Bygg 21s toppledersamling OSLO 26. NOVEMBER 2013

Transkript

1 Bygg 21s toppledersamling OSLO 26. NOVEMBER 2013

2 PROGRAM Bygg21 Toppledersamling 2

3 Styret Pe#er%Eiken% Ingrid%Dahl%Hovland%% Cecilie%Bjerke%Skjømming% Håkon%Sannum% Sven%ChrisDan%Ulvatne% Geir%KviHe% Janne%AasKJacobsen% Eirik%Normann% Halvor%Langseth% Morten%Lie%% Birgit%Rusten% Camilla%Haugsten% Sindre%Samsing%(observatør)% Diverse%styreoppdrag% Spenncon% Asplan%Viak% MulDconsult% Backe%gruppen% Proxll% Consigli%AS% NFR% Fellesforbundet% DiBK% Futurebuilt% Ex.%Entra%eiendom% KRD% 3

4 Innledning PeEer Eiken BYGG21S TOPPLEDERSAMLING 26. NOVEMBER 2013

5 Hensikt med møtet Skape oppslutning om Bygg21 > Ambassadører Gjøre strategiarbeidet bedre Tilslutning i det videre arbeid > Forbildeprosjekter og andre 8ltak

6 Bakgrunn Økt kompetanse > kri8sk faktor for heve næringa og møte u>ordringene Bygg21 > samarbeidspla?orm for forsking og innovasjon, utdanning og formidling av gode løsninger 6

7 Nasjonale strategier for næringen 1. FoU og innovasjon 2. Utdanning og kompetanseutvikling 3. Formidling av kunnskap og erfaringer 7

8 Hva ønsker vi å oppnå Kon8nuerlig forbedring i BAE næringen

9 Betre bygg for eit betre samfunn > Godt u>orma, sikre, energieffek8ve og sunne bygg > Betre og meir effek8ve byggjeprosessar 9

10 Delmål (1) > Tidsrik8g arkitektur og god byggjeskikk skal medverke 8l anrak8ve stader > Sikre bygg skal møte klimaendringene > Bygg skal ha 8lfreds8llende inneklima, og ein skal unngå bruk av helse- og miljøfarlege stoff > Prosentdelen av 8lgjengelege og universelt u>orma bygg skal aukast innan 2025 > Energibruken i bygg skal reduserast monaleg innan

11 Delmål (2) > Regelverk og byggjesaksprosessar skal vere enkle, føreseielege og brukarvenlege > Gode bygg føreset aktørar med rik8g kompetanse. > Smartare bruk av IKT skal gje meir kostnadseffek8ve byggjeprosesser og auka produk8vitet. > Tilsyn og kontroll skal mo8vere 8l auka seriøsitet i næringa og færre byggefeil. 11

12 Det første året skal Bygg21 lage eit utkast 8l strategi og framlegg 8l prioriterte 8ltak for dei tre innsatsområda. I dene ligg òg eit framlegg 8l kven som skal ha ansvaret for å gjennomføre dei ulike 8ltaka. 12

13 Visjon: En kunnskapsbasert næring og økt kompetanse og gjennomføring i alle ledd Nåsituasjon 2013 FoU Formidling Utdanning Mål 2030 Kostnadseffek8ve og bedre byggeprosesser Bedre byggkvalitet BA2015 SFI symbiose 13

14 Rådene Strategier FoU Utdanning Formidling 14

15 Funn fra arbeidsmøtene Hvorfor gjør vi ikke de rikwge Wngene med en gang?? 15

16 Arbeidsmøter med næringen våren 2013

17 Effek<viteten"går"vesentlig"opp"hvis"vi"prosjekterer" ferdig"før"byggestart" Samarbeidet"i"verdikjeden"byggherre,"arkitekt,"" rådgivere,"ujørende"og"produsent)"fungerer"i"de" fleste"prosjekter"veldig"bra" Næringen"planlegger"godt"nok"før"byggestart"og" følger"planene"disiplinert"i"gjennomføringen" Godt"samspill"på"byggeplass"er"den"vanligste" forskjellen"på"gode"og"dårlige"prosjekt" Samhandlingsentrepriser"representerer"frem<den" 0"%" 10"%" 20"%" 30"%" 40"%" 50"%" 60"%" 70"%" 80"%" 90"%" 100"%" Helt"uenig" Noe"uenig" Verken"eller" Noe"enig" Helt"enig" Vet"ikke" 17

18 "Prosjekter"som"har"spesielt"ambisiøse"elementer"i"seg" drives"generelt"bedre"enn""ordinære""prosjekter" I"2018"er"det"mulig"å"bygge"passivhus"rimeligere"enn" dagens"boliger" EIerutdanning"er"et"bedriJsansvar"og"ikke" bransjeansvar" "Vi"vil"oppnå"effekFvisering"og"bedre"kvalitet"ved"akFv" bruk"av"standard"måleparametre"i"prosjekt" Fagutdanning"bør"bli"en"mer"brukt"karrierevei""mot" ingeniør/siv."ing." 0"%" 10"%" 20"%" 30"%" 40"%" 50"%" 60"%" 70"%" 80"%" 90"%" 100"%" Helt"uenig" Noe"uenig" Verken"eller" Noe"enig" Helt"enig" Vet"ikke" 18

19 Mer""profesjonell""bruk"av"utenlandsk"arbeidskraA"vil" øke"produk7vitet"og"kvalitet"vesentlig"(seroisering," språkopplæring"etc)" Byggenæringens""beste"praksis""representerer" prosjektgjennomføring"i"verdensklasse" For"et"typisk"norsk"byggeprosjekt"er"det"langt"opp"7l" verdensklasse" Spesialiserte"aktører"vil"fremover"bidra"vesentlig"7l"å" seie"ny"standard"for"prosjektgjennomføring" oae"grunn"7l"dårlig"prosjektgjennomføring" 0"%" 10"%" 20"%" 30"%" 40"%" 50"%" 60"%" 70"%" 80"%" 90"%" 100"%" Helt"uenig" Noe"uenig" Verken"eller" Noe"enig" Helt"enig" Vet"ikke" 19

20 Frustrasjon i næringen > Omfanget av svart arbeid er stort og økende > Gjelder i hovedsak privat rehabiliteringsarbeid > Gjelder i økende grad «lavere kontrakts nivåer» i mange prosjekter > Næringens aktører er ikke allwd like dykwge Wl å komme med løsningsforslag > Bygg 21 kan ikke ignorere frustrasjonen 20

21 Noe å hente fra olje og gass? HÅKON SANNUM, STYREMEDLEM I BYGG 21

22 DeEe vil jeg innom > Utviklingen av olje- og gassnæringen i Norge > Rammebe8ngelser for olje- og gassnæringen > Kort om NORSOK prosessen > Relevant læring fra Olje og gass (OG) næringen 22

23 Mer enn 40 års utviklingen av offshorenæringen i Norge > Ekofisk erklært drivverdig > Nylands Verksted får kontrakten for å ferdigs8lle den helvt nedsenkbare borepla?ormen Ocean Viking for amerikanske Odeco > Norsk konsor8um får byggingen av Ekofisktanken > Condeep Group får første totalkontrakt på Condeep, Beryl A på Bri8sk Sokkel - Condeep Group bestod av Aker, Selmer, Furuholmen og Høyer Ellefsen - Senere ble Norwegian Contractor etablert for totalkontrakter for betongunderstell > På midten av 1970 tallet de store internasjonale leverandørene entrer Norge > Begynnelsen av 1980 tallet norsk teknologiutvikling starter for fullt Norsk sokkel har vært et drivhus for ny teknologi > Begynnelsen av 1990 tallet, NORSOK prosessen - de store norske totalleverandørene dominerer utbyggingen på Norsk Sokkel I dag er de norske totalleverandørene i full konkurranse med utenlandske selskap

24 Kontraktene har utviklet seg i løpet av årene De første kontraktene var totalentrepriser > EPCI kontrakter i offshorespråket Utgangspunktet var tradisjonen fra skipsindustrien - veriene På midten/slueen av 70 tallet - separate kontrakter på > Prosjektering og innkjøp (EP) > Bygging (C) > Installasjon (I) DeNe er den amerikanske modellen som kom med de internasjonale kontraktorenes entré på norsk sokkel På begynnelsen av 90 tallet - Wlbake Wl EPC/EPCM(A) kontrakter > Delvis understønet av NORSOK prosessen som startet i 1993 > OpptaN av å fremme samhandling på tvers av verdikjeden 24

25 NORSOK prosessen saee søkelyset på konkurransesituasjonen Wl norsk sokkel Startet i 1993 av olje- og energiminister Finn Kristensen > Sterkt eierskap 8l prosessen hos myndighetene, oljeselskapene og leverandørindustrien To vikwge delmål ble spesielt fremhevet: > En reduksjon i 8ds- og kostnadsforbruk på % innen 5 år. > OppreNholde den ledende posisjonen innen helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid Anbefalinger/Wltak > Holdninger og samarbeid Bedre samarbeid på tvers av verdikjeden større kontrakter Konsolidering i verdikjeden - store leverandører forholder seg 8l oljeselskapene, små leverandører 8l hovedleverandør > Anspore 8l videre forbedring > Mer kvalitet 8dlig > Bedre beslutningsgrunnlag for boring og komplenering > Synliggjøre og håndtere HMS- belastninger > Beslutningsprosessen ved utbyggingsprosjekter > Ak8vitetsnivå (forutsigbart utbyggingsscenario) Mye av det samme kan vi også lese i StorWngsmelding nr 28

26 Utviklingstrekk og rammebewngelser for olje og gass (OG) næringen (1 av 2) Norsk OG næring har utspring i mariwme virksomhet - skipsfart/verhene (amerikansk OG næring gikk fra landbasert næring Wl havs) > Norsk OG næring har industrialiseringstankegang i ryggmargen tenker arbeidsprosesser > Amerikansk OG næring har/hadde tradisjonell entreprenørtankegang i ryggmargen bygging på «green fields» Norsk OG næring er utviklet i en internasjonal atmosfære/ konkurranse > OG næringen er del av «det globale kunnskapsnavet» - ref. Reve & Sasson «Et kunnskapsbasert Norge» > BAE næringen er «næringen som ble hjemme» - deltar i norgesmesterskap > Norsk OG næring har internasjonal anerkjennelse OG næringen har ee departement å forholde seg Wl OED > Myndighetene har lagt forholdene 8l rene for OG næringen Men OG næringen har grepet mulighetene og utnynet dem > Finansdepartementet holder stort sen fingrene av fatet

27 Utviklingstrekk og rammebewngelser for olje og gass (OG) næringen (2 av 2) OG næringen har store (og internasjonale) oljeselskap som oppdragsgivere de investerer i utvikling av leverandørene og de er også operatører av anleggene > Har utalte leverandørstrategier > Som operatører legger oljeselskapene vekt på Life Cycle Costs OG næringen har primært to næringsorganisasjoner som taler deres sak OG næringen er teknologiorientert men kan anklages for å være konservawve > Deres konserva8sme må ses i sammenheng med risikoen ved å bruke uprøvd teknologi OG næringen har bedre «poliwske» rammebewngelse å arbeide under enn BAE næringen, men deres industrialiseringstankegang og Wlstedeværelse i en internasjonal konkurranse gjør at de er avhengig av å være - nysgjerrige, lære av andre og legge vekt på innovasjon. 27

28 DeEe legger OG næringen vekt på og deee bør være relevant for BAE næringen (1 av 2) Gjennomarbeidede prosjektgjennomføringsmodeller > Entydig WBS (ENS) definisjoner > Klart definerte faser i prosjektgjennomføringen fra A - Å > Tydelig definerte milepæler > Grundige utarbeidede opplegg for milepælsgjennomganger (gate reviews) > Detaljerte ak8vitetsbeskrivelser og beskrivelse/spesifisering av leveransene > Klart definerte avhengigheter mellom vik8ge ak8viteter Gjennomføringsmodellene underbygges med gjennomarbeidede arbeidsprosesser Godt utviklet og bevisst bruk av BIM som støee Wl arbeidsprosessene > OG startet å bruke 3D på slunen av tallet > OG tjener på å ha en programsystem for 3D Kværner/Aker bruker PDMS > 3D samspiller med andre vik8ge systemer/registre materialstyring, byggeprosessen, ferdigs8llingsprosessen (MC, FAT Commisioning) etc OG har utviklet BIM 8l et mye mer raffinert nivå enn BA næringen «true BIM». Ikke alt er mulig å bruke for BA prosjektene, men det er likevel mye å hente fra OG sin praksis Godt utarbeidet startgrunnlag for prosjektene og grundig planlegging > Bruker ikke bare 8d på å få fram startgrunnlaget, men også gi prosjekneamene forståelse av det > Bruker 8d på spilleregler, 8llitsbygging etc. > Iden8fiserer risikobildet, blir enige om risikohåndtering og deling

29 DeEe legger OG næringen vekt på og deee bør være relevant for BAE næringen (2 av 2) Profesjonelle innkjøpsprosesser > Håndtering av leverandørinformasjon > Oppfølging av produksjon > UNes8ng og forsikring om at utstyr fungerer, før det installeres Involvering av de prosjekterende i hele verdikjeden > Ikke sende, men overlevere prosjekteringsleveransene gå gjennomgå med entreprenørene > Prosjekteringspersonell på byggeplass raskere og bedre avklaringer For prosjekterende er det vik8g å få inngrep med byggeplass også for å få prak8sk erfaring TeE oppfølging av prosjektgjennomføringen > Gode rapporteringsru8ner > Klart definerte korrek8ve 8ltak og oppfølging av dem Kunder som viser raushet > Er opptan av prosjektets beste alle «i samme båt tenkning og holdning» > Er villige 8l å investere i forbedringer ikke minst i prosjektene Genuin fokus på HMS/SHA - SSHE > Godt HMS fokus bygger opp om effek8v gjennomføring og god produk8vitet

30 Har BAE næringen noe å lære av OG? Jeg mener ja vi i MulWconsult har erfart hva OG gjør Hvorfor er BAE næringen så Wlbakeholdende med å søke læring fra OG? Kan det ligge noe i de8e? Næringen er veldig fragmentert > Vanskelig å bli enige om fellesnevnere som er vik8g for hele næringen Ledelse (og styring) har ikke vært noen verdsae profesjon i BAE næringen? BAE næringen har aversjon mot administrasjon? > Ser begrenset verdiskapning i systema8kk > Stempler systema8kk som byråkra8 - bygger opp om det odiøse innholdet av systema8kk > Har vært preget av «å dæven» holdninger (ref. 8dligere leder i BNL Sverre Larsen) Har vært utsae for lite ekstern konkurranse føler ingen trusler? > Har i beste fall deltan i norgesmester skap Nå kommer de internasjonale selskapene inn i Norge Da har vi alt tjene på å bruke de posiwve sidene som finnes i BAE næringen.. og å trekke på den kompetansen som totalt see finnes i Norge

31 Høye ambisjoner vs realiswske mål for Bygg21 INGRID DAHL HOVLAND, NESTLEDER I STYRET FOR BYGG 21

32 Konkurransekrah gjennom klyngedannelser > Noen regionale klynger med målbar produk8vitetsutvikling i 2020 > Eksport av tjenester og produkter fra klynger har kommet i gang i

33 BesWllerkompetanse og kunde- leverandør relasjoner > Kunde8lfredshet (egnethet i bruk for slunbruker) > Økt antall bes8llere som vektlegger at byggeprosjekter er godt forberedt og at leverandører er involvert før produksjonsoppstart 33

34 Kvalitet i bygninger og omgivelser > Utvikle metodikk for måling av kvalitet i det bygde miljø 34

35 Innemiljø, materialer og ressursbruk > Ingen bruk av helsefarlige stoffer > Gjenbruk av bygningsmaterialer og avfallsreduksjon 35

36 Redusert energiforbruk i bygninger > De fleste bygg presterer bedre enn teknisk forskrii hva gjelder energibruk > Årlig reduksjon av energiforbruket i bygg (TWh/år) 36

37 Enklere regelverk og byggesaksprosesser > Redusert gjennomløps8d på reguleringsplan 37

38 Kultur for konwnuerlig forbedring Finne/utvikle metodikk og måleparametere som måler: > ANrak8vitet blant arbeidsgivere i næringen og kundebarometer > Seriøsitet 38

39 MålreEet forskning og innovasjon > Kvaliteten på norsk forskning er verdensledende innenfor noen områder. Internasjonale aktører velger å legge sin forskning 8l Norge fordi her skjer den beste forskningen > Næringen har innen 2020 mer enn fordoblet sine egne investeringer i FoU 39

40 MålreEet utdanning og kompetanseutvikling Fungerende neeverk innen 2020: > Mellom næring og utdanning for alle utdanningsins8tusjoner for byggfag (alle nivå) > Mellom alle relevante utdanningsins8tusjoner (alle nivå) 40

41 Våre mål Null skader > Sikkerhet = omdømme og trygghet Ingen feil > Kvalitet = fornøyde kunder Null prosjekter med tap > Levere som kalkulert eller bedre Null prosjekter med tap Null skader Null feil

42 Hvorfor nullvisjoner > Nullvisjoner er > Styrt utvikling mot klare mål > Lønnsomhetsdrivende > Konkurransefremmende > Samfunnsansvarlig > Omdømmebyggende > Og forbedrer/utvikler > Bransje/næring > Kunder/ansaNe > RekruNering Skader, dødsfall Byggefeil Sosial dumping 42

43 GRUPPEARBEID DEL 1 På hvilke områder kreves det endring for å skape ønsket utvikling for næringen? Diskuter vik8gheten av de foreslåne målområdene i gruppen. Mangler det noen kri8ske målområder? 43

44 4 målområder > Bes8llerkompetanse og leverandørrelasjoner > Klyngedannelse og konkurransekrai > Kultur for forbedring > Kvalitet i bygg og omgivelser 44