Velferdsteknologi. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Samlinger. Side 1 av 8

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Velferdsteknologi Beskrivelse av studiet Studiet er klinisk rettet og fokuserer på hvordan kandidaten kan bli bedre til å etterspørre, finne og bruke eksisterende forskningsresultater, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap til bruk i arbeidet med å implementere velferdsteknologi som en integrert del av tjenesten. Studiet viser hvordan fagkunnskap og forbedringskunnskap har komplementære funksjoner i arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi. Kandidatene vil lære metoder som gjør implementering av ny kunnskap i praksis lettere. Studiepoeng 30 Type studium Kortere studier/kurs Språk Norsk Fakultet Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Studiested Oppbygging/emner Høst 2017 Velferdsteknologi, organisasjon og innovasjon HEL SP Vår 2018 Velferdsteknologi, brukermedvirkning og sentrale aktører HEL SP Samlinger Studiet er lagt med 10 obligatoriske studiedager fordelt over semesteret. Side 1 av 8

2 Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten skal ha avansert kunnskap om bruk av velferdsteknologi, relatert til organisasjon, implementering, målrettet planarbeid, brukermedvirkning, tverrprofesjonelt samarbeid, samhandling og forløpstenkning, systematisk kontinuerlig kvalitetsforbedring. kunnskap om fag- og utviklingsarbeid i praksisnære situasjoner spesialisert kunnskap om prosjektledelse Ferdigheter Kandidaten skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- utviklingsarbeid i forhold til praktiske problemstillinger og praktisk samhandling med tjenestemottakere, pårørende og andre yrkesgrupper og tjenester kartlegge og utrede sentrale problemstillinger vedrørende bruk av velferdsteknologi på individ- og organisasjonsnivå og gjennomføre et avgrenset utviklingsprosjekt stimulere til tverrfaglig samhandling og koordinering av bruk av velferdsteknologi til den enkelte tjenestemottaker og grupper av tjenestemottakere implementere kunnskap gjennom å veilede og/eller undervise kolleger og annet helsepersonell innen sitt fagområde Generell kompetanse Kandidaten skal kunne ta i bruk arbeidsformer som avspeiler selvstendighet, evne til vitenskapelig tenkemåte og evne til etisk og faglig refleksjon vurdere nye perspektiver innenfor samhandling og brukermedvirkning, og ved dette bidra til nytenking og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenesten. Opptakskrav Fullført og bestått 3- årig helsefaglig høyskole eller universitetsutdanning innen helse og sosialfag på bachelornivå Ansatt i minimum 50 % stilling Yrkesmuligheter Studiet er tverrfaglig, og gir kompetanse for arbeid både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med oppdatert kunnskap sett i forhold til nye føringer og lovverk Videre utdanning Studiet er godkjent med 30 studiepoeng og kan inngå som en del av en universitets- eller høgskolegrad. Studiet kan inngå med 30 studiepoeng i master i klinisk sykepleie ved Nord universitet. Kostnader Ingen konstnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 2 av 8

3 Eksamen og vurderingsformer Avsluttende eksamen på studieprogrammet er en prosjektoppgave. Studentene begynner med prosjektoppgaven som eksamensoppgave i 1. semester. Avsluttende eksamen er et skriftlig arbeid på ord som innleveres til Nord universitet i juni Prosjektoppgaven gis karakter i henhold til gjeldende karakterskala (A-F) og vurderes av intern og ekstern sensor. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramasnvarlig. Evalueringen inngår som en del av universitets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 3 av 8

4 Emnebeskrivelser (2) Velferdsteknologi, organisasjon og innovasjon HEL5001 Semesteravgift og pensumlitteratur VELFERDSTEKNOLOGI, ORGANISASJON OG INNOVASJON HEL5001 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemes ter Høyere nivå Videreutdanning Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Fjernundervisning/ nettbasert Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Norsk Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal etter å ha fullført emnet ha kunnskap om retningslinjer og føringer i ny velferdsmodell om «menneske-maskin-interaksjon» (MMI) og brukergrensesnitt menneskelige og teknologiske forutsetninger for at betjeningsløsninger og tilbakemeldingssystemer kan fungere ved nedsatt funksjon hva som ligger i begrepet kunnskapsbasert praksis trinnene i kunnskapsbasert praksis faglige problemstillinger relatert til velferdsteknologi Ferdighet Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne arbeide systematisk og kunnskapsbasert kartlegge/utrede behov for velferdsteknologi inkludert brukergrensesnitt være en aktiv deltaker i tverrfaglig samarbeid analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne etikk evaluere egen praksis anvende sine fagkunnskaper i lys av forbedringskunnskap for å sikre optimal ressursbruk og gode tjenester Undervisningsform Nettbasert Side 4 av 8

5 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Nettforelesninger, seminar og gruppearbeid. Classfronter brukes som læringsplattform. PBL brukes som undervisningsmetode. Praksis på egen arbeidsplass. Refleksjon via blogg. Pensum Obligatorisk pensum er på ca 1200 sider, inkludert 200 sider er selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav og eksamen, som relateres til eget fagområde.. Pensum er kunnskapsbasert litteratur bestående av relevante lærebøker (mastergradsnivå) og artikler. Kunnskapsbasert praksis og systematisk forbedringsarbeid: 225 s Aronson, Daniel (1996): Overview of systems thinking. 3 s Folkehelseinstitutte (2016): Modell for kvalitetsforbedring (40s) Nortvedt, Monica W. mfl (2012): Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo: Akribe 197s. Plsek, Paul (2001): Redesigning health care with insights from the science of complex adaptive systems i Institute of medicine (2001): Crossing the quality chasm: A new health system for the 21 century. Washington: The national academies press 14s Velferdsteknologi: 775 s selvvalgt Fredskild TU. (2013). Velfærdsteknologi i sundhedsvæsnet. København: Gads Forlag 142s Helse og omsorgsdep. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, kap 7, 8. 26s Hasse C & Brok LS (2015). TEKU-modellen Teknologiforståelse i professionerne (E-bog, epub) 210s Med læringsaktiviteter Ivarsson, Barbro Holm (2011): MI Motiverende intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren. Stockholm: Gothia Forlag (50s) Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan (2007): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 3, 4, 5, 6 og 8) 174s Ness, N. E. (2011). Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse: et kunnskapsbasert grunnlag. Trondheim: Tapir akademisk 156 s Stamsø, Mary Ann (2009): Velferdsstaten i endring Norsk sosialpolitikk ved slutten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap1, 5 og 8. 85s Nettressurser (gjelder også emne 2): Kunnskapsbasert praksis, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Nettkurset i Kunnskapsbasert praksis (KBP). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Kvalitetsforbedring. Teknologiforståelse i professionerne Veikart for tjenesteinnovasjon-velferdsteknologi. Velferdsteknologi: Velferdsteknologiens ABC - opplæringspakke til kommunene Välfärdsteknologi Anbefalt litteratur (gjelder også emne 2): Kunnskapsbasert praksis Bjørndal, A.: Flottorp S. & Klovning A. (2013): Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Side 5 av 8

6 Bjørndal, A., Hofoss, D. (2004) Statistikk for helse- og sosialfagene, 2 utg. Oslo, Gyldendal akademisk Glasziou, P., Del Mar, C. & Salisbury, J. (2007) Evidence-based practice workbook: bridging the gap between health care research and practice, 2nd.ed. Malden, Blackwell/BMJ. Holm, Solrun og Hartviksen, Trude (2012): Veileder for å søke i databaser. Kompendium. 100s Velferdsteknologi Aspnes, E. H., Ausen, D., Høyland, K., Mikalsen, M., Steen-Hansen, A., Storesund, K., Schjølberg, I., Svagård, I. og Walderhaug, S.. (2012). Velferdsteknologi i boliger: muligheter og utfordringer (SINTEF Teknologi og samfunn) (s.7-73) 66s Löfstsröm CA, Larsson N, (2012). Nattfrid? Om tillsyn på natten för äldre personer med hemtjänst. Hjälpmedelsinstitutet 63s Modig A (2012) Välfärdsteknologi inom äldreomsorgen. En kartläggning av samtliga Sveriges kommuner. Hjälpmedelsinstitutet 42s Emneevaluering Ement evalueres årlig av studentene gjennom emneundesøkelser i henhold til kvalitetssikringssystemet til Nord universitet Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst). Prosjektoppgave, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid 1 - gruppeoppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid 2 - gruppeoppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid 3 - gruppeoppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse - minium 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Side 6 av 8

7 Velferdsteknologi, brukermedvirkning og sentrale aktører HEL5002 VELFERDSTEKNOLOGI, BRUKERMEDVIRKNING OG SENTRALE AKTØRER HEL5002 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemes ter Høyere nivå Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Norsk Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal etter å ha fullført emnet ha kunnskap om bruk av velferdsteknologi forbedringskunnskap som et komplement til fagspesifikk kunnskap endringsprosesser og hvordan mennesker reagerer på disse Ferdigheter Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne være delaktig ved iverksetting av nødvendige endringer på egen arbeidsplass knyttet til velferdsteknologi anvende kunnskapsbasert praksis i drøfting av et problemområde på egen arbeidsplass som skal forbedres lede et avgrenset forbedringsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer presentere konklusjoner basert på et empirisk materiale og faglige vurderinger bygge opp og strukturere en større skriftlig tekst med bakgrunn i logiske argumenter Generell kompetanse Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne Evaluere egen praksis Etterspørre, utøve og utvikle tjenester av god kvalitet i egen organisasjon Integrere fag- og forbedringskunnskap i egen organisasjon Stimulere og legge til rette for fagutviklende arbeid på egen arbeidsplass Side 7 av 8

8 Pensum Pensum: 800 sider sider selvvalgt Kunnskapsbasert praksis og systematisk forbedringsarbeid: 270 s Bakke T og Konsmo T (2008): Hvordan tenke annerledes om det alle ser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. (24s) Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe kap s Nyen, B (2009a): Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC), versjon 2. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK. ( (35 s) Nyen, B (2010): Brukerveiledning for SPC-modulen i EpiData Analysis. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK. 21s Plsek, P og Garrett S (2005): Kartlegging av kulturelle mønstre i organisasjonen. Utforsking av de underliggende faktorer som øker eller hindrer transformasjon av systemer. Oversatt av Konsmo, T og de Vibe, Michael. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK. 28s Velferdsteknologi: selvvalgt Helsedirektoratet (2013): Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene DEL 3 - Aktører og DEL 4 - Anbefalinger og tiltak 46s Helsedirektoratet (2014) Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området. 30s pdf Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.(s 7-35) 28s Kallesøe, H. and Petersen, A.K. (2012). Teknologi, mennesker, faglighed: muligheder og udfordringer i løsning af velfærdsopgaver. Aarhus: ViaSystime. (kapittel 1,2, 5, 7, 8, 9,10) 260 s Lid, I. M. & Søbstad, R. (2013). Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk 178 s Moe CE, Nilsen GS. (2015) Trygghetspakken i hjemmet rapport fra «Følge med forskning i Lister» 24s Side 8 av 8