Referat medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 19. desember 2018

Transkript

1 Referat medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren 19. desember 2018 Dato: 19. desember 2018 Tid: 12:00 15:00 Sted: Nordland I Tilstede fra organisasjonene: Tilstede fra arbeidsgiver: Ann-Christin Hval (Bf) Jill Rakel Hjartøy, Delta (dro kl. 14:05) Marit Pettersen, NSF Kathrine Alm, Norsk lektorlag Geir Otto Hjemaas, Nito Geir Sandvei, Tekna Per-Christian Størkersen, Parat Hege Monica Eskedal, Creo Bjørnulf Schanche, SL (dro kl ) Terje Knutsen, Udf Odd Skaland, Udf Nina Ellingsen Høiskar, utdanningssjef Merethe Schjem, ass. utdanningssjef Inga-Lill Sundseth, seksjonsleder (sak 93 og 94) Geir Hareide Hansen, leder Nettskolen i Nordland (sak 94) Hilde S. Nilsen, referent Forfall: Ann-Kristin Åsheim, Fagforbundet, Hege Torvik, Econa Sak 83/18 Sak 84/18 Sak 85/18 Sak 86/18 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent Godkjenning av saksliste Sakslisten ble godkjent Godkjenning av referat Referatet er godkjent. Lærekandidater (SL) Innmeldt sak: Nordland fylkeskommune og læreplasser/lærekandidatplasser i videregående skoler i Nordland. Per i dag får vi tildelt og har mange lærlinger innenfor IKT faget. SL mener Nfk burde ta samfunnsansvar med lærekandidater også. Kantinene, drift renhold etc burde helt klart være avdelinger rundt omkring, der skolene kan ha læreplasskandidater. Ass. Utdanningssjef orienterte om at fylkeskommunen har 93 lærlinger og vil også ha lærekandidater som trenger tilrettelegging. HR tar dette inn i revideringen av organisasjonspolitikken. Konklusjon: I revideringen av organisasjonspolitikken jobber HR videre med dette.

2 Sak 87/18 Teknisk fagskole som studiepoeng Innmeldt sak: I ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning(fagskole), gir hvert år på fagskole 60 studiepoeng. SL ber om at ber skolene foreta en vurdering av den enkeltes kompetanse i forhold til dette og endrer status der denne utdanninga får betydning for status. Endring av vitnemål til studiepoeng har tilbakevirkende kraft til og med de som avla eksamen på fagskole i Omgjøringen til studiepoeng må gjøres før Utdanningsforbundet mente at studiepoeng fagskole og universitet/høyskole er ikke det samme. De håpte LO lykkes og får løftet disse utdanningene sånn at de kan sammenlignes. Tekna mente det var behov for en begrepsavklaring. Et år i fagskole kan ikke sammenlignes med universitet eller høyskole. Ass. Utdanningssjef informerte om at Utdanning har hatt møte med HR ang. denne saken. En god del skoler har lagt inn fagskolen som årsenhet ved tilsetting. De endringer gjør at fagskolepoeng skal gi samme uttelling som studiepoeng. Utdanning er opptatt av at ansatte får det de har krav på. Det er behov for mer tid for å avklare videre håndtering. Konklusjon: Utdanning sjekker dette med HR og det tas opp i neste medbestemmelsesmøte over nyttår. Sak 88/18 Anmeldelse av elever som lager falske nettprofiler på vegne av lærere (Udf) Innmeldt sak: Vi ønsker klarhet i rutinene for anmeldelse når elever utsetter lærere for straffbare handlinger på internett, f.eks. lager falske profiler og legger ut krenkende uttalelser på vegne av navngitt lærer. Utdanningsforbundet ønsker at rektor skal stå for anmeldelsen når det er saker som er relatert til lærerjobben. Nito påpekte at det bestandig er to parter i slike saker og at skolene må ta ansvar for begge. NSF ønsket klare retningslinjer om hvem som gjør hva og når. Arbeidsgiveransvaret må veie ganske tungt. Ass. Utdanningssjef informerte om at følgende er nedfelt i ordensreglementet: Skolen skal informere politiet om mulige straffbare forhold, og vurdere anmeldelse på bakgrunn av politiets vurderinger.. Det må gjøres en vurdering i hver enkelt sak om skolen anmelder eller ikke. Politiet vurderer om det er et straffbart forhold. Det er viktig at vi benytter samarbeidsavtalen vi har med politiet der politiet blant annet kan komme inn i klassen for å informere om konsekvenser/alvorlighetsgrader av slike handlinger. Konklusjon: Ordensreglementet følges, og det gjøres ei vurdering i hver enkelt sak om arbeidsgiver skal anmelde eller ikke.

3 Sak 89/18 Pålagt undervisning ut over 100% (Udf) Oppfølging av sak 64/18 og 78/18. Ass. utdanningssjef informerte som at ledelsen har snakket med rektorene ang. dette, og rektorene sier at der overtid er nødvendig skjer dette i dialog med lærerne. Skolene ønsker ikke å pålegge overtid, men det kan skje ved akutt sykdom. Creo mente at ploging er en annen ting enn undertid. Ploging er en forhåndsavtale som forteller at det kan være forskjeller fra periode til periode i året. Dette skal legges på arbeidsplanen. Creo mente at det kan være at det skjer på avdelingsledernivå og at rektorene ikke kjenner til dette. I akutte perioder med sykemeldinger på kort varsel kan noe større belastning pålegges for kortere periode. I denne innmeldte saken opplyste Utdanningsforbundet om at saken opprinnelig er meldt inn for å få ei avklaring om hvor stor stillingsprosent det er pedagogisk og personalmessig er forsvarlig å pålegge planlagt for lærere. Utdanningsforbundet mente at enkelte i perioder får så stor overprosent pr. uke at det er uforsvarlig. Tekna sa at deres grunnholdning er at en fleksibel ledelse gir fleksible lærere. Ass. utdanningssjef understrekte at vi er opptatt av at lærerne skal ha ei forsvarlig arbeidstid, og lurte på omfanget av denne problemstillingen. Bad om å få konkrete eksempler i slike saker, som kan tas opp med den skolen det gjelder. Utdanningsforbundet ønsket at dette gis ei generell avklaring for å forebygge høy arbeidsbelastning, og ønsket ikke å vente på uheldige situasjoner med lærere som blir utbrente. Utdanningssjefen påpekte at dersom dette er et stort problem, bør vi ha en gjennomgang av om vi ansetter i rett stillingsprosent. Konklusjon: Utdanning ønsker konkrete tilbakemelding slik at disse problemstillingene kan tas opp med skolen det gjelder. Sak 90/18 Timeplanlegging av undervisningstimer (Udf) Innmeldt sak: I følge SFS 2213 skal lærerens oversikt/plan vise når undervisningen er lagt. Noen skoler legger ikke ut tidspunkt for all undervisningen hvis lærer har underpost, men pålegger lærer å ta tilfeldige vikartimer der tidspunktet ikke er avklart i planen. Vi ønsker at all undervisning skal timeplanlegges, og at alle skolene skal praktisere dette. Utdanningsforbundet mente at ifølge SFS en skal det timeplanlegges i en årssyklus. Det er dette som ikke blir gjort. Skolen gjør fradrag for undervisning som utgår, og potten brukes når skolen selv ønsker det. Når det blir mye undertid blir det et problem. Timene skal planlegges og det skal det gjøres på alle skolene. All undervisning skal legges i en plan, men man skal dele opp skoleåret i flere delplaner for å få til dette. Alle timene for hele året bør legges ut. I sum skal timer stemme med stillingsprosent. SL informerte om at de har sagt opp arbeidstidsavtalen med en av de videregående skolene.

4 Cero påpekte at dersom en ansatt har undertid, er det arbeidsgiver som skal sørge for at man er på 100%. Utdanningssjefen påpekte at behovet for vikarer som oftest oppstår ved sykdom, som det er det vanskelig å planlegge for. Har vi ikke har fleksibiliteten til å bruke undertid til vikartimer, må skolene sette tilsettingsprosenten ut fra det de klarer å timeplanlegge. Visma inschool forventes imidlertid å gjøre timeplanleggingen enklere og bedre, og ønsker å avvente innføringen av ViS skoleåret 2020/2021. Utdanningsforbundet ønsket ikke at lærere skal jobbe færre timer enn de er tilsatt i, men vil at timene skal legges ut på arbeidsplanen til lærer, som fastslått i SFS Timene kan da også brukes til vikarbruk ved sykefravær hos andre lærere. Dette er ifølge Utdanningsforbundet ei avklaring som må gjøres umiddelbart, og kan ikke utsettes til nytt SAS innføres. Konklusjon: Vi regner med at utfordringene med timeplanleggingen blir løst når det nye skoleadministrative systemet er på plass. Ber om tilbakemelding fra tillitsvalgte dersom konkrete saker oppstår som det er behov for å følge opp. Sak 91/18 Verktøy for sikker kommunikasjon i skolene om info rundt elever (NITO) Innmeldt sak: Så er det avgjørende at skolene har tilgang til og tar i bruk verktøy som sikrer at alle får den oppfølgingen de har behov for, og at det er en modell som kan evalueres og rapporteres på. Vi er i ferd med å ta i bruk en slik modell som er prøvd ut i andre fylker med godt resultat. For å kunne ivareta opplysninger om den enkelte elev og sørge for at disse opplysningene blir forsvarlig håndtert, er det også behov for et IKT-verktøy for informasjonsdeling mellom skoleslag og internt i tjenesten. Arbeidet med å anskaffe et slikt verktøyet er allerede igangsatt, i samarbeid med bla. kommunene. Ambisjonen er at dette verktøyet skal kunne tas i bruk til skolestart i NITO ber om at saken prioriteres og at et verktøy kan komme på plass fra skolestart Nito fortalte om utfordringene med å få spredd informasjon til de som bør ha det. Ønsket derfor å får dette verktøyet på plass så snart som mulig. Utdanningsavdelingen v/inga Lill Sundset informerte om at dette verktøyet skal innføres fra høst 2020, men dersom prosessen rundt planlegging og anskaffelse går raskere, kan det selvfølgelig innføres tidligere. Konklusjon: Verktøyet vil bli innført så snart det er på plass, senest til skoleåret 2020/2021. Sak 92/18 Oppretting av team og utarbeidelse av håndbok (NITO) Innmeldt sak: Arbeidet med en helhetlig elev- og lærlingetjeneste med endringer av roller, ansvar og oppgaver er et langsiktig arbeid. Skolene trenger tett oppfølging og støtte i dette arbeidet. Det vil derfor opprettes et team elev- og lærlingetjeneste i utdanningsavdelingen som skal følge opp skolene i det videre arbeidet. For å sikre en standardisert tjeneste med tilnærmet likt tilbud uavhengig skolestørrelse og skolevalg, vil det også bli utarbeidet en håndbok med prosedyre for skolene.

5 NITO ba om at den/de skoler som er kommet lengst, trekkes inn i et elev og lærlingetjeneste. Det samme gjelder å trekke inn aktører i elev- lærlingtjenesten med å være med å utforme en håndbok. NITO ønsket at Nfk bygger opp denne tjeneste nedenfra og ikke omvendt. Utdanningsforbundet påpekte at det er flere skoler som ikke har ledere for elevtjenesten. De mente at utdanning må involvere elevtjenesten slik at det lages et godt dokument som kan brukes i det daglige arbeidet. Utdanningssjefen informerte om at det er opprettet et team i utdanningsavdelingen for elev- og lærlingtjenesten. I forbindelse med utarbeiding av håndboken vil det bli etablert en arbeidsgruppe som også vil også bestå av ansatte ved skolene, men ledes fra utdanningsavdelingen, ved seksjon for Opplæring i skole. Konklusjon: Et nyopprettet team i utdanningsavdelingen for elev- og lærlingetjenesten skal følge opp skolene i dette arbeidet. Det vil også bli etablert en arbeidsgruppe som består av ansatte ved skolene, men som ledes fra utdanningsavdelingen. Utdanningsforbundet ønsket at også HTV skal inn i arbeidsgruppa. Sak 93/18 Rådgivningstjenesten (sak 47/18) Innmeldt sak: Utdanningsforbundet melder at fora for rådgivere har stoppet opp. Ønsker nettverk som ivaretar egenarten, kompetansebehovet og erfaringsutvekslingen. Utdanningssjefen informerer om att tjenesten er i endring og man må påregne endringer i organisering og fagfora. Orientering om elevtjenestearbeidet settes opp som egen sak. Ass. Utdanningssjef sa at utdanningsavdelingen skal ha en gjennomgang av alle profesjonene i elevtjenesten. Forstår behovet for fagnettverk. Det vil bli endringer i formen og flere nettverket må jobbe i Skype, mer regionalt o.l. Det blir færre fysiske møter enn tidligere som følge av den økonomiske situasjonen vi er i. De regionale rådgiversamlingen driftes enda. Vi må se på hvilke arenaer vi skal ta fagpåfyllet. Innspillet blir tatt med i videre arbeid. Utdanningsforbundet påpekte at det tidligere har vært egne kurs for rådgivertjenesten. Det er ønske om et faglig forum. Rådgiverne har ikke de to siste årene hatt kurs. Konklusjon: Tjenesten er i endring og man må påregne endringer i organisering og fagfora. Orientering om elevtjenestearbeidet settes opp som egen sak. Sak 94/18 Tidsressurs Nettskolen i Nordland (sak 59/18) Innmeldt sak: Det er planlagt sendt ut en undersøkelse til lærerne i nettskolen innen den 17. desember som vil omhandle tidsressursen samt andre temaer som vil være viktige innspill til den kommende fylkestingssaken om Nettskolen. Det er planlagt sak om Nettskolen til våren. Den vil kunne inneholde løsninger på dette, men fint med gode forslag fra de tillitsvalgte. Saken vil ellers omhandle hvordan vi skal videreutvikle Nettskolen framover. Sentrale ting som vil bli sett på er ordningen med frikjøp, undervisningsverktøy og muligheten for å ta ansvar for samiskundervisningen og små språkfag. Samt hvordan man for flere grupper kan tilby nettundervisning sammen med samlingsbasert undervisning.

6 Oppdatering på hvor langt vi er kommet i prosessen v/geir Hareide Hansen, leder Nettskolen i Nordland. Det blir sendt ut en undersøkelse til ca. 35 nettlærere. Tok en gjennomgang på spørsmålene i denne undersøkelsen. Tidsressursen er beskrevet i rundskriv GHH 6/2014. I utgangspunktet er deltakerne voksen. Ut ifra det er det mange tilpasninger fra nettlærerne. Alle som er ungdomsrettselever er registrert som deltidselev og det er samarbeid med lokal skole ang. fravær, vurderinger etc. I budsjettet til nettskolen er ikke tidsressurspotten med da denne ligger hos lokal skole. Personer kan nektes inntak til nettskolen hvis de ikke har engelskkunnskaper tilsvarende norsk grunnskole. Vi har startet nettkurs i norskopplæring som er beregnet for minoritetsspråklige som har dårlige norskkunnskaper. Undersøkelsen blir sendt ut for kommentar med svarfrist rett over nyttår. De tillitsvalgte mente det er bra med en slik undersøkelse. De ønsker også at tidsressurspotten skal være med (2t pr elev). Nettlærerne bør ha en kontorplass hos Nfk da den fysiske tilstedeværelsen er viktig. Utdanningsforbundet bad på nytt om at tidsressurspotten tas inn i de økonomiske overføringene til NIN, dette er regulert i den sentrale arbeidstidsavtalen som også NIN skal følge. Utdanningsforbundet påpekte at de har meldt inn dette langt tilbake i tid, og ønsker at dette kommer på plass nå. Konklusjon: Videreutvikling av Nettskolen kommer opp som fylkestingssaken våren Når det gjelder tidsressursen er denne beskrevet i rundskriv GHH 6/2014. Sak 95/18 Praksis i YFF for minoritetsspråklige elever (sak 65/18) Ass. utdanningssjef: Det er opplæringsloven som regulerer at det skal være tilrettelegging ved språkproblemer og om det skal gjøres enkeltvedtak for å forlenge opplæringsperioden. Det er viktig at all tilrettelegging er dokumentert. Det er mulig å komme med innstill til Opplæringsloven i innspillsrunden. Det oppfordres til å komme med innspill til dette. Viktig at det kommer innspill fra flere kanaler. Utfordringer angående vurdering må løses på skolen det er der fagkompetansen ligger. Utdanningssjefen: Det er lagt inn flere midler i Statsbudsjettet til kombinasjonsklasser. Det gjøres mye for å få til gode tilbud rundt om på skolene. Konklusjon: Det er opplæringsloven som regulerer at det skal være tilrettelegging ved språkproblemer og om det skal gjøres enkeltvedtak for å forlenge opplæringsperioden. Det er viktig at all tilrettelegging er dokumentert. Hvis elev ikke kan følge praksis av sikkerhetsmessige grunner må det tilrettelegges opplegg på skolen. Sak 96/18 Praktisering i bruk av SGS 1010 (sak 76/18) Konklusjon: Det gis ikke midler til vikarbruk ved hospitering av lærere i prosjekter som Erasmus o.l. Sak 97/18 Undervisningsvurdering Utskrift av kartleggingen er sendt ut til de fylkestillitsvalgte.

7 Utdanningsforbundet uttrykte at de har vært positiv til dette. I følge nasjonale føringer skal undervisningsvurdering være en sak mellom lærer og elev for å forbedre læringen i klassen. Det er viktig å finne ei undervisning som passer for klassen. Rapport til leder er unødvendig, men vurderingen kan allikevel være fast tema i medarbeidersamtalene. Utdanningsforbundet ønsker at Veilederen utarbeidet av UDIR, KS, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet legges til grunn for arbeidsgruppas jobb. Ass. utdanningssjef fortalte at det vil bli opprettet ei lita arbeidsgruppe bestående av lærere og skoleledere. Hun bad om at de tillitsvalgte meldte inn to representanter til denne arbeidsgruppen. Utdanningssjefen sa at det er flere skoler som tar undervisningsvurderingen med i medarbeidersamtalene. Det er viktig at det er tillitsforhold mellom lærer og leder. Konklusjon: Det blir opprette ei arbeidsgruppe som skal jobbe med dette. Aktuelle representanter til denne arbeidsgruppen meldes inn til Merethe Schjem. Sak 98 /18 Sak 99/18 Orientering fra Organisasjonene Intet nytt. Orientering fra Utdanningsavdelingen Utdanningssjefen orienterte om at hun har tilsatt ny seksjonsleder, Marit Helness, som er blitt ny seksjonsleder for Opplæring i skole. Hun tiltrer 2. januar.