Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i bioingeniørfag Bachelor Programme in Medical Laboratory Sciences 180 studiepoeng Kull Oppdatert 2014 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt av avdelingsstyret ved Avdeling for helsefag Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Innhold... 4 Organisering... 5 Praksis... 6 Arbeidsformer... 7 Arbeidskrav... 8 Vurdering... 8 Internasjonalisering Skikkethet Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi Emne 3 - Hematologi og immunologi Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi Emne 6 - Histopatologi og cytologi Emne 7 - Medisinsk mikrobiologi og immunologi Emne 8 - Statistikk Emne 9 - Valgbart emne Emne 10 - Transfusjonsmedisin og transplantasjons-immunologi Emne 11 - Molekylær genetikk Emne 12 - Bioingeniørfaglig praksis Emne 13 - Bacheloroppgave... 49

3 Innledning Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor in Medical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet er hjemlet i lov av nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. desember 2005 fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten og arbeidsoppgavene spenner fra det rutinemessige til det avanserte og kompliserte. Her undersøker de blod og andre kroppsvæsker og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp til diagnostikk, forebygging og behandling av syk-dommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner. Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen. I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av avansert laboratorieutstyr inngår som en viktig del av yrkesutøvelsen. Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid setter pasienten i sentrum. Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i høgskolens laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. Høgskolen har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene. En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i undervisningsplanene. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse og R1 eller S1 og S2 i matematikk og enten Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1. Læringsutbytte Formålet med bioingeniørutdanningen er å kvalifisere studenten til å kunne fungere selvstendig som bioingeniør og kunne inngå i faglig, tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Etter endt utdanning har kandidaten kompetanse til å ivareta dagens og fremtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Det totale læringsutbyttet er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

4 Kunnskap Kandidaten har kunnskap om: - kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser - avanserte analyseinstrumenter og laboratorieutstyr - kontrollmetoder og kvalitetssikring av eget arbeid - laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder - analyseresultaters pålitelighet og deres statistiske og medisinske sannsynlighet - analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom - biologiske prøvematerialer og om kvalitetsmessige, sikkerhetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til anvendelse, undersøkelse og oppbevaring av slike materialer - bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling - laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten Ferdigheter Kandidaten - behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier - kan ivareta preanalytiske forhold og behandle biologisk materiale korrekt - kan vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder - kan utføre blodprøvetaking av pasienter og tappe blodgivere - behersker faglige uttrykksformer og kan formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig Generell kompetanse Kandidaten - kan arbeide systematisk og nøyaktig og etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter - kan arbeide kunnskapsbasert og reflektere over profesjonsutøvelsen - kan følge yrkesetiske retningslinjer - kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper - respekterer individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller - behersker generelle smittevernrutiner - kan anvende enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap Innhold Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer: - helse og sykdom - biomedisinsk analyse - profesjon og yrkesrolle Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester. 1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin I 1. studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg er det et felles emne med noen andre helsefagutdanninger som omfatter vitenskapsteori, etikk og kommunikasjon. Studentene har praksis i poliklinikk. 2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose I dette studieåret vektlegges biomedisinsk analyse som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

5 3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis I det siste studieåret ligger hovedvekten på biomedisinsk analyse og profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle. Studentene skal ha praksis i et medisinsk spesiallaboratorium og i blodbank. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfag. Organisering Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske og to valgbare emner. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Studiet omfatter både ferdighetstrening og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner avsluttes med en vurdering. Figuren nedenfor viser emneinndeling og plassering. I andre studieår blir studentkullet delt i to grupper.

6 Figur 1. Organisering av studiet Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag - 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse:kjemi og fotometri - 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi - 10 sp Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp 2. studieår* Emne 5 A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Emne 5 B Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi - 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi - 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp 3. studieår Emne 9 Valgbart emne Alt.1 International Public Health 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp Alt. 2 Nukleærmedisin 10 sp *Kullet er delt i to grupper i store deler av 2. studieår. Gruppe 1 gjennomfører emnene 5A, 5B, 6 og 7 i den rekkefølgen figuren viser. Gruppe 2 gjennomfører emne 6 og 7 i høstsemesteret og emne 5A og 5B i vårsemesteret. Kullet har samlet undervisning i laboratoriediagnostikk (inngår i emne 5A) i begynnelsen av høstsemesteret og i samhandling (inngår i emne 5B) i første del av vårsemesteret. Studieåret er på 40 uker og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksis Praksis er en sentral læringsarena for å kunne tilegne seg bioingeniørfaget. Gjennom laboratoriearbeid tilegner studentene seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for yrkesutøvelsen. Det legges vekt på at praksis er kunnskapsbasert og læring knyttes til situasjoner og problemstillinger i praksisfeltet slik at studentene skal få erfaring med de oppgaver og det ansvar yrkesutøvelsen omfatter. I tillegg skal de skaffe seg innsikt i medisinske laboratoriers funksjon i sykehus og helsetjenesten for øvrig og forstå betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Praksis foregår ved samarbeidende institusjoner i osloregionen og enkelte andre sykehuslaboratorier i Norge. Praksis omfatter totalt 27 studiepoeng: 1.studieår 1,5 sp: observasjonspraksis på laboratorier praksis i poliklinikk med blodprøvetaking 2. studieår 12 sp: praksis i laboratorium for medisinsk biokjemi med blodprøvetaking

7 3. studieår 13,5 sp: praksis i blodbank med tapping av blodgivere og komponentframstilling praksis i spesiallaboratorium Arbeidsformer Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av kollokvier og individuelt arbeid. Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Helse- og naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til yrket allerede fra starten av studiet. En stor del av studiet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Ferdighetstrening/laboratoriearbeid Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. I laboratoriearbeidet anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til og delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring. Skriftlige arbeider Skriftlig arbeid utføres både individuelt og i grupper. Gjennom studiet arbeider studentene med ulike former for skriftlige oppgaver. Gjennom arbeidene skal studentene lære å se sammenhenger, utvikle dypere kunnskap og forståelse samt utvikle godt fagspråk. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensumlitteraturen med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser. Laboratorierapporter En laboratorierapport er en dokumentasjon på gjennomført laboratoriearbeid. Den enkelte student får oppfølging i form av veiledning og tilbakemelding på innleverte rapporter. Studentene får også tilbakemeldinger fra medstudenter på enkelte av arbeidene. Logger En logg skrives individuelt i forbindelse med arbeidet i laboratoriet. Den er ment som hjelp til å fokusere på alt som gjøres underveis i dette arbeidet. Studentene får tilbakemelding på innleverte logger. Mapper En mappe er en systematisk samling av studentens egne arbeider. Mapper brukes for å skape struktur i studentens læring og er et hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap innen et emne og se sammenhenger mellom ulike deler av studiet. Prosjektarbeider Prosjektarbeider skal gi erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Studentene skal utvikle ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring,

8 datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Studentene utarbeider problemstillinger og arbeider både selvstendig og i grupper. Refleksjonsnotater Refleksjonsnotat skrives for at studenten skal utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon over egen læring. Forelesninger Forelesninger benyttes til å gi oversikt, gjennomgå vanskelig stoff, synliggjøre sammenhenger, drøfte relevante problemstillinger og som introduksjon til ferdighetstrening. Seminarer I seminarer får studentene engasjere seg i faglige temaer for å utdype sine kunnskaper og oppøve ferdigheter i faglig formulering og refleksjon. Dette skjer gjennom faglige innlegg, oppgaveløsing og diskusjon. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeider. Obligatorisk tilstedeværelse Flere deler av studiet har obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening i utdanningens laboratorier og i praksis ved medisinske laboratorier, poliklinikk og blodbank. I timeplanfestet gruppearbeid, prosjektarbeid og enkelte seminarer er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt i emneplanene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom det ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har skriftlige oppgaver, rapporter eller logger som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kvalifikasjoner som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

9 Praksis Praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått, i henhold til fastsatte kriterier. Praksis i emnene 5B og 12 må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen. Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen. Se oversikt i figuren nedenfor. Alle karakterer som utløser studiepoeng vil fremkomme på vitnemålet. For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått og arbeidskrav være godkjent.

10 Figur 2. Studiets eksamensordning Eksamen Semester Eksamensform Vurderingsuttrykk Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2A Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri 10 sp Emne 2B Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi 10 sp Emne 4 Cellebiologi og biokjemi 20 sp Emne 3 Hematologi og immunologi 10 sp Emne 5A Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk 15 sp Emne 5B Praksis i medisinsk biokjemi 15 sp Emne 6 Histopatologi og cytologi 10 sp Emne 7 Medisinsk mikrobiologi og immunologi 10 sp Emne 8 Statistikk 10 sp Emne 9, alt. 1 International Public Health 10 sp Emne 9, alt. 2 Nukleærmedisin 10 sp Emne 10 Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi 10 sp Emne 11 Molekylær genetikk 10 sp Emne 12 Bioingeniørfaglig praksis 15 sp Emne 13 Bacheloroppgave 15 sp 1 Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter, inntil 50 min Bestått/ikke bestått 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3 el. 4 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3 el. 4 Todelt hjemmeeksamen: 1. Individuell skriftlig oppgave fra praksis, ord 2. Skriftlig grupperapport fra prosjekt, ord Bestått/ ikke bestått 3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F 3 el. 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min Gradert skala A-F 4 Kombinert eksamen: 1. Individuelt arbeid bestående av 2 skriftlige oppgaver, ord 2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min Gradert skala A-F Gradert skala A-F 5 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 5 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 6 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 6 Individuell hjemmeeksamen, ord Bestått/ ikke bestått 6 Bacheloroppgave inntil ord og presentasjon av arbeidet i gruppe på 3-4 studenter. Presentasjon inntil 30 min. Bestått/ ikke bestått Studieprogresjon Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

11 Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Bioingeniørutdanningen legger til rette for at studentene kan gjennomføre minst 3 måneder av studiet i utlandet. Tilbudet er knyttet til bacheloroppgaven. Oppgaver tilknyttet utvekslingen skrives på engelsk dersom utvekslingen er til et ikke-skandinavisk land. Utenlandske studenter kan gjennomføre praksisstudier og/eller skrive bacheloroppgave ved utdanningen. Det vises til høgskolens rammer for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. I det valgbare emnet International Public Health (IPH), er undervisningsspråket og pensumlitteraturen på engelsk. Eksamen kan avlegges på engelsk eller norsk. IPH er felles med andre utdanninger ved Fakultet for helsefag. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre bioingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av

12 Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions 10 sp, 1. semester Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med utgangspunkt i kunnskap innenfor etikk, kommunikasjon og samhandling. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Etikk 4 Profesjon, samhandling, kommunikasjon 5 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og gjøre rede for hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse - har innsikt i bioingeniørens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv - kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene - kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap - kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori - kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon - kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis - forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse - kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom Ferdigheter Studenten - kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder - kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste Generell kompetanse Studenten - kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av felles forelesninger sammen med enkelte andre helsefagutdanninger og en utdanningsspesifikk del. Den utdanningsspesifikke delen omfatter diskusjonsoppgaver knyttet til fellesforelesningene, praksisbesøk med etterfølgende posterpresentasjon, gruppeoppgaver og laboratorieoppgaver som belyser bioingeniørens arbeidsområde, prosjektoppgave med framlegg og vurdering av medstudenters arbeid. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid.

13 Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Muntlig eksamen i gruppe på 5-6 studenter, inntil 50 minutter. Bestått / ikke bestått 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 10 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 650 sider Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk 2. utg. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 175 sider. Johannessen, A., Tufte P.A. & Christoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Ruyter, K.W., Solbakk, J.H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk (2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 90 sider. I tillegg materiale som utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 300 sider.

14 Emne 2A - Grunnlag for biomedisinsk analyse: kjemi og fotometri Fundamentals of Biomedical Analysis Chemistry and Photometry 10 sp, 1. semester Emnet har hovedvekt på grunnleggende kunnskap i kjemi, fysikk, matematikk og statistikk og setter disse temaene i en bioingeniørfaglig sammenheng. Dette er kunnskap som danner grunnlaget for å forstå og utføre laboratoriearbeid på en nøyaktig og pålitelig måte. Kunnskap om kjemi er også et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylær genetikk senere i studiet. Noen sentrale temaer innen kjemi er stoffer, reaksjoner, løsninger, konsentrasjon, kjemiske bindinger, syrer, baser, buffere og redoksreaksjoner. Temaer innen fysikk og biomedisinske analyser omfatter blant annet optikk og fotometri. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Kjemi 7 Fotometri 2,5 Kvalitetskontroll 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - beskrive ulike typer humant prøvemateriale og hvordan prøver tas, behandles og oppbevares - forklare den kjemiske oppbygningen av stoffer og de viktigste former for kjemiske bindinger og krefter - gjøre beregninger i forbindelse med kjemiske reaksjoner og kjemiske løsninger - gjøre rede for kjemisk likevekt, med eksempler fra syre/base, fellinger og kompleksdannelse - beskrive fotometrisk målemetode - gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitetskontroll Ferdigheter Studenten - kan ta blodprøver av medstudent etter gjeldene prosedyre - har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten - viser innsikt i sikkerhetsrutiner og håndterer kjemikalier og biologisk materiale på en forsvarlig måte Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Naturvitenskapelig teori settes i en bioingeniørfaglig sammenheng og relateres til praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer. Vurdering

15 Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 500 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2010) Clinical Chemistry Techniques, Principles, Correlations. 6. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 30 sider. Sjøberg, N. O. (2008) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg. Nesbru, Vett og Viten. Ca. 250 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 220 sider.

16 Emne 2B - Grunnlag for biomedisinsk analyse: anatomi, fysiologi og histologi Fundamentals of Biomedical Analysis - Anatomy, Physiology and Histology 10 sp, 1. semester Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi. Sentralt for dette er kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom de forskjellige vev og organers struktur og funksjon og de viktigste mekanismene for regulering av biologiske funksjoner. Grunnleggende kunnskap i anatomi, fysiologi og histologi er nødvendig for å forstå utvikling av sykdom og hvordan sykdom kan påvirke analyseresultater. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Anatomi og fysiologi 9,5 Histologi 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap Studenten har - grunnleggende kunnskap om human anatomi og fysiologi som er sentralt for bioingeniørfaglig arbeid - kunnskap om cellers og vevs utseende basert på mikroskopering av histologiske preparater - kunnskap om cellers oppbygning og funksjon relatert til biomedisinsk analyse - kunnskap om grunnleggende medisinsk terminologi Ferdigheter - mikroskopere celler og vev fra ulike organer - utføre blodtrykksmåling og spirometrimålinger Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske øvelser for å understøtte teori. I tillegg utfører studenten noen praktiske laboratorieøvelser som setter emnet i bioingeniørfaglig sammenheng. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

17 Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 500 sider Antonsen, A. K. (2001) Kompendium i histologi. Oslo, Høgskolen i Oslo. Ca. 30 sider. Husøy, A. M. (2005) Blodprøvetaking i praksis. Oslo, Akribe. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Sand, O, Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 350 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 70 sider.

18 Emne 4 - Cellebiologi og biokjemi Cell Biology and Biochemistry 20 sp, 2. semester Emnet omfatter organisk kjemi, biokjemi, cellebiologi, genetikk, mikrobiologi og enkelte temaer innen generell kjemi. Grunnleggende kunnskap innen disse temaene er nødvendig for at studenten skal kunne tilegne seg videre kunnskap senere i studiet. De ulike fagområdene i emnet går over i hverandre og det legges vekt på at disse skal forstås i en sammenheng. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Biokjemi 9,5 Cellebiologi 4 Organisk kjemi 3 Mikrobiologi 1,5 Genetikk 2 Sum 20 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - gjøre rede for eukaryote og prokaryote cellers oppbygning, funksjon og metabolisme - gi eksempler på hvordan cellebiologiske faktorer kan virke inn på helse og sykdom - beskrive utvalgte organiske stoffers struktur og reaksjonsmåte - beskrive viktige biologiske makromolekylers struktur og egenskaper - gjøre rede for enzymers funksjon som biologiske katalysatorer - beskrive prinsipper innen grunnleggende genetikk og kjenner til forholdet mellom arv og sykdom - beskrive likheter og forskjeller mellom bakterier, virus, sopp og parasitter - gjøre rede for betingelser for cellulær vekst - gjøre rede for noen utvalgte metoder til påvisning av biologiske makromolekyler Ferdigheter - utføre noen utvalgte metoder for påvisning av biologiske makromolekyler - dyrke eukaryote og prokaryote celler ved bruk av sterilteknikk - utføre grunnleggende undersøkelser for å identifisere ulike bakterier - utføre fenotyping av noen blodtypesystemer - utføre basale genteknologiske analyser - kalibrere pipetter Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger supplert med obligatorisk gruppearbeid og praktiske laboratorieøvelser. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 20 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt.

19 Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A F 2. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca sider Alberts, B. et al. Eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. Utvalgte deler. New York, Garland. Utvalgte kapitler, ca. 250 sider. Champe, P. C., Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2010) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott, Williams and Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider. Hagve. T. A. & Berg J.P (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4 utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 15 sider. Sjøberg, N. O. (2008) Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Sjøberg, N. O. (2006) Molekylær genetikk. 4. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Tortora, G. J., Funke, B. R. & Case, C. L. (2009) Microbiology, an introduction. 10th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings. Utvalgte kapitler, ca. 100 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 300 sider Ressurslitteratur: Stokke O., Hagve T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oppslagsbøker: Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red.) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS.

20 Emne 3 - Hematologi og immunologi Hematology and Immunology 10 sp, 2. semester Hematologiske og immunologiske analyser er sentrale innen laboratoriemedisinen og utgjør viktige arbeidsoppgaver for bioingeniører. Emnet omfatter erytrocyttsykdommer og hemostase innenfor hematologifaget, grunnleggende kunnskap innen immunologi, kvalitetskontroll av analysesvar og preanalytiske forhold. I tillegg undervises det i temaer innen elektrokjemi. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Hematologi og kvalitetskontroll 4 Immunologi 3 Kjemi 2 Praksis 1 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - gjøre rede for prinsipper for utvalgte sentrale hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser og deres betydning for diagnose og behandling - forklare hemostasemekanismen - gjøre rede for årsak til noen sykdommer relatert til erytrocytter og hemostase - gjøre rede for preanalytiske forhold og begrepene biologisk og analytisk variasjon - gjøre rede for betydningen av kvalitetskontroll i vurderingen av analyseresultater - beskrive immunsystemets oppbygning og funksjon - kjenner til grunnlaget for antigen-antistoffreaksjoner som brukes i immunologiske analyser - gjøre rede for blodet som transport- og buffersystem - gjøre rede for prinsippet for potensiometriske målinger og blodgassanalyser Ferdigheter - utføre noen vanlige hematologiske analyser og koagulasjonsanalyser - utføre enkle immunologiske analyser - utføre venepunksjon og kapillærprøvetaking - følge prosedyrer for smitteforebygging Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger, praktisk laboratoriearbeid, studentarbeid individuelt og i grupper og 3 dagers praksis i blodprøvetaking av pasienter i poliklinikk. Studenten skriver rapporter i forbindelse med laboratoriearbeid og refleksjonsnotat fra praksis. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praktisk laboratoriearbeid og minimum 80 % i timeplanfestet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt.

21 Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum i emnet utgjør ca. 500 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2010) Clinical Chemistry Techniques, Principles, Correlations. 6. edition. Lippincott Williams & Wilkins.Utvalgte kapitler, ca. 20 sider Hagve, T. A. & Berg, J.P (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Husøy, A. M. (red) (2005) Blodprøvetaking i praksis. Oslo, Akribe. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Lea. T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 170 sider. Sand, O, Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, G.J. (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og Anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler, ca. 10 sider. Sjøberg, N. O. (2008). Kort og godt kjemi: grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet. 6. utg. Nesbru, Vett og Viten. Utvalgte kapitler, ca. 20 sider. Godal, H. C. & Wisløff, E. (2004) Hematologisk kompendium. Oslo, Ullevål sykehus. Ca. 30 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 150 sider. Ressurslitteratur: Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oppslagsbøker: Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS.

22 Emne 5 A - Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk Medical Biochemistry and Laboratory Diagnosis 15 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter blodprøveanalyser ved hjelp av kjemiske, enzymatiske og immunologiske metoder for å avdekke biokjemiske forandringer i kroppen. Laboratorieferdigheter og kunnskap om metoder, måleprinsipper samt ulike laboratorieundersøkelsers relevans og medisinske betydning vektlegges. Kunnskap om medisinsk biokjemi og laboratorieanalyser er viktig fordi prøveresultatene anvendes i diagnostikk og behandling av sykdommer. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Laboratorieteknologi i medisinsk biokjemi 8 Laboratoriediagnostikk og sykdomslære 6 Kommunikasjon og etikk 1 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap - gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi - gjøre rede for analyseprinsippene for utvalgte biokjemiske analyser - gjøre rede for måleprinsippene til utvalgte analyseautomater - forklare analyseprosesser og beregne resultater - gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet - gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåkning av biokjemiske analyser - beskrive hvordan systematisk kvalitetssikringsarbeid kan ivaretas i medisinske laboratorier - beskrive utvalgte sykdommer, sykdomsprosesser og sykdomsårsaker - forklare laboratorieundersøkelsers relevans og betydning for forebygging, diagnostisering og behandling av sykdom Ferdigheter - anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner - vurdere prøvematerialers kvalitet - planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid - vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap - bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater - utføre manuelle laboratorieanalyser - følge prosedyrer for manuell analysering og automatisert analysegang Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger og laboratoriearbeid kombinert med studentarbeid individuelt og i grupper. I studentarbeidet inngår gruppeoppgaver med kasuseksempler som legges fram og diskuteres på seminarer. Studentene gjør manuelle analyser og utfører analyser og vedlikehold på automatiserte analyseinstrumenter. Studentene skriver individuelle logger under arbeidet på laboratoriet for å fokusere på egen arbeidsprosess og arbeider med skriftlige oppgaver som understøtter læringsprosessen. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid

23 - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og seminarer - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurdering Eksamen 15 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 750 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques, and Correlations. 7. edition. Lippincott, Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 500 sider. Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 100 sider. Ressurslitteratur: Bolann, B.J. (2009) Riktige svar på biokjemiske analyser en innføring i analytisk kvalitetsovervåking. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Hagve, T.A. & Berg, J.B. (red) (2011) Klinisk biokjemi og fysiologi. 4. Utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Oppslagsbøker: Burtis, C. A., Edward, R., Ashwood, D. & Bruns, E. (2008) Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 6th ed. Saunders Elsevier. Damjanov, I. (2006) Pathology for the health related professions. 3 rd ed. Philadelphia, W. B. Saunders. Lea, T. (2006) Immunologi: Immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen, Fagbokforlaget. Urdal, P., Brun, A. og Åsberg, A. (red) (2009) Brukerhåndbok Medisinsk biokjemi. 4.utg. Akademisk Fagforlag AS Emne 5 B - Praksis i medisinsk biokjemi Medical Biochemistry Practice 15 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter kunnskap om preanalytiske forhold, analyseinstrumenter, teknologi, metoder og analyseprosesser. I laboratorier for medisinsk biokjemi er det bioingeniørenes ansvar å analysere biologisk materiale med avanserte analyseinstrumenter og vurdere prøveresultatenes analysekvalitet. Det legges vekt på innføring i rutiner og kvalitetssikringsprosesser og forståelse for

24 analyseresultatenes bidrag i pasientbehandlingen. I praksisperioden vil studentene ta blodprøver og utvikle evne til samhandling og etisk refleksjon i møte med pasienter og kollegaer. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Ekstern laboratoriepraksis 12 Etikk, kommunikasjon og samhandling 3 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - gjøre rede for metode- og analyseprinsipper som benyttes på praksisstedet - gjøre rede for måleprinsippene til analyseinstrumentene som benyttes på praksisstedet - gjøre rede for vesentlige faktorer som kan påvirke målingene og analyseresultatet i pasientprøver - gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene som benyttes på det enkelte praksissted - gjøre rede for kvalitetssikring i laboratorietjenesten og forklare hvordan og hvorfor kvalitetskontroller brukes i analysearbeidet i medisinsk biokjemi - vise innsikt i metodenes bruksområder og forklare hvordan laboratorieundersøkelsene kan bidra i pasientbehandlingen - gjøre rede for hvilke oppgaver laboratorier i medisinsk biokjemi har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle - gjøre rede for etiske teorier som er relevante for bioingeniørfaglig praksis - gjøre rede for kommunikasjonsteori som er relevant for bioingeniørfaglig praksis Ferdigheter - følge laboratoriets daglige rutiner og analyseprosedyrer - planlegge og gjennomføre eget analysearbeid på praksisstedet - vurdere prøvematerialers egnethet - bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater som benyttes på praksisstedet - vurdere prøveresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap - identifisere og korrigere avvik fra gjeldene prosedyrer og rutiner - ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen Generell kompetanse - ta ansvar og vise initiativ og selvstendighet i arbeidssituasjonen - samhandle med pasienter og helsearbeidere innen samme profesjon og på tvers av profesjoner - identifisere, reflektere over og drøfte faglige og etiske problemstillinger knyttet til praksis Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og prosjektarbeid. Praksis omfatter 8 uker i et medisinsk biokjemi laboratorium der studentene utfører bioingeniørfaglig arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. Studentene gjennomfører et prosjekt i fagområdet kommunikasjon og etikk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få sluttvurdering i praksis og fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praksis

25 - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet prosjektarbeid Vurdering Praksis Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Kriterier for praksis Midtveisvurdering og sluttvurdering Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Bestått/ikke bestått. Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksis være bestått. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene for emnet Hjemmeeksamen i to deler: 1) Individuell skriftlig oppgave fra praksis, ord Oppgaven utleveres ved emnestart og innleveres ved endt praksis 2) Skriftlig grupperapport fra prosjekt, ord Rapporten innleveres ved prosjektets slutt Bestått / ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått. Dersom studenten får "ikke bestått" i en av delene må denne delen tas på nytt. Tidspunkt: 3. eller 4. semester Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og eksamensoppgaver. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle

26 Pensum Pensum utgjør totalt ca. 770 sider Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques, and Correlations. 7. edition. Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 500 sider. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Utvalgte kapitler, ca. 80 sider. Ruyter, K.W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo, Gyldendal Akademisk. Utvalgte kapitler, ca. 40 sider. Stokke, O., Hagve, T.A. (2010) Undersøkelser ved sykdom. 1. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS. Utvalgte kapitler, ca. 150 sider.

27 Emne 6 - Histopatologi og cytologi Histopathology and Cytology 10 sp, 3. eller 4. semester Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til preanalytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, hvor vurdering til dels er basert på subjektive kriterier. Emnet er sammensatt av følgende temaer, angitt i studiepoeng: Histopatologiske teknikker 4,5 Cytologi 2,5 Immunhistokjemi 1,5 Blodutstryk 0,5 Urinmikroskopi 1,0 Sum 10 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser - forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon - definere aktuelle kvalitetsbegreper Ferdigheter - vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper - anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning - planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet - mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet Generell kompetanse - utvise ansvarlighet i analysearbeidet - ta medansvar for egen og medstudenters læring Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter først og fremst praktisk laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

28 - minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Egenprodusert mappe Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Lyon, H. & Prentø, P. (2008) Kompendium i kemiske og biokemiske analyseprincipper. København: Odontologisk boghandel & Forlag. Ca. 150 sider. Kan bestilles på: Netbogladen.dk Alternativ til Lyon & Prentø: Kiernan, J. A. (1999) Histological & Histochemical Methods. Theory & Practice. Oxford, Butterworth-Heinemann. Ca. 200 sider. Mecsei, R. Clinical Cytology. Cellular Morphology Reflecting Biological Activity. Høgskolen i Sør- Trøndelag. Ca. 55 sider. Skal ikke kjøpes. Vyberg, M. (2000/2005) Anvendt Immunhistokemi. 5./6. udg.. Bioanalytikeruddannelsen i København. Ca. 15 sider. Skal ikke kjøpes. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 250 sider.

29 Emne 7 - Medisinsk mikrobiologi og immunologi Medical Microbiology and Immunological Diagnostics 10 sp, 3. eller 4. semester Medisinsk mikrobiologi omfatter alle typer mikroorganismer som kan gi infeksjonssykdom hos mennesker. Mikrobiologiske laboratorier skal bidra til å sikre at pasienter får stilt sikre og raske diagnoser samt riktig behandling ved infeksjonssykdommer. Medisinsk immunologi omfatter immunologiske sykdommer. Immunologiske laboratorier bidrar til rask og sikker diagnose samt riktig behandling av pasienter med denne type sykdommer. Grunnleggende kunnskap innen medisinsk mikrobiologi og immunologi er viktig fordi bioingeniører har ansvar for å utføre og kvalitetssikre de analyser og påvisningsmetoder som brukes i denne type laboratorier. I emnet vektlegges påvisning og identifikasjon av mikroorganismer samt påvisning av bakteriers følsomhet/resistens overfor antibiotika. Videre legges det vekt på hvordan sykdom oppstår og hvordan enkelte immunologiske sykdommer kan påvises ved hjelp av antistoff/antigenreaksjoner. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Medisinsk mikrobiologi 8,5 Medisinsk immunologi 1,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - beskrive viktige egenskaper hos noen av de vanligst forekommende humanpatogene mikroorganismer - gi eksempler på hvordan mikroorganismer kan forårsake sykdom - beskrive hovedprinsippene for virkningsmekanismer av antibiotika - beskrive noen resistensmekanismer hos bakterier og forklare hvordan bakterier kan utvikle resistens overfor antibiotika - forklare hvordan mikroorganismer kan påvises ved hjelp av dyrking, immunologiske og genteknologiske metoder - vurdere hvilken betydning funn av ulike mikroorganismer kan ha i forskjellige typer prøvemateriale - forklare prinsippene for ulike immunologiske metoder og vise innsikt i metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger - forklare hvordan aktuelle metoder og analyser kvalitetssikres Ferdigheter - påvise, isolere og identifisere enkelte viktige humanpatogene mikroorganismer og utføre resistenstesting overfor antibiotika - utføre arbeidet på en forsvarlig måte slik at smittevernet ivaretas - utføre og kvalitetssikre ulike immunologiske metoder og vurdere eventuelle feilkilder knyttet til disse Generell kompetanse Studenten - kjenner til lover og regler som regulerer smittevernet i samfunnet og helsetjenesten Organisering og arbeidsformer

30 Arbeidsformene er valgt ut fra prinsippet om integrering av teori og praksis. Emnet omfatter yrkesrelevante og problemorienterte oppgaver innen mikrobiologi og immunologi hvor problemløsning, aktivitet, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Mesteparten av undervisningen foregår i skolelaboratoriet der påvisning av mikroorganismer og eventuelle antistoffer mot disse undersøkes fra forskjellig typer prøvemateriale. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver i tillegg til selvstudier. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter Gradert skala A-F 3. eller 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Egenprodusert mappe Pensum Pensum utgjør totalt ca. 700 sider Tortora, G.J, Funke, B.R. & Case, C.L. (2012). Microbiology, an introduction. 11th ed. San Fransisco, Benjamin Cummings. Ca. 400 sider. Alternativt: Schøyen, R. (2011). Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. 9 utg. Gyldendal akademiske, Oslo. Lea.T. (2006). Immunologi: immunologi og immunologiske teknikker. 3 utg. Bergen, Fagbokforlaget. Ca. 100 sider. Kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 200 sider.

31 Emne 8 - Statistikk Statistics 10 sp, 4. semester Kvalitetssikring av metoder, analyser og analysesvar i laboratoriemedisin baserer seg på praktisk og teoretisk kunnskap og erfaring. Kunnskap om statistikk og anvendelse av statistiske metoder og begreper er sentralt i denne prosessen. Bioingeniøren har det daglige ansvaret for slik kvalitetssikring. Bioingeniøren planlegger og gjennomfører utprøving, sammenlikning, evaluering, validering og verifisering av analysemetoder. Til dette trengs kunnskap om statistikk og statistiske verktøy. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Statistikk 7 Metodesammenlikning 3 Sum 10 Læringsutbytte: Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - forklare og anvende sentrale statistiske begreper - gjøre rede for ulike statistiske tester og deres anvendelse - forklare hva epidemiologi er - forklare statistiske begreper knyttet til biologisk variasjon - forklare statistiske begreper knyttet til analysemetoder og analysekvalitet Ferdigheter - planlegge, gjennomføre og presentere enkle laboratorieforsøk med statistiske beregninger - anvende statistisk verktøy som kalkulator, regneark og statistikkprogram - gjøre statistiske beregninger og tolke utfallet av disse - anvende statistiske beregninger i kvalitetssikring og kvalitetsvurdering Generell kompetanse - bruke statistikk i prosjektarbeid - vurdere laboratorieresultater statistisk Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene består av forelesninger og seminarer i tilknytning til disse. I studentarbeidet inngår praktisk laboratoriearbeid med planlegging og gjennomføring av metodesammenlikning, individuelt arbeid knyttet til oppgaveskriving og bruk av regneark og statistikkprogram. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Læringsutbyttene for emnet Kombinert eksamen:

32 1. Individuelt arbeid bestående av to innleveringsoppgaver - én oppgave i statistikk og bruk av regneark og én oppgave i metodesammenligning. Hver oppgaves omfang skal være ord. 2. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Gradert skala A-F. Det gis én karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Innleveringsoppgavene 40 %, skriftlig eksamen 60 %. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt. 4. semester Sensur: Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og eksamensoppgaver. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 400 sider Thoresen, T. S. (2010) Statistikk for laboratoriet. Eureka Tromsø. Ca. 200 sider. Bishop, M. L., Fody, E. P., Scholeff, L. E. (2013) Clinical Chemistry Principles, Techniques and Correlations. 7. edition. Lippincott, Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler, ca. 50 sider. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 150 sider. Ressurslitteratur: Bolann, B.J. (2009) Riktige svar på biokjemiske analyser en innføring i analytisk kvalitetsovervåking. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.

33 Emne 9 - Valgbart emne 10 sp, 5. semester Studentene skal velge ett av følgende emner: 1. International Public Health 2. Nukleærmedisin Emnet International Public Health gjennomføres på engelsk, jf. kapitlet om internasjonalisering i generell del av programplanen. Emne 9, alternativ 1 International Public Health Internasjonal folkehelse 10 ECTS, 5th semester Public health work is society s organized effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services. An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meeting challenges. ECTS-Distribution Subject Part I Part II ECTS Theory and method 0,5 0,5 Ethics 0,5 0.5 Governing 3,0 3,0 6,0 Communication 0,5 0,5 Health promotion & 0,5 2,0 2,5 Preventative work Sum 5,0 5,0 10 Part 1 - The Scope of Global Public Health 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and international agreements - describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss possible future challenges within the field - describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally - describe epidemiology and different cost analyses, and discuss inter-professional, evidencebased interventions with target groups - discuss the principles of universal design from a human rights and democratic perspective

34 Skills The student is able to - address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others - search for relevant research, analyse these and apply to the findings in their assignment General competences The student is able to - apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience - reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health Part II - Environmental Conditions and Population Health 5 ECTS Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to - discuss the interactions between the environment and sustainable development, and their effect on health - describe health care emergency interventions following different types of disasters, and discuss challenges encountered - discuss interprofessional interventions focusing on communicable and non-communicable diseases, including mental conditions - describe how interprofessional practice might contribute to improve mental health - describe the distribution of different types of injuries nationally and globally and how to prevent them - discuss how to promote occupational health and to prevent occupational health hazards Skills The student is able to - reflect upon priorities in public health and the consequences for population health - demonstrate communication skills to improve health literacy and social capital through social marketing and reflect on intervention strategies and their efficacy - reflect upon a comprehensive view of humanity and human rights General competences The student is able to - reflect upon diversity and how different ethnic, religious and cultural background may influence communication between people - demonstrate how to disseminate public health knowledge collaboratively with target groups and stakeholders Learning and teaching approach The learning and teaching approach consists of group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on assignments facilitated by tutors. Every group member contributes to the creation and presentation of all assignments. Part I and part II include two assignments each. See the teaching plan for further details.

35 All parts of the course have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidencebased practice. Work requirements In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. The following activities are compulsory: - group meetings with the tutor - group assignments - oral presentation of the assignments A minimum of 80 % attendance is required at group meetings. All group assignments must be published on the course web site on Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Assessment The work requirements must be fulfilled before the student can take the exam. Examination International Public Health - 10 ECTS Examination content: The learning outcomes Examination form: Individual oral exam, max 20 min. Grading: ECTS grading A F Two examiners evaluate all students. One examiner is external on 10 % of the students. Reading list Part I: The Scope of International Public Health Bager, T. (2011). The camp model for entrepreneurship teaching. Int. Entrep. Manag. J., 7(2), doi: /s [7 pp.] #page-1 Bakic-Miric, N. (2008). Re-imaging Understanding of Intercultural Communication, Culture and Culturing. Journal of Intercultural Communication (17). [4 pp.] Bonita, R., Beaglehole, R., & Kjellstrøm, T. (2006). Basic epidemiology (2nd edition). Geneva: World Health Organization. [Chapter 1, pp 1-6 and chapter pp.] Crawford, G., & Abdulai, A. G. (2012). Democratization, poverty and inequality. In J. Haynes (Ed.), Routledge handbook of democratization. (pp ). London: Routledge. [11 pp.] BSYS_ILS &vid=HIOA Moore, N. (2006). How to do research: a practical guide to designing and managing research projects (3rd rev.). London: Facet Publishing. [Chapter 10 and pp.]

36 primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dldisplay.do?docid=bi BSYS_ILS &vid=HIOA Skolnik, R. (2012). Global health 101 (2nd ed.). Burlington, Mass: Jones and Bartlett Learning. [Chapter 1, 2, 3, 4, first and last title, chapter 5, 6, 7, 15, 16 and pp.] primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dldisplay.do?docid=bi BSYS_ILS &vid=HIOA United Nations. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities. New York: U.N. Van der Wel, K. A., Dahl, E., & Thielen, K. (2011). Social inequalities in 'sickness': European welfare states and non-employment among the chronically ill.(report). Social Science & Medicine, 73(11), [8 pp.] Total: ca 235 pp. Relevant websites about framework and guidelines in public health, UN/MGD, WHO, EU and own country Part II: Environmental Conditions and Population Health D'Amour, D., Ferrada-Videla, M., Rodriguez San Martin, L., & Beaulieu, M. D. (2005). The conceptual basis for interprofessional collaboration: core concepts and theoretical frameworks. Journal of Interprofessional Care (Supplement 1), [16 pp.] Lindström, B., & Eriksson, M. (2005). Salutogenesis. [Article]. Journal of Epidemiology & Community Health, 59(6), doi: /jech [3 pp.] host-live Nutbeam, D. (2010). Theory in a nutshell: a practical guide to health promotion theories (3 ed.). Sydney: McGraw-Hill. [Chapter pp.] BSYS_ILS x&vid=HIOA Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. Int. J. Epidemiol., 30(3), [7 pp.] Siegrist, J. (2004). Psychosocial work environment and health: new evidence.(editorial). Journal of Epidemiology & Community Health, 58(11), 888. [1 p.]

37 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Skolnik, R. (2012). Global health 101 (2nd ed. ed.). Burlington, Mass: Jones and Bartlett Learning. [Chapter 4, from p 72-83, capter 8, 11, 12, 13, pp.] BSYS_ILS &vid=HIOA World Health Organization. (2002). Good practice in occupational health services: a contribution to workplace health O. World Health (Ed.) United Nations. The Universal Declaration of Human Rights. Total: ca 168 pages 37

38 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Emne 9, alternativ 2 Nukleærmedisin Nuclear Medicine 10 sp, 5. semester Emnet omhandler de vanligste nukleærmedisinske metoder og deres anvendelsesområder, inkludert PET/CT. Sentrale tema er strålefysikk, strålevern, radiofarmaka og lovregulering av fagområdet. Emnet omfatter demonstrasjoner og omvisninger i forskjellige nukleærmedisinske avdelinger i tillegg til arbeid med oppgaver til fordypning og forberedelse til eksamen. Grunnleggende kunnskap innen nukleærmedisin er nødvendig for at bioingeniører skal kunne arbeide ved nukleærmedisinske avdelinger. Bioingeniøren inngår her i team med lege, fysiker og radiograf. Teamet utfører nukleærmedisinsk bildebehandling og organfunksjonsanalyser for diagnostikk og terapi. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Strålingsfysikk 5 Nukleærmedisin 5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - kan beskrive biologiske effekter av ioniserende stråling - har kjennskap til apparatur og fysiske prinsipper innen nukleærmedisin inkludert positronemisjonstomografi/ computertomografi (PET/CT) - kan beskrive bruk og virkning av ulike radiofarmaka i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling - kan forklare billeddannelse i nukleærmedisin - kan gjenkjenne anatomiske strukturer og beskrive patologiske forandringer i bildematerialet - kan beskrive anvendelsen av dataanalyser i nukleærmedisinske undersøkelser - kan beskrive sentrale prinsipper for planlegging og gjennomføring av ulike nukleærmedisinske undersøkelser - kjenner til ulike typer terapibehandling med radiofarmaka - kan gjøre rede for observasjon og oppfølging av pasienter ved nukleærmedisinske undersøkelser - kjenner til rutiner for kvalitetskontroll av gammakamera Ferdigheter - betjene nuklærmedisinsk apparatur - forholde seg til nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og veiledninger innen strålevern og nukleærmedisin - anvende nukleærmedisinske prosedyrer 38

39 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Generell kompetanse Studenten - har kunnskap om og respekt for ioniserende stråling, doser, strålevern og strålehygiene - kan benytte innovasjon og entrepenørskap som metode for helsefaglig nytenkning Organisering og arbeidsformer Undervisningen omfatter forelesninger, praktiske laboratoriedemonstrasjoner, besøk ved nukleærmedisinske avdelinger og gruppeoppgaver. I forbindelse med dette emnet skal studentene også delta på "Innovation Camp", som arrangeres for tredjeårsstudenter på flere av fakultetets bachelorstudier. Her skal studentene delta i tverrfaglig samarbeid med fokus på innovasjon og entrepenørskap som tenkemåter innenfor helsefaglig arbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i besøk ved nukleærmedisinske avdelinger - tilstedeværelse på «Innovation camp» eller godkjent tilsvarende oppgave Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A F 5. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelsene av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider. Veileder om nukleærmedisin: veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. (2008). 10, 78 s. : digital, PDF-fil.Østerås: Statens strålevern. Hentet fra Kompendium i sterilteknikk. (2009). Oslo: Høgskolen i Oslo Henriksen, T. (1995). Stråling og helse. Oslo: Fysisk institutt, Universitetet i Oslo [179 sider]. 39

40 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Loft, A., Hesse, B. & Birk Christensen, C. (2011). Klinisk nuklearmedicin. [Uten sted]: Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin [370 sider]. 40

41 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Emne 10 - Transfusjonsmedisin og transplantasjonsimmunologi Transfusion and Transplantation 10 sp, 5. semester Bioingeniøren har en sentral rolle innen transfusjonsmedisin. Det er bioingeniørens ansvar å sørge for riktige og trygge blodprodukter til pasientene til rett tid. Arbeidet i blodbank krever god forståelse for immunologi, genetikk og cellemembrankjemi samt blodcellenes fysiologi og funksjon. Temaene omfatter utvelgelse og tapping av blodgivere, fremstilling av blodkomponenter, blodtyping, påvisning og identifisering av antistoffer, forlikelighetstesting og hemoterapi. Bioingeniøren har også viktige oppgaver innen organtransplantasjoner og stamcellebehandlinger. For å kunne utføre de laboratorieundersøkelsene som er nødvendige før transplantasjoner fra en donor til en pasient, er det en forutsetning at bioingeniøren har god forståelse for transplantasjonsimmunologien. Sædbank og in vitro fertilisering er virksomheter hvor bioingeniøren utfører de nødvendige laboratorieundersøkelsene. Siden overføring av biologisk materiale fra en donor til en mottaker også er sentralt her, hører temaet inn under samme emne som transfusjon og transplantasjon. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Blodbankarbeid 3,5 Blodtypeserologi 4,5 Transplantasjon 1,5 Invitrofertilisering og sædbank 0,5 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - forklare hvem som kan være blodgiver i Norge og hvordan utvelgelsen av blodgivere forgår i blodbanken - beskrive hvordan blodbanken fremstiller, kontrollerer og lagrer blodprodukter som erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat og plasma - beskrive hvordan ulike blodprodukter brukes i pasientbehandling - forklare hvilke blodtypesystemer, blodtyper og blodtypeantistoffer som er viktige i transfusjonssammenheng og ved hemolytisk sykdom hos nyfødte - forklare prinsippene for grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser - beskrive årsaksmekanismer for sykdom hos foster og nyfødt grunnet blodtypeantistoff og trombocyttantistoff - beskrive komplikasjoner som kan oppstå etter transfusjon - forklare årsaksmekanismer ved hemolytiske transfusjonsreaksjoner - vise kjennskap til laboratorieanalyser som utføres ved transplantasjon og stamcellebehandling 41

42 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL vise kjennskap til metoder og lover knyttet til sæddonasjon, eggdonasjon og in vitro fertilisering Ferdigheter Studenten - kan utføre utvelgelse og tapping av blodgivere under veiledning - mestrer grunnleggende blodtypeserologiske laboratorieundersøkelser og kan vurdere analyseresultatenes betydning Generell kompetanse - identifisere og drøfte etiske problemstillinger innen fagfeltene transfusjons-og transplantasjonsmedisin og in vitro fertilisering - vise omsorg og respekt for pasient/blodgiver - samarbeide med medstudenter, kolleger og pasienter/blodgivere uavhengig av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i dette emnet er tre uker med praktisk laboratoriearbeid innen blodtypeserologi/immunhematologi og forelesninger med ressurspersoner fra fagmiljøene. I emnet inngår fem dagers praksis på en blodbank. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i laboratoriearbeid og blodbankpraksis - minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid - rapport fra blodbankpraksis, ca ord Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A F 5. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. (2014). (89 s.). Hentet fra 42

43 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL norge/publikasjoner/veileder%20for%20transfusjonstjenesten%207%20utgave% pdf [40 sider] Harmening, D. M. (2012). Modern blood banking & transfusion practices. Philadelphia, Pa.: F.A. Davis Co. [280 sider]. Solheim, B. G. (2012). Klinisk blodtransfusjon: hemoterapi : en kort praktisk veiledning. (14.utg.) Oslo: Blodtransplant [40 sider] [Utleveres i undervisningen]. Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 150 sider. 43

44 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Emne 11 - Molekylær genetikk Molecular Genetics 10 sp, 5. og 6. semester Molekylærgenetiske metoder anvendes innen mange av helsetjenestenes laboratorier. Analyseresultatene bidrar blant annet til riktig diagnostisering, medisinering, personidentifisering, familieanalyser og påvisning av smittsomme mikroorganismer. For å kunne utføre analysene og forstå resultatene fra slike undersøkelser er det viktig å forstå metodene og ha kunnskap innen genetikk og molekylær genetikk. Emnet består av Genetikk, molekylær genetikk og molekylærgenetiske metoder 10 sp Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - gjøre rede for oppbyggingen av det humane genom og hvordan det har utviklet seg - gjøre rede for ulike former for og betydningen av genetisk variasjon - gjøre rede for mutasjoner, hvordan de kan oppstå og hvordan de kan bli reparert - gjøre rede for hvordan gener blir uttrykt og hvordan de blir regulert - beskrive ulike typer arvegang og prinsipper for genetisk analyse - gjøre rede for prinsippene for de vanligste analysemetodene innen molekylærgenetikk - vise kjennskap til basale kvalitetskrav i arbeid med genteknologiske metoder - skissere hva proteomikk er Ferdigheter Studenten - kan utføre utvalgte molekylærgenetiske analyser - kan benytte ulike verktøy innen bioinformatikk som databaser, homologisøk og primerdesign Generell kompetanse Studenten - kan drøfte samfunnsmessige og etiske konsekvenser av genteknologi i et medisinsk perspektiv Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene omfatter forelesninger, oppgaveløsning med veiledning, gruppeoppgave, besøk på eksternt laboratorium og selvstudier. I tillegg gjør studentene praktiske laboratorieanalyser. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praktisk laboratoriearbeid 44

45 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL minimum 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet gruppearbeid og besøk ved eksterne laboratorier - laboratorierapporter etter gitte kriterier Vurdering Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A F 6. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 400 sider Alberts, B. et al. Eds. (2010) Essential Cell Biology. 2rd ed. New York, Garland. Utvalgte deler, ca. 160 sider. Sjøberg, N. O. (2013) Molekylær genetikk. 5. utg. Nesbru; Vett og Viten. Ca. 170 sider. (ISBN: ) Interne kompendier, aktuelle artikler og utlevert materiale, ca. 170 sider. Ressurslitteratur Stratchan, T. & Read, A. P. (2004) Human Molecular Genetics. 3rd ed. London, Garland Science. 45

46 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Emne 12 - Bioingeniørfaglig praksis Practical and Employable Skills 15 sp, 5. og 6. semester Emnet omhandler bioingeniørprofesjonens yrkesrolle og yrkesutøvelse. Det er vesentlig at bioingeniører har kunnskap om laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsetjenesten. I praksis vil studentene utvikle bioingeniørfaglige kvalifikasjoner ved å delta i yrkesfeltet. Det legges vekt på at læring knyttes til autentiske yrkessituasjoner og problemstillinger under veiledning av erfarne bioingeniører med relevant kompetanse. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - gjøre rede for hvilken betydning laboratorievirksomhet på praksisstedet har i helsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle - forklare prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser som utføres på praksisstedet - beskrive aktuelle kvalitetssikringssystem og drøfte bioingeniørens ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet - forklare hensikten med og beskrive systematikken i forbedringsprosjekter - gjøre rede for det rettslige grunnlag for medisinsk laboratorievirksomhet Ferdigheter - utføre aktuelle laboratorieanalyser og undersøkelser forskriftsmessig - mestre utvalgte bioingeniørfaglige oppgaver på praksisstedet - vurdere laboratorieresultatenes pålitelighet og medisinske sannsynlighet - dokumentere eget laboratoriearbeid - følge rammer for oppgaveskriving og oppgavetekst - vise nøyaktighet i forhold til kildehenvisninger og kildebruk Generell kompetanse - gi faglige begrunnelser, stille kritiske spørsmål og se en sak fra flere perspektiv - forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er praksis, forelesninger og seminar. Studentene har 8 ukers praksis i en annen laboratoriespesialitet enn medisinsk biokjemi. Prioriterte spesialiteter er mikrobiologi, histopatologi, immunologi og blodbank. Andre spesialiteter studenten kan velge er for eksempel nukleærmedisin og molekylærgenetikk. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få sluttvurdering i praksis og fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % tilstedeværelse i praksis - minimum 80 % tilstedeværelse på seminar 46

47 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Vurdering Praksis Vurderingsinnhold: Vurderingsform: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Kriterier for praksis Midtveisvurdering og sluttvurdering Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Bestått/ikke bestått. Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må praksisperioden være bestått. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Eksamenstidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell hjemmeeksamen, ord Oppgaven leveres ut ved emnestart og har innleveringsfrist ved endt praksis Bestått / ikke bestått 6. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og eksamensoppgaver. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Halvorsen, M. (2006). Norsk biobankrett: rettslig regulering av humant biologisk materiale. Bergen: Fagbokforlaget [180 sider]. Helsedirektoratet. (2004). Hvordan holde orden i eget hus: internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet [20 sider]. Fordypning i relevant faglitteratur for spesialfeltet. Relevante håndbøker i de enkelte praksislaboratoriene. Valgfritt pensum knyttet til hjemmeeksamen. Nettressurser Kunnskapssenteret. (2008). Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring, fra 47

48 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Relevante regelverk, lover og forskrifter for sosial- og helsetjenesten. (Foreligger på Helsetilsynets nettsider). 48

49 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Emne 13 - Bacheloroppgave Bachelor Assignment 15 studiepoeng, 6. semester Emnet er en introduksjon til bioingeniørfaglig FoU-virksomhet. Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i et selvvalgt tema som er relevant for bioingeniørfaget. Vitenskapelige metoder er et gjennomgående tema under arbeidet med oppgaven. Studentene skal utvikle en forståelse for viktigheten av å fornye og utvikle bioingeniørfaglig praksis. Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng: Vitenskapsteori og forskningsmetode 2 Bioingeniørfaglige emner 13 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen et bioingeniørfaglig område - kjenner til styrker og svakheter ved forskningsmetoder anvendt i eget prosjekt - kjenner til forskningsetiske aspekter relatert til eget prosjekt - har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder Ferdigheter Studenten - kan innhente, kritisk vurdere og integrere relevant fagstoff i eget prosjektarbeid - kan formidle og reflektere over eget prosjekt muntlig og skriftlig - kan anvende relevante vitenskapelige metoder Generell kompetanse Studenten - kan planlegge, gjennomføre og formidle et faglig prosjekt i forpliktende samarbeid med andre - viser selvstendig faglig refleksjon innenfor bioingeniørfaglige områder, særlig i forhold til å tolke og bedømme de resultater som oppnås i arbeidet med oppgaven Organisering og arbeidsformer Bacheloroppgaven gjennomføres som veiledet prosjektarbeid i grupper på 3-4 studenter. Det gis undervisning i form av forelesninger og seminarer. Studentene bør være aktive i selv å få forslag til oppgaver fra praksisfeltet og faglærere. Internasjonalisering Studenter kan søke om å ta emnet i utlandet. Minst 2 studenter må være på samme sted, men begge behøver ikke være bioingeniørstudenter. 49

50 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer Vurdering Eksamen 15 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Læringsutbyttene for emnet Bacheloroppgave og muntlig presentasjon i gruppe på 3-4 studenter. Oppgavens omfang skal være inntil ord og presentasjonen på 30 minutter. Prosjektet skal presenteres for medstudenter, sensorer og veiledere. Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått Oppgaven får foreløpig vurderingsuttrykk som må være bestått før den kan presenteres muntlig. Endelig vurderingsuttrykk settes etter presentasjonen. Tidspunkt: 6. semester Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på den skriftlige delen av eksamen. Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensum utgjør totalt ca. 150 sider Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt [Kap. 2, 3, 4, og 5] [62 sider]. Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk [Kap. 4 ] [50 sider]. Ørstavik, R. E. & Stene-Larsen, G. (2010). Skrive godt. [Oslo]: Folkehelseinstituttet [40 sider] [Utdeles]. Ressurslitteratur Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk Dysthe, O., Hoel, T. L. & Hertzberg, F. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt 50

51 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I BIOINGENIØRFAG KULL Figur 3. Studiepoengfordeling Fag Studieår Sum Emne Generell og analytisk kjemi E2A, E3, E6, E11 Naturvitenskapelige fag 75 sp Statistikk, matematikk og fysikk Organisk kjemi og biokjemi E2A, E5A, E5B, E8, E11, E13 E3, E4, E5A, E7 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag 15 sp Medisinske laboratorieemner 90 sp Cellebiologi Fysiologi, anatomi og histologi Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Laboratoriemedisin og laboratorieteknologi E4, E7, E11 E2B, E3 E1, E13 E1, E5B E1, E5B E2A, E2B, E3, E4, E5A, E5B, E6, E7, E10, E11, E12, E13 SUM