Tema 1. Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat

Transkript

1 Dialogmøte på Bergmannskroa, Løkken Verk Verneområdestyret for Trollheimen dialogmøte med Administrative kontaktutvalg og Faglig rådgivende utvalg over to tema forvaltningen arbeider med for tiden. Tema 1. Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Tema 2. Utdypning av retningslinjer for motorferdsel Verneområdestyret møtte med 15 medlemmer (se møteprotokoll vedlagt). Fra administrativt kontaktutvalg møtte 6 representanter og fra faglig rådgivende utvalg møtte 4 representanter. Medlemmene i de to utvalgene er vist under, der de møtende representanter er uthevet. I tillegg til verneområdestyret og medlemmer i de to utvalgene, var begge verneområdeforvalterne tilstede, lokalt SNO og Nordlandsforskning, som er observatør på de fleste av møtene til Verneområdestyret i forbindelse med evaluering av forsøket med partssammensatt forvaltningsmodell for verneområdene i Trollheimen. Faglig rådgivende utvalg Oddvar Mikkelsen Erik Gudmundsen Arnt Vasli Hugo Pedersen Randi Horghagen Steinar Vatne Solmund Solstad Arild Magne Gjerdevik Roar Harsvik Anna Kristine Renander Ingvar Bredeli Asbjørn Hovdal Åsa Fredly Rønnaug Nyrnes Bondelagene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) Grunneierrepresentant Sør-Trøndelag Grunneierrepresentant Møre og Romsdal Trondhjems Turistforening Bonde og Småbrukerlaget i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Sau og Geitavlslaget i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Statkraft / TrønderEnergi og Neas (Kraftselskapene) Visit Northwest Trollheimen Sijte FNF Møre og Romsdal FNF Sør-Trøndelag NJFF Møre og Romsdal / Trøndelag Nasjonalparkhagen Administrativt kontaktutvalg Ole Johan Skjærli Rindal kommune Bodil Gjeldnes Surnadal kommune Tarald Thorshov Sunndal kommune Ståle Solem Rennebu kommune Odd Lykkja Meldal kommune Gro Aalbu Oppdal kommune Hauke Haupt Trøndelag Fylkeskommune Synnøve Valle Møre og Romsdal Fylkeskommune Camilla Knutsen Fylkesmannen i Trøndelag, Reindriftavdelingen

2 Sammenfatning av innspill i Dialogmøtet Tema 1. Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Forvalter Hege Sæther Moen gav en kort gjennomgang av prosjektplan for besøksstrategiarbeidet og besøksplanen slik den nå foreligger. For å få tilbakemeldinger på planen fra møtedeltakerne ble det stilt en del spørsmål som grunnlag for gruppedialog. 1. Oppfyller vi prosjektplanen mål med denne besøksforvaltningsstrategien? - Ivaretar vi verneverdiene? - Tar vi tilstrekkelig hensyn til beitenæringene? - Tar vi tilstrekkelig hensyn til grunneiere og andre rettighetshavere? 2. Innfallsportene - Er dette de riktige? Hvordan arbeide videre med den enkelte innfallsport? - Manglende innspill er det et signal om manglende ønsker? - Har noen steder vi ønsker å utvikle mer enn andre, som kan være Trollheimens Viewpoint? Innspillene er sammenfattet, uten å svare direkte på de enkelte spørsmålene, som mest var veiledende for en god dialog. Generelt var det enighet om at verneverdiene synes å være ivaretatt, likeledes beitenæringene, mens det burde i større grad vært tatt hensyn til grunneierne, slik at de i større grad kunne utnyttet sine eiendommer og bygninger. Det ble pekt på at beitenæringen er helt vesentlig for å ivareta viktige verneverdier, og det bør stimuleres til mer beiting. Det at verneområdene i Trollheimen er prioritert beiteområde (i rovviltforvaltningen) bidrar til å ivareta beitenæringen. Informasjon til de besøkende er svært viktig, både for å ivareta verneverdiene og beitenæringene. Det ble stilt spørsmål om innføring av merkevarestrategien (velkommen inn, og flere brukere) i det hele tatt er forenelig med reindrift og annen beitenæring. Økt trafikk og bruk av randsonen er også krevende for beitenæringene, og da særlig problem knyttet til løshunder. Informasjonsarbeidet bør ha fokus på allemannsplikten!

3 Det er mange ulike syn og interesser hos grunneierne / rettighetshaverne. Enkelte grunneiere opplever å miste råderett over egen eiendom som følge av vernet, uavhengig av besøksstrategien. Det bør være mer fleksibel og smidig bruk av næringsbegrepet innenfor verneområdet enn det som er i dag. Videre er det viktig å ta hensyn til lokalbefolkningens ønsker og behov, slik at de ikke føler seg nedprioritert / tilsidesatt i forhold til turistene / gjestene i besøksforvaltningen. Turistforeningene har for store fordeler i forhold til grunneiere og andre grupper. På spørsmål om innfallsporter ble det pekt på at Resdalen ligger nær Helgetunmarka - og disse bør utformes/ knyttes sammen. Det er ikke nødvendig med noe Viewpoint, og skulle det etableres et slikt punkt bør det være for å stoppe trafikken et sted eller styre ferdselen. Må da ligge utenfor, slik at man kan se inn i Trollheimen. Kanskje kan setrene i Trollheimen være områdets viewpoint? Generelt få sterke meninger om innfallsportene, men det ble pekt på som viktig med informasjon på alle startpunkt. Videre at det ble tenk mer på hvordan de mest trafikkerte områdene kan avlastes, ved bruk av alternative traseer eller områder. Viktig at kommunene er de som velger innfallsporter som det skal bygges videre på. Ved oppføring av eventuelle sanitæranlegg er det viktig å ha avklart hvordan dette skal driftes, dette kan ikke være verneområdestyrets oppgave. Det er ønske om at alle kommunene skal ha verdiskapning og positivt omdømme som følge av besøksforvaltningsarbeidet. Unngå konkurranse kommunene i mellom. Manglende initiativ i innspillprosessen kan være et tegn på at grunneiere og rettighetshaverne opplever vernet for strengt og konservativt, og er litt resignert. Kanskje er det viktig å dra med seg de lokale inn i det videre arbeidet, for å gi eierskap og bedre samarbeid. Tema 2. Utdypning av retningslinjer for motorferdsel Verneområdestyret behandler VO sak 46/2018 i dag som en konsekvens av at miljødirektoratet den avgjorde en klagesak vedrørende motorferdsel. Klageavgjørelsen fører til at Verneområdestyret framover må gi en behovsvurdering og begrensing i alle motorferdselsdispensasjoner, også rene næringsdispensasjoner. Det er derfor nødvendig å utdype forvaltningsplanens retningslinjer på dette punktet for slik å

4 kunne definere framtidig praksis for motorferdsel for en del brukergrupper. Klageavgjørelsen er å finne i sakspapirene som ref. sak 9/2018. Tema 2 som det legges opp til en dialog på er knyttet til denne saken, og behovet for å etablere retningslinjer for arbeidet videre. Verneområdeforvalter Hege Sæther Moen innledet temaet med å synliggjøre at dette vil føre til større dokumentasjonskrav til søkerne i motorferdselssaker, og at alle dispensasjoner framover skal ha en begrensning i omfang tilpasset et faktisk dokumentert behov. Aktører som vil bli berørt av kravet til endret praksis er turistforeningene, skiløypeforeninger, kraftselskapene, seter-eiere, beitebrukere, Reindrifta og grunneiere med skogsdrift / større uttak av ved m.m. Hovedinnhold i forvalters innstilling i sak 46/2018 sammenfattes slik: For den enkelte seter / skogeier, som har behov for motorferdsel både knyttet til vedlikehold og bruk av seterhus og i forbindelse med framkjøring av ved fra egen eiendom, vurderes 3 turer årlig å dekke et normalbehov. Grunnlaget for en flerårig dispensasjon bør derfor være på inntil 3 årlige turer. Ved større behov må det beskrives nærmere i en enkeltsøknad eller en flerårig driftsplan. Hensikten er å gi dispensasjoner som dekker behovet, men ikke åpner for mer motorferdsel enn nødvendig. For enkelte formål nevnt over, vil det være naturlig å gi begrensningen i antall turer eller antall flytimer, alternativt kan være naturlig å begrense perioden og området motorferdselen skjer i, men for alle må det legges en ramme. Deltakerne i møtet ble bedt om å diskutere følgende knyttet til tema 2: Hvordan kan dette skje smidig og med forståelse av aktørene? kan dette skje smidig og med Dialog og veiledning av den enkelte? Eksempel på driftsplaner og bedre søknadskjema? Er det behov for større samordning med kommunene ved behandling av dispensasjoner enn tidligere hvordan innføre / gjennomføre dette? Tidsfrister for å søke? En felles søknad? Sammenfattet innspill fra gruppene: Flere innspill på å ha en utvidet forståelse for hva som er næring, og på mulighet for å utnytte gårdens ressurser f.eks til turisme. Hva er aktiv bruk? Vern gjennom aktiv bruk. Vedlikehold av setre er å ivareta verneverdiene. Det er viktig at forvaltningen har tiltro til seter-eierne og de som driver næring. Kan det være en mer fleksibel og smidig bruk av næringsbegrepet innenfor verneområdet f.eks ved å tillate motorferdsel i forbindelse med transport av beitedyr. Generelt var tilbakemeldingene at det er viktig med samhandling og god dialog.

5 Driftsplaner ok for noen, mer krevende for andre. Viktig med så enkle prosedyrer som mulig. God veiledning (med eksempler) og enkle brukertilpassede søknadsskjema, som er lik for alle verneområder. Samme søknadskjema til kommunen og Verneområdestyret. Gjerne digitalt skjema. Flerårige tillatelser bør være ok. Ikke nødvendig med tidsfrist for å søke, men en frist for behandlingstid! Distriktsplaner allerede pålagt reindrifta, bør kunne være det samme også for andre aktører. Greit å stille krav bak en større flerårig tillatelse. Økt behov for dokumentasjon med økende behov for motorferdsel. Bedre og enkle søknadskjema, og eksempler både på søknader og driftsplaner. Dispensasjoner må ha rom for uventede hendelser som forenkler saksbehandlingen i slike tilfeller. Se på juss innenfor og utenfor verneområdene. Kommunene må kunne delegere motorferdselbehandling etter motorferdselloven til Verneområdestyret / forvaltere for å forenkle byråkratiet både for forvaltningsmyndighet og søkerne.