Innkalling. Solund formannskap vert med dette kalla inn til møte.

Transkript

1 Solund kommune Innkalling Utval: FORMANNSKAP Møtestad: Møterommet Dato: Tid: Kl. 10:00 Solund formannskap vert med dette kalla inn til møte. Representantar med lovleg forfall eller som er ugilde i nokon av sakene, må snarast råd melde frå til Solund Servicekontor, telefon eller e-post post@solund.kommune.no slik at vararepresentantar kan kallast inn. Vararepresentantar til formannskapet møter etter nærare innkalling. Saksdokumenta ligg til ettersyn i ekspedisjonen på kommunehuset. I møtet vert det ei drøfting om forvaltning og bruk av næringsfond/næringslån. Norhordland Næringshage AS deltek på drøftinga. Sakliste Sak nr. Sakstittel 020/19 Skriv og melding 021/19 Bruk av opsjon i avtale om næringsarbeid i Solund kommune 022/19 Kostnadsfordeling på advokatutgifter i samband med Gjøa-avtalen 023/19 Deltaking i Kystsogevekene Solund kommune Gunn Åmdal Mongstad -ordførar-

2 Sakliste Sak nr. Sakstittel 020/19 Skriv og melding 021/19 Bruk av opsjon i avtale om næringsarbeid i Solund kommune 022/19 Kostnadsfordeling på advokatutgifter i samband med Gjøa-avtalen 023/19 Deltaking i Kystsogevekene I møtet vert det ei drøfting om forvaltning og bruk av næringsfond/næringslån. Norhordland Næringshage AS deltek på drøftinga.

3 Solund kommune Arkiv: K1-033 ArkivsakID: 19/198 JournalpostID: 19/1212 Sakshandsamar: Sollaug Steinsund Osland Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 020/19 FORMANNSKAP Skriv og melding Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til vitande slik dei ligg føre. Underliggande sak: Saksnummer Tittel 1 Tildeling kommunale næringsfond Kartlegging av fiskerinæringsaktivitet i statlige fiskerihavner Solund kommune

4 Side 1 av 4 Nærings- og kulturavdelinga Adresseliste Sakshandsamar: Adrian Husabø Bjørseth E-post: Adrian.Husabo.Bjorseth@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 18/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Tilskotsbrev - kommunale næringsfond 2019 Hovudutval for næring og kultur gjorde i sak 13/19 vedtak om tildeling av midlar til kommunale næringsfond for Det er viktig at kommunane les heile dette brevet, då de finn viktig informasjon om vilkår knytt til tildelinga. Dei tildelte midlane er ein del av dei midlane som fylkeskommunen får frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og kommunane må difor følgje dei krav til forvaltning og rapportering som gjeld for desse midlane. Tilskot for 2019 Tildeling av stimuleringstilskot for felles førstelineteneste Kommunane Eid, Selje, Førde, Gaular, Jølster, Naustdal, Gulen, Sogndal og Leikanger får stimuleringstilskot på kr for felles førstelineteneste. Tildeling av stimuleringstilskot for felles næringsfond Kommunane Eid og Selje får eit stimuleringstilskot for felles næringsfond på kr kvar. Kommunane Førde, Gaular, Naustdal, Jølster, Sogndal og Leikanger får eit stimuleringstilskot på kr kvar for felles næringsfond. Tildeling til kommunale næringsfond Følgjande kommunar får tilskot til kommunalt næringsfond for Oversikta viser ordinær påfylling av næringsfondet og stimuleringstilskot: Kommune Grunnløyvin g Stimuleringstilsko t - felles førsteline Stimuleringstilsko t - felles fond Totalt tilskot Askvoll Balestrand Eid Fjaler Flora Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Jølster Besøksadresse: Postadresse: E-post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

5 Side 2 av Leikanger Naustdal Selje Sogndal Solund Stryn Vågsøy Totalt Også stimuleringstilskota skal nyttast til næringsfond, og ikkje til drift av næringsapparat. Kommunane må levere politisk handsama årsrapport før midlane kan betalast ut. Tilskota er gjeve på følgjande vilkår: Føringar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunane må fylgje dei føringar som departementet har gitt. Midlane til kommunale næringsfond vert henta frå Statsbudsjettet programkategori 13.50, kap. 550 post 64 «Inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn i område med særlige distriktsutfordringar». Målet med midlane som forvaltast av dei kommunale næringsfonda er å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Kriteria for måloppnåing er auka sysselsetjing, fleire søkarar til ledige stillingar, at lokalsamfunna beheld tilflyttarar, auka samarbeid mellom lokale aktørar og auka deltaking i frivillige organisasjonar. I vurderinga av dei ulike prosjekt skal ein vektleggje tiltak som har klare mål, konkrete resultat og som har fokus på kriteria for måloppnåing, samt: - God lokal forankring, det vil seie at prosjekta skal følgje opp strategiar og planar med konkrete tiltak - Tverrsektorielt samarbeid, der ein samlar ressursar for å oppnå størst mogleg samfunnseffekt - Tiltak som bidreg til å bygge kunnskap og informasjonsdeling lokalt, regionalt, og/eller internasjonalt Kommunane bør ta med seg desse føringane ved til dømes å vurdere om utlysingstekst skal oppdaterast. Det skal rapporterast på kor mykje midlar som blir utløyst frå andre finansieringskjelder med bidraget frå budsjettposten. Denne rapporteringa skjer gjennom Retningsliner for tildeling av midlar til kommunale næringsfond: I tillegg til føringar frå KMD gjeld også retningsliner frå fylkeskommunen. Vedlagt finn de eit notat om prinsippvurderingar knytt til bruken av kommunale næringsfond, og som også gjeld som føring for verkemiddelbruken. Fylkeskommunen har fått ansvar frå departementet om å følgje opp forvaltning og bruk av kommunale næringsfond. Dette omfattar mellom anna å kontrollere at rapportering gjennom regionalforvaltning.no er god nok, og at bruken av midlane er innanfor regelverket. Rolledeling mellom kommunane og Innovasjon Norge og kapitalgrenser: Kommunane må rette seg etter notat om rolledeling i finansieringssaker (vedlagt). Notatet er utarbeida i samarbeid med Innovasjon Norge, og vi føreset at kommunane gjer seg kjende med prinsippa.

6 Side 3 av 4 Innovasjon Norge skal vere samtalepart for kommunane i utvikling av retningsliner for den direkte bedriftsretta bruken av næringsfond, og rådgjevar i konkrete bedriftsretta saker. Kunngjering Midlane skal vere søknadsbaserte og kunngjerast på på forvaltaren si nettside, og på ein slik måte at heile målgruppa blir nådd. Sjå krav til tilskotsordningar, og tildelingskriterier i forskrift frå departementet. Rapportering og Midlane til kommunale næringsfond kjem frå Statsbudsjettet kap. 550 post 64. Kommunar og andre som får midlar frå denne posten skal rapportere bruken av midlar gjennom nettsida Frist for gjennomføring av årsrapportering i regionalforvaltning.no er 1. februar Det skal og utarbeidast ein årsrapport for bruken av midlane som skal handsamast politisk. Når årsrapporten vert handsama politisk, skal kommunen også i form av ei saksframstilling gjere ei vurdering av strategiar for næringsutvikling, om tiltaksapparatet har nødvendig omfang og fungerer godt, og om retningslinene er gode nok. Utbetaling: Dei tildelte midlane vert utbetalt så snart som råd, gitt at kommunen har gjennomført rapportering i samsvar med tilskotsbrevet for Midlane vil bli betalt ut til same bankkontonummer som i Dersom de ynskjer å nytte ein annan konto må de gje melding om dette. Dokument og anna informasjon Retningsliner m.m. ligg ved dette brevet, men de finn og retningslinene og anna informasjon knytt til kommunale næringsfond på nettsida vår. Sjå sfj.no. Tilbakemeldingar til fylkeskommunen Vi set stor pris på tilbakemeldingar frå kommunane både når det gjeld korleis vi saman jobbar med næringsfonda spesielt og kommunal næringsutvikling generelt. Eventuelle spørsmål kan rettast til sakshandsamar. Med helsing Endre Høgalmen Ass. fylkesdirektør for næring og kultur Adrian Husabø Bjørseth rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Prinsippvurderingar knytt til bruken av midlar frå kommunale næringsfond, oppdatert april 2016 Retningsliner for kommunale næringsfond Sogn og Fjordane, gjeldande frå 2019 Retningsliner for arbeidsdeling i finansieringssaker Mottakar (ar) Askvoll kommune Postboks ASKVOLL Balestrand kommune Kong Beles veg 20 Rådhuset 6899 BALESTRAND Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Fjaler kommune Dalstunet DALE I SUNNFJORD Flora kommune Postboks FLORØ Førde kommune Postboks FØRDE Gaular kommune Vadheimsvegen SANDE I SUNNFJORD Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Gulen kommune Eivindvikvegen EIVINDVIK Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Hyllestad kommune Kommunehuset 6957 HYLLESTAD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Solund kommune 6924 HARDBAKKE

7 Side 4 av 4 Naustdal kommune Tunavegen NAUSTDAL Sogndal Kommune Postboks SOGNDAL Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Selje kommune 6740 SELJE Stryn kommune Tonningsgata STRYN Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Kopi til: Sogn Næring as Trolladalen SOGNDAL Innovasjon Norge Pb 448 Sentrum 0104 OSLO Aksello AS Magnus Thingnesgate FLORØ Sunnfjord Utvikling AS Hafstadvegen FØRDE Ingvild Andersen, NKA Jan Heggheim, NKA

8 RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond. Nokre kommunar vil likevel falle utanfor ordninga som følgje av at dei har kraftinntekter over gitte beløpsgrenser, jf. pkt. 3 i retningslinene. 2. Minstekrav for tildeling Kommunar som får tildelt midlar til kommunale næringsfond etter fastsette kriteria (jf. pkt. 3), må oppfylle fire krav. Dei må ha: 1. retningsliner for bruk og forvaltning av næringsfondet 2. eit tilfredstillande næringsapparat, der minimum ein person i 50 % stilling skal vere disponibel for oppgåver knytt til førstelinetenesta og kontaktinformasjon er lett tilgjengeleg for målgruppa 3. ein strategi for næringsutvikling 4. årsrapport Krava vert utdjupa nedanfor. Fylkeskommunen har saman med Innovasjon Norge eit rettleiingsansvar både når det gjeld arbeidet med strategiar for næringsutvikling og årsrapportering. Både fylkeskommunen og Innovasjon Norge må medverke til kompetanseutvikling slik at kommunane kan utføre si rolle som førstelineteneste på ein god måte. Innovasjon Norge skal vere samtalepartnar for kommunane i utvikling av retningsliner for den direkte bedriftsretta bruken av kommunale næringsfond / kraftfond (utvikling av ein kommunal verkemiddelpolitikk). Innovasjon Norge skal også vere rådgjevar for kommunane i konkrete bedriftsretta saker. 2.1 Nærmare om næringsapparatet Kommunen/kommunane må ha eit eige næringsapparat for å ivareta arbeidet med næringsutvikling. Med dette meiner vi eit næringsapparat med kapasitet til å ta initiativ i høve næringslivet og andre lokale samfunnsaktørar som arbeider med nyskaping og entreprenørskapsarbeid. Eit aktivt lokalt næringsapparat kjenner til ulike kompetansemiljø og finansieringsordningar. I eit slikt perspektiv vil dei kommunale næringsfonda vere eit av fleire hjelpemiddel. Kommunane bør tileigne seg naudsynt kompetanse, mellom anna ved å delta på kurs og kompetansehevingstilbod.

9 Det skal vere lett å finne rett kontaktperson på kommunane sine nettsider. Fylkeskommunen kan saman med kommunen vurdere kva som er tenleg organisering av næringsutviklingsarbeidet. Kommunane må ha ein person som har ein stillingsprosent på minimum 50 % disponibelt for førstelinetenesta. Stillingsressursen kan dekkast av ein person tilsett i kommunen, i eige næringsselskap eller som del av eit langsiktige kjøp av tenester. Når kommunen set ut førstlinetenesta må dei følgje gjeldande regelverk. Kommunen har framleis ansvaret for forvaltninga og må ha tilstrekkeleg informasjon om forvaltninga. Det kan gjerast unnatak for kommunar som dokumenterer særleg godt organisert teamarbeid retta mot førstelinetenesta. 2.2 Strategiar for næringsutvikling Kommunen skal ha utarbeidd eit planverktøy med mål, strategiar og prioriterte tiltak for det kommunale arbeidet med næringsutvikling. Plandokumentet skal også ta inn over seg nasjonale og fylkeskommunale føringar gitt mellom anna gjennom regional planstrategi og verdiskapingsplanen med tilhøyrande handlingsplan. Strategien kan vere i form av ein eigen næringsplan. Alternativt som ein del av samfunnsdelen til kommuneplanen med handlingsdel, eller anna strategisk kommune (-delplan) med handlingsdel. Det viktige er at det finst langsiktige strategiske mål, men også at ein evnar å vere konkrete i prioritering av tiltak t.d. gjennom ein årleg handlingsplan. Bruk av næringsfondet skal vere godt forankra i kommunen sine strategiar Årsrapportering Kommunen skal kvart år utarbeide ein årsrapport til fylkeskommunen om næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Kommunane må også rapportere direkte til Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom (RF 13.50). Årsrapporten til fylkeskommunen skal behandlast politisk og sendast fylkeskommunen innan 15. februar. Oversikt over tildelte midlar og finansiering skal kome tydeleg fram. Kommunane kan nytte årsrapport til KMD også til fylkeskommunen dersom dei ynskjer det. Når årsrapporten vert handsama politisk, må kommunen også gjere ei vurdering av strategiar for næringsutvikling, om tiltaksapparatet har nødvendig omfang og fungerer godt, og om retningslinene er gode nok. Kommunane må også gjere ei vurdering av bruken av næringsfondet i høve mål og tiltak i plan/strategidokumentet. 3. Kriteria for fordeling Midlane til kommunale næringsfond blir fordelte etter storleiken på konsesjonsavgifta. Kommunar som ikkje har inntekter frå konsesjonsavgifter og elles tilfredsstiller krava i pkt. 1 og 2, kjem automatisk inn under ordninga.

10 Hovudutval for næring og kultur fastset grenser for kor store konsesjonsavgifter kommunane kan ha og likevel få tilført midlar til kommunale næringsfond. Vedtak fastset at grensa skal vere 2 mill. kr. Ved særskilte høve kan ein gjere mindre avvik frå grensa gitt at tildelinga fortsatt er gjort i tråd med intensjonane til ordninga. Fylkeskommunen vil leggje til rette for at kommunane skal kunne samarbeide om næringsarbeidet på tvers av kommunegrensene. Kommunar som ønskjer å bruke midlane til regionale næringsfond får høve til å gjere dette. Det er innført to stimuleringstilskot som skal fremje regionalt samarbeid: Stimuleringstilskot til felles førstelineteneste: Kommunar som kan dokumentere at dei har ei felles førstelineteneste med andre kommunar vil kunne få inntil kr i stimuleringstilskot kvar. Storleiken på tilskotet er avhengig av den årlege løyvinga til kommunale næringsfond frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Stimuleringstilskot til felles næringsfond: Kommunar som har felles fond med andre kommunar kan få inntil kr i stimuleringstilskot. For å få full utteljing vert det føresett at alle fondsmidlar vert lagt inn i eit felles fond. Stimuleringstilskotet vert avkorta prosentvis dersom berre deler av løyvinga vert lagt inn i eit felles fond. Alle kommunar som fyller krava kan få stimuleringstilskot, uavhengig av om dei får påfylling av næringsfondet eller ikkje. Det vert også gitt tilskot til samarbeid over fylkesgrensene. Når stimuleringstilskotet er fordelt, vil 60 % av resterande midlar bli fordelt likt mellom dei kommunane som kan få løyvd midlar til kommunale næringsfond, medan 40 % av resterande midlar vert fordelt på grunnlag av folketal i kommunen. Fylkeskommunen kan i særskilte høve avvike frå dei objektive tildelingskriteria dersom den aktuelle kommunen har betydeleg med unytta midlar over fleire år, samstundes som ein ikkje har ein god plan for framtidig bruk. 4. Kapitalgrenser for bedriftsretta prosjekt i kommunane Bedriftsretta prosjekt med kapitalbehov under årlege fastsette grenser kan støttast frå det kommunale næringsfondet. Prosjekt over desse grensene skal sendast til Innovasjon Norge til vurdering og eventuell finansiering. Kapitalgrensene blir fastsett årleg i samarbeid med Innovasjon Norge. Det vert sett krav til at tilskot frå næringsfondet skal ha utløysande effekt. 5. Saksgang ved årleg tildeling Fordelinga mellom kommunane skal skje etter at fylkeskommunen har motteke årsrapporten frå kommunane (fristen for innlevering av denne er sett til 15. februar). Det skal utarbeidast tilsegnsbrev i samsvar med dei krav Kommunal- og moderniseringsdepartementet t set til dette. Tilsegnsbrevet skal også innehalde: eventuelle prioriteringar frå departementet og fylkeskommunen sjølv. opplysningar om kapitalgrenser for bedriftsretta prosjekt i kommunane i tildelingsåret. 6. Regelverk

11 Forutan retningsliner gitt av fylkeskommunen, vil forskrift for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel frå KMD og retningsliner for distrikts- og regionalpolitiske verkemiddel frå KMD, og det til ei kvar tid gjeldande økonomireglementet for staten, gjelde for tildeling, bruk og forvaltning av kommunale næringsfond. Fylkeskommunen pliktar å gjere desse retningslinene og økonomireglementet kjent for kommunane. Anna gjeldande regelverk for offentleg sakshandsaming, t.d. offentleglova og innkjøpsregelverket er sjølvsagt gjeldande. Kommunane må til dømes følgje innkjøpsregelverket når det vert kjøpt tenester i høve næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Ved kjøp over gitte grenser må kommunane nytte anbod. 7. Utløysande effekt Midlane skal i utgangspunktet ha ein utløysande effekt. Tilskot skal bidra til at prosjekt som elles ikkje ville ha blitt gjennomført vert realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at tilskotet skal oppretthalde eit tilbod. 8. Avgrensing i bruk av midlar Midlane skal ikkje nyttast til drift av næringsverksemd eller organisasjonar. Midlane skal heller ikkje nyttast til drift av, eller investeringar i kommunale lovpålagte oppgåver utført av kommunen eller andre. Det er ikkje lov å nytte midlar til politikkførebuande aktivitet internt hjå forvaltar eller i regi av forvaltar. I dette ligg det mellom anna kjøp av tenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagde eller eigeninitierte plan- og strategiprosessar. Men kommunane kan nytte inntil 5% av tilskotet til kommunale næringsfond (inkludert stimuleringstilskota) til å dekke administrasjonskostnader- og gjennomføringskostander ved forvaltning av midlane. Støtte til prosjekt kan bli gitt i inntil fem år. Inkludert i dette er driftskostnader direkte knytt til prosjektet. Midlane skal ikkje nyttast til direkte eller indirekte investering i eigenkapital i verksemder. Det kan berre i heilt spesielle tilfelle vere finansiering av eit prosjekt både frå fylkeskommunen, eller andre organisasjonar der midlane opprinneleg kjem frå fylkeskommunen, og kommunale næringsfond, såkalla samfinansiering. Dersom det skal gjerast unnatak må støtta ha utløysande effekt for prosjektet, og det må vere prosjekt med regional effekt. Unnatak skal avklarast mellom fylkeskommunen og kommunane på førehand. Avgrensing i bruk av midlar er nærare utdjupa og definert i forskrift og retningsliner frå KMD. 9. Prioriterte målgrupper og satsingar Kvinner, ungdom og innvandrarar er ei prioritert målgruppe ved tildeling av midlar frå

12 kommunale næringsfond. Desse målgruppene bør nemnast særleg i kommunane sine eigne retningsliner for kommunale næringsfond, og i utlysingstekstar m.m. Sogn og Fjordane må styrkje satsinga på kunnskapsintensiv og kreativ verksemd, uavhengig av bransje. Fylkeskommunen ynskjer difor at kommunane prioriterer satsing på kunnskapsintensiv og kreativ verksemd, elles skal ein legge til grunn satsingane i verdiskapingsplanen, samt ta miljøomsyn ved tildelingar frå kommunale næringsfond. Arbeidsplassar innan kunnskapsintensiv verksemd og kreative næringar er ikkje minst viktig med tanke på at unge menneske med god utdanning skal satse på ei framtid i fylket. 10. Krav til kunngjering i kommunane og sakshandsaming Kommunale næringsfond skal kunngjerast på på forvaltaren si nettside, og på ein slik måte at ein når heile målgruppa. Søknader skal sendast inn gjennom I forskrift og retningslinene frå KMD er det fastsett eigne prosedyrar for etablering av tilskotsordningar, sakshandsaming og tildeling av midlar m.m. Kommunane må følgje desse reglane. 11. Renteinntekter Renteinntekter frå løyvingar til kommunale næringsfond skal inntektsførast til fondet. 12. Feil bruk av midlar Retningslinene frå KMD slår fast at gjentatt feil bruk av midlar vil føre til krav om tilbakebetaling ved reduksjon av neste års tildeling. Alle kommunar blir varsla om feil bruk av midlar, eller presisering av retningslinene slik at dei kan korrigere tilsvarande bruk av midlar. 13. Revidering Retningslinene frå fylkeskommunen skal kunne reviderast kvart år, men endringane skal ikkje ha verknad før året etter at endringane er vedtekne. Unnataket er dersom nasjonale føringar gjer det naudsynt med endring i tildelingsåret. Alle kommunane og Innovasjon Norge skal kunne kome med framlegg til endringar. Det er hovudutval for næring og kultur som vedtek endringane.

13 Retningsliner for arbeidsdeling i finansieringssaker 1. Rolledeling mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen Rolledelinga mellom Innovasjon Norge (IN) sine bedriftsretta tiltak og fylkeskommunen sine tilretteleggande tiltak vert klargjort slik: Søknader frå bedrifter/prosjekt direkte retta inn mot bedrifter, bransjar eller etablerarar skal handsamast av Innovasjon Norge. Saker som er i ei gråsone skal drøftast nærare. Søknader som har utvikling av innovative miljø eller er tilrettelegging for etablerarbeid som målsetting, vert i dag finansiert både av fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Dette vert løyst ved dialog i konkrete saker. Dei som står bak slike søknader kan vere ei gruppering av offentlege og private aktørar/prosjekt retta inn mot mange bedrifter og eit eller fleire kompetansemiljø. Søknader om tilrettelegging for næringsutvikling vert handsama av fylkeskommunen. Midlar til destinasjonsselskapa er løyvde gjennom toårige avtalar. Pengane som destinasjonsselskapa eller regionane får, skal ikkje bli brukt i prosjekt der også fylkeskommunen eller Innovasjon Norge er inne. Berre i særskilte tilfelle kan kommunalt næringsfond vere kommunal eigendel i søknader til fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Midlar til regionråda gitt etter avtale mellom råda og fylkeskommunen, skal ikkje bli brukt i prosjekt der også fylkeskommunen eller Innovasjon Norge er inne. Søknader om tilskot til infrastrukturtiltak i reiselivet vert handsama av fylkeskommunen. I hovudsak gjeld ikkje dette bygging av fysiske installasjonar. Innovasjon Norge kan støtte forstudiar knytt til infrastrukturtiltak som omhandlar anlegg og fysiske installasjonar for mellom anna å vurdere marknadspotensialet for anlegget. 2. Rolledeling mellom Innovasjon Norge og kommunane 2.1 Prinsipp for arbeidsdeling Kommunane skal konsentrere sitt arbeid om etablerarar og småskala næringsliv. Mindre bedrifter og personar som ikkje har eit kundeforhold til IN, bør som hovudregel ha førstekontakten mot kommunen. Bedrifter som har eit forhold til Innovasjon Norge frå før, og større etablerte bedrifter forheld seg normalt direkte til IN sitt distriktskontor. Når det gjeld bygdeutviklingsmidlane er det ei klar rolledeling mellom kommunane og IN, nedfelt i ei eiga forskrift. Kommunane er normalt første kontaktpunkt i tidleg fase og ein samtalepartnar for foredling og vidareutvikling av bedrifta eller etableraren sin ide. Kommunane må kunne yte praktisk bistand i oppstarts- eller planleggingsfasen. Dei minste bedriftene og entreprenørane har ei rekkje behov for tenester og service som dei bør ha tilgang til i kommunen: Rådgjeving Nettverk Mobilisering Finansiering Både fylkeskommunen og Innovasjon Norge må medverke til kompetanseutvikling slik at kommunane kan utføre si rolle som førstelineteneste på ein god måte. Når det gjeld verkemiddelapparatet framstår dette som komplisert for mange etablerarar. Regionalt nivå må saman søke å forenkle verkemidla, og styrke informasjonen om eit samordna verkemiddelapparat. 2.2 Nærare om kommunal næringsplanlegging Fylkeskommunen krev at kommunen har ein plan for sitt næringsretta arbeid som del av sitt overordna planverk. Dette kan både vere i form av ein eigen næringsplan, eller som ein del av kommunal planstrategi. Vi ventar oss planar som er gode verktøy, som dreg opp det langsiktige strategiske utviklingsarbeidet, som inneheld ein verkemiddelpolitikk for finansiering av initiativ frå bedrifter og etablerarar og som legg til rette for tett samarbeid mellom kommune og næringsliv. Det er også viktig at kommunane evnar å vere konkrete i prioritering av tiltak t.d. gjennom ein årleg handlingsplan. Innovasjon Norge skal vere samtalepartnar for kommunane i utvikling av retningsliner for den direkte bedriftsretta bruken av kommunale næringsfond / kraftfond (utvikling av ein kommunal verkemiddelpolitikk). Ein godt formulert verkemiddelpolitikk kan t.d. bidra til å klargjere rolledeling i bedriftsfinansieringssaker jf. neste avsnitt. Målet er at søkjarar skal sleppe å oppleve uklar

14 rolledeling eller komplisert samfinansiering mellom IN sine bedriftsretta verkemiddel og kommunane sine næringsfond. Innovasjon Norge skal også vere rådgjevar for kommunane i konkrete bedriftsretta saker. 2.3 Nærare om rolledeling i finansieringssaker Kommunalt næringsfond skal nyttast til tiltak som fremjar næringsutviklingsarbeidet i kommunen, og då i første omgang til tilrettelegging og støtte til nyetableringar og dei minste bedriftene. Det kan også nyttast til forstudie og forprosjekt, utvikling av nye forretningsområde og lokalmarknadsbaserte prosjekt i større bedrifter. For 2019 gjeld desse kapitalgrensene med føremål å legge til rette for eit enkelt system for arbeidsdeling mellom kommunar og Innovasjon Norge Investeringstilskot: Innovasjon Norge yter for tida ikkje tilskot til investeringar i bygg, utstyr og maskiner. Derfor er det no opp til kommunane om dei vil nytte sine næringsfondsmidlar/kraftfondmidlar til investeringstilskot uavhengig av kapitalgrense Bedriftsutviklingstilskot: Bedriftsutviklingstilskot til produktutvikling, marknadsundersøkingar, planlegging, konsulenttenester og opplæring. Gjeldande grense: søknader med samla kapitalbehov (totalkalkyle) inntil kr vert finansiert gjennom kommunale næringsfond / kraftfond. Det er ikkje sett spesielle kapitalgrenser for tilskot til fellestiltak for bedrifter og kompetansehevingstiltak for etablerarar. Det er heller ikkje sett kapitalgrense når det gjeld Innovasjon Norge sitt etablerartilskot. Dette tilskotet rettar seg mot dei som: har ambisjonar om å utvikle ei vekstbedrift skal bidra til vesentleg auka verdiskaping og sysselsetting i Norge representerer noko vesentleg nytt i den marknaden (nasjonal/internasjonal) dei skal inn i. Gode søknader om etablerartilskot som ikkje oppfyller desse krava skal handsamast i kommunen. Bedriftsfinansieringssaker som ligg over grensene for kapitalbehov skal sendast vidare til IN dersom dei ligg innafor IN sine prioriterte satsingsområde. Parallellfinansiering mellom IN og kommunane skal unngåast, sidan dette gir dobbel sakshandsaming. Innovasjon Norge bør medverke til at kommunane ikkje finansierer søknader som er avslått i IN med bedriftsøkonomisk eller konkurransevridande grunngjeving. Prosjekt som vil få avslag i IN av policygrunnar kan likevel støttast av kommunen etter dialog med IN, eller generelt gjennom avklaring i kommunal verkemiddelpolitikk.

15 Side 1 av 3 Nærings - og kulturavdelinga Notat Sakshandsamar: Birte Tuxen Bø E - post: Birte. Tuxen. Bo@sfj.no Tlf. : Vår ref. Sak nr.: 16 / Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr / 16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkeskommunen Til: Kommunar som får midlar til kommunale næringsfond frå fylkeskommunen Prinsippvurderingar knytt til bruken av kommunale næringsfond 2016 oppdatert vers j on gjeldande frå Not at om prinsippvurderingar følgde tilskot sbrev for kommunale næringsfond I notatet dr og vi opp nok re prinsipp for bruken av midlane, og g a v nokre døme på bruk som har vore vurdert nærare. Eksempellista er ikkje u ttømande og de må setje dykk godt inn i gjeldande retningsliner. I etterkant kom det avklaring knytt til planlegging. Det vart difor laga ein ny versjon gjeldande frå 1. juli Endringa som vart gjort då gjaldt kun avsnittet om planleggin g. Den oppdaterte versjonen følgde tilskotsbrev for kommunale næringsfond I denne versjonen har vi kun gjort mindre endringar. Gjenteken feilbruk Ved gjenteken feilbruk av næringsfondet vil midlar bli trekt attende. Gjenteken feilbruk er uavhengig av om det er same kommunen som brukar midlar feil på nytt. Dersom vi i trekkjer fram saker som er brot på regelverket, så skal ikkje slik bruk gjenta seg uavhengig av kven som opphavleg nytta midlar feil. Vi viser også til regelverket til KM D der det står Al le fylkeskommunar vil bli varsla om feil bruk av midlane slik at dei kan korrigere tilsvarande bruk av midlane. Dette betyr at om alle kommunar er varsla om feil bruk, så må dei korrigere bruken. Saker som blir omtala som utanfor regelverket i dette notatet og so m blir trekt fram i tilskotsbrev eller andre skriv, vil føre til tilbaketrekking av midlar. Destinasjonsselskap Det er ikkje høve å nytte midlar til kommunal ei gendel til destinasjonsselskapa jf. punkt om driftsstøtte. Det er heller ikkje hø ve til å gje tilskot til drift av turistinformasjonar. Kommunane kan støtte prosjekt i regi av destinasjonsselskapa, der prosjekta elles tilfredsstiller krava i retningslinene. Unnataket er prosjekt der fylkeskommunen er inne med tilskot jf. punkt om sam finansiering. Driftsstøtte m.a. drift av næringsapparat Midlane skal nyttast til prosjekt og tiltak. P rosjekt og tiltak er mellom anna definert som aktivitetar som er tidsavgrensa, har fokus på utprøving, og oppstart, og skal lede fram til eit bestemt re sultat. Tilskot til drift, det vil seie det som ikkje kjem inn under definisjonen av prosjekt og tiltak, er det ikkje lov å støtte. Dette gjeld tilskot til drift både til bedrifter, organisasjonen og kommunen sjølv. Midlane kan ikkje nyttast til lovpålag de oppgåver og politikkførebuande aktivitetar. I omgrepet politikkførebuande aktivitet ligg mellom anna kjøp av tenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagde eller eigeninitierte plan - og strategiprosessar. Besøk s adresse : Postadresse : E - post: post@sfj.no Kultur: Storehagen 1 B, Førde Askedalen 2 Heimeside: Næring: Fylkeshuset, Leikanger 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

16 Side 2 av 3 Drift av næringsapparat er ikkje lov utover det som er godkjent i retningslinene (inntil 5 %). Det kan bli gitt støtte til prosjekt i regi av næringsselskap og kommunen sjølv. Det blir då stilt krav om at dette er eit reelt prosjekt, og ikkje ein måte å finansiere drifta på. Kva som er ordinære driftsoppgåver kan i nokon tilfelle vere uklart. I dei fleste tilfelle seier dette seg sjølv. Det sentrale er å huske at driftsstøtte ikkje er lov, uavhengig av om tilskotsmottakar er ein kommun e eller ikkje. Sjå detaljar i KM D sine retningsliner. Dersom de er i tvil tek de kontak t med fylkeskommunen på førehand. Planlegging Det er i dag i liten grad høve til å nytte midlane til planleggingsarbeid. Grunnen er at dette i stor grad vert rekna som driftsoppgåver, eller som del av kommunen eller an dre aktørar sine ordinære oppgåver. Planlegging er også ofte lovpålagt. Eksempel: Tilskot til interkommunalt planarbeid og felles planstrategi : dette er utanfor det som er mogleg å nytte kommunale tilskot til. Dette er ordinær drift. Det er ikkje høve til å gje tilskot til reguleringsplanar. reguleringsarbeidet er i privat eller offentleg regi. Dette gjeld uavhengig av om Planleggingsarbeid knytt til vegbygging og analyser knytt til dette Departementet har sett på ei sak og gitt tilbakemelding om at midlar frå næringsfondet ikkje kan nyttast til planleggingskostnader knytt til europaveg. Dei seier også: Det samme gjelder planleggingsarbeider for riks - og fylkesveg som tenkes bompengefinansi ert. I den grad for eksempel analyse av trafikkstrømmen er knytt til fylkesveger eller europavegen, kan ikke dette støttes fra næringsfondet. Kostnader direkte knytt til stadutvikling (gang og sykkelvegar, parkar, fellesareal, stadanalyser m.m.) kan i nokre tilfelle støttast. Då må dette skiljast tydeleg ut frå planlegging av veg. Vi ber kommunane vere varsame når det gjeld å nytte midlar til planlegging. Språkopplæring Det er ikkje høve til å gje tilskot til språkopplæring som er lovpålagd. Men d ep artementet har tidlegare sagt at det er høve til å støtte opplæring når utlendingar ikkje har rettigheiter og plikter til norskopplæring etter lova (EØS - borgarar). Festivalar/arrangement Også her gjeld reglane om at ein kan støtte prosjekt og tiltak som e r: - Tidsavgrensa - Har fokus på utprøving, initiering, og oppstart - Har organisering, kostnader og finansiering direkte tilknytt prosjektet/tiltakets føremål - Skal lede fram til eit bestemt resultat Mange kommunar støtter festivalar, arrangement, p rofilering a v kommunen/området år etter år. Prosjekt tiltak kan maksimalt støttast i fem år. Slike tiltak vil gjerne gå over i ein driftsfase lenge før det er gått fem år. Når kommunane støtter slike tiltak bør de gjere ei vurdering av om dette er ei løyving for å set te i verk nye tiltak, og også gje signal om at på sikt må tiltaket over i ein driftsfase. Lån Tidlegare var det høve til å nytte næringsfondet det kun høve til å gje tilskot. til å gje lån. Dette er ikkje lenger mogleg. No er Samfinansiering Med samfinansiering vert det meint at ein ikkje kan gå inn med midlar i eit tiltak/prosjekt som får støtte frå same opphavlege kjelde (KM D/fylkeskommunen ), til dømes skal ein ikkje nytte næringsfonda til noko som fylkeskommunen eller Innovasjon Norge støttar (gjeld midlane IN får av fylkeskommunen til bedriftsretta tiltak). Det kan berre i heilt spesielle tilfelle vere finansiering av eit prosjekt både frå fylkeskommunen og kommunale næringsfond. Dersom det skal gjerast unnatak må støtta ha utløysande effekt f or prosjektet, og det må vere prosjekt med regional effekt. Unnatak skal avklarast mellom fylkeskommunen og kommunane på førehand.

17 Side 3 av 3 Utløysande effekt I retningslinene står det at tilskotet skal ha utløysande effekt. Det er ikkje tilstrekkeleg at tilskote t er med på å oppretthalde eit tilbod. Med utløysande effekt meiner vi at tilskot skal vere avgjerande for at tiltak/prosjekt vert gjennomført. Det kan også bli rekna som utløysande effekt at prosjekt/tiltak blir realisert i den forma/omfanget, eller i t råd med den tidsplanen som er ynskjeleg. Tilskot skal ikkje bli gitt fo r å oppretthalde eit tilbod. Ein skal heller ikkje gi tilskot for å signalisere velvilje eller gi støtte til ein søkjar fordi ein annan søkjar har fått støtte.

18 Kystverket Adm.eining: Forvaltningsseksjonen i region Vest Postboks 1502 Sakshandsamar: Kari Morvik Telefon: ÅLESUND Vår referanse: 17/17430 Dykkar referanse: Dato: SOGN OG FJORDANE - SOLUND KOMMUNE, KARTLEGGING AV FISKERINÆRINGSAKTIVITET I STATLIGE FISKERIHAVNER Vi viser til oversending fra Fiskeridirektoratet i juni 2018 vedlagt excelark med våre kommentarer om fiskeriaktivitet i statlege fiskerihamner. Vi høyrte Sogn og Fjordane Fiskarlag i saka og fikk uttale til de enkelte havnene i Solund kommune. Våre kommentarer på excelarket når det gjelder anlegg i Solund bygger i hovedsak på uttale fra fiskarlaget. Solund kommune har tatt kontakt med oss og pekt på at det må være gjort ein feil ved prioritering av hamnene Steinsøysundet og Hersvik. Vi viser her også til brev til Kystverket av frå Solund kommune. Steinsøysundet fiskerihavn Solund kommune har gitt utfyllende opplysninger til oss i e-post : «Det er som opplyst fiskefartøy som nyttar Steinsøysundet fiskerihamn, m.a. MS Sulebas og MS Øygutt. Elles er det fiskerikai og industrikai i tilknyting til kystverket si almenningskaia på Lundøy. Selstad AS har notvaskeri og lager på Lundøy. Her er regelmessig fiskefartøy og oppdrettsfartøy i hamna. Når fiskarlaget har oppgjeve at Lundholet fiskerihamn er aktiv har det truleg skjedd ved ei mistyding. Lundsholet fiskerihamn ligg innafor Steinsøysundet fiskerihamn. Lundsholet fiskerihamn har ikkje molo eller kai, men det har vore gjort ei utdjuping/utviding i sundet for mange år sidan.» Det er grunn til å tro at det har skjedd en misforståelse når det gjelder havnene Lundsholet og Steinsøysundet/Oldersundet. Lundsholet er i følge opplysninger i Kystinfo.no, Type kanal og Historisk (avhendet). Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

19 17/17430 Fiskerihamna i området er gitt navnet Steinsøysundet/Oldersundet. Opplysninger til og fra oss gitt til Lundsholet gjelder for Steinsøysundet/Oldersundet fiskerihamn. Steinsøysundet fiskerihamn er en aktiv fiskerihavn. Hersvik fiskerihamn Solund kommune har bedt oss om å vurdere denne havnen på nytt i forhold til status som fiskerihavn. Kommunen har gitt utfyllende opplysninger til oss i e-post : «Det er som opplyst ein taretrålar MS Buskalg som nyttar hamna i Hersvik. Fartøyet har og privat hamn i Kråkenes på vestsida av Hersviksundet. Elles er hamna eit knutepunkt for fiskerimiljøet i Nord- Solund.» I forbindelse med kartlegging av fiskeriaktivitet i fiskerihavnene i Hordaland og Sogn og Fjordane, sende vi ut et spørreskjema til fiskarlagene. Spørsmålene er i hovedsak hentet fra veileder «Vurdering av næringsaktivitet i statlige fiskerihavner - Momenter som taler for næringsaktivitet». Vi fikk grundige tilbakemeldinger fra Solund Fiskarlag med utfylte skjema. Når det gjelder opplistede momenter som skal tale for næringsaktivitet, er det gitt negativt svar på alle punkt. Det som ikke var tatt med i skjema var tarenæringen sin bruk av havna, og med det fikk vi heller ingen tilbakemelding på dette punktet. Vi foretok sporing av fartøy som har vært innom havnen i 2017 og har gjentatt dette for Sporingsresultatet viser ingen anløp av fiskefartøy med AIS sporing, men vi kan ikke utelukke at mindre fiskefartøy har vært brukere av havnen. Vi ser av sporingsresultatet at MS Buskalg var bruker av havnen både i 2017 og I vår prioritering av andre fiskerihavner har vi vurdert taretrålnæringen sin bruk av havnene som «fiskeriaktivitet» jfr. våre oversendelsesbrev fra sommer I dette tilfellet bruker MS Buskøy havna som ligge-/anløpshavn. Vi har i forbindelse med vurdering av andre havner som er brukt som hjemmehavn for en enkelt registrert fiskebåt, vurdert havnen som «aktiv fiskerihavn». Ut fra opplysninger fra kommunen har MS Buskøy privat havn i Kråkenes, vi er derfor i tvil om Hersvik fiskerihamn kan karaktiseres som hjemmehavn for MS Buskøy. Dersom opplysningene fra Solund kommune er korrekte i forhold til at havna er knutepunkt for fiskerimiljøet i Nord-Solund og anløps-/liggekai for MS Buskøy, som våre sporingsresultat tyder på, vurderer vi Hersvik fiskerihavn som «aktiv». Vi anbefaler Kystverket å gå i dialog med Solund kommune for nærmere avklaring. Med hilsen Leni Marie Lisæter seksjonssjef Kari Morvik seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og blir sendt uten håndskrevet underskrift Mottakarliste: Kystverket Postboks ÅLESUND 2

20 17/17430 Kopi til: Fiskeridirektoratet Postboks BERGEN Sentrum Sogn & Fjordane Fiskarlag Postboks MÅLØY Solund kommune Hardbakke HARDBAKKE 3

21 Solund kommune Arkiv: K1-030, K2 - U01 ArkivsakID: 18/157 JournalpostID: 19/1166 Sakshandsamar: Anne Kristine Dyrdal Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 021/19 FORMANNSKAP Bruk av opsjon i avtale om næringsarbeid i Solund kommune Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund formannskap nyttar seg av retten til opsjon i avtalen om kommunalt næringsarbeid med Nordhordland Næringshage AS, 1 år gjeldande fram til 31. juni Solund formannskap bed adminstrasjonen om å legge fram ei alternativ løysing for det kommunale næringsarbeidet som er i samsvar med samfunnsdelen i kommuneplanen, før 1. juli Denne løysinga må vere vedteken og klar før avtalen går ut. Vedlegg i saka: Forvaltning av næringsarbeid i Solund kommune Vedlegg 1 - Skildring av oppdrag - næringsarbeid for Solund kommune Underskriven avtale om leveranse av fyrstelineteneste og forvaltning av næringsfond og næringslån for Solund kommune Andre dokument i saka: Forvaltning av næringsarbeid i Solund kommune Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kva saka gjeld: Bruk av opsjon i avtale om næringarbeid mellom Nordhordland Næringshage AS og Solund kommune. Saksutgreiing: Etter at HAFS Utvikling vart avvikla måtte Solund kommune finne nye løysingar for organsiering av næringsarbeidet i kommunen. Det var difor behov for å finne ei mellombels løysing for organisering og drift av næringsarbeidet. Våren 2018 vart det lyst ut anbodskonkurranse med invitasjon om deltaking til tre aktørar, der alle tre

22 svarte på tilbodet. Nordhordland Næringshage AS vann anbodskonkurransen. Solund kommunestyre vart tilrådd å godkjenne avtalen med Nordhordland Næringshage AS i juni 2018, og Solund kommune inngjekk avtale med denne aktøren sommaren Vedtaket som vart gjort i saka, med saksnummer 022/18: Solund kommunestyre godkjenner avtale med Nordhordland Næringshage AS om kjøp av fyrstelinetenester og forvaltning av næringsford i eit år med opsjon for eit år slik den ligg føre. Nordhordaland Næringshage AS har oppfylt avtalen så langt og levert dei tenesten som kommunen har bede om. Det har vore handsama fire næringsfondsaker og ingen næringslånsaker. Med så få saker har ein framleis ikkje heilt funne forma på saksutgreiinga og tildelingane. Ei drøfting av desse tinga vert lagt fram som ei eiga drøftingssak i dette møtet, dersom opsjonen vert vedteken. Det første året er nesten omme og det er behov for å ta stilling til om ein ynskjer å vedta opsjonen i avtalen eller om ein ynskjer å finne ei anna løysing på dette arbeidet. Det har gått nær eit år der ein ikkje heilt har kome heilt skikkeleg i gang i sakshandsaming i næringsarbeidet, med berre handsaming av fire saker. Det er like fullt levert ei god teneste av Nordhordland Næringshage AS, i samsvar med avtalen. Avtalen går ut 30. juni 2019 og ein ser ikkje at administrasjonen har høve til å finne ei anna fullgod løysing, før avtalen går ut. Kostnaden for år nummer 2 vil i samsvar med avtalen vere på NOK ,- eks. mva. pr. år. Det neste året fram til 30. juni 2020 bør nyttast til å finne ei permanent løysing for næringsarbeidet i Solund kommune, der drøftingane i Solund kommune sin samfunnsdel kan gje overordna føringar for korleis næringsarbeidet bør organiserast på lang sikt. Vurdering: Administrasjonen i Solund kommune vurderer tenestene som Nordhordland Næringshage AS leverer å vere i samsvar med avtalen, og tilrår at Solund formannskap nyttar seg retten på opsjon på eit år fram til 31. juni Etter endeleg vedtak utskrift til: Nordhordland Næringshage

23 Solund kommune Arkiv: K1-030, K2 - U01 ArkivsakID: 18/157 JournalpostID: 18/1693 Sakshandsamar: Tor Arne Hauge Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 034/18 FORMANNSKAP /18 KOMMUNESTYRE Forvaltning av næringsarbeid i Solund kommune Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund kommunestyre godkjenner avtale med Nordhordland Næringshage AS om kjøp av fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond i eit år med opsjon for eit år til slik den ligg føre FORMANNSKAP Handsaming: Ordførar Gunn Åmdal Mongstad seier seg ugild i saka etter Forvaltningslova 6 bokstav c og forlèt møtet. Votering: Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke. FOR-034/18 Vedtak i: Solund kommunestyre godkjenner avtale med Nordhordland Næringshage AS om kjøp av fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond i eit år med opsjon for eit år til slik den ligg føre KOMMUNESTYRE Handsaming: Ordførar Gunn Åmdal Mongstad seier seg ugild i saka etter Forvaltningslova 6 første ledd, bokstav c.

24 Representanten Anne Marie Gåsvær Færøy seier seg ugild i saka etter Forvaltningslova 6 første ledd, bokstav a. Representantane forlèt møtet. Votering: Formannskapet sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke. KOM-022/18 Vedtak i: Solund kommunestyre godkjenner avtale med Nordhordland Næringshage AS om kjøp av fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond i eit år med opsjon for eit år til slik den ligg føre. Vedlegg i saka: Konkurransegrunnlag kommunalt næringsarbeid Vedlegg 1 - Skildring av oppdrag - næringsarbeid for Solund kommune Tilbodsbrev Vurderingtabell tilbod næringsarbeid Innstilling av leverandør - Kommunalt næringsarbeid Tilskot til kommunale næringsfond og stimuleringstilskot for Avtale Nordhordland Næringshage AS og Solund kommune Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Retningsliner for tildeling av midlar til kommunale næringsfond. Sogn og Fjordane Fylkeskommune -Gjeld frå 2018 Retningsliner for arbeidsdeling i finanssaker Kva saka gjeld: Godkjenning av avtale om kjøp av tenester innan kommunalt næringsarbeid. Saksutgreiing: Etter at HAFS Utvikling er avvikla må Solund kommune finne nye løysingar for organisering av næringsarbeidet. Drøftingane som vert gjort i samband med utforminga av kommuneplanen sin samfunnsdel kan gje overordna føringar for korleis næringsarbeidet bør organiserast på lang sikt. Samfunnsdelen vert jobba med utetter våren, og vert truleg vedteken hausten Solund kommune må difor finne ei mellombels løysing for organisering og drift av næringsarbeidet. Mellombels løysing for næringsarbeidet må på plass snarast. Solund formannskap gjorde i fsak 017/18 fylgjande vedtak: Solund formannskap ber om at administrasjonen utformar eit enkelt konkurransegrunnlag for kjøp av fyrstelinetenester og forvaltning av kommunalt næringsfond og næringslån. Avtaleperioden bør vere 1 år med opsjon for forlenging i inntil 1 år til. Solund formannskap ber om at administrasjonen hentar inn tilbod frå 2-3 mogelege leverandørar av fyrstelinetenester.

25 Solund kommunestyre må endeleg godkjenne avtale om kjøp av fyrstelinetenester. Det vert lagt fram sak om retningslinjer for næringsfond til kommunestyret i juni. Administrasjonen utforma eit konkurransegrunnlag som vart sendt ut til tre aktørar med tilbodsfrist Dei førespurde aktørane var: Nordhordland Næringshage AS Aksello AS Tom Erling Bahus/Bauge og Bahus AS Alle dei førespurte sendte inn tilbod innan fristen. Administrasjonen vurderte dei innkomne tilboda utifrå kriteria som låg i konkurransegrunnlaget. Nordhordland Næringshage AS vart vurdert til å ha et beste tilbodet. Dei tilbyr å tilsetje ein lokal ressurs i minimum 50% stilling som m.a. skal utføre tenester knytt til fyrstelinetenesta og førebuing av næringssaker til politisk handsaming. Viser elles til vedlagde konkurransegrunnlag og vurderingstabell vart innstilling til val av leverandør sendt ut til dei tre tilbydarane. Nordhordland Næringshage og administrasjonen i Solund kommune utforma eit framlegg til avtale om kommunalt næringsarbeid. Forslag til nye retningsliner for forvaltning av næringsfond vert handsama i eiga sak. Vurdering: Adminstrasjonen i Solund kommune vurderer tilbodet frå Nordhordland NæringshageAS til å vere det beste, og tilrår at Solund kommunestyre godkjenner avtalen slik den ligg føre. Etter endeleg vedtak utskrift til:

26 Vedlegg 1 Kommunalt næringsarbeid - fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond og næringslån for Solund kommune Skildring av oppdraget Innleiing Kommunane skal ha ei aktiv rolle i næringsutviklingsarbeidet. Kommunane skal konsentrere sitt arbeid om etablerarar og småskala næringsliv. Kommunane er normalt første kontaktpunkt i tidleg fase og ein samtalepartnar for foredling og vidareutvikling av bedrifta eller etableraren sin ide. Kommunane må kunne yte praktisk bistand i oppstarts - eller planleggingsfasen. Eit av virkemidla som kommunane har innan næringsarbeidet er det kommunale næringsfondet. Dette fondet er øyremerka lokal næringsutvikling. Kommunane har stort sett kvart år fått overført midlar til påfylling på det kommunale næringsfondet. Det vert stilt ein del vilkår for denne tildelinga. Vilkåra kan endre seg over tid saman med andre rammevilkår, retningsliner og satsingsområde frå stat og fylkeskommune. Korleis kommunane vel å løyse sine oppgåver innan næringsutvikling varierer, både mellom kommunar og over tid. Inntil 2014 kjøpte Solund kommune tenester frå Solund næringsutvikling AS for å løyse delar av næringsarbeidet. Kjøpet gjaldt fyrstelinetenesta og gjennomføring av særskilde prosjekt. I perioden 2015 til 2017 kjøpte Solund kommune tenester frå Hafs Utvikling AS. HAFS Utvikling utførte alle næringsutviklingsoppgåvene for Solund kommune, inkludert forvaltning av næringsfondet. HAFS Utvikling vart avvikla ved utgangen av Solund kommune ynskjer å bruke litt tid på å utvikle ein langsiktig løysing for utviklingsarbeidet i Solund, der næringsutvikling er ein vesentleg del av oppgåva. For å løyse næringsutviklingsarbeidet i ein periode før ei langsiktig løysing er på plass, ynskjer Solund kommune å kjøpe tenester eksternt. Kva for tenester ynskjer Solund kommune å kjøpe? Solund kommune ynskjer å kjøpe tenester for å løyse alle oppgåver innan det kommunale næringsarbeidet i ein periode på eit år, , med opsjon for inntil eit år til. Leveransen må stette alle krav som fylke og stat stiller til næringsarbeidet i kommunane, jfr brev frå Sogn og Fjordane fylkeskommune datert Sjå vedlegg 2. Kommunane skal konsentrere sitt arbeid om etablerarar og småskala næringsliv, og sikre at dei har tilgang til rådgjeving, nettverk, mobilisering og finansiering. Solund kommune har i sitt budsjett sett av kr ,- årleg til kjøp av tenester innan kommunalt næringsarbeid.

27 Desse tenestene vil Solund kommune kjøpe i perioden , med opsjon for inntil 1 år til: 1. Fyrstelineteneste der minimum ein person i 50% stilling skal vere disponibel for oppgåver knytt til fyrstelinetenesta og kontaktinformasjon er lett tilgjengeleg for målgruppa. 2. Forvaltning av kommunalt næringsfond og kommunale næringslån i tråd med vedtekne retningsliner, bruke som verktøy i arbeidet med næringsfond og næringslån, årsrapportering til KMD og Fylkeskommunen. 3. Sakshandsaming/saksførebuing av søknader om næringslån og tilskot frå det kommunale næringsfondet. 4. Informasjonsarbeid for å synleggjere fyrstelinetenesta og tilbodet til etablerarar og småskala næringsliv i Solund. 5. Rådgjeving til etablerarar og småskala næringsliv. Kva forventar me av dokumentasjon i tilbodet? Vi ynskjer at det i eventuelle tilbod vert synleggjort kva de som tilbydar kan tilby for denne summen, og korleis tilbydar ser for seg å tilby tenester til etablerarar og småskala næringsliv.

28 ( =. få?-.") nonnuonuuun "!=. NRRIHGSHAGE imr: Avtale mellom Solund kommune og Nordhordland Næringshage AS om kommunalt næringsarbeid om leveranse av fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond og næringslån for Solund kommune Avtalen viser til: KONKURRANSEGRUNNLAG Avgrensa tilbodskonkurranse etter del Iog II i forskrifta for innkjøp av Kommunalt næringsarbeid -fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond og næringslån for levering til Solund kommune Og levert TILBOD frå Nordhordland Næringshage AS datert 22. mai 2018 i denne tilknytinga. Saksnr. 18/157 FØ re m ål Nordhordland Næringshage AS vert leverandør av kommunalt næringsarbeid fyrstelinetenester og forvalting av næringsfond og næringslån for Solund kommune. Innhald Dette inneber eit ansvar for leveranse av fyrstelinetenester og forvaltning av næringsfond og næringslån for Solund kommune. Nordhordland Næringshage AS har hovudkontor på Mastrevik Torg i Austrheim kommune, men er og lokalisert i Solund med ein eigen avdeling. I Solund er her per dags dato tilsett ein ressurs i 40 % stilling, som saman med hovudavdelinga i Austrheim, driv næringshagearbeid opp mot næringsliv og bedrifter i Solund gjennom Næringshageprogrammet og samarbeidsavtalar. lkontraktsperioden vil ein ekstra ressurs med lokal tilknytning vere tilsett i minimum 50 % stilling i Nordhordland Næringshage og ha base i næringshagen si avdeling i Solund for å utføre tenestene knytt til fyrstelinetenesta og forvaltning av næringsfond og næringslån for Solund kommune og anna næringshagearbeid. Utover dette utgjer Nordhordland Næringshage og samarbeidspartnar Gulen og Masfjorden Næringshage eit samla kompetansemiljø med mykje ulik kunnskap og erfaring som vil bidra aktivt inn i leveransen av dei ulike oppgåvene i avtalen. m. _ tlf: % räåéléléshabehe katet-nhmo Nordhordland Næringshage AS Mastrevik Torg 5943 Austrheim Org:

29 [ ran. af:. nonnuonnuuu =)), mmssm gm.» s=: Fylgjande oppgåver og aktivitetar inngår i avtalen: Fyrste/ineteneste Nordhordland Næringshage leverer fyrstelineteneste til Solund kommune og næringshagen vil som leverandør av denne tenesta vere fyrste kontaktpunkt i tidleg fase for etablerarar og bedrifter. Næringshagen skal yte praktisk bistand i oppstarts- eller planleggingsfase og sikre at småskala næringsliv og etablerarar får tilgang til viktig informasjon, nettverk og kompetanse. Næringshagen skal yte rådgjeving og rettleiing, samt vere samtalepartnar for vidareutvikling av etableraren eller bedrifta sin ide. Ressursbruk knytt til fyrstelinetenesta vil løysast ihht beskriving over. Tilgjengeleg kontaktinformasjon Kontaktinformasjon om leverandør av tenestene, skal vere tilgjengeleg gjennom Solund kommune sine nettstadar, itillegg til hjå Nordhordland Næringshage sine eigne nettstadar, både på heimeside og i sosiale media, for målgruppa og andre interessentar. Forvaltning av næringsfond Nordhordland Næringshage leverer forvaltning av kommunalt næringsfond og kommunale næringslån og skal handtere denne oppgåva i tråd med vedtekne retningslinjer, bruke ionalforvaltnin.no som verktøy i arbeidet med næringsfond og næringslån, og utarbeide årsrapport til KMD og Fylkeskommunen. Informasjon om retningslinjer for kommunalt næringsfond og kommunale næringslån skal liggje ute på Ressursbruk knytt til forvaltning av næringsfond og næringslån vil løysast på lik line med fyrstelinetenesta skildra over. Sakshandsaming/saksførebuing av søknader Nordhordland Næringshage leverer sakshandsaming og saksførebuing av søknader om næringslån og tilskot frå det kommunale næringsfondet. Ressursbruk knytt til dette arbeidet, vil løysast på lik line med utføring av dei øvrige oppgåvene skildra over. Nordhordland Næringshage AS Mastrevik Torg 5943 Austrheim Org: man tlf: % rääléläshagelle katet-nhmo

30 ( rinnouonowm» Hamsuns! 1, Profilering av tenestetilbodet Nordhordland Næringshage skal utøve informasjons og profileringsarbeid for å synleggjere fyrstelinetenesta og tilbodet til etablerarar og småskala næringsliv i Solund, gjennom aktiv bruk av kommunens og næringshagemiljøet sine eigne kanalar. Næringshagen vil også drive aktivt marknadsføringsarbeid gjennom aktivitetar som bedriftsbesøk, kompetansehevande tiltak som faglege og sosiale arrangement for målgruppene, og andre passande aktivitetar etter behov. Rådgjeving til etablerarar og småskala næringsliv. Nordhordland Næringshage skal tilby rådgjeving til etablerarar og småskala næringsliv. Itillegg vil næringshagen kunne bistå etablerarar og næringsliv med utviklingsarbeid gjennom eigne samarbeidsavtalar i Næringshageprogrammet. Va righeit Avtalen vert inngått for eit år frå med opsjon på inntil eit år til. For denne leveransen får Nordhordland Næringshage NOK ,- eks. mva. pr. år. Avtalen er signert i 2 eksemplar, eit til kvar av partane og er bindande fram til 31. juni Austrheim, 20. juni i i ' m k. /{L fig,, \ Erik Askeland Kate Bentzen Adminstrasjonssjef Dagleg leiar Solund kommune Nordhordland Næringshage AS Nordhordland Næringshage AS Mastrevik Torg 5943 Austrheim Org: men, tlf: wggmm katet-nhmo

31 Solund kommune Arkiv: K2 - U30, K3 - &01 ArkivsakID: 17/305 JournalpostID: 19/1193 Sakshandsamar: Anne Kristine Dyrdal Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 022/19 FORMANNSKAP Kostnadsfordeling på advokatutgifter i samband med Gjøa-avtalen Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Med atterhald om semje mellom dei aktuelle kommunane i HAFS regionråd, vedtek Solund kommunestyre framlegg til fordeling av advokatutgifter i samband med gjennomføring av Gjøa-avtalen. Kostnaden kr ,- vert finansiert frå. og overført til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vedlegg i saka: Advokatutgifter i samband med oppfølging av Gjøa-avtalen Fordeling advokatutgifter i HAFS kommunane ved gjennomføring av Gjøaavtalen Lutelandet Utvikling AS Offentleg Rekneskap 2017 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kva saka gjeld: Fordeling av kostnaden med advokatutgifter i samband med Gjøa-avtalen. Saksutgreiing: I brev av sende Sogn og Fjordane fylkeskommune brev til alle kommunane i HAFS der dei ber om at kommunane dekkar 40 % av advokatkostnadane i samband med Gjøa-avtalen. Samla kostnad er kr ,- eks. mva. og kommunane sin kostnad er kr ,- vert føreslått delt likt på dei 5 kommunae i HAFS regionråd. Saka har vore drøfta i regionrådet og det har komme fram ulike syn på kva som er

32 ein rett kostnadsfordeling. Bakgrunnen for saka er knytt til utvikling av industriområdet på Lutelandet med inntil kr. 75 mill. i tilskot frå Neptune Energy Norge AS, til framføring av kraftline frå Håland til Lutelandet. Ordførar og rådmann i Askvoll kommune har i brev av til dei andre HAFS kommunane, sendt eit forslag til alternativ kostnadsfordeling som bygger på eigarinteressene i Lutelandet Utvikling AS. Brevet ligg som vedlegg til saka. Vurdering: Under føresetnad om semje mellom dei aktuelle kommunane, vert det tilrådd å godta kostnadsfordelinga som er skissert frå Askvoll kommune. Formannskapet kan løyve pengar frå Tilleggsløyving til formanskapet sin disposisjon. Etter endeleg vedtak utskrift til:

33 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Kommunane Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Solund Sakshandsamar: Trude Helen Flåten E-post: Trude.Helen.Flaten@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 16/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /18 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Advokatutgifter i samband med oppfølging av Gjøa-avtalen Viser til Gjøa-avtalen og korrespondanse mellom kommunane og fylkeskommunen om Gjøa-saka, m.a. brev av Oppfølging av Gjøa-avtalen Etter Gjøa-avtalen med tilleggsavtale (heretter omtala som Gjøa-avtalen) skal Neptune Energy Norge AS (tidlegare Engie E&P Norge AS), heretter omtala som Neptune, bidra med eit beløp på inntil 75 mill. kr. til kraftlinje og transformatorstasjon på Lutelandet. Neptune har tidlegare stilt spørsmål ved om bidraga vil utgjere ulovleg statsstøtte. Sidan 2016 har fylkeskommunen arbeida for at Engie/Neptune skal oppfylle forpliktingane sine etter Gjøa-avtalen. Etter pre-notifikasjon frå fylkeskommunen stadfesta EFTAs overvakingsorgan (ESA) gjennom eit såkalla «comfort letter» at bidraga etter Gjøa-avtalen ikkje utgjer statsstøtte, sjå vedlagde brev. Ved ein avtale om notifikasjonsprosess hadde Engie på førehand forplikta seg til å akseptere ESA sitt syn og betale bidraga i samsvar med Gjøa-avtalen, dersom ESA i eit slikt comfort letter gav uttrykk for at bidraga ikkje utgjer statsstøtte. Kommunane fekk tilsendt denne avtalen ved brev av Etter stadfestinga frå ESA har fylkeskommunen arbeida med å få på plass ein avtale om gjennomføring av Gjøa-avtalen (heretter omtala som gjennomføringsavtalen), der Neptune skulle forplikte seg til fleire betalingstidspunkt. Neptune gjekk med på gjennonføringsavtalen mot at Lutelandet Energipark AS betalar første faktura på 10 % av estimert anleggsbidrag. Neptune, Lutelandet Energipark AS, Sunnfjord Energi AS og fylkeskommunen signerte gjennomføringsavtalen i sommar, sjå vedlagde avtale. Etter dette vurderer fylkeskommunen arbeidet med å sikre at Neptune oppfyller forpliktingane sine som fullført. Advokatutgifter I arbeidet med saka har fylkesrådmannen nytta Wikborg Rein Advokatfirma, som fylkeskommunen har rammeavtale med om juridiske tenester. Arbeidet har m.a. omfatta vurderingar av ulike handlingsalternativ, dialog med Neptune, utarbeiding av avtale om notifikasjonsprosess for ESA, utarbeiding av pre-notifikasjonen, kontakt med ESA og departementet i høve statsstøtte-spørsmålet, utforming av gjennomføringsavtalen m.m. Totalt har fylkeskommunen hatt advokatutgifter på rundt kr ekskl. mva. I tillegg til dette har fylkesrådmannen nytta ressursar i administrasjonen på saka. Som kjent har Gjøa-avtalen sin bakgrunn i at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav Statoil anleggskonsesjon for sjøkabel frå Mongstad til Gjøa-feltet. Stortinget hadde tidlegare signalisert at straumen skulle hentast frå Lutelandet dersom tilkopling var teknisk mogleg og miljømessig forsvarleg, sjå m.a. Innst. S.nr. 278 ( ). Kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Gulen klaga difor på NVE sitt vedtak, til liks med fylkeskommunen, Vestavind Kraft AS, Sunnfjord Energi AS, og SFE Nett AS. Etter oppmoding frå departementet forhandla klagarane fram ein avtale med Statoil. (Gjøa-avtalen vart opphavleg inngått mellom fylkeskommunen og Statoil. Ved tilleggsavtale av 12. september 2012 vart delar at Statoil sine forpliktingar etter Gjøa-avtalen overført til Engie (no kjøpt opp av Neptune), som følgje av at Engie overtok operatøransvaret for Gjøa-feltet.) Så framt alle trekte klagene sine, skulle Statoil ifølgje Gjøa-avtalen m.a. bidra til etablering av infrastruktur på Lutelandet. Berre fylkeskommunen signerte avtalen med Statoil, men fylkeskommunen representerte dei regionale interessene i forhandlingane og ved avtaleinngåinga. Alle klagarane, inkludert kommunane, trekte klagene sine i samsvar med Gjøa-avtalen. Besøksadresse: Postadresse: E-post: post@sfj.no Fylkeshuset Askedalen 2 Heimeside: 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

34 Side 2 av 2 Fylkeskommunen har tidlegare orientert kommunane om utfordringane med oppfølging av Gjøaavtalen. Fylkesordføraren stilte t.d. på eit møte i HAFS Regionråd i desember Regionrådet gav uttrykk for at Gjøa-avtalen er viktig for regionen. I arbeidet med statsstøttespørsmålet bad fylkeskommunen kommunane om deira tilslutning til avtalen om notifikasjonsprosess og handteringa av saka. Dei fem kommunane handsama saka samla i samband med eit møte i HAFS regionråd. Kommunane hadde ingen merknadar til at fylkeskommunen skulle følgje opp saka slik avtaleutkastet skisserte, jf. rådet sitt vedtak i sak 12/17. Sidan fylkeskommunen signerte Gjøa-avtalen, har vi tatt ansvaret for arbeidet med å sikre at avtalen blir gjennomført. Avtalen kom likevel i stand fordi både kommunane, fylkeskommunen og kraftselskapa klaga på NVE sitt vedtak, og fylkeskommunen representerte også kommunane sine interesser ved avtaleinngåinga. På denne bakgrunn meiner fylkeskommunen det er rimeleg at dei fem kommunane dekkjer ein mindre del av fylkeskommunen sine advokatutgifter. Fylkesutvalet vurderte det slik i møte Vi vil med dette brevet oppmode kommunane om å dekkje i alt 40 % av utgiftene til oppfølging av Gjøa-avtalen. Dette vil utgjere om lag kr for kvar kommune. Dersom også kommunane finn dette rimeleg, kan kvar av kommunane overføre eit beløp som her nemnd til fylkeskommunen sin konto Med helsing Tore Eriksen fylkesrådmann Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Comfort letter frå ESA Avtale om gjennomføring av Gjøa-avtalen Mottakar (ar) Askvoll kommune Fjaler kommune Gulen kommune Hyllestad kommune Solund kommune

35

36 Årsrekneskap 2017 Lutelandet Utvikling AS Resultatrekneskap Balanse Notar til rekneskapen Org.nr.:

37 Resultatrekneskap Lutelandet Utvikling AS Driftsinntekter og driftskostnader Note Anna driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Anna driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i annet foretak i samme konsern Anna renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler Anna rentekostnad Anna finanskostnad Resultat av finanspostar Årsoverskot/ underskot Overføringar Avsett til anna eigenkapital Overført frå anna eigenkapital Sum overføringer Lutelandet Utvikling AS Side 2

38 Balanse Lutelandet Utvikling AS Eigedelar Note Finansielle anleggsmidlar Investeringar i dotterselskap Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omløpsmidlar Kundefordringer Andre fordringar Sum fordringar Bankinnskot, kontantar o.l Sum omløpsmidlar Sum eigedelar Lutelandet Utvikling AS Side 3

39 Balanse Lutelandet Utvikling AS Eigenkapital og gjeld Note Innsk. eigenkapital Aksjekapital Sum innsk.eigenkapital Opptent eigenkapital Anna eigenkapital Sum opptjent egenkapital Sum eigenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Sum anna langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Skuldige offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eigenkapital og gjeld Lutelandet Utvikling AS Side 4

40 Balanse Lutelandet Utvikling AS DALE, Arve Helle styreleder Audun Erik Gisle Sunde styremedlem Karen Marie Hjelmeseter styremedlem Leonora Laukeland Kleiven styremedlem Ingunn Sognnes styremedlem Lutelandet Utvikling AS Side 5

41 Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og NRS 8, God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet. Tenester blir inntektsførte etter kvart som dei blir leverte. Skatt Selskapet sitt føremål er å drive næringsutvikling og ikkje drive med overskot for å skape utbytte til eigarane. Selskapet er på dette grunnlag fritatt for skatteplikt. Aksjar i dotterselskap Investeringar i dotterselskap er vurdert etter kostmetoden ettersom konsernet samla ikkje overstig grensa for små føretak. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar blir førte opp til pålydande verdi etter frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap blir gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av dei enkelte fordringane. Note 1 Lønskostnader og ytingar, godtgjeringar til dagleg leiar, styret og revisor Lønskostnader Løner Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader 0 0 Andre ytingar Sum Selskapet har i 2017 sysselsett 0,2 årsverk. Ytingar til leiande personar Dagleg leiar Styret Løn Pensjonskostnader 0 0 Anna godtgjering 0 0 Sum Revisor Det er kostnadsført revisjonshonorar i 2017 for kr

42 Note 2 Skatt Lutelandet Utvikling sitt føremål er å drive næringsutvikling og ikkje drive med overskot for å skape utbytte til eigarane. Selskapet er på dette grunnlag fritatt for skatteplikt. Note 3 Bankinnskot Midlar på skattetrekkskonto (bundne midlar) er kr Note 4 Aksjonærar Aksjekapitalen i Lutelandet Utvikling AS pr er sett saman av: Antal Pålydande Bokført Ordinære aksjar , Sum Eigarstruktur Dei største aksjonærane i % pr var: OrdinæreEigarandel Stemmedel SOGN OG FJORDANE FYLKESK ,0 48,0 FJALER KOMMUNE 34 34,0 34,0 ASKVOLL KOMMUNE 6 6,0 6,0 HYLLESTAD KOMMUNE 6 6,0 6,0 SOLUND KOMMUNE 6 6,0 6,0 Totalt antal aksjar ,0 100,0 Note 5 Eigenkapital Aksjekapital Overkurs Annan Innskutt eigenkapital Annan eigenkapital Sum eigenkapi tal Per Endringar førte mot EK 0 0 Per Årets resultat Per

43 Note 6 Gjeld Langsiktig gjeld Gjeld til Sogn og Fjordane Fylkeskommune Gjeld til Sparebanken Sogn og Fjordane Sum Note 7 Transasjonar og mellomværande med selskap i same konsern m.m. Omsetning på konto for andre driftsinntekter består av handel/administrering med Lutelandet Eigedom. Omsetning på konto Adm.bidrag HAFS Utvikling AS består av tilskot til HAFS Utvikling AS merka til næringsutvikling i regionen jf vedtektene til selskapet. I 2017 var tilskotet på og i 2016 var det kostnadsført Note 8 Dotterselskap, TS og FKV Eigarandel Kontorkommune Balanseført verdi Del av eigenkapital Del av resultat DS/FKV/TS Lutelandet Eigedom AS FJALER 100,0% Sum Det er i 2017 foretatt ei ekstraordinær nedskriving med kr ,- av eigarposten i Lutelandet Eigedom. Dette er gjort med tanke på at eigenkapitalen i LE er ein del lågare enn balanseført, og dette er ikkje venta å være forbigåande.

44 Solund kommune Arkiv: K1-074 ArkivsakID: 19/58 JournalpostID: 19/1192 Sakshandsamar: Anne Kristine Dyrdal Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 023/19 FORMANNSKAP Deltaking i Kystsogevekene Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund kommune melder seg inn i stiftinga «Kystsogevekene» frå og med Stiftingskapitalen på kr ,- vert løyvd frå Solund formannskap vel. som representant til deltaking i Kystsogevekene sitt representantskapsmøte den 25. april Vedlegg i saka: Prosedyre for innmelding i Kystsogevekene Presentasjon av kystsogevekene Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kva saka gjeld: Innmelding og deltaking i Stiftinga «Kystsogevekene» Saksutgreiing: Stiftinga «Kystsogvekene» er per i dag eit samarbeide mellom 22 kystkommunar i Hordaland og Gulen kommune, i tillegg til Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune er stiftinga sin viktigaste økonomiske støttespelar. Føremålet til stiftinga er å stimulere og verke som pådrivar og fagleg instans for utvikling av kystkulturtilbod og koordinering av dei årlege Kystsogevekene i Hordaland og Gulen. Sjølve Kystsogevekene har gått føre seg kvart år sidan I ca. halvanna månad, med oppstart tidleg i august til midten av september, er det mellom 150 og 200 arrangement i frå Gulen i nord til Sveio i sør. Det er lokale arrangørar som har arrangementa, og dagleg leiar føl opp med program, promotering, litt tilskot, etc.

45 Målet med arrangementa er å fremje kystkulturen og området sitt særtrekk. Kystsogevekene speglar kystkultur frå alle tider, både gammal og ny. Folk får oppleve kystkultur og yrande folkeliv i mange former og uttrykksmåtar. Arrangementa er alt frå festivalar, marknad og utstillingar, til kulturminnevandring, padleturar, vandreturar, skutefest og mykje meir. Stiftinga etablerer og skulearrangement i kommunane, i samarbeide med m.a. friluftsråd. Skulearrangementa er t.d. strandrydding og prosjektet «Snakkast på Fjorden», der borna brukar både store og små båtar, og oppheld seg i, på og ved sjøen ein heil skuledag. Solund kommune ved ordførar og administrasjonssjef, saman med Fjordkysten Friluftsråd var i møte med Kystsogevekene i januar, her i Solund. I samband med den komande regionsamanslåinga mellom Hordaland og Sogn og Fjordane frå 1. januar 2020 har styret og representantskapet i Stiftinga Kystsogevekene vurdert at det er aktuelt og ynskjeleg med ei utviding av stiftinga sitt arbeidsområde. I den samanheng har kommunen blitt kontakta av dagleg leiar med invitasjon til deltaking i stiftinga. Vurdering: Deltaking i Kystsogevekene er eit tiltak som vil vere positivt for Solund kommune, og vil vere ein framifrå arena for å byggje vidare på det potensialet som ligg i kystkulturen. Arrangement som Solunddagen, Kaidagen på Hersvik og laurdagsturane til Utvær, vil kunne dra stor nytte av medlemskap. I tillegg kan ein sjå føre seg at det vert etablert nye arrangement, eller at arrangement som ikkje har vore på ei stund vert teke opp att. Å veret med i stiftinga vil også vere i trå dem Lokal utviklingsstrategi for 2019, der ein seier blant anna at: Marknadsføring av Solund knytt til Utvær fyr på den nye 50-lappen Barn og ungdom i Solund kjenner kommunen sin og erfaring med bruk av Solund sine sjø- og naturressursar ( jamfør «Snakkast på Fjorden») Kystsogevekene er frå tid til anna involvert i andre type kystkulturprosjekt. I den samanheng har sakshandsamar vore i kontakt med Fjordkysten Friluftsråd. Friluftsrådet er positive til å samarbeide om skulearrangement som Kystsogevekene har vore med på å etablere. Deltaking i stiftinga kostar kommunen i utgangspunktet ikkje noko utover ein inngangbillett, som er kr ,- til stiftinga sin grunnkapital. Driftskotnadane vil elles vere noko arbeidskraft frå ein kommunalt tilsett og deltaking på representantskapsmøta. Som nemnt over vil kommunen si deltaking òg gje lokale aktørar høve til å søkje stiftinga om arrangementttilskot. Administrasjonen tilrår at Solund kommune melder seg inn i stiftinga «Kystsogevekene» frå og med Formannskapet har høve til å løyve pengar frå Tilleggsløyvingar til formannskapet sin disposisjon. Etter endeleg vedtak utskrift til:

46

47 Prosedyre for innmelding i Stiftinga Kystsogevekene 1. Kystsogevekene kontaktar kommunane Dagleg leiar orienterer og vonleg vil det oppstå eit lokalt ynskje om å ta del i dette samarbeidet. 2. Kommunestyrevedtak om innmelding - > kr til stiftingas grunnkapital Ynskjet om innmelding må fremjast som sak i kommunestyret og det må setjast av kroner, som vil gå inn i Stiftinga Kystsogevekene sin grunnkapital. 3. Styremøte i Stiftinga Kystsogevekene 8. mars 2019 har Stiftinga Kystsogevekene sitt siste styremøte før representantskapsmøtet og skal då førebu representantskapsmøtet. På dette tidspunktet vil det vera ein fordel om underteikna kan ha oversyn over kva kommunar som ynskjer å vera med i den utvida Stiftinga Kystsogevekene. Dette skuldast at det berre er styret i Stiftinga Kystsogevekene som har høve til å koma med framlegg til nye vedtekter for stiftinga og dei nye vedtektene må sendast ut i lag med innkallinga til representantskapsmøtet. 4. Utsending av innkalling til representantskapsmøtet Denne må sendast ut seinast 3. april (21 dagar før representantskapsmøtet). Sakene som skal handsamast på representantskapsmøtet skal nemnast i innkallinga. 5. Representantskapsmøte i Stiftinga Kystsogevekene På representantskapsmøtet 25. april må minst 2/3 av medlemmene møta og vedtektsendringar krev 2/3 fleirtal. Her må nye kommunar peika ut ein representant som stiller på representantskapsmøtet til Stiftinga Kystsogevekene i år. Dei fleste kommunane plar velja ordføraren (og varaordføraren som vararep) til dette, men her står kvar kommune fritt til å ta sine val. På representantskapsmøtet er det ynskjeleg at nye kommunar i stiftinga presenterer seg (3-5 min, gjerne illustrert med bilete/film) om kommunen og aktuelle arrangement for dei andre kommunane i stiftinga. Møtestad vert Statsraaden Bar på Bradbenken i Bergen. 6. Overføring av innmeldingskontigent I etterkant av representantskapsmøtet skal innmeldingskontigenten på kr frå nyinnmeldt kommune overførast til kontonr (Dersom innmeldinga gjeld kommune som skal slåast saman med annan kommune frå , så deler ein innmeldingsavgifta likt mellom kommunane.) Merk uansett innbetalinga med "Innmeldingskontigent for NN kommune». 7. Godkjenning av nye vedtekter hjå stiftelsestilsynet Dei nye vedtektene er ikkje formelt gjeldande før dei er godkjende av stiftelsestilsynet. Dette vert gjort så snart som råd etter representantskapsmøtet og vonleg kan dei nye vedtektene godkjennast før sumaren Uavhengig av alt dette formelle kan det kystkulturelle arbeidet starta straks punkt 2 er avklart. Bergen, 24. januar 2019 Kjell Magnus Økland Dagleg leiar, Stiftinga Kystsogevekene

48 Kort presentasjon av Kystsogevekene

49 Stifting med 22 kommunar Drifta vert finansiert av Desse stør med midlar til arrangmentstøtte:

50 Gått føre seg kvart år sidan 1997 Skjer i 22 kommunar frå Gulen i nord til Sveio i sør Halvanna månad med ca ulike arrangment Samla publikumstal ca

51 STIFTINGA KYSTSOGEVEKENE ei ikkje-næringsdrivande stifting med føremål å stimulere og verke som pådrivar og fagleg instans for utvikling av kystkulturtilbod og koordinering av årlege Kystsogeveker i Hordaland og Gulen.

52 Lag arrangement og ta del i stormønstringa! Kystsogevekene tilbyr: Idéutvikling/vitjing av dagleg leiar Nettverkskobling Videoinnslag på Youtube Omtale i programheftet Eiga nettside for kvart arrangement Arrangementstilskot Promotering på Facebook Samleannonsar i lokale og regionale media Hjelp med pressemeldingar og pressekontakt

53 Kystsogevekene er arrangement på både sjø og land som fremjar kystkultur! større festivalar smale nisjearrangement båtturar på små og store farkostar konsertar/teater utstillingar omvisningar/vandreturar marknad/arena for småskala næringsliv arena for artistar og kunstnarar både lokale og store namn møtestad på tvers av generasjonane

54 Hordaland Seilkrets Shetland Race Kystsogevekene er involvert i andre kystkulturprosjekt: Hordaland Fylkeskystlag Prosjekt Fellesnaust! Torgdagen i Bergen Hordaland Seilkrets Kystordverket Shetland Race

55 Januar-april er tida då dagleg leiar dreg rundt på vitjing/idéutvikling Kystsogevekene kan då godt produsera eit innslag for Youtube om arrangøren Typisk lengd på innslaga er ca. 2-4 min

56 Innsendingsfrist for programheftet: 15. mai Bruk skjema på nettsida Send bilete/video på epost

57 Programheftet vert lansert på Torgdagen i Bergen i juni Programmet vert distribuert der folk ferdast frå Gulen i nord til Sveio i sør

58 Navigering via anten kronologi, type arrangment, kommunar eller via kart Arrangementet si nettside kan oppdaterast løpande både før, under og etter arrangementet

59 Promotering via Facebook 657

60 Promotering via regionale og lokale aviser på både papir og digitale flater

61 2018 Promotering på skjermar der folk ferdast Ferjer Hurtigbåtar Bibliotek Idrettshallar

62 Offisiell opning i Bergen laurdag 4. august 2018 under Fjordsteam

63 Foto: Morten Nygård, Grenda Offisiell avslutning i Rosendal under Skutefesten september 2018

64 Sentrale tankar framover Meir utpå sjøen Heller aktivitet enn tilskodar Gjerne fleire frå år involvert Involver gjerne skular/barnehagar Lokalt forankra Tenk gjerne kreativt kring arenaer Kystkultur = vidt omgrep

65

66 Med sjøen som scene

67 Ta landskapet i bruk

68 Ta sjøen i bruk

69 Ta gjerne kontakt! Helsing dagleg leiar for Kystsogevekene, Kjell Magnus Økland