SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 832 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Møtedato SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE SAMANDRAG A-Taxi ved Arve Samland, Geir Olsen og Karsten A. Midttveit har søkt om konsesjon til å drive drosjeformidling i Bergen køyreområde. Dei tre søkjarane er i dag løyvehavarar i Taxi 1 AS. A-Taxi vil verte etablert som eit AS som skal vere heileigd av dei tre søkjarane i oppstartsfasen. I søknaden vert det opplyst at det skal tilsetjast ein dagleg leiar for selskapet dersom selskapet får konsesjon. Vidare vert det opplyst at løyvehavarar som ønskjer å vere medeigarar i selskapet vil få tilbod om kjøp av aksjar ved inngåing av formidlingsavtale med selskapet. Fylkesrådmannen rår til at A-Taxi får konsesjon til å drive drosjeformidling i Bergen køyreområde på visse vilkår. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. A-Taxi får konsesjon til å drive drosjeformidling i Bergen køyreområde når sentralen har levert og fått godkjent følgjande dokumentasjon: firmaattest vedtekter 2. Fylkesutvalet legg til grunn at sentralen innrettar drifta etter regelverket for Bergen køyreområde. 3. Fylkesutvalet legg til grunn at sentralen skal vera operativ 24 timar i døgnet, og at kommunikasjonssystemet skal godkjennast av fylkesrådmannen. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenne vedtektene for sentralen. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Anne Iren Fagerbakke samferdselssjef

2 Vedlegg: Søknad frå A-Taxi av Uttale frå Bergen Taxi AS av Uttale frå Norges Taxiforbund Avd. Hordaland av Uttale frå Norgestaxi Bergen AS av Uttale frå Taxi 1 AS av Brev frå Hordaland fylkeskommune av Brev frå A-Taxi av

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Innleiing A-Taxi ved Arve Samland, Geir Olsen og Karsten A. Midttveit har søkt om konsesjon til å drive drosjeformidling i Bergen køyreområde. Dei tre søkjarane er i dag løyvehavarar i Taxi 1 AS. A-Taxi vil verte etablert som eit AS som skal vere heileigd av dei tre søkjarane i oppstartsfasen. I søknaden vert det opplyst at det skal tilsetjast ein dagleg leiar for selskapet dersom ein får konsesjon. Vidare vert det opplyst at løyvehavarar som ønskjer å vere medeigarar i selskapet vil få tilbod om kjøp av aksjar ved inngåing av formidlingsavtale med selskapet. Bakgrunn for søknaden I Bergen køyreområde er det i dag fire sentralar; Bergen Taxi AS, Bryggen Taxi SA, Norgestaxi Bergen AS og Taxi 1 AS. Dei fire selskapa er drivne på kvar sin måte. Bergen Taxi ved at løyvehavarane har medbestemmelsesrett, og Norgestaxi AS som ein del av eit større konsern med utanlandske eigarar. Norgestaxi AS si drift er basert på utleige av taksameter og på sentralavgift. Taxi 1 AS er eit selskap der dei aller fleste løyva er tildelt sentralen. Bryggen Taxi er drive som eit SA, og har vore i drift i om lag to år. Denne sentralen har det siste året hatt vanskar med å få tilført nye løyvehavarar. Søkjaren sitt konsept I søknaden av heiter det: A-Taxi vil som selskap profilere seg som en sterk og seriøs aktør i drosjenæringen, med hovedfokus på de omliggende kommuner til Bergen. Det vil, når selskapet har knyttet til seg tilstrekkelig antall løyver, bli innført vaktordninger for Sotra og Askøy for å sikre tilgjengelighet av drosjer for beboerne i de tre utkantkommunene tilknyttet kjøreområdet. Det vurderes på sikt å søke om tildeling av egne løyvebiler på Sotra og Askøy etter lignende modell Bergen Taxi har for Arna-området. Søknad om egne rullestolløyver vurderes da dette er en, til tider, mangelvare i distriktet. Forutsetningen for dette er at det på sikt tildeles RTV-kjøring for selskapet i de overnevnte kommuner, subsidiert en avtaleinngåelse om drift av denne for det selskap som måtte inneha denne avtalekjøringen. Hver drosjeeier kjører med betalingsterminal i bilen etter forskriftene. Disse terminalene skal ha eget BAX-nummer knyttet til løyvehavers enkeltmannsforetak, slik at all kreditt utbetalt av kortinnløser/kortselskap direkte tilfaller løyvehaver, uten forsinkelser og fordyrende behandling i sentral. Dette sikrer løyvehaverne ukentlig kredittutbetaling og garanterer markedets billigste kreditthåndteringsgebyr. For å fungere godt i markedet er selskapet avhengig av å kunne tilby så god kvalitet på vårt konsept at det blir et ønske for løyvehavere å tilknytte seg vår sentral. Dette gjøres gjennom levering av gode konseptprodukter, høy kvalitet og en fornuftig prissetting for våre tjenester som leveres. Vi er trygg på at dette på sikt vil sikre oss den nødvendige løyvemengde som trengs for å kunne tilby det kvalitetsmessige beste tilbudet for kunder og løyvehavere. Sentralen vil være i stand til å tilby sine tjenester overfor drosjeeierne til markedets laveste priser. Selskapets nåværende tre eiere vil også søke overgang for sine drosjeløyver til dette selskap. Det foreligger pr i dag stor interesse og ønske om en ny sentral, slik at en forsvarlig løyveportefølje vil raskt være på plass. Aksjekapital og finansiering av sentralen Søkjarane opplyser at A-Taxi skal opprettast som eit AS. I oppstarten vil selskapet vere heileigd av dei tre søkjarane Arve Samland, Geir Olsen og Karsten A. Midttveit. I brev av heiter det at: Sentralen vil bli etablert med en aksjekapital på kroner Ved oppstart vil det være utstedt ett hundrede aksjer pålydende kroner hver. Når selskapet er registrert i Brønnøysund registrene 3

4 vil det bli avholdt en generalforsamling og det vil bli vedtatt en emisjon der selskapets antall aksjer vil bli økt/utvidet, og det vil bli lagt ut aksjer for salg for løyvehavere tilknyttet sentralen. Hvis en løyvehaver velger å forlate selskapet vil denne drosjeeiers aksjer bli kjøpt tilbake av selskapet med den avsatte egenkapital. Løyvehavarar som ikkje ønskjer å vere aksjonærar står fritt til dette, og vil ha same vilkår som aksjonærane i sentralen, men utan møte- og stemmerett ved generalforsamlinga. Søkjarane opplyser at den nye sentralen legg opp til innleige av taksametersystem og tingingstenester, og sentralavgifta vil i starten i stor grad nyttast til denne driftsposten. Det er relativt vanleg at denne type tenester vert leigd inn av drosjesentralane ettersom investering i slikt utstyr er svært kostnadskrevjande i oppstartsfasen. Løyveportefølje Drosjesentralen tek sikte på å knyte til seg etablerte løyvehavarar som i dag er tilknytt andre sentralar i køyreområdet. Dei tre eigarane vil søkje overgang for sine drosjeløyve til A-Taxi. Det vert vidare opplyst at det ikkje vil verte søkt om oppretting av nyoppretta løyve knytt til sentralen, - dette med bakgrunn i at dei finn at det ikkje er marknadsgrunnlag for fleire løyve i Bergen køyredistrikt per idag. Når det gjeld tal på løyve i A-Taxi er følgjande henta frå søknaden av : Det foreligger pr i dag stor interesse og ønske om en ny sentral, slik at en forsvarlig løyveportefølje vil raskt være på plass. Vidare heiter det i brev av : Vi har ikke tallfestet disse, men konkluderer at vi, dersom alle disse velger å bytte sentral, vil være den tredje største sentralen i kjøreområdet i løpet av kort tid. Høyring Saka har i samsvar med vanleg praksis vore på høyring til dei aktuelle kommunane og til aktørane i persontransportnæringa i området. Kommunane, forbunda i Bergen køyreområde og Bryggen Taxi SA har ikkje gjeve uttale. Høyringane fylgjer vedlagt. Bergen Taxi AS: I uttalen frå Bergen Taxi heiter det: Bergen Taxi stiller seg positiv til konkurranse mellom sentraler i Bergen kjøredistrikt. På generelt grunnlag vil vi likevel peke på at opprettelse av et for stort antall drosjesentraler i et kjøreområde vil føre til lav effektivitet i næringen og sviktende leveringskvalitet overfor markedet. Vi mener at 5 taxisentraler i Bergen kjøreområde er mye. Norgestaxi Bergen AS: I uttalen frå Norgestaxi Bergen heiter det: Vi oppfatter at søknaden til A-taxi innebærer at selskapet vil bli etablert som et eget aksjeselskap, noe som vi finner svært positivt. Norgestaxi Bergen AS sin mening er at hele drosjenæringen bør være organisert som aksjeselskap med revisjonsplikt i fremtiden. Vi oppfatter videre at selskapet A-taxi legger opp til en bemanning med callsentertjenesten 24 timer i døgnet hele året, samt innfører avanserte trafikk/dirigeringssystemer. Vi er positive til dette og mener at dette også bør forankres i konsesjonsvilkårene. 4

5 A-taxi skriver også i sin søknad at de ønsker etter hvert å opprette egen vaktplan på Askøy og Sotra for å kunne sikre tilgjengelighet av drosjer for beboere i de tre utkantkommunene. Norgestaxi Bergen AS er også positive til dette, og mener at også en slik garanti bør forankres i konsesjonsvilkårene. Taxi 1 AS: I uttalen frå Taxi 1 heiter det: Taxi 1 er av den oppfatningen at konkurransen om løyehavere blant drosjesentralene i Bergen i dag er meget sterk. Dette kan forankres og dokumenteres ved at sentralavgiften til løyvehavere i Bergen er svært rimelig sammenlignet med andre geografisk sammenlignbare steder som f eks Oslo og Tromsø. Hvis en tildeler en ny konsesjon i Bergen vil det etter vårt syn være formålstjenelig å se på maksimaltallet for hvor mange løyver som bør være knyttet til en dominerende aktør. Dette for å sikre en større mulighet for at løyvehavere søkere seg til andre sentraler. Taxi 1 har tidligere anslått at et tak på maksimalt 50 % tilknytning til en sentral vil være en riktigere størrelse i markedet. Vedrørende andre momenter i søknaden tilføres det etter vårt syn ikke noe nytt som gir markedet økt kvalitet, tilgjengelighet eller priskonkurranse på drosjetjenestene i Bergen. Imidlertid vil Taxi 1 alltid se på nye potensielle konkurrenter som skjerpende da dette vil øke selskapets interne konkurranseånd. Norges Taxiforbund avd. Hordaland: I uttalen frå forbundet heiter det: Norges Taxiforbund avd. Hordaland er positiv til konkurranse mellom sentraler i Bergen kjøreområde slik at både kunder og drosjeeiere har valgmulighet til å velge selskap. Vi mener allikevel at 5 sentraler i området blir for mye. Konkurransen mellom de store og små sentralene vil ikke bli reell, og vil trolig føre til svekket og uoversiktlig tilbud overfor markedet. Vi mener videre at det i søknadsprosessen må vektlegges driftsform og at det i et område med flere sentraler må spesielt settes krav til soliditet, økonomi og et bestemt antall minimum tilsluttende løyver for sentralens eksistens. Dette for å sikre en bærekraftig sentral. Vi forutsetter at det ved en eventuell tildeling av konsesjon, ikke vil bli tildelt løyver direkte til sentralen. Gjeldande regelverk I følgje gjeldande regelverk kan fylkeskommunen som løyvestyresmakt i samråd med kommunen bestemme om det skal vere ein eller fleire drosjesentralar i eit område. Det er såleis fylkeskommunen som har avgjerdsmynde i saker vedkommande søknad om konsesjon til å drive drosjeformidling. I følgje gjeldande delegasjonsreglement i Hordaland fylkeskommune er denne avgjerdsmynda lagt til fylkesutvalet. Reglane om organisering av ein drosjesentral og om verksemda, skal i følgje gjeldande regelverk fastsetjast i vedtekter som skal godkjennast av løyvestyresmakta. Fylkeskommunen som løyvestyresmakt kan dessutan be kommunen om å oppnemne eit medlem som ikkje er løyvehavar til å sitje i styret for sentralen. Dersom det vert gjeve konsesjon til å drive drosjeformidling i Hordaland inneber dette i praksis at den aktuelle sentralen får rett til å effektuere bestilte drosjeoppdrag i eit nærare avgrensa område. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fylkeskommunen som løyvestyresmakt legg relativt store plikter på ein løyvehavar når det vert sett som vilkår at vedkommande skal vere tilknytt ein sentral. Den økonomiske sida av desse pliktene er at vedkommande løyvehavar gjennom gjeldande regelverk pliktar å betale løpande sentralavgift til 5

6 dekning av driftskostnader og innskot til finansiering av sentralen sine faste anlegg. I tillegg er løyvehavar pålagt å rette seg etter sentralen sine vedtekter og til å følgje oppsett køyreplan. Fylkeskommunen må difor vere trygg på at dei sentralane som er i marknaden held visse minimumskrav til kvalitet og standard. Konkurransesituasjonen på sentralsida i Bergen køyreområde I Bergen køyreområde opna Hordaland fylkeskommune for konkurranse på sentralsida i 1996 då Taxi Vest AS fekk konsesjon til å drive drosjeformidling i kommunane Askøy, Bergen, Fjell og Sund det same konsesjonsområdet som Bergen Taxi alt hadde. Prinsippet om konkurranse på sentralsida vart vidareført i 1998 då Norgestaxi Bergen AS fekk konsesjon til å drive drosjeformidling i same område som Bergen Taxi og Taxi Vest. Konkurransesituasjonen på sentralsida, etter at det vart opna for konkurranse i 1996, var gjenstand for fleire evalueringar i åra som følgde. Konklusjonen frå desse evalueringane var klar; det var berre i liten grad konkurranse på sentralsida i drosjenæringa i Bergensområdet. Med dette som bakgrunn opna fylkeskommunen sommaren 2005 for ytterlegare konkurranse om drosjeformidling i Bergensområdet ved å gje ein tredje aktør, Taxi 1 AS, konsesjon som drosjesentral. I 2008 fekk også Bryggen Taxi SA tildelt konsesjon i køyreområdet. Drosjeevalueringane frå 2009 og 2010 viste at konkurransen i marknaden vart skjerpa ved at talet på køyreoppdrag var redusert. I same periode har løyvetalet i køyreområde vorte auka. Gjennom vedtak i 2008 og 2009 vart det innført reglar for overgang mellom sentralane saman med maksimalgrense for kor stor del av den totale løyveporteføljen ein sentral kunne ha, jf. reduksjon frå 65% til 60%. Ein drosjesentral som skal operere i marknaden i dag må ha eit kommunikasjonssystem som sikrar at oppdrag vert tildelt dei tilknytte løyva raskt og effektivt. Selskapet opplyser i søknaden at ein vil leiga callsentraltenester. Fylkesrådmannen vil tilrå at det vert sett som vilkår for ein eventuell konsesjon at sentralen sitt kommunikasjonssystem verte godkjent av fylkeskommunen. I følgje gjeldande regelverk skal reglane om organisering av sentralen vere nedfelt i vedtekter som skal godkjennast av fylkeskommunen. Slike vedtekter ligg ikkje føre, men søkjaren presiserer at desse vil verte lagt fram for fylkeskommunen for godkjenning. For å unngå at saka må opp til ny handsaming tilrår fylkesrådmannen at det vert gjeve administrativ fullmakt til å kunne godkjenne vedtektene til den nye sentralen, og sørgje for at nødvendig dokumentasjon ligg føre før endeleg konsesjon vert gjeve. Fylkesrådmannen vil elles minne om at det ligg føre plikt til å installere registrerande taksameter i bil registrert på drosjeløyve i Hordaland og uniformsplikt for sjåførane. Det vert lagt til grunn at den nye aktøren følgjer gjeldande regelverk på desse punkta. Det må presiserast at løyvehavarane i A-Taxi skal ha same overgangsrettar som andre løyvehavarar i Bergen køyreområde. Det kan truleg stillast spørsmål om det er trong for fleire sentralar i Bergen køyreområde. Av dei 750 løyva i køyreområdet har Bergen Taxi 450 løyve (60 % av totalen). Dei resterande 300 løyva er fordelt på dei andre sentralane. Per medio mai 2011 er fordelinga av løyve på dei andre sentralane slik, - Norgestaxi 173 løyve, Taxi 1 80 løyve (ikkje alle er i drift) og Bryggen Taxi 22 løyve. Dei resterande løyva er ledige eller ikkje tildelte. Dette syner for det fyrste at dei andre sentralane ikkje greier å konkurrere med Bergen Taxi om løyvehavarane ettersom det alltid står mange søkjarar på overgangslista som vil til Bergen Taxi. Vidare syner det at Norgestaxi har ein solid posisjon som nummer to sentral som har fått dei fleste nyoppretta løyva i 2010 og Dette kan tyda på at storleiken på sentralen er viktig i konkurransesamanheng. Bryggen Taxi vart etablert i 2008 og hadde på det meste opp mot 40 løyve. Sentralen har no tilknytt 22 løyve, og det kan vera ein indikasjon på at det er vanskeleg å byggja opp ein ny sentral til eit løyvetal som gjer det mogleg å drive forretningsmessig. 6

7 Når fylkesrådmannen likevel vil tilrå oppretting av ny sentral, er det lagt vekt på at det i den aktuelle søknaden er trekt fram at ein vil ha hovudfokus på køyring på Sotra og Askøy. Fylkesrådmannen vurderar det som positivt at drosjetilbodet vert styrka i utkanten av køyreområdet. Det er vidare lagt opp til ei nøktern driftsform med stor grad av innleigde tenester. Det kan gje ei rimeleg sentralavgift, og slik sett tiltrekkje seg nye løyvehavarar. I motsetnad til dei andre sentralane er det lagt opp til at kredittkøyringa går direkte inn på den einskilde løyvehavar sin konto. Løyvehavaren får etter dette ei friare økonomisk stilling enn i dei andre sentralane. 7