FORSLAG (strykes i endelig versjon)

Transkript

1 Reguleringsbestemmelser for: BERGEN KOMMUNE. Bergenhus, gnr.164 og 166. NYGÅRDSTANGEN Reguleringsendring. Jf. plan- og bygningsloven 2008 (pbl.) kapittel 12, 12-2 (områderegulering), 12-5 (arealformål), 12-6 (hensynssoner) og 12-7 (bestemmelser). Bydel: Bergenhus Nasjonal arealplan-id: 1201_ Saksnummer: Datert: Bystyrets vedtak: Sist revidert: Byrådets vedtak: xx.xx.xxxx FORSLAG (strykes i endelig versjon) Innhold: Planens formål og innhold 1 Felles bestemmelser 2 Utfyllende planer og dokumentasjon 3 Rekkefølgekrav 4 Bebyggelse og anlegg 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6 Grønnstruktur 7 Bruk og vern av sjø og vassdrag 8 Hensynssoner 9 Bestemmelsesområder Planens formål og innhold: Reguleringsplanen skal tilrettelegge for en sammenhengende utvidelse av sentrumskjernen. Attraktive byromsforløp og plasser skal samle flerfunksjonell bybebyggelse og profilere byens ambisjoner om miljø og kvalitet. Områdets sentrale funksjon som kommunikasjonsknutepunkt skal utvikles og integreres i en bystruktur som viderefører målestokken i det historiske bylandskapet. Utviklingen skal forsterke områdets landskapsforankring gjennom reetablering av et åpent vassdrag og flomvei, der klimatilpasning sikrer en robust funksjonsdyktighet. Bydelens opplevelsespotensial skal utvikles med nye byrom, åpen overvannshåndtering og attraktive oppholdskvaliteter ut mot Store Lungegårdsvann. Planen skal sikre at alle tiltak, også mindre og kortsiktige, kan utformes som bidrag til den langsiktige transformasjonen til en bykjerne med menneskelig skala. Pågående overordnede vurderinger av Bymiljøtunell kan medføre endringer i kjøremønsteret.

2 Reguleringsplanen inneholder følgende formål, hensynssoner og bestemmelsesområder: 1. Bebyggelse og anlegg (pbl 12.5 nr 1) - Sentrumsformål (1130) - Annet offentlig bygg (brannstasjon) (1169) - Avløpsanlegg (1542) - Kombinert bebyggelse/anlegg (1800) - Kombinert godslager/sentrumsformål/kollektivknutepunkt/parkering (1900) - Kombinert sykkelparkering/sentrumsformål (1900) - Kombinert sentrumsformål/kollektivknutepunkt (1900) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12.5 nr 2) - Kjøreveg (2011) - Fortau (2012) - Plass (2013) - Gatetun (2014) - Gangveg/gangareal/gågate (2016) - Sykkelveg (2017) - Annen veggrunn og grøntareal (2019) - Bane (2020) - Trase for sporveg/forstadsbane (2022) - Holdeplass/plattform (2025) - Landingsplass for helikopter o.a. (2034) - Parkeringsplasser (2082) - Parkeringshus/anlegg (2083) - Trase for teknisk infrastruktur (2100) - Overvannsnett (2143) - Kombinert samferdselsanl./teknisk infrastruktur (2800) - Kombinert samferdselsanl./bevertning/idrett (2900) 3. Grønnstruktur (pbl 12.5 nr 3) - Park (3050) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12.5 nr 6) - Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) - Kombinert sjø/vassdrag/renseareal (6900) Hensynssoner (pbl 11-8, jf pbl 12.6) - Sikringssone vassdrag/flomveg (190) - Sikringssone innflygningskorridor helikopter (190) - Bevaring kulturmiljø (570) - Båndleggingssone automatisk fredet middelaldersk bygrunn (730) Bestemmelsesområder: - #1 Seilingshøyde - #2 Markering av sykkeltrase - #3 Treamfi - #4 Bossugterminal - #5 Detaljreguleringplankrav - #6 - #9 Midlertidig anlegg- og riggområde. - 2

3 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1. Kvalitet Nygårdstangen er viktigste byutviklingsområde for bykjernen i Bergen. Området er sentrums tyngste trafikknutepunkt og den mest eksponerte adkomsten til bykjernen. Gjennom flere utredninger er det utviklet forventninger til at den nye bydelen skal fremstå med høy kvalitet i utforming og byliv, og utgjøre bykjernens hovedfasade mot sør. Etter mange år med kortsiktige løsninger, er det nødvendig å sikre en langsiktig kvalitet, ikke bare for tiltaket som enkeltobjekt, men også i forhold til et fremtidig helhetlig byplanmønster. Utformingen av tiltakene må være aktive bidrag i transformasjonsprosessen frem mot en attraktiv, moderne bydel med identitet. Det skal legges særlig vekt på å etablere gode og oversiktlige kommunikasjonslinjer for syklende, gående og bevegelseshemmede. Tidligere planer har definert ekstra kvalitetskrav for bebyggelsen på viktige tomter; kalt signalbygg. Denne planen går lenger og forutsetter generelt krav om høy kvalitet til alle bygg i området. Samtidig skjerpes kravene til kvalitet i utformingen av byromsstrukturen. Planen definerer de viktigste plassene og knutepunktene som "signalbyrom". Det stilles ekstraordinære krav til opplevelseskvalitet, formgivning og materialkvalitet, tilsvarende det høye nivå for opprustningen av Bergens historiske byrom. Alle bygg skal ha en bymessig utforming med effektiv og integrert arealbruk med publikumsorienterte virksomheter på gateplan. Uterommene skal ha en bymessig karakter med særlig kvalitet i opplevelse og opphold. Byromsplanene skal programmeres for mangfoldig byliv for alle aldre. Det skal beskrives hvordan utformingen bidrar til transformasjonen frem mot et attraktivt byområde. Området har lang tradisjon som byens kollektivknutepunkt. Tilretteleggingen av et koordinert og attraktivt knutepunkt har vært vanskelig. Det er derfor et viktig mål å gi kollektivknutepunktet høy prioritet, basert på et ambisiøst program for passasjerkomfort. Det er egne bestemmelser om saksbehandling og krav til materiale ved søknad om tiltak som skal sikre høy kvalitet og bred faglig kompetanse. Områdets store publikumstilstømning gjør det særlig egnet for å profilere byens satsningsområder og målsettinger for miljø og bærekraft. Bruk av vann skal være et gjennomgående tema i områdeutviklingen. Det legges opp til åpning av vassdraget fra Smålungeren og Forskjønnelsen og åpne løsninger for overvannshåndtering. Det gjelder både rensing og fordrøyning. Tiltakene må utformes som urbane løsninger der regnvannet integreres åpent i bygg og uterom Risiko, sårbarhet og støy Havstigning Med unntak av kanal, flomvei og fordrøyningsareal, skal uteareal i hele planområdet og første etasjes golvnivå i bebyggelsen ikke legges lavere enn kote + 2,5 moh Overvann Planområdet skal fremstå med et helhetlig og ambisiøst grep for overvannshåndteringen. Åpne fremføringer og tilstrekkelig lokal rensing skal innarbeides i utearealene. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge plan og redegjøres for behandling og av takvann, overflatevann og drensvann. 3

4 I planområdet kan det ikke gis rammetillatelse til tiltak før det foreligger en godkjent rammeplan for vannforsyning med uttak for brannslokking, avløpssystem og overvannshåndtering. For alle bygg og uteareal innen planområdet, skal det etableres overvannsløsninger som ivaretar et fordrøyningsvolum på minimum 12 m³ pr m², jfr. VA-rammeplan. Overvann skal ledes til kanalen, og skal ha vannkvalitet som definert i VA-rammeplan. Overvann, også fra veigrunn, som ikke tilfredsstiller kravene til vannkvalitet, må renses. Det er lagt inn arealer for behandling av overvannet. Etablering av rensing skal inngå i prosjektene. Kanalen og de åpne overvannsløsningene skal utformes slik at det er mulighet for egenredning. (Flomvei er behandlet under hensynssoner.) Grunnforhold For tiltak, både bygg og uteareal, skal det foreligge tilstrekkelige grunnundersøkelser og dokumentasjon for akseptabel fundamentering. Ved inngrep i grunnen skal massene ivaretas ihht. forurensningsloven. Tiltak som kan påvirke grunnvannstanden skal godkjennes. Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres hvorvidt det er fare for gass og radon fra grunnen, og for hvordan dette eventuelt håndteres ved utbygging Støy og luftkvalitet 1.3. Energi Det kan etableres boliger i områder med fasadestøy opp til Lden = 73 db dersom det kan dokumenteres at veggkonstruksjon gir tilfredsstillende innendørs støynivå. Det forutsettes at boligene er gjennomgående eller har balansert ventilasjon og innglassede balkonger dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. Det skal dokumenteres at 50 % av utendørs oppholdsreal til boliger ikke har høyere støynivå enn Lden = 55dB. Støyanalyse skal legges til grunn for detaljeringen ved utforming av oppholdsarealene. Før det kan gis tillatelse til igangsetting for boliger, skal det foreligge detaljert beregning av nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende innendørs luftkvalitet. Det skal tilrettelegges for bebyggelse med lavt energiforbruk, og for energiforsyning fra miljøvennlige energikilder. Det skal redegjøres for valg av energiløsning ved søknad om rammetillatelse. Ny utbygging skal tilknyttes fjernvarme Renovasjon Det skal utarbeides renovasjonstekninsk avfallsplan (RTP) Det skal tilrettelegges for bossug. Avfallshåndtering skal integreres i bebyggelsen, ikke på uteareal, og anlegg for avfallshåndtering bør anlegges som fellesanlegg Universell utforming Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av byrom, uteområder, bygg og anlegg. Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. 4

5 Ved opparbeidingen skal det tilrettelegges for en trafikksikker og lett orienterbar fremkommelighet for gående. I søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres hvordan disse bestemmelsene oppfylles Gateplanet Gateplanet skal være viktigste bevegelsesnivå for alle trafikantgrupper, spesielt gående. Ved utformingen av kjøreareal og fortau skal det nyttes bymessige, integrerte og arealøkonomiske løsninger med høy materialkvalitet. Ved gjennomføring av alle tiltak i området skal det vurderes hvordan gangframkommeligheten på gateplanet kan bedres og hvordan gangtuneller og gangbruer kan fases ut. Nye overbygg over byromsforløp er ikke tillatt. Unntak er gang/sykkelbro langs viadukten Åsaneveien E39 fra Nygårdsgaten til Forskjønnelsen og gangtilknytningen til denne rundt trekantnavet (BS1a-b). Tekniske installasjoner og anlegg skal ikke plasseres i byrommene, men utformes som integrert del av bebyggelsen Parkering for bil og sykkel Dersom ikke annet er nevnt, skal all bilparkering skje i SPH1 eller BAA1 (vertikalnivå 1). Begge anleggene skal være offentlig tilgjengelige. For dimensjonering av parkeringsanleggene skal det utarbeides helhetlig parkeringsplan for bydelen og nødvendige naboområder. Planen skal baseres på parkeringsbestemmelsene i gjeldende kommuneplan. Planen skal omfatte hele dekningsområdet og anvise aktuelle gater og plasser for sanering av overflateparkering samt gateparkering, både parkometer og soneparkeringsplasser. Planen skal angi bindende gjennomføring for avvikling av eksisterende parkering inkludert Bygarasjen, knyttet til samtidighet med innfasing av åpning av de nye parkeringsanleggene. Det er ikke tillatt med bilparkering i byrommene eller uteområdene. Sykkelparkering skal anlegges i bebyggelsen i henhold til parkeringskrav i gjeldende kommuneplan. Det er ikke tillatt med sykkelparkering i byrommene eller uteområdene med unntak av korttids offentlig sykkelparkering på gatenivå under rampen på BS1a. Det skal anlegges offentlig sykkelparkering i SPH1 og BAA2 (vertikalnivå 1) og påkrevet sykkelparkering kan inngå i disse Varelevering og tilkomst for VA-drift Varelevering skal skje fra godslager i underetasje BAA1, gatetun SGT og veg SKV2. Drift av avløpsanlegg BAV skal skje fra areal SPP Uteoppholdsareal for bolig Det skal opparbeides 8 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet. Arealene skal ha gode solforhold og opparbeides med kvaliteter for opphold lek og rekreasjon for alle aldre. 4 m2 skal ha støynivå under Lden = 55 db og kan ligge på tak med god direkte adkomst fra boligene, mens 4 m2 skal opparbeides på gateplan og inngå som del av offentlige byrom åpne for allmennheten Kulturminner, fredet bygrunn "Middelalderbyen Bergen" - automatisk fredet kulturminne: Hensynssone (H730) d), båndlegging etter lov om kulturminner. (se 8.5) Før tiltak etter reguleringsplanen med formål under bakken: SPH1, SOV1, SOV2 og SKF1 som berører området regulert til hensynssone (H730) d) kan realiseres, skal en detaljert plan for tiltakene forelegges og godkjennes av rette antikvariske myndighet, for tiden Riksantikvaren, før grunn- og byggearbeider kan iverksettes. Rette antikvariske myndighet vil da fastsette omfang og kostnader for eventuelle arkeologisk undersøkelse. Arkeologisk undersøkelse bekostes av tiltakshaver. 5

6 For alle tiltak som kan berøre middelalderbyen som det ikke er gitt dispensasjon for gjennom denne reguleringsplanen, skal det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser hos antikvarisk fagmyndighet, Riksantikvaren. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssone d) skal sendes rette kulturminnemyndighet, Riksantikvaren, i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. Kostnader knyttet til nødvendige undersøkelser og eventuelle arkeologiske utgravninger belastes tiltakshaver "Byparken" verneverdig kulturminne av nasjonal verdi på Riksantikvarens NB!-liste: Hensynssone (H570) c) bevaring kulturmiljø. (se 8.4). Sone for bevaring av kulturmiljø omfatter del av "Byparken", verneverdig kulturminne av nasjonal verdi på Riksantikvarens NB!-liste. Før tiltak etter reguleringsplanen innenfor sonen kan realiseres, skal analyse og plan for tiltakene forelegges rette antikvariske myndighet for uttalelse Marine kulturminner. Selv om det ikke er påvist marine kulturminne, er det mulig det likevel finnes innenfor planområdet. Tiltakshaver må gjøres oppmerksom på at det er plikt til å gi melding til Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum dersom en finner skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminnet kan bli berørt av tiltaket, må arbeidet straks stoppes i påvente av at museet har undersøkt og frigitt området, jfr. lov om kulturminner Offentlige arealer Alt uteareal skal være offentlig Byggegrenser Der byggegrensen ikke er vist på plankartet ligger den i formålsgrensen. Mot hovedveisystemet og viadukten, Åsaneveien, E39, er byggegrensen 6 meter, som siktsone med nødvendig høyde. Mot offentlige gater og plasser skal bebyggelsen være sammenhengende og plasseres i byggegrensen, dersom ikke annet er bestemt. Mindre tilbaketrekninger kan tillates. Bebyggelsen skal være sammenhengende, men med oppdeling og variasjon i målestokk og skala tilpasset gående og byromsopphold Byggehøyder Bebyggelsen skal være sammenhengende, men med oppdeling og variasjon i målestokk og skala tilpasset gående og byromsopphold. Byggehøydene er angitt som maksimale kotehøyder, men variasjon skal vurderes lokalt i den enkelte byggesak i forhold til nabobebyggelsen og byrommet og i forhold til den helhetlige områdekarakteren. Der ikke annet er spesielt nevnt skal alle tekniske installasjoner og nødvendige takfall legges under denne høyden. Der takflaten skal nyttes til uteopphold kan det tillates at trappeoppgang og heishus bryter maksimumshøyden, dersom dette utformes i harmoni med bygget Trær og vegetasjon I gateløpene Vestre Strømkai, Fjøsangerveien, Østre Strømkai og Lungegårdskaien, skal det i arealer regulert til "kombinert sjø/vassdrag/hovedformål (VAA1-5)", "gangareal (SGG2 og 5)", og "annen veggrunn-grøntareal (SVG)" innpasses sammenhengende trerekker som vist på illustrasjonsplan. Arealer regulert til plass ST1-4 skal primært ha en åpen byromskarakter med slitesterke, urbane overflater egnet til intensiv bruk, og vegetasjon skal der inngå som robust, urban grøntkultur som 6

7 forlengelse av grøntkulturaksen fra teateret. Oppholdsareal på tak skal dimensjoneres med tanke på gode vilkår for frodig, urban og slitesterk grøntkultur Grønne tak Der det er hensiktsmessig, skal det etableres grønne tak. 2 UTFYLLENDE PLANER OG DOKUMENTASJON 2.1. Krav til behandling av søknad om rammetillatelse for bygg og uteareal Alle tiltak i området, både bygg og alt uteareal som gater, plasser, parker og areal langs kanal og sjø skal behandles som byggesak og annonseres Alle søknader om rammetillatelse for bygg og byrom skal forelegges kommunens rådgivende organ for byforming og arkitektur For alt uteareal skal det utarbeides program for detaljplan med krav til kvalitet og aktiviteter. Forslag til program og endelig detaljplanplan skal godkjennes av byrådet For utearealene som er definert som signalbyrom, ST1, ST2 og ST4 er det en forutsetning at det må avholdes plan- og designkonkurranse før søknad om rammetillatelse utarbeides. Program for konkurransen skal godkjennes av byrådet Alle tiltak innenfor hensynssone Bevaring kulturmiljø, skal forelegges rette antikvariske myndighet, for tiden Riksantikvaren, før behandling Krav til materiale ved søknad om rammetillatelse for bygg med tilstøtende uteareal Ved søknad om rammetillatelse skal det innsendes detaljerte etasjeplaner, snitt og fasader som illustrerer bygningenes form og volum, høyder, materialbruk og sammenheng med omgivelsene Det skal utarbeides detaljplan i 1:500 for alle tilstøtende uteareal Det skal også utarbeides oppriss, perspektiv og modell som viser innpassingen i den fremtidige helhetlige byromsstrukturen og sammenhengen med eksisterende og nye bygninger Krav til programarbeid for detaljplan for opparbeidelse av uteareal Forslag til program for detaljplan skal redegjøre for hvordan overordnede målsettinger ( 1.1) skal ivaretas, og hvilke funksjonelle behov som skal tilgodeses og innpasses. Programmet skal beskrive krav til kvaliteter i materialer og utforming. Programforslaget skal redegjøre for eksisterende situasjon og illustrere viktige sammenhenger i fremtidig bystruktur Detaljplanen skal utarbeides i samsvar med godkjent program. Den skal redegjøre for terrengnivåer, belegg, materialbruk, overvannshåndtering, beplantning, murer, trapper, gjerder, lekeutstyr, møbler, utsmykking, belysning og skilt Detaljreguleringsplankrav. Før behandling av rammesøknad og detaljplan innenfor bestemmelsesområdet #5 ( 9) skal det være utarbeidet og godkjent detaljreguleringsplan for hele bestemmelsesområdet. 7

8 2.5. Anleggsperioden Ved innsending av søknad om rammetillatelse skal det foreligge en plan for anleggsperioden der allmennhetens fremkommelighet ikke begrenses eller forringes, at områdekvalitetene ivaretas best mulig, samt at kollektivknutepunktets fullverdige funksjonalitet ivaretas i byggeperioden. Planen skal også redegjøre for håndtering av forurenset grunn, og for tiltak for å hindre forurensning til vann og vassdrag Illustrasjonsplan Illustrasjonsplan er retningsgivende for disponering og utforming av området, innenfor rammen av planens øvrige bestemmelser Rammeplan for vann, avløp og overvannshåndtering Detaljutforming og prosjektering av tiltak skal følge krav, rammer og løsninger i VA-rammeplan Rekkefølgekrav, forståelse av begrep 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Rekkefølgekrav der tiltaket alternativt kan være sikret opparbeidet, anses oppfylt for angjeldende byggeområde dersom tiltakshaver/grunneier har inngått utbyggingsavtale med Bergen kommune Rekkefølgekravene i pkt. 3.2 og 3.3 nedenfor knyttes til henholdsvis igangsettingstillatelse og ferdigattest/midlertidig brukstillatelse til tiltak ihht. pbl 20-1 a) og d) Der ikke annet er særskilt bestemt skal infrastruktur innenfor planområdet, samt nødvendige tiltak utenfor planområdet, være etablert eller sikret opparbeidet før igangsettingstillatelse eller ferdigattest/midlertidig brukstillatelse kan gis Ved behov for fastlegging av forholdsmessig fordeling av infrastrukturkostnader er det for byggeområdene anslått en utnyttelse i m² BRA som kan nyttes i beregningen, mens utnyttelsen i planen er entydig definert ved BYA og maksimale byggehøyder Infrastruktur utenfor planområdet Før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak må følgende infrastruktur utenfor planområdet være etablert eller sikret opparbeidet: Omlegging av bekkeløp i Forskjønnelsen frem til akvedukt Før det kan gis igangsettingstillatelse for BS3, BAA3 og BAA4 (eksisterende Bygarasjen) må alternative parkeringsanlegg være opparbeidet og tatt i bruk, dersom ikke annet fremkommer av parkeringsplan jfr Infrastruktur innenfor planområdet Før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak innenfor planområdet, må følgende infrastruktur være etablert eller sikret opparbeidet: Sammenhengende kanalsystem og flomvei VFV1-11, rensepark VAA1-5, overvannsnett SOV1-4, avløpsledninger STI, avløpsanlegg BAV og BS2d, alle fortau SF, gangveier SGG og sykkelveier SS, gang/sykkelbro ved Store Lungegårdsvann, Plass ST1-4, Park GP, Gatetun SGT, kjørevei SKV og annen veggrunn SVG. Det forutsettes at nødvendige midlertidige omlegginger av infrastrukturnettet, også kollektivknutepunktet er ivaretatt i anleggsplaner og inkludert i arbeidet. 8

9 3.3.2 For planområdets enkelte byggeområder, som nevnt nedenfor, gjelder følgende krav om opparbeidet offentlig infrastruktur, før ferdigattest, midlertidig brukstillatelse evt. igangsettingstillatelse kan gis: BS1a-b, BAA2 og BAA5 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: kjørevei SKV1 med fortau og tilhørende gang- og sykkelveier, gang- /sykkelbro rundt kvartalet og nødvendig omlegging av bekkeløp i Forskjønnelsen frem til akvedukten, samt nødvendige andeler av følgende formål: plassene ST2 og ST3a-b, kanal/flomvei VFV6-9, overvannsnett SOV4, avløpsanlegg BAV og avløpsnett STI. Sykkelparkeringsanlegg i kjeller og på gateplan, gang/sykkelvei rundt kvartalet og offentlig tilgjengelig trapp og heis fra gatenivå til utearealet på taket skal etableres samtidig med bygget. Før det gis igangsettingstillatelse skal det foreligge godkjent dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt BS2a-c BS BAA BKB Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: plassene ST2 og ST3a-b, kanal/flomvei VFV6-9, overvannsnett SOV4, avløpsanlegg BAV med betjeningsareal SPP, kjørevei SKV1 og 3 med fortau og tilhørende gang- og sykkelveier, gangareal SGG6 og annen veggrunn SVG, ferdistillelse av avfallsanlegg, samt nødvendige omlegginger av avløps- og overløpssystemet STI ihht. VA-rammeplan 2.5. Før det gis igangsettingstillatelse skal det foreligge godkjent dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt. Før igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at utformingen av fasade mot Plass ST2 er koordinert og tilpasset detaljplan for plassen og kanalene VFV6-9. Før igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at nødvendig omlegging av pumpehus, avløpsog overløpssytem BAV (avløpsanlegg) og BS2d er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i henhold til VA-rammeplan. Godkjenning fra Vann- og avløpsetaten skal foreligge. Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: Godslager BAA1, parkeringshus SPH1-4, gangareal SGG2, ferdigstillelse av avfallsanlegg, og kanal og flomvei VFV1-5a-b. Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: Parkeringshus SPH1-4, kanal flomvei VFV1-5, gangareal SGG2 og 5 og kjørevei SKV4 med fortau. Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for anlegget må følgende offentlige infrastruktur være opparbeidet: Vei SKV2 med tilhørende fortau, gang- og sykkelveier, park GP, plass ST2-4, ferdigstillelse av avfallsanlegg og kai mot VFV BAA3-4 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for kvartalene må følgende infrastruktur være opparbeidet: Godslager/sentrumsformål/parkering BAA1, SPH1-4, kanal flomvei VFV1-6, gangareal SGG2 og 5, ferdigstillelse av avfallsanlegg og kjørevei SKV2 og 5, med tilhørende fortau. 9

10 SAA og SLH SLH2 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for anlegget må følgende infrastruktur være opparbeidet: plass ST3a-b med kanal VFV9, vei SKV2, med tilhørende fortau, gang- og sykkelveier, park GPa-c, samt gang- og sykkelbro. Før igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at gang/sykkelveien og parkområdet vil få akseptable vindforhold for alle aktuelle helikopterbevegelser. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1. Sentrumsformål og kombinasjon (BS1a-b og BAA2 og BAA5) Områdene skal benyttes til sentrumsformål Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA=100 % Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Maksimal byggehøyde er 34 moh. For trappe- og heisadkomst til takterrassen kan det tillates takoppbygg opp til 38,0 moh. på inntil 10 % av området. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Utbyggingen skal ivareta funksjonen til Åsaneveien E39 (viadukten) som er en del av hovedveisystemet. Det skal utarbeides dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt Rundt kvartalet skal det etableres en offentlig utvendig rampeforbindelse med universell utforming fra gatenivå til gang/sykkelveien langs viadukten. Rampeforbindelsen skal ha 3 meters bredde, og må inngå i kvartalets kommunikasjonssystem som utvendig tilkomst til etasjene. Rampeforbindelsen skal videreføres for tilkomst til offentlig tilgjengelig bruksareal på tak Utbyggingen av kvartalet skal også inneholde en offentlig tilgjengelig trappe- og heisforbindelse fra gatenivå til utearealet på taket Bebyggelsen skal ligge i formålsgrensen. Formåls- og byggegrensen kan justeres dersom de byplanmessige sammenhengene blir bedre ivaretatt Det skal anlegges korttids offentlig sykkelparkeringsplasser under gangrampen under viadukten mellom byggeområdene I kjeller skal det anlegges offentlig sykkelparkering med tilhørende næring, garderober, verksted og treningssenter. Parkeringsanlegget kan få adkomst via rampeløsning langs yttervegg. Kommunens planansvarlige skal definere kapasiteten Sentrumsformål (BS2a-d) Områdene skal benyttes til sentrumsformål. I området BS2d skal innpasses avløpsanlegg BAV med betjening fra kjelleretasje og fra SPP på gatenivå. Innenfor bestemmelsesområde #4 kan det etableres bossugterminal Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA = 100 %. (bygget må ha tilstrekkelig klaring langs utrykningsvei på gateplanet). 10

11 Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Maksimal byggehøyde for BS2a og d er 37 moh, for BS2c er den 30 moh, mens den for BS2b er opp til underkant av viadukten og ny gang/sykkelbro med nødvendig margin for sikkerhet og drift. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Utbyggingen skal ivareta funksjonen til Åsaneveien E39 (viadukten) som er en del av hovedveisystemet. Det skal utarbeides dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt Fasade mot plass ST2 skal utformes med utgangspunkt i kanalen VFV7 og 8, og formålsgrensen mot kanalen kan justeres dersom dette gir bedre løsninger for kanal og plass. Det skal dokumenteres at utformingen av fasade mot Plass ST2 er koordinert og tilpasset detaljplan for plassen og kanalen Det må redegjøres for at nødvendig omlegging av pumpehus, avløps- og overløpssytem BAV (avløpsanlegg) og BS2d er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i henhold til VA-rammeplan. Godkjenning fra Vann- og avløpsetaten skal foreligge Det kan etableres parkering for tjenestebiler i underetasjer Sentrumsformål (BS3) Området BS3 skal benyttes til sentrumsformål. Området gir mulighet for transformasjon av Bergen storsenter til en attraktiv urban byfasade med nødvendig ny varedistribusjonsløsning til nytt varemottak i underetasje Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA=100 % Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA=7800 m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Bygget skal tilpasses eksisterende, og maksimal bygningshøyde er 27 moh. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Områdets avgrensning og størrelse kan justeres mot SGG2, dersom dette gir et bedre byromsforløp og retning, og byromsbredden skal være 20 meter Annen offentlig bygning (brannstasjon) (BAT) Området skal benyttes til brannstasjon Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA=60 % Maksimal byggehøyde er 29,5 moh Det kan etableres parkering for tjenesetebiler innenfor feltet Godslager/sentrumsformål/kollektivknutepunkt/parkering (BAA1) Området skal benyttes til felles varemottak for lokalområdet og fremtidige nabobygg, sentrumsformål, kollektivknutepunkt og offentlig parkering Etablering av et godt kollektivknutepunkt skal ha første prioritet i utforming av området. Knutepunktet skal ha en attraktiv, oversiktlig, funksjonell og bymessig løsning med dimensjonering og kvalitet i samsvar med regional strategi for kollektivtransporten og i tråd med krav i lokalt knutepunktsprogram som skal være godkjent av ansvarlig fagmyndighet for kollektivtrafikken og kommunens planmyndighet 11

12 4.5.3 Det skal etableres vareheiser til gateplan som også kan betjene omkringliggende bebyggelse Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m² for området Avløpsanlegg (BAV) Området skal benyttes til anlegg for håndtering av avløp. Nødvendig støyisolering mot nabofuksjoner må ivaretas Kombinert bebyggelse og anleggsformål (BKB) (Undervisning/Idrett) Området skal benyttes til videregående skole og svømmeanlegg Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA = 100 % Maksimal byggehøyde er begrenset av innflygningskorridor for helikopterlandingsplass, og er mellom 17 og 33 moh. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Bygget kan ha bruksrom under areal regulert til plass ST Kombinasjon sentrumsformål og kollektivknutepunkt. (BAA3 og BAA4) (tidl. Bygarasjen) Områdene skal benyttes til sentrumsformål og kollektivknutepunkt Maksimal tomteutnyttelse er BYA=100 %. Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader, kan det anslagsvis nyttes BRA= m² for BAA3 og BRA= m² for BAA4, uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Maksimal tillatt byggehøyde er 37,5 moh. for BAA3 og 41 moh. for BAA4. For trappe- og heisadkomster til takterrasser kan det tillates takoppbygg på henholdsvis 41 moh. og 44,5 moh. på inntil 15 % av arealene Etablering av et godt kollektivknutepunkt skal ha første prioritet i utforming av områdene. Dette sikres i detaljreguleringsplan, jfr. 9. Kollektivterminalen skal være dimensjonert for framtidig vekst og kunne betjene både det lokale og det regionale busstilbudet. Kollektivterminalen må ha god kjøreforbindelse for gjennomgående busslinjer mellom sentrum og Nygårdstangen/Nedre Nygård, Kollektivterminalen må også ha god kjøreforbindelse for busslinjer som har start- og endepunkt på terminalen: - Busslinjer til/fra sentrum via Lars Hilles gate. - Busslinjer til/fra sentrum via Kaigaten. - Busslinjer til/fra Nygårdstangen - Busslinjer til/fra Nedre Nygård Detaljreguleringsplan skal vise en komplett terminalløsning for buss, inkludert areal for korttidsparkering for buss, fasiliteter for både sjåfører og reisende. Knutepunktet skal ha en attraktiv, oversiktlig, funksjonell og bymessig løsning med dimensjonering og kvalitet som skal være godkjent av ansvarlig fagmyndighet for kollektivtrafikken og kommunens planmyndighet. Byggeområdene inngår sammen med tilstøtende fortau i bestemmelsesområde #5 som definerer krav om detaljreguleringsplan. Formålsgrensen og byggegrensen (fasadelivet) mot tilstøtende gangareal kan justeres for etablering av holdeplasser og trerekker i tillegg til minimum 5 meters netto gangbredde. Knutepunktet skal gis en utforming med høy standard i materialbruk og arkitektonisk utforming, og skal samordnes med tilstøtende oppholdsareal og byrom. Åpen overvannshåndtering med nødvendig rensing skal legges til grunn for utformingen av utearealene. Det forutsettes at nødvendige tilpasninger i avkjørsler og kjøremønster i tilstøtende gater kan behandles i detaljreguleringsplan for knutepunktet. Trafikkløsningen må sikre god kvalitet og 12

13 romslighet for gangtrafikken på alle sider av kvartalene, og trafikkløsningen skal godkjennes av kommunens planmyndighet og fagetater for byrom, park og samferdsel. Detaljreguleringsplanen skal dokumentere hvordan fullverdig terminalfunksjon sikres i byggeperioden Kvartalene skal ha publikumsorientert virksomhet på gateplan. Det må etableres anlegg for felles varedistribusjon til nabobebyggelsen fra varemottaket i underetasjen Kvartalene skal inneholde boliger i minimum 20 % av totalt bruksareal, og det skal tilrettelegges for varierte boligstørrelser. Kvartalene skal inneholde minst en barnehage Rammesøknaden skal vise helhetlig løsning for BAA1, BAA3, BAA4 og BS3 samt kjøreadkomsten til underetasjen. Det kan gjøres justeringer i formålslinjer og trafikkløsninger i tilstøtende gater dersom byromssammenhengene ikke svekkes. Justeringene skal godkjennes av kommunen planmyndighet Områdets avgrensning og størrelse kan justeres mot SGG2, dersom dette gir et bedre byromsforløp og retning, og byromsbredden beholdes på 20 meter. Tilsvarende skal det vurderes om en deling av kvartalet BAA4 med etablering av en ny byromsforbindelse, vil gi en bedre bystruktur og et bedre bymiljø. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1. Kjørevei, SKV Det må sikres tilfredsstillende fotgjengerkrysninger på gateplan, med gangfelt godt plassert for alle ganglinjer, og med tilstrekkelige lysintervaller for god fremkommelighet for gående og syklende Vei SKV2 med utvidelse ved Svømmehallen og nordre del av SKV5, Strømgaten, skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Vei SKV1 skal krysse kanalen med snusløyfe og to separate broer der konstruksjonstykkelsen skal minimaliseres for å sikre mest mulig høyde over vannivå i kanalen Fortau, SF Fortau skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Plass, ST Plass ST1 skal være signalbyrom og vil bli det sentrale bindeleddet mellom dagens sentrum og den nye bydelen. Plassen skal signalisere byens urbane tradisjon og ambisjon om høy kvalitet i utforming og materialbruk. Plassen skal profilere og formidle kommunens satsning på klimatilpasning og bruk av overvann som pedagogisk og miljøskapende element. Plassen etablerer et utløp fra innsjøen Smålungeren. Den bør få en utforming og materialbruk basert på historisk analyse av områdets utvikling fra brakkvannsfjord til bypark og storstue. Plassen skal utformes med et sammenhengende bygulv med Strømgaten og Gangarealet SGG1 mellom Biblioteket og Storsenteret. Fotgjengeradkomst (SPH3) til parkeringsanlegg under Smålungeren skal integreres i parkkvaliteter på plassen og ikke begrense siktaksene Plass ST2 skal være signalbyrom og vil bli en sentral entre i området. Plassen skal signalisere byens byromstradisjon og ambisjon om høy kvalitet i utforming og materialbruk. Plassen skal profilere og formidle kommunens satsning på klimatilpasning og bruk av overvann som pedagogisk og miljøskapende element. Ved utforming av plassen skal viktige akser og siktlinjer fra omgivende bystruktur ivaretas og videreføres. 13

14 Plass ST2 vil bli det viktigste byromsknutepunkt i planområdet. Det binder sammen byromsforløpene langs begge sider av Bygarasjen med forbindelsen mot vest til Nedre Nygård, parkdragene østfra og vestfra langs Store Lungegårdsvann. Tverrforbindelsen for gående og syklende langs viadukten fra Nygård til Kalfaret har forbindelse ned til plassen, og den vil være tilknytningspunkt for et fremtidig byutviklingsområde over jernbanegodsområdet. Plassen skal ha vann som gjennomgående tema med ulike rennende vannarrangement, overvannshåndtering og vannvei fra nedløpet av vannrennen fra Forskjønnelsen, som alle ledes mot kanalen VFV7. I overgang mellom ferskvannskanal og sjø skal det anlegges åpen tilbakeslagsventil med sikring opp til kote + 2,5 m. Kanal og utløp skal utformes i samarbeid med og godkjennes av vann- og avløpsetaten. Det skal gjennomføres en åpen arkitektkonkurranse for plassen. Konkurranseprogrammet bør ha vitenskaplig basis for plassens klimaprofil og utarbeides gjennom tverrfaglig samarbeid med forskning, formidling og vassdragsforvaltning. Programmet skal forelegges kommunens fagetat for byrom og godkjennes av planmyndigheten. Juryen må inneholde vitenskaplig og kunstnerisk kompetanse. Gangatkomst til bebyggelse i felt BS2a skal være i form av en fotgjengerbro over kanal VFV Plass ST3a-b skal ha en høy standard og opparbeides med holdbare materialer. Plassen skal tjene som en forplass for brannstasjon og bygg med sentrumsformål. Den skal opparbeides med et sammenhengende bygulv med vendesløyfe for kjøretrafikken Plass ST4 med bro skal være signalbyrom og er entrèen til området sørfra. Plassen skal signalisere byens urbane byromstradisjon og ambisjon om høy kvalitet i utforming og materialbruk. Plassen skal fremstå som storslått avslutning av sentrumskjernen mot Store Lungegårdsvann, med en monumental trapp i hele bredden mot vannet. Trinnene skal videreføres ned i vannet til minimum lavvannshøyde, helst som flytende konstruksjon. Utformingen skal tilrettelegge for opphold for badende, og gi universell adkomst til vannet for bading, kano osv. Trappeanleggets funksjon som bakland for sjøbadingen skal koordineres med sandstrand lenger ut i parken langs østsiden av Store Lungegårdsvann, og badeneset i park GPb. Trappeanlegget skal utformes som treamfi i tråd med bestemmelsesområde # 3. På plassen kan det etableres et trappeanlegg som knytter plassen til inngangsområdet til skole og svømmeanlegg (BKB). Under trappeanlegget kan det innpasses tekniske anlegg for drift av bebyggelsen. Gulvnivået på trappeanlegget skal ikke overstige +7,0 moh. Trappeanlegget opp mot skole og svømmeanlegg skal være allment tilgjengelig og skal utformes så det blir god passasje for gående og syklister langs trappekaien mot Store Lungegårdsvannet. Plassen er videreført via gang- og sykkelbro til plass på kote +6 moh. under Luftambulansebasen, og skal ha gjennomgående helhetlig plass- og brobelegg. Forbindelsen mellom sykkelveiene i øst og vest skal gis en enkel markering i plassbelegget (bestemmelsesområde #2). På broen skal det sikres areal til fotgjengere med 40 cm på nordvestsiden og tilstrekkelig toveis gangareal på sørøstsiden. Broen skal ha fri seilingshøyde som angitt på plankart og i bestemmelsesområde # 1. Vest for broen under helikopterplassen skal etableres plass med kotehøyde +6 moh Gatetun, SGT Området skal utformes for opphold og blandet trafikk på fotgjengernes premisser. Det skal ha tilknytning til kanalen og utformes som trekai (Vestre Strømkai) med mulighet for vedlikeholdstilkomst til sandfilter for rensing av overvannet fra nedbørfeltet vest for Nedre Nygård. 14

15 5.5. Gangvei/gangareal, SGG Gangareal skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet SGG3 langs kanalen i Vestre Strømkai skal ha tilknytning til kanalen og utformes som trekai med mulighet for vedlikeholdstilkomst til evt. sandfilter for overvannsrensing Langs nordsiden av viadukt til E39 Åsaneveien, skal det etableres ny bro med gang- og sykkelvei som forlengelse av innregulert gang/sykkelvei fra Nygårdsgaten 112 i gjeldende reguleringsplan. Gang og sykkelveien krysser planområdet og jernbanegodsområdet til Forskjønnelsen. Høydekoter er angitt på plankartet. Broen skal ha støyskjerm mot kjøreveien, og forskriftsmessig sikring mot el-anleggene over godsområdet. Mellom gang- og sykkelveien skal det anlegges kanal (akvedukt) fra Forskjønnelsen til plass ST2 med bredde 50 cm. I Kalfaret skal det legges særlig vekt på gi god utforming av plassen i Kalfarveien og en verdig og respektfull tilpasning til Assistentkirkegården I park GPa-c skal det etableres en gangvei SGG9 mellom Florida og plass ST4. Gangveien skal ha høybrekk med høyde 6 moh. på plass ST Langs jernbaneområdet skal det etableres gangvei med høy kvalitet i utforming og materialbruk Rundt kollektivknutepunktet i nye kvartaler BAA3 og 4, skal gangarealene SGG2 og SGG5 justeres for å etablere nødvendig kjøremønster for bussene og holdeplasser i gateløpene, samt innpassing av trerekker langs byrommene Sykkelveg, SS Sykkelvei skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Langs nordsiden av viadukt til E39 Åsaneveien, skal det etableres ny bro med gang- og sykkelvei som forlengelse av innregulert gang/sykkelvei fra Nygårdsgaten 112 i gjeldende reguleringsplan. Gang og sykkelveien krysser planområdet og jernbanegodsområdet til Forskjønnelsen. Høydekoter er angitt på plankartet. Broen skal ha støyskjerm mot kjøreveien, og forskriftsmessig sikring mot el-anleggene over godsområdet. Mellom gang- og sykkel-veien skal det anlegges kanal (akvedukt) fra Forskjønnelsen til plass ST2 med bredde 50 cm I park GPa-c skal det etableres en gang- og sykkelvei mellom Florida og plass ST4. Gang- og sykkelveien skal ha stigning til høybrekk med høyde 6 moh. ved planlagt helikopterbase Annen veggrunn, SVG Arealet skal beplantes Jernbaneområde, SB Område skal nyttes til godsterminal. Overliggende gang- og sykkelbro skal ha tilstrekkelig fri høyde under for virksomheten i terminalområdet. Gangbroens søylepunkter er vist på plankartet, og er plassert i linje med eksisterende søyler for viadukten Trasè for sporvei/forstadsbane, STS Bybanesporområdet skal søkes integrert ved opparbeiding av tilstøtende områder. Ved etablering av nødvendige kryssinger og inngrep skal det sikres at funksjonalitet og drift av banen ikke reduseres. 15

16 5.10. Holdeplass/plattform, bane, SH Holdeplassen er sentrum i kollektivknutepunktet og skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Landingsplass for helikopter, SLH I området skal det etableres en landingsplass for helikopter. I tillegg til selve landingsplattformen kan det i området innpasses bygninger for å betjene en helikopterbase Landingsplattformen skal etableres på høydenivå på minimum kote +14 moh. og maksimal byggehøyde for basefunksjoner og hangar er kote + 21 moh. Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA=2.500 m² Landingsplassen er svært eksponert og det skal stilles høye krav til arkitektonisk utforming av både helikopterbasen, selve landingsplattformen og friområdet under. Utformingen skal avklares gjennom arkitektkonkurranse og konkurranseprogrammet skal forelegges kommunens fagetat for byrom og godkjennes av planmyndigheten Helikopterlandingsplassens landingsplattform ligger over et parkområde og en badeplass. Landingsplassen skal gis en utforming som sikrer underliggende parkområde mot støv og løse gjenstander, og gi akseptable vindforhold for alle aktuelle helikopterbevegelser. Landingsplattformen skal utstyres med varmekabler for å hindre oppvirvling og at ikke snø og is faller ned på parkområdet under Plattformens dekke og sikkerhetskonstruksjoner skal utformes for maksimal lysgjennomgang til området under, og søylene og undersiden av plattformen skal utformes med høy kvalitet i utforming og materialbruk med tanke på opplevelses- og bruksverdien for parkområdet GPa-c Parkeringsplass, SPP Ved avløpsanlegg BAV er det avsatt oppstillingsplass SPP for vedlikeholdskjøretøy. Adkomst til arealet skjer via utrykningsvei vei SKV3, mens utkjøring skjer til vei SKV Trase for teknisk infrastruktur, STI Det er satt av plass for vann- og avløpsrør, underjordisk kanalforbindelse og rørføringer for overløp til Store Lungegårdsvann Parkeringsanlegg, SPH Det er avsatt areal til adkomst til parkeringsanlegg under Smålungeren. SPH3 er fotgjengernedgang på plass ST1. Ved utformingen skal det legges vekt på å utforme nedgangen uten overbygg, og integrere den i plassutformingen slik at bruksmulighetene og fotgjengerstrømmene over plassen ikke forstyrres, og at det inngår i et helhetlig byrom med høy kvalitet i materialer og utforming. SPH4 er kjøreadkomst til parkeringsanlegget fra Fjøsangerveien SKV5. Ved utformingen skal det legges vekt på skape et urbant uttrykk med materialer i høy kvalitet, og å minimalisere og integrere nedkjørselen i gatebildet. SPH1 og 2 er underjordisk del av adkomst til offentlig parkeringsanlegg under Smålungeren, og adkomst til varelevering, busstasjon og parkering i underetasjer BAA Overvannsnett, SOV Det er avsatt arealer til lokal overvannshåndtering langs vassdraget, både nødvendig fordrøyning og rensing til akseptabel vannkvalitet før utslipp i kanalen. Det vises til krav og føringer i VA-rammeplan. 16

17 5.16. Kombinert samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, SKF Områdene er avsatt for integrerte løsninger der kanal og parkeringsanlegg krever samordning under gatenivå Kombinert samferdselsanlegg/bevertning/idrett, SAA Bevertning/idrett/landingsplass for helikopter. Området utgjør tre plan under område for landingsplass for helikopter (SLH2) og kan foruten basefunksjoner for landingsplassen benyttes til bevertning, garderobeanlegg og kajakknaust rettet mot vågen, badeplass og friområdet parken GPa-c. Det kan etableres parkering for tjenestebiler i underetasje og i kjeller med adkomst fra Brannstasjon. Drivstofftank kan innpasses i kjeller med varelevering via Brannstasjon. Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA=2.000 m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Park GPa-c 6 GRØNNSTRUKTUR Områdene skal inngå i et parkdrag langs nordsiden av Store Lungegårdsvannet. Områdene skal utformes som en kolle med høyde kote +6 moh. Mellomområdene skal det etableres gang- og sykkelvei i 6 meters bredde. GPb skal utformes som et svaberg og aktivitetsområde med vekt på bading og sjøkontakt. Opparbeidingen må utnytte kvalitetene i overdekningen og konstruksjonene under helikopterdekket og åpne for et høyt aktivitetsnivå med romslige rammer mht. støy. Gjennom GPa kan det anlegges kjøre- og gangforbindelse mellom brannstasjon og luftambulansebasen for parkeringskjeller, varelevering og personellkontakt. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 7.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag, VFV 1-11, åpent vassdrag Det skal etableres et sammenhengende åpent vassdrag fra Smålungeren til utløp i sjø. Vassdraget skal dimensjoneres for fremtidig flombelastning der maksimalt nedbørsområde er kanalisert til Smålungeren. Vassdraget skal ha maksimal åpen vannflate, og anlegges slik at akseptabel vannkvalitet kan sikres. Vassdraget skal utformes som et sentralt miljøelement i utviklingen av byromsforbindelsene i forlengelsen av sentrumskjernen, og skal skape miljø for opplevelse, aktivitet og læring for alle aldre. Som et menneskeskapt urbant vassdrag i byens mest eksponerte knutepunkt er det en målsetting at utformingen skal anskueliggjøre og formidle egenskaper og prosesser knyttet til vannets syklus og følgene av klimaendringen. 17

18 Det skal også dokumenteres på hvilke måte vassdraget tilrettelegges for biologisk mangfold og vilkår for fisk. 7.2 Kanaler VFV 1-7 Områdene skal inngå som åpne synlige ferskvannsspeil i det gjennomgående kanalsystemet. Vannarealene skal utvikles og innarbeides i utformingen av tilstøtende områder, og skal knyttes til vannfenomener som integrert del områdekarakteren. Kanalsystemets skal opparbeides med høy standard, holdbare materialer og utforming med høy kvalitet. Utformingen skal tilrettelegge for opphold nede ved vannflaten og for attraktive og sikre aktiviteter i, og langs vannet. 7.3 Sjø VFV 8-11 Sjøvannsbassengene VFV8-11 skal opparbeides med kaifronter mot tilliggende byggeområder, plassarealer og gangarealer. VFV8 skal gis en skrå vertikalavslutning for saltvannskanalen som illustrerer og presenterer sjøbevegelsene, flo og fjære, og med en synlig tilbakeslagsventil for flo-situasjonene. Det skal legges vekt på å gi utløpet fra ferskvannskanalen en spennende utforming, og det skal innarbeides løsninger som sikrer vandringsmuligheter for fisk. 7.4 Akvedukt VFV Fra Forskjønnelsen fram til plass ST2 langs gang- og sykkelbroen over godsområdet, skal det anlegges åpent vannløp mellom gangvei og sykkelvei. Vannløpet skal klimatilpasses i samsvar med VA-rammeplan, og skal utformes med flomsikring. 7.5 Kombinert sjø/vassdrag/renseareal VAA Arealet skal utformes som blågrønt sideareal til kanalen. Arealet kan nyttes til nødvendig åpen rensing av overvann, men må gis en attraktiv urban utforming med en pedagogisk målsetting som formidler funksjon og prosesser. Det kan innpasses nødvendige mindre bygningskonstruksjoner for overvannshåndteringen dersom disse gis høy kvalitet i utforming og formidling. Det vises til VA-rammeplan Utgår. 8 HENSYNSSONER 8.2. Sikringssone vassdrag/flomvei (H190_Ss2) Alle tiltak innenfor sonen skal dokumentere at vassdragets funksjon som flomvei er ivaretatt, i samsvar med VA-rammeplan. Før igangsettingstillatelse gis skal utformingen godkjennes av kommunens etater for vassdragsforvaltning. 18