringen. Et annet brudd med tradisjonen er at BP Norge har lagt en innkjøpsfunksjon til driftsenheten i Sandnessjøen. Riktignok er dette så langt bare snakk om en person med innkjøpsansvar for enklere drift og vedlikehold. Men det denne personen bidrar til er informasjonsutveksling mellom lokalt næringsliv og kontrakts- og anbud personell ved BP Norges kontor i Stavanger. Ut i fra teorien som er presentert så vil aktører i møte etablere noe nytt som representerer begges strukturer. Her vil det si at personen som har ansvar for innkjøp lokalt og regionalt til enklere drift og vedlikehold bli kjent med hva som kan leveres lokalt og regionalt. Samtidig vil aktører i regionen bli kjent med hva som forventes av leveranser til BP Norge. Denne personen vil også bringe kunnskap fra regionen inn i BP Norge samtidig som kunnskap bringes fra BP Norge til lokalt og regionalt næringsliv. Vi tror, basert på vår teoretiske innfallsvinkel, at dette vil bidra til større leveranser over tid enn hva tilfellet ville vært dersom BP Norge ikke hadde flyttet ut denne funksjonen. Når vi intervjuet representanter for Asco Norge lokalt i Sandnessjøen ble det også klart at selskapet prøver ut nye organisatoriske grep. Normalt har Asco en strategi på at de ikke skal eie infrastruktur, men leie. I Sandnessjøen bryter de imidlertid med denne strategien. Her har Asco en kombinasjon av både å eie og 13

14 leie infrastruktur. De prøver ut nye modeller for dette i Sandnessjøen og dersom dette medfører økt lønnsomhet for selskapet så vil det sannsynligvis danne grunnlag for en ny strategi som vil bli brukt av Asco på andre lokasjoner. Ettersom havnevesenet eier kaifronten så har det ført til økt konkurranse i bakkant, men det har også ført til mer samarbeid. Så på deler av operasjonene så samarbeider Asco med konkurrenten Helgelandsbase, blant annet på en del kranløftoperasjoner. I et intervju med tidligere ordfører i Sandnessjøen Stig Sørra var han søkende etter informasjon om hva som skulle være kommunens rolle og hvorvidt det er fornuftig at Alstahaug havnevesen eier kaifronten, eller om det er mer fornuftig å selge ut kaiene. Aktørene vi har intervjuet har ulike innspill til dette. Dette er dog utenfor rammene av dette studiet. I forpleiningskontrakten til Skarv dekker ikke BP Norge reisekostnader til / fra heliport, og resultatet er at kontrakthaver ESS har ansatt de fleste lokalt. Dette er oss bekjent et brudd med en 40 årig tradisjon i petroleumsnæringen. Det har jo vært sagt at det kun er få kommuner i Norge som ikke har ansatte i petroleumsindustrien på grunn av at reisekostnader har blitt dekket av operatør/lisensdeltakere. I følge enkelte av våre respondenter er det nå flere selskap som ser på løsninger hvor reisekostnader ikke dekkes til/fra heliport. Dette vil i så fall bety at lokalt og regionalt personell vil ha en kostnadsfordel ovenfor personell som er ansatt lengre unna. Dette vil også bety reduserte driftskostnader. Hva som vil være mulig, gitt ulike avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, er ikke en del av denne studien. I forbindelse med leveranser til Snøhvit utbyggingen i Hammerfest har Statoil fått kritikk for at fraktkostnader ikke har vært utenom anbudsprisingen. Dette har ført til at lokalt og regionalt næringsliv har hatt en ulempe i forhold til mer sentralt plasserte tilbydere. I følge enkelte respondenter vil dette nå bli endret til at fraktkostnader til leveransested vil bli en del av anbudsgrunnlaget. Dette vil i så fall gi en likebehandling av leverandører uavhengig av lokalisering. Dette går da på den normative delen av en struktur og hvor justeringer av vilkår medfører endringer i rammevilkår for deltakere innenfor en næringsstruktur. 14

15 Langsom tåkeheim - mineralnæringen Langsom tåkeheim er en betegnelse som synes egnet for å beskrive mineralutvinningsindustrien i Norge p.t. Flere av respondentene forteller om uklare ansvarsforhold og om uklare retningslinjer i forhold til lokal, regional og statlig behandling av utbyggingssøknader. Det kan se ut som mineralindustrien savner en tydelig og forutsigbar prosess for nye utbygginger.. Det er ingen hovedretning for retorikk og tankemønster, dvs. sektoren preges ikke av en egen diskurs. Selv om mineralsektoren forholder seg til en offentlig organisering så er ansvarsforholdene i denne organiseringen uklar. Mens man innenfor olje og gass har et forutsigbart system med klare retningslinjer for prosessen fra utlysing av et område til leting, utvikling, produksjon og nedstegning og fjerning, så er det ingen tilsvarende struktur og prosedyrer for mineralindustrien. Det faller innenfor flere departementer og direktorater hvor ingen har et endelig ansvar. Det er for tiden to store utbyggingsprosjekter som venter på en avklaring i Norge. Disse prosjektene er Nordic Minings prosjekt i Naustdal i Sogn og Fjordane med en investering så langt i størrelsesorden 50 millioner NOK og Nussir i Kvalsund i Finnmark med en investering så langt i størrelsesorden 100 millioner NOK. Begge prosjektene avventer en avklaring av deponeringstillatelser, og Nussir har også fått innsigelser fra reineiere. Det virker som prosjektene er blitt kasteballer mellom ulike departementer og direktorater; Men på mineralsektoren og på mange andre utnyttelser av naturressurser, er det jo mange departement som kommer inn. Du har både Næringsdepartementet og Miljøverndepartementet, og går du på energisiden for eksempel så kommer også Olje- og energidepartementet inn i bildet (byråkrat). Tidslinjen for når selskapene kan forvente en avgjørelse er uklar. Klart det er en ulempe i det norske systemet at man må holde på så lenge (byråkrat). I følge en av våre respondenter er tidslinjen kritisk for mineralindustrien i Norge. Dersom det går for lang tid før eventuelle tillatelser gis, vil det fremstå som risikofylt for investorer. Dette kan i neste omgang påvirke investeringsviljen opp mot norsk mineralindustri. Så for ellers som et investeringsfond kan sitte i 3-4 til 6-7 år, som de har gjort nå i 5 år i et av gruveprosjektene, og fremdeles er produksjonsstart 15

16 uavklart.. det fører til at Norge blir et slags form for u- land når det gjelder gruve, eller mineralinvesteringer (industrirepresentant). Dagens investorer er låst inn ettersom de vil tape på å selge seg ut. Samtidig vil inntjeningen være null inntil produksjonen kan starte opp. Det kan være hva som helst, trenger ikke være noe spesielt, men det er mange særinteresser som både kan komme med innsigelser og kan protestere. Det kan påvirke myndighetene ved å si at dette bør dere utrede mer. Det er også med på å forsinke og fordyre sånne prosesser (byråkrat). Det som etterlyses er at myndighetene får på plass en mer forutsigbar prosess og at mineralindustrien får en mer sentral plass i nasjonal politikk. Måten mineralindustrien håndteres på av Svenske myndigheter nevnes som et eksempel på hva som kan være en farbar vei også i Norge. I Sverige er de bedre om du har kartlagt et område og finner en forekomst som er av riksinteresse. På en måte får det en status slik at du slipper å gå gjennom disse prosessene. Det skal være en mye større terskel for å protestere eller legge inn innsigelse mot det. Der tror jeg vi har noe å lære av de, og det er litt av det som NGU jobber med nå, å få løftet opp forekomstene og si at dette er av nasjonale interesse Dette er en forekomst som er kritisk for landet og kritisk for Europa, og på den måten kan det anses å være kritisk for lokalsamfunnet (byråkrat). Klare retningslinjer og forutsigbarhet er en forutsetning for å få investorer til mineralindustrien. Per i dag er det et mangfold av ulike aktører som kan stoppe opp prosjekter.. vi har jo Arctic Gold oppe i Kautokeino som har brukt millioner NOK og har fått nei i kommunestyret (byråkrat). Slike eksempler er med på å gjøre investorer usikre, noe som gjør at flere prosjekter ikke blir igangsatt. Regjeringen jobber nå med en ny mineralstrategi, og håpet er at dette skal skape større forutsigbarhet for mineralsektoren. Det er flere departemente,. herunder Næringsdepartementet som på en måte har både NGU, Bergvesenet og Direktoratet for mineralforvaltning. Jeg tror ikke de har samme gjennomslagskraften som man har innen oljesektoren og de der, det er en helt annen struktur. Det skulle ha kommet en mineralstrategi fra regjeringen, la oss si den kanskje kommer like over nyttår, vi får se. Det viser jo en vilje fra departementet eller fra myndighetene at man ser mineralnæringen som viktig. Så 16

17 næringen er jo veldig på høgget nå, og spør seg når kommer den, hvilke følger får den for oss, gir den noen signaler som er positive for oss, og i tillegg tar ting tid samt at det er mye uforutsigbarhet i bransjen (byråkrat). Dersom mineralindustrien skal få en vekst i Norge så krever det klare retningslinjer og et forutsigbart rammeverk. Arctic gold prosjektet, Nordic Mining prosjektet og Nussir prosjektet er alle viktige i form av signaleffekt både ovenfor andre potensielle prosjekter og for potensielle investorer. Og når du ikke leverer i et sånt type miljø blir det veldig fort registrert bl.a. i finansverdenen. Så tilstanden til disse to prosjektene, og litt dette som skjedde med Arctic Gold sitt prosjekt, som da hadde et mindre modent prosjekt, og fikk en svært underlig behandling lokalt i bystyret. Det i sum gjør at stemningen i det internasjonale kapitalmarkedet for prosjekter i Norge er så godt som dypfryst. Jeg tror at å hente nye penger til mineralprosjekt i Norge nå kan man se helt bort ifra (industriaktør). Utsagnet ovenfor viser at dersom regjeringen ikke klarer å få på plass et regime ala det petroleumsindustrien har, så vil det være vanskelig å få realisert nye mineralprosjekter i Norge. I petroleumsindustrien har man et skatte- og reguleringsregime som initierer ny aktivitet og som holder investerings- og utbyggingsnivået på et ønsket nivå. Skattekostnaden av leting får selskapene redusert, og i modne områder hvor man ønsker mer aktivitet er det åpnet opp for en forenklet lisenssøknadsprosess hvor det også er gjort lettere for mindre selskap å få letelisenser. I mineralsektoren har man ikke et tilsvarende reguleringsregime. Så mineralsektoren mangler både insitamenter for å få et ønsket aktivitetsnivå, for så vidt er det ei heller signalisert hva som er et ønsket nivå. I tillegg er sektoren preget av lite forutsigbarhet og uklare prosesser med uklare ansvarsforhold mht behandling av lete- og utbyggingssøknader. På spørsmål om en kobling mellom petroleumsressurser og mineralressurser vil være interessant, så fikk vi til svar at det muligens ville være interessant en gang i fremtiden. Men det fremgikk klart at fokuset er på organisering (hvem har ansvaret for ressursallokering og ressursautorisasjon) og normativ regulering 17

18 (uklare ansvarsforhold og fortolkninger i forhold til lover, regler og reguleringer) i mineral sektoren og ikke på kobling mot andre sektorer. Flere lokalpolitikere og enkelte næringslivsrepresentanter fremhever at det fremtidige verdiskapningspotensialet ligger i å koble naturgass ressurser med mineralressurser. Det som er slående er at verken petroleumsindustrien eller mineralindustrien er opptatt av dette. Begge sektorene har fokuset på helt andre områder, og oss bekjent er det p.t. knapt noen større prosjekter som ser på en kobling mellom naturgass og mineralressurser. Riktignok er det et prosjekt som ser på en kobling av LNG mot LKAB s produksjon i Sverige, men dette prosjektet er det Norut Narvik som står i førersetet for og ikke industrien selv. Det har tidligere vært et prosjekt hvor LKAB, Statoil og Höganäs (Ironman) så på muligheten for å koble naturgass med jernmalm på Tjeldbergodden, men dette prosjektet stoppet opp med hovedbegrunnelse i norske myndigheters forhold til CO2 utslipp (e24.no, ). Per i dag så er det ingen prosjekter som er av en slik størrelse at det er økonomisk lønnsomt med en kobling mellom gass- og mineralressurser.. man starter jo med et sånn middels forbruk, det er jo ikke et smelteverk, da må du opp på sånn jernmalm fra Kirkenes eller aluminiumsforslaget til Alcoa i Hammerfest for et aluminiumsverk, basert på ilandføring av gass fra Snøhvit, hvis du skal opp på det nivået. Et smelteverk for kobber vil ligge lenger frem i tid og kreve større ressurser og at flere gruver åpnes opp (industrirepresentant). Det vil si at dersom en slik kobling mellom gass og mineraler skal finne sted, så må det igangsettes flere nye større prosjekter. Det er p.t. lite trolig. Dette er uheldig da flere prosjekter (Gassmaksprogrammet, Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i nordland, m.v.) har vist at det kan ligge en betydelig merverdi i å koble gass med mineralressurser.. myndighetene og nasjonen som helhet gjør en tabbe. Det er klart det er stor verdiskapning å bruke gass i prosessering av f.eks. metaller, eller i å lage nye produkter sammen med metaller (byråkrat). Så petroleumsindustrien er interessert i å selge gassen dersom pris og volum er tilstrekkelig. Oppbygging av en landbasert mineralindustri med gass som innsatsfaktor vil neppe skje med mindre det er 18

19 gass tilgjengelig. Og høna og egget spørsmålet; skal gassen komme før industrien eller skal industrien komme før gassen (byråkrat). En vi intervjuet mente av LNG muligens ville være løsningen for å få til en gradvis utbygging. I tillegg så mangler det et industrielt selskap som kan stå for en slik satsning. En idé som ble fremsatt var å lage et statlig strategisk selskap etter samme modell som da Statoil (Den norske stats oljeselskap) ble etablert i kan man lage et Statmin, altså et Statoil, på land (byråkrat). Som det er vist ovenfor kan dagens mineralindustri i Norge betegnes som langsom tåkeheim. Mineralsektoren preges av dårlig sikt fremover og følgelig er farten satt betydelig ned. Det som etterspørres er i hovedsak innenfor den normative reguleringen, ref. figur 1. Endringer i beslutningsstrukturer, klarere ansvarsområder samt justeringer av økonomiske effekter av den normative reguleringen vil være av vesentlig betydning for å få en vekst innenfor mineralindustrien. Det etterspørres også justering av økonomisk og politisk organisering både med hensyn til ressursautorisasjon og ressursallokering. Vår tolkning er også at diskursen (tankemønstrene) i mineralnæringen ikke når igjennom vis a vis nasjonale myndigheter. Håpet er at regjeringens nye mineralstrategi skal bøte på deler av dette. Nok press for en lønnsom fremtid? Ettersom norsk økonomi er god og arbeidsledigheten er svært lav sammenliknet med andre nasjoner, er det i følge en representant fra finansnæringen mer eller mindre meningsløst å prate om arbeidsledighet i Norge i dag. Flere opplever derimot mangel på arbeidskraft. Med en sterk nasjonal økonomi og et rekordstort pensjonsfond er det lite press på å iverksette endringer. Norsk petroleumssektor har hatt en modell som med små justeringer har vært relativt stabil siden petroleumsloven og etableringen av Statoil kom i Et av suksesskriteriene for norsk petroleumssektor og norsk petroleumspolitikk er at 19

20 man har klart å ha et forutsigbart system samtidig som man ved relativt små justeringer har imøtekommet ulike utfordringer. Per i dag virker det som ingen tør ta politiske grep for å skape noe nytt, og vi stiller spørsmålstegn ved om det er nok press og dynamikk for en lønnsom fremtid. Er det muligheter Norge går glipp av fordi man stiller lite spørsmål ved organiseringen av aktiviteten? Med en svært usikker gasspris vil verdien av norsk gass falle slik at det blir et mulighetsrom for å bruke gassen som en industriell innsatsfaktor? Kombinasjonen gass og mineraler gir store muligheter for høy lønnsomhet selv med et norsk lønnsnivå. Derimot innen mekanisk industri, hvor lønn utgjør ca. 50% av kostnadene, skal man være veldig mye flinkere (industrirepresentant). Ettersom verken mineralindustrien, øvrig industri eller petroleumssektoren er opptatt av å skape ny gassbasert industri, så vil endringer kreve politisk press. Men her må det ligge et visst politisk press. Det er veldig behagelig å bare sende gassen sørover (industrirepresentant ). Ulike aktører ser veldig forskjellig på å kombinere gass og mineraler. Mineralindustrien er opptatt av reguleringsregimet for aktivitet, oljeindustrien er uinteressert og bedriften Norge går så bra p.t. at det ser ut som det ikke er på den politiske agendaen med unntak av enkelte ivrige regionale politikere. Dersom vi skal få en landbasert industri basert på gass er nok veien å gå via gradvis LNG utbygging (byråkrat). Dersom det skal bi ny industriell aktivitet basert på gass, er det nødvendig med en tydelig politikk som påvirker diskursen i bransjen. Som nevnt ser det ikke ut som petroleumssektoren er interessert. Dette ligger ikke innenfor deres mandat fra eierne. Skal man få en gassbasert industriell aktivitet så må både politisk og økonomisk organisering endres og den normative reguleringen må justeres slik at det blir opportunt for næringsaktører å både investere og bygge ut gassbasert industri. P.t. synes dette lite realistisk, og sist Norge gjorde store politiske grep ovenfor en næringssektor var i

21 Tøffe tak i mulighetenes verden Nye utbygginger er en solid vitamininnsprøyting regionalt og lokalt for både næringsliv og samfunnet for øvrig. Både Snøhvit utbyggingen i Hammerfest og Skarv utbyggingen på Helgeland har medført store konsekvenser for det lokale og regionale samfunnet. Bare i direkte og indirekte kontraktsverdi så har Snøhvit utbyggingen ført til kontrakter for ca NOK 2,7 milliarder (pr 2006) i Nord- Norge (Angell, Eikeland, Karlstad, Krogh, Ness, & Nilssen, 2006) og Skarv utbyggingen til kontrakter og investeringer for ca NOK 4,5 milliarder kroner, hvorav 1 milliard er i tildelte kontrakter og opsjoner fra BP Norge, i Nordland (Henriksen og Sørnes, 2013). I både Hammerfest og Sandnessjøen har utbyggingen ført til betydelig vekst i sysselsetning, næringsaktivtet og befolkningsutvikling. Men det har også ført til store utfordringer. For kommuner med relativt små administrasjoner så er det å gjøre nødvendige vedtak i henhold til plan og byggingsloven utfordrende. I Hammerfest måtte kommunen låne penger hos lisensdeltakerne (forskudd på skatteinntekter) for å kunne få ressurser til å gjøre de nødvendige vedtak i plan og bygningsloven. Også i Sandnessjøen har arbeid med plan og bygningsloven krevd mye ressurser. Flere av de som har skulle bygd på litt eller satt opp en garasje har nå ventet i minst to år på behandling av søknaden (byråkrat). Prosjekter av Skarv og Snøhvit sin størrelse er en betydelig utfordring for det lokale byråkrati. Utbyggingene krever betydelige ressurser av kommuner som hadde lite erfaring med større industriprosjekter og følgelig har kommunene mer enn nok med å henge med i svingene hvilket fører til lite fokus på hvordan kommunene selv ønsker å benytte mulighetsrommet. Etter mi mening så er det for dårlige rammebetingelser i forhold til å få utnyttet mulighetene, spesielt hvis det er mindre kommuner som ikke har noe særlig løfteevne selv. Dette er en utfordring i forhold til store industriprosjekt og det kommunale nivå som vertskommune (nordnorsk politiker). Dette går på at støtteordninger er laget for nedgangstider men ikke for oppgang og vekst. Nødvendige vedtak i reguleringer m.v., utbygging av infrastruktur, barnehager, skoler, boliger - alt gjør at vertskommune må ta opp lån, m.a.o. en økonomisk utfordrende situasjon. Det blir ikke bedre av at skattereglene for utenlandsk 21

22 arbeidskraft er til dels uklare, og fordeling av skatteinntekten mellom stat og kommune har en to års forsinkelse så kommunene er usikre på hva som er reell skatteinntekt. Det har vært tilfeller der til dels store beløp må overføres til staten da det viser seg i ettertid at fordelingen var feil i utgangspunktet. Så var vi vel så vidt inne på det her men en egen petroleumsskatt i kommunen for utenlandsk arbeidskraft. Vi får jo pengene i statsbudsjettet, men 2 1/2 år etterpå trekkes de tilbake for det regnskapsåret. Det skaper en usikkerhet i forhold til hva vi faktisk skal ha av skatteinntekter (nordnorsk politiker). Dette viser at for lokale myndigheter så er det normative nivået som skaper utfordringer. Det er fortolkninger av lover og regler, det er behandling i forhold til lover og regler og det er vedtak i forhold til lover og regler. Dette legger såpass mye beslag på lokale myndigheter at fokus på fremtidsmuligheter får liten plass. Har skal det nevnes at Hammerfest kommune ganske tidlig satte i gang arbeid med å se på fremtidsstrategier etter at Snøhvitutbyggingen var kommet i gang. Det har vært en rimelig bratt læringskurve for lokale og regionale myndigheter. De skal bli kjent med en ny bransje, de skal bli kjent med krav og forventninger samt at de skal ivareta samfunnsinteressene samtidig som nødvendige behandlinger i henhold til plan og byggingsloven gjøres. I Sandnessjøen investerte også kommunen gjennom det kommunale havneselskapet i baseområdet på Horvneset inkludert kaier før BP Norge fattet endelig beslutning om valg av område i Alstahaug. Dette ble gjort for å imøtekomme forventede krav og for å bidra til lokal og regional næringsutvikling. Det kan virke som at det bør etableres mer formelle fora for informasjonsutveksling og gjensidig læring mellom representanter for vertskommuner for utbygging og representanter for ulike deler av den nasjonale strukturen, dvs ulike departementer og deres forvaltningsorganer. Statlig offentlig forvaltning bør også se på om det bør være justeringer i forhold til å avhjelpe vertskommuner både med fortolkninger og retningslinjer samt se på mulige justeringer i forhold til økt ressursbehov tidlig i utbyggingsprosessen. Særlig ser det ut som skatteregler og ressurser i forhold til plan og bygningsloven byr på utfordringer. 22

23 Større forskjeller eller? Det økede aktivitetsnivået innenfor petroleumssektoren og andre næringer vil bidra til større forskjeller mellom nordnorske kommuner i et fremtidsperspektiv. Så jeg tror det kommer til å bli mer forskjeller mellom næringssterke kommuner og næringssvake kommuner (nordnorsk politiker). De kommunene som blir vertskommuner for petroleumsutbygginger, og tildels nabokommunene til disse, vil oppleve en vekst i næringslivet. De kommunene som ikke er nært denne veksten vil sannsynligvis bli avhengige av primærnæringene så som fiskeri, oppdrett og jordbruk. Så tror jeg det kommer til å bli noen sterke sentra. Videre er det spørsmål om hvordan de små kommunene med lavt innbyggertall og med veldig ensidig næringsgrunnlag vil kunne overleve (nordnorsk politiker). I dette ligger det at de større byene i nord, samt vertskommuner for petroleumsaktivitet, vil kjempe om aktiviteten - til dels også kommuner som så langt ikke har aktivitet. Pr i dag så er det lite som tyder på at det vil bli en enighet om fordeling av aktivitet. Jeg tror vi må se på hva vi har av grunnaktivitet på de ulike plassene, og så være med å fordele det. For her tror jeg det er en politisk kamp som det er vanskelig å få de ulike områdene selv til å bli enige om en fordeling (nordnorsk politiker). Petroleumsindustrien har et relativt pragmatisk syn på utviklingen, og en del av aktørene vi har snakket med har vært rimelig tydelig på at ikke alle kan få alt og at aktiviteten vil konsentrere seg om noen få lokasjoner. Likevel er det nyanser i oppfatningene om de ulike regionenes framtidige roller. Følgende sitat er vurderingene fra en av informantene: Jeg tror at Tromsø med tid og stunder bør bli en hub på noen områder, særlig for oppgaver der nærhet til UoH- sektoren kan være hensiktsmessig. Jeg tror at Hammerfest i dag er en etablert plass og vil utvikle seg videre. Jeg håper at vi kan få en akse mellom Alta og Hammerfest som betyr at 23

24 begge parter blir bedre. (petroleumsrepresentant). Avhengig av utviklingen vil også Kirkenes kunne få en plass på kartet i forhold til petroleumsindustrien. Så er det spørsmål om en kunne få et senter lenger øst. Jeg tenker da på Kirkenes. Når russerne får andre behov og blir litt annerledes organisert enn de er i dag, så vil en jo kunne ha et potensiale mot det markedet (petroleumsrepresentant). Skrinleggingen av Stockman- feltet inntil videre var imidlertid et tilbakeslag. Et eksempel på at enkelte lokasjoner blir vurdert som uaktuelle kan følgende uttalelse være en illustrasjon for: Min problemstilling er så enkel at jeg ser ikke at det er behov for å etablere noe i Bodø sett fra oljeindustrien sin side. Jeg ser ikke hvilket behov som passer best i Bodø (petroleumsrepresentant). Noe av grunnen til dette er at utbygde lokasjoner som ligger relativt nært allerede har en posisjon i forhold til petroleumsindustrien. Hvis jeg ikke husker kartet feil, det er alltid litt vanskelig å se for seg avstandene. Men Sandnessjøen, Bodø, Harstad er i realiteten 3 steder som ligger nokså nær hverandre. Jeg tenker på felt som ligger opp til og med Lofoten og Vestfjorden, de kan selvfølgelig bli forsynte fra Bodø, men de kan også uten problemer bli forsynt fra Sandnessjøen (petroleumsrepresentant). Petroleumsindustrien ser ut til å ha en pragmatisk innstilling til utbygginger og ønsker økonomiske og praktiske løsninger - herunder nærhet til driftsoperasjoner og at det ikke er for stor spredning på baser- og oljeservicetjenester. Følgelig påvirker dette preferanser til hvor aktiviteten ønskes lagt. Jeg tror også det ville vært en fordel for landsdelen hvis en fikk aktivert områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Rett og slett med tanke på klynger og logistikk til infrastruktur etc. (petroleumsrepresentant). Harstad og Sandnessjøen nevnes da på lik linje med som mulige steder for drift og forsyning. Samtidig er det påpekt at Harstads plass i nordnorsk petroleumssektor er resultat av historiske næringspolitiske prosesser der beslutning om plassering av statlig eid Statoilkontor har vært avgjørende. Og den lokaliseringen har ikke nærhet til petroleumsaktiviteten der hovedtyngden av produksjonen er basert på petroleumsressurser utenfor nabofylkene - sør i Nordland og utenfor Finnmark. Lokaliseringen er heller ikke basert på en etablert leverandørindustri der tyngdepunktet var lenger sør (og nå også lenger nord) eller en tyngre UoH- sektor med etablert fagmiljø der andre byer i landsdelen er toneangivende. Disse 24

25 forhold kan være en konkurransemessig utfordring vis a vis andre petroleumsregioner i landsdelen og den naturlige dynamikken i sektoren. Dette viser at med dagens utbyggingsmønster ser det ikke ut som petroleumsindustrien ser behov for flere lokasjoner i forhold til drift og forsyning. Dette betyr at enten må andre lokasjoner ta opp konkurransen med etablerte petroleumssentre, eller så må man se mulighetsrommet innenfor strukturen slik den ser ut i dag. Satsningen på petroleumsrelaterte ingeniørtjenester i Hammerfest, Tromsø og Sandnessjøen blir da et tillegg til de rene driftsmessige funksjonene. Oppbygningen av vedlikehold og modifikasjon i Hammerfest og Sandnessjøen vil sannsynligvis over tid også føre til økende deltagelse i design og fabrikasjon. Subsea satsningen i Sandnessjøen og Hammerfest er eksempler på dette. Dette betyr også at de kommuner og regioner som ikke har en rolle opp mot petroleumssektoren i dag bør se om det ligger et mulighetsrom innenfor den strukturen som er p.t. dersom man ønsker en rolle. Dette kan da gjøres ved å delta i både formelle og uformelle fora, gitt at man ønsker næringsaktivitet basert på petroleum. Dersom dagens utvikling fortsetter etter mønster av i dag, så mener flere av de vi har intervjuet at forskjellene mellom kommunene vil øke og man vil få næringssterke og næringssvake kommuner. Dette viser at uavhengig av hvilken type næringsaktivitet det er snakk om så bør det utvikles planer for lokal næringsutvikling som inneholder noe om hvordan man kan legge forholdene til rette for næringsaktivitet på en slik måte at det gavner lokal- og regional utvikling over tid. Skal man få til dette krever det kunnskap om alle deler av ulike næringssektorer med hensyn på struktur, ref. figur 1. Det at aktører innenfor petroleumssektoren er relativt tydelig på hva de ønsker av lokasjoner viser også at tankemønstre i ulike strukturer nødvendigvis ikke er sammenfallende. Med referanse til figur 1 kan man si at Den Norske stat (struktur I), petroleumssektoren (struktur II) og regioner (struktur III) tidvis har ulike interesser i forhold til hvilke typer aktiviteter som skal forefinnes hvor. For å motvirke at enkelte lokasjoner og regioner blir næringsfattige må man tilrettelegge for interaksjon, dvs. kommunikasjon mellom representanter for de 25

26 ulike strukturer. Dette kan skje både ved tilrettelegging av formell karakter og tilrettelegging av uformell karakter. Både stat, petroleumssektor og ulike lokasjoner/regioner kan bidra til at det blir bredere vekst enn kun innenfor forsynings- og driftsstrukturer for petroleumsbransjen. Som andre kapitler i denne rapporten viser er det muligheter for vekst i kombinasjon med andre næringer. Dette fordrer, som nevnt, kommunikasjon på like vilkår og hvor ulike representanter er villige til å lytte og lære av hverandre. Sitatene ovenfor viser også at diskursen og tankemønstrene i de ulike strukturer ikke nødvendigvis er sammenfallende. Lokale- og regionale ønsker kan i flere tilfeller være annerledes enn prioriteringer i petroleumssektoren som igjen kan være annerledes enn nasjonale interesser. Konsekvensutredninger har vist seg lite nyttig som verktøy for å fremme lokale- og regionale interesser (Henriksen, 2010), til dels med unntak som komitebehandlingen av PUD- en for Goliatutbyggingen der det var stilt et ganske omfattende sett av krav til utbygger (Eikeland og Karlstad m.fl., 2010). Samtidig som lokale- og regionale interesser tidvis ønsker en mer formell rolle i valg av utbyggingsløsninger og tidvis ønsker endringer i de formelle prosessene, så kan det også sees på som at det muligens ville vært mindre aktivitet dersom reguleringsregimet var mindre forutsigbart. Den normative reguleringen fører til forutsigbarhet som igjen fører til et høyt aktivitetsnivå. Innenfor mineralsektoren etterlyses et tilsvarende regime for å skape nødvendig forutsigbarhet for et ønsket aktivitetsnivå. Dersom petroleumssektoren hadde et like uforutsigbart system som mineralindustrien, så kan en spørre seg om aktiviteten da ville vært på samme nivå som p.t. i Nord- Norge? Kampen om de gode hoder og hender Den største utfordringen med økende petroleumsaktivitet er konkurransen om arbeidskraft, en utfordring som gjelder hele landet. Uavhengig av type aktivitet så nevnes det fra flere hold at utfordringen fremover spesielt blir å skaffenok 26

27 arbeidskraft med rett kompetanse. En bekymring mange av våre respondenter deler er at inntoget av olje og gass sektoren fører til et høyere lønnsnivå og et høyere kostnadsnivå. Olje og gass sektoren har også betingelser som andre næringssektorer vanskelig kan konkurrere med. Spørsmålet fra flere respondenter innen både fiskeri/havbrukssektoren samt fra reiselivsnæringen er Hvordan skal vår næring klare å konkurrere om de gode folkene? En respondent trodde løsningen lå på å fokusere på andre fordeler egen næring kunne tilby, Vedkommende mente at ulike næringer appellerer til ulike personer og at det var "andre fordeler" man måtte fokusere på når de søker etter folk. Et eksempel er turistnæringen som ikke produserer for lager: Det er interaksjon der og da med folk. Vi må reklamere for å få tak i folk som liker å levere i nuet og som liker personer (Reiselivsrepresentant). Men selv i petroleumssektoren sliter de med å få tak i nok folk, og etablerte firmaer har fullt ut med oppdrag. En respondent kunne fortelle om et firma som kommer til å sette ut en del oppdrag til firmaer i Nord- Norge fordi de ikke har kapasitet til å fullføre alle ordrene selv. Dette åpner for nordnorske firmaer som ønsker å levere, dvs. reell ny kapasitet som supplerer de etablerte aktørene. Tilbakemeldingene fra våre respondenter understøttes av konklusjonene i Sparebank 1 Nord- Norges Konjunkturbarometer i I diskusjonen rundt hovedfunnene i konjunkturbarometeret sa konsernsjef i Sparebank 1 Nord- Norge Hans Olav Karde at å snakke om arbeidsledighet i Nord- Norge er meningsløst. I årene fremover vil hovedutfordringen være å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft. Så langt har erfaringene vært at søkingen til utlyste stillinger innen petroleumssektoren og leverandørselskap i Nord- Norge har svært god, uavhengig av hvor det søkes etter personer. Selv om søkerne oppfyller krav til høyere utdanning eller fagutdanning, kan det imidlertid fortsatt være begrenset tilgang på erfarne folk innen enkelte spesialiserte fagområder. Dette har bedret seg etter hvert som en har fått utviklet noen større konsentrerte fagmiljø - bl.a. knyttet opp mot baser, driftsmiljø og leverandørklynger i nord. Vi er en populær 27

28 aktør i den forstand, at vi ser når vi søker etter folk så har vi stor søkermasse på de fleste om ikke alle kategorier folk vi søker etter (industrirepresentant). Samtidig har vi snakket med representanter fra andre næringer som kan fortelle om vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert personell. Dette varierer mellom ulike sektorer, noe som igjen er et argument for at man må ha kunnskap om de regionene hvor aktiviteten finner sted. Siden utfordringene varierer må en bl.a. kjenne til variasjonene i næringssammensetningen. En annen utfordring er at flere regioner i Nord- Norge har lite folk å ta av til å begynne med. Flere samfunn er preget av fraflytting, noe flere har håpet vil snu når aktiviteten øker på flere lokasjoner. Og konkurransen om arbeidskraften, for all del. Finnmark har jo så lite arbeidskraft at en er nødt til å importere arbeidskraft uansett. En får jo bare håpe at det blir mindre fraflytting og en befolkningsvekst. Med innbyggere i fylket, og med to store steder med 10 og ett med snaut 20 tusen mennesker, så er det klart at det er begrensede ressurser å ta av (industrirepresentant). Etter flere års petroleumsaktivitet viser det seg at rekrutteringen og utviklingen av fagmiljø til drift og vedlikehold i petroleumssektoren i Finnmark går bra. En har altså allerede erfart en positiv effekt av sektorens utvikling. Det gjelder ikke minst steder der petroleumsaktiviteten har etablert seg tyngst, og særlig i byområder i Finnmark der næringsliv og folketall har vokst i takt med petroleums- og mineralnæringen. Det er ikke bare folketallet som betyr noe, også hvilke næringer og leverandørkapasitet som allerede er etablert og utviklet over tid er viktig. F.eks. måtte landsdelens største by i mangel av relevant kapasitet og fagpersonell basere seg på i hovedsak innflydd personell da Tromsø mai/juni 2011 hadde besøk av en oljerigg som det skulle utføres oppgraderingsarbeider på (Polar Pioneer). Steder med etablert industriell kapasitet og tradisjoner har fortrinn som tar tid å nå igjen også for større byer når sysselsettingen er basert på andre næringer og erfaringer. I tillegg til at det er få folk og bedrifter med relevant bakgrunn å ta av, så er det også snakk om varigheten til ulike oppdrag, variasjon i oppdragsmengde og 28

29 sammensetning av lokal regional kompetanse. Det vil være et visst behov for pendling uansett. Selv de mer etablerte petroleumsregioner, som eksempelvis Rogaland, har en god del pendling for å dekke inn ulike behov. Og ja, det kommer til å bli en del pendling sørfra på samme måte som det er en del pendling til Stavanger både fra utlandet og fra andre steder i Norge. Poenget er det at en av grunnene til at det blir vekst i Stavanger er at det en vekstdynamikk innebygget i dette her (petroleumsrepresentant). Dette betyr at i tillegg til at det vil være en kamp om arbeidskraften så vil også pendling inngå som en del av løsningen på utfordringen med å få tak i nok folk. Andre vi har snakket med påpeker at det blir en stol lek hvor firmaer tar folk fra hverandre. Dette kan være med å drive lønnspresset oppover. På den annen side vil en viss sirkulasjon av folk bidra til spredning av kunnskap på tvers av firmagrenser og således bidra til en oppbygging av kompetanse. det å eksponere et stort antall unge mennesker til Finnmark, betyr at noen kommer til å trives der og slå seg ned. De bringer nye ideer, utdannelse og kompetanse med seg. Noen av dem kommer til å forlate oljen og gjøre andre ting (industrirepresentant). Håpet flere har hatt er at økende aktivitet innenfor olje og gass i Nord- Norge kan snu befolkningsutviklingen. Håpet er at flere unge får jobb og etablerer seg i Nord- Norge. Erfaringen fra Sandnessjøen er at unge velger å bli, eller dersom de har flyttet ut tidligere velger å flytte hjem igjen fordi det skjer mye spennende. Dette avstedkommer også økte behov for andre produkter og tjenester i lokale- og regionale samfunn, såkalte ringvirkninger (Henriksen, 2010). Kampen om gode hoder og hender blir således også en kamp for å beholde og å tiltrekke seg arbeidskraft til Nord- Norge. Erfaring med at flere unge blir og flytter til kommunen som følge av voksende petroleumssektor gjelder også Hammerfest (Nilsen og Karlstad m.fl., 2012), bare i enda større grad fordi sektoren har vokst seg vesentlig større der. Noe som kan avhjelpe at arbeidskraft blir en drakamp mellom ulike strukturer, noe som kan føre til økt lønnsvekst, er å se på hva som motiverer ulike personer til å velge ulike yrker. Figur 2 viser at både motiv og rasjonalisering spiller en rolle for aktørers (individers) handlinger (valg). Som en reiselivsrepresentant påpekte så ligger løsningen i å fokusere på hvem næringen egner seg for. 29

30 Karakteristikkene til reiselivsnæringen gjør at næringen egner seg til dels for en annen type individer enn for eksempelvis petroleumsnæringen har behov for. Økt aktivitet er bra for reiselivet Økning i næringsaktiviteten fører til økt aktivitet i reiselivet. Dette er særlig merkbart i Hammerfest og Helgelandsregionen i tilknytning til utbygging av Snøhvit og Skarv feltene. Innflyvning av personell fører til økt behov for flyvninger og økt behov for overnattingskapasitet. Bruk av rutefly til petroleumsrelatert personell har ført til at antall flyvninger har økt til blant annet Hammerfest, Sandnessjøen og Brønnøysund. Dette gir en økning i inntekststrømmen til reiselivet slik at det er mer midler til å kunne fokusere på produktutvikling og med en målsetning for å få helårsturisme. Noe av utfordringen til reiselivet har vært at det ikke har vært grunnlag for helårsturisme og at det har vært et høyt innslag av sesongvariasjon. Dette har ført til at næringen til dels har vært avhengig av idealister mer enn profesjonelt utdannede aktører. Det at næringen nå har et økende aktivitetsnivå fører til en økt profesjonalisering og et økt fokus på lønnsomhet. Samordnet markedsføring av Nord- Norge har fungert veldig bra, turismen har øket betraktelig de siste årene. Samlet produksjon i næringen i 2011, inkl. anslag for tilreisendes konsum relatert til shopping, er beregnet til 18,6 milliarder kroner (Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011). Dette er iberegnet ringvirkningene av reiselivet i Nord- Norge. Og her ligger det også et poeng, reiselivsnæringen er kompleks og er svært mangfoldig. Det er alt fra konferansedeltakere, til turister på hurtigruta, til pendlere og til bobilturister. Grunnen til at næringen opplever en økning er kompleks. Hurtigruta med passasjerer i 2011 driver kontinuerlig utvikling av tilbudet. Det satses på markedsføring, og for å tilpasse seg svingninger i markedet drives utstrakt bruk av sesongprising. Internett brukes mer aktivt i markedsføringen av Nord- Norge. 30

31 Det har fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. TV serien Himmelblå har ført til økt turisme samtidig som kapasiteten har blitt utbygd på grunn av Skarv- utbyggingen. Å peke på enkeltfaktorer og årsakssammenhenger til å forklare veksten er omtrent umulig, og det er nok helheten i satsingen som har vært avgjørende. Profesjonalisering av bransjen, økt aktivitet på grunn av næringslivsaktivitet, mer produktutvikling, økt fokus på markedsføringstiltak, økt oppmerksomhet i internasjonalt media etc. er alt med på å øke omsetningen i reiselivet i Nord- Norge. Det har vært utsagn fra enkeltpersoner i media om at dersom petroleumsaktiviteten øker vil turismen bli skadelidende. Blant de vi har intervjuet får vi frem et mer nyansert bilde. Gitt at det er en god dialog mellom næringene så får vi en situasjon hvor konfliktnivået reduseres, noe som følgende uttalelse illustrerer: I Brønnøysund og Sandnessjøen har turisme og petroleumsnæringen utviklet seg parallelt uten noen komplikasjoner i det hele tatt (reiselivsrepresentant). Det er ikke dermed sagt at det ikke kan oppstå konflikter. En annen aktører vi snakket med var opptatt av at Nord- Norge må fremstå som urørt og ekte. Vedkommende vil ha løsninger som ikke forstyrrer det urørte inntrykket. Det vil igjen si at man må ha spesifikk kunnskap om de områdene som er aktuell å utvikle i et samspill mellom petroleumsnæringen og andre næringer. Skal man få til dette så må man ha en dialog med ulike aktører hvor formålet må være å lære like mye som å prøve på å lære bort noe. En utfordring for reiselivsnæringen er tidsaspektet. I en periode når tid blir mangelvare og kostnadene presses ned så flyttes kurs og konferanser til kurs og konferansehoteller som ligger i nærheten av flyplasser. Dette har resultert i at det nå er mange hoteller i distriktene som er til salgs og som sliter økonomisk. Dette understøtter at økende aktivitet vil føre til større forskjeller og at aktiviteten i årene fremover vil bli konsentrert rundt færre lokasjoner. Også her ser vi at tilrettelegging av dialog mellom representanter for ulike strukturer står sentralt. Her dreier det seg mer om å lære hverandre å kjenne, dvs. i forhold til diskurs (tankemønstre). Politisk og økonomisk organisering 31

32 samt normativ regulering ser ut til å være av mer intern karakter. Det kom lite opp under intervjuene som påpekte ønske om endring av disse delene av reiselivsstrukturen. Eksotisk, urørt og ekte Turismen vil øke betydelig globalt de nærmeste årene. Den eksotiske og urørte norske naturen er noe av det mest naturskjønne som finnes (reiselivsrepresentant). Nettopp det urørte, ekte og opprinnelige er det som gjør mange lokasjoner i Nord- Norge unike og som tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet. Flere aktører vil bevare det ekte og urørte inntrykket, og følgende uttalelse illustrerer dette: Nå er jo plattformen til stede når de borer, men etterpå står jo alt på havbunnen så man slipper disse mastodontene. Jeg er for vindkraft, men er imot at man voldtar naturen med disse fordømte vindturbinene (reiselivsrepresentant). Med andre ord er aktører imot løsninger som gir synlige inngrep. Respondenten som kom med denne uttalelsen mente at om man så en boreplattform en gang innimellom så gjorde ikke det så mye fordi..når de hullene er boret så forsvinner jo plattformen, og da står jo alt på bunnen, ikke sant. Det er jo ikke så farlig fordi det ser vi jo ikke (reiselivsrepresentant). Her må vi tilføye at med unntak av Snøhvit- utbyggingen, så foregår all produksjon av petroleumsressurser i nord fra flytende produksjonsenheter - både nå og de nærmeste årene. Det som selger er det ekte og eksotiske: Bare vi klarer å levere eksotiske nok og høyverdige nok produkter, så er markedet villig til å betale det det koster for et slikt produkt (reiselivsrepresentant). Med andre ord, selv om Norge er et dyrt land å feriere i, så er det et marked som har betalingsvillighet for produkter med høy kvalitet. Det vil si at skal man treffe dette markedet er man avhengig av økt produktutvikling og økt profesjonalisering av bransjen. 32

33 Det at det er en økende næringsaktivitet gjør at du har et næringsliv som ikke bare benytter flyreiser og hotellovernattinger. Næringslivet benytter også tilbudet av opplevelsesprodukter. Et godt eksempel er XX Lofoten som i 2012 ble kåret til årets reiselivsbedrift ( XX Lofoten arrangerer events og arrangementer rettet mot bedriftsmarkedet og grupper av eventyrlystne ( Dette betyr at et slikt firma er avhengig av et næringsliv som har råd til å benytte tilbudet. Det betyr igjen at økende næringslivsaktivitet fører til økt etterspørsel etter denne type tilbud. Denne økningen gjør igjen at man får et økt tilbud til de øvrige kundesegmentene, men man er avhengig av å ha et produkt som blir oppfattet å ha høy kvalitet og som representerer noe ekte. Også her vil tilgang på kvalifisert personell være en utfordring. En aktør vi pratet med nevnte at det er en økende bruk av utenlandsk arbeidskraft også i reiselivsnæringen. Og hvor ekte er det når guiden ikke er fra regionen og ikke kan historien til stedet? (reiselivsrepresentant). Ofte er bruken av utlendinger sesongbetont, noe som gjør det vanskelig med opplæring. Dersom man lykkes med det økte fokuset på lønnsomhet og utjamning av sesongvariasjon så vil dette muligens bidra til en mer stabil arbeidsstokk som kan få mer opplæring. Dette viser at for reiselivsnæringen så er ekstern oppfattelse av strukturen det som har størst fokus og som legger føringer på utvikling av varer og tjenester samt opplæring av personell innenfor strukturen. Produkter og individer må fremstå som ekte, og omgivelsene må fremstå som urørt. Det er også fokus på økt profesjonalisering gjennom utjamning av sesongvariasjonene. Det vil tiltrekke seg mer profesjonelle aktører. Det har ikke fremkommet noe som tilsier behov for endring av diskurs, organisering eller normativ regulering av reiselivsnæringen. For petroleumsnæringen blir det da vesentlig å velge løsninger i samarbeid med reiselivsnæringen. Igjen handler det om tilrettelegging for kommunikasjon mellom representanter for de ulike næringsstrukturene. Dette går da på å lære hverandres tankemønstre og preferanser. 33

34 Nordnorsk ansvar Stadig mer av ansvarsforhold i utbygging - og drift i petroleumssektoren flyttes nordover. Tidligere har mye av petroleumssektoren i Norge blitt styrt av hovedkontorer liggende i Rogaland og østlandsområdet. Det at det nå er en økende aktivitet nordover samtidig som det er et høyt aktivitetsnivå på Vest- og Østlandet gjør at flere funksjoner flyttes til kontorer i Nord- Norge. Vi har fått flere eksempler på at både prosjektansvar og prosjekteierskap flyttes nordover (både operatører og hovedkontraktører). Dette er ikke problemfritt. De større selskapene har til dels komplekse beslutningsmatriser som sier noe om hvem som kan ta hvilke type beslutninger på hvilke nivåer. Kompleksiteten på disse matrisene øker også ved at dette bildet varierer etter størrelsen på investeringen. I tillegg omfatter beslutningsmatrisene flere organisasjoner ved ulike geografiske lokasjoner. For å avhjelpe denne kompleksiteten så ser det ut som Nordnorske kontorer blir mer autonome over tid både for operatører og hovedkontraktører. Flere selskap utvikler også egne innkjøpsavdelinger som har påbegynt egen prekvalifisering av nordnorske leverandører. Et selskap vi har snakket med jobber nært opp mot leverandørorganisasjonen Petro Arctic og benytter medlemsdatabasen til Petro Arctic som utgangspunkt for prekvalifiseringen. Sett opp mot figur 1 som er basert på Giddens (1984) så vil man i møtet mellom representantene fra ulike strukturer skape noe nytt. Det vil si at når innkjøpsansvarlige sitter i regionen så får de en bedre kjennskap til det regionale næringslivet og samtidig får det regionale næringslivet bedre kjennskap til operatør- og hovedkontraktør selskap. Dette betyr igjen at begge parter til dels tilpasser seg hverandre. Utlysningen av anbud blir bedre tilpasset lokale og regionale forhold og lokalt- og regionalt næringsliv tilpasser seg bedre til anbudsutlysninger og får en større sannsynlighet for å lykkes i å vinne anbudene. Så er det en utfordring at opprettelse av et Nord- Norge kontor innfrir forventningene i nord om at hele landsdelen får nytte av det, og ikke innebærer for stor grad av lokal fokus på utvikling og næringsliv i vertskommuneregionen. Der får Drift Nord og Statoil sentralt et ansvar, og er av betydning for dette viktige kontorets legitimitet i nord. 34

35 Stort press i hele bransjen fører til at alle trengs, både rogalendinger og nordlendinger. Etablerte og nye miljøer har mer samarbeid enn konkurranse. M.a.o., det blir et nytt tyngdepunkt i nord, ikke bare kontorbygg, veier og kaier, men også mer spesialiserte firmaer. Imidlertid, alle fokuserer på petroleum, og en rørlegger vi snakket med gjør gode penger på normale oppdrag for normale folk pga. at det er umulig å få tak i håndverkere. At mer ansvar flyttes nordover gir en bedre forståelse av hverandres virkelighet sett fra ulike strukturer. Det fører også til at deler av ressursautorisasjon og ressursallokering flyttes nordover. Det synes som at skillelinjene mellom hvilke beslutninger som tas på hvilket nivå er i stadig endring og at det tidvis blir noe diffust hvem som kan beslutte hva. Det vil være viktig for operatører og hovedkontraktører å kommunisere ut hvilke typer beslutninger som kan tas lokalt, regionalt og hvilke type beslutninger som tas sentralt. Her spiller informasjonskanaler så som Petro Arctic og Statoils LUNN 3 (Leverandørutvikling Nord- Norge) program en sentral rolle. Funksjonen til leverandørorganisasjonen Petro Arctic kan ses på som en semiformell tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon mellom ulike aktører. Semiformell betyr at informasjon om krav og regler, om kommende utlysinger og oversikt over aktuelle anbud er formell informasjon, men Petro Arctic har ingen formell rolle i forhold til anbudsprosessene og kontraktsforhandlinger. Gjensidig læring og avhengighet Petroleumsnæringen har de siste årene fått bedre kunnskap om hva nordnorsk næringsliv kan levere. Fra en situasjon hvor oljeindustrien og etablerte aktører for få år siden så ut til å ha et inntrykk av at lokale- og regionale firmaer hadde lite kompetanse å bidra med, har det nå gått over til å bli et bedre samarbeid. Vi snakket med industrirepresentanter for få år siden som var mildest sagt provosert over måten nordnorsk industri ble fremstilt på. Inntrykket var at det var få, om noen, aktører som leverte til petroleumsindustrien. Det har blitt 35

36 tilbakevist av Levert! Rapportene over flere år som viser at det er til dels betydelige leveranser fra nordnorsk næringsliv, særlig fra Finnmark og Nordland. Kunnskap og kapasitet som har manglet er utviklet etter hvert som petroinvesteringene og - aktiviteten i nord har økt, bl.a. ved nyetableringer fra store nasjonale aktører. Dog har omfanget vært mindre enn i de mer etablerte petroleumsregionene i Norge. Når aktører snakker om kompetanseoppbygging og læring i nord, så betyr ikke dette at nordnorske aktører ikke har kompetanse på leveranse av krevende produkter til krevende kunder. Indeks Nordland konkluderte i 2010 med at nordnorsk industri var solid fordi man leverte til flere ulike næringssektorer og var lite avhengig av en bestemt sektor. Samtidig har både nordnorske politikere og nordnorsk næringsliv lært mer om hvordan petroleumsnæringen fungerer og hvilke krav som stilles. I dagens pressede leverandørmarked trengs alle firmaer, dvs. at det har vært et trykk fra både oljeselskap og nordnorske selskap de siste årene for å få på plass flere kvalifiserte nordnorske leverandører. Det er mer realisme i kravene nå enn for få år siden, og kunnskapen har økt (petroleumsrepresentant). Oljeselskapene outsourcer stadig mer. Det fører til at lokale og regionale selskap må jobbe opp mot de store etablerte aktørene. Et eksempel her er Aker Solutions i Tromsø som har påbegynt en prekvalifisering av nordnorske leverandører inn i sitt eget system ved hjelp av Petro Arctic. poenget er at ingen oljeselskap kan i dag bygge ut et stort anlegg uten den kompetansen som ligger i de store engineeringselskapene (petroleumsrepresentant). Dette betyr også at det blir en større avstand mellom oljeselskap og leverandørselskap med engineeringselskap som mellomledd. Lokale- og regionale leverandører kommer følgelig lengre ned i leverandørkjeden. Nå får småfirmaer kontrakter enten med service- selskapene, engineering- selskapene eller med underleverandørene til de igjen. Sånn at små- selskapene kommer inn på 3. og 4. leverandørnivå og nedover. De kommer antageligvis ikke inn høyere oppe. Det er jo gjerne litt sørgelig, men jeg tror man bare må akseptere at sånn er næringskjeden (petroleumsrepresentant). Ingen regel uten unntak også her. Når Helgeland V&M fikk kontrakten for vedlikehold og støttetjenester til Skarv FPSO så var dette som en direkte leverandør til BP Norge., Aker Solutions som har en større V&M rammekontrakt med BP Norge på 36

37 norsk sokkel er underleverandør til denne regionale leverandørgruppen, for Skarv FPSO, og støtter således oppunder kontrakten til Helgeland V&M. Aker Solutions har senere kjøpt Sandnessjøen Engineering (SE) som var en av eierne i Helgeland V&M. SE har nå skiftet navn ved innfusjonering i Aker Solutions MMO (hovedkontor Stavanger). Med dette oppkjøpet er ikke tidligere Sandnessjøen Engineering lenger en lokalt eid virksomhet, og med sin tilstedeværelse i regionen gjennom SE/Aker Solutions MMO mindre avhengige av andre lokale virksomheter. Formelt og potensielt er det imidlertid en tettere kobling mellom storkontraktøren Aker og de lokale leverandørfirmaer i Helgeland V&M. Hvordan denne relasjonen vil fungere er bl.a. avhengig av hvilken tilknytning og rolle Aker Solutions MMO/SE kommer til å ha framover i HVM. En utfordring for nye aktører er at oljeselskaper har fokus på å redusere risiko. Det fører til at oljeselskapene benytter aktører som kan dokumentere at de holder et høyt nivå og har lang erfaring... ønsker du å ha store solide selskaper som du har jobbet med før, og som du vet har dokumentert kompetanse som de du arbeider med. Du ønsker ikke å ta risiko teknisk (petroleumsrepresentant). Konsekvensen av uønskede hendelser er ofte så høy at et av verktøyene for å redusere risiko er å benytte leverandører med dokumentert kompetanse og erfaring. Dette betyr at inngangsporten for lokale- og regionale leverandører er å inngå samarbeid i ulike former med etablerte aktører for derigjennom å bygge opp erfaring og kompetanse. Dette fører til en vinn- vinn sitasjon hvor etablerte aktører og oljeselskap får tilgang til lokal- og regional kompetanse og arbeidskraft. Mye av industrien i Nord- Norge leverer varer og tjenester også til andre sektorer enn olje og gass, og følgelig sitter de på en kompetanse som også har en verdi for oljeselskapene og hovedkontraktørene. Som det er nevnt i kapittelet Kompetansebasert dialog, så har det en verdi å nyttiggjøre seg av lokal kompetanse. Følgelig får man en sitasjon hvor lokale- og regionale firmaer både har noe å lære bort om lokale- og regionale forhold og hvor oljeselskap og hovedkontraktører har noe å lære bort om krav og anbudsprosesser i petroleumsnæringen. Med andre ord gjensidig læring mellom ulike aktører og gjensidig avhengighet. Over tid så vil oljeselskap få økt fleksibilitet og reduserte kostnader ved at kompetanse og kapasitet er bygget opp i regionen. Skal dette 37

38 lykkes så må oljeselskap og deres hovedkontraktører være villige til å bidra til kompetanseoppbygging lokalt og regionalt og samtidig benytte seg av denne kompetansen. Likeledes handler det også om legitimitet for petroleumssektoren. Skal man lykkes i nord, må dørene åpnes, og man må være villig til også å lytte på lokale- og regionale aktører og innse at det er noe å lære også for oljeselskap og hovedkontraktører. Gjensidig avhengighet og gjensidig læring gjør at diskursen endres i begge strukturer. Dette har i enkelte tilfeller endret den økonomiske organiseringen regionalt. Politisk organisering blir ikke endret som en følge av dette, men sentralpolitiske signaler om en ønsket vekst i nordnorsk industri gjør at petroleumsindustrien og hovedkontraktørene har fått et større fokus på å tilrettelegge for deltagelse av lokale og regionale firmaer. Her skal det sies at kapasitetsutfordringer sannsynligvis også har vært en pådriver for å øke bruken av lokale og regionale aktører. Flere eksempler på reduserte kostnader, økt lønnsomhet og økt legitimitet ved involvering av lokale og regionale firmaer gjør at diskursen endres i petroleumsstrukturen. Inntrykket fra få år tilbake om at Nord- Norge var neglisjerbart i forhold til leveranser til petroleumsindustrien (Ernst & Young, 2010) er nå endret betydelig. En stadig økende deltagelse av lokale og regionale firmaer, som er leverandører til petroleumsindustrien, endrer diskursen regionalt. Det gjør at flere ser muligheter inn mot petroleumssektoren. Skal aktører få til et samarbeid, så må man kjenne til de ulike delene av hverandres strukturer (figur 1) og hverandres motiver og rasjonalisering (figur 2). Måten å få til dette på er gjennom tilrettelegging av interaksjon i formelle og uformelle settinger (figur 1). 38

39 Nye krav er gull verd Kravene fra petroleumsselskap i forbindelse med utbygginger og hvordan man styrer anbudsprosessene er sentralt for hvorvidt dører åpnes eller stenges for lokale- og regionale leverandører. Det at oljeselskapene stiller slike krav som de gjør, det gjør at du må være etablert i landsdelen, og vi skal i utgangspunktet ikke ha pendling på de kontraktene. Det er gull verd! (industrirepresentant ) Måten ulike operatørselskap har stilt krav om lokal tilstedeværelse har skapt grobunn for et økt samarbeid mellom etablerte aktører i petroleumssektoren og lokale- og regionale leverandører. Lokal tilstedeværelse og samarbeid mellom etablerte og lokale- og regionale aktører kan forklare mye av den veksten og aktiviteten vi nå ser i både Hammerfest og Sandnessjøen. Likebehandling av leverandører uavhengig av lokasjon er også et sentralt punkt i om firmaer blir inkludert eller ekskludert. Statoil har tidligere fått kritikk fra lokale- og regionale aktører i Finnmark for at transportkostnader var holdt utenfor anbud til Melkøya. I følge våre kilder er dette nå under endring og som vil fjerne forskjeller i lokasjon for leverandørfirmaer slik at man kan konkurrere på like vilkår. I forpleiningskontrakten til Skarv FPSO så ble kostnader for reise til fra heliporten i Brønnøysund ikke dekket. Resultatet var at de fleste som nå jobber på den kontrakten er ansatt lokalt. Dette viser at det er mulig å få til løsninger som både er bedriftsøkonomisk lønnsom og som skaper et positivt bidrag til sysselsetningen i regionen. Dette viser at med små justeringer av den normative delen av en struktur så kan man oppnå ønsket effekt. Flere representanter fra petroleumssektoren vi har snakket med har fortalt oss at aktivitet er den største og viktigste bidragsyteren til å skape ringvirkninger. Leteaktivitet og utbygging er også viktig for å opprettholde inntektene til den norske stat. For å oppnå ønsket aktivitetsnivå i petroleumssektoren fra et nasjonalt ståsted har man gjort justeringer i den normative reguleringen av petroleumssektoren. To av de viktigste endringene som er gjort er at petroleumsselskap får tilbake skatteverdien av letekostnadene og at det er innført et enklere lisensieringssystem for de områdene hvor Olje og 39

40 Energidepartementet og Oljedirektoratet ønsker at mindre selskap skal få tilgang, blant annet for å opprettholde aktivitetsnivået i modne områder hvor de større selskapene tidvis har vært mindre interessert i å drive letevirksomhet. Ved å kjenne til drivkreftene, dvs. diskursen i ulike bransjer, så kan det gjøres justeringer innad i utvalgte deler av strukturer som fører til at aktørene i strukturen handler i tråd med hva man ønsker å oppnå. Dette har gyldighet for nasjonale strukturer, bransjestrukturer og i regionale strukturer. Aktivitet avler aktivitet Det relativt høye aktivitetsnivået i petroleumssektoren og størrelsen av nye utbygginger i nord har ført til en rask vekst i leveranser av nordnorske firmaer. I følge flere av våre respondenter så er det petroleumsrettet aktivitet som har det største veksten. Det er vel den industrien som henvender seg mot offshore som øker mest i antall ansatte de siste årene (industrirepresentant). Dog er det mye som skal på plass før nye lokale og regionale firmaer kommer i posisjon til å levere. Tar lang tid å få foten innenfor (industrirepresentant). Samtidig er det en høy etterspørsel etter leveranser fra etablerte aktører. Flere etablerte aktører ønsker også å ta del i den økende aktiviteten i Nord- Norge og da gjerne samlokalisere seg i etablerte miljøer i nord. Vi får stadig oftere henvendelser fra etablerte petro firmaer som ønsker å etablere seg her (industrirepresentant). Aktiviteten i forbindelse med nye utbygginger fører til et gradvis økende omfang av aktivitet. Først kommer lagring av utstyr på baser, deretter enklere vedlikeholdsoppdrag, deretter modifikasjon og så muligens fabrikasjon. Et eksempel på en gradvis aktivitetsøkning er supplybasen i Sandnessjøen hvor det begynte med lagring av rør til rørledningen til Skarv feltet. Ved at både offentlige og private aktører har jobbet aktivt opp mot både BP og Statoil så har nå begge selskaper gått inn for en subsea satsning i Sandnessjøen som begynner med lagerfunksjon og enklere vedlikehold. Dette åpner for mer spesialiserte tjenester 40

41 for modifikasjoner og i følge enkelte vi har intervjuet blir da veien kort i forhold til fabrikasjon av mindre subsea enheter hvor lønnsomheten kan være høyere enn for større konstruksjoner så som bunnrammer. Bunnrammer er bare stål og overflate, ordretilgangen er for ujevn til å bli konkurransedyktig selv om man er dyktig nok på kvalitet og tid. Mulighetene ligger i de mindre, mer spesialiserte oppdragene (industrirepresentant) Også i Hammerfest har det vært en stor vekst de siste årene i tilknytning til utbyggingen av Snøhvit, Goliat og letevirksomhet i Barentshavet. I løpet av 2013 regnes det med at de vil ha ca 100 personer i arbeid ved basen. Subsea kompetansen bygges også opp i Hammerfest. En annen sak vi hadde sist sommer var det største subsea prosjektet som har vært på norsk sokkel, når en ser bort ifra rørleggingsoppgaver. Det blir enda større til neste år. Vi har avtale med Technip på fortsettelsen til neste vår på subsea installasjoner. Vi får enda større aktivitet rettet også mot subsea med DOF Seamar og oppankringsutstyret til Goliat plattformen. All subsea aktiviteten er rettet mot Goliat (industrirepresentant). Dette er nok et eksempel på at aktivitet avler aktivitet. Av forsyningsbaser i Nord- Norge så kan det vel slås fast at oppbyggingen av lokal kompetanse og selvforsterkende klyngedannelse så har både Hammerfest og Sandnessjøen nådd en kritisk masse hvor alt tyder på at aktivitetene begge steder vil øke i årene som kommer og hvor ulike aktører vil få flere oppdrag dypere inn i verdikjedene. Dvs. at lokale og regionale aktører med utgangspunkt i aktiviteten i og rundt forsyningsbasene vil bli mer kompetansebasert, spesialisert og hvor også fabrikasjon vil bli en del av leveransene i tillegg til vedlikeholdsfunksjoner. Vi har av flere fått høre at veksten i Finnmark rundt Hammerfest og på Helgeland nesten ikke kan gå fortere. Et jevnt tilsig av prosjekter som passer til vekst i både befolkning og i forhold til kompetanseoppbygging er ønskelig, med andre ord så bør ikke veksten skje for raskt. Når jeg tenker befolkningsmessig og kompetansemessig, så er grunnlaget i Finnmark ganske tynt slik at en for hurtig oppbygging ikke er noe å trakte etter. Men hvis en kunne få et jevnt tilsig av prospekter som etter hvert kom til utvikling og drift, så tror jeg det ville vært veldig bra for landsdelen (industrirepresentant). Det er viktig å ikke havne i en 41

42 situasjon hvor lokalt og regionalt næringsliv må si fra seg oppdrag fordi man ikke klarer å levere. Det vil ikke være heldig dersom vi ikke klarer å levere i takt med forventningene, så det er viktig at veksten ikke er for sterk for fort (industrirepresentant). Denne selvforsterkende veksten skjer uten at politisk organisering eller normativ regulering er endret. Det som endres i strukturene er diskurs både internt i strukturen og i omgivelsene, figur 1. En definisjon av næringsklynger er at det er en næringsklynge når omverdenen oppfatter det som en næringsklynge (Romanelli & Khessina, 2005). Det vil si at når aktører utenfor regionen ønsker å etablere seg så er det i følge denne definisjonen blitt en næringsklynge. Når man når et slikt punkt som man har gjort i Sandnessjøen, og særlig i Hammerfest, så blir næringsklyngen selvforsterkende. Følgelig så er diskursen i den norske petroleumssektoren endret i forhold til hvordan man ser på leveranser fra miljøer i Nord- Norge. I en del tilfeller endres også den økonomiske organiseringen i den lokale / regionale strukturen ved at firmaer slår seg sammen, blir kjøpt opp, inngår samarbeidsavtaler m.v.. Aktivitet innenfor økonomisk organisering viser også at aktiviteten er selvforsterkende. Raust samarbeid heftig og begeistret Akkurat som Berlevåg mannskor er heftig og begeistret så kommer også andre lengst med et raust samarbeid. I dette ligger det at man skal ha en dialog på like vilkår og hvor det er viktig at aktørene er rause med hverandre og stoler på hverandre. Et eksempel på dette er samarbeidet mellom Hammerfest, Nordkapp, Måsøy, og Hasvik med en styringsgruppe der fylkesordføreren leder samarbeidsgruppen og hvor ordførere og administrasjon er med. ENI og PUD- en for Goliat var startskuddet for samarbeidet. Et annet eksempel er samarbeidet mellom 42

43 Nordland Fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune samt kommunene Bodø, Alstahaug, Brønnøy, Vikna, Verdal, Stjørdal, Hemne, Hitra, Aure, Kristiansund og Aukra i samarbeidsorganet Norskehavsrådet. Det er flere slike eksempler på samarbeidsorganer med mer eller mindre deltagelse av petroleumsselskap, leverandørorganisasjoner, næringsorganisasjoner etc. Felles for de alle er at de er samarbeidsorganer som er opprettet for gjensidig informasjonsutveksling og hvor planer om samarbeid og felles fremstøt drøftes. I en nylig rapport til Norskehavsrådet ble de utfordret på å lage en mer formell plan på hvordan rådet kan jobbe for å få større gjennomslagskraft i ulike prosesser relatert til olje og gass næringen (Henriksen & Sørnes, 2012). Noe av utfordringen er graden av forpliktelse i ulike prosesser og kartlegge i hvilke prosesser man kan enes om og hvilke områder man ikke kan enes om. I våre møter med ulike aktører i ulike nettverk så preges samarbeidskonstellasjonene av raushet og et ønske om å få til noe. Ikke dermed sagt at alle er enige om alt, men dersom man har fungerende fora for informasjonsutveksling, er åpne med hverandre og er raus, så får man til mye selv om det er enkeltpunkter man er enige om å være uenige om. I mye av litteraturen om hva som kjennetegner sterke næringsklynger så er det at de deltagende firmaer konkurrerer og samarbeider med hverandre (Henriksen, Salamonsen & Sørnes, 2012). Dette kan overføres til ulike strukturer, både offentlige og private. Et annet eksempel på raust samarbeid er samarbeidet mellom de ulike firmaene som er lokalisert i Petro næringshage og på baseområdet i Sandnessjøen. Det er etablerte mange bedrifter som både samarbeider og konkurrerer, og det virker som det er rause forhold mellom de ulike aktørene. Vi får det samme inntrykket når vi intervjuer ulike aktører i Hammerfest. Enkelte ganger har man forutinntatte meninger. Vi intervjuet to konkurrerende firmaer, og vi trodde før intervjuet av vi ville få en historie om hard konkurranse og posisjonering og som var preget av lite eller ingen form for samarbeid. Riktignok konkurrerte de om enkelte oppdrag, men det begge firmaene kunne fortelle oss var at dersom det gikk bra for konkurrenten så var det bra for dem selv og gikk det bra så var det 43

44 bra for konkurrenten. I tillegg kunne de fortelle om utstrakt samarbeid på enkelt kontrakter som de hadde fått på hver sin kant. Nøkkelen var åpenhet og raushet. Dette viser at det ikke er nok å tilrettelegge for kommunikasjon mellom ulike aktører. Måten kommunikasjonen er strukturert og hvordan aktørene oppfører seg mot hverandre er avgjørende for om ulike samarbeidskonstellasjoner vil fungere. Åpenhet rundt hva man er åpen på og hva man vil samarbeide om er like viktig som å være åpen på hva man ikke ønsker å samarbeide på. Dette kan igjen relateres til figur 2 hvor konsekvensene av aktørers handling går i en tilbakemeldingssløyfe som påvirker både motiv og rasjonalisering for handling. Dersom en aktør opplever uønskede og/eller utilsiktede konsekvenser av en handling vil dette påvirke hvordan aktøren vil handle i fremtiden i lignende situasjoner. Basert på våre intervjuer er det mye som tyder på at der samarbeidskonstellasjonene preges av raushet og åpenhet, så er mye av grunnlaget for et fruktbart samarbeid lagt. Resignert aksept ikke så veldig heftig og begeistret Ingen av de intervjuede fiskere / oppdrettere / fisketilvirkere / transportører er imot olje og gassvirksomhet. Ingen er heller begeistret ut i fra ståsted i egen næring. Ulike deler av fiskeri- og havbruksnæringen ser ulike utfordringer med en økende olje og gass aktivitet. Transportører ser at det åpner seg muligheter, men en såkalt profesjonalisering fører til at elektrikere, skipselektrikere med videre (underleverandører) får flere oppdrag og følgelig blir tilgjengeligheten redusert. Dette medfører at de ikke går etter den billigste underleverandøren til enhver tid. De er avhengig av at underleverandører stiller opp når behovet er der. Det de er redd for er at økt olje og gassaktivitet vil presse priser på underleverandører og lønninger på egne og andres ansatte opp. Dette er en frykt de også deler med fiskere og oppdrettere: Det blir krig om arbeidskraft og vanskeligere å få tak i de gode folkene (oppdrettsrepresentant). En annen 44

45 oppdretter deler denne frykten: Jeg må vel øke antallet utenlandske ansatte fra 50% til 80% i årene fremover. Flere nevner at det ikke ligger muligheter for egen næring i at olje og gass aktiviteten kommer nordover, og som en respondent sa: Det er ingen vits i å være imot for oljenæringa kommer allikevel (oppdrettsrepresentant). Da vi skulle sette opp intervjuer var det flere som takket nei og ikke ville uttale seg. Fiskeri- og havbruksnæringen preges til dels av interne stridigheter i relasjon til petroleumsaktivitet, og standpunktene varierer. Fiskeri og havbruksstrukturen har liten grad av felles diskurs i relasjon til petroleumssektoren. I tillegg er næringen så mangesidig med ulike former for fiskeri og havbruk at å snakke om èn næringsstruktur blir til dels feil. Det er også store variasjoner avhengig av lokasjon, noe som øker kompleksiteten ytterligere. Avmålt begeistring Også maritim næring er redd for konkurranse om arbeidskraft og økt lønnspress. I følge en av våre respondenter har ingen medlemsbedrifter i Maritimt Forum Nord noe med oljenæringa å gjøre, så det ligger ingen oppside i olje og gass: Vi har det bra som det er (maritim representant). En maritim representant uttrykte at inntoget av petroleumsnæringen vil føre til en prisøkning på underleverandører. En annen mente at økt aktivitet vil føre til en vekst som også maritim næring kan dra nytte av. Olje og gass kan gi bedre infrastruktur, bedre kaier og veier. Se hva de har fått til på vestlandet (maritim respondent). Det er et ønske om at utdanning og kompetanse for maritim næring må komme på linje med resten av landet, og dette ble nevnt som en forutsetning for å kunne utnytte et eventuelt mulighetsrom. Økt petroleumsaktivitet vil føre til flere muligheter for godstransport med mer. Økt aktivitet vil også medføre at konkurransen øker og mer av oppdragene vil bli basert på anbud. Det vil igjen føre til redusert forutsigbarhet for næringen. 45

46 Økt petroleumsaktivitet i Nord- Norge vil føre til at rammebetingelsene endres for maritim næring. Dette innebærer både et mulighetsrom og en trussel for næringen. Gjeldende tankemønstre og gjeldende organisering i maritimnæring i nord blir utfordret. Hvor godt mulighetsrommet blir utnyttet avhenger da av aktørenes endringsvilje - herunder hvorvidt aktører havner i skyttergravene og forsvarer den eksisterende næringsstrukturen, eller hvorvidt man er proaktiv. Proaktivitet fordrer at aktører i maritim næring benytter formelle og uformelle fora både til å skaffe seg informasjon, til å komme i posisjon vis a vis andre nærings strukturer og for å kunne dra nytte av økende petroleumsaktivitet. Dette innebærer også at maritim næring benytter eksisterende fora i egen næring til å diskutere mulighetsrommet og hva som må til for å dra nytte av økende aktivitet. Med andre ord, maritime næringsaktører må interagere med hverandre og med representanter fra andre næringer. Våre intervjuer tyder på at maritim næring er spredt fra skyttergravsretorikk til en proaktiv vekst holdning. Følgelig vil det være en utfordring å få en ensartet diskurs (tankemønster) i maritim næring. Tunghørt arroganse? Striden mellom fiskeri og oljenæringen virker å være et resultat av dårlig dialog. Fiskerirepresentanter føler at oljeindustrien ikke tar inn over seg kompleksiteten med fiskerinæringen i nord og at de blir overkjørt og tatt hensyn til. En fiskerirepresentant sa det slik: det er nødvendig med dialog, ha gjensidig respekt og så søke kompromisser og løsninger på de utfordringer som melder seg. Det er jo klart at når to næringer møtes som er så vidt forskjellig og når disse skal operere i samme område, så blir jo dette utfordrende for alle parter. Samtidig går jo samfunnet framover, så det gjelder å finne løsninger. Med andre ord så er flere interessert i å finne løsninger på de utfordringer som melder seg, men det skal 46

47 skje med en dialog preget av gjensidig respekt og ikke overkjøring. Med et konfliktpotensiale som bl.a. var kjent fra seismikk skyting, en av de få tingene i oljeindustrien som virkelig er problematisk fra tid til annen i forhold til fisken, så forstår jeg at folk er skeptiske (petroleumsrepresentant). Vi har fått flere tilbakemeldinger på at petroleumssektoren oppleves mer som belærende og hvor næringen turer frem uten nødvendigvis å ta hensyn til innspill som kommer fra fiskeri- og havbruksnæringen. Det er ofte på oljeindustriens premisser sameksistens skal være, og vi føler at vi ikke blir så veldig hørt (fiskerirepresentant). Selv om det som tidligere nevnt er en slags resignert aksept for at petroleumsnæringen har en økende aktivitet i Nord- Norge, så vil representantene vi har snakket med ha en dialog hvor de både blir sett og hørt. Flere mener å ha et fornuftig nivå på sine innspill og at det de ber om ikke er urimelig. Det er ikke så veldig mye vi ber om. I siste runde var det utlyst 52 blokker, og vi hadde merknader til 3. Da synes jeg vi ber om veldig lite. Vi håper etter hvert at oljeindustrien får forståelsen av at vi egentlig ber om lite (fiskerirepresentant). En petroleumsrepresentant vi snakket med for få år tilbake mente at det var viktig hvordan folk nordpå skjønte hvordan petroleumsnæringen fungerte. Dette kan stå fram som et eksempel på holdninger som ikke skaper en gjensidig dialog. Selv om man mener å ha mye å lære bort, så er det også viktig å innse at dialog innebærer at partene på begge sider av bordet blir hørt. Historier og oppfatninger som bygger oppunder en oppfattelse av overkjøring, og at man ikke blir hensyntatt, påvirker omverdenens tankemønstre om petroleumsstrukturen. Dette påvirker igjen diskursen internt i egen struktur, så også for fiskeri- og havbruksstrukturen. Her virker det som petroleumsnæringen vil være tjent med å bruke formelle fora, eksempelvis ulike næringsorganisasjoner innen fiskeri- og havbruk, som en arena for tilrettelegging av kommunikasjon hvor den viktigste oppgaven ikke er å selge oljeindustriens argumenter, men for å lytte og lære mer om fiskeri- og havbruksstrukturen i Nord- Norge. Dette kan også relateres til figur 2 hvor erfaringer aktører gjør seg i møte med petroleumsnæringen påvirker både motivasjon og rasjonalisering for videre handling for aktørene. Dersom målsetningen er en fredfull sameksistens, så må dialogen rettes opp fra 47

48 petroleumsselskapenes side. Dette betyr også at utbyggingsløsninger, i forhold til ulike konseptvalg, stedsvalg og tidsaspekter m.v. må finnes i samarbeid med andre næringer. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet blir således ett av flere kriterier som må vektlegges. Som det er nevnt flere steder i denne rapporten så bør petroleumssektoren velge løsninger som tar hensyn til lokale forhold. Informasjon og kunnskap petroleumssektoren får om lokale forhold og ønsker må følgelig bringes inn som en del av beslutningsgrunnlaget både i lete, utvikling, utbyggings- og produksjonsfase. I forholdet mellom fiskeri- / havbruk og petroleumsnæringen ser det ut som hovedfokus må legges på dialog og gjensidig læring. Politisk og økonomisk organisering og normativ regulering har ikke blitt tatt opp som temaer av de vi har intervjuet innenfor fiskeri- og havbruk. Det handler om diskurs og tilrettelegging for interaksjon, ref. figur 1. Kompetansebasert dialog? Mye av utredninger og beregninger som foretas av petroleumsselskapene er basert på en kvantitativ tilnærming. I tallenes verden så har lokale- og regionale variasjoner en tendens til å bli utjevnet. Lokale og regionale spesifikke forhold så som næringsstrukturer, utdanningssystemer, ønsker om fremtidig utvikling m.v. blir i liten grad representert i tallenes verden. Jeg har jo en følelse av oljenæringa forholder seg til store tunge utredninger, av analyseselskap og kompetanseselskap blir så generelle at man ikke klarer å fange opp de spesielle forutsetningene som finnes langs kysten relatert til fiske (fiskerirepresentant). Lokal kompetanse finnes i liten grad utenfor regionen. Når etablerte analysebyråer skal beskrive en region de tidvis ikke har vært tilstede i, så blir variasjon lokale og regionale forhold i liten grad beskrevet, og i verste fall blir det beskrevet på en måte som lokale og regionale aktører ikke kjenner seg igjen i. Man får også en del utredninger av kompetanse personer, men kanskje har ikke disse personene heller de rett forutsetningen og forkunnskaper om det de skal utrede (fiskerirepresentant). Flere næringer er komplekse og lokal og regional variasjon 48

49 er stor. Fiskeri er en særdeles komplisert næring, både regulerings- og utøvsmessig. Dessuten er flåtesammensetningen og driftsformen veldig ulik. Fartøyenes mulighet til å bevege seg er jo også ulike. (fiskerirepresentant). Enkelte representanter vi har snakket med fra petroleumssektoren har erfart at behovet for å lære mer går begge veier. Det at oljeindustrien var ny var nok en årsak til at det var vanskelig for folk å forstå dynamikken i oljeindustrien, men det var jo også slik at vi måtte se på oljeindustrien med litt nye øyne. I og med at det ikke allerede var etablerte klynger, så måtte vi møte utfordringene på andre måter. Og at de løsningene som var brukt lenger sør ikke nødvendigvis var de gyldige (petroleumsrepresentant). Det å ta hensyn til lokale- og regionale interesser og variasjoner står tidvis i kontrast til den økonomiske styringen i petroleumsselskapene. Når det er sagt så er det jo slik at oljeindustrien er veldig teknologisk og økonomisk på den måten at det er ganske hard økonomisk styring på de fleste områder. Det fører til at når det stilles krav som ikke er basert på disse faktorene, politiske faktorer og samfunnsfaktorer, så er det en tendens til at på samme måte som samfunnet ikke forstår oljeindustrien, så forstår ikke oljeindustrien samfunnet (petroleumsrepresentant). Her har samfunnet en dobbeltrolle. Samtidig som samfunnet skal ta hensyn til lokale- og regionale interesser så er det også et stort fokus på bedriftsøkonomiske forsvarlige utbygginger som fører til et størst mulig skatteutbytte for nasjonen. Dette handler også om legitimitet for petroleumssektoren. Eksempler fra Hammerfest og Sandnessjøen viser at det er mulig å få lønnsomme utbygginger samtidig som lokale og regionale interesser ivaretas. Dersom man skal finne løsninger som tilfredsstiller krav og forventinger til lokale- og regionale aktører, petroleumsselskap og nasjonen så krever det at man tilrettelegger for dialog og interaksjon mellom aktører fra de ulike strukturene. Herunder ligger også langsiktig satsing på kompetanseoppbygning, da også i samarbeid med FoU sektoren. Det er viktig at man utvikler tilbud som evner å se problemstillingene fra ulike ståsteder. Det gjelder marin sektor, offshore etc. At man har et fundament å gå videre på, og at man kan tilnærme seg dette fra ulike ståsteder både på videregående skole og på universitetsnivå, er nødvendig. Videre så er det viktig å fokusere på dialog (fiskerirepresentant). 49

50 I mange tilfeller er petroleumssektoren villig til å finne løsninger som andre aktører finner tilfredsstillende, innenfor visse grenser. Min erfaring er at oljeindustrien prøver å finne ordninger som gjør at samfunnet blir tilfreds. I noen tilfeller er man villig til å betale ganske mye for å få på plass gode ordninger slik at konflikter ikke blir for uttrykt eller tilspisset (petroleumsrepresentant). Kompetansen som bygges opp om spesifikke lokale og regionale forhold må bringes videre inn til de som sitter internt i operatør-, lisens- og hovedkontraktørselskapene. En aktør vi intervjuet, som har fått i oppdrag av eget firma å inkludere lokale og regionale aktører, sa at: utfordringen fremover blir å selge dette inn til de som sitter sentralt i selskapet (industrirepresentant). Som tidligere nevnt så er det en måte å redusere risiko på å benytte kjente leverandører som kan dokumentere at de er i stand til å levere varer og tjenester. Dette gjelder også den tause kunnskapen til personell internt i selskapene, figur 2. Modeller man legger til grunn og tilnærmingen til løsning av ulike oppgaver bygger både på den formelle kompetansen og på erfaringsakkumulasjon. Dersom personer som utreder og beslutter ikke får ny input til sine beregninger, vil de etter all sannsynlighet basere grunnlaget for arbeidet på egen taus kunnskap. Dette gjelder også det kvantitative tankesettet internt i egen bedrift og egen næringsstruktur. Dersom handlingene ikke fører til uønskede hendelser, så vil ikke individer endre arbeidsmønster. Det er i hovedsak to måter, i henhold til figur 2, å endre forutsetningene for handling på. Som nevnt er uønskede hendelser den ene, den andre er å stille spørsmålstegn ved den tause kunnskapen, introdusere ny kunnskap og derigjennom motivere og få rasjonalisert nye beregningsmodeller som tar høyde for lokal- og regional variasjon. Skal en lykkes i dette må man både generere kunnskap om lokal- og regional variasjon og samtidig evne å omsette denne kunnskapen internt i petroleumsstrukturen - herunder i de enkelte petroleumsselskapene og hos deres hovedkontraktører. Med andre ord må kunnskapen benyttes for å justere tankemønstrene både i petroleumsstrukturen (struktur II, figur 1) og for enkelte departementer og direktorater i den nasjonale strukturen (struktur I, figur 1) 50

51 Avsluttende kommentarer hva betyr dette? I hovedtrekk er det to slutninger vi kan trekke ut av historiene vi har presentert i denne rapporten. Kunnskap om ulike næringsstrukturer med referanse til figur 1 er sentralt. Dette går både i forhold til tankemønstre, politisk og økonomisk organisering samt normativ regulering. Som våre historier har vist så er det ulike deler av strukturene som opptar de ulike næringene. I dette så ligger det to begreper som er sentralt i forhold til vekst, ressursautorisasjon og ressursallokering. I mineralindustrien etterspørres en mer forutsigbar normativ regulering etter mønster av petroleumssektoren slik at det blir mer forutsigbart hvem som har ansvaret for å gi autorisasjon til utnyttelse av ressurser slik at investorer og industrielle aktører tør allokere finansielle ressurser. Innenfor både fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen er fokuset på få andre næringer til å lære mer om deres tankemønstre gjennom interaksjon med representanter for andre næringer. Det ser ut som petroleumsnæringen vil tjene på å ta hensyn til disse næringene i utviklingen av nye prosjekter. Det andre punktet vi kan trekke ut av historiene er lokale- og regionale forutsetninger i relasjon til petroleumsnæringen. Lokale- og regionale strukturer varierer, også innenfor de samme næringer. Fiskeri- og havbruksnæringen på Helgeland, er ulik Vesterålen og Lofoten, som igjen er ulik Troms og Finnmark. Lokal- og regional industri har likeledes variasjoner mellom ulike lokasjoner. Utfordringene og mulighetene ved petroleumsutbygginger varierer avhengig av hvor utbyggingen finner sted. Riktignok er det mye fellestrekk med hensyn til lokale- og regionale utfordringer og muligheter i relasjon til deltagelse av lokale og regionale firmaer ved utbygging og drift. Men det er også lokale og regionale variasjoner som det bør tas hensyn til.. Fremveksten av nye næringsklynger og økt fokus på disse klyngene skaper utfordringer for de lokasjoner som ikke blir en del av disse klyngedannelsene. Begrepet næringsfattige kommuner ble brukt av en av våre respondenter og flere omtalte denne problemstillingen. Hvordan disse kommunene skal skape vekst er komplekst. I figur 1 så står tilrettelegging og interaksjon sentralt mellom 51

52 ulike strukturer. Gitt vårt teoretiske perspektiv for denne rapporten så bør disse kommunene gjennom interaksjon og dialog delta i ulike formelle og uformelle fora for å bli bedre kjent med mulighetsrommet vis a vis ulike næringer og likeledes få ulike næringer kjent med deres egen kommune. I figur 2 er det vist hva som fører til at vi som individer handler. Erfaringer, motivasjon og rasjonalisering påvirker våre handlinger. I tillegg er mye av våre handlinger styrt av taus kunnskap. I møte mellom ulike næringer er det viktig å få gjensidig kjennskap til hverandre. Dersom man ønsker endring i handlingsmønsteret enten internt i egen struktur eller i samarbeidet mellom ulike strukturer så må det både bygges ny kunnskap og man må våge å stille spørsmålstegn ved den tause kunnskapen. En forutsetning for figur 2 som er fra Giddens struktureringsteori fra 1984 er at aktører er refleksive. I dette så ligger det at vi stadig stiller spørsmålstegn ved egen og andres handlinger. Med andre ord, vi som individer må evne å reflektere over egen og andres virkelighet. Som flere av historiene viser så er man tjent med å få andre til å forstå egen virkelighet, men like viktig er det å lytte og prøve å forstå hvordan virkeligheten til den du møter ser ut. Det er når dette ignoreres at konflikter oppstår. Det er ikke dermed sagt at konflikter på grunn av ulik motivasjon og rasjonalisering ikke oppstår, men dersom man evner å reflektere over den andres virkelighet, hva er det som er viktig for den du møter, hvordan vil vedkommende at fremtiden ser ut, hvilke prioriteringer har vedkommende og hvilken fremtid ser vedkommende for seg? Flere historier viser at tilrettelegging for interaksjon, både formelt og utformelt, får frem kunnskap om egen og andres virkelighet. Det vil si at formelle, semiformelle og uformelle fora blir viktige møteplasser. Samarbeidsorganisasjoner (eksempelvis Skarvutvalget, Norskehavsrådet), næringslivsorganisasjoner (eksempelvis LO, NHO og Petro Arctic) og mer formelle prosesser som eksempelvis konsekvensutredningsprosesser blir alle viktig arenaer for tilrettelegging av interaksjon og gjensidig informasjonsutveksling. Gjensidig informasjon og læring via dialog som er preget av raushet mener vi vil være et viktig bidrag i å skape et fremtidig Nord- Norge 52

53 Denne rapporten bidrar forhåpentligvis med litt ny kunnskap og innsikt til et knippe personer fra ulike næringsstrukturer. Vårt håp er at vi får frem kompleksiteten for ulike næringer, både variasjon innad- og variasjon mellom ulike næringer. Videre er vårt håp at denne rapporten bidrar til at du som leser dette kanskje reflekterer over egen og andres virkelighet med litt nye øyne. 53

54 Referanser Angell, E., Eikeland, S., Karlstad, S., Krogh, L., Ness, C. & Nilssen, I.B. (2006) Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet: Snøhvit , ett år før produksjonsstart. Alta: Norut NIBR Finnmark, Report 2006:6 Ernst & Young (2010) The Norwegian oilfield service analysis 2009, EYGM Limited Eikeland, S., Karlstad, S., Ringholm, T. og Nilsen, T. (2010): Forventninger hos regionale aktører og bedrifter i nord til Goliat og Eni; Den første norske oljeutbyggingen i Barentshavet. Norut Alta- Áltá, rapport 2010:5 Henriksen (2010) Planning, Action, Outcome Evaluation of the Norwegian Petroleum System: A Structuration Apporach to Ripple Effect Studies, Bodø, Handelshøyskolen i Bodø, PhD serie No 27 Henriksen, J. T., Salamonsen, K. & Sørnes, J. O. (2012) Klynger og nordnorsk næringsliv - En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger med praktiske eksempler fra landsdelen, Handelshøgskolen i Bodø, UiN rapport nr Henriksen, J. T. & Sørnes, J. O. (2012) Analyse av samfunnsøkonomiske konsekvenser av infrastruktur i Norskehavet Norskehavsrådets rolle, Handelshøgskolen i Bodø, UiN rapport nr Henriksen, J. T. & Sørnes, J. O. (2013) Skarv følgestudie, Handelshøgskolen i Bodø, UiN rapport xx/2013 (kommer). Nilssen, I. B., Angell, E., Bergem, B. G., Bræin, L., Hervik, A., Nilsen, T. og Karlstad, S. (2012): Erfaringsstudie om ringvirkninger for petroleumsvirksomheten for næringsliv og samfunnet for øvrig. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet. Oppdrag for Olje- og energidepartementet. Norut Alta rapport 2012:8. NHO Reiseliv Nord- Norge & LU (2012) Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011 Nordmo, F., Bjørkmo, B., Torstensen, O., Jørgensen, T., Nordvåg, T., Wakelin, R., Nilsen, R., Arntsen, B. & Dang, N. (2010) Mulighetsstudie 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland, Norut Narvik. Romanelli, E. & Khessina, O. M. (2005) Regional Industrial Identity: Cluster Configurations and Economic Development. Organization Science, 16, Schumpeter, J. (1912) The Theory of Economic Development. Leipzig: Verlag von Duncker & Humblot 54

55 Vedlegg 1 Intervjuguide Intervjuguide Ringvirkninger i nord Dato (Åpen intervjuguide) Litt kort om bakgrunnen for dette prosjektet: Hovedmålet for dette prosjektet er å få frem historier som belyser kompleksiteten og mangfoldet i at petroleumsaktiviteten flytter seg nordover og møter da eksisterende næringer samtidig som det skapes nye mulighetsrom. Sagt på en annen måte ser vi på mulige synergier og trusler i dette møtet mellom petroleumsnæringen og eksisterende næringsstrukturer samt det nordnorske samfunnet. Det er laget mange ulike rapporter om utvikling av næringsliv og samfunn i Nord- Norge. Mange av disse fremstiller et tallbasert materiale. Vi ønsker med dette prosjektet å få frem historier som går bak tallene for å illustrere kompleksiteten og de ulike muligheter, utfordringer og eventuelle trusler i utviklingen av Nord- Norge. Det vi håper du kan bidra med er hva du mener om dagens situasjon fra eget ståsted og hvilke muligheter og utfordringer som ligger på kort sikt og på lang sikt dvs år frem i tid. Vi håper du baserer svarene på din egen erfaring fra din bedrift og bransje og er så konkret som mulig. Dette prosjektet er finansiert av Norsk Olje og Gass (tidligere OLF), Konkraft, LO, Norges Rederiforbund og Norsk Industri. Dette arbeidet vil munne ut i en rapport som sannsynligvis vil bli publisert i begynnelsen av neste år. Først en praktisk ting, kan vi bruke navnet ditt i rapporten, eller vil du være anonym? Vi kan også avtale at du får lese gjennom de deler der vi eventuelt blir å bruke ditt navn, slik at du kan kvalitetssikre det vi skriver og gi en endelig 55

56 godkjenning/avslag på bruken av ditt navn. Dersom du ønsker å være anonym og vi vil da skrive på en slik måte at det ikke vil være mulig å finne ut hvem du er. Noen spørsmål om din bedrift/bransje/kommune på kort sikt: Hvordan vil du beskrive utviklingen i din bedrift/bransje/kommune på kort sikt? Har det i de senere årene åpnet seg noen nye muligheter for din bedrift? (med andre ord, få frem om det er en positiv innstilling til fremtiden for egen bedrift/næring/etat/kommune) Hva er de største utfordringene for din bedrift/bransje/kommune slik du ser det på kort sikt? Det at det er en økende olje og gass aktivitet i nord, gir det noen muligheter på kort sikt for din bedrift/bransje/kommune? Hva mener du må gjøres for å utnytte dette mulighetsrommet? (Dersom du anser at det er et mulighetsrom) Nå noen spørsmål om fremtiden, litt inn i krystallkulen om du vil. Hvordan tror du næringslivet og samfunnet vil se ut i Nord- Norge om en år? I et års perspektiv, hva skal til for å få maksimalt utbytte av at petroleumsaktiviteten i nord øker? Hvilke muligheter ser du for din egen bedrift/bransje/etat/kommune i et års perspektiv? 56

57 Hva tror du kan medvirke til at utviklingen går i en helt annen retning enn forventet i årene fremover for din bedrift/bransje/kommune? Hva er de største utfordringene for Nord- Norsk næringsliv og samfunn på lengre sikt slik du ser det? Nå noen spørsmål om politiske føringer, tilrettelegging, lover og regler: Er det justeringer i politiske føringer eller lover og regler som du tror vil kunne øke oppsiden og redusere nedsiden i forhold til å utnytte mulighetsrommet fremover? Dersom du kunne komme med et ønske til politikere lokalt/regionalt/nasjonalt, hva ville det være? Nå noen spørsmål som går på samarbeid med andre: Gitt dagens situasjon, har dere gjort noen grep for å begynne å samarbeide med andre? Hvis ja: hva var grunnen til dette? Hvis nei: hvorfor ikke? Har dere en arena for å møte politikere og er dette ønskelig? Er dere med i noen næringsorganisasjon? Hvis ja, har dere noe utbytte av dette medlemskapet (eller lignende)? Hvis nei, hvorfor ikke? Helt til slutt to korte spørsmål: 57

58 Har du verv eller lignende for andre bedrifter og / eller organisasjoner? Er det ting du ønsker å ta opp som jeg ikke har spurt om? xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx 58