Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe

Transkript

1 Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006

2 Hvem er de funksjonshemma? Funksjonshemminger oppstår i møte med omgivelser som stiller større krav enn den enkelte kan takle, eks. en høg terskel, skilt med liten skrift, vanskelig å finne fram, dårlig akustikk Alle er funksjonshemma en eller flere ganger i livet, noen er det permanent Utgangspunktet for all tenking bak universell utforming er at det er hvordan omgivelsene er formet som avgjør hvor funksjonshemmet jeg opplever å være. Dermed ligger svarene i omgivelsene og ikke hos de funksjonshemmede.

3 Anita (17) kommer ikke ut INNESPERRET: Anita Bjørklund kommer seg ikke ut av blokka der familien bor i fjerde etasje. Legene kan ikke forklare hvorfor hun plutselig mistet følelsen i beina. Og det kommunale hjelpeapparatet har ingen hjelp å tilby 17-åringen.Foto: JACQUES HVISTENDAHL Har bare vært ute av leiligheten én gang på fire måneder.

4

5 Vi løser utfordringene slik vi forstår dem! Patologisk: En personlig tragedie Medisinske svar Individuelle løsninger Ekskludering eller integrering på andres premisser Politisk: Diskriminering pga biologiske egenskaper Politiske svar Universelle løsninger Inkludering! Likeverd og likestilling!

6 Hvorfor Stor ny brukergruppe Flere over 50 år enn under i EU i 2020 Alder reduserer funksjonsevnen En økende, kravstor og ressurssterk gruppe, stort markedspotensial

7 Hva Svake Variasjon i funksjonsevne -brukerpyramiden Personlig assistanse Brukernes evner Gode Hjelpeteknologi Trenger tilpassing Universell utforming De som kan bruke alt Ref. Knut Nordby 2003

8

9 Før vi kan stille krav til andre, må vi kunne vise resultater sjøl Gjøvik og Vestre Toten ønsker å være foregangskommuner Kommuneplanen; overordna strategisk tenking premiss for samfunnsutvikling, felles krav ved ny utbygging Kunnskap; kurs for kommunalt ansatte og byggebransjen, gjennomføre minst et byggeprosjekt i hver kommune

10 Praktiske tiltak, noe å vise fram Eksempel: Ås kommunelokale, Bøverbru (møtelokale) 2005 Trapp!

11 Eksempel: Ås kommunelokale, Bøverbru (møtelokale) 1. Forslag: TILGENGELIGHET FOR ALLE Vi bygger ei pen rampe.

12 Eksempel: Ås kommunelokale, Bøverbru UNIVERSELL UTFORMING Trinnløst Kontraster Estetikk Overvann Billigere! 2006

13 Rådmannsdoen for alle Et viktig poeng for rådmannen var at det nye toalettet ikke skulle merkes som handikaptoalett

14 Kompromiss ikke 100% tilgjengelig men mye er blitt bedre for mange Skråplan erstatter trapp Trappemarkering, men ikke heis

15 Biblioteket på Raufoss - 30 år fra trangt og utilgjengelig til moderne demonstrasjonsbibliotek Oppgave 1: Finn hovedinngangen

16 Oppgave 2: Kom deg inn med rullestol - men pass på og gå på do først

17 Oppgave 3: Prøv alternativ rute til bakinngangen -med rullestol

18 Oppgave 4: Finn bakinngangen

19 Kompromiss: Ledelinje skulle passes inn i eksisterende flislagt golv. Fant ingen taktile løsninger som passet. Brannskille gjorde det vanskelig med automatiske skyvedører

20 Kompromiss: Biblioteket ønsket at hurtigvalghyllene skulle plasseres slik at publikum måtte gå rundt dem. Ville gjort bruk av ledelinje umulig. Plasseringa ble slik med ledelinje som ender ved servicepunktet.

21 I sentrum finnes både hurtigvalg og hjelp å få

22 Takplater som gir god akustikk. Meget godt generelt lys..

23 .og hyllelys på alle hyller. Gode og tydelige skilt

24 Markering av vegen til grupperommene

25 Skrankeslynge

26 Fargerike møbler

27 Noen viktige erfaringer Merkostnadene er begrensa. Takkelasje, råte, utvidelse og generell oppussing og oppgradering koster mest Ekstra hyllelys og dørautomatikk kostet ekstra Viktigst; publikum likte resultatet, mange positive kommentarer på åpningsdagen

28 Viktige suksesskriterier Rådet for funksjonshemmede inn på riktig tidspunkt; beslutningsprosessen går svært raskt når detaljene skal på plass En arkitekt med evner til å finne praktiske kompromisser rakst Vilje fra alle til å finne praktiske løsninger En dyktig prosjektledelse

29 Nav-tilbygg med heis med to funksjoner I forbindelse med tilbygg for NAV kommer det nå heis fra parkeringsplassen til plassen foran rådhuset og kulturbygget. Heisen har inngang både innefra og utenfra. Utenom arbeidstid vil den fungere som uteheis så lenge kulturbygget er åpent.

30 Eina barnehage: Universelt utformet med mange smarte løsninger uten merkostnader. Det første bygget i Vestre Toten som er planlagt med universell utforming fra starten. Arealeffektiv og funksjonell og forberedt på de fleste behov.

31 Brukermedvirkning viktig for resultatet Barnehagepersonalet vet mye om kostnader med funksjonshemmede barn i lokaler som ikke er tilrettelagt. Nøkkelen var å trekke dem med helt fra dag en sammen med en god arkitekt som klarte å omsette dette til praktiske løsninger.

32 Holdeplasser Gjøvik Samarbeidsprosjekt Oppland fylkeskommune og Lillehammer. Skal suppleres med ledelinjer og tilpasset kantstein for enklere atkomst til bussen. Fra virkelighetens verden: Vi må prioritere framkommelighet om vinteren. Etter en ekstra snørik vinter, er det ikke penger til å fullføre dette i år.

33 Fra det virkelige liv: Stasjonsprosjektet Jernbaneverket deltok aktivt i arbeidet hele vegen. For et år siden kom verneprosjektet for stasjoner på Gjøvikbanen på befaring med helt andre synspunkter enn det jernbaneverket hadde gitt utrykk for i prosessen. De lovte å videreføre planarbeidet i egen regi. Ingen ting har skjedd på et år til tross for flere purringer.

34 Det sentrale kollektivknutepunktet i Gjøvikregionen Endestasjon på Gjøvikbanen Med verneverdig stasjonsbygg Bussterminal Park En urban prærie uten liv og røre Midt mellom bysentrum og CC kjøpesenter Sentrum for

35 Fra det virkelige liv om universell utforming og byutvikling, innsigelser, særinteresser og ansvar for helheten

36 Blommer i gat`n: 24 timer studentkonkurranse om UU i Storgata på Gjøvik for studentene ved Høgskolen i Gjøvik og Husbankens roadshow satte universell utforming på dagsorden for store og små på Gjøvik i mai og juni 2007

37 Kommunevalget 2007, tiltak og erfaringer: Trinnfri atkomst til alle valglokaler; - nesten trinnfritt Enkel valgperm for blinde og svaksynte. Alle partilistene ligger i plastlommer med stor skrift og blindeskrift. Ekstra lys i avlukkene Spesialavlukke for rullestol ikke brukbart for svaksynte over 1.65 m

38 KUNNSKAP EN FORUTSETNING Universell utforming betyr å ta mange hensyn samtidig, har tenkt tilgjengelighet for rullestol hittil Eksemplene viser at perspektivet er utvida til alle grupper Kunnskap om i alle ledd og nivåer er nødvendig Begynner med kommunenes byggesaksbehandlere og ansvarlige for kommunens egne bygg, læring ved å gjøre Byggebransjen har gjennomført et dagseminar i 2006, og et i 2008 HIG søker om å bli nasjonalt kompetansesenter Spre informasjon/kunnskap til bl.a. handelsstand gjennom involvering i konkrete prosjekter

39 Alle kan gjøre feil. Illustrasjon fra rådhuset i Randaberg

40 Bevisstgjøring i alle ledd Den viktigste gangpassasjen mellom to sentrale gater i Kongsvinger Eksemplet viser at skal en lykkes med universell utforing må det være en bevisstgjøring i alle ledd, så også hos snøbrøyteren

41 Nye lover nye muligheter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Trer i kraft fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plandelen trer i kraft fra sommeren 2009 Byggesaksdelen trer i kraft høsten 2009 Rikspolitiske retningslinjer om universell utforming???? Trer i kraft straks de er vedtatt, - i all hovedsak

42 Lovpakke for universell utforming Lovforslagene henger sammen som et verktøysett; plandelen i Plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet Ambisjonsnivået er høgt Alle mennesker skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv (målformulering i rikspolitiske retningslinjer for universell utforming) Lovene legger rammer, kommunene har hovedansvaret Kommunene må sjøl finne ut hvordan målene skal nås Kommuneplanen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer er nøkkelen

43 To ulike definisjoner av universell Politisk *: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. * MD begrepsavklaring 2007 Gjøvik og Vestre Toten utforming: Juridisk **: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. ** Utkast til diskriminerings- og tilgjengelighetslov 2008

44 Kommuneplanen er nøkkelen Kommunens egne bygg og anlegg hva er vårt ambisjonsnivå? (Hva er godt nok?) tidsplan? rutiner for å sikre UU? Kommunens egen drift hvordan synliggjøres UU på det enkelte virksomhetsområde? kobling politiske mål - handlingsdelen -rapportering Kommuneplanens arealdel Gjøvik og Vestre Toten sammenhengen fra kommuneplanens samfunnsdel - utbyggingsmønster - k-planbestemmelse/retningslinjer - reguleringsplaner - byggesak

45 Felles planforutsetninger og overordna målsettinger Universell utforming ligger som en premiss Forslag til målformulering Alle innbyggere i Gjøvik/Vestre Toten skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Hovedløsningene i det offentlige rom skal være tilgjengelig for flest mulig uten behov for å sette inne spesielle tilretteleggingstiltak Fysiske tiltak Kolletivtranport Idrett og kultur Bolig IKT og informasjon Kommuneplaner er ulike og alle formuleringer må tilpasses hver enkelt plan: vestre-toten.kommune.no

46 Universell utforming i kommuneplanens arealdel 1. Utbyggingsmønsteret; hvor legges boliger i forhold til service, arbeidsplasser, kollektivtransport, gang og sykkelveger, møteplasser og friområder m.m. og motsatt 2. Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel; må forankres i politiske mål i samfunnsdelen formuleres som funksjonskrav Reguleringsplaner; loven ramser opp hva det kan gis bestemmelser om; bl.a. Funksjons- og kvalitetskrav til bygg, anlegg og uteområder, herunder krav om universell utforming Boliger, antall, typer, krav til tilgjengelighet m.m.

47 KOMMUNEPLANBESTEMMELSER VESTRE TOTEN Universell utforming (jfr. PBL 20 4 annet ledd b og d) Ved utarbeiding av regulerings- og bebyggelsesplaner skal det utarbeides bestemmelser om universell utforming. Byggeområder med tilhørende utearealer planlegges etter prinsippene for universell utforming med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veger og gangveger som gir god framkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Bygg og anlegg planlegges etter prinsippene for universell utforming med god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Nye boliger skal ha alle hovedfunksjoner (inngang, bad, toalett, oppholdsrom og soverom/-mulighet) på inngangsplanet. Disse skal være tilgjengelig med rullestol ved normal møblering. Boliger med inngang fra bakkeplanet og boliger med krav om heis, skal ha trinnfri atkomst til inngangsplanet og til terrasse/privat uteplass. Disse kravene gjelder også ved hovedombygginger/restaurering dersom det ikke medfører uforholdsmessige kostnader. Arbeid som er nevnt i pkt a d kan ikke settes i gang før det dokumentert hvordan disse hensynene er ivaretatt.

48 Mange nyttige tips i heftet Forslag til reguleringsbestemmelser etter formål Aktiv bruk av rekkefølgekrav Aktiv bruk av utbyggingsavtaler Krav til utomhusplan eller situasjonsplan

49 Teknisk forskrift på høring Mange og viktige endringer sikrer universell utforming Alle nye publikumsbygg og arbeidsbygg får krav til universell utforming Alle nye boliger kan sikres en grunnleggende livsløpstandard Krav om heis fra og med tredje etasje i nye leilighetsbygg Krav om heis fra og med andre etasje i nye publikums- og arbeidsbygg Fra krav om brukbart til konkrete ytelseskrav! Dørbredder, stigning, lys, lyd, heisstørrelse, snusirkel, plass rundt toalett, ved siden av dører, osv.

50 Hvordan komme fra retorikk til handling 3 år med erfaringer 1. Se mulighetene og de spennende utfordringene Gjelder hele organisasjonen tverrfaglig utfordring ingen eier kunnskapen om UU Oppstarts- /motivasjonsseminar

51 Den blinde hjelper den halte? En minnerik dag i Sortland En dag man ikke glømmer, gir ny innsikt

52 2. Det trengs ressurspersoner - ildsjeler Sånn ser de ut

53 3. Organisering på tvers; nøkkelen til suksess Eina barnehage: Vi som jobber i barnehage, vet mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer når vi får funksjonshemmede barn inn i lokaler som ikke er planlagt for det. Styrer Hanne Gunn van Dijk Mange i kommunen kan mye om universell utforming, men mangler rutiner for å snakke sammen om det Renholdslederen aktivt med i prosessen fra starten En dyktig arkitekt og prosessleder som lytter og finner praktiske løsninger

54 4. Bruk pågående prosesser og prosjekter Blommer i gat`n: 24 timer studentkonkurranse og gågata på Gjøvik full av barnehagebarn satte fokus på universell utforming og fikk mye oppmerksomhet i media i 2007

55 5. Plan og bygningsloven- den beste arena for politisk forankring Ny plan- og bygningslov gir nye muligheter og større ansvar til kommunene. Bedre samsvar mellom mål i samfunnsdelen og krav i arealdelen Sterkere krav til medvirkning Bedre kontroll og oppfølging IKKE SKYLD PÅ VERKTØYKASSA!

56 6. Politisk forankring nødvendig, men ikke tilstrekkelig Et enkelt og godt eksempel på universell utforming gir mye læring

57 7. Kompetanse en kontinuerlig og langsiktig prosess Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring ligger i bånn for all kompetansebygging. Pilotkommunene har jobbet bredt med mange tiltak for mange grupper; frokostmøter, befaringer, kurs, samlinger, konkurranser m.m. De lærte mer om universell utforming på 24 timer enn de vanligvis gjør på et semester Astrid Stadheim HIG

58 8. Gode råd er ikke dyreerfaringskompetanse øker kvaliteten: Riktige råd på riktig tidspunkt er gode og billige råd for fattige kommuner

59 Gjøvik og Vestre Toten 9. Lær av andre og del dine erfaringer Veiledere som metode: Avklare uunivå internt; Kommunisere utad; Grunnlag for anbud

60 Rådmann Jan Olav Grønlands råd: 1. En ildsjel som kan skape begeistring 2. Forankring i politisk og administrativ ledelse 3. Et tidlig og enkelt prosjekt som viser forskjell på UU og tilgjengelighet 4. Et aktivt råd for funksjonshemmede 5. Systematisk og langsiktig kompetanseoppbygging gjennom handling i praksis Prosjektleder Hans Petter Olsens tilleggsråd: 1. Lær av Miljøverndepartementet 2. Organiser kommunenettverk 3. Det er lov å stjele alle må ikke gjøre alt

61 Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging og kommunen har ansvaret Tips for å unngå slike ting; sjekk: