Vår ref.: Lillehammer, 12. februar 2019

Transkript

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 12. februar 2019 Møtedato: Tid: Møtested: Deltakere: Fravær: Kopi til: ETNEDAL KOMMUNE; Siv Byfuglien, Vidar Lysnes. Toril Grønbrekk, Karl Egil Bachér, Ingrid Finne Klyngerud (Norconsult), Kristin H Haslestad (NVE), Kjersti Moltubakk (SVV), Olav Vatn (Mattilsynet), Fylkesmannen i Innlandet; Tord Smestad, Gaute Gangås, Runa Bø, Oppland fylkeskommune; Irene S Snarodden, Wibeke B Gropen, Ingvill Helst. Møteleder: Wibeke B Gropen Referent: Ingvill Helset Referat regionalt planforum Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Norconsult informerer om prosessen så langt. Går raskt gjennom plandokumentene. Framdrift: mål å vedta før nytt kommunestyre er valgt. Det er viktig å få tilbakemeldinger for å unngå innsigelser og at planen må endres slik at den må legges ut til nytt offentlig ettersyn. Stor jobb med siling gjennomført. KU: Noe areal er gått ut pga konfliktfylte omr. Noe er likevel anbefalt av plankonsulent å ta ut, men som kommunen gjennom politisk behandling likevel ønsker å ha med. Dette framgår av KU-rapporten. Konklusjon i samlet KU; nye utbyggingsområder samlet i større grad, bedre samordnet bolig og arealplanlegging og VA. Fokus på noen satsningsområder. ROS analysen innarbeidet i planbestemmelsen. Planbeskrivelsen: Tomtereserve har vært et stort tema. Et grovt anslag viser ca 1000 ledige regulerte hyttetomter, ca 300 tomter i framtidige byggeområder som er videreført fra gjeldende plan, ca. 300 nye tomter inn etter KU, ca. 200 tomter som fortetting innenfor gjeldende reguleringsplaner. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Ingvill Helset 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Ingvill.Helset@oppland.org

2 Noen reguleringsplaner består / gjelder som sin helhet disse står nå som hull i planen. Planbestemmelsen: Kommunen ønsker forenklet saksbehandling. Unngå disp og reguleringsplankrav forenkle byggetiltak. Videre ønskes også en forenkling i LNRFområder. Kommunen ønsker i dag tilbakemelding på - vassdrag usikker her og vil ha tilbakemeldinger. - Konkrete områder - Generelle bestemmelser - Unntaksregler fra plankrav - Tematiske kart og støysoner 2. SVV: Nytt boligområde (B1): Sentrumsnært område ved Bruflat, men ligger tett ved fylkesvegen og mangler trygg gangforbindelse til sentrum. Et par eksiterende boliger i området har problematiske avkjørsler. Kommer til å stille krav om etablering av felles avkjørsel for nye og eksisterende boliger. Avkjørselen må utformes i tråd med gjeldende normalkrav. Anbefaler at områder med trygg gangforbindelse til sentrum prioriteres utbygd før dette området tas i bruk. Påpeker at det er lagt ut flere større områder til spredt bebyggelse i LNF (SB). Stiller spørsmål vedr interesse for slike boligtomter. Spesielt området ved Flatøygard er stort. Kommunen bør vurdere å ta ut eller redusere SB-områder og heller behandle søknad om fradeling av enkelttomter som dispensasjon. Fritids- og turistformål: Planforslaget inneholder områder for camping ved Valdres høgfjellshotell både på sørsida av fylkesvegen (FT1) og nordsida (FT6). Har ingen innvending mot FT1. Camping/hytte-utbyggimg på begge sider av fylkesvegen vil medføre økt kryssing, noe som kan gi økt fare for påkjørsler da det er dårlig sikt på strekningen. Området nord for fylkesvegen har vanskelig avkjørsel bl.a. svært begrensa sikt. Anbefaler at område FT6 tas ut. Dersom forslaget opprettholdes må det settes krav om tilrettelagt kryssing for fotgjengere i et område som oppfyller krav til frisikt. Næringsområde N1: Er nabotomt til Maxbo. Det bør settes krav til felles reguleringsplan for N1 og den eksisterende Maxbo-tomta for å rydde opp i dagens avkjørselsforhold og arealbruk langs fylkesvegen. Avkjørsler til fylkesvegen må utformes i tråd med vegnormalene og oppfylle krav til frisikt. Næringsområde N2: Ligger ved Flatøygarden i et kryss mellom 3 fylkesveger. SVV har ikke registreringer som tilsier at krysset er spesielt ulykkesbelastet mht.

3 personskade, men det er svært dårlige siktforhold i krysset. Det vil ikke bli gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel, og ev. ny avkjørsel til næringsområdet må trekkes vekk fra kryssområdet. Hytteområder: Mange nye hytteområder bl.a. ved Lenningen og Gamlestølen får adkomst fra fylkesveg. Nye hytteområder bør som hovedregel få adkomst fra eksisterende avkjørsler. Unngå for mange avkjørsler da dette er ulykkespunkt. Anbefaler å unngå å legge ut hytteområder som ikke har helårsveg bør heller konsentrere nye utbygginger til steder hvor det allerede er utbygget infrastruktur. Planbestemmelser Uheldig med dobbel planbestemmelse om byggegrense hvor det i pkt. 2.3 er vist generelt til vegloven, mens det i pkt er vist til vedtatte funksjonsklasser. Kan løses ved å henvise til i den generelle bestemmelsen. Anbefaler å ta inn generell bestemmelse om trafikksikker skoleveg: «Det må etableres trafikksikker skoleveg mellom bolig og skole når avstanden er mindre enn 4 km. For øvrig må det være trafikksikker skoleveg mellom bolig og bussholdeplass.» 3. NVE: Verna vassdrag 100 m belte på hver side. Knyttet til selve verneformålet. Selve vassdragsinngrepet knyttet mot lovverket hvorfor har man valgt å verne vassdraget. Sonene kan gjerne vises i et tematisk kartutsnitt som gir bedre oversikt. Flom og annen naturfare: Skille mellom reell og potensiell fare. Egne og helt konkrete bestemmelser ved reell fare. Potensiell fare er litt mer generell. Aktsomhetskart/ flomkart er mest hensiktsmessig som hjelpeverktøy. Farekart for skred anbefales tatt inn da de er mer realistiske. Men det er ikke krav ved potensiell fare. Det er ryddig å ha hensynssoner. Hensynssoner for potensiell fare kan derfor være lurt å legge inn. Avstandskrav i forhold til bekker kan også vises som et tamatisik kartutsnitt. Knytt bestemmelser for flomfare opp mot hensynssoner. Bestemmelsene som ligger ved i dag er ikke gode nok. - Rekkefølgekrav jfr / (Flom og Skred) Reell fare må avklares FØR byggestart Kan ikke starte noen byggeprosess før skredfaren er avklart. - FM: Mangler retningslinjer i kommuneplanen for bestemmelser for vassdrag som ikke er vernet.

4 Krav om kantvegetasjon kommuneplanen gir overordna bestemmelser. Kommunen skal vurdere å benytte en byggeforbudssone i en 100m bredde. Men ikke alle har denne forbudssonen. Da skal det være begrunnet hvorfor dette ikke ligger inne. Byggeforbud langs vassdrag er et «dobbelt byggeforbud» da det her også er forbud pga landbrukshensyn. Prøve å forenkle og få bestemmelsene for vassdrag samlet. FM kan være i prosess med planleggerne/ kommunen for å få til et best mulig resultat. LNFR spredt kan ligge inne i planen, men det kan legges inn unntak for vassdrag. 4. FM Skogbruk: Kantsone er ingen sikkerhetsavstand. Ros for å ta denne planen til planforum før høring nettopp for å plukke ut problematiske områder og tema. Planprogrammet: Mangler noen henvisninger til statlige retningslinjer: - KMDs rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging og byggesaksbehandling. - Statlige planretningslinjer for klima, energi og klimatilpasning Kommunen skal begrunne hvorfor man ikke har med klimatilpasning i ROS. Derfor er det et godt grep å ta med disse. Ikke hjemmel for å legge inn planbestemmelser for bygninger i LNF. Det er ikke det samme i LNF-spredt. ROS: Riktige farger er viktig. ROS blir gjerne litt teknisk og analytisk. Prøv å gjør den til kommunens egen analyse. FM etterlyser eierskap til analysen. Beskriv egenskapene ved arealene, deretter litt om utbyggingsformål man har tenkt å ta inn. Få med grunnleggende føringer. I denne er risiko er ikke nevnt. Et skjema for hver hendelse, men kan dra med flere formål inn i hvert skjema. Generelt er ROSen bra. Det skal være generelle bestemmelser. Tips om å sjekke på miljøkommune.no for ytterligere tips. Ta inn og konkretiser bestemmelser og retningslinjer på tiltak for å kunne følge opp eventuelle tiltak. Farekart / Aktsomhetskart: Skille mellom reell fare og potensiell fare, som NVE snakket om.

5 Brann og brannberedskap er ikke nevnt i ROS. FM ønsker at dette tas opp som tema i ROS. Dette er nevnt i forhold til klima og klimatilpasning, men det kan gjerne tas opp i ROS også. Areal og plan: Hytteutbygging er satsningsområde i kommunen. Arbeidet med silingsrapporten i forhold til KU er god i forhold til tilpasning. Godt arbeid! Det legges opp til stor planreserve for hyttetomter. Kommunen ønsker å ha fleksibilitet. Pbl sier det (størrelse på reserven) skal være realistisk innenfor planperioden. FM oppfordrer kommunen til å heve blikket Se til nasjonale og regionale retningslinjer konsentrer utbygging innenfor eksisterende områder. Ikke ta hull på nye områder. Hva er tåleevnen innenfor hvert enkelt område. Ikke antall tomter som er det kritiske, men hvilken innvirkning har bruken av for områdene rundt spesielt verneområdene. De politiske innspillene som ikke er i tråd med de faglige anbefalingene er mer problematisk. Tåleevne innenfor området bør kommunen gjøre en vurdering på dette kan ikke FM vurdere selv. Hvilke styringsverktøy har kommunen selv for å gjøre områdene gode rekkefølgebestemmelser og annet. Hvilke rammer ønsker kommunen at områdene skal utvikle seg i. Problematiske områder: - B1 haugalia problematisk i forhold til Barn og unge og spesielt trafikksikkerhet. Helhetsplanlegging og BATP-planlegging. Oversettes til lokale forhold. Dyrka mark. Er det der kommunen egentlig ønsker å ha boligutbygging. Hvor nært er sentrumsnært, spør kommunene. Ingen helt klare nasjonale føringer på hvor langt er for langt unna. Ingen konkrete metermål på dette. - Lenningen et satsningsområde. Campingplass nord i området blir ikke akseptert av FM. «Utleiehytter og leirplass» er ikke campingplass. - Valdres høyfjellshotell litt uklart. To alternativer ovenfor og nedenfor vegen. Temaer som jordvern og trafikksikkerhet blir uordrende for dette tiltaket. Hva er tenkt utviklet her? Ønsker dokumentert behov for et så stort areal. - Massetak Lundby arealformål avsatt helt ned til elva (Etna). Vernverdig vassdrag. Her må området avgrenses. Lurt å avgrense i arealdelen. - Byggeområder strekker seg helt til tregrensa. Hvilke intensjoner har kommunen med denne utviklingen. Krav om byggehøyde, lys, inngjerding, osv. Ha en gjennomtenkt holdning til hvordan vi vil ha det i slike områder. Kan videreføres i reguleringsplaner. Kommunen har muligheter til å sette

6 tydelige føringer i arealplanen, men kan miste denne muligheten lavere i planhierarkiet. Fra rådmann Lurer på om FM i retning av en innsigelse i forbindelse med campingplsass på Lenningen? FM: Utleiehytter er ok, det er dette arealformålet som ligger inne. Camping er et annet arealformål. Campingplass er et høyt ønsket av politikerne i kommunene. FM etterlyser mer og grundigere utredning. FM og kommunen kan opprette dialog rundt dette. FM mener vi kan koble inn nasjonalparkstyrene. 5. Mattilsynet. Drikkevann hensyn tar dette på en god måte. Felles kommunalt anlegg for boligområder og godkjenning for nye fritidsområder. Spredt bebyggelse vann og avløp, det vises lokal forskrift for avløp. Sier denne forskriften noe om kravet til etablering drikkevannskilde om vannkvalitet, tilstrekkelige mengder vann og beskyttelse av kilde? NVE lurt å tenke på endra uttak og nye uttak. Større hytteområder til nytt vannforsyningsanlegg vannressurslovens bestemmelser. Gjelder også grunnvann. 6. OFK Kulturarv: - Retningslinjer for stølsområdene er litt for rund og åpen. Spisses litt mer og tydeliggjøre hva som er viktige verdier. - Breie Båndlagt etter pbl, men kanskje rettere å være båndlagt etter kulturminneloven. OFK Sjekker det ut. - Kulturminneplanen er på høring med frist den 20. Utvalg av kulturminneplanen er med hvorfor ikke alle tiltakene? - Pkt 5.2. LNFR kan denne omformuleres? Gjelder kun for større tiltak og offentlige. - Pkt omformuleres til automatisk fredede kulturminner. - KU og nye byggeområder. Trenger en ny gjennomgang når denne kommer på høring. - Båthus alle tiltak som ligger nært inntil vann har høyt potensial for kulturminner som er vanskelig å se og vanskelig å finne. Ingen plikt til melde disse inn til OFK. Bør være med noen spesifiseringer som gjør privatpersonen i stand til å legge merke til et eventuelt kulturminne. 7. Hva er det viktigste for kommunen? - Å få ned tomtereserven. - Fritidsbolig er en stor verdiskaper i kommunen. Dette gjør det vanskelig for kommunen å dra antall tomter ned. - Boligområder attraktive områder er viktig for kommunen å kunne tilby. Der er det viktig med gode solforhold og god trafikksikkerhet.

7 - B1 er m fra Bruflat. Dette ligger inntil eksisterende bebyggelse. Infrastruktur kan være dyrt å legge opp. - Kommunen har fokus på å bygge ut fritidsboliger i allerede eksisterende områder. 8. OFK hver kommune må finne sin særegenhet ikke konkurrere ut hverandre. Samfunnsregnskapet hvor reell er egentlig verdiskapningen når den skal baseres på hyttebygging? OFK oppfordrer kommunen til å reflektere rundt behovet for og antallet hyttetomter. Sentrum må være godt definert med tydelige grenser. Ofk viser til regional plan for attraktive byer og tettsteder og oppfordrer til fortetting slik at det legges til rette for gående og syklende samt kollektivtrafikk. Krav til høy arealutnyttelse, gode estetiske løsninger er også et viktig tema i sentrumsutvikling, samt til prinsippene om universell utforming. Ang medvirkning: Det er viktig å få med barn og unge, eldre og svake grupper. Legg gjerne til rette for spesifikk medvirkning fra disse gruppene. Befolkningsutviklingen går i negativ retning og befolkningen blir eldre. OFK imøteser at det planlegges for og at utviklingen legges til rette for en aldrende befolkning. «God og forsvarlig vekst» er godt avsnitt. Men OFK svaner likevel refleksjoner rundt utfordringsbildet i forhold til økt hyttebefolkning. Bla vedr utgifter til helsetjenester til hyttebefolkningen, refleksjoner rundt den potensielle verdiskapningen hyttebygging gir mm. Reflekter også rundt behovet for lavstandardhytter.