VEGTYPER OG VEGKLASSER

Transkript

1 VEG NORMALER GEOMETRISK UTFORMING AR VEGTYPER INNDELING I I det funksjonsdelte vegnett karakteriseres vegene ved angivelse av vegtyper og vegklasser hvor: vegtypen angir vegens funksjon og fastsettes ut fra en vurdering av trafikkens karakter og vegens forål. veg k I assen angir vegens tekniske standard og fastlegges hovedsakelig på grunnlag av trafikkbelastningen og det terreng vegen f,bres gjenno. I en fullstendig plan for en veg skal både vegtype og vegklasse være angitt GENERELT Avkjt>rselsforholdene langs en veg besteer dens ti I knytning ti I de ti I grensende arealer og dered også vegens funksjon i det salede vegnett. Vegtypene karakteriseres derfor ved de avkjt>rselsforhold so etableres. Vedtak o valg av vegtype treffes i overenssteelse ed lovreglene for vedtak og bygging av offentlig veg Veglov av 21. juni 1963, 6) INNDELING I VEGTYPER Vegtype A, Motorveg Denne vegtype er fri for direkte ti I knytning ti I eiendoene langs vegen, og er forbeholdt trafikk ed otorkjt>retpyer av type nærere spesifisert i trafikkreglene. Gående og syklende har ikke adgang ti I otorvegorådet. Motor-A-veg En otorveg betegnes so otor-a-veg når den ti lfredssti I ler ft> lgende betingelser: 1 Motorvegen har adskilte kjt>rebaner og inst to kj,brefelter i hver trafikkretning.

2 VEGNORMALER GEOMETRISK UTFORMING VEGKLASSER AR Ill GENERELT Vegens bredde el ler anta I I kjørefelter er den est karakteristiske faktor i vegens utforing, og bestees so regel av trafikkens størrelse og saensetning. Vegklassene karakteriseres derfor ved anta I I kjørefei ter. Kostbart terreng kan i enkelte tilfelle være utslagsgivende ved valg av vegklasse. For 1-felts veger blir det ofte aktuelt å utvide til to kjørefelter i kurver og over strekninger ed særlig dårlige siktforhold. Det kan også på visse strekninger i kostbart terreng være økonoisk forsvarlig å utvide en 2-felts veg ti I 4-feits veg. For sae diensjonerende fart er en 2-felts veg, diensjonert for øtesikt, betydelig stivere å legge i terrenget enn en veg ed 4 kjørefelter hvor bare stoppsikt å sikres. Mindre horisontal- og vertikalkurveradier kan følgelig nyttes for 4-felts traseen. Veger ed tre kjq>refelter er ikke oppført so egen klasse, da slike ikke bør bygges uten i helt spesielle tilfeller. En del 2-felts veger får delstrekninger ed tre kjørefelter, feks hvor krabbefeit for tungtrafikken blir bygget, en de skal ikke klassifiseres so 3-felts veger i slike tilfeller. Ut fra rentabilitetskalkyler er det ulig å påvise når det er økonoisk forsvarlig å gå over fra en vegklasse til en annen. Med kjennskap til differansen i anleggskostnader for f eks 1- og 2-felts veg, er det ulig å avgjq>re ved hvilke trafikkengder en 1-felts veg bct>r bygges ut til 2-felts veg. Ved valg av vegklasse er det nødvendig å vurdere ulighetene for en trinnvis utbygging i takt ed trafikkøkningen. For 2-felts veger er trinnvis utbygging van I igvis ikke aktuelt fordi trafikkostnader i forbindelse ed utvidelse senere blir eget store. For anlegg der det senere blir behov for 4-felts veg, en i de næreste 5-10 år er ti Is trekke I ig ed 2-felts veg, å trinnvis utbygging vurderes. Større fyllinger og skjæringer å gjøres ferdig ed en gang, en en rekke andre kostbare arbeider kan utstå ti I trafikken er stor nok ti I å berettige 4-felts veg. De grøftebredder og skråninger so er vist i figurene er 1 overenssteelse ed kapittel 111 i Vegbygging. Verdiene er inste akseptable grøftebredde og skråningshelling. Krav til siktforhold, snølagring, stabilitet av skråninger etc kan gjøre det nødvendig å bruke slakere skråninger og større grpftebredde. Dette vi I også redusere rekkverksbehovet. Vertikal fjellskjæring kan brukes i enkelte tilfeller. l

3 -- -.,_ \\c \. '], 0 3,0 7,5 Min 31,5-1- 7, ,5.,.. 3,0 _151-- Apne grpfter å være inst 0,25 dypere enn underkant av overbygningen Fyll ing I 3, ,5 / - 1,0..,.. 1,5 _ 1 3,o _ 1 Der hvor rekkverk benyttes, utvides tverrprofil et ed inst O, 5 rekkverkro på hver skulder. I kostbart terreng reduseres skulderbredden til l,5 og lukkede grpfter benyttes i skjæringer derso dette fal ler rie I igere. Alle ål i Figur l: Grunnprofiler for vegklasse I a., C> ' )> Q ø E l"l'i z Cl) '" c:, l"l'i Cl) l"l'i z C> ' )> ;o J) ei CD ffl a -f "a = rn 0 C, rn a r- > VI Ul "" ::a )> " Ol I /) "Cl ::i ;::;: rt G) 0 s:: -I J:J -J) ".,, C: -I 0 J:J s:: - z G) l> :0 For grpft og skjæring se siste avsnitt under 2. l w l'v -0 '-l '-l

4 VEG NORMALER GEOMETRISK UTFORMING AR VEGKLASSER 5 VEGKLASSE li b 1,5 Min 13,5 7,0 l, 5 Åpne grq'.>fter å være inst 0,25 dypere enn underkant av overbygningen Fylling 7,0 l, 5 I.,/ I Der hvor rekkverk benyttes, utvides tverrprofilet ed inst 0,5 rekkverkro på hver sku Ider. I kostbart terreng reduseres skulderbredden ti I O, 75 og I ukkede grq'.>fter benyttes i skjæringer derso dette fal ler rie I igere. Alle ål i Figur : Grunnprofiler for vegklasse li b. For grq'.>ft og skjæring se siste avsnitt under 2. l

5 VEG NORMALER GEOMETRISK UTFORMING V[GKLASSER AR Ill 2 7 VEGKLASSE 11 d Min 9, ,0 I Åpne gnpfter å være inst O,25 dypere enn underkant av overbygningen Fylling 0,5 6,0 0, Der hvor rekkverk benyttes, utvides tverrprofi I et ed inst O, 5 rekkverkro på hver sku Ider. Lukkede gr/)fter benyttes i skjæringer i kostbart terreng derso dette fa I ler rieligere. Alie ål i Figur : Grunnprofiler for vegklasse lid. For grcpft og skjæring se siste avsnitt under 2. l

6 VEG NORMALER GEOMETRISK UTFORMING VEGKLASSER AR VEGKLASSE 111 Min 6,0 3,0, Min Åpne grcj>fter å være inst 0,25 dypere enn underkant av overbygningen Fyl I ing 3,0 Der hvor rekkverk benyttes, utvides tverrprofi let ed inst O,5 rekkverkro på hver skulder. Lukkede grcj>fter benyttes i skjæringer i kostbart terreng derso dette fa I ler rie I igere. Alle ål i Figur : Grunnprofiler for vegklasse Ill For grcj>ft og skjæring se siste avsnitt under 'l.. l