I l' ll l: 43 L- om RÅD E RE GU LE RTN G FoR HØlvE Foss H E I N N SPI LL TI L P L AN ARBEI D F RA N ORD SI A VE L. 2'/' lr

Transkript

1 t I N N SPI LL TI L P L AN ARBEI D Dokid: 19A32682 (17t137e-1e6) lnnspill til planarbeid 43 L- om RÅD E RE GU LE RTN G FoR HØlvE Foss I l' ll l: 2'/' lr H E tl F RA N ORD SI A VE L Hønefoss den Side 1 av 6

2 2 Nordsia Vel Hønefoss Hønefoss den L9 ri ngerike. komm u ne.no lnnspill til planarbeid til 43t- Områdereguleringfor Hønefoss. Nordsia Vel sender med dette inn merknader til planarbeidet for omregulering av sentrum i Hønefoss. Det er mange dokumenter som er knyttet til denne saken. Opplysningene om de forskjellige feltene på plankartet ligger spredt utover i alle dokumentene. Det har derfor vært vanskelig få en oversikt over alle opplysninger som er knyttet til de enkelte feltene. Vi har av den grunn, konsentrert oss kun om de feltene som ligger på nordsiden av fossen. (Vi har savnet en lett tilgjengelig digital kartløsning. En løsning hvor vi kunne ha trykke på et felt på kartet, og så ville det kom opp linker til alle de opplysningene som finnes om dette spesielle feltet.) NORDSIA VEL POENGTERER TØICCruOg: Nordsia inneholder, blant annet, den eldste bydelen og det eldste torget i Hønefoss. ltillegg bor størstedelen av Hønefoss sin befolkning her. Mange boligområder består av småhusbebyggelse. Vi har et godt bo- og oppvekstmilj6. De viktigste sakene for oss er: e Den eldste bydelen i Hønefoss er en perle og må bevares! Vitenker da spesielt på områdene i og rundt Nordre Torg, Nordre Park, St. Hanshaugen, Hellebakken, Hammerbrogaten, Glatved, Riddergaarden, Hønefoss skole og Hønengaten. o Vitrenger bedre vedlikehold av områdene. For tiden er de mest prekære behovene for vedlikehold, knyttet Riddergaarden, St. Hanshaugen og HØnefoss skole. o Småhusbebyggelsen gir et spesielt og autentisk preg, som må bevares i best mulig grad. o Det gode bo- og oppvekstmiljøet må vernes om. o De som bor på Nordsia, har fprstehånds kunnskap om hvordan trafikken langs gater og veier fungerer i praksis. Trafikkforhold og skolevei er viktige element i den fremtidige planløsningen for denne bydelen. Det finnes mye kompetanse og dyktighet blant befolkningen. Kommunen må benytte seg av denne kunnskapen i mye sterkere grad enn tidligere. o Dette betyr at befolkningen må blitatt aktivt og sterkt med i den mer konkrete planleggingen for utviklingen av Nordsia. Sammen med kommunen kan vifinne de beste løsningene.

3 3 KoMM EN TARER TtL DE FoRSKTELLI GE FEI TEN E på pu TKARTET. crøn N E orunåorn og sn ER: Vi er veldig fornøyde med at de parkene og stiene som allerede finnes i området, skal få fortsette å være grøntarealer. ST. H AN SH AU GE N Vi ber om at GFLT St. Hanshaugen blir oppgradert til å bli vedlikeholdt på samme måte som de andre grøntområdene og stiene på Nordsia. MøRKEBRU N T OM RÅDE: RI DDE RGAARDE N BKU2: Riddergaarden har fått betegnelsen <Kulturinstitusjon>. Det er bra!! Denne betegnelsen gir et sterkt vern. Vi er bekymret for vedlikeholdet av Riddergaarden. Det er satt av midler til oppgradering og vedlikehold. Håper ikke at dette blir glemt midt oppi alljobbingen med å skape nye byplaner. ROSA OMnÅOr: HøN E FOSS SKOLE BOP6: Hønefoss skole er på plankartet avsatt til <Offentlig eller Privat tjenesteytlng>. Hønefoss skole og tilhørende tomt må øremerkes. tilskoleformål i bvplanen. Stedet må ikke bli brukt til privat tjenesteyting. o Det er svært viktig for Velforeningen på Nordsia å bevare Hønefoss skole som en barneskole i sentrum. Det at en nå har valgt å legge en skole i sør og en skole i nord ser vi på som et signal fra politikerne om at de ikke Ønsker å legge til rette for barnefamilier i sentrum av byen. o Skolen og området rundt er nødvendig for å opprettholde et attraktivt bo og oppvekstmi ljø-på Xordsla. r Uteområde blir brukt som lekeplass og friområde ut over skoletiden og i helgene. o Skolebygningen er en perle i byen og et signalbveg som må bevares. Stedet egner seg godt til skoleformål: r Stort og skjermet uteområde. r Godt utbygd gang- og sykkelveier. o God tilgang til tur/friområder; Peterøya, St Hans haugen, Hengsle, Hovsenga. o Sentrumsnær beliggenhet med lett tilgang til bibliotek ol. Vi leser i $ i dokumentet <endelige reguleringsbestemmelser> om felt BOPS: <Deler av feltet er regulert til hensynssone bevaring kulturmtliø, H 570_7,jf. 5 f t.f >. Vi setter pris på dette hensynet, men ber om en nærmere beskrivelse av/begrunnelse for hvorfor ikke hele feltet blir regulert til <hensynsone bevaring kulturmiljø>.

4 4 a a HØnefoss skole er viktig for helheten på Nordsia både med tanke på bygningen, miljøet rundt og de historiske verdiene som stedet representerer og for å sikre et lokalmiljø der folk ønsker å bo, Disse verdiene skaper en identitet til byen som ikke må undervurderes. GUL. OG ETÅSTRIPET OMRÅDE: OMRÅDET RETT VEST FOR HøNEFOSS SKOLE B/F: BoligÆorretning. For dette området har vi ikke funnet noen opplysninger om detaljer som byggehøyde, utnyttingsgrad eller utforming. Det hadde vært lurt å utarbeide detaljene samtidig med at resten av Hønengaten/Nordsia skal planlegges. Alt henger sammen. GULE OMRÅDER Det er gledelig at boligfeltene BFS L-22 med frittliggende småhusbebyggelse, skal fortsette med å ha denne betegnelsen. BRUNE OrUnÅOen: Når en ser forslag til fortetting og åpning for høyhus på Tippen ogøya, er det særs viktig at en beholder områder som verner om identiteten og som kan fortelle historien til Hønefoss som by. Går man til andre byer som Fredrikstad og Halden har en der valgt å bevare hele områder som har kulturhistorisk verdi. I Hønefoss er det snart bare Hønefoss skole, Glatved, Riddergården, Strandgata, Torvgata, Nordre Torg Hammerbrogaten, Hellebakken og Blybergshaugen som er et helhetlig område som kan si oss noe om Hønefoss sin utvikling og identitet. Dette er et lite område og er derfor sårbart for store endringer. En må derfor være spesielt forsiktig og ikke tillate utbygging som vil skape rot og stilbrudd å gløre det vanskelig å lese og forstå hva dette området forteller oss om fortidens byggestil og levevilkår. Nordsia Vel vil gi Ringerike kommune ros for å ha starte prosessen med å tilbakestille kommunens hus på Blybergshaugen. Bevaring av hele området vil kunne gi en unik mulighet til å vise at man 6nsker å bevare gammel trehusbebygging uten skiemmende høyhus. Området fra fossen opp igjennom Nordre Park opp mot St. Hanshaugen kan bevares som et autentisk område som med oppgradering av St. Hanshaugen vilgi rom for rekreasjon og opplevelser for alle. Kulturmiljøet rundt Riddergaarden bør få et sterkt vern. Riddergaarden har nylig fått en ganske bastant blokk som nabo på nordsiden. Vi mener at resten av nabotomtene må behandles med en mye større respekt og forsiktighet. Eventuelt ny bebyggelse må tilpasses, og gjerne forsterke, det uttrykket som Riddergaarden gir. Høyhus og blokkbebyggelse må ikke tillates.

5 5 I<EN SIDIG TOVEI S SYKKELVEID OVER HøNEFOSS BRUs I planprogrammet er det foreslått at HØnefoss bru kan justeres med tilrettelegging for blant annet et nytt <ensidige toveis sykkelfeltet>. Dette sykkelfeltet bør ligge på vestsiden av broen (mot fossen). Når man går/sykler over bybroen i dag, bruker de fleste fortauet som ligger på denne siden. De som ønsker å krysse elven på Østsiden av broen, bruker gjerne den lille broen mellom Gledeshuset og Tippen. REKKEFøI GEKRAV I kvolitetsprogrammet står det: <tetter plon- og bygningsloven skol det legges til rette for a IIme n n h ete ns deltø ke lse i pl o n p rosesse r rr. I en avisartikkel den t l9, som omhandler skoleveien for Ullerål elevene, blir det skrevet: alindstøl mener at ting har foregått i helt feil rekkefølge i skolesaken, Skoleveien burde vært vurdert før vedtaket om å legge ned Hønefoss skole ble gjort, synes han>. Vi er her helt enige men LindstØl Vår erfaring i forhold til rekkefølgen i politiske behandlinger, er at enkeltpersoner eller grupper av befolkningen kommer alt for sent inn i bildet i forhold til behandlingsprosessene. Det er for mye som er avtalt på forhånd, før befolkningen har kommet til orde med sine tanker og erfaringer. Vi leser i Hoveddokument med arkivkode PLN 43L, at det tas sikte på å oppheve flere gjeldende regulerings og bebyggelsesplaner + deler av gjeldende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner ved vedtak av 43t- Områderegulering Hønefoss. Deler av Plan 26L- Rabba -Storløkka er nevnt i denne forbindelsen På grunn av diverse erfaringer med de kommunale prosessene, er vi usikre på om eierne av de eiendommene som blir berørt av opphevings-planene, er/vil bli gjort oppmerksom på dette med et brev som er/blir sendt direkte tildem fra kommunen. Slike brev må inneholde opplysninger om planene for opphevingen av gjeldende regelverk, hva man tenker skal stå i nye planer + hvordan prosessen videre vil bli i samarbeidet mellom eiere og kommunen. Dersom dette ikke er/blir Siort, mener vi at de geldende regulerings og bebyggelsesplanene I KKE kan oppheves. - Vi ber om at det blir opprettet direkte kontakt med alle eiere av aktuelle eiendommer. Eierne må komme tidlig inn i prosessen og innspillene må gjennomgås med interesse og imøtekommenhet. M EDVI RKNI N G I forbindelse med utarbeidelsen av Områderegulering for Hønefoss, la kommunen opp tilen bred medvirkningsprosess. Ambisionene er store. Det er bra!!

6 6 I kvalitetsprogrommet står det: <Medvirkning innebærer å få innflytelse på avgjørelser som påvirker eget liv. Likeverdige kunnskopsbaserte og oktive plonprosesser står sentralt i vektl eg gi nge n ov de m okrati et, >t En del av oss som deltok på planverkstedene for byutviklingen, synes at det ble det lagt alt for mye vekt på foredrag, teorier og snakk om noen spesielt utvalgte drivkrefter. Det ble satt av alt for liten tid til at deltakerne kunne få presentere og få notert ned tanken sine om byutviklingen og fremtiden. Vi fikk ikke tid til å samle tankene godt nok. Tidsplanene for planverkstedene var nok en stor årsak til at deltakerantallet sank drastisk; fra ca. 80 på første møtet, til ca. 30 på siste. Det var trist å oppleve. Det var så mange deltakere som satt inne med så mye av både nyttige og spennende tanker. I et sitat fra et avisinnlegg den t9, med overskriften <Foreldrene frykter for barnas sikkerhet: - Det blir for farlig å gå til skolenr står det: <Selv om FAU fikk delta i prosessen med Cowi-rapporten, føler vi ikke at vi har blitt hørt. Vi har nesten inntrykk av at vi ble involvert for at man skulle kunne krysse av for at det var gjort, for så å se bort fra alt vi hadde å komme med, sier de>. Nordsia Vel har i en tidligere høringsuttalelse skrevet noe liknende: <Vi føler at vi ikke har blitt hørt>. De samme tankene har kommet fra andre personer, også.! de videre prosessene med byutviklingen, håper vi at politikere og arrangører tar lærdom av disse uttalelsene og erfaringene. Dere må finner fram til bedre, mer direkte og reelle former for medvirkning. AVSLUTNING Hovedinntrykket vi sitter igjen med etter vår gjennomgang av 43L - Områderegulering for Hønefoss, er en glede over at grøntområdene og stiene på Nordsia skal bestå, et større område rundt Nordre torg forhåpentligvis blir til en sterk Hensynsone for bevaring av kulturmiljø og at områdene for frittliggende småhusbebyggelsen kan fortsette med å ha denne betegnelsen. Vi ønsker at områdene ved Glatved/Riddergaarden/Hønefoss skole, også skal bli sett på som en viktig Hensynsone for bevaring av kulturmiljø. Samtidig er vi spente på hvordan byplanarbeidet videre framover vil blifor oss som ferdes og har bolig på den nordre delen av HØnefoss. Vi er blitt temmelig oppgitte over håndteringen av den nye skolestrukturen og de nye skoleveiene. Vi har friskt i minne det som skjedde i forbindelse med Hønengaten 26 og Vi håper inderlig at politikerne tar lærdom av erfaringene og vil søke etter nye veie å gå, for å heve kvaliteten + forbedre de demokratiske spillereglene. Hilsen styret i Nordsia Vel.