Planomtale for detaljplan for gang- og sykkelveg langs fv. 252 Lalandsvegen nordre del, Klepp stasjon Planid 4320 Datert:29.1.

Transkript

1 LOKAL UTVIKLING Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 18/ /19 L13 LU/LU/PW Planomtale for detaljplan for gang- og sykkelveg langs fv. 252 Lalandsvegen nordre del, Klepp stasjon Planid 4320 Datert: Revidert: Figur 1: Plankart 1. Samandrag Plansaka gjeld siste del av gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen ned mot Klepp stasjon. Delar av denne gang- og sykkelvegen blei regulert allereie i 1979 i reguleringsplan for Klepp stasjon og justert i Tilpassing til nye vegnormalar, samarbeid med Statens vegvesen om å betre sikt i

2 svingen og ønskje om å unngå unødige inngrep i tilgrensande bustadeigedomar gjer at gang- og sykkelvegen blir regulert på ny. 2. Bakgrunn 2.1 Hensikt med planen Formålet med planarbeidet er å leggje til rette for bygging av gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen fram til bebyggelsen på Klepp Stasjon. 2.2 Forslagstillar Klepp kommune er forslagstillar for detaljplanen. Planen er utarbeidd i eigen regi. 2.3 Avklaring i høve til forskrift om konsekvensutgreiing Klepp kommune har som ansvarleg planmyndigheit vurdert at planarbeidet ikkje kjem inn under forskrift om konsekvensutgreiingar. 3. Planprosess og medverknad 3.1 Varsel om oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeidet er varsla i Jærbladet og i brev til grunneigarar, naboar og høyringsinstansar datert Varsel om oppstart er og publisert på kommunen sine nettsider. Fristen for merknader vart sett til Det har kome inn 9 merknader til varsel om oppstart. 3.2 Synfaring med berørte naboar Klepp kommune kalla berørte naboar til gang- og sykkelvegen til synfaring 31. mai Kommunen presenterte då eit forprosjekt for gang- og sykkelvegen. Synfaringa viste at forprosjektet kunne justerast slik at flest mogleg eigedomar slepp å flytte støyskjermar m.m. 3.3 Ope møte om trafikksituasjonen for gåande og syklande Kommunen inviterte til ope møte om trafikksituasjonen for gåande og syklande på Klepp stasjon 16. januar på Engelsvoll skule. Møtet var godt besøkt og det kom mange kritiske spørsmål til gangog sykkelvegen langs Lalandsvegen, Brekkevegen som skuleveg og ikkje minst kryssing av Stasjonsvegen ved Brekkevegen. I forkant av planforslaget har kommunen igjen teke kontakt med grunneigarane som får direkte inngrep i eigedomane sine. 2

3 4. Planstatus og rammevilkår 4.1 Gjeldande reguleringsplanar Figur 2: PlanID 4060 Reguleringsplan for Klepp stasjon, vedtatt Figur 3: Vestre del av PlanID 4100 Reguleringsendring nr 7 for Klepp stasjon, vedtatt

4 Figur 4: PlanID 4170 Reguleringsplan for Klepp stasjon, endring nr 8, vedtatt Figur 5: I sør grensar planområdet til PlanID 8200 reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen, Fv.252, vedtatt Omtale av planområdet, eksisterande forhold 5.1 Landskap Ope og vindutsett område. 5.2 Trafikkforhold Statens vegvesen sin statistikk seier at ÅDT i 2017 på Lalandsvegen er

5 5.3 Kollektivtilbod Det er bare skulebuss langs Lalandsvegen. Ruta kan bli lagt ned når gang- og sykkelvegen er ferdigstilt og ny ungdomskule på Vardheia er ferdig. 5.4 Ulukkessituasjon Det har vore fleire trafikkulukker langs strekninga. Blant dei er det to dødsulukker, ein 12 år gamal gut i 2013 og ein kvinneleg bilførar i Barns interesser Barnetråkkregistrering våren 2018 Utanom ein generell kommentar frå ein elev på Tu skule om å få gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen kom det ikkje kommentarar til Lalandsvegen i Barnetråkkregistreringa. 5.6 Støyforhold Ein ÅDT langs Lalandsvegen på 2200 medfører normalt ikkje til overskriding av gjeldande normer. 5.7 Infrastruktur Planen omfattar område langs FV. 252, Lalandsvegen, frå og med Brekkevegen i nord til 140 meter sør for bebyggelsen på Klepp stasjon. I dag er det gang- og sykkelveg på austsida av Lalandsvegen frå Stasjonsvegen tii det er slutt på bebyggelsen. Gang- og sykkelvegen går noko inn på dei to første eigedomane i Austhallet. I sør grensar planområdet til detaljregulering for gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen, fv Gang- og sykkelveg frå Tu mot Klepp stasjon vart vedteke i Det var den gong aktuelt å vurdere omlegging av FV. 252 til vestsida av Anda/Klepp stasjon og reguleringsplan for gang- og sykkelvegen omfatta derfor ikkje siste stykket mot Klepp stasjon. På grunn av jordvern og kostnader har ikkje omlegging av fylkesvegen blitt aktuelt. Derfor blir det no lagt fram reguleringsplan for gang- og sykkelveg for den delen som manglar mellom Tu og Klepp stasjon. 6. Omtale av planforslaget Planforslaget har i hovudsak formåla gang- og sykkelveg, køyreveg og anna vegareal. Gang- og sykkelvegen startar i nord inne i Brekkevegen og blir knytt til gang- og sykkelveg nordover mot Engelsvoll skule. Sør for bebyggelsen blir det 2 m brei rabatt mellom gang- og sykkelvegen og køyrevegen, same standard som på resten av strekninga mot Tu. Langs bebyggelsen går gang- og sykkelvegen vidare på vestsida av Lalandsvegen med redusert rabatt med kantstein mot både gang- og sykkelvegen og køyrebana. I første sving blir køyrevegen flytta noko mot aust, elles følgjer den dagens trase. Køyrebanen blir flytta mot aust på eksisterande gang- og sykkelveg for å unngå å gå inn i eigedomane med ferdig opparbeid støyskjerm på vestsida. Gang- og sykkelvegen vil vere viktig skuleveg. Derfor er samanhengen vidare gjennom Brekkevegen viktig slik at borna har ein trygg og god skuleveg. I arbeidet med områdeplan for Anda blir det lagt vekt på samanhengen mellom Lalandsvegen og Stasjonsvegen og at det i byggefasen alltid skal vere tilgjengeleg gjennomgåande skuleveg. 5

6 6

7 Figur 6 Tverrprofil 7

8 Figur 7: Illustrasjon: Gang- og sykkelvegen ligg inn mot hagane (prinsipp ikkje nøyaktig plassert) Figur 8: Illustrasjon: til venstre: Gang og sykkelvegen ligg inntil eksisterande støyskjermar. Køyrebanen blir flytta mot aust inn på eksisterande gang- og sykkelveg på austsida. Til høgre: Gang- og sykkelvegen inne i skråninga men stort sett utanfor eigedomsgrensene. Rabatt mellom gang- og sykkelveg (gult) og køyreveg (blått) Figur 9: Illustrasjon ikkje nøyaktig. Til venstre: prinsipp for krysset mellom Austringen og Lalandsvegen. Utviding av køyrebanen til 5 m i Austringen. Gang- og sykkelveg på høgre side som fortsett mot Brekkevegen. Til høgre: Gang- og sykkelvegen ligg inntil eksisterande støyskjermar. 8

9 7 Verknad av planforslaget 7.1 Jordvern - Inngrep i og forbruk av landbruksareal Kommunen har regulert gang- og sykkelvegen langs Lalandsvegen i to omgangar. Strekninga frå Tu mot eit punkt i toppen av skråninga ned mot Klepp stasjon blei regulert i På dette tidspunktet blei det vurdert om Lalandsvegen skulle førast ned i ny trasé mot Stasjonsvegen langs vestre kant av det nye utbyggingsområdet på Anda. Utbyggingsområdet er avklart i kommuneplanen. Omlegging av fylkesvegen i ny trasé er ikkje vist i kommuneplanen. Ved ei slik omlegging av fylkesvegen vil mange dekar dyrka jord bli nedbygd og traseen vil dele to jordstykke i mindre einingar slik at desse blir krevjande å drive. Etter ei nøye vurdering valte rådmannen å ikkje utfordre jordvernet ved ein slik ny trasé. Det vil framleis gå noko dyrka mark i søre del til dette gang- og sykkelvegprosjektet. Nordre del ligg i tettbygd strøk. Forbruk av jord er forsøkt redusert ved å bruke rabatt på 2 meter i staden for 3 m. Det blir brukt støttemurar i staden for skråningar både på oppsida av gang- og sykkelvegen og på nedsida av fylkesvegen der den blir utbetra og endeleg får vegrekkverk for å hindre utforkøyringar. 7.2 Mjuke trafikantar Målet med planen er å skilje gåande og syklande, på veg til og frå jobb, skule og fritidsaktivitetar, frå biltrafikken. Utanfor tettstaden er det brukt same standard for gang- og sykkelvegen som på resten av strekninga mellom Tu og der reguleringsplanen sluttar. Der gang- og sykkelvegen grensar til bustadeigedomar på vestsida er rabatten redusert i samråd med Statens vegvesen. Administrasjonen meiner at 40-sona bør bli utvida sørover og kjem til å ta initiativ overfor Statens vegvesen for å etablere fartshumpar som sørgjer for at bilar bremser der. Dette krev eigen behandling som kan takast parallelt med godkjenning av tekniske planar for opparbeiding av gangog sykkelvegen. 7.3 Konsekvensar for barn og unge Alle forbetringar for mjuke trafikantar er i utgangspunkt positive for barn og unge som går eller syklar for å kome seg til og frå skulen og fritidsaktivitetar. Planen dannar grunnlag for at det blir ein samanhengande gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen mellom Tu og Klepp stasjon. Planen avklarar og korleis dei som bruker den nye gang- og sykkelvegen mot Engelsvoll skule kan fortsetje inn i Austhallet og vidare til Brekkevegen. Rådmannen held på å avklare ei trygg kryssing over Stasjonsvegen som del av områdeplanen for Anda. Denne planen skal fremjast for politisk behandling våren Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12: Søre del av denne delen av gang- og sykkelvegen blir liggjande på fulldyrka mark eller i skråningar i allereie opparbeidd hage. Nordre del blir opparbeidd på (asfaltert) veggrunn. Kommunen har gjennomført nødvendige vurderingar etter naturmangfoldloven 8-12 Det er ikkje registrert prioriterte naturtypar eller artar innanfor planområdet. Kommunen vurderer det slik at tiltaket ikkje medfører risiko for vesentleg skade på naturmangfaldet. Tiltaket vil etter kommunen si vurdering ikkje auke den samla belastninga av økosystemet. Det er dermed ikkje aktuelt med avbøtande tiltak. 7.5 Risiko- og sårbarhetsvurdering Risiko for skade for mjuke trafikantar blir vesentleg redusert ved separering av mjuke trafikantar frå biltrafikken. Det har og vore utforkøyringar frå Lalandsvegen. Ein av utforkøyringane resulterte i dødsfall i Planen er å sikre denne strekninga med vegrekkverk. Det er alltid knytt risiko til kryssing av vegar. Dei som brukar gang- og sykkelvegen vil måtte krysse Austhallet, ein veg med om lag 30 bustader. Utforming av kryssingspunkt etter vegnormalane er i utgangspunktet kvalitetssikra for å redusere risiko til lågast mogleg nivå. Risiko for skade, særleg i kryssingssituasjonar aukar med aktuelt fartsnivå. Rådmannen skal arbeide for å få etablert tiltak som fartshumpar og utviding av 40-sona sørover for å halde fartsnivå på eit lågast mogleg nivå. 9

10 8 Innkomne merknader til varsel om oppstart av planarbeid Det kom inn 9 merknader til varsel om oppstart. Lyse Elnett, BaneNOR og NVE hadde ingen konkrete merknader. Fylkesmannen i Rogaland i merknad datert : Fylkesrådmannen i brev datert : 10

11 Fylkesrådmannen, seksjon kulturarv i brev datert : Statens vegvesen i merknad datert : 11

12 Kommentar: Det har vore møter mellom kommunen og Statens vegvesen i etterkant av varsel om oppstart for å finne fram til meir arealsparande løysingar. Odd Willy Stove, eigar av Austhallet 18 i e-post datert : Førøvrig har vi følgende merknader: Gang- og sykkelveg bør skifte side fra vestlig til østlig side av kjørevei med undergang og krysningspunkt før eiendommene i Austhallet. Ved å gjøre dette vil en få overgang til eksisterende sykkel- og gangvei mot jernbanestasjonen. Det vil samtidig gi bedre oversikt mot møtende syklister. Lalandsvegen heller nedover mot Klepp Stasjon og dette vil kunne medføre at syklister kommer i høy hastighet på gang- og sykkelvegen. Dette bør tas hensyn til i reguleringen og ved valg av trase gjennom sving. Dersom sykkel- og gangvei fortsetter i vestlig trase ber vi om at veien trekkes mot øst slik at ny sykkel- og gangvei ikke går på bekostning av eksisterende tomtegrense. Dersom noe av arealet i svingen tas til sykkelvei, må det opparbeides mur m/støydempende gjerde. Denne må plasseres slik at det mulig gjør vedlikehold/klipping av eksisterende hekk inn mot eiendommen. Det er svært bratt fra eiendommen og ned mot Lalandsvegen og dette må særlig hensyntas i reguleringen. Vei fra Austhallet inn mot Lalandsvegen er i dag krysningspkt/barnetråkk fra Austhallet mot Engelsvoll skole. Med utbygging av område 32 vil vi anta at dette krysningspkt. Vil kunne få betydelig økt trafikk. Det er også krysningspkt. for gang/sykkel mot turområdet langs Frøylandsvannet, samt gang- og sykkeltrafikk mot Jernbanestasjonen fra Austhallet. Utkjøring og gangtrafikk mellom Austhallet og Lalandsvegen oppleves i dag som utrygt / uoversiktlig og uten passasje for to biler. Det må vektlegges sikker passering for gående og syklende i dette krysset. Kommentar: Det uaktuelt å skifte side. Gang- og sykkelvegen skal forsette på vestre side. Eigedomen til Stove blir ikkje direkte berørt. Omtalte hekk står til dels på naboeigedomen mot vegen og kan bli berørt fordi det skal byggjast forstøtningsmur pga. omtalte høgdeforskjell. Gåande og syklande langs Lalandsvegen sør for Austhallet slepp å krysse over Lalandsvegen på veg mot Engelsvoll skule og vidare skuleveg skal sikrast i Brekkevegen i områderegulering for område 32. Utkøyringa frå Austhallet til Lalandsvegen skal opparbeidast i 5 m breidde med plass til to møtande bilar. Naudsyt frisikt er sikra i reguleringsplanen. Rune Gjersdal i e-post datert Kommentar: Gjersdal lurer på kva planen har å seie for hans eigedom. Under befaring 31. mai fekk han og andre berørte detaljerte svar. 12

13 9. ROS - Sjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner Iht. plan- og bygningslovens 28-1 skal grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS skal gjennomføres for alle reguleringsplaner. DSB sin veileder om Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging skal brukes ved utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser. Sjekklista skal brukes som kontroll i forhold til hendelser som kan inntreffe og konsekvensene av dette skal angis. ROS-analysen skal inneholde: 1. Bakgrunn, organisering, hvem som har utarbeidet analysen, deltakere, dato, og metode. 2. Analyse; aktuelle uønskede hendelser (fra sjekklista) skal holdes opp mot akseptkriterier, for å avgjøre om det er nødvendig med tiltak. 3. Konklusjon, oppfølging av MÅ-tiltak. 4. Vedlegg; rapporter, aktuelle uttalelser og deler av overordnet ROS, sjekkliste mm. MÅ-tiltak skal følges opp med analyse og konklusjon. Avbøtende tiltak skal være konkrete, og følges opp i plan og bestemmelser. Kjente farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens planlegging. Klimaendringer (flom, havstigning, nedbør, ekstrem vind) er aktuelle tema i alle saker. Akseptkriterier for disse er gitt i TEK 17, kapittel 7. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. Sikkerhetskravene er førende for plan. Akseptkriterier som skal legges til grunn for analyse for øvrige plantema fra DSB veileder: 13

14 Sjekkliste SMART kommune Risiko og sårbarhetsanalyse for reguleringsplaner Dersom det er tvil om farenivået eller det krysses for «Ja» i sjekklista, skal disse risikoene utredes spesielt, evt. med egne rapporter der dette er nødvendig. NATURRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Sikkerhetsklasse for tiltak i planområde Oppgi sikkerhetsklasse eller akseptkriterie etter konsekvens: F1- liten, F2 middels, F3 stor Ja Nei Skred/ras/ ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord og fjell) Flom/stormflo Radon Ekstremvær Lyng/ Skogbrann Regulerte vann Terrengformasjoner Er området utsatt for snø- eller steinskred Er området geoteknisk ustabilt? Er det fare for utglidning/setninger på tilgrensende område ved masseutskifting, varig eller midlertidig senking av grunnvann m.v.? Er området utsatt for springflo/flom i sjø? Er området utsatt for flom i elv/bekk, (lukket bekk?) Kan drenering føre til oversvømmelser i nedenforliggende områder? Er det radon i grunnen? Kan området være ekstra eksponert for økende vind/ekstremnedbør som følge av endring i klima? Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for bebyggelse? Er det åpent vann i nærheten, med spesiell fare for usikker is eller drukning. Finnes det terrengformasjoner som utgjør en spesiell fare (stup etc.) VIRKSOMHETSRI SIKO Tidligere bruk Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Er området (sjø/land) påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer? Gruver, åpne sjakter, steintipper etc.? Landbruk, gartneri Virksomheter med fare for Er nybygging i området uforsvarlig? Vil Ja Nei 14

15 brann og eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Høyspent nybygging utgjøre en økt brannrisiko for omliggende bebyggelse dersom spredning? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Er nybygging i nærheten uforsvarlig? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Går det høyspentmaster eller jordkabler gjennom området som påvirker området med magnetiske felt? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? TRAFIKK Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspktnr/ kommentar Ja Nei Ulykkespunkt Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? Nr 1 Farlig gods Er det transport av farlig gods gjennom området? Foregår det fylling/tømming av farlig gods i området? Myke trafikanter Støy- og luftforurensning Ulykker i nærliggende transportårer Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? (Ved kryssing av vei, dårlig sikt, komplisert trafikkbilde, lite lys, høy fart/fartsgrense) Til barnehage/skole Til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg Til forretninger Til busstopp Er området utsatt for støy? Er området utsatt for luftforurensning for eksempel eksos fra biler, utslipp fra fabrikker? Er området utsatt for svevestøv fra piggdekk/masseuttak eller lignende? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området i forbindelse med? Hendelser på veg Hendelser på jernbane Hendelser på sjø/vann/elv Hendelser i luften Nr.2 Nr.3 SAMFUNNS- Forhold som kartlegges Vurdering Utrednings- 15

16 SIKKERHET Kritisk infrastruktur Høyspent/ energiforsyning Brann og redning Terror og sabotasje Skipsfart 1 Skipsfart 2 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet Tele, data og TV-anlegg Vannforsyning Renovasjon/spillvann Veier, broer og tuneller (særlig der det ikke er alternativ adkomst) Finnes det alternativ tilgang/forsyning ved brudd/bortfall? Vil tiltaket endre (svekke) forsyningssikkerheten i området? Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Er det spesiell fare for terror eller kriminalitet i området? (ved plassering av utsatt virksomhet) Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Er det ev terrormål i nærheten Er det planlagt en sjønær utbygging? Vil dette få konsekvenser for farleder eller strømforhold? Er det fare for at skipstrafikk fører til: Utslipp av farlig last Oljesøl Kollisjon mellom skip Kollisjon med bygning Kollisjon med infrastruktur Ja Nei punktnr/ kommentar Utredningspunkt nr 1: Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? Det er registrert to dødsulukker, ei utforkøyringsulukke i 1995 med bil og påkøyring av rulleskiløpar i Etablering av gang- og sykkelveg og utbetring av køyrevegen med rekkverk vil forebyggje ulukker i framtida. Utredningspunkt nr 2: Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? (Ved kryssing av vei, dårlig sikt, komplisert trafikkbilde, lite lys, høy fart/fartsgrense) Til barnehage/skole Etablering av gang- og sykkelveg langs Lalandsvegen fram til Austringen og vidareføring mot Brekkevegen vil redusere farlege situasjonar på veg til skule og barnehage. 16

17 Utredningspunkt nr 3: Er området utsatt for støy? Statens vegvesen sin database viser at årsdøgntrafikken på Lalandsvegen er 2200 for Etablering av gang- og sykkelvegen gjer at køyrevegen og dermed støykjelda blir flytta noko mot aust. Støybelastninga for hus nord/vest for Lalandsvegen med tilkomst via Austhallet blir difor uendra eller noko mindre. Normalt må støynivået auke med 3 desibel før det skal setjast i verk støyreduserande tiltak. Ein auke på 3 desibel betyr normalt ein dobling av trafikken. Når utgangspunktet er ein årsdøgntrafikk på 2200 bilar må det skje ein vesentleg endring av trafikkfordelinga i området før ei slik auke kan skje. 17