Egen pensjonskonto. Wenche Seljeseth

Transkript

1 1 Egen pensjonskonto Wenche Seljeseth

2 Hva er Egen pensjonskonto? «At arbeidstakere med innskuddspensjon skal få samlet pensjonen i en egen pensjonskonto som følger arbeidstakeren.» Det vil si at pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold kan samles med innskuddspensjon hos nåværende arbeidsgiver. 2

3 Hvem er innenfor og hvem er utenfor? Eierne av pensjonskapitalbevis kategoriseres i to grupper: 1. De som har arbeidsgiver med den «riktige» typen pensjon. Det vil si innskuddspensjon med investeringsvalg. 2. De som ikke har en slik arbeidsgiver. Dette gjelder personer uten arbeid, personer som har annen type pensjon og pensjonister Egen pensjonskonto ivaretar hensynet til kategori 1. Det vil variere gjennom livet om du er innenfor eller om du er utenfor 3

4 Hvordan er det tenkt å fungere? Målet: mer i pensjon ved å legge alle pensjonskapitalbevis sammen med innskuddspensjonen fra arbeidsgiveren din. Lavere kostnader Samlet vil gi bedre oversikt Tidligst Hovedregelen: passivt samtykke Unntak: reservere deg Unntak: selvvalgt leverandør (kan flytte både innskuddspensjonen din og pensjonskapitalbevisene til det selskapet du velger selv) 4

5 I dag: Kostnadene ved de ulike valgene Aktiv sparing i arbeidsforhold Aktiv sparing i arbeidsforhold Forvaltningshonorar Administrasjonskostnad Tidligere opptjent pensjonskapital Forvaltningshonorar Administrasjonskostnad Hvis du reserverer deg blir det som i dag Passivt samtykke: Egen pensjonskonto Aktiv sparing i arbeidsforhold Aktiv sparing i arbeidsforhold Forvaltningshonorar Administrasjonskostnad Tidligere opptjent pensjonskapital Forvaltningshonorar Administrasjonskostnad Arbeidsgiver tar regningen Arbeidstaker tar regningen Hvis du velger selvvalgt må du betale kostnader selv, men får et sjablongmessig beløp fra arbeidsgiver som kostnadsbidrag 5

6 Sjablonmessig kompensasjon Nokså presis sjablong til temmelig upresis sjablong Hvilket presisjonsnivå skal tilstrebes? Presist Administrativt krevende Mer unøyaktig Enkelt 6

7 Passivt samtykke er et sterkt virkemiddel Egen pensjonskonto Aktiv sparing i arbeidsforhold P K Selska p BA P K BSelska p B Tidligere opptjent pensjonskapital Må det til for å oppnå formålet? 7

8 PKB PKB PKB Hva har vi gjort hittil? Vi informerer og tilrettelegger for sammenslåing Kunder med flere pensjonskapitalbevis blir informert gjennom: Kontoutskrift og på nett stort omfang, lite gjennomslag Rådgiver mindre omfang, større gjennomslag PKB PKB PKB 8

9 Hva observerer vi? Fra nettsidene våre: Ikke mange benytter muligheten. 9

10 Hva er vår hypotese? Du skal nå få mer informasjon fra: Arbeidsgivers selskap Alle selskapene du har pensjonskapitalbevis Fra selvvalgt selskap Vår hypotese er at Selv «verdens beste» informasjon vil ikke øke aktivitetsnivået i særlig grad Slik at.. De aller fleste pensjonskapitalbevis vil derfor følge med eieren fra arbeidsgiver til arbeidsgiver og bli hos den siste leverandøren ved pensjonering 10

11 Hvorfor skal kunden velge selv? Arbeidsgivers ordning Reservasjon mot sammenslåing Selvvalgt leverandør Administrasjonskostnader Kapitalforvaltningskostnader Ny kapital Sjablong kompensasjon Kapitalforvaltningskostna der gammel kapital Arbeidsgiver tar regningen 11 Kunden tar regningen

12 Den store byttedagen ved innføringen Når loven trer i kraft Du får info om at pensjonskapitalbeviset vil bli flyttet til arbeidsgivers innskuddspensjon dersom du ikke reserverer deg 3 måneder 1 måned Frist for å reservere deg Den vanlige flyttefristen Den store byttedagen Du kan oppheve reserveringen eller gå til selvvalgt når som helst

13 Etter at loven er trådt i kraft - økt omfang på informasjon og antall transaksjoner Ved bytte av arbeidsgiver vil det samme skje som ved ikrafttredelsen: informasjon, frist for å reservere deg, flyttefrist, flytte Avtalene er lite a jour. Hvem passer på at du får det du skal ha? Reservasjonen blir stående til du gjør noe med den Ved selvvalgt: innskuddene går til den selvvalgte leverandøren, men forsikringsdelen blir hos arbeidsgivers leverandør. 13

14 Noen betraktninger Risiko for aggressiv markedsføring Bransjen kan bli enige om standardisering av informasjon, men det kan likevel dukke opp aggressive markedsførere av selvvalgt Er det bare pris som avgjør om du får en god pensjon? Får pris så stort fokus fordi det er enkelt og håndfast? 14

15 Innkjøpsfellesskap YS legger i sitt høringssvar vekt på at endringen bør omfatte både gammel og ny kapital slik at fagforeninger kan tilby innkjøpsfellesskap Dette kan være en interessant utvikling i pensjonsmarkedet, men siden dette vil være en selvvalgt ordning vil den ha samme utfordring med å nå gjennom med budskapet. Mulig at fagforeninger har større appell enn selskapene har? 15

16 Effektivisering for å overleve? Endringen anslår et inntektstap på 800 millioner årlig for bransjen samtidig med betydelig økt administrasjon. Etter OTP var det mange leverandører. Etter hvert ble det færre og større aktører. Lavere priser krever økt digitalisering og automatisering for å overleve. Med IDD får vi digitalt førstevalg. Det gir muligheter for effektivisering av informasjonsflyten, men det krever at leverandøren har utviklingskraft. Vil det bare bli noen få leverandører igjen? 16