JURYRAPPORT KNARVIK KYRKJE

Transkript

1 Oppdragsgiver Lindås Kyrkjelege Fellesråd Dokument type Juryrapport Dato JURYRAPPORT KNARVIK KYRKJE

2 JURYRAPPORT /KNARVIK KYRKJE Revisjon Dato Utført av Gunhild Sundal Kontrollert av Rune Breistein Godkjent av Jurymedlemmene Beskrivelse Rapport fra juryens arbeid. Vår ref. GSu/ RBr Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

3 /KNARVIK KYRKJE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG ORIENTERING Bakgrunn Plan og designkonkurransen Innleverte utkast Jury Evaluering Juryens innstilling VISJON OG HOVEDMÅL Visjon Hovedmål TOMT Tomt BYGGEPROGRAM Overordna programkrav GENERELL VURDERING Arkitektur og innpassing på tomt og område Oppfylling av romprogram og funksjonelle krav. Arealeffektivitet Vurdering av teknisk/ økonomiske løsninger Vurdering av energi og miljømessige løsninger Akustikk SPESIELL VURDERING Arena Bro Kyrkjelyd Bru Gud TE DEUM Knarvik kyrkje... 22

4 /KNARVIK KYRKJE 4 1. BAKGRUNN OG ORIENTERING 1.1 Bakgrunn Det har i mange år vært arbeidet med å få kirke til Knarvik. Da regjeringen i 1965 pekte ut Knarvik som regionsenter for Nordhordland ble areal for ny kirke tatt med i reguleringsplanene for Knarvik. I 1971 startet menigheten opp med gudstjenester i Knarvik. Den første tiden i gymsalen på gymnaset - senere i gymsalen på barneskolen. Her var gudstjenestene i mange år frem til Da ble Knarvik Misjonshus ferdigstilt og ble vigslet til gudstjenestelig / kirkelig bruk. Flere av partiene i det sittende kommunestyret har hatt som mål å få plassert kirken i Knarvik. En utredning i forbindelse med reguleringsplanen anbefalte den plasseringen som nå er valgt. Konklusjonen var at den beste plasseringen ville være å avsette tomt på Kvernhushaugane. Kommunestyret fattet 17. november 2009 vedtak om plassering på Kvernhushaugane. Etter en lang prosess har kirken nå fått en god plassering på Kvernhushaugane vest, som tar hensyn til de viktige momentene som har vært fremme i alle år: ønsket om en sentrumsnær, synlig, tydelig kirke for alle 7 dagene i uken. 1.2 Plan og designkonkurransen Lindås kyrkjelege fellesråd vedtok at det skal gjennomføres en plan og designkonkurranse med 5 arkitekter/arkitektgrupperinger. Etter prekvalifisering har oppdragsgiver besluttet at følgende 5 grupperinger skal delta i konkurransen: Link Signatur AS Siv. ark. Arne Åmland/SMS Arkitekter AS Brandsberg-Dahls Arkitekter AS Terje Grønmo Arkitekter AS Reiulf Ramstad Arkitekter AS 1.3 Innleverte utkast. Ved innleveringsfristen ble det levert 5 utkast. Utkastene ble levert under motto. Etter avsluttet evaluering ble navnekonvoluttene åpnet. Motto Arena: Bro: Kyrkjelyd Bru Gud: Te Deum: Knarvik kyrkje: Arkitekter Brandsberg-Dahls Arkitektkontor AS Terje Grønmo Arkitekter AS Link Signatur AS Siv. ark. A. Åmland / SMS Arkitekter AS Reiulf Ramstad Arkitekter AS

5 /KNARVIK KYRKJE Jury Oppdragsgiver har oppnevnt en jury som har foretatt evalueringen av løsningsforslagene som ble levert. Juryen består av følgende personer: Helge Tangen - Juryformann Solveig Seim Johansen Finn Bårdsen Sivilarkitekt Thomas Brekke Sivilarkitekt Ove Morten Berge Sekretær for juryen: Rune Breistein, Rambøll Gunhild Sundal, Rambøll Kyrkjeverge Åge Clausen assisterer juryen/sekretæren Juryens mandat er å kåre den beste vinneren ut fra gitte evalueringskriterier. 1.5 Evaluering Juryen har hatt 3 møter. Juryeringen ble avsluttet Evalueringskriteriene knyttet til denne konkurransen var følgende 6 kategorier: Arkitektur og innpassing på tomt og område Oppfylling av romprogram og funksjonelle krav Arealeffektivitet Vurdering av teknisk/økonomiske løsninger Vurdering av energi og miljømessige løsninger Akustikk Kriteriene er gitt i uprioritert rekkefølge. Momentene griper også delvis inn i hverandre. Evalueringskriteriene er nærmere utdypet i konkurransegrunnlaget. Juryen har vurdert at alle utkastene har levert materiell som gjør dem egnet til vurdering.

6 /KNARVIK KYRKJE Juryens innstilling. Juryen har i sitt arbeid vurdert kvaliteten og omarbeidingspotensialet i de ulike utkastene i samsvar med evalueringskriteriene. Ingen av deltakerne har levert utkast som uten omarbeidelser svarer på alle utfordringene oppdragsgiver har presentert i sitt program og konkurranseinvitasjon. Det er juryens enstemmige oppfatning at utkastet KNARVIK KYRKJE er det som best svarer på oppdragsgiver sitt program innenfor de ulike evalueringskriteriene. Som nr. 2 og 3 kom henholdsvis BRO og TE-DEUM.

7 /KNARVIK KYRKJE 7 2. VISJON OG HOVEDMÅL 2.1 Visjon Draumen om ei kyrkje i Knarvik har levd i over 40 år. Nesten heilt frå det tidspunktet at distriktsutviklingssenteret i Knarvik kom til tidleg på 60-talet. Knarvik har utvikla seg mykje på desse åra, kanskje til noko anna enn det dei trudde som hadde visjonen om Knarvik. Kyrkja si rolle har og gjennomgått endringar. Dette lyt og reflekterast i visjonane for kyrkja i Knarvik. Visjonen skal på mange måtar reflektere den nært sagt uoppnåelege draumen om noko ein ynskjer å oppnå. Visjonen nedanfor må og forståast slik: Kyrkja i Knarvik skal reflektere at den vil vere ei bru mellom Gud og menneske og mellom menneske der nestekjærleiksbodet er drivkraft for trusoppleving, livsutfalding, fellesskap og omsorg for andre. 2.2 Hovedmål Hovudmåla nedanfor er forma slik at dei byggjer på kvarandre steg for steg: 1. Vekke og nære Knarvik kyrkje er ein arena der innbyggjarane får møte den kristne bodskapen og får hjelp til å vekse i trua si og/eller som menneske til gagn for seg sjølv og medmenneske. 2. Ord og gjerning./ Tru og diakoni. Knarvik kyrkje er ein arena der forkynning og fellesskap er eit insitament og reiskap for tru aktiv i teneste. Ef Samlingsstad/fellesskap med meining frå Knarvik kyrkje er ein arena som ber inn til og utviklar eit fellesskap som møter innbyggjaren i alle livsfasar/situasjonar og der denne er både trusmessig og sosialt. 4. Oppvekstsenteret Knarvik kyrkje er ein av kyrkjelyden sine viktigaste verkty i å utforme og utvikle eit byggjande og trygt oppvekstmiljø for barn og unge i Knarvik og om turvande i regionen (konf. regionsenterfunksjonen). Senteret skal ha ein aktiv samarbeidsprofil med kommunale og andre tiltak for barn og unge. 5. Kunst/kultur/musikk. Knarvik kyrkje er ein arena der kunst/kultur/ musikk og song er ei variert og byggjande utrykksform i levande fellesskap.

8 /KNARVIK KYRKJE 8 3. TOMT 3.1 Tomt Den nye kirken skal bygges på Kvernhushaugane. Det legges opp til at all utbygging på Kvernhushaugane skal ha kjørbar hovedtilkomst frå nordøst gjennom Lonsvegen. Det legges opp til at parkering for 40 biler løses internt på kirketomten, øvrig parkeringsbehov vil bli dekket i sambruk med øvrige anlegg i nærområde. Plassen vest for nybygg er i dag i bruk som parkeringsplass. I forslaget til nytt kirkebygg skal forutsettes at denne plassen gjøres bilfri og omgjort til torg. Det er en viktig premiss for nybygget at det kommuniserer godt med plassen mot vest og mot Knarvik senter og øvrig bebyggelse i sentrum. Lindås kommune har uttrykt ønske om at det høyeste terrengpunktet på tomten bevares. Det må legges til rette for universell utforming, samt kjørbar tilkomst til alle etasjene. Det er ønskelig at kirkebygget gis en utforming hvor alteret er plassert i øst og evt med inngang i vest. 4. BYGGEPROGRAM 4.1 Overordna programkrav. 1. Ei kyrkje lokalisert i eller knytt til Knarvik senter dagar i veka kyrkje prega av lave tersklar fysisk og sosialt 3. Ein oase med utfolding og verdigheit 4. Ei tydeleg kyrkje både inne og utvendig 5. Kyrkjemusikalsk rom Byggeprogrammet er nærmere utdypet i konkurransegrunnlaget. 5. GENERELL VURDERING De innleverte utkastene har en høy kvalitet både i utforming og presentasjon. Utkastene er ulike både når det gjelder kirkenes plassering på tomten og i arkitektur og planløsninger. Til sammen belyser de innleverte utkastene problemstillinger både ved tomt og adkomstforhold, tilknytning til Knarvik sentrum og ved arkitektoniske løsninger. Dette har gitt juryen et svært godt grunnlag for å gjøre seg opp en menig om hvordan den nye kirken i Knarvik skal fremstå. 5.1 Arkitektur og innpassing på tomt og område Tomten har vist seg å inneholde flere problemstillinger. Tomten har stor høydeforskjell og det er et klart krav i programmet at adkomst med bil skal skje fra øst via Lonsvegen. Samtidig er det et klart ønske fra byggherren at bygget skal ha god kontakt med Knarvik sentrum og torget som skal opparbeides på tomtens nedre nivå. Dette har vist seg å være et dilemma, som gjenspeiles i de forskjellige forslagene. Et av prosjektene har valgt å legge seg på øverste nivå (Knarvik Kyrkje). Det får da en svært god tilgang med bil, samtidig som de ikke har den samme nærheten til toget på nedre nivå som noen av de andre. To av forslagene har lagt seg helt nede på torget, til dels ut over tomtegrensen (Kyrkjelyd Bru- Gud og Te Deum). De har dermed oppnådd god kontakt med sentrum, men har en dårligere løsning i

9 /KNARVIK KYRKJE 9 forhold til biladkomst. De to siste forslagene (Arena og Bro) har forsøkt å formidle overgangen mellom de to nivåene. Forslagene har dermed adkomst på begge nivå. Disse prosjektene strekker seg over 3 plan, noe som gir en mer komplisert og ikke så rasjonell planløsning. Juryen har etter å ha vurdert de innkomne utkastene tro på at det er mulig å få til en løsning der man har biladkomst i øst og samtidig god tilknytning til områdene i vest. Man må da se på muligheten av å utnytte mellomnivået på tomten. Juryen mener flere av utkastene kan fungere bedre ved å benytte seg av dette mellomnivået, og at dette kan gjøres uten at man griper vesentlig inn i prosjektenes konsept og hovedide. Arkitektonisk er også prosjektene svært ulike. Fra den tydelige kirken i forslaget Knarvik Kyrkje, til det svært lavmelte kirkebygget i utkastet Kyrkjelyd- Bru Gud. De fleste har delt bygningene i to mer eller mindre adskilte volum. Selve kirkerommet fremstår i alle prosjektene som hovedvolumet og aktivitetsdelen og administrasjonen blir skilt ut for seg selv og har en lavere karakter. Juryen ser at de prosjektene som har klart å få til et sentralt kirketorg som et bindeledd mellom disse to funksjonene har fått til kompakte og gode prosjekter. (Knarvik kyrkje og Te Deum). Selv om et av prosjektene ligger delvis utenfor tomten (Te Deum) og et annet har hele det utvendige torget utenfor tomten (Kyrkjelyd Bru Gud), har juryen likevel valgt å vurdere alle forslagene. Juryen ser at det ikke er noe problem å forskyve disse prosjektene innenfor grensen uten at man forandrer på det konseptuelle i prosjektene, og har således ønsket å ha dem med videre i diskusjonene. 5.2 Oppfylling av romprogram og funksjonelle krav. Arealeffektivitet. Alle utkastene har oppfylt romprogrammet. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan utkastene har løst romprogrammet og hvordan dette har gitt utslag på det totale arealet. Forslagene Knarvik Kyrkje og Te-Deum er svært kompakte og oppnår dermed også en god arealeffektivitet. Arena og Bro som strekker seg over tre nivåer har naturlig nok mer gangareal. Romprogrammet er på 2300m2 og den som er nærmest å oppfylle dette er Knarvik Kyrkje med 2251m Vurdering av teknisk/ økonomiske løsninger Rambøll AS har med basis i Calcus gjort en grov kalkyle av de ulike utkastene. Kalkylene bygger på grunnlag fra arkitektutkastene og det forutsettes at oppgitte arealer og volumer er riktig. Byggene er ikke massekontrollert. Kalkylen er å betrakte som et grunnlag for å kunne skille de ulike utkastene og ikke som et tilstrekkelig grunnlag for å bestemme prosjektets reelle byggekostnad. Kostnadskalkylen omfatter entreprisekostnad inkludert utomhusarbeider. I entreprisekostnad inngår felleskostnader (rigg og drift), kostnad for bygning, vvs, elkraft, tele og automatisering og andre installasjoner (heis), samt utomhusarbeider. Kalkylen inkluderer ikke generelle kostnader (prosjektering, administrasjon), spesielle kostnader (mva), reserver og marginer.

10 /KNARVIK KYRKJE 10 Kalkylene for de ulike utkastene varierer fra en entreprisekostnad på 56 mill (Arena) til 43,8 mill (Knarvik Kyrkje). Dette henger noe sammen med areal. Knarvik kyrkje har det laveste arealet i konkurransen, 2251m2, mens Arena har det høyeste arealet på 2963m2. Det understrekes imidlertid at det er løsningen til Arena som gjør at dette prosjektet er stort. Det er ikke størrelsen på rommene eller at utkastet inneholder flere rom enn de andre utkastene som er årsaken. Følgelig er det ikke enkelt å krympe prosjektet uten at det går på bekostning av konsept og hovedide. 5.4 Vurdering av energi og miljømessige løsninger Det er et klart mål for oppdragsgiver å sikre god energibruk i kirken. Det skal velges løsninger som gir lavest mulig energibruk i forhold til samfunnets og brukernes behov over bygningens livsløp. De ulike forlagene har kommentert dette punktet på ulikt nivå. Forslagene Arena, Te Deum og Knarvik kyrkje har alle tatt for seg hvordan de vil løse miljø- og energispørsmål. Kyrkjelyd-Bru-Gud vil ta opp spørsmålet ved en eventuell bearbeiding, men vil basere seg på utprøvde og vel dokumenterte løsninger. Utkastet Bro har ikke kommentert punktet spesielt. Knarvik Kyrkje er det forslaget som presenterer den mest fremtidsrettede løsningen til energi og miljø. Kirken er tenkt bygget i massivtre, og man har mulighet til å tilpasse bygget en passivhusstandard. På den annen side foreslår de svært store glassfelt i fasadene, noe som vil gi en stor klimapåkjenning. 5.5 Akustikk Det et er viktig for oppdragsgiver at kirkerommet har gode akustiske egenskaper. De fleste utkastene fremholder at formen på rommene og brutte flater i vegger og tak gjør at rommene vil oppnå en god akustikk. Forslagsstillerne understreker også at det er viktig at kirkerommene blir videre bearbeidet akustisk i nært samarbeid med akustisk konsulent. Forslaget Bro har ikke kommentert punktet spesielt. Forslaget Te Deum er det utkastet som har gått grundigst inn i temaet om akustikk. 6. SPESIELL VURDERING Det innleverte materialet belyser svært godt de ulike problemstillingene tomten og programmet gir. På et generelt grunnlag ser juryen at kirkebygget bør løses på to plan. Man ser også at selv om ingen av prosjektene har tatt utgangspunkt i mellomnivået på tomten vil en plassering av bygget på dette nivået gi en løsning som kan fungere både i forhold til biladkomst fra øst og en god kontakt med Knarvik sentrum. Juryen ser også at noen av prosjektene har lagt hovedinngangen mot nord. Dette medfører at kirkebakken alltid vil ligge i skyggen. I disse prosjektene har man sett på om det er mulig å speilvende løsningene uten at det går på bekostning av forslagenes konsept og hovedide. Disse betraktningene gjenspeiler seg i kommentarene til noen av utkastene.

11 /KNARVIK KYRKJE Arena Prosjektet Arena er lagt som en formidler mellom de to hovednivåene tomten inneholder. Anlegget henvender seg mot, og har hovedadkomst fra torget på det nedre nivået. Parkeringen og kjøreadkomsten til prosjektet er delt. Hovedparkeringen ligger på det øverste nivået mot øst. Fra hovedparkeringsplassen må en enten gå trapper eller rundt kirken for å komme til hovedinngangen. I tillegg er der handicap-parkeringen nede på torget.

12 /KNARVIK KYRKJE 12 Kirkebygget går over tre plan hvor det nederste, tross høydeforskjellene i tomten, ligger som en delvis nedgravd kjeller. Kirkeanlegget fremtrer som to bygningskropper. Det ene volumet inneholder selve kirkerommet, det andre inneholder aktivitetsdelen og administrasjonen. Mellom de to hovedelementene ligger der en markant trapp som knytter parkeringen i øst til torget i vest. Planmessig er volumene knyttet sammen under trappen. Selve kirkerommet er plassert langs en øst-vest-akse. Kirkerommet er høyreist og vil fremstå som et markert volum i landskapet. Kirkerommet har en takkonstruksjon som gir et diffust lys inn til rommet i form av spalter i taket. Bygningsvolumet som inneholder aktivitetsdelen og administrasjonen har egen inngang og vil kunne fungere som en egen enhet. Denne delen er organisert i 3 etasjer. Oppvekstsenteret ligger på plan 1, delvis inn i bakken, møte og øvingsrom ligger på plan 2 og administrasjon på plan 3. Det er ikke mulig å komme til plan 1 og 3 uten å bruke heis for bevegelseshemmede. Juryens vurdering: Prosjektet ligger fint i terrenget og trappen som binder sammen de to hovednivåene er flott. Samtidig er det dette hovedgrepet som gjør prosjektet vanskelig. Todelingen i anlegget gjør at man får to hovedinnganger og to torg. Sammenbindingen mellom de to volumene går under trappen, gjennom en garderobe. Dette gir en dårlig kommunikasjon mellom de to delene. Den todelte parkeringsløsningen er også problematisk. Det er en klar føring i konkurransegrunnlaget at biladkomst skal komme fra øst. Selv om man ville få tillatelse til å anlegge en handicap-parkering på det nederste nivået løser ikke denne utfordringen med universell tilgjengelighet. Hva med andre som også har dårlige bevegelsesevner eller familier med barnevogner? Disse må parkere på øverste nivå, gå trapper eller via gangveg ned på torget for så å gå opp igjen til hovedinngangen.

13 /KNARVIK KYRKJE 13 Styrken i utkastet Arena ligger i selve kirkerommet. Kirkerommet har en god form med fine lysinnslipp i form av spalter i takkonstruksjonen. Det har et tydelig formspråk og en klar retning gjennom torget til podium og fondvegg. Rommet utvider seg i bakre del, noe som gir muligheter til en ledig møblering. Kirkerommet er godt illustrert og det er lagt ved modellbilder. Det andre bygningsvolumet er etter juryens mening ikke like ledig løst. Volumet er på tre plan. Dette gir utfordringer både når det gjelder intern kommunikasjon, arealeffektivitet og i forhold til universell utforming. En toplansløsning der en på det første planet både kan gå inn i kirkedelen og til oppvekstsenteret ville være å foretrekke. Det vil også være arealbesparende. En åpnere, og dermed bedre forbindelse mellom de to bygningene kunne også vært oppnådd. Trapp og heisplassering i denne delen bør vurderes nærmere. Juryen ser at det krever store endringer i planløsning og adkomstforhold for at dette prosjektet kan gi en tilfredsstillende løsning. Inngangsforholdene bør endres til en hovedinngang, kommunikasjonen mellom de to volumene må bedres, arealeffektiviteten må bedres og løsningen med den todelte parkeringen er ikke tilfredsstillende.

14 /KNARVIK KYRKJE Bro Bro ønsker å binde sammen de ulike nivåene på tomten, og kirkebygget går over tre plan. Utkastet Bro har all parkering i øst. Man kommer rett inn på plan 3 fra parkeringen. Plan 3 er kun inngang og man må ta heis eller trapp ned til selve kirkerommet. Når man kommer inn nedenfra torget kommer man inn på plan 1 som inneholder administrasjon og aktivitetsdel. Selve kirkerommet ligger på et mellomplan på tomten. Bygget får dermed innganger på tre plan. Alle inngangene ligger mot nord og vest.

15 /KNARVIK KYRKJE 15 Kirkerommet er plassert på tomtens mellomnivå. Kirkerommet fremstår som et markant volum i landskapet. Kirketårnet ligger nede på torget. Mellom disse to formene ligger kirkebygget som terrasser i landskapet. I plan har selve kirkerommet en bred form. Rommet åpner seg med et stort glassfelt mot sør, ved siden av alteret. Utenfor vinduet er der etablert en sermonihage. Kirketorget ligger som en direkte utvidelse av kirkerommet i bakkant. På samme plan som kirkerommet finner man også administrasjon og kafé. Kafeen ligger mot sør, og har utsikt ut mot Knarvik sentrum. Plan 1 inneholder aktivitetsdelen av programmet. I fremste del er avdelingen organisert rundt et torg som åpner seg over 3 etasjer. I bakkant ligger denne delen under bakken. Juryens vurdering: Utkastet viser en spennende arkitektur med en tung base av stein som forankrer bygget til bakken og med flere lette, svevende tak og balkonger over. Prosjektet ligger flott i terrenget. Det er også et godt utgangspunkt at man ønsker å formidle overgangen mellom øvre og nedre del av tomten. Men, dette ønsket om å strekke seg over 3 plan er også det som etter juryens mening gir vanskeligheter i forhold til planløsning, kommunikasjon og tydelighet i anlegget. Man får tre likeverdige innganger til kirken og det er uklart hva som er hovedinngangen. Man må bevege seg opp eller ned via trapp eller heis for å komme til selve kirkerommet og opplevelsen av å komme til kirkerommet kan lett forsvinne i alle trappene og retningsendringene. Selve Kirkerommet har en god bredde som kan møbleres i en vifteform, og avstanden mellom liturg og menighet blir mindre. Mot sørøst er fondveggen helt åpen ut mot sermonihagen. Juryen ser at dette kan gi en spennende dimensjon til kirkerommet, men det store vinduet mot sør vil også gi utfordringer. Solen vil stå direkte inn i korpartiet og det vil være vanskelig å kontrollere lysinnslippet ved bruk av

16 /KNARVIK KYRKJE 16 projektor. Kirketorget har en lang smal form. Deler av torget er også gangsone for å komme videre inn til administrasjonen. Torget får dermed liten funksjon utover det å være en ren utvidelse av kirkerommet. Fasaden som er vist mot nord er åpen og flott. Kafeen ligger mot sør, ut mot bygden. Denne fasaden er mye mer lukket og ville tjent på å ha den samme åpenheten som nordfasaden. Juryen ser et stort potensial i dette prosjektet. Prosjektet burde reduseres til to etasjer og at man burde hevet prosjektet noe i terrenget slik at man fra den øverste parkeringen kom inn på nivå med kirkerommet. Man kunne likevel få til den gode direkte inngangen fra parkeringen ved å lage en skrå parkeringsplass. Juryen mener også at prosjektet ville fungert bedre dersom man speilvendte planløsningen og at kirketorget og kafeen ble liggende sammen mot sør. Dette ville gi en fin adkomst til anlegget, og kirkebakken og hovedinngangen ville ligge mot sør. Man ville da få en entydig hovedinngang, både for de som kommer ovenfra og de som kommer nedenfra. Juryen ser imidlertid at for å få til dette må man gjøre relativt store endringer i prosjektet og man vil kanskje komme i konflikt med prosjektets konsept og hovedide.

17 /KNARVIK KYRKJE Kyrkjelyd Bru Gud Utkastet er plassert helt nede ved tomtegrensen og torget. Plassrommene som er vist i prosjektet ligger utenfor tomtegrensen. Utkastet baserer seg i hovedsak på en biladkomst på det nedre nivået. De har i tillegg foreslått en sekundær parkeringsplass i øst. Kirkebygget henvender seg bare til det nederste nivået på tomten og har tre separate innganger fra dette nivået.

18 /KNARVIK KYRKJE 18 Prosjektet er delt i to hovedvolum. Et som inneholder selve kirkerommet og en lavere fløy som inneholder administrasjon og aktivitetsdel. Foran de to hovedvolumene etableres det to adskilte plassrom. Kirkerommet har en klar øst-vest-orientering. Kirkerommet har et stort vindu / glassmaleri i fondveggen. Utenfor vil man kunne se oppover mot tomtens høyeste punkt hvor et kors er plassert. Tanken er å la naturen bli en del av kirkerommet. Fløyen for administrasjon og aktivitetsavdeling ligger langs terrenget, delvis under terreng i bakkant. Planløsningen er basert på en halvplansløsning. Juryens vurdering: Forslaget ser bort fra konkurransegrunnlagets føringer om at all biladkomst skal komme fra øst. Prosjektet henvender seg kun mot torget og nedre del av tomten. Det ensidige forholdet til torget gir en god løsning med hensyn til universell tilgjengelighet, men er ikke i tråd med oppdragsgivers føringer. Prosjektet viser en sekundær parkeringsplass i øst, men har ikke vist hvordan man skal komme fra denne parkeringen og ned til kirkebygget. Når det gjelder byggets organisering har utkastet en fin analyse av hvordan de ser for seg et samspill mellom kirke og menighetshus. Det blir beskrevet som to hender som griper inn i hverandre. Det naturlige ville da vært at der fantes et felles knutepunkt der hendene møtes. Dessverre finner man ikke dette igjen dette i selve forslaget. I stedet for å samle inngangene til et sentralt punkt blir disse spredt. Hovedinngangen til selve kirkerommet ligger for seg selv svært nærme inngangen til idrettshallen. En av juryens hovedinnvendig angående dette prosjektet er forholdet mellom kirkerommet og idrettshallen. Klokketårnet står rett utenfor trappen til idrettshallen og det synes uklart om dette tilhører idretten eller kirken. Uklarheten kunne etter juryens mening enkelt vært løst ved at man hadde etablert en felles hovedinngang til anlegget mot det andre plassrommet, og at man dermed hadde fått et sentralt knutepunkt i anlegget slik som analysen viser. Det kan virke som en øst-vest-orientering av kirkerommet har lagt for sterke føringer i anlegget.

19 /KNARVIK KYRKJE 19 Kirkerommets utforming er ellers svært lavmelt og ville etter juryens vurdering fremstått bedre både utvendig og innvendig om den fikk et høyere volum. I tillegg finner man det vanskelig å forene det store vinduet på korveggen med blending og bruk av projektor som er en viktig problemstilling i dagens gudstjenester. Kirketorget som en utvidelse av kirkerommet er langt og smalt og tjener samtidig som kirketorg som gangareal. Dette vil ikke bli et godt areal til bruk som kirketorg. Fløyen for administrasjon og menighetsarbeid ligger nesten helt under bakken i bakkant i begge etasjene. Dette gir mange mørke rom i bakkant. Når man så legger gangsonen ut mot plassen er dette ytterligere med på å vanskeliggjøre lysforholdene til rommene i denne fløyen. En del funksjoner vil være av en slik karakter at man vil ønske å blende mot en gangsone og man får dermed ikke noe lys inn i rommene. Juryen mener at også dette prosjektet bør flyttes opp på tomtens mellomnivå. Man vil da få bedre lysforhold til menighetsfløyen og det ville også frigjøre seg fra idrettshallen.

20 /KNARVIK KYRKJE TE DEUM Utkastet Te Deum er plassert helt nede på torget, delvis ut over tomtegrensen. Utomhusanlegget ligger i sin helhet utenfor tomtegrensen. Prosjektet har kjøreadkomst fra øst men med en delt parkeringsløsning. Parkeringen ligger på tre forskjellige plasser og på tre nivåer. Selve kirken orienterer seg i hovedsak mot torget og nedre nivå av tomten og har hovedinngang fra torget.

21 /KNARVIK KYRKJE 21 Kirkerommet fremstår utvendig som en egen tydelig form i anlegget. Aktivitetsfløyen og administrasjonen legger seg som lavere bygningsvolum rundt kirkevolumet. Kirkeanlegget orienterer seg også innvendig rundt et torg. Alle funksjoner bortsett fra administrasjonen knytter seg til dette innvendige torget. Torget er en forlengelse av kirkerommet samtidig som det er en buffer mot aktivitetsdelen. Selve kirkerommet har en kvadratisk form og det er i prosjektet vist mange møbleringsmuligheter. Veggene i kirkerommet er høye og oppbrutt av glasslisser. Taket har også oppbrutte flater og man får også her inn lys i form av slisser. I tillegg har man vindu i veggene i form av små hull. Forslagsstillerne har lagt inn et ekstra kapell i løsningen men følger ellers romprogrammet godt. Kapellet har direkte adkomst utenfra Juryens vurdering: Te Deum viser en løsning der man kommer til et tydelig torg både ute og inne. Juryen ser at løsningen der alt er organisert rundt et innvendig torg har mange kvaliteter og gir en svært arealeffektiv løsning. Anlegget synes å ha stor fleksibilitet ved at man kan justere de ulike bygningsvolumene uten at det går ut over hovedkonseptet og hovedideen i prosjektet. Det har også stor fleksibilitet i hvilke rom som ligger hvor i aktivitetsdelen, noe som ville gi stor frihet til brukerne i en videre bearbeidelse av prosjektet. Prosjektet er imidlertid svært kompakt og gir utfordringer lydmessig. Selve kirkerommet viser mange gode møbleringsmuligheter. Det viser også at man har tatt i bruk mange effekter når det gjelder lysinnslipp til kirkerommet. Det benyttes mindre vinduer i fondveggen og vertikale og horisontale spalter både i vegger og tak. Dette gir et noe rotete inntrykk. Juryen mener man burde velge noen få effekter og spille videre på disse. Dørene på fondveggen forstyrrer burde også fått en bedre plassering. Juryen mener at også dette prosjektet burde vært løftet opp til tomtens mellomnivå. Parkeringen kunne da vært løst på et nivå. Administrasjonen burde fått tilknytning til det innvendige torget, dette ville la seg løse ved å strekke dette bygningsvolumet noe lenger mot nord. Også dette prosjektet bør etter juryens mening løses på to plan.

22 /KNARVIK KYRKJE Knarvik kyrkje Knarvik Kyrkje er det eneste utkastet som har plassert kirken på det øverste nivået på tomten. Prosjektet får da en direkte adkomst inn fra parkeringen til selve kirkerommet. Hovedinngangen ligger mot nord. Kontakten til torget på nedre plan er planlagt via trapper og ramper i terrenget. Det er laget et amfi i tilknytning til trappene. Der er ikke kjørbar adkomst til underetasjen.

23 /KNARVIK KYRKJE 23 Bygget fremstår som et tydelig kirkebygg med et høyreist kirketårn. Prosjektet er tenkt bygget i massivtre og får dermed tre som hovedmateriale både ute og inne. Prosjektet har en enkel, kompakt grunnform. Bygget er løst på to plan og har kirkerom og torg oppe, administrasjon og aktivitetsdel nede. I plan kommer man fra hovedinngangen til et innvendig torg og videre til selve kirkerommet. Torget er senteret i anlegget. Kirkerommet har en kvadratisk grunnform som gir mulighet til variert møblering. Underetasjen inneholder administrasjon og aktivitetsdel. Man kommer til denne etasjen fra torget i plan1, og torget knytter de to etasjene sammen. Etasjen er svært kompakt. Juryens kommentar. Utkastet viser et spennende bygg ut fra en svært enkel grunnform. Ideen er trekirken på toppen av haugen transformert til moderne uttrykk og form. Bygget er nytenkende i form og materialbruk. Arkitekturen har et flott oppslag og signaliserer å være en kirke. Plasseringen av kirken gjør at man kommer fra parkeringen til kirkerom på en lett og ledig måte. Prosjektet har en flott og tydelig hovedinngang som klart markerer hvor man skal inn. Vel innenfor møter man et samlende kirketorg. Her går man enten videre inn til selve kirkerommet eller fordeler seg til de andre funksjonene i denne etasjen eller til etasjen under. Bevegelsen hovedinngang, torg, kirkerom er tydelig og god. Juryen mener imidlertid at kirken ligger for langt fra nedre del av tomten og at tilknytningen til torget og sentrum ikke er ivaretatt godt nok. For å bedre dette, ønsker man å trekke bygget lenger fremover og nedover til mellomnivået på tomten. Dette kan la seg gjøre på en slik måte at bygget fortsatt fremstår som et landemerke. Den gode adkomsten fra parkeringsplassen kan opprettholdes ved å etablere en skrå parkeringsplass. Det bør også etableres kjørevei til underetasjen med administrasjon. Planmessig viser prosjektet en todeling. Kirkerommet og torget henvender seg oppover mot adkomsten i øst. Aktivitetsavdeling og Administrasjonen henvender seg nedover mot sentrum. Dette passer med hvor man ser for seg de enkelte brukerne vil komme fra. Anlegget er kompakt og har en god arealeffektivitet. Selve kirkerommet har en kvadratisk form som gir rom for en fleksibel møblering. Alterpartiet er ikke helt løst og orgelet vil kreve mer plass. Kirkerommet har store vindu mot øst og vest. Dette kan gi

24 /KNARVIK KYRKJE 24 problem både i forhold til energi og i forhold til blending og bruk av projektor. Juryen mener likevel rommet har potensial. Forslagsstillerne sier de har stavkirkene som inspirasjon og kanskje skal man gå mer i denne retningen. Stavkirkene hadde en tettere yttervegg med lysinnslipp i form av mindre vindu. Materialbruken i kirkerommet fremstår på vedlagte interiør som svært ensidig. Dette må bearbeides. Underetasjen er etter juryens mening for kompakt for å ivareta de funksjoner den skal romme, men har potensial til å bearbeides i nært samarbeid med brukerne. Administrasjonen ligger langt unna hovedinngangen og kan være vanskelig å finne for besøkende. Den har imidlertid god tilknytning til alterpartiet i kirkerommet via en vindeltrapp. Plassering av heis må bearbeides. Også dette forslaget har lagt hovedinngangen mot nord. Det er i beskrivelsen skissert at kirkebakken utenfor hovedinngangen er en viktig del av anlegget, og at den for eksempel kan benyttes til utegudstjenester. Denne plassen vil formiddag og tidlig ettermiddag ligge i skyggen. Juryen ønsker derfor også i dette prosjektet at løsningen skal speilvendes. En speilvendt løsning vil gi en storslått utsikt over Knarvik fra kirkebakken og en solrik inngang. Samtidig kunne administrasjonskontorene ligge i nord tilknyttet en biladkomst til underetasjen og et nedre parkeringsnivå. Juryen mener at dette vil la seg gjøre uten at man endrer hovedideen i prosjektet.