Møteinnkalling. Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Verneområdestyret for Trollheimen Utvalg: Møtested: Skifer Hotell, Oppdal Dato: Tidspunkt: 12:30 16:00 Eventuelt forfall må meldes verneområdeforvalter snarest på epost eller tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program for opplæringsdelen er vedlagt innkallingen som eget dokument. Det vil bli opplæring i bruk av elektronisk føring av reiseregninger og kravskjema for møtehonorar, for å logge dere på som brukere trenger dere BankID eller MinID, ta derfor dette med til møtet. Vel Møtt

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 9/2016 ST 10/2016 ST 11/2016 ST 12/2016 ST 13/2016 1/2016 2/2016 3/2016 4/2016 5/2016 6/2016 7/2016 8/2016 9/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Konstituering av verneområdestyret for Trollheimen 2016 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Referatsaker Delegerte vedtak Odd Drugli - Dispensasjon for motorferdsel til hytte i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Jan Olav Polden - Motorferdsel til hytte i Søyådalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune Øystein Berset - Dispensasjon for transport av materialer, tømmer og ved på gnr17 bnr11 i Vindøldalen -Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune Finn Borchgrevink - Motorferdsel til hytte ved Raudfjellvann - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Oddvar Aalbu - Dispensasjon for motorferdsel til Sprikletjernbu - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune Olav Kirkholt - Motorferdsel til hytte ved Stormyrtælet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Ronny Møkkelgård - Motorferdsel til hytte ved Ringbekkkjølen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune Trondhjems Turistforening - Motorferdsel knyttet til vedlikehold og drift av Trollheimshytta og Jøldalshytta, samt kvisting av vintertrase - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal og Surnadal kommuner NEAS - Motorisert ferdsel knyttet til drift og vedlikehold av anlegg ved Langvatnet i 2016/ / / / / / / / / /8461

3 10/ / / / / / / / / / / / /2016 Innerdalen landskapsvernområde Todalen idrettslag - Dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med arrangementet Norgescup i Randonee på Kårvatn den februar Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune El-co AS - Dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med vedlikeholdsarbeid ved Jøldalshytta - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Steinar Løseth - Dispensasjon for motorferdsel til hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Magne Løset - Dispensasjon for motorferdsel til hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Svartådalen beitelag - Motorferdsel knyttet til beitebruk i Svartådalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu og Rindal kommuner. Haakon Dørge Hveding - Dispensasjon for motorferdsel til Dørgesætra ved Reinslivatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Marit Berset Løset - Motorferdsel til hytte i Folldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal og Rindal kommuner Arnt Vasli - Motorferdsel for framkjøring av ved og transport av tyngre utstyr til buer i Sandådalen og Lorthøa - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune Rolf Voll - Motorferdsel til hytte ved Krokberget på Nerskogen - Trollheimen landskapsvernområde - Rennebu kommune Gunnar Jerpstad - Motorferdsel til hytte i Sjursdalen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Hugo Pedersen - Uttransport av traktor fra Svartåmoen naturreservat, Surnadal kommune Eli Heirung - Motorferdsel til hytte ved Krokbekken - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Inger Kirkholt - Motorferdsel til Kirkholtsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 2014/ / / / / / / / / / / / /645

4 23/ / / / / / / / / / / / /2016 Morten Nergård - Motorferdsel til Kirkholtsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Meldal Røde Kors hjelpekorps - Motorferdsel knyttet til merking av skiløype "trekanten" i Trollheimen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal og Rindal kommune Trondhjems Turistforening - Motorferdsel i forbindelse med ombygging og installasjon av nytt varmtvannsystem ved Jøldalshytta - Trollheimen Landskapsvernområde, Rennebu kommune Bjørn Atle Hillstad - Motorferdsel til hytte i Sjursdalen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Jan Petter Egseth - Motorferdsel til hytte i Raudfjelllia - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Arne Ivar Østerås - Motorferdsel til hytte ved Krokbekken på Nerskogen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Monica Skjølset - Motorferdsel til Aasetra i Resdalen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Jo Fugelsøy Motorferdsel til seter i Folldalen Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Rindal og Surnadal kommuner Egil Hilstad - Motorferdsel til Bjognbu - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Liv Aa - Motorferdsel til hytte ved Gravurdfjellet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune Jostein Helgetun - Motorferdsel til hytte ved Helgetunsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Lisbet Gausen - Motorferdsel til hytte i Folldalen - Svartåmoen naturreservat og Trollheimen landskapsvernområder, Rindal og Surnadal kommuner. Rolf Arne Bruholt - Motorferdsel med snøscooter og traktor til Bruholtsætra - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu og Rindal kommuner 2016/ / / / / / / / / / / / /1268 ST Delegasjon av myndighet fra Verneområdestyret 2016/1361

5 14/2016 for Trollheimen til arbeidsutvalg og verneområdeforvalter ST 15/2016 ST 16/2016 ST 17/2016 ST 18/2016 ST 19/2016 ST 20/2016 Planlegging og drift av verneområdene i Trollheimen /1361 Møteplan for verneområdestyret /1361 Trondhjem Turistforening - Klopplegging på deler av merket rute i Svartådalen - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Rennebu og Rindal kommuner Helgetunmarka Grunneierlag - Utvidelse av skiløype for deler av sesongen til Storli- / Stomperudsetrene - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Turstigruppa i Rindal IL - Merking av tursti til Gardfjellet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal og Surnadal kommuner Eventuelt 2012/ / /6792

6 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 9/ Konstituering av verneområdestyret for Trollheimen 2016 Dokumenter i saken: 1. Miljødirektoratets oppnevning av medlemmer til verneområdestyret for Trollheimen for perioden Brev av.. 2. Vedtekter for verneområdestyret for Trollheimen Forvalters tilrådning Det gjennomføres valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg i henhold til vedtektene for verneområdestyret for verneområdestyret for Trollheimen. - leder - nestleder - AU Saksopplysninger Medlemmene i verneområdestyret for Trollheimen for perioden ble oppnevnt av Miljødirektoratet i brev av Representantene fra Sametinget ble oppnevnt for perioden I følge vedtektene pkt. 4 skal verneområdestyret selv velge sin leder og nestleder. I følge vedtektene pkt.5 kan styre nedsette et arbeidsutvalg (AU) bestående av medlemmer fra styret. Minst ett av medlemmene i arbeidsutvalget bør være av representantene fra Sametinget. Til orientering hadde det forrige verneområdestyret et arbeidsutvalg på 3 av verneområdestyrets medlemmer med personlige varamedlemmer fra styret - leder, nestleder og 1 sametingsrepresentant.

7 ST 10/2016 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 11/2016 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 12/2016 Referatsaker

8 ST 13/2016 Delegerte vedtak 1/2016 Odd Drugli - Dispensasjon for motorferdsel til hytte i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 2/2016 Jan Olav Polden - Motorferdsel til hytte i Søyådalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune 3/2016 Øystein Berset - Dispensasjon for transport av materialer, tømmer og ved på gnr17 bnr11 i Vindøldalen -Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune 4/2016 Finn Borchgrevink - Motorferdsel til hytte ved Raudfjellvann - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 5/2016 Oddvar Aalbu - Dispensasjon for motorferdsel til Sprikletjernbu - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune 6/2016 Olav Kirkholt - Motorferdsel til hytte ved Stormyrtælet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 7/2016 Ronny Møkkelgård - Motorferdsel til hytte ved Ringbekkkjølen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune 8/2016 Trondhjems Turistforening - Motorferdsel knyttet til vedlikehold og drift av Trollheimshytta og Jøldalshytta, samt kvisting av vintertrase - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal og Surnadal kommuner 9/2016 NEAS - Motorisert ferdsel knyttet til drift og vedlikehold av anlegg ved Langvatnet i Innerdalen landskapsvernområde 10/2016 Todalen idrettslag - Dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med arrangementet Norgescup i Randonee på Kårvatn den februar Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal kommune 11/2016 El-co AS - Dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med vedlikeholdsarbeid ved Jøldalshytta - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 12/2016 Steinar Løseth - Dispensasjon for motorferdsel til hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 13/2016 Magne Løset - Dispensasjon for motorferdsel til hytte ved Raudfjellvatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 14/2016 Svartådalen beitelag - Motorferdsel knyttet til beitebruk i Svartådalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu og Rindal kommuner. 15/2016 Haakon Dørge Hveding - Dispensasjon for motorferdsel til Dørgesætra ved Reinslivatnet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 16/2016 Marit Berset Løset - Motorferdsel til hytte i Folldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal og Rindal kommuner 17/2016 Arnt Vasli - Motorferdsel for framkjøring av ved og transport av tyngre utstyr til buer i Sandådalen og Lorthøa - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune

9 18/2016 Rolf Voll - Motorferdsel til hytte ved Krokberget på Nerskogen - Trollheimen landskapsvernområde - Rennebu kommune 19/2016 Gunnar Jerpstad - Motorferdsel til hytte i Sjursdalen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 20/2016 Hugo Pedersen - Uttransport av traktor fra Svartåmoen naturreservat, Surnadal kommune 21/2016 Eli Heirung - Motorferdsel til hytte ved Krokbekken - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 22/2016 Inger Kirkholt - Motorferdsel til Kirkholtsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 23/2016 Morten Nergård - Motorferdsel til Kirkholtsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 24/2016 Meldal Røde Kors hjelpekorps - Motorferdsel knyttet til merking av skiløype "trekanten" i Trollheimen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal og Rindal kommune 25/2016 Trondhjems Turistforening - Motorferdsel i forbindelse med ombygging og installasjon av nytt varmtvannsystem ved Jøldalshytta - Trollheimen Landskapsvernområde, Rennebu kommune 26/2016 Bjørn Atle Hillstad - Motorferdsel til hytte i Sjursdalen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 27/2016 Jan Petter Egseth - Motorferdsel til hytte i Raudfjelllia - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 28/2016 Arne Ivar Østerås - Motorferdsel til hytte ved Krokbekken på Nerskogen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune 29/2016 Monica Skjølset - Motorferdsel til Aasetra i Resdalen - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 30/2016 Jo Fugelsøy Motorferdsel til seter i Folldalen Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Rindal og Surnadal kommuner 31/2016 Egil Hilstad - Motorferdsel til Bjognbu - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 32/2016 Liv Aa - Motorferdsel til hytte ved Gravurdfjellet - Trollheimen landskapsvernområde, Meldal kommune 33/2016 Jostein Helgetun - Motorferdsel til hytte ved Helgetunsetra - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune 34/2016 Lisbet Gausen - Motorferdsel til hytte i Folldalen - Svartåmoen naturreservat og Trollheimen landskapsvernområder, Rindal og Surnadal kommuner.

10 35/2016 Rolf Arne Bruholt - Motorferdsel med snøscooter og traktor til Bruholtsætra - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu og Rindal kommuner

11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 14/ Delegasjon av myndighet fra Verneområdestyret for Trollheimen til arbeidsutvalg og verneområdeforvalter Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen delegerer myndighet til: - Arbeidsutvalg i tråd med styrets vedtekter pkt. 5 - Verneområdeforvalter i tråd med styrets vedtekter pkt. 6.2 Saksopplysninger I tråd med vedtektene for verneområdestyret for Trollheimen, kan styret dersom det er opprettet et arbeidsutvalg delegere myndighet til dette, jf. vedtektenes pkt. 5. AU kan da gis myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven / verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammer og prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. Verneområdestyret kan også delegere myndighet til verneområdeforvalter jf. vedtektenes pkt Styret kan gi forvalter myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter, det vil si saker etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Videre kan det delegeres myndighet for forvalter til å treffe vedtak i saker etter verneforskriftens øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 i følgende type saker: - fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, med like eller tilnærmet uendrede forutsetningene / vilkår. - I sakstyper det foreligger etablert forvaltningspraksis for, og der som AU eller VO tidligere har behandlet tilsvarende sak. - I saker der forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet.

12 Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder som avgjør om saken skal behandles delegert eller av styret / AU. Det skal gå fram av saksutredningen om forvalter / AU treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Vurdering Verneområdestyret har i forrige periode delegert myndighet til AU og forvalter for motorferdselsaker. Muligheten for delegasjon er økt i de nye vedtekter av 2015, og gjelder nå flere typer saker, men innenfor rammen av faste retningslinjer og etablert forvaltningspraksis. Selv om verneområdeforvalter nå kan få delegert flere sakstyper vurderes det som riktig også å opprettholde et AU, og delegere også til AU. Dette fordi det gir mulighet til å involvere styret (ved AU) i saker det dette synes riktig, uten at hele styret innkalles til møte. Delegasjon til forvalter / AU vil gi en mer effektiv og brukervennlig saksbehandling i kurante saker. Verneområdeforvalter har årlig mellom motorferdselsaker. I tillegg er det årlig mellom 5 og 10 mindre byggesaker av kurant karakter. En delegasjon til AU og forvalter, vil gi Verneområdestyret mer tid til å arbeide med viktige strategiske saker og kunne gjøre seg kjent i verneområdet ved befaringer knyttet til besøksforvaltning, sårbarhetsvurderinger og tiltak for å ivareta viktige verneverdier.

13 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 15/ Planlegging og drift av verneområdene i Trollheimen 2016 Dokumenter i saken: 1. Innsendte behov for midler til drift av verneområdestyret 2016 og arbeid med besøksforvaltning 2. Innmeldte behov for midler til tiltak via ESS og tildeling per Tiltaksplan Lokal bestillingsdialog innmeldte ønsker for oppdrag utført av lokal SNO Forvalters tilrådning Tildelingen til drift av verneområdestyret er noe mindre enn innspill for midler, likevel følges plan om at verneområdestyret holder 4 dagsmøter og 2 todagersmøter i I tillegg legges det opp til et dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. Basert på at det er tildelt midler til kartlegging / sårbarhetsvurderinger iverksettes arbeid med besøksforvaltning våren Egen sak om plan for dette arbeidet legges fram for VO i neste møte. Gjennom ESS er verneområdestyret tildelt til tiltak og kartlegginger for Flere tiltak krever mer planlegging og eventuelt samfinansiering med andre parter før de kan iverksettes. Noen større tiltak (uttak av skog) er ved behandling i miljødirektoratet satt på vent, men kan om de er aktuelle å iverksette i 2016 få tilleggs tildeling i løpet av året. Verneområdeforvalter iverksetter tiltak 1-5, 16 og 17 på til sammen som alle er tiltak med flerårige avtaler på skjøtsel og informasjonsarbeid. Øvrige tiltak planlegges videre og legges fram for styret ved møter i april og juni. Verneområdeforvalter sørger for at planlegging og innkjøp / tjenestekjøp skjer i henhold til krav om offentlige innkjøp.

14 Bakgrunn / Vurderinger Verneområdestyret for Trollheimen er tildelt følgende økonomiske ramme for 2016: Drift av verneområdestyret Besøksforvaltning / kartlegging Tiltaksmidler (ESS) Innmeldte behov for driftsmidler til 2016 var på tildelingen på Erfaring fra de siste års forvaltning av verneområdene i Trollheimen tilsier at det vil være noe frafall på møtene og at det kan være vanskelig å forutsi faktiske møtebehov for året. Ved delegasjon til AU / forvalter for kurante saker i tråd med vedtatte retningslinjer og etablert forvaltningspraksis, vil også behovet for at verneområdestyret møtes til ren saksbehandling bli noe mindre. Likevel anbefaler verneområdeforvalter at oppsatt plan om 4 dagsmøter og 2 todagersmøter opprettholdes. Om økonomi eller andre forhold tilsier det kan dette eventuelt endres i løpet av året. Verneområdestyret er tildelt til kartlegging / sårbarhetsvurdering av utvalgte områder og arbeid med besøksforvaltning i Dette vil sammen med delegasjon til AU / forvalter for kurante saker i tråd med vedtatte retningslinjer og etablert forvaltningspraksis, medføre at verneområdestyret vil kunne bruke mer av sin tid på arbeid med besøksforvaltning og tiltak for å oppnå vedtatte forvaltningsmål i forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen som ble godkjent i For å være godt rustet til disse oppgavene trenger styret noen befaringer i området, og de bør delta i møter med de største brukergruppene og kommunene i Trollheimen. Verneområdestyret er tildelt i tiltaksmidler for Dette er midler som skal nyttes til tiltak meldt inn i ESS i tråd med vedtatt tiltaksplan. Per er status for mulig gjennomføring av tiltakene / plan for forvalters videre arbeid med tiltakene slik: Skjøtsel Tiltak 1 4, 16 og 17 på sammen kr Dette er skjøtselstiltak med flerårige avtaler som anbefales gjennomført som planlagt. Forvalter følger opp tiltakene ved dialog med gårdbrukerne og naturvernforbundet, som utfører arbeidet, og befarer områdene for feltkontroll. Eks på skjøtsel slått på Langbakksetra Liabøsetra i bakgrunnen Informasjonsarbeid Tiltak 5 på Her foreligger flerårig avtale med Renndølsetra om muntlig formidling til besøkende. Gjennomføres i tråd med plan.

15 Tiltak 19 på er ment brukt til å utarbeide informasjon som kan nyttes på alle infopunkt. Tenkt utført som tjenestekjøp - må utformes sammen med arbeidet som skal iverksettes på Gjøra. Plan for gjennomføring legges fram for styret for ny behandling i juni Tilrettelegging bru og sti samt fjerning av søppel Tiltak 6, 7 og 8 på til sammen , henger sammen og bør av ressursmessige forhold utføres samtidig. Noe planarbeid gjenstår. TT er ansvarlig for tiltakene. Forvalter følger opp videre planarbeid og plan for gjennomføring. Kartlegging / Brukerundersøkelser / Ferdselstellere Tiltak 9, 11 og 12 på til sammen trenger noe mer planlegging før avtaler inngås. Legges fram i forbindelse med plan for arbeid med besøksforvaltning på neste VO møte. Sårbar vegetasjon og kulturminner. Tilretteleggingstiltak / Innfallsporter: Tiltak 10 og 13 på til sammen er ment til planlegging og prosjektering av framtidige hoved innfallsporter. Henger sammen med besøksforvaltningen og plan for gjennomføring legges fram på neste VO møte. Eks. på tilretteleggingstiltak steiner på utkikkspunkt Innerdalen Uttak av skog i Innerdalen og Søyådalen Tiltak 14 og 15 er anmodet å utsette, eller eventuelt be om tilleggsbevilgning fra Miljødirektoratet om det er aktuelt å prioritere iverksetting i Forvalter arbeider videre med disse tiltakene og oppretter dialog med grunneiere og aktuelle aktører for å vurdere om / når og hvordan tiltakene kan utføres.

16 Granfelt Innerdalen foto Øyvind Leren Parkeringsplass Gjevilvassdalen Tiltak 18 på må prosjekteres bedre og vurderes som del av besøksforvaltningsarbeidet. Kan være aktuelt å gjennomføre i 2016, men vil legges fram for ny behandling sannsynligvis i juni Parkeringsforhold Gjevilvassdalen foto Øyvind Leren

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 16/ Møteplan for verneområdestyret 2016 Forvalters tilrådning Forslag til møteplan for verneområdestyret 2016 Dato Sted Januar Februar Rindal Mars Oppdal April Rennebu Mai Juni Sunndal (Innerdalen) Juli August September Meldal Oktober November Surnadal Desember Dialogmøte med Faglig Rådgivende Utvalg kombineres med ett av VO-møtene. AU innkalles til møte / befaring ved behov. Forvalter holder 2 årlige møter med det Administrative Kontaktutvalg. Saksopplysninger Budsjett for drift av verneområdestyret har tatt utgangspunkt i 4 dagsmøter og 2 todagersmøter i Møtene fordeles på kommunene rundt Trollheimen. I tillegg forsøkes det å legge opp til befaringer både på møtet i juni og møtet i slutten av august, for å bedre bli kjent med områdene som forvaltes.

18 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 17/ Trondhjem Turistforening - Klopplegging på deler av merket rute i Svartådalen - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Rennebu og Rindal kommuner Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Trondhjem Turistforening datert Søknaden vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Verneforskrift for Svartåmoen naturreservat av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret gir TT dispensasjon for klopplegging av deler av stiene i Jøldalen Svartådalen. Verneområdeforvalter skal avgjøre hvilke strekninger som kan klopplegges ved befaring. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.3.d) og verneforskriften for Svartåmoen kap VI punkt 2. Det er i egen dispensasjon datert gitt tillatelse til utkjøring av materialer til kloppleggingen, dersom det ikke åpnes forklopplegg på deler av de planlagte strekningene må materialene fraktes ut av området igjen neste vinter. Vurderinger i forhold til NML 8-12 framgår av saksframlegget. Søknaden Trondhjems Turistforening (TT) arbeider med å utbedre og vedlikeholde sitt løypenett, som i stor grad ligger i vernede områder. Trekanten i Trollheimen er av fokusområdene for dette arbeidet, og TT søker om å få klopplegge til sammen 610 m av strekningen Jøldalshytta Svartådalen Trollheimshytta.

19 Kloppene er tenkt lagt i spesielt våte områder (svartmyrhull), og vil føre til at stiene ikke utvides i slike områder. Det er tenkt brukt furu 48x148 Cuimp K-virke, da områdene som kloppes er under skoggrensen. Kart under viser områder som er planlagt kloppet: Naturmangfoldloven og verneforskrift Omsøkt tiltak berører både Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat. Formålet med vernet av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særmerkt og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Formål med fredninga av Svartåmoen naturreservat er å sikre et skogområde med alt naturlig planteog dyreliv. Av spesielle kvaliteter nevnes et lite rørt furuskogområde på grusavsetninger som er typiske for regionen. Begge verneområdene har generelle forbud mot tekniske innsgrep som kan endre henholdsvis landskapet og naturmiljøet. Det kan åpnes for omsøkt tiltak i medhold av verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.3.d) «Bygging og fornying av anlegg for friluftslivet» og verneforskriften for Svartåmoen kap VI punkt 2. «Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsvegar». Miljøverndepartementet har med hjemmel i Naturmangfoldloven (NML) 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen LVO. Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Vurdering av saken Klopplegging av stier ansees som oppgradering og skal derfor behandles i henhold til verneforskriftene for henholdsvis Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, som begge berøres av omsøkt tiltak. Det er åpning i begge verneforskriftene for å gi dispensasjon. TT har i dispensasjon av nødvendig tillatelse til motorferdsel for utkjøring av materialer til kloppleggingen, men det er der stilt vilkår om at verneområdestyret gir nødvendig dispensasjon til kloppleggingen før transport kan utføres. I henhold til forvaltningsplanen kan og bør vedlikehold av eksisterende stier med bruer, klopper varder, skilt og veivisere m.m. fortsette. Forvaltningsmyndigheten kan stille krav om endring av rutene / omlegging dersom det oppstår konflikt med verneformålet eller naturverdiene.

20 Søker har lagt ved kart som viser strekningene det er behov for å klopplegge, tilsammen ca 610 m av rutenettet i Jøldalen / Svartådalen, hovedsakelig på strekningen fra Jøldalshytta til Trollheimshytta. Ved sjekk i GisLink og Artskart framgår det at det er arter av forvaltningsmessig interesse i området. I 2015 ble deler av traseen kartlagt i forbindelse med sårbarhetsvurderinger, et arbeid som skal videreføres i Under er strekningen vist i ulike målestokker på kart og flyfoto, og en ser at det er viktig å vite konkret hvor kloppleggingen er planlagt for å kunne gi forvaltningsmessig riktig råd. Derfor bør TT og forvalter befare områdene sammen før klopplegging for å avgjøre hvilke strekninger som kan kloppes og hvilke som bør legges om. Blå strek i kart / første flyfoto viser strekninger der det ønskes å klopplegge deler av traseen.

21 I flyfoto som er zoomet inn ser en at de ønskede strekningene som er planlagt klopplagt går langs elva eller over myrene. Men av flyfotoet kan det se ut som det er fast skogsmark noe sør for myrene (nærmere Geithetta). Slike forhold sammen med mer eksakt stedsangivelse på ønskede strekninger for klopplegging gjør det nødvendig at forvalter vurderer strekningene i felt for å avgjøre hva som er beste tiltak klopping eller omlegging av sti. I saker som denne der deler av stier ønskes klopplagt bør saken fremlegges forvaltningsmyndigheten mens det er mulig å befare tiltaket på barmark. Å gi dispensasjon til klopplegging basert på kart, bilder og flyfoto gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere saken. Da tiltaket er planlagt utført sommeren 2016 er det viktig for søker å få transportert nødvendig materialer inn i området på vinterføre, og en utsettelse av behandlingen vil derfor være uheldig. En løsning vil kunne være å gi dispensasjon med vilkår om at forvalter vurderer saken i felt før endelig klarsignal for den enkelte strekning gis. Bilde under viser resultatet etter kloppleggingen på strekningen nærmere Minilla. Det legges til grunn ved behandlingen at det er samme type material og metode for klopping som er planlagt brukt også i Svartådalen. Det er ikke ønskelig at strekninger klopplegges dersom det vurderes som en bedre løsning for verneverdiene å legge om stien. Klopplegging skal begrenses til områder der det vurderes nødvendig for å hindre skade på vegetasjon. 8 Kunnskapsgrunnlaget

22 Kunnskapsgrunnlaget i saken belyst i søknad, kart og flyfoto og søk i GisLink / Artskart er ikke tilstrekkelig for å gi en endelig dispensasjon. Ved å stille vilkår om at traseen befares nærmere i felt av TT og verneområdeforvalter, der forvalteren kan gi endelig klarering av hvilke strekninger som kan klopplegges synes saken å kunne behandles slik den nå foreligger og 9 føre- var-prinsippet er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning Det synes viktig at TT vedlikeholder sine merkede stier, og utbedrer disse når slitasjen fører til sår i vegetasjonen. Tiltaket vil brukt riktig ha positiv innvirkning på verneverdiene. 11 Kostnad ved miljøforringelse Kostnaden ved uttransport av materialer som ikke brukes må bæres av tiltakshaver. 12 Miljøforsvarlige teknikker og lokalisering. Klopplegging synes å være beste metode for å forhindre skade på vegetasjonen i våte parti /myrområder i Trollheimen. Det er likevel viktig at tiltaket ikke nyttes om stien an legges om.

23 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 18/ Helgetunmarka Grunneierlag - Utvidelse av skiløype for deler av sesongen til Storli- / Stomperudsetrene - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal kommune Søker: Helgetunmarka Grunneierlag v/ Stig Nergård, 6657 Rindal Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Helgetunmarka Grunneierlag, av , om forlenget tillatelse for oppkjøring av skiløyper til Helgetunsetra, og utvidelse til Rinnhattsetrene til påske. Søknaden vurderes iht: 1. Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Helgetunmarka Grunneierlag om utvidelse av løypetraseen fra Helgetunsetrene til Rinnhattsetrene. Avslaget er gitt med hjemmel i verneforskriften for Trollheimen LVO kap. IV punkt 5.1. Begrunnelsen for avslaget er at en utvidelse vil føre til mer motorferdsel, vil sette spor og gi økt ferdsel i de indre og mer utilgjengelige delene av Trollheimen enn i dag. For å holde den samlede belastningen for viltet, de naturlige økosystemene i verneområdet og andre brukergrupper på et nivå i tråd med vedtatt forvaltningsplan er det ikke ønskelig å åpne for tilrettelegging som medfører økt motorferdsel. Klagemulighet: Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtak er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndirektoratet, men sendes verneområdestyret for Trollheimen.

24 Søknad / Bakgrunn Helgetunmarka Grunneierlag søkte sammen med fornyelsen av sin eksisterende dispensasjon for oppkjøring av skiløype til Helgetunsetrene, om å kunne utvide traseen med tråkkemaskin på sørsiden av Litj-Rindvatnet inn til Rinnhattsetrene (Storli / Stomperudsetrene) dersom snøforholdene gjør dette mulig til påske. Verneområdestyret vedtok ved behandling av sak 50/2015 å utsette den delen av søknaden som omhandlet forlengelse av skiløypa videre til Storli-/ Stomperudsetrene for deler av sesongen, for å belyse saken bedre før ny behandling. Det ble oppfordret til videre dialog med verneområdeforvalter om denne saken, og at saken ble lagt fram for ny behandling før påske 2016 med en mer utfyllende søknad / beskrivelse av trase og omfang på oppkjøring. Verneområdeforvalter har skriftlig meddelt søker om verneområdestyret vedtak i sak 50/2015, men har ikke fulgt opp saken noe mer. Søker har ikke vært i kontakt med forvalter igjen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. I den forbindelse er stillhet, ro og fravær av motordur en viktig kvalitet for både dyr og mennesker. Det er en overordnet nasjonal målsetting å holde omfanget av motorisert ferdsel i utmark på et nødvendig minimum, både i og utenfor verneområdene. I verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 5.1 går det fram at: "motorisert ferdsel er forbode, likeeins lågtflyging og landing med fly eller helikopter." En eventuell dispensasjon for omsøkt tiltak må vurderes etter verneforskriften kap. IV punkt 5.3 f): «motorferdsel når andre særlege grunnar ligg føre.» Før det gis dispensasjon skal behovet veies opp mot mulige ulemper og skader, og i forhold til et mål om å holde motorferdselen på et minimum. Miljøverndepartementet har i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 62 delegert forvaltningsmyndigheten til verneområdestyret for Trollheimen for dispensasjoner etter verneforskriften og NML 48. Alle dispensasjoner skal vurderes etter NML Vurdering av saken Saken er siden første gangs behandling ikke mer opplyst, og legges fram for behandling slik den var belyst ved første gangs behandling. Dagens vintertilrettelegging framgår av kartet under hentet fra forvaltningsplanen for Trollheimen. Blå trase viser oppkjørte skisløyper, mens stiplet blå trase er kvistet trase for trekanten.

25 Selv om det kun søkes om utvidelse av løypen for en kortere del av sesongen dersom snøforholdene er gode, vurderes en utvidelse av eksisterende løype ikke å være i tråd med ønsket bruk skissert i forvaltningsplanen for Trollheimen. En utvidelse her, også for en kort periode kan medføre økt press senere med ønske om oppkjøring av denne traseen en lengere periode av vinteren, eller fra andre deler av området for nye løyper / utvidelser. Forvaltningsplanen kap. 4.4 om friluftsliv, reiseliv og turisme har følgende forvaltningsmål: «Forvaltningsmyndigheten ønsker å fremme friluftsliv og folkehelse i et folkehelseperspektiv. Trollheimens urørte natur skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv. Natur og kulturverdiene i Trollheimen skal kunne utnyttes til lokal og nasjonal verdiskaping når dette skjer på en bærekraftig måte og innenfor rammen av verneforskriftene.» Oppkjøring av skiløyper setter spor og medfører motorferdsel. I forvaltningsplanen framgår det forvaltningsmyndigheten kan imøtekomme noe mer tilrettelegging i randsonene på enkelte innfallsporter, men at områdebruk og nivå på tilrettelegging ellers skal følge det dagens mønster. En eventuell dispensasjon for omsøkt utvidelse i denne saken kan bare skje med bruk av verneforskriftens kap IV punkt 5.3 f) i særlige tilfeller. Ved bruk av dette punkt i forskriften går det fram at en eventuell dispensasjon skal sees opp mot et mål om minst mulig motorferdsel. Med bakgrunn i forvaltningsplanens føringer sammen med en tolkning av muligheten for å nytte punkt 5.3 f) i denne saken anbefales det å avslå søknaden om utvidelse av løypa videre til Rinnhattsetrene. Som kartet under hentet fra GisLink viser er utvidelsen av skiløypa fra Helgetunsetrene videre inn til Storli- / Stomperudsetrene en utvidelse innover i området og kan ikke vurderes som tilrettelegging i randsonen. Blå linje er dagens skiløype, stiplet linje er ønsket utvidelse.

26 Viktige for vurdering av denne saken er at verneområdeforvalter også har fått muntlige innspill om oppkjøring av skiløyper til Jødalshytta både fra vinterparkering ved Vaulan og fra Nerskogen, og at Verneområdestyret i møte den (VO sak 45/2013) avslo søknad om utvidelse av skiløypa i Storlidalen. Turistforeningen har søkt om og fått avslag på flere nye sommermerkinger til topper i Trollheimen. I samtale med TT peker de på at nye ruter kan være aktuelt og særlig nye toppturer. Det ligger søknad om ny merket rute til Gardfjellet i Rindal som behandles i egen sak på dagens møte. I besøksplan for verneområdene i Trollheimen - Vedlegg 6 i forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen som ble godkjent i 2015, framgår det at det er ønskelig at bruken av verneområdene skal skje etter samme mønster som tidligere der næringsaktivitet som setring / beite / jakt og fiske har sin plass, sammen med enkle friluftsaktiviteter som ikke krever vesentlig tilrettelegging, forstyrrer beitedyr eller setter spor. Verneområdestyret skal i 2016 i gang med et omfattende arbeid knyttet til besøksforvaltning. Gjennom dette arbeidet skal flere områder kartlegges med hensyn på sårbarhet, dagens bruk skal kartlegges og ønsket framtidig bruk av området defineres. Gjennom besøksforvaltningen skal framtidige planer også høres av aktuelle parter. Det synes derfor ikke riktig å imøtekomme nye tilretteleggingstiltak før dette arbeidet er ferdig. Tiltak som dette tas derimot med videre i arbeidet med besøksforvaltning som ønskede framtidige tiltak for brukergrupper i dette området. 8 «Kunnskapsgrunnlaget» Kunnskapsgrunnlaget i saken som omhandler omsøkt tiltak utvidelse av skiløypetrase, er noe svakt. Forvaltningens eksisterende retningslinjer og planer gir derimot klare føringer for å avslå tilretteleggings tiltak i nye områder, og da særlig når dette skjer innover i mer sårbare og utilgjengelige områder. Basert på dette bør en utvidelse per i dag avslås. 9 «Føre-var-prinsippet» er ikke vurdert i saken da saken innstilles på avslag. 10 «Økosystemtilnærming og samla belastning» Trollheimen har i dag to hovedgrupper brukere, vandrere på fler-dagers lengre turer og hyttefolk /lokalbefolkning som bruker nærområdene til dagsturer. Det er i dag flere områder der hyttebygging de senere årene har vært stor, noe som har ført til større press om oppkjøring av skiløyper. Tilretteleggingen i form av skiløyper skjer i de fleste områdene i randsonen av verneområdet, og fører ikke til noe stort press på verneverdiene, så lenge tilretteleggingen er enkel og begrenset i omfang. Men ved å tillate løypekjøring innover verneområdene våre, vil folk lettere forflytte seg lengre også på en

27 dagstur enn de gjorde tidligere. For ulike rovfugler, hjortevilt og for reindrifta, kan slik «kanalisering» medføre uheldige forstyrrelser. Faren ved å gi en tillatelse i denne saken er knyttet til at den samlede belastningen på verneverdiene i Trollheimen generelt kan bli for stor ved at også flere andre områder vil ønske oppkjøring av skiløyper. 11 «Kostnaden ved miljøforringelsen skal bæres av tiltakshaver» er ikke vurdert. 12 «Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» er ikke vurdert.

28 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 19/ Turstigruppa i Rindal IL - Merking av tursti til Gardfjellet - Trollheimen landskapsvernområde, Rindal og Surnadal kommuner Søker: Turstigruppa i Rindal IL v/harald Solvik, 6657 Rindal Dokumenter i saken: 1. Søknad fra Turstigruppa i Rindal IL av om merking av tursti til Gardfjellet. Søknaden vurderes iht: 1. Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Turstigruppa i Rindal IL om merking av sti til Gardfjellet, samt oppsett av skilt. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen LVO kap. IV punkt 1.1. Begrunnelsen for avslaget er både at det i dette området er flere forekomster av rødlistede rovfugler og at nymerking av stier inn i området ikke i tråd med retningslinjer i vedtatt forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen. Klagemulighet: Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtak er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndirektoratet, men sendes verneområdestyret for Trollheimen.

29 Søknaden Turstigruppa i Rindal IL har i flere år ryddet og merket turstier i sitt nærområde. De søker her om å merke stien som går fra Gråhaugen, forbi Kvennabekken og opp til Gardfjellet. For å få til en rundtur, er planen å legge stien i retur fra Sekkvatnet, opp til Slumpskaret og ned langs en gammel sti forbi Aunbakksetra og tilbake til startpunktet. Ved dette kobles den nye traseen opp mot trimposten de har på Slumpan. Lengde fra start til toppen er ca 3,8 km og hele runden 8,1 km. Kartet under viser traseen med GPS-spor. Det er planlagt å sette opp skilt ved start og i alle stideler, samt 5 skilt med stedsnavn langs stien: Gardfjellet 960m (på toppen), Sekkvatnet, Sekken, Slumpskaret og Gråhaugan. Skiltene bestilles fra Asker Produkt og vil ha samme utforming som nå er standard (grønne skilt med hvit skrift). Alle grunneiere er kontakt og har gitt sin tilslutning muntlig. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Alle faste installasjoner og tilretteleggingstiltak er søknadspliktig i henhold til verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 1.1. Det er hjemmel for å imøtekomme omsøkt tiltak i medhold av verneforskriften kap. IV punkt 1.3 e) «Opparbeiding av nye turistleier og løyper.» Miljøverndepartementet har i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 62 delegert forvaltningsmyndigheten til verneområdestyret for Trollheimen for dispensasjoner etter verneforskriften og NML 48. Alle dispensasjoner skal vurderes etter NML Vurdering av saken Turstigruppa i Rindal IL er aktiv og gjør en stor jobb med tilrettelegging av stier og turmål til alle deler av befolkningen i Rindal. Stiene er godt vedlikeholdt og brukes av både lokalbefolkning og hyttefolk i området. Den omsøkte merkingen og skiltingen til Gardfjellet er en del av dette arbeidet. Forvaltningsplanens kap. 4.4 om friluftsliv, reiseliv og turisme har følgende forvaltningsmål:

30 «Forvaltningsmyndigheten ønsker å fremme friluftsliv og folkehelse i et folkehelseperspektiv. Trollheimens urørte natur skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv. Natur og kulturverdiene i Trollheimen skal kunne utnyttes til lokal og nasjonal verdiskaping når dette skjer på en bærekraftig måte og innenfor rammen av verneforskriftene.» Det framgår av retningslinjer for forvaltningen i kap 4.4. at det i dag er et godt utbygd nett av merkede stier, kvistede vinterløyper og oppkjørte skispor. Kartet under viser merkede stier i Trollheimen slik det er framstilt i besøksplanen (vedlegg 6) i forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen. Det finnes også områder som er lite tilrettelagt for de grupper som ønsker å finne slike områder. Her er også viltet mindre utsatt for forstyrrelse. Selv om områdene som ikke har merkede stier også kan og skal brukes, vil antall brukere bli lavere enn om stier merkes. Turistforeningen har søkt om og fått avslag på flere nye sommermerkinger til topper i Trollheimen. I samtale med TT peker de på at nye ruter fremdeles er aktuelt og særlig nye toppturer. I besøksplan for verneområdene i Trollheimen - Vedlegg 6 i forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen som ble godkjent i 2015, framgår det at det er ønskelig at bruken av verneområdene skal skje etter samme mønster som tidligere der næringsaktivitet som setring / beite / jakt og fiske har sin plass, sammen med enkle friluftsaktiviteter som ikke krever vesentlig tilrettelegging, forstyrrer beitedyr eller setter spor. Verneområdestyret skal i 2016 i gang med et omfattende arbeid knyttet til besøksforvaltning. Gjennom dette arbeidet skal flere områder kartlegges med hensyn på sårbarhet, dagens bruk skal kartlegges og ønsket framtidig bruk av området defineres. Gjennom besøksforvaltningen skal framtidige planer også høres av aktuelle parter. Det synes derfor ikke riktig å imøtekomme nye tilretteleggingstiltak før dette arbeidet er ferdig. Tiltak som dette tas derimot med videre i arbeidet med besøksforvaltning som ønskede framtidige tiltak for brukergrupper i dette området. 8 «Kunnskapsgrunnlaget» Søknaden beskriver tiltaket de ønsker merking og oppsett av skilt, med god grad av detalj ved blant annet kart med GPS-logg. Søk i artskart viser at området er egnet levested og hekkeområde for flere rødlistede rovfuglarter.

31 Som kartutklipp fra GisLink under viser er det flere merkede stier i området, og deler av den omsøkte stien er lagt langs dagens merkede trase langs Gråsjøen. Deler av den omsøkte traseen som ønskes merket er etablerte med umerkede stier i området. Selv om deler av traseen følger allerede merket sti eller umerkede stier, gir forvaltningsplanen klare føringer for å avslå tilretteleggings tiltak i nye områder, og da særlig når dette skjer innover i mer sårbare og utilgjengelige områder. I denne saken vil det kunne diskuteres hvor grensen for «innover i området» eller «randsonen» går. Dette må vurderes sammen med opplysninger om tilstedeværelse av rødlistede arter, her rovfugl som bør tas hensyn til i vår forvaltning av området. Plante- og dyrelivet er viktige verneverdier og en del av verneformålet i Trollheimen og skal derfor tas særlige hensyn til i forvaltningens prioriteringer. Basert på forvaltningsplanene føringer og kunnskap om sårbare rødlistearter i området bør søknaden avslås. Hensynet til 9 «Føre-var-prinsippet» er ikke nærmere vurdert da saken innstilles på avslag. 10 «Økosystemtilnærming og samla belastning» Trollheimen har i dag to hovedgrupper brukere, vandrere på fler-dagers lengre turer og hyttefolk /lokalbefolkning som bruker nærområdene til dagsturer. Det er i dag flere områder der hyttebygging de senere årene har vært stor, noe som har ført til større press om oppkjøring av skiløyper og merking av toppturer, nye stier. Tilretteleggingen i randsonen av verneområdet fører ofte ikke til noe stort press på verneverdiene. Merkede stier og trimposter brukes mer enn øvrige områder av fotturister. I dette området er det allerede flere merkede stier, og etablering av nye vil medføre at større deler av området brukes av fotturister. Slik kanalisering kan for ulike rovfugler, hjortevilt og reindrifta medføre uheldige forstyrrelser. I dette området er det påvist nasjonalt viktige arter som forvaltningen bør ta hensyn til, og det vurderes derfor som en for stor belastning på leveområdene til rovfuglene i dette området å tillate flere merkede stier. Det er også knyttet presedensfare ved å imøtekomme søker i denne saken, både fordi tiltaket ikke er i tråd med retningslinjer i forvaltningsplanen og det faktum at andre både har søkt om og muntlig medelt ønsker om nymerking til topper i flere andre deler av Trollheimen. 11 «Kostnaden ved miljøforringelsen skal bæres av tiltakshaver» er ikke vurdert. 12 «Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» er ikke vurdert.

32 ST 20/2016 Eventuelt