The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

Transkript

1 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

2

3 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The Evolution of Useful Things (New York: Vintage press 1992) Henry Petroski....er født i Brooklyn, New York i Han har ar en doktorgrad i «theoretical and applied mechanics» fra University of Illinois fra Petroski har skapt seg et solid navn innen «failure analyzis» og også designhistorie/designteori, både fordi han har arbeidet ved flere anerkjente institusjoner og fordi han har deltatt aktivt på dette feltet gjennom en rekke artikler og ikke minst hans bøker, hvorav tittelen To Engineer Is Human: The Role of Failure in Successful Design (New York: St. Martin s Press 1985) kanskje er den mest kjente. Petroski har for øvrig utgitt et titalls bøker. (Wikipedia) Innledningsvis Petroski mener at ved å spørre seg selv, og deretter søke svar på, hvorfor vårt spisebestikk er blitt som det er, kan gi en grunnleggende pekepinn på hvorfor de fleste av våre redskaper og gjenstander har den formen de har. Han innleder boken ved å gå gjennom utviklingshistorien for våre spiseredskaper i stor grad av detaljrikdom, og mener å kunne finne grunnlaget for den nåværende formen helt tilbake i forhistorisk tid. Det var altså naturlig at våre forfedre etter hvert fant det bekvemmelig å benytte flintkniven til å dele opp kjøttet med, istedenfor å bruke tennene eller fingrene å rive av stykker med. Denne flintkniven hadde i sin tid blitt utviklet eller rett og slett blitt tatt i bruk for å nedlegge/dele opp byttet. Derfra er i teorien ikke veien lang til våre dagers bestikk, men tiden dit er lang. Utviklingen har tatt tusenvis av år, og er resultat av stadige endringer gjort av mennesker som ikke har vært fornøyd med måten redskapet utførte den tiltenkte oppgaven. Det må også nevnes at Petroski berører den sosiale siden av bruk og utvikling av spiseredskaper. Det er ikke før i forholdsvis moderne tid at kniv, skje og gaffel er blitt vanlige redskaper benyttet i det brede lag av folket. Form follows failure Ifølge Petroski er det ikke slik at formen følger funksjonen (form follows function: Louis Sullivan). Utviklingen drives snarere av «form follows failure» (funksjonssvikt bestemmer formen). Når en eller annen, med gode intensjoner, The evolution of useful things 81

4 ikke er fornøyd med sitt verktøys funksjon vil han gjerne søke å forbedre det. Derav følger da en forbedring i funksjonaliteten, og i formen. Er endringen vellykket vil den kanskje bli adoptert av andre, bli bygget inn i neste generasjon av aktuelle redskap, og dermed bli sikret en plass i redskapets evolusjonshistorie. Petroski tar for seg glidelåsen, og dens opprinnelse. Fra forhistorisk tid når menneskene begynte å benytte klær, har behovet for å holde klærne på plass vært tilstede. Det er naturlig at de på en eller annen måte benyttet en slags tau for å knytte rundt, noe annet var kanskje upraktisk når klærne var laget av tykke, stive dyrehuder. Når klærne derimot ble laget av lettere og bedre materialer, kom ønsket om en enklere metode for å holde dem på plass. Og dette er et viktig poeng; det var et ønske fordi den eksisterende metoden var mangelfull. Ifølge Petroski var ikke dette en absolutt nødvendighet. En eller annen var misfornøyd med den eksisterende måten å holde klærne på plass på, og det ble etter hvert utviklet knapper. Disse brakte imidlertid med seg andre problemer som måtte løses. Hvordan skulle knappene festes i stoffet? Hva skulle de ha som motstykke for å sikre effektiv lukking av klærne? Disse problemene ble løst på en måte som folk etter hvert ble vant til. Knappene igjen, ble av noen etterhvert oppfattet som utilstrekkelige og tungvinte. Det førte i sin tur til at skolissene ble utviklet. Men igjen; disse ble heller ikke funnet perfekte av alle, noe som førte til at glidelåsen begynte sin utviklingshistorie. Vi ser at den hadde ikke egentlig noe forbilde som kunne angi formen, men skolissene har nok vært et slags inspirasjon. Man kan nesten ane en viss likhet i utseende med lisser og de tidligste glidelåser. Likevel er spranget stort fra skolisser som er veldig manuelle og tungvinte i forhold til de ganske innviklede og tekniske glidelåsene som kunne lukke skoen igjen med et «zipp». Petroski gjør det imidlertid klart for oss at utviklingen av glidelås til erstatning for knapper brakte med seg nye problemer i forhold til knappene og skolissene. Glidelåsen var mer komplisert, dyrere å produsere, dyrere å inkorporere i klærne osv. Hva muliggjør innovasjoner Vi kan se fra Petroskis historiske fremstilling at utviklingen av redskaper og verktøy ikke alene skjer som en utvikling styrt og drevet fremover av mangler ved det eksisterende, eller behovet for bedre og mer spesialiserte redskaper og verktøy. I mange tilfeller (eks. glidelåsen eller bindersen) vil man ikke kunne få et tilfredsstillende resultat før teknologien for å produsere er tilstrekkelig utviklet. Altså må innovatørene eller designerne støtte seg på eksisterende 82 The evolution of useful things

5 teknologi eller utvikle sin egen, ut fra noe annet, liknende, som kan konverteres til deres bruk. Som eksempel kan nevnes lyspæren som Edison utviklet til en brukbar artefakt. Hvorfor ville han utvikle den, og hvordan ble det mulig? Nettopp fordi oljelamper og stearinlys var både dårlige og farlige lyskilder ville han lage noe som var bedre. Elektrisiteten hadde man funnet ut kunne få gjenstander til å gløde. Altså var de grunnleggende faktorene tilstede: teknologi og funksjonsmangler ved det eksisterende. Det manglet bare et menneske med kreativitet og kunnskap til å eksperimentere og kombinere nye materialer og teknikker. Vi vet alle hvordan det gikk. Verktøy Petroski nevner også spesielt utviklingen av verktøy, «tools make tools». Redskaper benyttet i håndverk fulgte gjerne en egen evolusjonslinje fordi håndverkerne vernet om sitt eget verktøy, blant annet for ikke å røpe sitt spesiale som kunne gi ham konkurransefortrinn overfor andre i samme bransje. Disse verktøyene var meget spesialiserte, tilpasset kun en oppgave (jfr. s. 24: five hundred different kind of hammers were produced in Birmingham, England, each one adapted to a specific function or the crafts..), og var resultat av «form follows failure»-prinsippet. Behov skapes Et trekk som er påtagelig er at behov skapes ved tilgang til ny teknologi. Før den elektriske lampen ble tilgjengelig var de fleste sannsynligvis noenlunde fornøyd med det lyset de hadde. Når glødelampen ble tilgjengelig fikk imidlertid den en meget rask utbredelse over store deler av verden. Et nytt behov var skapt. Man måtte ha elektrisk lys fordi man da kunne arbeide uavhengig av dagslyset. Det samme kan man si om dagens internett. Før nettalderens tid var de fleste fornøyd med de kommunikasjonsmidler som fantes. The evolution of useful things 83

6 Man søkte opplysninger på bibliotek osv. Etter hvert er det blitt slik at man i mange situasjoner ikke kan utføre de oppgaver man har uten internettilgang. Hva vil Petroski si oss Som essens av det Petroski sier kan vi fastslå at all design, all innovasjon og oppfinnervirksomhet blir drevet fremover av at noen finner det eksisterende mangelfullt i sin funksjon, at ny teknologi kan kombineres på andre måter og dermed forbedre det eksisterende. Men for at en forbedring skal kunne skje, må man ha noe å forbedre, og alle slike gjenstander er blitt skapt gjennom tidligere generasjoners prøving og feiling. Den utviklingsgrenen som ikke gir det ønskede «fremskrittet» dør på en måte ut, omtrent som i Darwins utviklingslære, hvor kun de levedyktige blir videreført. Det er på en måte en slags kjensgjerning, det som ligger i bunn for all utvikling og design, at det bygger på noe som allerede eksisterer. Man kan altså snakke om «redesign» som det riktige begrepet. Boken forteller klart at ingen «oppfinnelse» kan sies å være kun et menneskes bedrift alene. Det finnes alltid mange som gjennom generasjoner har gjort nyvinninger som til sammen, ved nye kombinasjoner og ny tenkning, (altså redesign) gir det resultatet hvis menneske ønsket å frembringe. Min konklusjon Boken er meget lettlest, nesten humoristisk i stilen, og gir leseren et bilde av en mann som er grundig i sin søken og dyktig i sin fremstilling. Man kan kanskje bli fristet til å si at det er i overkant å benytte oppunder 300 sider for å fortelle at ordet oppfinner ikke betyr at man finner opp ting, men at man finner nye måter å kombinere eksisterende på. Likevel vil jeg påstå at boken er meget lærerik og «fortjener» hver eneste side. Personlig vil jeg si at Petroskis budskap på en måte letter presset på designerne og oppfinnerne ved at det ikke er forventet at man skal «finne opp kruttet hver gang». Kunsten er å se manglene og kunne kombinere løsninger på en slik måte at resultatet blir det man ønsker. Referanser Henry Petroskis 1992, The Evolution of Useful Things New York: Vintage press Wikipedia kl , The evolution of useful things