Reguleringsplan Tytlandsvik, Hjelmeland kommune

Transkript

1 05/2017 HJELMELAND KOMMUNE Reguleringsplan Tytlandsvik, Hjelmeland kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1.0 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET VOS KONTROLLERT ODS GODKJENT VOS

2

3 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 3 INNHALD 1 Innleiing Bakgrunn, visjon og målsetninger for prosjektet Avgrensning 5 2 Skildring av tiltaket 6 3 Metodikk Risikovurdering Kriterier for sannsynlighet Konsekvenskategorier Risikogradering 10 4 Oppsummering identifisert risiko Hending med høg risiko Hendingar med middels risiko 15

4 4 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 1 Innleiing Plan og bygningsloven krev at alle reguleringsplanar skal vurderast med tanke på risiko og sårbarheit. ROS-analyse er en forkortelse for risiko- og sårbarhetsanalyse og skal gjennomføres for alle reguleringsplaner. Med risiko og sårbarheit meinast: mulegheit (prognosen) for uønska hendingar og ev. konsekvensar av hendingane. For at kommunen skal kunne behandla reguleringsplanframlegg, krev no staten at søkjar i arbeidet med reguleringsplan også føretek ein ROS analyse (jf rundskriv GS1-01 frå Direktoratet for sivilt beredskap, sjå ) ROS - analysen skal avklare følgjande: Risiko- og sårbarheitsforhold i samband med utbygging i tråd med omsøkte reguleringsplan. Avbøtande tiltak for å unngå uønska hendingar og konsekvensar av desse. Iht. plan- og bygningslovens 28-1 skal grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kjente farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens planlegging. Plankonsulenten må avklare aktuell sikkerhetsklasse, jf. TEK 10, Kap 7. Kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. Sikkerhetskravene er førende for plan. Kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser etter pbl Bakgrunn, visjon og målsetninger for prosjektet Det ligg føre gjeldande reguleringsplan for tiltaket (industri, landbasert oppdrettsanlegg), vedteken 16. juni Arbeidet med endra reguleringsplan var for å sikra uttak av grunnvassressursar til smoltproduksjon. Det ligg føre eigne vurderingar av dette (vedlagt). Vidare pågår det ein prosess andsynes NVE om konsesjon for tiltaket. Det er utarbeidd eit notat som skildrar kva for endringar det vert lagt opp til i reguleringsplanarbeidet sjå vedlegg!

5 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse Avgrensning Analysen fokuserer på sannsynlighet for og konsekvensar av uførutsette hendingar, og ikkje planlagde og sikre hendingar som medfører kjente konsekvensar av tiltaket. Avbøtande tiltak for forutsatte hendingar er såleis ivareteke i sjølve reguleringsplanen.

6 6 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 2 Skildring av tiltaket Det er sett av areal til industriføremål (landbasert oppdrett) i reguleringsplanforslaget, i tillegg til areal for etablering av rassikringstiltak, kai, areal for uttak av vatn, naustområde, småbåthamn, privat veg fram til offentleg (kommunal) veg. Figur 2-1 Reguleringsplankart - landbasert oppdrettsanlegg.

7 Figur 2-2 Illustrasjonsplan av landbasert oppdrettsanlegg. Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 7

8 8 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 3 Metodikk ROS-analysen er utført som ein grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet", utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Gradering av konsekvens og risiko følgjer Hjelmeland kommune sitt Informasjonsskriv i samband med risiko- og sårbarheitsvurdering i reguleringsplanar (ROS) (januar 2006). 3.1 Risikovurdering Risiko er eit produkt av sannsynligheten for at ei hending skal inntreffe og konsekvensen av hendinga. Risiko = sannsynlighet x konsekvens 3.2 Kriterier for sannsynlighet Tabell 1 Vurderingskriterier for fastsettelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Sannsynlighet S5 Usannsynleg S4 Svært lite sannsynleg S3 Mindre sannsynleg S2 Sannsynleg S1 Svært sannsynleg Frekvens Mindre enn kvart 1000 til 5000 år. Mindre enn ein gong i løpet av 1000 år. Mellom ein gong i løpet av 10 år og ein gong i løpet av 100 år. Mellom ein gong i løpet av eitt år og ein gong i løpet av 10 år. Meir enn ein gong i løpet av eitt år.

9 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse Konsekvenskategorier I tabellen nedanfor er det definert fem ulike konsekvenskategoriar, som er gitt vekt frå 1-5. For kvar konsekvenskategori er det skilt mellom konsekvens for menneske (A), miljø (B) og materielle/økonomiske verdiar (C). Tabell 2 Vurderingskriterier for konsekvensgrad. Betegnelse A. Liv og helse B. Miljø C. Økonomi K1 Ufarlig Ingen personskade Ingen skade Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. Materielle skader/produksjonstap < ,-. K2 En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Mindre lokal skade på og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner. < 3 uker. Materielle skader/produksjonstap på mellom ,- og ,-. K3 Kritisk Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Materielle skader/produksjonstap på mellom ,- og ,-. K4 Farlig Inntil 5 døde eller 10 alvorlig skadet Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Materielle skader/produksjonstap på mellom ,- og ,-. K5 Katastrofalt Over 5 døde eller over 15 alvorlig skadet Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. Materielle skader/produksjonstap > ,-.

10 10 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 3.4 Risikogradering Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i risikomatrise i tabellen under. Tabell 3 Risikomatrise Sannsynlighet S1 Svært sannsynleg S2 Sannsynleg S3 Mindre sannsynleg S4 Svært lite sannsynleg S5 Usannsynleg Konsekvens Ufarleg Ein viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lav risiko Middels risiko Høg risiko I ROS-analysen er dei uønskte hendingane gjeve ein sannsynlighet og konsekvens basert på dei ovanfor nemnde vurderingskriteriene, for deretter ført inn i risikomatrisa som då viser risiko for den uønskte hendinga. Raudt felt indikerer uakseptabel risiko, og tiltak på iverksetjast for å redusere denne ned til gul eller grøn. Gult felt indikerer at risiko bør vurderast nærare med omsyn til moglege tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Ei risikovurdering omfattar vurdering av sannsynlighet og konsekvens for at ei uønskt hending skal inntreffe. Ved hendingar med høg risiko må det førebyggjast med avbøtande tiltak. Moglege uønskte hendingar vert identifisert ved at ein gjennomgår ei sjekkliste for ulike risiko-tema. Sjekklista skal brukast som kontroll i forhold til hendingar som kan inntreffe og konsekvensane av dette skal skildrast. Dersom det er tvil om farenivået eller det vert kryssa Ja i sjekklista, skal desse risiki utgreiast spesielt, ev med eigne rapportar der dette er nødvendig. Nr Sikkerhets-klasse for tiltak i planområde 1 Skred/ras/ ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord og fjell) Oppgi sikkerhetsklasse etter konsekvens: F1 liten, F2 middels, F3 stor Er området utsatt for snø- eller steinskred Er området geoteknisk ustabilt? Ja Ja NATURRISIKO Forhold som skal kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Viser til eigen skred-rapport. Skredtiltak er

11 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 11 Er det fare for utglidning/setninger på tilgrensende område ved masseutskifting, varig eller midlertidig senking av grunnvann m.v.? sikra i plankart og føresegner. 2 Flom/stormflo Er området utsatt for springflo/flom i sjø? Ja Havnivåstigning og stormflo Planlagt lågaste høgde for bygningar er kote 3. Er området utsatt for flom i elv/bekk, (lukket bekk)? Ja Viser til Kan drenering føre til oversvømmelser i nedenforliggende områder? flomsonevurderi ng. Fare for flaum frå Kvednhusbekke n. Flaumveg kan etablerast bak skredvoll. 3 Radon Er det radon i grunnen? Ja Alle bygg vert sikra med radonduk. 4 Ekstremvær Kan området være ekstra eksponert for økende vind/ekstremnedbør som følge av endring i klima? 5 Lyng/skogbrann Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for bebyggelse? 6 Regulerte vann Er det åpent vann i nærheten, med spesiell fare for usikker is eller drukning. 7 Terrengformasjoner Finnes det terrengformasjoner som utgjør en spesiell fare (stup etc.) VIRKSOMHETSRI SIKO Forhold som kartlegges Vurdering Utredningsp 8 Tidligere bruk Er området (sjø/land) påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? Industrivirksomhet, herunder a vfallsdeponering? Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer? Gruver, åpne sjakter, steintipper etc.? Landbruk, gartneri. Ja unktnr/kom mentar 9 Virksomheter med fare for brann og eksplosjon Er nybygging i området uforsvarlig? Vil nybygging utgjøre en økt brannrisiko for omliggende bebyggelse dersom spredning? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? 10 Virksomheter med Er nybygging i nærheten uforsvarlig? Vil nybygging legge fare for kjemikalie- begrensninger på eksisterende virksomhet? utslipp eller annen akutt forurensning 11 Høyspent Går det høyspentmaster eller jordkablergjennom området som påvirker området med magnetiske felt? Er det spesiell klatrefare i

12 12 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse forbindelse med master? Er området utsatt for luftforurensning for eksempel eksos fra biler, utslipp fra fabrikker? Er området utsatt for svevestøv fra piggdekk/masseuttak eller lignende? 16 Ulykker i nærliggende transportårer Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området i forbindelse med? Hendelser på veg Hendelser på jernbane Hendelser på sjø/vann/elv Hendelser i luften TRAFIKK Forhold som kartlegges Vurdering Utredningsp unktnr/kom mentar Ja 12 Ulykkespunkt Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? 13 Farlig gods Er det transport av farlig gods gjennom området? Foregår det fylling/tømming av farlig gods i området? 14 Myke trafikkanter Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? (Ved kryssing av vei, dårlig sikt, komplisert trafikkbilde, lite lys, høy fart/fartsgrense) Til barnehage/skole Til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg Til forretninger Til busstopp 15 Støy- og luftforurensing Er området utsatt for støy? SAMFUNNS- SIKKERHET Forhold som kartlegges Vurdering Utrendingsp unktnr/kom mentar Ja 17 Kritisk infrastruktur Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet Ja 100% backup på aggregat Tele, data og TV-anlegg Vannforsyning Ja Eiga vass-

13 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 13 forsyning Renovasjon/spillvann Veier, broer og tuneller (særlig der det ikke er alternativ adkomst) Finnes det alternativ tilgang/forsyning ved brudd/bortfall? Ja 100% backup på aggregat 18 Høyspent/ energiforsyning Vil tiltaket endre (svekke) forsyningssikkerheten i området? 19 Brann og redning Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Ja Materiell kan forsynast via sjøvegen. 20 Terror og sabotasje Er det spesiell fare for terror eller kriminalitet i området? (ved plassering av utsatt virksomhet) Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Er det ev terrormål i nærheten 21 Skipsfart 1 Er det planlagt en sjønær utbygging? Ja Vil dette få konsekvenser for farleder eller strømforhold? 21 Skipsfart 2 Er det fare for at skipstrafikk fører til: Utslipp av farlig last Oljesøl Kollisjon mellom skip Kollisjon med bygning Kollisjon med infrastruktur

14 14 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 4 Oppsummering identifisert risiko Tabell 4 Oppsummering identifiserte risiko. Konsekvens Sannsynlighet Ein viss Ufarleg fare Kritisk Farlig Katastrofalt S1 Svært sannsynleg S2 Sannsynleg 3 2, 17, 19 S3 Mindre sannsynleg S4 Svært lite sannsynleg S5 Usannsynleg 21 1 Lav risiko Middels risiko Høg risiko Det er identifisert ein uønska potensiell hending med høg risiko og fire uønskte potensielle hendingar med middels risiko. 4.1 Hending med høg risiko Hending 1 Skred/ras (Skred/ras/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord og fjell)) Viser til eigen skredrapport og konklusjonar der i frå:

15 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse 15 Skredfaregraden er basert på feltobservasjonar, vegetasjonsforhold, terrengruheit, skredhistorikk for området, lausmasseforhold, hellingsgrad og steinsprangsimulering i Rocfall. Etter COWI sine vurderingar er det steinsprang som er den mest aktuelle skredtypen for det aktuelle området. Faresonekart for steinsprang er vedlagt. Det er planlagt to rekkjer med bygningar. Rekkja lengst i nord-øst, mot elva Vorma, er utanfor faresone. For at tryggleiken med omsyn på denne skredtypen skal koma på eit akseptabelt nivå i tråd med TEK 10 må sikringstiltak gjennomførast for rekkja av bygningar nærast fjellsida i vest. Fangvoll langs vestre plangrense er eit alternativ. Avbøtande tiltak Det sikra i plankart og føresegner vist som omsyne med tilhyrande føresegner. Det skal i samband med byggesøknad dokumenterast aktuelt skredtiltak i tilvist (plankartet) område. 4.2 Hendingar med middels risiko Flaum/stormflo (Springflo/flaum i sjø, flaum i elv/bekk, (lukka bekk), drenering som fører til flaum i nedanforliggjnde område) Næraste målepunkt er Stavanger. Data er vist i temahefte "Havnivåstigning og stormflo samfunnsikkerhet i kommunal planlegging" (Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap). Ved 200-års stormflo gjev dette 115 cm ( Returnivå stormflo (i cm over middelvannstand) + 76 cm havnivåstigning med klimapåslag (i cm) = 191 cm over middelvannstand. Nye bygningar i planområde er planlagt plassert med lågaste bygingsdel > 3 m over middelvannstand. For mogleg uønskt hending flaum i elv/bekk viser vi til flomsonevurdering. Det er fare for flaum frå Kvednhusbekken. Avbøtandet tiltak Flaumveg kan etablerast bak skredvoll.

16 16 Reguleringssplan Tytlandsvik, Hjelmelad kommune. ROS-analyse Hending 3 Radon Radonkart viser usikker forekomst av radon. Figur 3 Det er usikre radonførekomstar i område (kjelde Miljøstatus). Avbøtande tiltak Det vert lagt radonduk i samband med alle nye bygningar Hending 17 Kritisk infrastruktur Bortfall av elektrisitet, tele, data og TV-anlegg, vassforsyning, renovasjon/spillvatn, vegar, bruer og tunnelar (særleg der det ikkje er alternativ adkomst), Fins det alternativ tiltagang/forsyning ved brot/bortfall?) Aktuelle uønskte hendingar er bortfall av elektrisitet.. Avbøtande tiltak Backup på straumforsyning Hending 19 Brann/redning (Har område berre ei tilkomstrute for brannbil?) Vegen inn til planområde har berre ei tilkomstrute. Lokalt er det alternativ tilkomst og det vert planlagt veg med tilkomst rundt alle nye bygningar. Det vert ikkje planlagt avbøtande tiltak. Sjøvegen er alternativ tilkomst.