NYGÅRDSTANGEN. Forslag til områdereguleringsplan og konsekvensutredning

Transkript

1 NYGÅRDSTANGEN Forslag til områdereguleringsplan og konsekvensutredning Nasjonal arealplan ID 1201_ Bergen kommune, Bergenhus gnr. 164 og 166. BKSAK

2 2 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

3 Forord Nygårdstangen har i mange år vært bykjernens dynamiske transformasjonsområde, med stadige inngrep og endringer, store visjoner og ingen helhetlig plan. Mange har sett potensialet i landskapet, vannene, knutepunktet, beliggenheten og eksponeringen, og det har vært avholdt to store byplankonkurranser uten at det har vært mulig å samle trådene i et helhetlig byutviklingsgrep. Med brannstasjonen og svømmeanlegg/skole på plass og fast skinneføring til bybanen, er området nå modent for langsiktige konklusjoner. Byrådet har vedtatt strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene, området er var i Framtidens byer og var modellområde i EUs klimatilpasningsprosjekt MARE. Det er utredet mulighet for luftambulansebase, og det er presentert konkret interesse for å rive Bygarasjen og bygge bykvartaler rundt viadukten. Nybygg har kommet i Nonneseter og det pågår planlegging og bygging langs Vestre Strømkai.Utredning av effektivisering av jernbanegodsterminal forventes å gi tidshorisont til når godsområdet kan transformeres til mer bykjerne. I Byrådets tiltredelseserkæring ( ) heter det at: Vi må legge til rette for flere boliger, arbeidsplasser og levende byrom. Dette vil vi gjøre blant annet på Nygårdstangen og Dokken. Enorme arealer i sentrum er i dag båndlagt til arealkrevende virksomhet. Vi ønsker å utvikle disse områdene og lage gode urbane bymiljø, med plass for boliger og arbeidsplasser. Samtidig er det klart at Nygårdstangen i lang tid vil ha rolle som trafikknutepunkt for kollektiv og biltrafikk, og gi plass til viktige beredskapsfunksjoner. Utfordringen er å legge til rette for fruktbar sameksistens, spennende integrering mellom ytterpunktene i moderne byliv. Det er reguleringsplanens oppgave å skape vilkår for dynamisk byliv, der kvalitativt byopphold for borgere i alle aldre i beste bergenske allmenningtradisjon, kan finne plass mellom tøff infrastruktur. Det skal skapes gode lekeareal i kollektivknutepunktet, kontorarbeidsplasser rundt seksfelts hovedveibro og badesvaberg under helikopterlandingsplassen, alt med universell utforming. Og mest av alt skal det skapes gode romslige og opplevelsesrike byrom for hovedpersonene, - de som går. Som verktøy for samling av tilsynelatende uforenlige funksjoner har det vært benyttet 3 dimensjonal digital modell. Modellbildene viser et byromsmønster med romlige kvaliteter og landskapstilknytning som med fremtidsrettet formgiving av bygg og plasser vil kunne bli et levende byområde i god bergensk bytradisjon. Midtveis i prosessen kom innspill om riving av Bygarasjen. Som erstatning for parkeringsplassene er det hentet fram et 25 år gammelt forslag om å bygge parkering under Smålungeren. Fornyet vurdering av alternativet gir grunn til å tro at det er mer realistisk enn tidligere antatt, og at det også kan løse andre problemstillinger for Smålungeren som vannkvalitet, klimatilpasning og gjennomføring. Nedkjørsel i Fjøsangerveien til mulig P-anlegg er vist i planen. Det er også lansert forslag om å vurdere muligheten for at også Bymiljøtunellen kan få nedkjørsel i Fjøsangerveien. Dette er samordnet med innledende analyser for Bymiljøtunellen. Der er det konkludert med at eneste aktuelle alternativ på Nygårdstangen er i Lungegårdskaien mellom Bygarasjen og Godsterminalen, altså utenfor planavgrensningen til planen som fremmes her. Dessuten er anbefalingen i silingsrapporten at Dokken er et bedre alternativ enn Nygårdstangen. Etter høringsrunden er planen ytterligere komprimert samtidig som utnyttelsen er økt betydelig. Varsel om tre innsigelser er imøtekommet med justeringer av plan og bestemmelser. Dette reguleringsforslaget, bestemmelsene og illustrasjonene tar mål av seg til å kombinere og integrere hele spennvidden av byens aktiviteter. Om det lykkes vil Nygårdstangen kunne bli bysentrums moderne levende pionerområde for urbane, klimatilpassede og bærekraftige løsninger. Kombinert med det beste av byens plantradisjon, med attraktive romforløp og allmenninger, vil også dette området kunne trekke turister og urbanister og gi en stolt identifikasjon for byens borgere. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Henning Warloe Byråd NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 3

4 Innhold: Forord Sammendrag P L A N K A R T Utsnitt av plankart R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R PLANBESKRIVELSE: PLANINNHOLD Formål med planen Kart over arbeidsområdet Oversiktskart GJENNOMFØRING Gjennomføring bruk av utbyggingsavtaler og andre finansieringskilder OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Sentrum Strategi for vann mellom Lungegårdsvannene Gjeldende reguleringsplaner Forslag til kommunedelplan for Store Lungegårdsvann Trafikkplan Sentrum Sør Sykkelstrategi Luftambulanse, forprosjekt Studentboliger Badelandskap Kollektivstrategi for Hordaland mot 2030 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen KDP for kollektivsystemet fra sentrum til Bergen vest Reguleringsplan for effektivisering av Bergen Godsterminal KDP Arnatunnelen Bymiljøtunnelen siligsrapport og planprogram Planprogram MILJØ, NATURESSURSER OG SAMFUNNSFORHOLD I OMRÅDET 4 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

5 57 e K O N S E K V E N S U T R E D N I N G: LANDSKAP BYSTRUKTUR Bygrep Vann i byrommene, kanal og overvannshåndtering Smålungeren (1) Lillesøsterplassen (2) Vestre Stømkai (3) Portaløyen (4) Fylkeskaien (5) Vannplassen (6) Lungeplassen (7) Grøntdrag (9) Viadukt og akvedukt (10) Bygningsvolumer og høyder Universell utforming FUNKSJONER Knutepunktkvartalene (11) Kanalkvartalet (12) Trekantnavet (13) Svømmehall og videregående skole (14) Brannstasjonen (15) Luftambulansebasen (16) Badelandskap (8) KOMMUNIKASJON Trafikkplan sentrum sør Bybanen Kollektivknutepunktet Gående Syklende Lokaltrafikk Båttrafikk Parkering LUFT STØY VANNKVALITET OG GRUNNFORHOLD ENERGI RISIKO OG OVERVÅKING AVBØTENDE TILTAK PROGRAM FOR OVERVÅKING Kilder Vedlegg NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 5

6 Sammendrag Programskisse 2006 Illustrasjonsplan NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

7 Reguleringsplan for Nygårdtangen omfatter byutviklingsområdet mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann. Området har en viktig rolle som trafikknutepunkt og adkomst til sentrum fra hovedveinettet. Nygårdtangen er avslutningen av sentrumkjernen mot sør og gir plass til viktige sentrale, regionale og nasjonale byfunksjoner. Området skal representere byens høye ambisjoner om levende byrom, klimatilpasning, bærekraftig, moderne og tett byutvikling. Planen legger føringer for en integrering av nye byformål i et lite fotgjengervennlig område preget av infrastruktur og arealkrevende funksjoner. Transformasjonen er først og fremst en arealøkonomisering, kvalitetsheving og betydelig økning av bygningsmassen, samtidig som eksisterende transportfunksjoner sikres funksjonalitet. Foruten eksisterende brannstasjon og skole/svømmehall, åpnes det for nybygg på mer enn m2 innenfor planområdet. Arealene fordeler seg på ca m2 på tomten etter Bygarasjen, to nye kvartaler ved viadukten på henholdsvis ca m2 og ca m2 og luftambulansebase på ca m2. I tillegg til dette vil et parkeringsanlegg under Smålungeren med samme kapasitet som Bygarasjen kunne utgjøre mer enn m2. Planforslaget viderefører byromsforløpet fra teateret til Smålungeren ved å etablere en ny plass ved sørenden av vannet. Plassen fortsetter videre med en kvalitetsheving av Fjøsangerveien til en urban boulevard med trerekker og brede fortau langs ny bybebyggelse, selv om trafikkmengden fortsatt vil være stor. Kanalforbindelsen vil ligge lavt, men foreslås utformet som en attraktiv trekai langs Vestre Stømkai. Det vil gi vestsiden av boulevarden en kvalitetsheving og bedre bytilknytning for nytt hotell, Fylkeshuset og nye nabobygg i Mowinckelsgate, Mediesenter osv. Byromsforløpet i Kaigaten videreføres i Lungegårdskaien langs jernbaneområdet til en sentral plass der alle byromsforløpene i området knyttes sammen: to fra sentrum, to fra Store Lungegårdsvann, gang- og sykkelforbindelsen langs viadukten og hovedforbindelsen fra Nedre Nygård. Dette kan bli den nye entreen og kjernen i området, og vannet kan her gis en sentral rolle ved at vannveiene møtes, kanal fra Smålungeren, akvedukt fra Forskjønnelsen og tidevannet i vågen inn fra Store Lungegårdvannet. Byromsforløpene ender mot Store Lungårdsvann i en plass framfor svømmehall og skole. Plassen knytter seg til grøntdraget langs østsiden og i bro til et utsiktspunkt på neset under helikopterplattformen. Planen sikrer et opplevelsesrikt og variert byplanmønster med rasjonelle ubyggingskvartaler som kan bygges ut uavhengig av hverandre. Byplangrepet prioriterer signalbyrom, gode romforløp og fellesarealer med kvalitet i form og sammenheng, der bebyggelsen spiller med uten å få hovedrollen. Romforløpene gir også åpning for gradvis eller trinnvis transformasjon av jernbanegodsområdet dersom forestående godsterminalavklaring gir grunnlag for det. Planen tilrettelegger for klimatilpasning og åpner for en kvalitetsheving av vannkvaliteten i Smålungeren ved at all nedbør på sikt kanaliseres til vannet. Det vil også avlaste spillvannsystemet og renseanleggene. Kanalløsningen vil utgjøre ryggraden i flomsikringen på Nygårdstangen. Den vil også gi en bærekraftig og bruksvennlig overvannshåndtering med nødvendig rensing av veivannet. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 7

8 PLANKART VERTIKALNIVÅ 1. under bakken 8 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

9 VERTIKALNIVÅ 2. på bakken VERTIKALNIVÅ 3. over bakken NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 9

10 A A B VERTIKALNIVÅ 1. under bakken 10 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

11 B NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 11

12 A A B C VERTIKALNIVÅ 2. på bakken 12 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

13 B C NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 13

14 A B A VERTIKALNIVÅ 3. over bakken B 14 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

15 REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser for: BERGEN KOMMUNE. Bergenhus, gnr.164,166 m.fl. NYGÅRDSTANGEN Reguleringsendring. Jf. plan- og bygningsloven 2008 (pbl.) kapittel 12, 12-2 (områderegulering), 12-5 (arealformål), 12-6 (hensynssoner) og 12-7 (bestemmelser). Bydel: Bergenhus Nasjonal arealplan-id: 1201_ Saksnummer: Datert: Bystyrets vedtak: Sist revidert: Innhold: Planens formål og innhold FORSLAG (strykes i endelig versjon) 1 Felles bestemmelser 2 Utfyllende planer og dokumentasjon 3 Rekkefølgekrav 4 Bebyggelse og anlegg 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6 Grønnstruktur 7 Bruk og vern av sjø og vassdrag 8 Hensynssoner 9 Bestemmelsesområder NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 15

16 Planens formål og innhold: Reguleringsplanen skal tilrettelegge for en sammenhengende utvidelse av sentrumskjernen. Attraktive byromsforløp og plasser skal samle flerfunksjonell bybebyggelse og profilere byens ambisjoner om miljø og kvalitet. Områdets sentrale funksjon som kommunikasjonsknutepunkt skal utvikles og integreres i en bystruktur som viderefører målestokken i det historiske bylandskapet. Utviklingen skal forsterke områdets landskapsforankring gjennom reetablering av et åpent vassdrag og flomvei, der klimatilpasning sikrer en robust funksjonsdyktighet. Bydelens opplevelsespotensial skal utvikles med nye byrom, åpen overvannshåndtering og attraktive oppholdskvaliteter ut mot Store Lungegårdsvann. Planen skal sikre at alle tiltak, også mindre og kortsiktige, kan utformes som bidrag til den langsiktige transformasjonen til en bykjerne med menneskelig skala. Pågående overordnede vurderinger av Bybane og Bymiljøtunell kan medføre endringer i kjøremønsteret. Reguleringsplanen inneholder følgende formål og hensynssoner: 2) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12.5 nr - Kjøreveg (2011) - Fortau (2012) - Plass (2013) - Gatetun (2014) - Gangveg/gangareal/gågate (2016) - Sykkelveg (2017) - Annen veggrunn og grøntareal (2019) - Bane (2020) - Trase for sporveg/forstadsbane (2022) - Holdeplass/plattform (2025) - Landingsplass for helikopter o.a. (2034) - Parkeringsplasser (2082) - Parkeringshus/anlegg (2083) - Trase for teknisk infrastruktur (2100) - Overvannsnett (2143) - Kombinert samferdselsanl./teknisk infrastruktur (2800) - Kombinert samferdselsanl./bevertning/idrett (2900) 3. Grønnstruktur (pbl 12.5 nr 3) - Park (3050) 1. Bebyggelse og anlegg (pbl 12.5 nr 1) - Sentrumsformål (1130) - Annet offentlig bygg (brannstasjon) (1169) - Avløpsanlegg (1542) - Kombinert bebyggelse/anlegg (1800) - Kombinert godslager/sentrumsformål/kollektivknutepunkt/ parkering (1900) - Kombinert sykkelparkering/sentrumsformål (1900) - Kombinert sentrumsformål/kollektivknutepunkt (1900) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12.5 nr 6) - Friluftsområde i sjø og vassdrag (6710) - Kombinert sjø/vassdrag/renseareal (6900) Hensynssoner (pbl 11-8, jf pbl 12.6) - Sikringssone transport (190) - Sikringssone vassdrag/flomveg (190) - Sikringssone innflygningskorridor helikopter (190) - Bevaring kulturmiljø (570) - Båndleggingssone automatisk fredet middelaldersk bygrunn (730) 16 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

17 Bestemmelsesområder: - #1 Seilingshøyde - #2 Markering av sykkeltrase - #3 Treamfi - #4 Bossugterminal - #5 Detaljreguleringplankrav 1.1. Kvalitet 1 FELLES BESTEMMELSER Nygårdstangen er viktigste byutviklingsområde for bykjernen i Bergen. Området er sentrums tyngste trafikknutepunkt og den mest eksponerte adkomsten til bykjernen. Gjennom flere utredninger er det utviklet forventninger til at den nye bydelen skal fremstå med høy kvalitet i utforming og byliv, og utgjøre bykjernens hovedfasade mot sør. Etter mange år med kortsiktige løsninger, er det nødvendig å sikre en langsiktig kvalitet, ikke bare for tiltaket som enkeltobjekt, men også i forhold til et fremtidig helhetlig byplanmønster. Utformingen av tiltakene må være aktive bidrag i transformasjonsprosessen frem mot en attraktiv, moderne bydel med identitet. Det skal legges særlig vekt på å etablere gode og oversiktlige kommunikasjonslinjer for syklende, gående og bevegelseshemmede. Tidligere planer har definert ekstra kvalitetskrav for bebyggelsen på viktige tomter; kalt signalbygg. Denne planen går lenger og forutsetter generelt krav om høy kvalitet til alle bygg i området. Samtidig skjerpes kravene til kvalitet i utformingen av byromsstrukturen. Planen definerer de viktigste plassene og knutepunktene som signalbyrom. Det stilles ekstraordinære krav til opplevelseskvalitet, formgivning og materialkvalitet, tilsvarende det høye nivå for opprustningen av Bergens historiske byrom. Alle bygg skal ha en bymessig utforming med effektiv og integrert arealbruk med publikumsorienterte virksomheter på gateplan. Uterommene skal ha en bymessig karakter med særlig kvalitet i opplevelse og opphold. Byromsplanene skal programmeres for mangfoldig byliv for alle aldre. Det skal beskrives hvordan utformingen bidrar til transformasjonen frem mot et attraktivt byområde. Området har lang tradisjon som byens kollektivknutepunkt. Tilretteleggingen av et koordinert og attraktivt knutepunkt har vært vanskelig. Det er derfor et viktig mål å gi kollektivknutepunktet høy prioritet, basert på et ambisiøst program for passasjerkomfort. Det er egne bestemmelser om saksbehandling og krav til materiale ved søknad om tiltak som skal sikre høy kvalitet og bred faglig kompetanse. Områdets store publikumstilstømning gjør det særlig egnet for å profilere byens satsningsområder og målsettinger for miljø og bærekraft. Bruk av vann skal være et gjennomgående tema i områdeutviklingen. Det legges opp til åpning av vassdraget fra Smålungeren og Forskjønnelsen og åpne løsninger for overvannshåndtering. Det gjelder både rensing og fordrøyning. Tiltakene må utformes som urbane løsninger der regnvannet integreres åpent i bygg og uterom. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 17

18 1.2. Risiko, sårbarhet og støy Havstigning Med unntak av kanal, flomvei og fordrøyningsareal, skal uteareal i hele planområdet og første etasjes golvnivå i bebyggelsen ikke legges lavere enn kote + 2,5 moh Overvann Planområdet skal fremstå med et helhetlig og ambisiøst grep for overvannshåndteringen. Åpne fremføringer og tilstrekkelig lokal rensing skal innarbeides i utearealene. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge plan og redegjøres for behandling og av takvann, overflatevann og drensvann. I planområdet kan det ikke gis rammetillatelse til tiltak før det foreligger en godkjent rammeplan for vannforsyning med uttak for brannslokking, avløpssystem og overvannshåndtering. For alle bygg og uteareal innen planområdet, skal det etableres overvannsløsninger som ivaretar et fordrøyningsvolum på minimum 12 m³ pr m², jfr. VA-rammeplan. Overvann skal ledes til kanalen, og skal ha vannkvalitet som definert i VA-rammeplan. Overvann, også fra veigrunn, som ikke tilfredsstiller kravene til vannkvalitet, må renses. Det er lagt inn arealer for behandling av overvannet. Etablering av rensing skal inngå i prosjektene. Kanalen og de åpne overvannsløsningene skal utformes slik at det er mulighet for egenredning. (Flomvei er behandlet under hensynssoner.) Grunnforhold For tiltak, både bygg og uteareal, skal det foreligge tilstrekkelige grunnundersøkelser og dokumentasjon for akseptabel fundamentering. Ved inngrep i grunnen skal massene ivaretas ihht. forurensningsloven. Tiltak som kan påvirke grunnvannstanden skal godkjennes. Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres hvorvidt det er fare for gass og radon fra grunnen, og for hvordan dette eventuelt håndteres ved utbygging Støy og luftkvalitet Det kan etableres boliger i områder med fasadestøy opp til Lden = 73 db dersom det kan dokumenteres at veggkonstruksjon gir tilfredsstillende innendørs støynivå. Det forutsettes at boligene er gjennomgående eller har balansert ventilasjon og innglassede balkonger dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. Det skal dokumenteres at 50 % av utendørs oppholdsreal til boliger ikke har høyere støynivå enn Lden = 55dB. Støyanalyse skal legges til grunn for detaljeringen ved utforming av oppholdsarealene. Før det kan gis tillatelse til igangsetting for boliger, skal det foreligge detaljert beregning av nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende innendørs luftkvalitet Energi Det skal tilrettelegges for bebyggelse med lavt energiforbruk, og for energiforsyning fra miljøvennlige energikilder. Det skal redegjøres for valg av energiløsning ved søknad om rammetillatelse. Ny utbygging skal tilknyttes fjernvarme Renovasjon Det skal utarbeides renovasjonstekninsk avfallsplan (RTP) Det skal tilrettelegges for bossug. Avfallshåndtering skal integreres i bebyggelsen, ikke på uteareal, og anlegg for avfallshåndtering bør anlegges som fellesanlegg. 18 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

19 1.5. Universell utforming Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planlegging, søknad om tiltak og opparbeiding av byrom, uteområder, bygg og anlegg. Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig. Ved opparbeidingen skal det tilrettelegges for en trafikksikker og lett orienterbar fremkommelighet for gående. I søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres hvordan disse bestemmelsene oppfylles Gateplanet Gateplanet skal være viktigste bevegelsesnivå for alle trafikantgrupper, spesielt gående. Ved utformingen av kjøreareal og fortau skal det nyttes bymessige, integrerte og arealøkonomiske løsninger med høy materialkvalitet. Ved gjennomføring av alle tiltak i området skal det vurderes hvordan gangframkommeligheten på gateplanet kan bedres og hvordan gangtuneller og gangbruer kan fases ut. Nye overbygg over byromsforløp er ikke tillatt. Unntak er gang/sykkelbro langs viadukten Åsaneveien E39 fra Nygårdsgaten til Forskjønnelsen og gangtilknytningen til denne rundt trekantnavet (BS1a-b). Tekniske installasjoner og anlegg skal ikke plasseres i byrommene, men utformes som integrert del av bebyggelsen Parkering for bil og sykkel Dersom ikke annet er nevnt, skal all bilparkering skje i SPH1 eller BAA1. Begge anleggene skal være offentlig tilgjengelige. For dimensjonering av parkeringsanleggene skal det utarbeides helhetlig parkeringsplan for bydelen og nødvendige naboområder. Planen skal omfatte hele dekningsområdet og anvise aktuelle gater og plasser for sanering av overflateparkering samt gateparkering, både parkometer og soneparkeringsplasser. Planen skal angi bindende gjennomføring for avvikling av eksisterende parkering inkludert Bygarasjen, knyttet til samtidighet med innfasing av åpning av de nye parkeringsanleggene. Parkeringsplanen skal baseres på gjeldende kommuneplanbestemmelse som anvist i tabellen under: Det er ikke tillatt med bilparkering i byrommene eller uteområdene, med unntak av 10 HC-parkeringsplasser i parken GP4. Sykkelparkering skal anlegges i bebyggelsen i henhold til tabellen under. Det er ikke tillatt med sykkelparkering i byrommene eller uteområdene med unntak av korttids offentlig sykkelparkering på gatenivå under rampen på BS1a. Det skal anlegges offentlig sykkelparkering i SPH1 og BAA2 og påkrevet sykkelparkering kan inngå i disse. Enhet Bil Sykkel Bolig 100m2 BRA 1-1,2 3 Forretning, handel 1000m2 BRA 0 9 Kontor 1000m2 BRA inntil 4000m2 inntil 20000m2 over Restaurant/mosjonslokale 1000m2 BRA 0 6 Hotell 10 gjesterom 3 3 Skole 10 årsverk 1 45 Universitet/høyskole 30 årsverk 1 45 Forsamlingslokale 10 sitteplasser NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 19

20 1.8. Varelevering og tilkomst for VA-drift Varelevering skal skje fra godslager i underetasje BAA1, gatetun SGT, veg SKV1 og park GP4. Drift av avløpsanlegg BAV skal skje fra areal SPP Uteoppholdsareal for bolig Det skal opparbeides 8 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet. Arealene skal ha gode solforhold og opparbeides med kvaliteter for opphold lek og rekreasjon for alle aldre. 4 m2 skal ha støynivå under Lden = 55 db og kan ligge på tak med god direkte adkomst fra boligene, mens 4 m2 skal opparbeides på gateplan og inngå som del av offentlige byrom åpne for allmennheten Kulturminner, fredet bygrunn Middelalderbyen Bergen - automatisk fredet kulturminne: Hensynssone (H730) d), båndlegging etter lov om kulturminner. (se 8.5) Før tiltak etter reguleringsplanen med formål under bakken: SPH1, SOV1, SOV2 og SKF1 som berører området regulert til hensynssone d) kan realiseres, skal en detaljert plan for tiltakene forelegges og godkjennes av rette antikvariske myndighet, for tiden Riksantikvaren, før grunn- og byggearbeider kan iverksettes. Rette antikvariske myndighet vil da fastsette omfang og kostnader for eventuelle arkeologisk undersøkelse. Arkeologisk undersøkelse bekostes av tiltakshaver. For alle tiltak som kan berøre middelalderbyen som det ikke er gitt dispensasjon for gjennom denne reguleringsplanen, skal det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser hos antikvarisk fagmyndighet, Riksantikvaren Byparken verneverdig kulturminne av nasjonal verdi på Riksantikvarens NB!-liste: Hensynssone (H570) c) bevaring kulturmiljø. (se 8.4). Sone for bevaring av kulturmiljø omfatter del av Byparken, verneverdig kulturminne av nasjonal verdi på Riksantikvarens NB!-liste. Før tiltak etter reguleringsplanen innenfor sonen kan realiseres, skal analyse og plan for tiltakene forelegges rette antikvariske myndighet for uttalelse Marine kulturminner. Selv om det ikke er påvist marine kulturminne, er det mulig det likevel finnes innenfor planområdet. Tiltakshaver må gjøres oppmerksom på at det er plikt til å gi melding til Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum dersom en finner skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminnet kan bli berørt av tiltaket, må arbeidet straks stoppes i påvente av at museet har undersøkt og frigitt området, jfr. lov om kulturminner Offentlige arealer Alt uteareal skal være offentlig Byggegrenser Der byggegrensen ikke er vist på plankartet ligger den i formålsgrensen. Mot hovedveisystemet og viadukten, Åsaneveien, E39, er byggegrensen 6 meter, som vist på plankartet. Mot offentlige gater og plasser skal bebyggelsen være sammenhengende og plasseres i byggegrensen, dersom ikke annet er bestemt. Mindre tilbaketrekninger kan tillates. Bebyggelsen skal være sammenhengende, men med oppdeling og variasjon i målestokk og skala tilpasset gående og byromsopphold. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssone d) skal sendes rette kulturminnemyndighet, Riksantikvaren, i god tid før arbeidet er planlagt igangsatt. Kostnader knyttet til nødvendige undersøkelser og eventuelle arkeologiske utgravninger belastes tiltakshaver. 21 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

21 1.13. Byggehøyder Bebyggelsen skal være sammenhengende men med oppdeling og variasjon i målestokk og skala tilpasset gående og byromsopphold. Byggehøydene er angitt som maksimale kotehøyder, men variasjon skal vurderes lokalt i den enkelte byggesak i forhold til nabobebyggelsen og byrommet og i forhold til den helhetlige områdekarakteren. Der ikke annet er spesielt nevnt skal alle tekniske installasjoner og nødvendige takfall legges under denne høyden. Der takflaten skal nyttes til uteopphold kan det tillates at trappeoppgang og heishus bryter maksimumshøyden, dersom dette utformes i harmoni med bygget Trær og vegetasjon I gateløpene Vestre Strømkai, Fjøsangerveien, Østre Strømkai og Lungegårdskaien, skal det i arealer regulert til kombinert sjø/vassdrag/hovedformål (VAA1-5), gangareal (SGG2 og 5), kjørevei (SKV2) og annen veggrunn-grøntareal (SVG1-4) innpasses sammenhengende trerekker som vist på illustrasjonsplan. Arealer regulert til plass ST1-4 skal primært ha en åpen byromskarakter med slitesterke, urbane overflater egnet til intensiv bruk, og vegetasjon skal der inngå som robust urban grøntkultur som forlengelse av grøntkulturaksen fra teateret. Oppholdsareal på tak skal dimensjoneres med tanke på gode vilkår for frodig, urban og slitesterk grøntkultur. 2 UTFYLLENDE PLANER OG DOKUMENTASJON 2.1. Krav til behandling av søknad om rammetillatelse for bygg og uteareal Alle tiltak i området, både bygg og alt uteareal som gater, plasser, parker og areal langs kanal og sjø skal behandles som byggesak og annonseres Alle søknader om rammetillatelse for bygg og byrom skal forelegges kommunens rådgivende organ for byforming og arkitektur For alt uteareal skal det utarbeides program for detaljplan med krav til kvalitet og aktiviteter. Forslag til program og endelig detaljplanplan skal godkjennes av byrådet For utearealene som er definert som signalbyrom, ST1, ST2 og ST4 er det en forutsetning at det må avholdes plan- og designkonkurranse før søknad om rammetillatelse utarbeides. Program for konkurransen skal godkjennes av byrådet Alle tiltak innenfor hensynssone Bevaring kulturmiljø, skal forelegges rette antikvariske myndighet, for tiden Riksantikvaren før behandling Krav til materiale ved søknad om rammetillatelse for bygg med tilstøtende uteareal Ved søknad om rammetillatelse skal det innsendes detaljerte etasjeplaner, snitt og fasader som illustrerer bygningenes form og volum, høyder, materialbruk og sammenheng med omgivelsene Det skal utarbeides detaljplan i 1:500 for alle tilstøtende uteareal Det skal også utarbeides oppriss, perspektiv og modell som viser innpassingen i den fremtidige helhetlige byromsstrukturen og sammenhengen med eksisterende og nye bygninger. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 21

22 2.3. Krav til programarbeid for detaljplan for opparbeidelse av uteareal Forslag til program for detaljplan skal redegjøre for hvordan overordnede målsettinger ( 1.1) skal ivaretas, og hvilke funksjonelle behov som skal tilgodeses og innpasses. Programmet skal beskrive krav til kvaliteter i materialer og utforming. Programforslaget skal redegjøre for eksisterende situasjon og illustrere viktige sammenhenger i fremtidig bystruktur Detaljplanen skal utarbeides i samsvar med godkjent program. Den skal redegjøre for terrengnivåer, belegg, materialbruk, overvannshåndtering, beplantning, murer, trapper, gjerder, lekeutstyr, møbler, utsmykking, belysning og skilt Detaljreguleringsplankrav. Før behandling av rammesøknad og detaljplan innenfor bestemmelsesområdet #5 ( 9) skal det være utarbeidet og godkjent detaljreguleringsplan for hele bestemmelsesområdet Anleggsperioden Ved innsending av søknad om rammetillatelse skal det foreligge en plan for anleggsperioden der allmennhetens fremkommelighet ikke begrenses eller forringes, at områdekvalitetene ivaretas best mulig, samt at kollektivknutepunktets fullverdige funksjonalitet ivaretas i byggeperioden. Planen skal også redegjøre for håndtering av forurenset grunn, og for tiltak for å hindre forurensning til vann og vassdrag Illustrasjonsplan Illustrasjonsplan er retningsgivende for disponering og utforming av området, innenfor rammen av planens øvrige bestemmelser Rammeplan for vann, avløp og overvannshåndtering Detaljutforming og prosjektering av tiltak skal følge krav, rammer og løsninger i VA-rammeplan. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1. Rekkefølgekrav, forståelse av begrep Rekkefølgekrav der tiltaket alternativt kan være sikret opparbeidet, anses oppfylt for angjeldende byggeområde dersom tiltakshaver/grunneier har inngått utbyggingsavtale med Bergen kommune Rekkefølgekravene i pkt. 3.2 og 3.3 nedenfor knyttes til henholdsvis igangsettingstillatelse og ferdigattest/midlertidig brukstillatelse til tiltak ihht. pbl 20-1 a) og d) Der ikke annet er særskilt bestemt skal infrastruktur innenfor planområdet, samt nødvendige tiltak utenfor planområdet, være etablert eller sikret opparbeidet før igangsettingstillatelse eller ferdigattest/midlertidig brukstillatelse kan gis Ved behov for fastlegging av forholdsmessig fordeling av infrastrukturkostnader er det for byggeområdene anslått en utnyttelse i m² BRA som kan nyttes i beregningen, mens utnyttelsen i planen er entydig definert ved BYA og maksimale byggehøyder Infrastruktur utenfor planområdet Før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak må følgende infrastruktur utenfor planområdet være etablert eller sikret opparbeidet: Omlegging av bekkeløp i Forskjønnelsen frem til akvedukt. Gang- og sykkelbro fra planområdet mot vest til Nygårdsgaten, som innregulert i tilstøtende gjeldende reguleringsplan R NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

23 3.2.2 Før det kan gis igangsettingstillatelse for BS3, BAA3 og BAA4 (eksisterende Bygarasjen) må alternative parkeringsanlegg være opparbeidet og tatt i bruk, dersom ikke annet fremkommer av parkeringsplan jfr Før det kan gis ferdigattest/midlertidig brukstillatelse for BS2a, må gang- og sykkelbro fra planområdet mot vest til bybanestopp? i Nygårdsgaten være opparbeidet Infrastruktur innenfor planområdet Før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak innenfor planområdet, må følgende infrastruktur være etablert eller sikret opparbeidet: Sammenhengende kanalsystem og flomvei VFV1-11, rensepark VAA1-5, overvannsnett SOV1-4, avløpsledninger STI, avløpsanlegg BAV og BS2d, alle fortau, gangveier og sykkelveier, gang/sykkelbroer ved Store Lungegårdsvann og langs viadukten fra Nygårdsgaten til Forskjønnelsen, Plass ST1-4, Park GP1-6, Gatetun SGT, kjørevei SKV1-5, og annen veggrunn SVG1-7. Det forutsettes at nødvendige midlertidige omlegginger av infrastrukturnettet, også kollektivknutepunktet er ivaretatt i anleggsplaner og inkludert i arbeidet For planområdets enkelte byggeområder, som nevnt nedenfor, gjelder følgende krav om opparbeidet offentlig infrastruktur, før ferdigattest, midlertidig brukstillatelse evt. igangsettingstillatelse kan gis: BS1a-b, BAA2 og BAA5 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: kjørevei SKV1 med fortau og tilhørende gang- og sykkelveier og park GP1, gang-/sykkelbro rundt kvartalet og langs viadukten til Forskjønnelsen, akvedukt samt nødvendig omlegging av bekkeløp i Forskjønnelsen frem til akvedukten, samt nødvendige andeler av følgende formål: plassene ST2 og ST3a-b, kanal/flomvei VFV6-9, overvannsnett SOV4, avløpsanlegg BAV og avløpsnett STI. Sykkelparkeringsanlegg i kjeller og på gateplan, gang/sykkelvei rundt kvartalet og offentlig tilgjengelig trapp og heis fra gatenivå til utearealet på taket skal etableres samtidig med bygget. Før det gis igangsettingstillatelse skal det foreligge godkjent dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt BS2a-c BS3 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: plassene ST2 og ST3a-b, kanal/flomvei VFV6-9, overvannsnett SOV4, avløpsanlegg BAV med betjeningsareal SPP2, kjørevei SKV1 og 3 med fortau og tilhørende gang- og sykkelveier, gangareal SGG6 og annen veggrunn SVG3, ferdistillelse av avfallsanlegg, samt nødvendige omlegginger av avløps- og overløpssystemet STI ihht. VA-rammeplan 2.5. Før det gis igangsettingstillatelse skal det foreligge godkjent dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt. Før igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at utformingen av fasade mot Plass ST2 er koordinert og tilpasset detaljplan for plassen og kanalene VFV6-9. Før igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at nødvendig omlegging av pumpehus, avløps- og overløpssytem BAV (avløpsanlegg) og BS2d er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i henhold til VA-rammeplan. Godkjenning fra Vann- og avløpsetaten skal foreligge. Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: Godslager BAA1, parkeringshus SPH1-4, gangareal SGG2, ferdigstillelse av avfallsanlegg, og kanal og flomvei VFV1-5. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 23

24 BAA BKB Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for bygget må følgende infrastruktur være opparbeidet: Parkeringshus SPH1-4, kanal flomvei VFV1-5, gangareal GG2 og 5 og kjørevei SKV4 med fortau. Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for anlegget må følgende offentlige infrastruktur være opparbeidet: Vei SKV1 med tilhørende fortau, gang- og sykkelveier, park GP1-5, plass ST2-4, ferdigstillelse av avfallsanlegg og kai mot VFV BAA3-4 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for kvartalene må følgende infrastruktur være opparbeidet: Godslager/sentrumsformål/parkering BAA1, SPH1-4, kanal flomvei VFV1-6, gangareal SGG2 og 5, ferdigstillelse av avfallsanlegg og kjørevei SKV2 og 5, med tilhørende fortau SAA og SLH SLH2 Før det kan gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for anlegget må følgende infrastruktur være opparbeidet: plass ST3a-b med kanal VFV9, vei SKV1og 3, med tilhørende fortau, gang- og sykkelveier, park GP6a-c, samt gang- og sykkelbro. Før igangsettingstillatelse skal det dokumenteres at gang/ sykkelveien og parkområdet vil få akseptable vindforhold for alle aktuelle helikopterbevegelser. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1. Sentrumsformål og kombinasjon (BS1a-b og BAA2 og BAA5) Området skal benyttes til sentrumsformål Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA=100 % Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Maksimal byggehøyde er 34 moh. For trappe- og heisadkomst til takterrassen kan det tillates takoppbygg opp til 38,0 moh. på inntil 10 % av området. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Utbyggingen skal ivareta funksjonen til Åsaneveien E39 (viadukten) som er en del av hovedveisystemet. Det skal utarbeides dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt Rundt kvartalet skal det etableres en offentlig utvendig rampeforbindelse med universell utforming fra gatenivå til gang/ sykkelveien langs viadukten. Rampeforbindelsen skal ha 3 meters bredde, og må inngå i kvartalets kommunikasjonssystem som utvendig tilkomst til etasjene. Rampeforbindelsen skal videreføres for tilkomst til offentlig tilgjengelig bruksareal på tak Utbyggingen av kvartalet skal også inneholde en offentlig tilgjengelig trappe- og heisforbindelse fra gatenivå til utearealet på taket Bebyggelsen skal ligge i formålsgrensen. Formåls- og byggegrensen kan justeres dersom de byplanmessige sammenhengene blir bedre ivaretatt. 24 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

25 4.1.8 Det skal anlegges korttids offentlig sykkelparkeringsplasser under gangrampen under viadukten mellom byggeområdene I kjeller skal det anlegges offentlig sykkelparkering med tilhørende næring, garderober, verksted og treningssenter. Parkeringsanlegget kan få adkomst via rampeløsning langs yttervegg. Kommunens planansvarlige skal definere kapasiteten Sentrumsformål (BS2a-d) Området skal benyttes til sentrumsformål. I området BS2d skal innpasses avløpsanlegg BAV med betjening fra kjelleretasje og fra SPP2 på gatenivå. Innenfor bestemmelsesområde #4 kan det etableres bossugterminal Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA = 100 %. (bygget må ha tilstrekkelig klaring langs utrykningsvei på gateplanet). Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Maksimal byggehøyde for BS2a og d er 37 moh, for BS2c er den 30 moh, mens den for BS2b er opp til underkant av viadukten og ny gang/sykkelbro med nødvendig margin for sikkerhet og drift. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Utbyggingen skal ivareta funksjonen til Åsaneveien E39 (viadukten) som er en del av hovedveisystemet. Det skal utarbeides dokumentasjon for at tekniske og driftsmessige krav mht. sikkerhet for veianlegget er ivaretatt Fasade mot plass ST2 skal utformes med utgangspunkt i kanalen VFV7 og 8, og formålsgrensen mot kanalen kan justeres dersom dette gir bedre løsninger for kanal og plass. Det skal dokumenteres at utformingen av fasade mot Plass ST2 er koordinert og tilpasset detaljplan for plassen og kanalen Det må redegjøres for at nødvendig omlegging av pumpehus, avløps- og overløpssytem BAV (avløpsanlegg) og BS2d er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i henhold til VA-rammeplan. Godkjenning fra Vann- og avløpsetaten skal foreligge Det kan etableres parkering for tjenestebiler i underetasjer Innenfor feltet kan det i begrenset omfang tillates etablert nødvendig pasientparkering for evt. legevakt. Innkjøring er markert på plankartet Sentrumsformål (BS3) Området BS3 skal benyttes til sentrumsformål. Området gir mulighet for transformasjon av Bergen storsenter til en attraktiv urban byfasade med nødvendig ny varedistribusjonsløsning til nytt varemottak i underetasje Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA=100 % Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA=7800 m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Bygget skal tilpasses eksisterende, og maksimal bygningshøyde er 27 moh. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Områdets avgrensning og størrelse kan justeres mot SGG2, dersom dette gir et bedre byromsforløp og retning, og byromsbredden skal være 20 meter Annen offentlig bygning (brannstasjon) (BAT) Området skal benyttes til brannstasjon Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA=60 % Maksimal byggehøyde er 29,5 moh Det kan etableres parkering for tjenesetebiler innenfor feltet. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 25

26 4.5. Godslager/sentrumsformål/kollektivknutepunkt/parkering (BAA1) Området skal benyttes til felles varemottak for lokalområdet og fremtidigenabobyggsentrumsformål, kollektivknutepunkt og offentlig parkering Etablering av et godt kollektivknutepunkt skal ha første prioritet i utforming av området. Knutepunktet skal ha en attraktiv, oversiktlig, funksjonell og bymessig løsning med dimensjonering og kvalitet i samsvar med regional strategi for kollektivtransporten og i tråd med krav i lokalt knutepunktsprogram som skal være godkjent av ansvarlig fagmyndighet for kollektivtrafikken og kommunens planmyndighet Det skal etableres vareheiser til gateplan som også kan betjene omkringliggende bebyggelse Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m² for området Avløpsanlegg (BAV) Området skal benyttes til anlegg for håndtering av avløp. Nødvendig støyisolering mot nabofuksjoner må ivaretas Kombinert bebyggelse og anleggsformål (BKB) (Undervisning/Idrett) Området skal benyttes til videregående skole og svømmeanlegg Maksimal tillatt tomteutnyttelse er BYA = 100 % Maksimal byggehøyde er begrenset av innflygningskorridor for helikopterlandingsplass, og er mellom 17 og 33 moh. Byggehøydene er absolutte og skal ikke overskrides Bygget kan ha bruksrom under areal regulert til plass ST Kombinasjon sentrumsformål og kollektivknutepunkt. (BAA3 og BAA4) (tidl. Bygarasjen) Områdene skal benyttes til sentrumsformål og kollektivknutepunkt Maksimal tomteutnyttelse er BYA=100 %. Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA= m² for BAA3 og BRA= m² for BAA4, uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder Maksimal tillatt byggehøyde er 37,5 moh. for BAA3 og 41 moh. for BAA4. For trappe- og heisadkomster til takterrasser kan det tillates takoppbygg på henholdsvis 41 moh. og 44,5 moh. på inntil 15 % av arealene Etablering av et godt kollektivknutepunkt skal ha første prioritet i utforming av områdene. Dette sikres i detaljreguleringsplan, jfr. 9. Kollektivterminalen skal være dimensjonert for framtidig vekst og kunne betjene både det lokale og det regionale busstilbudet. Kollektivterminalen må ha god kjøreforbindelse for gjennomgående busslinjer mellom sentrum og Nygårdstangen/ Nedre Nygård, Kollektivterminalen må også ha god kjøreforbindelse for busslinjer som har start- og endepunkt på terminalen: - Busslinjer til/fra sentrum via Lars Hilles gate. - Busslinjer til/fra sentrum via Kaigaten. - Busslinjer til/fra Nygårdstangen - Busslinjer til/fra Nedre Nygård Detaljreguleringsplan skal vise en komplett terminalløsning for buss, inkludert areal for korttidsparkering for buss, fasiliteter for både sjåfører og reisende.

27 Knutepunktet skal ha en attraktiv, oversiktlig, funksjonell og bymessig løsning med dimensjonering og kvalitet som skal være godkjent av ansvarlig fagmyndighet for kollektivtrafikken og kommunens planmyndighet. Byggeområdene inngår sammen med tilstøtende fortau i bestemmelsesområde #5 som definerer krav om detaljreguleringsplan. Formålsgrensen og byggegrensen (fasadelivet) mot tilstøtende gangareal kan justeres for etablering av holdeplasser og trerekker i tillegg til 5 meters netto gangbredde. Knutepunktet skal gis en utforming med høy standard i materialbruk og arkitektonisk utforming, og skal samordnes med tilstøtende oppholdsareal og byrom. Åpen overvannshåndtering med nødvendig rensing skal legges til grunn for utformingen av utearealene. Det forutsettes at nødvendige tilpasninger i avkjørsler og kjøremønster i tilstøtende gater kan behandles i detaljreguleringsplan for knutepunktet. Trafikkløsningen må sikre god kvalitet og romslighet for gangtrafikken på alle sider av kvartalene, og trafikkløsningen skal godkjennes av kommunens planmyndighet og fagetater for byrom, park og samferdsel. Detaljreguleringsplanen skal dokumentere hvordan fullverdig terminalfunksjon sikres i byggeperioden Kvartalene skal ha publikumsorientert virksomhet på gateplan. Det må etableres anlegg for felles varedistribusjon til nabobebyggelsen fra varemottaket i underetasjen Kvartalene skal inneholde boliger i minimum 10 % av totalt bruksareal, samt en barnehage Rammesøknaden skal vise helhetlig løsning for BAA1, BAA3, BAA4 og BS3 samt kjøreadkomsten til underetasjen. Det kan gjøres justeringer i formålslinjer og trafikkløsninger i tilstøtende gater dersom byromssammenhengene ikke svekkes. Justeringene skal godkjennes av kommunen planmyndighet Områdets avgrensning og størrelse kan justeres mot SGG2, dersom dette gir et bedre byromsforløp og retning, og byromsbredden beholdes på 20 meter. Tilsvarende skal det vurderes om en deling av kvartalet BAA4 med etablering av en ny byromsforbindelse, vil gi en bedre bystruktur og et bedre bymiljø. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1.Kjørevei (SKV1-5) Det må sikres tilfredsstillende fotgjengerkrysninger på gateplan, med gangfelt godt plassert for alle ganglinjer, og med tilstrekkelige lysintervaller for god fremkommelighet for gående og syklende Vei SKV1 med utvidelse ved Svømmehallen og Strømgaten (nordre del av SKV5) skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Vei SKV1 skal krysse kanalen med snusløyfe og to separate broer der konstruksjonstykkelsen skal minimaliseres for å sikre mest mulig høyde over vannivå i kanalen Fortau (SF) Fortau skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Plass (ST1-4) Plass ST1 skal være signalbyrom og vil bli det sentrale bindeleddet mellom dagens sentrum og den nye bydelen. Plassen skal signalisere byens urbane tradisjon og ambisjon om høy kvalitet i utforming og materialbruk. Plassen skal profilere og formidle kommunens satsning på klimatilpasning og bruk av overvann som pedagogisk og miljøskapende element. Plassen etablerer et utløp fra innsjøen Smålungeren. 27

28 Den bør få en utforming og materialbruk basert på historisk analyse av områdets utvikling fra brakkvannsfjord til bypark og storstue. Plassen skal utformes med et sammenhengende bygulv med Strømgaten og Gangarealet SGG1 mellom Biblioteket og Storsenteret. Fotgjengeradkomst (SPH3) til parkeringsanlegg under Smålungeren skal integreres i parkkvaliteter på plassen og ikke begrense siktaksene Plass ST2 skal være signalbyrom og vil bli en sentral entre i området. Plassen skal signalisere byens byromstradisjon og ambisjon om høy kvalitet i utforming og materialbruk. Plassen skal profilere og formidle kommunens satsning på klimatilpasning og bruk av overvann som pedagogisk og miljøskapende element. Ved utforming av plassen skal viktige akser og siktlinjer fra omgivende bystruktur ivaretas og videreføres. Plass ST2 vil bli det viktigste byromsknutepunkt i planområdet. Det binder sammen byromsforløpene langs begge sider av Bygarasjen med forbindelsen mot vest til Nedre Nygård, parkdragene østfra og vestfra langs Store Lungegårdsvann. Tverrforbindelsen for gående og syklende langs viadukten fra Nygård til Kalfaret har forbindelse ned til plassen, og den vil være tilknytningspunkt for et fremtidig byutviklingsområde over jernbanegodsområdet. Plassen skal ha vann som gjennomgående tema med ulike rennende vannarrangement, overvannshåndtering og vannvei fra nedløpet av vannrennen fra Forskjønnelsen, som alle ledes mot kanalen VFV7. I overgang mellom ferskvannskanal og sjø skal det anlegges åpen tilbakeslagsventil med sikring opp til kote + 2,5 m. Kanal og utløp skal utformes i samarbeid med og godkjennes av vann- og avløpsetaten. Det skal gjennomføres en åpen arkitektkonkurranse for plassen. Konkurranseprogrammet bør ha vitenskaplig basis for plassens klimaprofil og utarbeides gjennom tverrfaglig samarbeid med forskning, formidling og vassdragsforvaltning. Programmet skal forelegges kommunens fagetat for byrom og godkjennes av planmyndigheten. Juryen må inneholde vitenskaplig og kunstnerisk kompetanse. Gangatkomst til bebyggelse i felt BS2a skal være i form av en fotgjengerbro over kanal VFV Plass ST3a-b skal ha en høy standard og opparbeides med holdbare materialer. Plassen skal tjene som en forplass for brannstasjon og bygg med sentrumsformål. Den skal opparbeides med et sammenhengende bygulv med vendesløyfe for kjøretrafikken Plass ST4 med bro skal være signalbyrom og er entrèen til området sørfra. Plassen skal signalisere byens urbane byromstradisjon og ambisjon om høy kvalitet i utforming og materialbruk. Plassen skal fremstå som storslått avslutning av sentrumskjernen mot Store Lungegårdsvann, med en monumental trapp i hele bredden mot vannet. Trinnene skal videreføres ned i vannet til minimum lavvannshøyde, helst som flytende konstruksjon. Utformingen skal tilrettelegge for opphold for badende, og gi universell adkomst til vannet for bading, kano osv. Trappeanleggets funksjon som bakland for sjøbadingen skal koordineres med sandstrand i park GP5 og badeneset park GP6b og utformes som treamfi i tråd med bestemmelsesområder # 3. På plassen kan det etableres et trappeanlegg som knytter plassen til inngangsområdet til skole og svømmeanlegg (BKB). Under trappeanlegget kan det innpasses tekniske anlegg for drift av bebyggelsen. Gulvnivået på trappeanlegget skal ikke overstige +7,0 moh. Trappeanlegget opp mot skole og svømmeanlegg skal være allment tilgjengelig og skal utformes så det blir god passasje for gående og syklister langs trappekaien mot Store Lungegårdsvannet. 28 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

29 Plassen er videreført via gang- og sykkelbro til plass på kote +6 moh. under Luftambulansebasen, og skal ha gjennomgående helhetlig plass- og brobelegg. Forbindelsen mellom sykkelveiene i øst og vest skal gis en enkel markering i plassbelegget (bestemmelsesområde #2). På broen skal det sikres areal til fotgjengere med 40 cm på nordvestsiden og tilstrekkelig toveis gangareal på sørøstsiden. Broen skal ha fri seilingshøyde som angitt på plankart og i bestemmelsesområde # 1. Vest for broen under helikopterplassen skal etableres plass med kotehøyde +6 moh Gatetun (SGT) Området skal utformes for opphold og blandet trafikk på fotgjengernes premisser. Det skal ha tilknytning til kanalen og utformes som trekai (Vestre Strømkai) med mulighet for vedlikeholdstilkomst til sandfilter for rensing av overvannet fra nedbørfeltet vest for Nedre Nygård Gangvei/gangareal (SGG) Gangareal skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet SGG3 langs kanalen i Vestre Strømkai skal ha tilknytning til kanalen og utformes som trekai med mulighet for vedlikeholdstilkomst til evt. sandfilter for overvannsrensing Langs nordsiden av viadukt til E39 Åsaneveien, skal det etableres ny bro med gang- og sykkelvei som forlengelse av innregulert gang/sykkelvei fra Nygårdsgaten 112 i gjeldende reguleringsplan. Gang og sykkelveien krysser planområdet og jernbanegodsområdet til Forskjønnelsen. Høydekoter er angitt på plankartet. Broen skal ha støyskjerm mot kjøreveien, og forskriftsmessig sikring mot el-anleggene over godsområdet. Mellom gang- og sykkelveien skal det anlegges kanal (akvedukt) fra Forskjønnelsen til plass ST2 med bredde 50 cm. I Kalfaret skal det legges særlig vekt på gi god utforming av plassen i Kalfarveien og en verdig og respektfull tilpasning til Assistentkirkegården I park GP6a-c skal det etableres en gangvei mellom Florida og plass ST4. Gangveien skal ha høybrekk med høyde 6 moh. på plass ST Langs jernbaneområdet skal det etableres gangvei med høy kvalitet i utforming og materialbruk Rundt kollektivknutepunktet i nye kvartaler BAA3 og 4, skal gangarealene SGG2 og SGG5 justeres for å etablere nødvendig kjøremønster for bussene og holdeplasser i gateløpene, samt innpassing av trerekker langs byrommene Sykkelveg (SS) Sykkelvei skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Langs nordsiden av viadukt til E39 Åsaneveien, skal det etableres ny bro med gang- og sykkelvei som forlengelse av innregulert gang/sykkelvei fra Nygårdsgaten 112 i gjeldende reguleringsplan. Gang og sykkelveien krysser planområdet og jernbanegodsområdet til Forskjønnelsen. Høydekoter er angitt på plankartet. Broen skal ha støyskjerm mot kjøreveien, og forskriftsmessig sikring mot el-anleggene over godsområdet. Mellom gang- og sykkel-veien skal det anlegges kanal (akvedukt) fra Forskjønnelsen til plass ST2 med bredde 50 cm I park GP6a-c skal det etableres en gang- og sykkelvei mellom Florida og plass ST4. Gang- og sykkelveien skal ha stigning til høybrekk med høyde 6 moh. ved planlagt helikopterbase Som del av det overordnede sykkelveisystem skal det etableres sykkelvei med bredde 4 m langs jernbanegodsområdet og forbindelse mot vest til Nedre Nygård. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 29

30 5.7. Annen veggrunn (SVG) Arealet skal beplantes Jernbaneområde (SB) Område skal nyttes til godsterminal. Overliggende gang- og sykkelbro skal ha tilstrekkelig fri høyde under for virksomheten i terminalområdet. Gangbroens søylepunkter er vist på plankartet, og er plassert i linje med eksisterende søyler for viadukten Trasè for sporvei/forstadsbane (STS) Bybanesporområdet skal søkes integrert ved opparbeiding av tilstøtende områder. Ved etablering av nødvendige kryssinger og inngrep skal det sikres at funksjonalitet og drift av banen ikke reduseres Holdeplass/plattform, bane (SH) Holdeplassen er sentrum i kollektivknutepunktet og skal gis en urban utforming og utføres i varige materialer med høy kvalitet Landingsplass for helikopter (SLH2) I området skal det etableres en landingsplass for helikopter. I tillegg til selve landingsplattformen kan det i området innpasses bygninger for å betjene en helikopterbase Landingsplattformen skal etableres på høydenivå på minimum kote +14 moh. og maksimal byggehøyde for basefunksjoner og hangar er 21 moh. Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA=2.500 m² Landingsplassen er svært eksponert og det skal stilles høye krav til arkitektonisk utforming av både helikopterbasen, selve landingsplattformen og friområdet under. Utformingen skal avklares gjennom arkitektkonkurranse og konkurranseprogrammet skal forelegges kommunens fagetat for byrom og godkjennes av planmyndigheten Helikopterlandingsplassens landingsplattform ligger over et parkområde og en badeplass. Landingsplassen skal gis en utforming som sikrer underliggende parkområde mot støv og løse gjenstander, og gi akseptable vindforhold for alle aktuelle helikopterbevegelser. Landingsplattformen skal utstyres med varmekabler for å hindre oppvirvling og at ikke snø og is faller ned på parkområdet under Plattformens dekke og sikkerhetskonstruksjoner skal utformes for maksimal lysgjennomgang til området under, og søylene og undersiden av plattformen skal utformes med høy kvalitet i utforming og materialbruk med tanke på opplevelses- og bruksverdien for parkområdet GP 6c Parkeringsplasser (SPP1 og SPP2) Til veg SKV1, på østsiden av BS1a, skal det etableres langsgående HC-parkering (SPP1). Gatedekket skal gis en urban utforming i varige materialer uten vertikalsprang, som en del av det sammenhengende bygulvet Ved avløpsanlegg BAV er det avsatt oppstillingsplass SPP2 for vedlikeholdskjøretøy. Adkomst til arealet skjer via utrykningsvei vei SKV3, mens utkjøring skjer over kanalen og over plass ST2 til vei SKV2. Utforming av kanalkryssing og gjerde skal minimaliseres og underordnes bruken og utformingen av kanalen og plassen Trase for teknisk infrastruktur (STI) Det er satt av plass for vann- og avløpsrør, underjordisk kanalforbindelse og rørføringer for overløp til Store Lungegårdsvann Parkeringsanlegg (SPH1-4) Det er avsatt areal til adkomst til parkeringsanlegg under Smålungeren. 30 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

31 SPH3 er fotgjengernedgang på plass ST1. Ved utformingen skal det legges vekt på å utforme nedgangen uten overbygg, og integrere den i plassutformingen slik at bruksmulighetene og fotgjengerstrømmene over plassen ikke forstyrres, og at det inngår i et helhetlig byrom med høy kvalitet i materialer og utforming. SPH4 er kjøreadkomst til parkeringsanlegget fra Fjøsangerveien SKV5. Ved utformingen skal det legges vekt på skape et urbant uttrykk med materialer i høy kvalitet, og å minimalisere og integrere nedkjørselen i gatebildet. SPH1 og 2 er underjordisk del av adkomst til offentlig parkeringsanlegg under Smålungeren, og adkomst til varelevering, busstasjon og parkering i underetasjer BAA Overvannsnett (SOV1-4) Det er avsatt arealer til lokal overvannshåndtering langs vassdraget, både nødvendig fordrøyning og rensing til akseptabel vannkvalitet før utslipp i kanalen. Det vises til krav og føringer i VA-rammeplan Kombinert samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (SKF1-2) Områdene er avsatt for integrerte løsninger der kanal og parkeringsanlegg krever samordning under gatenivå Kombinert samferdselsanlegg/bevertning/idrett (SAA) Bevertning/idrett/landingsplass for helikopter. Området utgjør tre plan under område for landingsplass for helikopter (SLH2) og skal foruten basefunksjoner for landingsplassen benyttes til bevertning og garderobeanlegg rettet mot badeplass og friområdet parken GP 6a-c. Det kan etableres parkering for tjenestebiler i underetasje og i kjeller med adkomst fra Brannstasjon. Drivstofftank kan innpasses i kjeller med varelevering via Brannstasjon. Ved behov for fastlegging av forholdsmessig andel av infrastrukturkostnader kan det anslagsvis nyttes BRA=2.000 m², uten at dette gir mulighet til å overskride maksimale byggehøyder. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1. Felles bestemmelser for park (GP1-5 og 7) Parkområdene skal inngå i et større parkdrag som skal knytte sammen Lungegårdsparken og Nonneseter. Det skal ved utformingen legges vekt på tilrettelegging for opplevelser for alle aldre, både individuelle og felles aktiviteter og lek Felles bestemmelser for park (GP1-2) Parkområdene skal danne en grønn avskjerming mot jernbanens godshåndteringsområde for sykkelveg, fortau og gangveg Park GP4 Parken skal opparbeides med soner for ulike aktiviteter som primært skal orienteres mot gangtraseen. Arealet skal prioriteres for aktiviteter for ungdom. I parken tillates etablert inntil 10 biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede. Det forutsettes at parkeringsarealene utformes komprimert og arealøkonomisk og innordnes primærfunksjonen park og aktivitetsområde Park GP5 Nordre del av parken skal opparbeides med arealer og utstyr for ulik lek og forskjellige aktiviteter beregnet på små og større barn. Søndre del av parken, mot Store Lungegårdsvannet skal opparbeides som badeplass og strandområde Park GP6a-c Områdene skal inngå i et parkdrag langs nordsiden av Store Lungegårdsvannet. Områdene skal utformes som en kolle med høyde kote +6 moh. Mellomområdene skal det etableres gang- og sykkelvei i 6 meters bredde. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 31

32 GP6b skal utformes som et svaberg og aktivitetsområde med vekt på bading og sjøkontakt. Opparbeidingen må utnytte kvalitetene i overdekningen og konstruksjonene under helikopterdekket og åpne for et høyt aktivitetsnivå med romslige rammer mht. støy. Gjennom GP6a kan det anlegges kjøre- og gangforbindelse mellom brannstasjon og luftambulansebasen for parkeringskjeller, varelevering og personellkontakt. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 7.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag (VFV1-11), åpent vassdrag Det skal etableres et sammenhengende åpent vassdrag fra Smålungeren til utløp i sjø. Vassdraget skal dimensjoneres for fremtidig flombelastning der maksimalt nedbørsområde er kanalisert til Smålungeren. Vassdraget skal ha maksimal åpen vannflate, og anlegges slik at akseptabel vannkvalitet kan sikres. Vassdraget skal utformes som et sentralt miljøelement i utviklingen av byromsforbindelsene i forlengelsen av sentrumskjernen, og skal skape miljø for opplevelse, aktivitet og læring for alle aldre. Som et menneskeskapt urbant vassdrag i byens mest eksponerte knutepunkt er det en målsetting at utformingen skal anskueliggjøre og formidle egenskaper og prosesser knyttet til vannets syklus og følgene av klimaendringen. 7.2 Kanaler VFV1-7 Områdene skal inngå som åpne synlige ferskvannsspeil i det gjennomgående kanalsystemet. Kanalsystemets skal opparbeides med høy standard, holdbare materialer og utforming med høy kvalitet. Utformingen skal tilrettelegge for opphold nede ved vannflaten og for attraktive og sikre aktiviteter i, og langs vannet. 7.3 Sjø VFV8-11 Sjøvannsbassengene VFV8-11 skal opparbeides med kaifronter mot tilliggende byggeområder, plassarealer og gangarealer. VFV8 skal gis en skrå vertikalavslutning for saltvannskanalen som illustrerer og presenterer sjøbevegelsene, flo og fjære, og med en synlig tilbakeslagsventil for flosituasjonene. Det skal legges vekt på å gi utløpet fra ferskvannskanalen en spennende utforming, og det skal innarbeides løsninger som sikrer vandringsmuligheter for fisk. 7.4 Akvedukt VFV12-13 Fra Forskjønnelsen fram til plass ST2 og langs gang- og sykkelbroen over godsområdet, skal det anlegges åpent vannløp mellom gangvei og sykkelvei. Vannløpet skal klimatilpasses i samsvar med VA-rammeplan, og skal utformes med flomsikring. 7.5 Kombinert sjø/vassdrag/renseareal (VAA1-5) Arealet skal utformes som blågrønt sideareal til kanalen. Arealet kan nyttes til nødvendig åpen rensing av overvann, men må gis en attraktiv urban utforming med en pedagogisk målsetting som formidler funksjon og prosesser. Det kan innpasses nødvendige mindre bygningskonstruksjoner for overvannshåndteringen dersom disse gis høy kvalitet i utforming og formidling. Det vises til VA-rammeplan. Vannarealene skal utvikles og innarbeides i utformingen av tilstøtende områder, og skal knyttes til vannfenomener som integrert del områdekarakteren. 37 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

33 8 HENSYNSSONER 8.1. Sikringssone transport (H190_Ss1) I sikringssonen skal det ikke anlegges permanente tiltak som er til hinder for fremføring av tog på jernbanens havnespor. Ved endringer skal det avklares med jernbanemyndigheten hvordan anlegget kan inngå i klimatilpasningen og opprustningen av infrastrukturen i området. Sikringssonen åpner også for endringer og utvikling av bybanens traséer. Før godkjenning av nye tiltak innenfor sonen, skal det avklares om arealet er aktuelt for justering eller etablering av alternative traséer for bybanen Sikringssone vassdrag/flomvei (H190_Ss2) Alle tiltak innenfor sonen skal dokumentere at vassdragets funksjon som flomvei er ivaretatt, i samsvar med VA-rammeplan. Det skal også dokumenteres på hvilke måte vassdraget tilrettelegges for biologisk mangfold og vilkår for fisk. Før igangsettingstillatelse gis skal utformingen godkjennes av kommunens etater for vassdragsforvaltning Sikringssone innflygningskorridor helikopter (H190_Ss3) Sikringssone for helikopter er vist på plankartet med angivelse av minimumshøyder for helikopterbevegelsene ved inn- og utflygning. Høydene er maksimumsgrense for tiltak under sonen, og det skal foreligge uttalelse fra Luftfartstilsynet før behandling av rammesøknader Sone med angitte særlige hensyn: Bevaring kulturmiljø. (H570) Sone for bevaring av kulturmiljø omfatter del av Byparken, verneverdig kulturminne av nasjonal verdi på Riksantikvarens NB!-liste. Før tiltak etter reguleringsplanen innenfor sonen kan realiseres, skal analyse og plan for tiltakene forelegges rette antikvariske myndighet for uttalelse Båndleggingssone etter lov om kulturminner: Middelalderbyen Bergen, automatisk fredet middelaldersk bygrunn. (H730) Før tiltak etter reguleringsplanen med formål under bakken: SPH1, SOV1, SOV2 og SKF1 som berører området regulert til hensynssone d) kan realiseres skal en detaljert plan for tiltakene forelegges og godkjennes av rette antikvariske myndighet, for tiden Riksantikvaren, før grunn- og byggearbeider kan iverksettes. Rette antikvariske myndighet vil da fastsette omfang og kostnader for eventuelle arkeologisk undersøkelse. Arkeologisk undersøkelse bekostes av tiltakshaver. For alle tiltak som kan berøre middelalderbyen som det ikke er gitt dispensasjon for gjennom denne reguleringsplanen, skal det søkes dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser hos antikvarisk fagmyndighet, Riksantikvaren. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne innenfor hensynssone d) skal sendes rette kulturminnemyndighet, Riksantikvaren, i god tid før arbeidet er planlagtigangsatt. Kostnader knyttet til nødvendige undersøkelser og eventuelle arkeologiske utgravninger belastes tiltakshaver. 9 BESTEMMELSESOMRÅDER #1 Seilingshøyde. Under gang- og sykkelbro skal det være seilingshøyde på 3,3 meter. #2 Markering av sykkeltrase. I areal regulert til plass ST4 skal det fra gang- og sykkelvei ved Luftambulansebasen til sykkelveien langs jernbanegodsområdet gis tydelig markering av sykkeltraseen uten å hindre kryssende bevegelser fra gående. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 33

34 #3 Treamfi. Som avslutning av plass ST4 mot Store Lungegårdsvann skal det i hele bredden anlegges et helhetlig solid treamfi ned mot flytebryggefront i sjønivå. Anlegget skal utformes med universell utforming ned til vannet. #4 Bossugterminal. I byggeområde BS2a-d kan det innenfor bestemmelsesområdet etableres bossugterminal. Der terminalen stikker utenfor viadukten skal det anlegges komplett gang-sykkelvei med støyskjerm og tilrettelegges for regulert bebyggelse over terminalen. Dersom det ikke er fastlagt fremdrift for resten av kvartalet, skal takarealet og ytterveggene gis en utforming for midlertidige allmenne aktiviteter. Ytterveggkonstruksjonen skal utformes slik at tilstøtende areal kan utnyttes helt inn til vegglivet. Mot hovedveien skal det i formålsgrensen under viadukt og gang- og sykkelvei etableres skjermvegg i full høyde som sammen med søndre del av terminalens veggliv skal ha kunstnerisk kvalitet i utforming og materialbruk. #5 Detaljreguleringsplankrav. Før behandling av rammesøknad og detaljplan innenfor bestemmelsesområdet #5 som omfatter BAA3-4, STS, SGG2, SGG5, SKV4 og SKV5 skal det være utarbeidet og godkjent detaljreguleringsplan for hele bestemmelsesområdet.

35 PLANBESKRIVELSE PLANINNHOLD Formål med planen Nygårdstangen utgjør søndre del av sentrumskjernen. Området er etablert gjennom utfyllinger i en tidligere fjordarm, og har vært nyttet til arealkrevende infrastruktur og transportfunksjoner. Nygårdstangen er innfallsporten for de fleste som ankommer Bergen fra landsiden. Området er preget av manøvrering og lagring, og bygningsmassen er har format og proposjoner som er lite tilpasset menneskelig målstokk. Området er lite integrert i bystrukturen rundt og fremstår som en stor barriere for bevegelse på tvers og langs. Området har lenge vært ansett som bysentrums størts utviklingpotensial og det har vært lansert utallige visjoner for hvordan det kan transformeres til en integrert del av bykjernen med bylivets mangfold, integrering og arealøkonomisering. Områdets strategiske beliggenhet og sentrale plasseringen i landskapsrommet er det beste utgangspunkt for en aktiv og attraktiv del av sentrum. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i 1999 og ga plass til nye byfunksjoner som Brannstasjon, Badeland, sirkusplass, kontor, hotell, skole, kanal og boliger. Det ble også lansert muligheter for å innpasse en helikopterbase. Etter det er status følgende: 1. Helikopterbasen er utredet klar for regulering. 2. Byplankonkurranse for området rundt Store Lungegårdsvann er avholdt og det er utarbeidet forslag til kommunedelplan som lanserer nye grep, spesielt med økt bruk av vann på Nygårdstangen. 3. Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene er vedtatt, og gir mål for å ivareta vassdraget fra Smålungeren, spesielt med hensyn på klimatilpasning. 4. Svømmehall og videregående skole er bygget og krever tilpasninger i nærområdene. 5. Kollektivterminalen under Bygarasjen er midlertidig forbedret. 6. Det er lansert nye forslag til omforming av Bygarasjen. 7. Det er stor transformasjonsaktivitet i tilstøtende områder. Det er behov for en oppdatering av plansituasjonen for å sikre koordinering av prosessene, og sikre at sammenhengen i bystrukturen i området utvikles med like høy kvalitet som i de enkelte byggeprosjektene. Som byens mest eksponerte og største nye bydelel må områdeutviklingen sikres med like ambisiøse krav til tidsmessig bykvalitet og-klimatilpasning som de senere års opprustnig av den historiske bykjernen. Området må få en moderne attraktiv byromsstruktur for fotgjengere der alle andre overordnede transportkategorier ivaretas i et integrert, mangfoldig bybilde. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 35

36 Arbeidsområdet og reguleringsplanområdet Som utgangspunkt for planarbeidet er det valgt et arbeidsområde som spenner fra Smålungeren til Store Lungegårdsvann, og som åpner for en gang- og sykkelforbindelse mot Kalfaret over godsterminalområdet. Ved oppstart var Gang- og sykkelforbindelsen planlagt på sørsiden av Viadukten, men etter samråd med Jernbaneverket ble denne flyttet til nordsiden. Arbeidsområdet er markert med gult. Utredningen har omfattet hele arbeidsområdet. Agnes Mowinckelsgate i vestre del av arbeidsområdet er tatt inn i tilstøtende reguleringsplan som er til behandling. Avgrensning av planforslaget er vist med rød linje. 36 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

37 Viktige elementer i forslaget 1. Smålungeren kan få parkeringsanlegg under, bedring av vannkvaliteten, og er utgangspunkt for kanalen. 2. Lillesøsterplassen viderefører Festplassens urbane former og etablerer ny Storsenterplass og entre til Nygårdstangen I Vestre Strømkai kan det etableres kanal og kai med kulvertadkomst til parkeringsanlegget under. Portaløyen blir en viktig fotgjengerkrysning i Fjøsangerveien over nedkjørslportalen til parkeringsanlegget Fylkeskaien får kanalutvidelse og overvannsrensing Vannplassen er det samlende byrommet på Nygårdstangen, der alle byromsforløpene møtes. Lungeplassen er sentrumkjernens plassavslutning mot Store Lungegårsvann Badelandskap etableres med varierte tilbud langs sjøen. Grøntdrag etablers i øst som forlengelse av dagen park Akvadukt og ny viadukt for syklister og fotgjengere fra Kalfaret gjennom Trekantnavet til Nygårdsgaten Knutepunktskvaralene erstatter Bygarasjen og gir plass til kollektivknutepunkt, sentrumsformål og studentboliger Kanalkvartalet ligger mellom Vannplassen og utrykningsveien og kan gi plass til bossug og kontorer. Trekantnavet er signalbygg og trafikkskjerm, men også knutepunktet for gående og syklende, vertikalt og på tvers Nytt Svømmeanlegg og videregående skole er bygget som fondbygning mot vannet. Eksisterende Brannstasjon får ryddigere omgivelser Luftambulansebase skjermer badesvaberg på tangen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 37

38 GJENNOMFØRING Gjennomføring bruk av utbyggingsavtaler og andre finansieringskilder I planforslaget er det innarbeidet krav til rekkefølge i utbyggingen som skal sikre opparbeidelse av felles infrastruktur. Rekkefølgebestemmelsene er basert på den vurdering at all ny utbygging innenfor planområdet har behov for alle infrastrukturtiltakene i samme grad, og krav om opparbeiding er således fordelt ved at samtlige byggeområder har rekkefølgekrav for alle tiltakene. Rekkefølgebestemmelsene skiller imidlertid mellom på hvilke tidspunkt det er tilstrekkelig at tiltakene er sikret opparbeidet og på hvilke tidspunkt de må være opparbeidet. Førstnevnte vilkår anses oppfylt dersom utbygger/ grunneier har inngått utbyggingsavtale med Bergen kommune, som fastsetter forpliktelse til å betale den aktuelle utbyggings forholdsmessige andel av kostnadene ved opparbeiding av felles infrastruktur. Skillet er basert på planfaglige vurderinger av hvilke tiltak som er særlig viktig å få opparbeidet tidlig i gjennomføringsfasen, og hvilke tiltak som kan opparbeides senere. Ved å legge opp til en differensiering får man fordelt kostnadene over tid i samsvar med utbyggingstakten i området. Pr. i dag er Bergen kommune grunneier av samtlige byggeområder innenfor områdeplanen. Det er ikke konkrete planer for i hvilken grad realiseringen skal skje ved utbygging i kommunens egen regi, eller ved salg av hele eller deler av arealet. Ved utbygging i egen regi får kommunen ansvar for finansiering og opparbeiding av infrastrukturtiltakene som byggherre. Ved salg av areal kan ansvaret for infrastruktur som alternativ til utbyggingsavtale knyttes til den privatrettslige kjøpsavtalen. Vurdering av løsning ut fra økonomiske og praktiske hensyn må gjøres i tilknytning til konkrete beslutninger om realisering av byggeområdene. Det understrekes at også øvrige finansieringskilder vil bli benyttet i tillegg til finansering gjennom utbyggingsavtaler mellom Bergen kommune og utbyggere/grunneiere. For å sikre at Nygårdstangen skal bli en attraktiv utvidelse av bykjernen og gi god tilknytning til naboområdene som i dag er skilt av jernbane og veistruktur, er det behov for en helhetlig og nyskapende utforming, der det legges særlig vekt på adkomstområdene og gangforbindelsene og sammenhengene som skapes av vannets bevegelse. 38 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

39 I planprogrammet for Nygårdstangen er det satt opp følgende viktige områdeforutsetninger (se kartet til høyre): Alle gangforbindelser til og fra naboområdene (røde piler) må opparbeides tidlig i områdeutviklingen. Vannsammenhengene, kanalen fra Smålungeren og akvaduktene fra Kalfaret (blå stipling) har nøkkelroller som skaper sammenhengende byromskvalitet og må sikres gjennomført. Byrommene som representerer entreer til området (gule) vil får rollen som signalbyrom for områdets profil og skal sikres gjennomført samtidig med tilliggende bebyggelse. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 39

40 OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Kommuneplanens arealdel 2010 I beskrivelsen til kommuneplanens arealdel om Nygårdstangen: Dette området er et viktig byutviklingsområde som ligger tett til Bergen sentrum. Det er ønskelig å utvikle nærings- og boligfunksjoner på Nygårdstangen og videre sørover rundt Store Lungegårdsvann. Det er utarbeidet et forprosjekt for en helikopterbase på Nygårdstangen som er akseptabel i forhold til trafikksikkerheten på hovedveisystemet. Det er vurdert å etablere basen i tilknytning til den nye brannstasjonen. Etablering av ny helikopterbase på Nygårdstangen vil få støymessige konsekvenser for de omkringlggende områdene, på Møllendal, Nygårdstangen og Fjellsiden. Det vil også kunne bli konflikter knyttet til fylling i Store Lungegårdsvann og forholdet til gang- og sykkelvegene i området. I bestemmelsene til kommuneplan 2010 heter det under 1 Plankrav: Godsterminal Nygårdstangen: Det stilles krav om reguleringsplan etter plan- og bygningsloven 11.9 nr.1. Området skal nyttes til godsvirksomhet fram til nytt relokalisert godsområde står ferdig. I gjeldende plan (vist til venstre) er Nygårdtangen definert som senterområde med følgende bestemmelser. (Etter pågående rullering av planen vil godsterminalområdet vises som terminal jfr. Miljøverndepartementets vedtak.) 40 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

41 I bestemmelsene heter det under 20 Sentrumsformål: Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende fasadeliv. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og viktige kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Der byrom møter sjøen skal tilliggende tomter bebygges med spesiell omtanke for bakenforliggende bebyggelse og allmenn tilgjengelighet. Kommuneplanen åpner for at støygrenseverdien for bygging av boliger i sentrumsområdet er Lden 73 db. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og må ha avklart eventuelle behov for solavskjerning eller kjøling. I sentrumsformål kan det vurderes å oppføre bebyggelse med følsomt bruksformål i rød/gul sone. Det skal legges vekt på at slik bebyggelse, og spesielt uteområdene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70 meter. Gesimshøyden skal være maksimalt 110% av byrommenes. I bebyggelsen mot byrommene skal minimum 10 prosent av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. Bestemmelsene i 15 Støy har krav om at utendørs oppholdsarealer for skoler og boliger ikke skal ha støynivå over Lden=55dB. For privat uteareal i sentrum kan privat uteplass lages som vinterhage/innglasset balkong dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 41

42 g D Z$ $ Z ÆP ü E # Y F Kommunedelplan for sentrum Kartet er basert på kildemateriale som ikke er fullstendig oppdatert og kvalitetssikret. Det kan bety at enkelte byrom er utelatt eller skal ha en annen tidfesting enn det som fremgår av kartet. Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarens arbeid med det utvidede kulturminnegrunnlaget. Z $ pbl. 20-4, 1. ledd nr.1. Byggeområder Kartet er basert på kildemateriale som ikke er fullstendig oppdatert og kvalitetssikret. Det kan bety at enkelte byrom er utelatt eller Blandet sentrumsformål skal ha en annen tidfesting inkludert enn det som fremgårdelområde skravert av kartet. kalt bykjernen Oppdatering vil skje gjennom Byantikvarens arbeid med det utvidede kulturminnegrunnlaget. # Y Byutviklingsområder inkludert delområde med åpent blandingsformål Z $ Boligområder Offentlig formål $ Z Z $ C Friområder og forhager Gangarealer med byromsbruk Gatetun pbl. 20-4, 1. ledd nr.6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Z $ Stengt for gjennomkjøring üp Æ Offentlig Parkering ÆP ü Z $ D Z$ $ Z üp Æ Fjernvei Tunnel Hovedgate Tunnel pbl Ferdselsårer fra middelalder Ferdselsårer fra middelalder # Y (kulturminnegrunnlaget) (kulturminnegrunnlaget) Byrom anlagt i førindustriell tid, dvs. før ca.1850 Byrom anlagt i førindustriell tid, dvs. før ca.1850 Byrom anlagt i industriell tid, dvs. etter 1850 Byrom anlagt i industriell tid, dvs. etter 1850 verdifull park, hage eller kirkegård Spesielt verdifull park, hage eller kirkegårdspesielt (etter antikvarisk register) (etter antikvarisk register) Informasjon rmasjon Grense for automatisk fredet bygrunn Grense for automatisk fredet bygrunn Andre grøntområder Andre grøntområder Bevaringsverdig strandlinje Bevaringsverdig strandlinje (etter antikvarisk register) (etter antikvarisk register) Plangrense Plangrense ernvarme Plan nr M=1:15 KDP Sentrum - Arealdelen Plankart 3 N 3 avbyform - Byrommene 4 BERGEN KOMMUNE Planavd Miljø og byutvikling Bystyret BERGEN KOMMUNE Miljø og byutvikling 4 av 4 # Y ÆP ü Havneområde Trafikkformål i sjø A Z $ # Y Konsesjonsgrense for fjernvarme # Y N N M=1: Plankart 3 av 4 3 Planavd Bystyret navd styret Jernbaneterminal $ Z Z $ Plangrense M=1:15Plankart 000 3: Byrommene Plankart # Y Z $ Dagens kystlinje N nr Sentrum - Arealdelen Z $ Informasjon: Kilder: : arisk register, fortidsminneforeningen Antikvarisk register, fortidsminneforeningen Kulturminnegrunnlaget, byantikvaren 1999 minnegrunnlaget, byantikvaren 1999 orm - Byrommene Z $ Jernbane Jernbanetunnel (kulturminnegrunnlaget) (kulturminnegrunnlaget) Viktige busstraséer Bybanestopp Bybane A E # Y F Samlegate Planlagte og mulige nye byrom Planlagte og mulige nye byrom NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE Plan nr KDP Sentrum - Arealdelen Arealbruk BERGEN KOMMUNE Miljø og byutvikling B M=1: Plankart 4 av 4 4 Planavd Bystyret Plankart 4: Arealbruk B # Y

43 Gjeldende kommunedelplan for sentrum ( ) utpeker godsterminalområdet på Nygårdstangen som byutviklingsområde, der det skal utarbeides kommunedelplan og hovedkryssområdet som arealformål fjernvei. Resten av Nygårdstangen er regulert til gangareal med byromsbruk for alle utearealer, mens all bebyggelsen har arealkategori byggeområder med blandet sentrumsformål. For utearealene gjelder: 6 Gangareal med byromsbruk: Ved endring og opparbeiding av gangareal med byromsbruk, skal utformingen bedre byrommenens funksjon som sosial og kulturell arena, handelsareal og oppholdsrom. Arealet i byrommene skal i størst mulig grad utformes for integ rert gatebruk med alle trafikantgrupper, og det er et mål å eta blere et lavt fartsnivå og et hensynsfullt adferdsmønster i sen trum. Akseptabel fremkommelighet forutrykningskjøretøy, kolle ktivtrafikk, varelevering, taxikjøring, nødvendig adkomsttrafikk, syklister og fotgjengere må sikres. Arealer forbeholdt kjørende trafikk og parkering skal reduseres. Bygulvet skal ha god terrengtilpasning og skal fremstå som en åpen felles flate. Overbygninger og gjenbygginger av gater tillates ikke. Gangbroer og underganger tillates ikke. Planen viser til en landskapsanalyse som fastlegger at steder der byens daldrag møter sjøen, er viktige rom i byen som må sikres åpne og prioriteres for allmennheten. Nygårdstangen er vist som et slikt sted, og plassen mot Store Lungegårdsvann må utformes som en større offentlig plass med høy kvalitet i utformingen. For bebyggelsen gjelder: 12 Blandet sentrumsformål: I området skal det både innen enkelte bygninger, i kvartaler og i området som helhet legges til rette for en blanding av funksjoner, handel, service, kontorer, boliger etc. Hovedprinsip pet for funksjonsblandingen er publikumsrettede virksomheter på gateplan, kontorarbeidsplasser i mellometasjene og boliger i de øverste etasjene. Forretninger og varehus over 3000 kvm tillates ikke. Ved ny bygg eller ved større ombygginger bør boligandelen være på minimum 25% av bygningens bruksareal. En større andel av de sentrale byrommene skal utformes for aktiviteter for barn og unge. 5.1 Bygulvet Bygulvet skal uttrykke god forbindelse mellom byens offentlige rom på alle nivåer: plass, torg, allmenning, gate, strede, smau og smit; også kalt byromsnettet. Formgiving og materialkvalitet bør ha et langsiktig perspektiv, med fleksibel solid utforming av dekket i varige materialer, der dagens funksjonsdeling og trafikkmønster ivaretas uten å låse for fremtidige endringer. Det må legges vekt på å skape brukbare detaljer for uteop- phold generelt. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 43

44 Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene,, Bergen Sentrum Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene Hvis Festplassen får en Lillesøsterplass mot Bystasjonen og Lillelungeren et utløp til en kanal, som kan lede an i vandringen mot Nygårdstangen (BKSAK /45 4. mars 2008) BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, MILJØ OG BYUTVIKLING Skisse: Vann i Fjøsangerveien (Atelier Dreiseitl) I Byrådsmøtet der planprogrammet for Nygårdstangen ble fastlagt gjorde Byrådet samtidig vedtak om at Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene skal legges til grunn for utviklingen av området og innarbeides i aktuelle planer. Strategiprogrammet ble senere tatt inn som delprosjekt i handlingsprogrammet for Fremtidens byer, og er dessuten valgt som ett av Bergens demonstrasjonsprosjekt i samarbeidsprosjektet MARE (Managing Adaptive REsponses to changing flood risk in the North Sea region) der Bergen samarbeidet med Dordreht (Nederland), Hannover (Tyskland) og Rotherham & Sheffield (Storbrittania). Strategiprogrammet inneholder forslag til hvordan Smålungerenvassdraget kan ivaretas og integreres i byutviklingen på Nygårdstangen. Strategiprogrammet inneholder forslag til et helhetlig konsept for hvordan vannveien fra Smålungeren kan ledes gjennom byområdet, og inngå i byromsutformingen på Nygårdstangen. Konseptet er basert på etablering av en åpen kanal fra Smålungeren til sjøen (Store Lungegårdsvann) ved viadukten. Det var lagt opp til en etappevis gjennomføring med etablering av åpne kanallenker ut fra eksisterende kulvert. Det er senere kommet innspill om å erstatte Bygarasjen med nye bygg, og flytte parkeringsfunksjonen under Smålungeren med nedkjøring i Fjøsangerveien. Det vil gi mulighet for etablering av kanalen som helhetlig anlegg i et samlet prosjekt før eksisterende kulvert under Bygarasjen avvikles. Kanalen vil sikre tilstrekkelig fordrøyning og sikre en flomvei gjennom området. Samtidig vil vannet være ryggraden i et overordnet byromsgrep som en forlengelse av byaksen fra teateret til Smålungeren. Kanalen gir grunnlag for høye ambisjoner mht. urban design, kunstneriske kvaliteter og pedagogisk formidling. Strategiprogrammet har definert flere målsettinger som er lagt til grunn for reguleringsarbeidet, og vil inngå i byromsopparbeidingen. 44 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

45 1 : I N N S J Ø E N : Arbeidet med omforming av Lille Lungegårdsvann fra tidligere saltvannsfjord til et helhetlig ferkvannsvassdrag, føres videre gjennom tiltak for å åpne vannsystemet og bedre vannkvaliteten. Målet er friskt urbant vassdrag i biologisk balanse. Lille Lungegårdsvann etableres som sammenhengende innsjø frem til utløp i sjø ved viadukten på Nygårdstangen og gis minimumshøyde på kote +40 cm.oh. Eksisterende kulvert opprettholdes som ryggrad i utviklingen av vannmiljøet. Ved opparbeiding av arealene mellom Lungegårdsvannene skal mest mulig av innsjøen etableres med åpent vannflate. 2 : O V E R V A N N : Som et lite vassdrag med stor publikumskontakt og en viktig rolle i bybildet, må Lille Lungegårdsvann sikres god vanntilførsel, primært ved at alt overvann innen nedbørsfeltet kanaliseres til innsjøen. Overvannet skal i størst mulig grad ledes i åpne vannveier som ledd i en helhetlig overvannshåndtering med vekt på sikkerhet, økonomi og opplevelse. Det bør også vurderes mulige tiltak som kan øke tilstrømningen til Lille Lungegårdsvannvassdraget ved å kanalisere overvann fra tilstøtende nedbørsfelt. 3 : V A N N K V A L I T E T : For å sikre god vannkvalitet i innsjøen, må alle overvannstilførsler kvalitetssikres og gis tilstrekkelig rensing i samsvar med gjeldende retningslinjer for overvannshåntering. Rensing og filtrering av overvannet skal i størst mulig grad etableres som åpne anlegg som gir mulighet for allmennhetens innsyn og forståelse. For å kunne kombinere en sterk økning i publikums bruk av vannet med dagens attraktive fugleliv, må det etableres tilstrekkelige rensesystemer. 4 : O P P L E V E L S E og A K T I V I T E T : Ved opparbeiding av vannanleggene skal det legges vekt på å skape attraksjoner og opplevelsesrikdom knyttet til vannets egenskaper og miljøkvaliteter. Formgivingen skal særlig tilrettelegge for fysisk aktivitet og deltakelse der vann er utgangspunktet. Det bør etterstrebes ulike løsninger som er rettet mot alle aldersgrupper og legges spesiell innsats i utforming som egner seg for vinterhalvåret. 5 : L Æ R I N G og S I K K E R H E T : Ved utforming av vannanleggene skal det legges opp til å skape forståelse for vannets ulike egenskaper i kretsløp, energisammenheng og biologiske prosesser. Det bør søkes samarbeid med forsknings og utdanningsmiljø med sikte på å utforme spennende og utviklende hendelser i vannforløpet. Vannaktivitet krever sikkerhetstenkning, som må vurderes og utformes med utgangspunkt i ulike forhold lokalt langs vannveien. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 45

46 Gjeldende reguleringsplaner BRANNSTRØKET AV VEG-TRAFIKK- AREALDISPOSISJONSPLAN KVARTALET LARS HILLESGATE VESTRESTRØKKAIEN 5 ØRNEKVARTALET LUNGEGÅRDEN NONNESETER BIBLIOTEKKVARTALENE NONNESETERKVARTALET NYGÅRDSTANGEN NYGÅRDSTANGEN-FLØEN BYBANEN ARBEIDSOMRÅDE Området rundt Smålungeren omfattes av reguleringplan for Brannstrøket 1916 vedtatt Arealene sønnenfor fra Strømgaten til Store Lungegårdsvann ble regulert i en omfattende trafikkregulering: : vedtatt i Det er senere gjort en rekke endringer av bebyggelsen: : Kvartalet Lars Hillesgate 12-16, vedtatt : Ørnenkvartalet, vedtatt : Lungegården, vedtatt : Nonneseter- bibliotekkvartalet, vedtatt : Nonneseterkvartalet, vedtatt : Nygårdstangen, vedtatt Langs terminalområdet er det regulert inn park og gang/sykkelvei: : Nygårdstangen - Fløen, vedtatt Gjennom området er det regulert inn bybane: : Bybane i Bergen del 2, vedtatt Reguleringsplanene for området mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann utgjør et lappeteppe med en del små planer og overlappinger der helheten er lite ivaretatt. Størstedelen av området omfattes av Nygårdstangenplanen. 46 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

47 Gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen R Ved utarbeiding av planen ble det gjennomført en konsekvensutredning som konkluderte med et byplangrep med Nygårdstangen som en attraktiv utvidelse av bykjernen. Grepet forutsetter at de uheldige virkningene til viadukten skal reduseres gjennom etablering av tilstrekkelig bygningsmasse rundt denne, samtidig som byrommenes siktakser rettes mot en stor og skjermet plass mot vannet med en monumental trappeavslutning til vannet. Planen inneholder følgende aktuelle reguleringsbestemmelser: 1.1 Målsettingen med planen: Det skal tilrettelegges for bygging av badeland, brannstasjon og sirkusplass. Fyllingslinjen mot Store Lungegårdsvann skal fastlegges endelig. Funksjonsdyktighet i overordnet infrastruktur skal sikres, samtidig med bedring av områdets miljøkvaliteter for myke trafikanter og lokalt opphold. Det skal gis rammer for god bystruktur med estetiske og miljømessige kvaliteter i bygninger og uterom. 2.3 Krav til detaljplan: For gater, plasser, veier, friareal og avslutning mot vannet og kanalen skal det utarbeides detaljplan i 1:200 som skal behandles som byggesak. Det skal iutformingen legges vekt på gode oppholdskvaliteter og utførelser med høy standard. Byrommenes viktige akser og siktlinjer skal ivaretas Parkering: Dersom ikke annet er spesielt nevnt skal all parkering skje i Bygarasjen og med de rammer som gis av gjeldende parkeringsnormer. 3.4 Felt 4: All parkering skal foregå i Bygarasjen. Det tillates ikke bygging av eget parkeringsanlegg. 3.6 Felt 6 (badeland): Innenfor feltet tillates det opparbeidet handikapgarasje for inntil 10 biler. Øvrig parkering skal skje i Bygarasjen 4.8 Plass B: Plassen skal avsluttes med kaifronter og trapper mot vannet. Ved opparbeidelse skal det tas hensyn til at plassen skal kunne brukes til sirkusområde og andre arrangementer. Plassen bør få kunstnerisk utsmykning. Bybanen Reguleringsplanen for Nygårdstangen ble utarbeidet før bybanetraseene ble fastlagt, og planen anviste tre mulige traseer. Ingen av disse ble valgt som endelig bybanetrase. Vedtatt trase går fra Kaigaten, krysser Bygarasjen og Fjøsangerveien og fortsetter i Vestre Strømkai, Agnes Mowinckelsgate til Hillesgate og Nygårdsgaten. Bybanestoppene blir i Kaigaten ved Nonneseter, i terminalområdet under Bygarasjen og i Nygårdsgaten. Innregulert bybanestopp i Vestre Strømkai blir ikke etablert, og arealbruken i nærområdet vil bli revidert. Det er igangsatt reguleringsarbeid for bybanetrase langs godsterminalområdet via Haukeland Sykehus og Mindemyren til Fyllingsdalen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 47

48 Forslag til kommunedelplan for Store Lungegårdsvann Som ledd i arbeidet med en helhetlig kommunedelplan for Store Lungegårdsvannområdet ble det høsten 2003 gjennomført en nordisk idekonkurranse. Vinnerutkastet forfattet av 3RW arkitekter, foreslo bl.a. å trekke Lungegårdsvannet inn til Bygarasjen med et formgrep der vannet danner to øyer og gir utgangspunkt for et spennende byplanmønster og et miljøgrep som gjør at avstanden til bysentrum vil kunne oppleves mindre. I det oppfølgende Kommunedelplanforslaget ble miljøgrepet videreutviklet med en bygningsgruppe på den innerste øyen som omsluttet viadukten for å redusere både den visuelle belastningen samt støyplagen i området. Det ble også foreslått å omforme Bygarasjen ved å flytte mesteparten av parkeringen inn på godsområdet under et byutviklingsprosjekt i form av et høydedrag: Lungegårdshøyden. Forslaget til kommunedelplan var på høring i For den nordre delen har problemstilingen vært om planen gir nok utnyttelse og om utearealene vil få tilstrekkelig miljøkvalitet. Pga. tidspress ble planforslaget delt og søndre del ferdigbehandlet. Kompleksiteten i problemstillingene på nordsiden og en stor mengde motstridende sektorinteresser har medført at administrasjonen anbefalte å håndtere planoppgaven som områdeplan istedet for kommunedelplanen. Det gir prosessen og konklusjonene større tyngde og blir et bedre grunnlag for gjennomføring. I planprogrammet er det lagt til grunn at de positive elementene kommunedelplanforslagets byplangrep skal bearbeides og innarbeides i reguleringsendringen. Vanntemaet er utvidet betydelig til Lungegårdsvassdraget, mens arealøkonomisering har gitt betydelig større utnyttelse, bedre miljøkvaliteter og urbane byrom. Avklaring av effektivisering og transformasjon av godsterminalområdet vil skje i egen områdereguleringsplan. 48 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

49 Trafikkplan Sentrum Sør Det er utarbeidet et forprosjekt for et helhetlig trafikksystem for områdene i Bergen sentrum sør for Byparken. Utgangspunktet for forprosjektet er områdets viktige transportfunksjon og behovet for å se fremtidig vegsystem, kollektivsystem og gang- og sykkelvegnett i sammenheng. Forslag til trafikkplan for Sentrum Sør har vært på høring, og planforslagett er bearbeidet og vesentlig endret i forhold til opprinnelig forslag. Dagens kjøremønster er for en stor del lagt til grunn for utviklingen av trafikksystemet. Det er vurdert tiltak som bidrar til forbedringer i forhold til trafikkavvikling, fremkommelighet og tilgjengelighet for publikum og brukere. Vare Buss Taxi Buss Forslag til Trafikkplan Sentrum Sør har tatt utgangspunkt i bybanen, ny løsning for busstasjonen, sykkelstrategi og byutviklingen på Nygårdstangen. Den er utarbeidet av kommunen i regi av Bergensprogrammet i samråd med Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune. Planforslaget opprettholder i hovedsak eksisterende kjøremønster, men forslår etablering av sykkeltraseer mot sentrum. Planforslaget legger opp til flere fotgjengerkryssinger i plan, først og fremst over Strømgaten men også over Fjøsangerveien. Dette erstatter dagens underganger og gir betydelig forbedring for fotgjengerne sørover fra sentrum og på tvers mellom Nonneseter og Nedre Nygård. Sykkelrute Gangareal Trafikkøy Grøntområder Kollektiv SENTRUM SØR Forslag til trafikkplan VALGTE TRASEER - LANG SIKT Avviklingen av lokalgaten Vestre Strømkai langs vestsiden av Bystasjonen frigir nødvendig areal til kanal og høyverdig fortgjengerforbindelse gjennom denne flaskehalsen i bystrukturen, og sikrer kvalitet i videreføringen av bysentrums viktigste byromsakse fra teateret via Smålungeren til Vannplassen og den nye bydelenen på Nygårstangen. Dato: Prosj.nr.: Ansv.: AK NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 49

50 Sykkelstrategi Luftambulansebase, forprosjekt Sykkelstrategi for Bergen ble behandlet av Bergen bystyre i møte Ilustrasjonen fra strategidokumentet viser hovedtraseene (røde) sørfra, Fjøsangeruten og Landåsruten som forbindes i planområdet med en tverrforbindelse sør for Bygarasjen. Sentrumskjernen er markert med grått felt som viser til at det er etablert et eget prosjekt for å finne gode løsninger der sykkelen er integrert i bybildet. Bystyret gjorde eget vedtak om å anbefale at sykkelruten i øst langs godterminalområdet bør oppgraderes til separat sykkelvei skit fra de gående og at den bør videreføres mot sentrum gjennom Kaigaten langs Bybanen. Bydelsruter er markert med blått. Traseen langs nordsiden Store Lungegårdsvann fra Florida til Landåsruten er delvis opparbeidet og vil bli oppgradert i forbindelse med utbyggingen av Skole/Svømmehall. Bydelsrutene langs viadukten vil avklares i Nygårdstangenplanen, mens rutene i Fjøsangerveien, Strømgaten og i Kong Oscarsgate vil endelig avklares i trafikkanalyse for sentrum. Modellutkast til base. I gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen er det anvist mulig plass for helikopterbase, men med forutsetning om avklaring i egen reguleringsprosess. Det er gjennomført flere utredninger og i forprosjektrapport fra juni 2006 er det anbefalt en lokalisering i forlengelsen av Brannstasjon med helikopterdekk på kote , og som Statens vegvesen ventelig kan akseptere. I sammenheng med revurderingen av plansituasjonen forut for designkonkurranse for skole og svømmehall, ble forprosjektet videreutviklet og det ble anbefalt at basen heves noe og flyttes lenger sør for å bedre byggemuligetene og rekreasjonsforholdene i nærområdet. Reguleringsprosessen har avklart de trafikksikkerhetsmessige konsekvenser av denne lokaliseringen, og samtidig utredet konsekvensene av helikopterstøyen for tilstøtende områder. Med en så eksponert beliggenhet bør en luftambulansebase med en ambisiøs og funksjonell utforming kunne kombinere både det å profilere byens beredskap og samarbeidet mellom helse,brann og politi, og samtidig gi særegne kvaliteter og attraktivitet til nærområdet under og inntil. 50 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

51 Studentboliger Bygarasjen er i gjeldende reguleringsplan regulert til bolig og kontorformål på ca m2 over eksisterende 3-etasjers garasje og terminal. Nylig vedtatt kommuneplan har fastlagt lavere bygningshøyder som innebærer at utnyttelsen blir betydelig redusert. Bystyret har bestilt en utredning av mulighetene for å bygge studentboliger der, og de byggetekniske mulighetene har vært vurdert. Det har vært en forutsetning at det kan etableres akseptable forhold mht. støy og luftkvalitet for at boligformål skal kunne godkjennes. Badelandskap Bystyret har etterlyst planer om opparbeiding for sjøbad på Nygårdstangen. Det er tidligere etablert en sandstrand, og det tas sikte på å etablere varierte bademuligheter i hele strekket fra veikrysset til parkdraget langs østsiden. Kollektivstrategi for Hordaland Hordaland Fylkesting vedtok i juni 2014 Kollektivstrategi for Hordealand, utvikling fram mot Der er det gitt en prognose for veksten i kollektivpassjene i Bergensområdet på 200% fra 2012 til Størstedelen av veksten vil skje innenfor Bergen kommune. Strategien illustrerer også prinsippene for stamlinjer og hovedlinjer, der Bergen busstasjon betjener regionstamlinjene. I tillegg vil den betjene fjernbusser og charterbusser. Strategien har ikke tallfestet hva som er busstasjonens andel av trafikkveksten. Alt arealet under Bygarasjen er midlertidig tatt i bruk til busstasjon. Nordre del er tilrettelagt for lokal busstrafikk, mens søndre del betjener fjernbussene.søndre del er enkelt opparbeidet som straksløsning for å ivareta holdeplassbehovene, mens nordre del er opparbeidet etter godkjent rammetillatelse som midlertidig anlegg i påvente av ny helhetlig knutepunktsløsning ved totalsanering av Bygarasjen. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen Via Haukeland sykehus og Mindemyren. Det er vedtatt planprogram for områdereguleringsplan med konsekvensvurdering med forventet endelig Bystyrevedtak sommeren 2017.Planen vil fastlegge trase for bybanen fra Nonneseter langs østsiden av Store Lungegårdsvann, også med eventuelle endringer av eksisterende linjeføring mot Nygård. KDP for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest Bystyret har vedtatt planprogram for kommunedelplanen. Den skal avklare hovedkorridorer for stamlinjer med buss eller bane mellom Bergen sentrum og Loddefjord/Storavatnet, og mulighetene for forlengelse av Bybane/ busstrase mot nabokommunene i vest. De tas sikte på å fremme en silingsrapport våren 2016 og endelig kommunedelplanvedtak i En viktig del av planen vil være koblingsløsningene i sentrum som er største målpunkt. Reguleringsplan for effektivisering av Bergen Godsterminal Tidlig i planarbeidet ble det arbeidet med forbedring av adkomsten til terminalområdet, uten at Jernbaneverket fant å akseptere forslaget som ble lansert til offentlig etteryn. Nå skal det gjennomføres et planarbeid for effektivisering av hele termioalområdet. Det vil også vurdere nye adkomtløsninger og koordineres med traseløningene for reguleringsplanarbeidet for bybanen. KDP for Arnatunnelen I tidligere uavsluttet arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning for vegtunell til Arna var det for ett av alternativene behov for å utvide viadukten langs sørsiden, men blir ikke berørt av planforslaget for Nygårdstangen. Bymiljøtunnelen, silingsrapport og planprogram Bystyret har bestilt utredning av alternative traseer for en tunnel med innslagspunkt utenfor bykjernen som et miljø- og byutviklingsprosjekt som kan gi rom for gående og syklende i Bergen sentrum. Det er utarbeidet en silingsrapport med tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne forkaste uaktuelle alternativ, som grunnlag for et planprogram for oppstart av et formelt planarbeid. Prosjektet har fått navnet Bymiljøtunnelen, og det tas sikte på politisk behandling av rapport og planprogram i løpet av høsten NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 51

52 Planprogram PLANPROGRAM for konsekvensutredning og reguleringsendring for NYGÅRDSTANGEN i Bergen sentrum P Vedtak om oppstart reguleringsendring og forslag til planprogram for konsekvensutredning ble gjort av kommunaldirektøren Forslag til planprogram var utlagt til offentlig ettersyn i perioden , og offentlig informasjonsmøte ble avholdt i Rådhuset Byrådet behandlet revidert planprogram i møte Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene ble fremmet i samme sak, og det blre gjort følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 33-2 fastsettes planprogram for videre plan- og utredningsarbeid for reguleringsendring Nygårdstangen P , datert Det vedtas oppstart av reguleringsendring for arealet langs nordsiden av viadukten, i det reviderte arbeidsområdet, som vist på side 18 i planprogrammet, datert Strategiproram for vann legges til grunn for utviklingen av området og innarbeides i aktuelle planer. Planprogrammet og endringen av arbeidsområdet var annonsert med merknadsfrist Til høyre er Programskissen som illustrerer viktigste føringer for planarbeidet. Utredningsprogrammet er gjengitt på neste side. 52 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

53 UTREDNINGSPROGRAM: Gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen vedtatt i 1999 var basert på konsekvensutredning som ble utarbeidet sammen med planarbeidet. Konsekvensutredningens hovedinnhold anses fortsatt å ha gyldighet og vil utgjøre basis i den nye utredningen. Det foreslås derfor å beholde tidligere tematiske kapittelinndeling. Det er viktig å fastslå at gjeldende reguleringplan og konsekvensutredning gir tilstrekkelig hjemmel for de fleste tiltak som er tenkt gjennomført, men at det er ønskelig og dels nødvendig å oppdatere utviklingen som har skjedd i området etter Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter, og skal redegjøre for krav og grenseverdier. a Tiltakene Det skal gis en grundig oppdatert beskrivelse av omfang og innhold av de tiltak som skal inngå i reguleringsplanen, deriblant luftambulansebase, svømmehall, skole, studentboliger, politihus, vannkanalprosjekt, attraktive byromsforbindelser og nye rekreasjonskvaliteter mot Store Lungegårdsvann. Eventuelle alternativvurderinger skal refereres. b Gjennomføring Så langt mulig skal det beskrives hvordan tiltakene tenkes gjennomført, rekkefølge, aktører og etapper. c Overordnede planer Det skal utarbeides en oversikt over alle overordnede planer og andre føringer som må legges til grunn for reguleringsarbeidet, og beskrives hvordan rammene ivaretas i planforslaget. Det vises spesielt til Kommuneplanens bestemmelser om barns interesser, utendørs oppholdsarealer, grøntstruktur, universell utforming, risiko-analyse og overvannshåndtering. d Miljø, naturressurser og samfunnsforhold i området Utredningen skal gi en utdypende beskrivelse av natursituasjonen, vesentlige miljøforhold og viktige samfunnsforhold i området, bl.a. eiendomsforholdene. e Konsekvensutredning: Tiltakenes konsekvenser, direkte eller indirekte skal utredes og beskrives for følgende tema: e1 Landskap Tiltakenes forhold til overordnede landskapsdrag og de historiske forutsetningene i kulturlandskapets, skal analyseres og beskrives. Målsettingene i tidligere konsekvensutredning skal oppdateres og forsterkes. Gjeldende kommuneplan skal legges til grunn. Forslag til kommunedelplan for Store Lungegårdsvann skal inngå i analysen og drøftes i forhold til gjeldende planer. e2 Bystruktur Bylandskapets struktur av byromssammenhenger, grøntdrag, vannelementer, kulturhistorie, kulturminner, bygningsvolumer, bygningshøyder, formspråk og materialbruk skal analyseres og beskrives som forutsetning for utformingen i reguleringsendringen. Oppdaterte rammer og forslag til nytt revidert Bygrep skaldefineres og illustreres. Kommuneplan, Kulturminnegrunnlaget og Strategiprogram for Vann mellom Lungeårdsvannene skal legges til grunn. Forslag til kommunedelplan for Store Lungegårdsvann skal inngå i analysen og drøftes i forhold til gjeldende planer. Det skal utredes hvordan håndtering av overvann kan spille en rolle som element i omformingen av byromsstrukturen i området. Det skal legges særlig vekt på at byområdet får en byromsstruktur der det avsttes betydelig areal for åpne plasser og byrom med gangakser som logiske forlengelser av bysentrums eksisterende viktige byromsakser og gateløp. Bystrukturens konsekvenser mht. Universell utforming skal analyseres. Registrerte marine kulturminner og eksisterende fyllingsfot skal kartlegges og analyseres mht. justering av gjeldende sjølinje. e3 Funksjoner Områdets eksisterende funksjoner og aktiviteter skal beskrives og vurderes i forhold til de fremtidige, som foreslås i reguleringsendringen. Innbyrdes forhold mellom ny funksjoner skal analyseres og mulige konflikter skal utredes og avbøtende tiltak foreslås. Det skal legges særlig vekt på rekreasjonsfunksjonen i byrommene og grøntstrukturen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 53

54 Det skal vurderes hvordan skolens behov for utearealer kan innpasses i de offentlige byrommene. Det skal gjennomføres en flyoperativ vurdering av luftambulansebasens plassering og utforming. Det må også foretas utredning av basens innvirkning på øvrige funksjoner i området, med særlig vekt på helikopterbevegelsene i lufta. Sikkerhet og støy er egne punkter (e6 og e9). e4 Kommunikasjon Kommunikasjonssystemenes eksisterende forhold og planlagt utvikling skal beskrives for alle transportkategorier: hovedveinett, lokaltrafikk, bybane, buss, jernbanes godterminal, sykkeltraseer, gangårer, helkoptertraseer, og eventuell sjøveistrafikk. Pågående utredninger i Trafikkplan for Sentrum sør med kjøremønster for kollektivtrafikk, biltrafikk og syklister må legges til grunn. Aktuelle konsekvenser av pågående utredning av veitunell til Arna må også ivaretas. I tråd med kommunedelplan sentrums krav om at fotgjengere skal ha prioritet på gateplan, må det vurderes gode gangforbindelser på begge sider i alle byrom og trinnfri krysning av kjørearealet for alle gangtraseer. e5 Luft Tidligere kartleging av luftforurensningsituasjonen må oppdateres i forhold til de siste prognoser for veisystem og andre eksisterende og fremtidige forurensningskilder. Det må utredes mulige avbøtende tiltak og byplanmessige grep for å sikre akseptable verdier for luftkvaliteten i byrom og bebyggelse. e6 Støy Det må gjennomføres en samlet støyutredning med utgangspunkt i alle eksisterende og planlagte støykilder, og med oppdaterte prognoser for veitrafikk, jernbane og helikopterflygninger. Støyutredningen skal foreslå tiltak for å sikre aksptable forhold iutearealene samt vise krav til støyreduksjon i tak og fasader bygningsmassen. e7 Vannkvalitet og grunnforhold Beskrivelse av forurensningssituasjonen i Store Lungegårdsvann skal oppdateres og suppleres med vurdering av vannkvaliteten i Lille Konsekvensutredningen må inneholde en vurdering av hvordan forbedringer og ny urban hydrologi kan gi økologiske konsekvenser og utvikling av biologisk mangfold. Beslutningsrelevant informasjon om grunnforholdene skal inngå i utredningen. e8 Energi Oppdatert alternativvurdering av aktuelle energiløsninger for området skal beskrives. e9 Risiko og sikkerhet Det skal gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyse for området. Analysen skal avgrenses til relevante problemstillinger, men følgende tema må gis en fullstendig behandling: Luftambulansebasens inn og utflygning, generell risiko for området og spesielt forholdet til trafikksikkerhet og sårbarhet for hovedveisystemet, brannstasjon/110-sentralen og mulig fremtidig politistasjon. Gjensidig risiko mht. bygninger inntil, over og under hovedveisystemet. Havstigning. f Avbøtende tiltak Det skal gjøre gjøres en samlet beskrivelse av nødvendige avbøtende tiltak og hvordan disse skal iverksettes. g Alternativvurdering Evnetuelle alternative løsninger for enkelttiltak eller delområder skal gis en oversiktlig sammenligning med etterrettelig vekting av de enkelte vurderingstema. h Anbefaling Eventuelle anbebfalinger av alternativ skal begrunnes utfra sammen-ligningen. i Program for overvåkning. Det skal utarbeides program for nødvendig overvåking som følger av gjennomføring av tiltak eller avbøtende tiltak. Lungegårdsvann og i avrenningen av overflatevann i området og fra tilstøtende areal. Forbedringspotensiale og forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. 54 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

55 MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSFORHOLD I OMRÅDET Området ligger imidlertid godt eksponert med gode solforhold og fin utsikt til vannet og fjellene rundt. Det er relativt lite vindutsatt og utviklingen i parkdraget som er etablert langs østsiden av Store Lungegårdsvann har vist at lokalklimaet i utgangspunktet er bra. Området har først og fremt vært nyttet til tyngre infrastruktur som busstasjon, godsterminal, parkeringsanlegg jernbaneområde og hovedveisystem. Det har lenge vært sterkt belastet med luftforurensning og støvlegging og det er ikke funnet bevaringsverdig flora eller fauna. Nordenden av området har publikomsorienterte tjenester som Bibliotek, Kjøpsenter og Kollektivterminal som i dag danner avslutning av sentrumkjernen. Sør for disse utgjør bussoppstilling, parkeringshus, godsterminal og hovedveikryss en tung storskala infrastruktur som gir et bymiljø med bakgårdsperg og er lite attraktiv for gående. Hele planområdet er utfylling i en opprinnelig fjordarm Alrekstadvågen som gikk fra Store til Smålungeren. Massene er fylt ut over lang tid og har ventelig svært variabel kvalitet mht. stabilitet og forurensning. Før utbygging i området må det foretas grunnundersøkelser både i forhold til grunnforhold og forurensing. Det er ingen opprinnelig strandlinje i området og bunnsedimentene i Smålungeren og Store Lungegårdsvann er svært forurensede. Utfylling, detaljutforming og oppabeiding av endelig stradlinje må skje etter forutrensningsloven og med sikring mot oppvirvling av bunnsedimentene, Strandsonen er ikke ferdig opparbeidet i henhold til gjeldende plan. Reguleringsendringen vil foreslå mindre endringer av linjeføreningen men uten å øke utfyllt areal. Området ligger lavt og vil bli påvirket av klimaendringene. Havstigning vil kunne skape vansker for avrenning i sterke nedbørsperioder. Økt separering av overflatevann/spillvann vil kreve større tiltak for å sikre flomveien fra Smålungeren. Etablering av ny overvannshåndtering vil sette større krav til vannkvaliteten i avrenningen fra veiarealer, terminal, og parkeringsareal. I sørenden av området, mot Store Lungegårdsvann, er det bygget ny brannstasjon med høy arkitekstonisk kvalitet i form og utførelse, og ved siden av har det vært etablert plass for Sirkus og Tivoli. På dette arealet er det bygget ny svømmehall og videregående skole. Det blir en utfordring å skape gode byromsforbindelser mellom sentrum og Store Lungegårdsvann, og skape en utvidelse av bykjernen som har kontinuitet og høy kvalitet i sammenhengene. Bystrukturen på Nygårdstangen er preget av infrastrukturens hovedretning som er langsgående, og er en barriere for kommunikasjon mellom områdene på øst- og vestsiden. Når området skal transformeres med en betydelig økning av fotgjengerandelen vil det bli viktig å etablere gode bymessige forbindelser på tvers, i bro over godsterminalområdet og over hovedkrysset mot banestoppet Nygård og på gateplan over Fjøsangerveien. Det er ingen bosatte i planområdet, og dagens relativt arealkrevende funksjoner innebærer også at det er relativt få arbeidsplasser. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE 55

56 Området er utviklet i tilknytning til hovedtransportårene og godshåndtering med store kjøretøy. Aktivitetene har store enheter som gir begrensninger på fremkomligheten og tryggheten for gående og syklende. Kulturminnegrunnlaget utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for store Lungegårdsvann viser at det ikke er automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn 1536) og ingen vedtaksfredete bygg og anlegg etter kulturminneloven innenfor planområdet. I forbindelse med utarbeidingen av gjeldende plan ble det heller ikke påvist kulturhistoriske verdier i området. Det kan ligge kulturminner i Store Lungegårdsvann, og nødvendige undersøkelser må gjennomføres i forkant av arbeider med utfylling. Med unntak av Busstasjonen som i sin tid var et moderne anlegg med høy kvalitet, har investeringene bygg, anlegg og veiutforming hatt en nøktern standard som har liten bevaringsverdi. Eiendomsstrukturen er vist på kartet til ventre og viser at Bergen kommune eier det meste av grunnen i området. I østre del har Jernbaneverket noe grunn, mens Statens vegvesen er eier i Fjøsangerveien i nordvest. Fylkeskommunen har overtatt festekontrakten til bussterminalområdet fra AS Nygårdstangen. 56 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ PLANBESKRIVELSE

57 KONSEKVENSUTREDNING Gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen vedtatt i 1999 var basert på konsekvensutredning som ble utarbeidet sammen med planarbeidet. Konsekvensutredningens hovedinnhold anses fortsatt å ha gyldighet og vil utgjøre basis i den nye utredningen. Det foreslås derfor å beholde tidligere tematiske kapittelinndeling. e1. Landskap (inkl. havstigning og vassdrag) e2. Bystruktur (inkl. vann i byrommene) e3. Funksjoner e4. Kommunikasjon e5. Luft e6. Støy e7. Vannkvalitet og grunnforhold e8. Energi e9. Risiko og overvåkning f Avbøtende tiltak g Program for overvåkning Det er viktig å fastslå at gjeldende regulerinsgplan og konsekvensutredning gir tilstrekkelig hjemmel for de fleste tiltak som er tenkt gjennomført, men at det er ønskelig og dels nødvendig å oppdatere utviklingen som har skjedd i området etter Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter, og skal redegjøre for krav og grenseverdier. Utredningsprogrammet er beskrevet side 53. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 57

58 LANDSKAP Forrige KU: Utredningen fastslo at veganleggets dominans må reduseres med bebyggelse og vegetasjon og at ny bebyggelse og gateopparbeiding må forsterke opplevelsen av bygulvet og kontakten til åsdragene og fjellene. Endelig fyllingsgrense mot Store Lungegårdsvann ble fastlagt, og det ble lagt inn mulighet for en kanalforbindelse til Smålungeren. Endring: Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene har klarlagt at Smålungeren er blitt en kunstig ferskvannsinnsjø, og at vannkvaliteten er avhengig av tilførsel av regnvann som idag belaster avløssytemet. Det skal utarbeides en langsiktig vassdragsplan for hele nedbørsfeltet. Klimaendringer med havstigning og økte nedbørsmengder vil få store konsekvenser for området, og flomsikkerhet bir en kritisk faktor med tanke på trafikknutepunktet og viktige beredskaps funksjoner om er blitt etablert her. Høyhusutredningen og kommuneplan har gitt høydebegrensninger for området som vil gi et roligere mer landskapstilknyttet bybilde. Konsekvensvurdering: Dagens lukkede kulvertløsning er utilstrekkelig for å avvikle fremtidige regnvannmengder når vann fra hele nedbørsfeltet skal kanaliseres gjennom området, og havstigningen begrenser utløpskapasiteten. Det vil være nødvendig å etablere et bærekraftig åpent vassdrag med tilstrekkelig kapasitet for avrenning og fordrøyning. Arealbehovet for vassdraget tilsier at øvrige funksjoner i området må arealøkonomiseres og tilpasses, og om mulig integreres slik at vann- og fordrøyningsarealet kan inngå som positive elementer i byrommene i området. Forestående utarbeiding av en samlet vassdragsplan vil gi helhetlige føringer og rammer for enkelttiltakene. Reduksjon av bygningshøydene vil gi forbedringer i byrommene og en bedre landskapstilknytning. Avbøtende tiltak: Det må utformes og innarbeides tilstrekkelig fordrøyningsvolum og avrenningskapasitet for fremtidig nedbørsøkning og hastigning. Det defineres hensynssone i reguleringsplanen, som utløser krav om dokumentasjon for at flombeslastningen blir håndtert. Fremtidig havstigning ivaretas med minimushøyde 2,5 m mot sjøen. 58 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

59 Bergen er utviklet rundt havnen Vågen i Bergensdalen som avgrenses av de 7 fjell, og som er underdelt i mindre åsrygger og et fjordsystem som gir lang strandlinje. Søndre del av sentrum er fyllt ut med lilten høyde til sjøen. I kommuneplan er samspillet mellom landskapets kraftfulle formasjoner og bebyggelsens sammenhengende teppekarakter vurdert som så vedifullt for byopplevelsen at det med få unntak er fastlagt en føring for langsiktig maksimal bygningshøyde. Byen i Middelalderen Kartet til venstre som viser Landskapsform markerer hvordan daldraget Nygårdstangen skal ivaretas mellom sørenden av høyderyggen Nygårdshøyden og fjellsiden Seiersbjerget, og at plassen foran skolen/svømmeanlegget utgjør et viktig møte mellom dal og sjø som gir unike opplevelsesverdier som må sikres i planen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 59

60 Nygårdstangenområdet er en utfylt fjord. Det har blitt et lavtliggende flatt landområde der overvannsavrenningen blir påvirket av tidevannets høydevariasjoner. Regnvannet har til nå vært ledet til et felles avløpssystem. Det gir kapasitetsproblemer og unødige kostnader ved renseanleggene. Den indre del av fjordarmen fikk i 1925 redusert forbindelsen til sjøen med etablering av en underjordisk kulvert ogble helt avgrenset som Smålungeren. Begrensningene i vannutskiftningen førte til dårlig vannkvalitet og luktproblemer, og i 1983 ble vannet stengt av fra sjøen med en høydeterskel og tilbakeslagsventil. Idag er vannet en ren ferskvannsinnsjø, men giftige og næringsrike bunnforhold og lite regnvannstilførsel gir fortsatt problemer med vannkvaliteten. Forestående omlegging av avløpssystemet vil kreve ny avrenning gjennom Nygårdstangen. Med klimaendringenes varslede havstigning og nedbørsøkning vil det måtte settes større krav til fordrøyning og flomsikring i området. 60 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

61 Fra svingbroen i Strømgaten ved Biblioteket, kulvert bygges før gjenfylling NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 61

62 I Store Lungegårdsvann er det anslått at det ikke blir mye oppstuving av bølger, så maksimalhøyden for mulig stormflo er anslått til kote m. I reguleringsplanen er det lagt inn en minimumshøyde for gateplan og bakkearealet på kote m. For kanalen er det forutsatt tilbakeslagsventiler som vil håndtere havnivå på samme høyde, kote m. Deler av sidearealene til kanalen og deler av Vannplassen er forutsatt å fungere som fordrøyningsmagasin, som må tåle oversvømmelse i ekstremsituasjon, men uten at viktig infrastruktur blir skadelidende. Vassdrag I Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene er vannmiljø i området analysert. Smålungeren har siden avstengningen i 1983 blitt en ferskvannsinnsjø med normalvannstand på kote moh. Vannkvaliteten er dårlig fordi det er mye næringsstoffer i bunnsedimentene og fordi mesteparten av regnvannet forsvinner i kloakken. På kartet til høyre er arealene med fellessytem markert med lysebrunt. Det er et langsiktig mål for sentrum å separere avløpsnettet, og håndtere overvannet lokalt ved infitrering til grunnen eller kanalisering i åpne vannveier til Smålungeren. Slik vil vannet bli et vassdrag der overvåkning og forvaltning er nødvendig Meters Byareal under 2.38 moh. Havstigning Store deler av Bergen sentrum ligger på lave utfyllinger i tidligere sjøareal. Bergen kommune - Byutvikling Kartet over viser arealer som ligger lavere enn kote 2,38 moh., og arealene inneholder viktige Plan deler av ogbyens miljøetaten infrastruktur. -På Geodata Nygårdstangen er hovedveinettet, deler av godsterminalen og brannstasjon etablert, mens ytterligere Beregnet viktige beredskapsfunksjoner oversvømmet areal ved som vannstand politi og 2.38 luftambulansebase m kan komme. over normal null i de sentrale byområder Nedbørsområde På kartet er nedbørsfeltet til Smålungeren og kanalen vist med rød stipling. Arealet er ikke stort, og det kan være behov for å kanalisere vann fra nabonedbørsfelt, merket med brun stipling. Bekken i Forskjønnelsen er siste gjenværende bekk i nedbørsområdet, og det er lansert mulighet for å videreføre denne over terminalområdet sammen med en ny gang/ sykkelforbindelse. For resten av sentrum er det lansert planer om å avskjære overvannet fra fjellsidene med takrenner i Fjellveien og Løvstien, og føre vannet i nye vannveier utenom kloakknettet. Terrengformasjonene rundt sentrum gir små nedbørsfelt, korte vassdrag, stort fall og høydeforskjell og stor variasjon i vannføringen, fra det helt tørre til det heftig fossende. Klimaberegningene hittil har lansert +74 cm havstigning i år 2100 for Bergen. 62 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

63 Sandviken Fjellveien BERGEN SENTRUM OVERVANN Overvann i separat nett (eksisterende) Fellessystem, overvann i spillvannsnettet (eksisterende) Planlagt gradvis separering gjennom enkeltprosjekt. Separering med ``takrenne`` og ny vannvei (planlagt) Områdevis separering (pågår) Åpning eller utforming av vannvei (planlagt) Grense for nedbørsfelt til Lille Lungegårdsvannet (Vassdragsplan utarbeides) Vanntilskudd fra nabonedbørsfelt (planlagt) Når overvannet og vannveiene nå skal håndteres som åpent fenomen, vil det være en utfordring å finne plass i det tette bymiljøet, i smau, gater og plasser der det allerede er mange funksjoner. Utfordringen vil være å integrere vannveiene sammen med andre byformål. Gevinsten kan bli at vannet er et milløtiltak som heve opplevelsesverdiene i små og store byrom og kanskje til og med skape særlige effekter når vannføringen er stor og været er litt utrivelig. Flomveg og fordrøyning Et nytt overvannsnett som overtar økende andeler av nedbøren må sikres tilstrekkelig kapasitet slik at flomskader unngås. Beregningsgrunnlaget må ta høyde for varslede økninger i nedbøren og havstigningens virkning på utløpskapasiteten. Dette er særlig viktig for Smålungeren og kanalen, fordi det er et oppsamlingsområde der effektene slår ut maksimalt samtidig som området inneholder viktig og sårbar infrastruktur. Marcus plassen Løvstien Skomakerdiket Møllendal elven Lille Lungegårdsvann Nygårdstangen Kirkebukten Damsgårdsbekken Svartediket Normalhøyden i Smålungeren og kanalen vil være kote m. Kritisk makshøyde for vannet er kote m, som er terskelen for tilbakeslag ut i kloakksystemet. Det innebærer at fordrøyningskapasiteten til Smålungeren er m3. Kanalen slik den er foreslått i plansaken kan ha makshøyde på kote m dersom det etableres tilbakeslagsventil på Vannplassen. Dette må kvalitetssikres i endelig VA-rammeplan, der behovet for fordrøyning vil avhenge av hvordan avrenningen fra hovedveisystemet og godsområdet skal håndteres mht. rensekrav før utslipp i kanalen evt. separat avrenning til sjø. Vanndybden i kanalen skal normalt være på 1,0 m. Kanalbunnen ligger dermed ved kote -0,6. Denne dybden er robust mot lokal forurensing. For å håndtere en 100-årsflom er det estimert at kanalen må ha en kapasitet på mellom 5,4 og 8,5 m3/s avhengig av tidsintervallet for fjære sjø. De åpne kanalstrekningene har et avløpstverrsnitt på mellom 6 og 14 m2 som er nok. Eksisterende kulvert har et avløpstverrsnitt på 2,2 m2. Et fullt utbygd system må da ha rørforbindelser mellom de åpne kanalstrekningene med minstetversnitt på 3,2 m2. Illustrasjon, Jayshree Sikotra NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 63

64 64 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

65 Nedbør til Smålungeren: 2100: 43 ha 98 mm 2050: 20 ha 84 mm 2011: 10 ha 70 mm 6000 m³ m³ m³ Nedbør til Lungegårdskanalen: 2100: 30 ha 98 mm 2050: 15 ha 84 mm 2011: 10 ha 70 mm 6000 m³ m³ m³ +2,5 GATENIVÅ +2,5 +1,0 +0-1,6-5,6-8,6 FORDRØYNINGSKAPASITET: 2100: 2050: 2011: 2900 m³ m³ m³ SMÅLUNGEREN PARKERING PARKERING 2100: m³ 2100: m³ 2100: 2400 m³ 2050: m³ 2011: m³ LUNGEGÅRDSKANALEN +0,4-0,6 2100: 2050: 2011: AVSTIGNINGStormflo + 1,86 Stormflo StormfloH- 44 Fjære ,41 HAVSTIGNING(0) STORE LUNGEGÅRDSVANN - 11,6 PARKERING 2100: FORDRØYNING: m³ m³ Kapasitetsskjema: nedbørsøkning, fordrøyning og havstigning. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 65

66 BYSTRUKTUR Forrige KU Definerte krav om at bygningsvolumene skulle ha sammenhengende fasader ned til gateplan og kvartalsoppdeling i en urban skala. Det ble fastlagt siktakser og overordnede byromssmmenhenger bl.a. langs hver side av Bygarasjen. Bebyggelsen ble organisert for å minske negative virkninger av viadukten. Endring I høyhusutredningen og kommuneplan var maksimal bygningshøyde her satt til 27 meter. I ny kommuneplan er det åpnet for at bystyret kan tillate mer. Etter høringen har vurdering av mulig økt utnyttelse anbefalt at bygninger mot brede byrom kan økes til 110% av byromsbredden. Planen åpner for byggehøyder opptil 39,5 meter og har totalt økt utnyttelsen med ca. 39%. Stukturanalysen legger mest vekt på gode sammenhenger i byrommene, med vann som hovedelement og særlig kvalitetskrav til de stedene som utgjør adkomstene til bydelen, kalt Signalbyrom. Viaduktens negative sider dempes ytterligere med bygg og konstruksjoner. Det er fastlagt nye rammer for transformasjon av Bygarasjen. Innregulering av luftambulansebase forutsetter høye krav til formgivning og integrering til gang- og sykkeveitrase, rekreasjon og sjøbad. Tidligere krav om fotgjengerfremkommelighet på gateplan legges til grunn for utforming av Strømgaten, Fjøsangerveien og Lungegårdskaien. Nygårdstangen er blitt til gjennom mer eller mindre planlagte utfyllinger i byens bakland rundt fjordarmen Alrekstadvågen. Området har gitt plass til kommunikasjon til og fra bysentrum innfartsveier fra sør, først langs østsiden i Kalfaret, fra 1851 langs vestsidenmed bro i Nygårdsstrømmen. Senere kom jernbane langs vestsiden som i 1913 ble flyttet til dagens plassering i øst. Lokale båtruter gikk fra Kaigaten til Møllendal fram til området har gitt plass til industri, gassverk og elektrisitetsverk. Senere er det etablert busstajon, hovedveikryss og parkeringsanlegg. Tilstøtende naboområder på Nedre Nygård og Kalfaret har hatt liten bymessig kontakt med disse funksjonene. Målsettingen nå er at området skal utvikles som en sammenhengende utvidelse av bykjernen med menneskelige og urbane kvaliteter. Det forutsetter at ny byromsstruktur må etableres fra grunnen av, og gis urbant innhold og målestokk der fotgjengeren er dimensjonerende bybruker. Konsekvensvurdering Endringene innebærer en sterkere vektlegging av urban kvalitet i området. Det vil innebære ytterligere krav til helhetlige løsninger for transportfunksjonene som må ha bystandard med god materialbruk og tilpasses myke trafikkanter og opphold. Innføringen av krav til overvannshåndtering og etablering av flomvei og fordrøyningsvolum forutsetter arealøkonomisering og høyere kostnadsnivå ved opparbeiding av kjørearealene. Avbøtende tiltak Det er ikke fremkommet konsekvenser som krever avbøtende tiltak. 66 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

67 Bygrep Nygårsdstangen har lenge vært utpekt som viktigste byutviklingsområde for bykjernen. I overordnede planer har det vært lagt opp til at dette området som har byens største trafikknutepunkt skal prioriteres for fellesfunksjoner som har særlig betydning for innbyggerne, og som kan gi grunnlag for byromsforløp med høy kvalitet og gode opplevelseskvaliteter. 3 akser i bysentrum avsluttes idag i Strømgaten: BLÅ - Middelalderbyens veifar og historiske akse gjennom Marken fra Fisketorget til Nonneseter. GRØNN planens hovedgrep og grønne akse fra teateret mot Smålungeren og Ulriken. RØD årenes kulturakse langs vestsiden av Nordnes over Engen og langs vestsiden av Smålungeren. En god sammenhengende utvidelse av bykjernen mot sør krever at aksene forlenges og samles i en integrert kjerne langs dagens Bygarasje frem mot Store Lungegårdsvann. Kjernen må videreføre klare byromsforløp som i den historiske byen, gode opplevelseskvaliteter og bymessig vann som i 1916-planens grønne akse og kulturaksens funksjonelle sammenheng med betydningsfull arkitektur. Biblioteket og Bergen storsenter fronter bykjernen mot nord og byparken, og andre publikumsrettede funksjoner som kollektivterminal, videregående skole, svømmehall og en byplass mot vannet, vil danne ryggraden i bydelen og ansiktet sørfra. Bykjernens levende og tradisjonelle funksjonsblanding og tette mangfold må videreføres i transformasjonen ved at kjøreareal og utforming arealøkonomiseres og integreres med andre funksjoner og aktiviteter. Sektorbehov og ideelle funksjonskrav må tilpasses en urban formgiving der alle brukergrupper ivaretas. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 67

68 3D sett fra Rådhusets 14. etg. Den overordnede bystrukturen er sammensatt av lange sammenhenger som skapes av byromsforløp, det grønne, vann og siktlinjer. Strukturen forsterkes av strategisk plasserte bygg og det er fortgjengeren som er viktigste byaktøren. Eksisterende byromsforløp forelsås videreført over Strømgaten med etablering av to urbane plasser: Marken munner ut i Jernbaneplassen og fortsetter i Kaigaten og Nonneseter, mens alleene langs Smålungeren møtes i en ny plass som reiser seg fra vannet på samme måte som Festplassen og sammen med et utløp og kanal etablerer et klart byromsforløp langs vestsiden av Bygarasjen. Byromsforløpene møtes sør for Bygarasjen der en ny plass knytter forbindelsene mot vest til Nedre Nygård og mot øst til Forskjønnelsen i Kalfaret. Byromsforløpene avsluttes mot Store Lungegårdsvann med en romslig plass med en utsiktstange ved brannstasjonen i vest og sandstrand mot grøntdraget i øst. Vann vil spille en viktig rolle i bystrukturen ved at Smålungeren får utløp i en åpen kanal sørover i Fjøsangerveien til plassen sør for Bygarasjen der den møter sjøen innerst i en våg fra Store Lungegårdsvann. Vann fra bekken i Forskjønnelsen vil følge gang- og sykkelbroen fra øst og ned denne plassen. 68 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

69 Kjøpsenterannonse til de gående. Ved å etablere en ny byplass på sørsiden av Smålungeren kan det nye byområdet få en markert hovedinngang og videreføring av eksisterende bykjerne. Sikt sørover fra Smålungeren i dag. I dag er parkområdet sør for vannet preget av mørk vegetasjon som dels har hatt funksjon å skjerme parken visuelt for den støyende infrastrukturen i Fjøsangerveien. Den nye plassen kan utformes med robuste grøntkulturer som knytter seg til parkprofilen rundt Smålungeren. Når byrommet nå utvikes til en hovedgate eller aveny med samme standard og kvalitet som andre trafikkerte byrom i sentrum som Chrisiesgate, Kyrresgate, Håkonsgaten og Vaskerelven vil dette kunne bli en aktiv byromsentrè der dagens dominerende kjøreaktivitet urbaniseres med trerekker kanal og brede fortau. Avenyen vil bli aktiv og trafikert, men kan bli bymessig og markere overgangen til bysentrums hensynsfulle kjøreadferd. Omlegging av trafikksystemet (Sentrum sør) kan gi en enkel fotgjengerkryssing over Strømgaten, tilsvarende som dagens gangfelt over Christiesgate til Festplassen. Eksisterende gangtunnelsystemer i området tilfredstiller ikke kravene til UU kan utgå. Bergen Storsenter vil kunne få en attraktiv eksponering mot sentrum, slik de har lagt opp til i markedføringen i annonsen over. Skisse: Mulig sikt sørover med krysning på gatenivå. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 69

70 Vann i byrommene, kulvert, kanal og overvannshåndtering Byvisjon fra 1995 Gjeldende plan Konkurransevinner 2003 (3RW arkitekter) I mange visjoner og planer for utviklingen av sentrumsområdet sørover har det vært lansert reetablering av vannareal som miljøskapende faktor. Til kommuneplanen i 1995 ble det laget illustrasjoner av knutepunktsfortetting kalt Byvisjon 2020 ( til venstre). For Nygårdstangen ble det vist gjenåpning av en åpen kanal inn til Smålungeren. I reguleringsplanen for Nygårdstangen vedtatt i 1999 ( i midten) ble kanalen regulert inn til Bygarasjen. Vinnerutkastet i arkitetkonkurransen for Store lungegårdsvannområdet i 2003 ( til høyre) foreslo en økning av vannarealet med utforming av tre større øyer. I hovedplan for avløp og vannmiljø er Nygårdstangen lansert som satsningsområde for en helhetlig overvannshåndtering, med etablering av et vann-landskap der estetikk, forurensningfare og sikkerhet mot flom og oppstuving er ivaretatt. I strategiprogrammet for vann mellom Lungegårdsvannene er det konkludert med at det er nødvendig å øke kapasiteten og fordrøyningen i Lungegårdsvassdraget. Vannmengdene som skal passere gjennom Nygårdstangen vil øke pga. mer separering og økt nedbør, mens fordrøyningen vil måtte bedres fordi havstigningen vil gi begrensninger i utløpet. 70 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

71 # # kulvert Bergen Storsenter Fjøsangerveien 6m Vestre Strømkai 5m +2.5 rør UT h= 4, Varelevering UT h= 3,0 INN - 6,6-3,1 Dagens vannforbindelse i kulvert og rør. Forslag: Snitt med kanal og kjellerkjøretilkomst. Etablering av et åpent vannsystem mellom Lungegårdsvannene er tatt inn som delprosjekt i handlingsprogrammet i Fremtidens byer, og valgt som ett av Bergens eksempelprosjekt i EUprosjektet MARE. Det tilsier at tiltakene vil være Bergens bidrag og visningsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt, og krever løsninger i tråd med byens ambisjoner. Strategiprogrammet påpeker at området er svært godt egnet med tanke på eksponeringen mot byens befolkning og tilreisende, og at utformingen av nye byrom med vann kan ha både estetiske og pedagogiske målsettinger. Med et åpent vassdrag vil vannkvaliteten bli et viktigere tema. Avrenningen fra bebyggelse og gateoverflater i området vil måtte renses før det slippes inn på kanalsystemet. Områdets høye aktivitetsnivå og komplekse funksjonsblanding krever arealøkonomisering og integrerte løsninger, også for nødvendige vannrensesystem som må få kompakte urbane løsninger. Disse bør utformes som robuste og attraktive former som kan gi bruksverdi og opplevelseskvalitet i byrommene. Overflaten av vannspeilet ligger dypt i bylandskapet på Nygårdtangen, og det er en utfordring å skape attraktive opplevelsesrom langs vannåren. Kanalen må få et tilstrekkelig stort vannspeil og sideterreng/trappearrangement som kan gi opplevelsekvaliteter i byromssammenhengen. Dette vil ventelig også være nødvendig mht. flomveg og fordrøyning. Nordre del blir arealknapp og har fått et kaiuttykk, mens søndre del har bredere byrom og mulighet for tilkomster. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 71

72 Smålungeren (1) Reguleringsplan 1917 Smålungeren har fortid som en seilbar brakkvannsfjord i byens bakland. Gatenavnene Kaigaten, Veste og Østre Strømkai vitner om dette. Etter Bybrannen i 1916 ble vannet regulert inn som et storslagent parkelement i sentrum i aksen fra Teateret mot Ulriken (til venstre). Fjorden ble fylt igjen i 1925 og sjøforbindelsen ivarettatt med en underjordisk kulvert mot Store Lungegårdsvann. Vannet har i dag dårlig vannutskiftning, stor miljøbelastning fra næring og gifter i sedimentene og økologisk ubalanse med tidvis plagsom algeoppblomstring og lukt. Det har hittil ikke lyktes å finne realistiske og effektive metoder for å løse problemene. Arealet på nordsiden av vannet ble tatt ibruk til 17.mai feiring i 1929, opparbeidet i 1936 og fikk etterhvert navnet Festplassen. Den var brukt til midlertidig parkering i perioden 1967 til 2003, men er nå opparbeidet som en åpen og urban flerbruksplass. Plassen avsluttes i et trappearrangement ut i vannet som bruksmessig og visuelt forsterker vannets rolle i bybildet. Opprustningen av plassen etablering av Bybanens endestopp, kafe, uteservering og Gulating lagmannsrett har gitt området mot vannet en betydelig sterkere status i bybildet. I analysen om bygrepet er det foreslått at forlengelsen av bykjernen mot Store Lungegårdsvann kan bruke tilsvarende virkemidler for å formidle en attraktiv sammenheng sørover. Utforming av et synlig utløp fra Smålungeren, sammen med en bymessig plass som trappes opp fra vannet mot syd, og en opparbeiding av en urban aktiv plass med krysning av kjøreveien på gateplan, vil kunne knytte seg til hovedfasaden til Bergen Storsenter og skape et attraktivt knutepunkt for byutviklingen mot sør. Selv om endringen vil medføre mindre inngrep i vannets omgivelser vil utformingen forsterke Smålungerens rolle som midtpunkt i sentrum. 72 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

73 Forslag: Langsnitt i Fjøsangerveien med kjellerkjøretilkomst og oppriss Busstasjon. I forbindelse med spørsmål om riving av Bygarasjen og ny bruk av tomten, er det relansert forslag til etablering av parkeringsanlegg under Smålungeren. I 1976 utarbeidet Siv.ing. Christian Norman AS sammen med andre fagrådgivere på oppdrag av Bergen Parkeringsselskap et forprosjekt for 2200 parkeringsplasser under Smålungeren. Parkeringsanlegget var plassert under hele vannet, ca. 28 daa i tre etasjer. Biladkomst var fra Fjøsangerveien, og fotgjengeradkomstene var plassert i periferien rundt vannet. Det er nå gjort en teknisk økonomisk oppdatert revurdering som konkluderer med at forslaget fortsatt er meget godt med hensyn til funksjon og trafikale forhold, miljømessige konsekvenser og forbedringer, teknisk gjennomførbarhet og konkurransedyktig investeringskostnad pr. bilplass. Det er startet eget arbeid med områdereguleringsplan og konskvensutredning for parkeringsanlegg under Smålungeren. Skisse: Snitt gjennom parkering og flerbruk under Smålungeren. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 73

74 Lillesøsterplassen (2) 3D: Utsyn fra Rådhusets 14. etg. I dag avsluttes aksen gjennom Smålungeren med fyldig mørk vegetasjon, Rhododendron og grantrær mot trafikken i Fjøsangerveien. Gangveien forsvinner ned i bakken eller inn bak vegetasjonen og forbindelsen videre er skjult. Trafikkbildet er betydelig endret siden den tid da separering og skjerming ble ansett som nødvendig, og er i dag ikke mer plagsomt enn krysningen av Christiesgate mellom Byparken og Festplassen. Dagens utsyn. 74 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

75 Illustrasjon av ny plass (atelier Draiseitl) Som grep for å skape en bedre velkomst og entre til Nygårdstangen foreslås å videreføre formspråket og utformingen som Festplassen har mot Smålungeren, og repetere trappene som en "lillesøster" til "storebroren" Festplassen på nordsiden av vannet. Å åpne en plass mot Fjøsangerveien og Storsenteret, med fotgjengerkrysning på gateplan og et nytt åpent utløp fra innsjøen til en kanal langs Vestre Strømkai vil gi det nye byutviklingsområdet en god sammenheng med sentrum. Det storslagne romforløpet ned fra teateret vil med en myk vridning fortsette som romslig og livlig boulevard mot de nye byrommene og representative byggene på Nygårdstangen og Nedre Nygård. Lillesøsteplassen vil igjen bli samlingspunktet med utsikt mot Rådhuset, Festplassen og teateret, og vil forsterke opplevelsen av Smålungeren som samlende sentrum for likeverdige bydeler i sirkel rundt: Ole Bulls Plass, Rådhuskvartalet, Marken, Nonneseter og Nygård. Dagens situasjon. Plassen inngår i Riksantikvarens liste over verneverdigkulturminne av nasjonal verdi, og er i planen sikret som Hensynssone bevaring kulturmiljø, og reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at analyse og plan skal forelegges antikvarisk myndighet for uttalelse. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 75

76 Vestre Stømkai (3) Fjøsangerveien i dag. Bergen Storsenter Fjøsangerveien 6m Vestre Strømkai 5m Vestre Stømkai (Nygårdskaien ferdig 1895) på vestsiden av Strømmen var engang anlagt som avlastningskai for Vågen den gang da jernbanen lå på denne siden. Den ble ingen suksess, men kaien var førende for bebyggelsens linjeføring. Ny kanal og kaikant vil gjenskape denne sammenhengen og gi forståelse om dette byområdets tilblivelse. Et kaidekke kan gi kvalitet til opphold for gående og være praktisk som flyttbart dekke for ettersyn av flitermasse til evnentuell overvannsrensing. Mot trafikken kan det anlegges trerekke og filter for veivannet. Langs kanalen er adkomstkulverten til parkeringsanlegget under Smålungeren Varelevering UT h= 3,0 INN - 6,6 UT h= 4,6-3, Forslag: Snitt med kanal og nedkjøring. 76 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

77 3D: Forslag til Vestre Strømkai, overvannsrensing, kanal og trekai. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 77

78 Portaløyen (4) Portaløyen Fjøsangerveien og VestreStrømkai i dag. Gangstrøk langs Fjøsangerveien Der parkeringstrafikken dukker ned i Fjøsangerveien skapes en romslig øy med oversiktlige krysningsmuligheter, både på tvers og langs Ves- tre Strømkai. Det gir også god forbindelse mot vest til Nedre Nygård i Bjørns gate og mot øst til Nonneseter og kvartalene der. Portaløyen erstatter eksisterende underjordiske gangtunell, og er stor nok til å skape ro og kvalitet i boulevardkryssingen. Mot nordvest vil krysningen møte hovedinngangen til det nye hotellet som bygges i Ørnenkvartalet, og mot nordøst kan Storsenteret skape attraktiv markert inngang mot Fjøsangerveien. Mot sørvest vil det kunne skapes en helt ny kvalitet i adkomsten til FylkeshusetBymessige og fotgjengervennlige gangarealer bør danne effektive og enkle sammenhenger og ligge på bakkeplan der det er mest aktivitet. 78 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

79 3D: Oversikt, portaløyen nederst til høyre mot Bjørns gate og Ørnen hotell. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 79

80 Fylkeskaien Fylkeskaien (5) Grøntareal mellom Fjøsangerveien og Vestre Strømkai. Mellom Fylkeshuset og Bygarasjen utvider byrommet seg og gir romsligere forhold langs kanal og anlegg for rensing av overvannet. Her kan trekaien ha trappeanlegg ned mot vannet. Dersom det er aktuelt å endre bybanetraseene kan det bli ytterligere plass til opphold i området. Kaien må gi nødvendig enveis kjøreadkomst til bebyggelsen langs Vestre Strømkai, med det forventes å kunne skje som integrert løsning sammen med gående og opphold. Forslag: Snitt, rensing, kanal og trekai. 80 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

81 3D: Kanal og rensebed sett fra Vestre Strømkai. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 81

82 Vannplassen (6) Trekantnavet Dagens situasjon sett fra Bygarasjen. "Vannplassen" er det sentrale byrommet på Nygårdtangen som knytter sammen alle viktige byromsforbindelser og ganglinjer i området og vil bli hovedentreen til byggene rundt. Plassen vil oppleves fra mange standpunkt, høyder og retninger, og bevegelsene i de vertikale forbindelsene vil gi liv og gjensidig oppmerksomhet. Plassen har fått form for å minimalisere dominansen til veiviadukten. Vannet vil bidra til å skape liv og aktivitet i denne del av plassen. Her er gitt plass til opplevelse av sjøens puls i flo og fjære, og mulighet for å anskueliggjøre havstigningen. 3D: Forslag til plass med kanalen til høyre og foss fra akvedukten. 82 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

83 Skisse: Vannplassen sett mot Knutepunkskvartalene (Bygarasjen) fra rampe over kanal. (Hotell Ørnen til venstre) Her har kanalen har sitt utløp med tilbakeslagsventilen, så alle kan se hvordan sjøen stoppes fra å flomme inn i kanalsystemet. Plassen har bredde nok til å kunne komme ned og tett på vannet i kanalen. Samtidig vil nedre deler av plassen oversvømmes som fordrøyning i nedbørsperioder med høy flo. Med bekken fra Forskjønnelsen som akvedukt i gang- og sykkelbroen, vil vannet falle mer enn 10 meter ned på plassen som en levende foss, mest aktiv i nedbørsperioder. Plassen har fått arbeidstittelen "Vannplassen" fordi den i tillegg til opplevelsespotensialet i naturfenomenene i sjø, kanal og akvedukt, også kan utformes med et stort vannopplevelsesområdet i den sentrale delen. Et langt svakt fall, gir tilgjengelighet for alle, og muligheter for mange vannsekvenser og vannbevegelse til lek og opplevelse. Plassen er godt skjermet for støy og trafikk, men aktiv og positivt overvåket fordi alle gangretningene møtes så konsentrert. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 83

84 Lungeplassen (7) 3D: Forslag, svaberg, bro, treamfi og sandstrand.oversikt under plattformen og utsikt fra trappene foran Svømmehallen. Lungeplassen eller Lungegårdsplassen er arbeidstittelen på plassen der bykjernen møter Store Lungegårdsvann. For mange vil plassen være endepunktet i byvandringen, et pauseområde med vidt utsyn og gode solforhold. Plassen strekker seg ned i sjøen som et solid treamfi i hele bredden, med et urbant og slitesterkt uttrykk integrert kunst og sitteplass til mange. Flyteelemeter i front gir mulighet for tørr nærkontakt med sjøen, uavhengig av flo og fjære, og reduserer behovet for utfylling. Plassen må gi god plass til gående og syklende som skal rundt vannet. Sykkeltraseen skal ha enkel markerin i et helhetlig plassdekke. Plassen må utformes med en god sammenheng til stranden i øst,, med universell utforming av rampesystem i vannet. Plassen skal ha en god overgang til grøntdraget og lekeaktivitetene der. 84 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

85 Skisse: Treamfi i regn og sol.. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 85

86 Grøntdrag (9) Kanalkvartalet Lungegårdsparken ble etablert langs østsiden av Store Lungegårdsvann i Parken er et smalt men viktig rekreasjonsareal mellom jernbanen og sjøen, og er utformet som en naturpark med enkelte kunstneriske grep. Strekningen ble straks populær for gående og syklister, og utgjør et viktig ledd i kommunikasjonsnettet mot sentrum fra Bergensdalen. Dagens løsning har foruten strandpromenade for gående, en indre gangog sykkelvei. Traseen er lansert som hovedrute i sykkelstrategien og det er ønskelig å oppgradere løsningen med separate veier for sykler og gående. Grøntdraget langs skolen i dag. Det er naturlig å videreføre grøntdraget langs jernbanen mot Nonneseter sentrum. I en fremtidig bystruktur med bybebyggelse på jernbanegodstomten, kan grøntdraget videreutvikles til en grønn allmenning. Imens er det viktig å sikre alle transportbehov i korridoren Lungegårdskaien. Planforslaget har lagt inn separat gangvei og sykkelvei og grøntrabatter mot terminalområdet. 86 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

87 Flyfoto Lungegårdskaien, arealet mellom Bygarasjen og Godstermionalområdet er tatt ut av planen. Det er startet reguleringsarbeid for bybanen til Fyllingsdalen i denne korridoren. Dette arealet kan også bli berørt av forestående planarbeid for å effektivisere godsterminalen. Det er likevel viktig at dette byromsløpet får en strerk urban kvalitet, en stram åpen siktakse og grønn profil som videreføring av grøntbeltet langs Storelungeren. Grøntdraget fortsetter helt inn til Nonneseter. Langs skolen må grøntdraget gi plass til parkeringsplasser for bevegelseshemmede, og for midlertidig sykkelparkering, men utformingen av arealet må legge vekt på å tilrettelegge for aktiviteter og lek enkeltvis og i grupper, som kan fungere både i og utenfor skoletiden. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 87

88 Viadukt og akvedukt (10) Forslag: Snitt, Viadukten med ny gang- og sykkelbro m. akvedukt. Gjeldende reguleringsplan for Nygårdstangen fra 1999, har fastlagt gangbro over vegsystemet langs viadukten fra Nygårdsgaten i vest til den sentrale plassen i området. Det ble i tillegg foreslått å videreføre forbindelsen over jernbanegodsterminalen til Kalfaret med oppfølgende regulering. Tilknytningen til Nygårdsgaten er seinere blitt styrket ved at bybanen har fått holdeplass der, mens det gjennom sykkelstrategien har vært foreslått å utvide gangbroen med en sykkelbro. I samråd med Jernbaneverket er traseen mot øst flyttet til nordsiden av viadukten, fordi arbeidsområdet på sørsiden er viktigst. I arbeid med KDP for Arnatunell har det vært lansert behov for å utvide viadukten på sørsiden. Det er regulert inn søyleplassering med samme spennvidde som for viadukten slik at gangbrosøylene kan stå i samme linje. Undersiden av den nye konstruksjonen ligger har samme høyde eller høyere enn eksisterende viadukt for ikke å påvirke arbeidsforholdene i godsterminalen. 88 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

89 3D: Sett fra GS-bro mot vest. 3D: Gjennom Trekantnavet 3D: Ramper ned til Vannplassen Høydeforhold langs gang- og sykkelbroen fra Kalfaret til Nygårdsgaten. I Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene er det foreslått å videreføre sentrums siste åpne vassdrag, bekken i Forskjønnelsen, over terminalområdet som akvedukt sammen med gang- og sykkelbroen frem til "Vannplassen". Vannet kan renne i samme nivå som gangdekket og kan ligge mellom gang- og sykkelveien og gi miljøkvaliteter underveis. Den har et jevnt svakt fall på 60 cm i 400 meters lengde, viadukten med kjøreveien har et kurveforløp fra maksimalt to meter over gangbanen til mer enn 4 meter under lengst i øst. Støyskjerm av glass mot biltrafikken vil gi god oversikt også mot sør. Vannføringen i nedbørsfeltet til kanalen langs viadukten er beregnet til et gjennomsnitt på 7 l/s. Tørkeperioder uten vannføring forekommer regelmessig. Bekken samles i et inntak ved Kalfarveien og ledes under veien til gangbroen. Kanalen dimensjoneres for 30 l/s og har derfor et fall på 1,5. Vannoverflaten ligger på kote +13,7 ved Kalfarveien synker etter 400 meter til kote + 13,0 ved "trekantnavet" der det fosser ti meter ned på "Vannplassen". Gangveien ligger 20 cm over vannet og følger dette fallet. Vannkanalen er 50 cm bred og har dybde 35 cm (hvorav 20 cm reserve) som gir maksimal kapasitet på 90 l/s. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 89

90 Bygningsvolumer og høyder 3D: Bygningshøyder tilpasset byrommene, høy utnyttelse og kompakt by. Bystrukturen i planområdet er fastlagt som bybebyggelse med fasader som skaper byrom, offentlige gater og plasser. Det er lagt særlig vekt på gode romforløp med siktlinjer som gir orienteringsmulighet og oversikt. Det forutsettes at bybebyggelsen vil oppdeles i bygningsformer med egnet fasong til formålene, og at det bidrar til å gi rikere målestokk i området. Kvartalstørrelsen er enkelte steder mer enn kommuneplanens øvre grense på 70 meter fordi noe av infrastrukturen i området har målestokk som ikke gir grunnlag for oppdeling eller innpassing av gangforbindelser. Oversiktsbildet viser at byområdene i forgrunnen har rik variasjon i bygningsutformingen innenfor en moderat høydebegrensning og i et enkelt, men landskapstilpasset og ledig byplanmønster. Spørsmål om bygningshøyder blir stadig tilbakevendende reist i enkeltsaker der det fremmes særlige grunner for hvorfor akkurat det må være et unntak. I høyhusmeldingen ble det reist en bred debatt for hele sentrumsområdet. I høyhusmeldingen ble byens særmerkte byplanstruktur og landskapsforankring vurdert som så karakteriastisk at konklusjonen var at Bergen ikke trenger høyhus. Bygningsstrukturen er samtidig så verdifull og sårbar for høye bygninger, at konklusjonen var at Bergen ikke tåler høyhus. Sist men ikke minst ble høyhusenes virkninger på lokalklima og nærmiljø, vurdert som så belastende at byromsstrukturen blir skadelidende. Det siste momentet er særlig utslagsgivende på Nygårdstangen. En attraktiv utvidelse av bykjernen med romforløp og plasser i et område som samtidig må gi plass til viktig infrastruktur, trenger godt lokalklima og solforhold, og er særlig ømfintlig for høyhusenes bivirkninger. Utekvalitetene i Nonneseter er eksempel på dette 90 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

91 3D: Bygninger som bidrar til byrommene, skjermer og åpner. Etter innspill I høringsperioden er det vurdert å øke utnyttelsen og bygningshøydene I området. Basert på tidligere anbefalt forholdstall for byromsproposjoner med en bygninshøyde på 110%, av byromsbredden, det er det vurdert om byggene på Nygårdstangen kan økes fordi byromsbreddene her er akstra brede. Det har resultert i en anbefaling om bygningshøyder opp til 38,5 meter. Det er tålegrensen for at byrommene oppleves som åpne og lyse, og minimusfaktoren for en levende by der folk trives og ønsker å være. Revideringen av bygningshøydene har sammen med økt utnyttelse under gatenivå medført en totaløkning på 39% fra m2 BRA til m2 BRA for de fem nye kvartalene. I tidligere regulering var det et mål å redusere de visuelle virkningene av viadukten og veianlegget med ny kraftig bybeyggelse i et enkelt tydelig byplanmønster. Denne målsettingen er forsterket nå i revideringen, dels ved å gi byggene former som sluker veikonstruksjonene, dels ved å forsterke plassutforming og bevegelsesmulighetene for myke trafikanter, ikke minst vertikalt ved at overvannshåndtering og universell utforming får prege bybildet. Det er lagt vekt på at bydelen skal preges av gode ganglinjer, kurvatur og stigninger i med universell utforming, kort sagt: Gåbyen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 91

92 Universell utforming 3D: Fra broen for gange, sykkel, barnevogner og rullestoler. 3D: Mot basen, stigning og høydevariasjon for alle. I formålsparagrafen i plan- og bygningsloven heter det: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Utformingen av byrommene og tilknytningen til omgivelsene har hatt som ufravikelig krav at alle kommunikasjonsårer for myke trafikanter ikke bare skal ha romslige bredder, trinnløs linjeføring og akseptabel stigning, men at bevegelsesmønsteret skal oppfattes som oversiktlig og viktigste forutsetning i disponeringen. Det er lagt vekt på siktlinjer, utsyn og så vidt mulig logiske forløp. Gatene har brede fortau og gangareal på begge sider, og gangfelt i de fleste bevegelsesretninger, men må enkelte steder skje i etapper pga. kapasitetshensyn for trafikkavviklingen. 3D: Vannplassen og bevegelsesmulighetene. 92 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

93 Skjema: Vannplassen med Trekantnavet Attraktiv bevegelse og mange alternativer. Plassene er så langt mulig fredeliggjort for leik og opphold, og støyskjerming har vært en viktig faktor i formgivningen. På alle plassene kan det etableres trinnløs tilkomst til vann og leik. Det er samtidig lagt vekt på også å skape vertikal variasjon i bevegelsene og skape rike opplevelseskvaliteter. Utformingen av trekantnavet gir mulighet opplevelse og oversikt fra mange ulike høyder i området om mulig også taket. Utsynsplassen på neset under luftambulanseplattformen er hevet for å forsterke oversikten, gir god leselighet for bevegelseslinjgene, men har akseptable stigningsforhold og gir tilstekkelig seilingshøyde til båttrafikk til vågen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 93

94 FUNKSJONER Forrige KU Det ble regulert plass til Brannstasjon, Badeland med svømmearena og sirkusplass, samt åpnet for kontor- og undervisningsbygg og boliger på Bygarasjen. Det ble påpekt at de nye funksjonene ville gi en transformasjon mot en mer urban, publikumsrettet og kvalitetsorientert arealbruk. Enkelte arealkrevende virksomheter ville måtte flytte min. 5.5m 38 6 maks høyde 31,5m Endring Det skal etableres nye funksjoner: videregående skole, boliger, mulig politistasjon, legevakt og luftambulansebase. Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene setter krav til håndtering av overflatevann, og integrering av kanal og flomvei fra Lille Lungegårdsvann. Mot store Lungegårdsvann skal det etableres sjøbad. Konsekvensutredning De nye funksjonene forutsettes integrert i eksisterende og nye kommunikasjonskonstruksjoner og oppholdsarealer, og de må bidra med skape et attraktivt bymiljø og begrense miljøbelastningene mest mulig. Bygg og anlegg må planlegges med høy kvalitet i utforming og materialbruk, og funksjonene må ikke belaste tilliggende bygg, byrom og parkareal. Avbøtende tiltak Politi, luftambulansebase, kollektivterminal, skole og trekantkvartal må utformes som urbane anlegg med høy kvalitet i utforming og materialbruk og der bymessig opphold og lek integreres. Luftambulansebasens adkomstvei må gi minst mulig ulempe for Brannstasjonen, og landingsplattformen må utformes slik at vindbevegelsene ikke gir ubehag på gang- og sykkelveien og at den bidrar til et attraktivt friområde. Ved utformingen av trekantnavet må det sikres gode forhold for gang- og sykkelveiene i tilknytning til viadukten, og det må ivareta sikkerhetskrav mht. veianlegget. Skole- og svømmeanlegget må avbøte konsekvensene av å etablere handicap- og sykkelparkering i parkbeltet, ved å utforme attraktive aktivitetsareal med høy kvalitet. Skjema: Trekantnavet integrering av bygg og kommunikasjon. Målsettingen om levende byrom og bykjerneforlengelse mot Store Lungeågrdvann krever også en tett integrering av funksjonene i området Alle bygg og konstruksjoner må bidra +8.3 til kvalitet i byrommene og tilrettelegge og inkludere ulike tilstøtende andre byformål. En intergrert arealøkonomisk og ambisiøs byutvikling setter særlige krav til formgivere, byggherrer og +34 saksbehadlere. Rammesøknader og situasjonsplaner må dokumentere at utfomingen ivaretar byens interesser og langsiktige sammenhenger og er overordnet særbehov og lokale ønsker Integrerte løsninger vil samtidig gi fordeler for utbyggerne ved at byggene får god tilknytning til bylivet og langsiktig forankring og profilering i bybildet. Høye ambisjoner om kvalitet i Universell utforming, bærekraftig utforming klimatilpasning og levende byliv vil gi området status og attraktivitet. Opprisset av "trekantnavet" over kan illustrere hvordan samvirket mellom hovedveiviadukt gang- og sykkelbro, akvedukt og ramper gir bygget en sentral knutepunktrrolle. Bygget har meget sentral plassering både mot hovedveien og i lokalområdet som fondbygg for mange retninger, og vil få en spesiell eksponering. Den funksjonelle rollen med å forene +24.1motsetningene mellom miljøbelastningene fra veianlegget med byliv, bevegelse og DIAGRAM AV RAMPEN RUNDT TREKANTBYGG opphold kan gi bygget positiv energi og profil og fungere som motor i urbaniseringen. Dersom rampesystemet utnyttes til direkte adkomster til etasjene i bygget vil det framstå med særlig aktive og attraktive fasader, og om rampesystemet videreføres oppover over veianlegget vil bygget kunne få en publikumsmagnet av en omfattende takterrasse. Når bygget i tillegg til disse kvalitetene også er utpekt til å huse sykkelparkeringsanlegg ved at rampesystemet videreføres ned til underetasjen vil knutepunktsrollen forsterkes ytterligere. Tilsvarende er det lagt vekt på andre urbane integreringer for alle byggeområdene og byrommene. 94 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

95 Skissesnitt: Tidligere forsøk med kanal under Bygarasjen. Illustrasjonen over er et snitt som viser forsøkene på bedre forholdene for kollektivbrukere og myke trafikkanter under parkeringsdekkene i Bygarasjen. Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene konkluderte med å foreslå etappevis etablering av kanal og flomvei delvis under Bygarasjen. Alle arbeidene har vist at Bygarasjens enkle konstruksjon legger store føringer for funksjonalitet og formgivning og at mulighetene for gode bymessige og estetiske løsninger er vanskelige. Underveis i planleggingen ble det fremmet innspill fra Nordea og Snøhetta om å flytte parkeringsfunksjonen og bygge ny flerfunksjonell bybebyggelse. Forslaget innebærer at tiden nå vurderes som moden for at langsiktig byutvikling kan finansiere flytting av parkeringen. Det har vært gjort en vurdering av mulige andre parkeringslokaliseringer, og basert på to tidligere analyserapporter om parkeringsanlegg for sentrum er det gjort en revurdering av et forslag fra 1976 om et anlegg under Smålungeren. Med en nedkjøring i Fjøsangerveien kan kanalen etableres i tilknytning til denne og skape kvalitet langs Vestre Strømkai. Et annet eksempel på kompakt bymessig integrering er kombinasjonen luftambulansebase og badesvaberg/utsikt og parkområde, der det oppstår helt nye aktive opplevelseskvaliteter. Prospekt for bygg etter Bygarasjen (Snøhetta) 3D: Luftambulansebase med friområde. Illustrasjon: Snøhetta/MIR NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 95

96 Knutepunktkvartalene (11) Knutepunktkvartal Knutepunktkvartal 3D: Fjøsangerveiden med nedkjørsel. Med forslaget om å flytte parkeringen til Smålungeren, er parkeringsadkomsten flyttet fra rampe opp på østsiden av Fjøsangerveien til nedkjørsel på vestsiden. Nedkjørselen kan også betjene kjelleretasjen under tidligere Bygarasjen, som kan romme samlet varelevering, busstasjon, parkering og evt. salgsareal. Nedkjørselen er og innpasset i det nye forslaget til trafikkplan for Sentrum Sør. Det gir nye muligheter for organisering av området når Bygarasjen kan rives. Storsenteret er utviklet som en transformasjon av bygninger som var forutsatt revet. Reguleringsplan for Nonneseter definerte kollektivknutepunkt som prioritert funksjon, men det er gjort mange endringer senere der kjøpsenter og kontorbygg har gitt andre lagt sine føringer uten noen helhetlig plan, bl.a. er vareleveringen ikke tilfredsstillende løst. I 1995 ble det vedtatt å åpne for å bygge på "Bygarasjen", og i 1999 ble dette oppdatert i ny reguleringsplan. Det har imidlertid vist seg vanskelig å integrere nye funksjoner i eksisterende struktur. Det har vært bred enighet om at selv om parkeringsanlegget er en viktig funksjon så er det dårlig utnyttelse av så sentralt areal, og en utforming som ikke gir de kvalitetene som området trenger. Ved nybygg på "Bygarasjetomten" åpnes det for å etablere et sentralt felles varemottak i underetasjen, som kan betjene eksisterende Storsenter, kontobyggene i området og de nye kvartalene. Slik kan gateplanet i Nonneseter frigjøres fra belastningen med manøvreringen av store kjøretøy og unødvendige privatbilbeslatning. Samme nedkjørsel kan nemlig også betjene et mindre parkeringsanlegg lokalt for Nygårdstangen. Det betyr at den nye kjelleretasjen kan ivareta parkeringsbehovet i området som i gjeldende plan var forutsatt å skje i Bygarasjen. 96 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

97 Planforslag for underetasje og nedkjørsel. Skisse til varemottak, busstasjon m.m. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 97

98 Bussforprosjekt for nordre del. Holdeplasser med bykvalitet. O. Kyrres gate. Arealene på gateplan rundt bybanestoppet i Nonneseter er i reguleringsplan forutsatt prioritert til etablering av et kollektivknutepunkt. Det er viktig at det utarbeides et langsiktig og helhetlig knutepunktsprogram som kan ligge til grunn for utvikling av en attraktiv og bymessig løsning som kan in- tegreres i bykvartalene. Forprosjktplanene for den midlertidige opparbeidingen av kollektivterminalen (til høyre) viser en lite kompakt løsning tilpasset dagens søylemønster og varelevering, der kvalitetene for passasjerer, fotgjengere og syklister er lite prioritert. Reguleringskartet for gatenivå (nivå 2) (neste side) viser at området fritt for varelevering og privatbiltrafikk, og kan prioriteres busser og bybane, og brede fortau for gående og passasjerer Det er satt av areal mot Storsenteret for fasadereparasjon og kontakt til varemottaket i den nye underetasjen. Det er også åpnet for at kvartalsinndelingen skal vurderes i forhold til byromsstrukturen og terminalløsningen. Det er åpnet for byggehøyder opptil kote +41 som kan gi et totalareal på m2 BRA. Kollektivterminal har prioritet men det er og stilt krav om 10% boligandel og barnehage. Bussforprosjekt for søndre del. 98 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

99 3D: Skisse av bygningsvolumer i kvartalene. Planforslag gateplan. Skjema: Urban busstasjon i bykvartal. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 99

100 Kanalkvartalet (12) 3D: Kanalkvartalet sett fra hovedkrysset. Byggeområdet er lite endret i forhold til gjeldende reguleringsplan. Formålet er endret til sentrumsformål som åpner for flere bruksformål og maksiamlhøyden er øket til + 37 for delen nord for viadukten, mens det for delen på sørsiden er økt til Fotavtrykket er 7,1daa, som kan gi ca m2 brutto inkludert 2 underetasjer. Nordspissen må gi plass til avløpsanlegg i første og i underetasjen. I midtre delen under viadukten er det avsatt plass til bossugterminal. 3D: Kanalkvartalets byfasade mot Vannplassen 100 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

101 Kvartalet ligger med meget god eksponering mot hovedveien, viadukten og mot "vannplassen" med hovedadkomst for publikum. Sørenden av bygget ligger til snusløyfen på lokalveien, og har mulighet for direkte besøksparkering, dersom det er nødvendig og akseptabelt. Løsningen ble utarbeidet som forslag til lokalisering av legevakt. Kvartalet kan ha parkeringskjeller for tjenestebiler og mulighet for bruk av eksisterende utrykningsvei hvis det er behov og kapasitet. Kjøreadkomsten har mulighet for adgangskontroll til internt veinett sammen med brannstasjon og luftambulansebase. Kvartalet ligger mot kanalen og kan ha en utforming som bruker vannflaten aktivt i forhold til husets funksjoner. I illustrasjonsplan er det vist en stor rampe til en hovedinngang for nordre del, mens søndre del kan har adkomst fra Plass ST 3. Driftskrav til avløpsanlegget i nordenden er ivaretatt med kjøreadkomst til eget areal for servicebil. Kvartalet kan ha direkte adkomst også til gang- og sykkelbroen langs viadukten, med god forbindelse til bybanestopp i Nygårdsgaten og enkel adkomst til Kalfaret. 3D: Kanalkvartalet langs kanalen. Skjema: Etasjer og integrering av viadukt7 gang- og sykkelbro samt bossug NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 101

102 Trekantnavet (13) 3D: trekantnavet omslutter viadukten og knytter ramper til. I gjeldende reguleringsplan er det lagt opp til en tett urbanisering ved at bygg kan plasseres både under, over og tett inn til veianlegget og viadukten. I endringen nå foreslås at et bygg formes som et mer samlende bykvartal. Kvartalet definerer byplanmøsteret tydeligere og demper veisystemet visuelt og støymessig. Kvartalet omslutter viadukten og gjør den mer underornet fra bakkeplan, samtidig som gang- og sykkelbroen og akvedukten sammen med eksisterende viadukt får bli et sentralt element i et øvre nivå.gjennom området Bygget vil bli funksjonelt komplisert fordi det skal fylle mange funksjoner, men vil samtidig bli områdets mest eksponerte og være blikkfang fra alle retninger og knutepunkt for bevegelsene i området, derav navnet Trekantnavet. Et utvendig rampesystem rundt bygget fra underetasjen helt til takterrassen, vil gi attraktiv tilkomst utenifra til publikumsrettede virksomheter i alle byggets etasjer. Med kobling til viktige offentlige formål som sykkelparkering i kjelleren, Vannplassen på gatenivå, gang- og sykkelbroen langs viadukten og stor offentlig takterrasse, vil fasadene fylles med aktivitet som en myldrende maurtue, et vertikalt folkeliv til byrommene. Bevegelsene langs rampen vil åpne varierte utsyn og oversikter og vil samtidig skje langs attraktive gatefasader med tilbud og innganger. Med byggets sentrale plassering og enkle form vil dette mylderet av byliv kunne oppleves fra mange deler av området. Med maksimal bygningshøyde på + kote 34 meter kan bygget inneholde ca m2 BRA og ha et takareal på 3,5 mål. 102 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

103 min. 5.5m 38 6 maks høyde 31,5m Snittdiagram: Etasjer og integrering av bygg og bevegelse. min. 5.5m 38 6 maks høyde 31,5m D: Fasaden mot Vannplassen DIAGRAM AV RAMPEN RUNDT TREKANTBYGG GANG-OG SYKKELVEI Dimensjoneringen av åpningen rundt viadukten er basert på krav i Statens vegvesens håndbøker 021 Vegtunneler og 161 Vegoverbygg. Åpningen vil med bredde på rundt 41 meter bli bredere enn dybden som i gjennomsnitt er 35 meter lang. Bygningsfasaden på nordsiden mot veien er 30 m, mens den er 40 m på sørsiden. I gjeldende plan er det lagt inn 6 meters byggegrense langs viadukten. Håndboken anbefaler at det normalt bør være 7 i tuneller og under lokk. I åpningen er det lagt inn 7 meters avstand på sørsiden mens det langs nordsiden er 10 meter. Det er minimum 5,5 meter fri høyde over vegbanen. Ved detaljeringen av åpningen må det legges vekt på brannsikring, vedlikeholdskrav, støyskjerming og materialvalg med lyddemping. Vurdering av risiko i forhold til transport av farlig gods er gjort i ROS-analysen. Ansvarsforholdet for konstruksjoner og drift må kontraksfestes i forbindelse med byggesaksbehandlingen når bygget detaljeres. Det er satt krav i bestemmelsene til at veifunksjonen skal være ivaretatt og at godkjent dokumentasjon for tekniske og driftsmessige krav skal foreligge før igangsettingstillatelse kan gis. DIAGRAM AV RAMPEN RUNDT TREKANTBYGG Plandiagram: bygg og bevegelse. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 103

104 Svømmehall og videregående skole (14) Dagens situasjon: Bykjernens avslutning mot vannet. Nytt svømme- og stupeanlegg og videregående skole i integrert løsning bygges i siste kvartal ut mot vannet. Bygget er i store trekk i samsvar med gjeldende plan, og utformingen har medført en mindre dispensasjon. Det har vært samarbeid slik at nødvendige endringer nå fanges opp i den reviderte reguleringsplan. Det er særlig to forhold som har vært krevende å innpasse: Øvingsbasseng og hovedtrappeanlegg mot Store Lungegårdsvann har medført behov for justering av strandlinjen. Dette er beskrevet under "Lungeplassen" (8). Det andre forholdet gjelder parkering for HC-biler og sykler som ikke er innpasset i bygningsvolumet som forutsatt i gjeldende plan. Det har vært vanskelig å ivareta overordnet grep med grøntdrag langs hovedforbindelsen sørover og samtidig bruke mesteparten av arealet til parkering. Det har også vært reist spørsmål om 200 sykkelparkeringsplasser er tilstrekkelig fremtidsrettet for et skoleanlegg med 900 elever. 104 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

105 3D: Svømmehall/skole, fasade og trapp sett mot basen i vest. I planforslaget er det foreslått en enkel korttids sykkelparkering for hele området på gateplan under viadukten i "Trekantnavet". Det er i tillegg foreslått et større samlet langtids sykkelparkeringsanlegg med tilhørende service i underetasjen i samme bygg. Det vil kunne gi tilstrekkelig kapasitet til hele skolen og flere av kvartalene i området. Det foreslås derfor en midlertidig sykkelparkeringsløsning øst skolen i påvente av parkeringsanlegget i underetasjen på nabokvartalet, og at opparbeidingen av grøntdraget utsettes. Fotavtrykket til kvartalet er på 10,1 daa, med tillegg av øvingsbasseng under trappeanlegget som er regulert til offentlig plass. Huset har et samlet bruksareal på m2. Det vil sysselsette ca. 150 årsverk, ha 900 elevplasser. Det er felles kafe, og svømmehallen vil være åpen 7-23 og det forventes ca besøkende daglig. Både skole og svømmehall er dimensjonert for større hendelser som internasjonale stevner og konserter. Det er lagt opp til tilbud for et bredt spekter av brukergrupper. 3D: Skolens fasade mot jernbanen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 105

106 Brannstasjonen (15) Bergen hovedbrannstasjonen ble tatt i bruk i 2007 etter arkitektkonkurranse og i tråd med gjeldende reguleringsplan vedtatt i Huset inneholder 7500 m2 og har egen gårdsplass og presentasjonskai. Det er etablert utrykningsvei direkte inn på hovedveinettet, men ellers er lite annet av planområdet gjennomført hittil. Strandpromenaden rundt Store Lungegårdsvann har midlertidig bro over vågen framfor bygget. Det er opparbeidet en liten ankomstplass for publikum og besøkende. Planforslaget har utviklet trafikkløsningen i området slik at all kjøring som ikke har godkjent adkomst til brannstasjon, luftambulansebase, og evt. politi, blir ledet tilbake til hovedveinettet eller til parkeringsanlegget under knutepunktskvartalene. Bussbetjening, varelevering og evt. avstigning fra privatbil kan skje uten å hindre utkjørsel og utrykning. 106 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

107 Planskisse: Basekjeller og brannstasjon. 3D: Kontakt mellom base og brannstasjon. Snumuligheten er plassert og utformet som to enkle broer for å sikre mest mulig åpenhet for sjøkanalen som skal krysse under veien. Med kanalkvartalet, etablering av kanalen og opparbeiding av et helhetlig gatedekke vil brannstasjonen få en urban adkomstplass og en veldefinert tilknytning til resten av byområdet. I gjeldende reguleringsplan var det lansert mulighet for en eventuell helibase over deler av hovedveikrysset med adkomst via brannstasjonen. Vegkontoret varslet innsigelse til en slik plassering, og det har seinere vært samarbeidet om andre løsninger i området. I 2006 ble det enighet om en lokalisering på utsiden av krysset i forlengelsen av brannstasjonen, som ble kvalitetssikret av Sintef og akseptert av veikontoret. I dette planarbeidet er baseplasseringen bearbeidet ytterligere ved at plattformen er løftet for å gi bedre oppholdsarealer større byggehøyder. Basen foreslås nå som et fireetasjes anlegg med hovedadkomst mellom brannstasjonen og krysset. Kjelleretasjen har adkomst fra brannstasjonskaien som forutsettes som kjøreadkomst for drivstofflevering til basen. Arealbehovet for basen er ivaretatt med god margin i etasjene over, så kjellerarealet (Vist til venstre over) om ønskelig kan betjene brannstasjonens behov, til foreksempel parkering. Alle dagens parkeringsløsninger i naboområdet til brannstasjon vil bli avviklet når øvrige byggeprosjekt skal realiseres. Gang og sykkelbro sør for brannstasjon, skal ha fri seilingshøyde under tilsvarende Nygårdsbroen lenger ute, slik at utrykningsbåter kan passere fra kaien ved brannstasjon. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 107

108 Luftambulansebasen (16) Det er gjort mange utredninger for å finne plass til en luftambulansebase nær Haukeland sykehus, og flere midlertidige løsninger har vært etablert i påvente av varige konklusjoner for byutviklingen rundt Store Lungegårdsvann. De siste analyser og planarbeid har hatt Nygårdstangen som den samlet sett beste løsningen. Det er nylig bygget landingsplattform for akutt mottak på sykehustaket, men det er likevel behov for en base med hangar, rom for mannskap, administrasjon, drivstofftanker og kjøretøy og med god veitilknytning. Det er Helse Vest eller Helse Bergen som blir prosjekteier og det er representanter for Helse Bergen som har definert programkravene til basen og som har vært i kontakt med Luftfartstilsynet om godkjenning for bruk. Arealprogram: Hangar for ambulansehelikopter Garasje for legebil Lager Parkering Basefunksjoner, operativrom, opphold, hvile Andre funksjoner Drivstofftank 165 m² 60 m² 176 m² 200 m² 465 m² 114 m²? Planforslaget: Kote: Bruttoareal: + 17,5 200 m² m² m² m² (badehus 400 m²) + 2, m² Gjennom planarbeidet er det fremkommet følgende programkrav: Flyoperative krav: Ambulansehelikopter EC -135: 4-8 flybevegelser i døgnet. Sea King, dimensjonerende: 2,5 landinger i måneden. Plattform diameter: 34 meter Landing/startområdet (FATO/TLOF): 45 meter Oppstillingsplass: 13 meter / 25 meter Gjeldende reguleringsplan fra 1999 lanserte basefunksjon over hovedveikrysset, og bystyret bestilte utredning av alternativet. Forprosjekt NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

109 3D: Hangaren sett fra hovedkrysset. Flere grupper var med i drøftinger i bl.a. arbeidet med kommunedelplan for hele Store Lungegårdsvannområdet. Et forprosjekt fra 2006 (vist til venstre) anbefaler liten plattform (32m) på kote +5,65 i forlengelsen av brannstasjon. I SINTEFs trafikksikkerhetsvurdering av konkluderes det med at helikopteret ikke vil være mer distraherende enn annen virksomhet i området. Vegkontoret aksepterte dette. For å øke utbyggingspotensialet og utekvalitetene for allmennheten og brannstasjonen er det gjort en justering der plattformen er hevet vel 8 meter og skjøvet noe mot sør. Den indre organisering av basen gir mulighet for etablering av skjerming mot krysset. SINTEF har vurdert endringen og konkludert med at den er nokså likeverdig med tidligere løsning. Forholdet er behandlet i ROS-analysen. Støyforholdene er behandlet i eget kapittel. Modellbildet over viser at fra hovedkrysset vil hangaren skjule aktivitetene på plattformen. Analysene av høydene for forslag til innflygningskorridorer er oppdatert, og strekker seg ut over plangrensen, men vil være grunnlag for søknad til Luftsfartstilsynet. Med utgangspunkt i plattformhøyde på +14 moh er det lagt inn røde kotetall i begge korridorene og i nærliggende bebyggelse. Korridorene har utgangsbredde på 45 meter, 15% divergens fram til bredden er 10RD og svinger med radius 270 m etter rettstrekk på 305 m. Mot sør er stigningen 4,5% mens mot nord er stigningen 8% til skolens høyeste punkt på + 33 moh, og deretter 4,5%. Anbefalte flyvningskorridorer. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 109

110 3D: Luftambulansebasen sett fra Lungeplassen. Med plattformdekket på kote +14moh vil den bokstavlig talt bli fremtredende i bybildet mot Store Lungegårdsvann. Det stiller høye krav til arkitektonisk utforming, og reguleringsplanen har krav om at det skal avholdes arkitektkonkurranse med godkjent program. Høyden gir mulighet for et 5 etasjers anlegg der hangaren utgjør størstedelen av de øverste to, mens kjelleren ligger under bakkenivå i det oppfylte neset. Fra nærområdene vil kontor- og personalrommene være mest fremtredende, mens aktivitetene til ambulansepersonellet i bakkant av plattformen vil være lite synlig. All betjening av basen skjer nordfra på ny oppkjøring bak brannstasjonen. Det gir mulighet til adkomstkontroll for kjørende, mens gangadkomsten kan skje fra gang/sykkelveien under dekket. Anlegget kan ha tilkomst for drivstofftank via brannstasjonskaien, og kan eventuelt gi plass dersom brannstasjonen har behov for kjellerareal i etasjen ut mot gangveien og badeneset, kan bygget gi plass til sjøbadareal,service eller fritidsaktiviteter som kan etableres under plattformdekket. Friområdet under plattformdekket vil foruten en utsiktsplass og badesvaberg med stupebrett, kunne utformes som et aktivitetsområde med klatring, disser mer ungdomsrettede tilbud. 110 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

111 Snitt: Luftambulansebasen Underetasje, kote +3 gateetasje, kote +6 2.etasje, kote +10,5 Plattformetasje,kote +14 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 111

112 Badelandskap (17) Bystyret har etterlyst planer om opparbeiding av et sjøbad på Nygårdstangen. I planprogrammet og senere i utformingen av reguleringsplan har det vært lagt vekt på å etablere varierte bademuligheter, og ulikemuligheter og tilbudi strandsonen. Midtpartiet i badelandskapet vil utgjøres av trappeanlegget foran "Lungeplassen" som bør utformes i solid og urban formgivning som et treamfi med flytebryggefront for å gi plass til mange mennesker i alle aldre og ulike aktiviteter særlig med tanke på plassen som avslutningen av bykjernen og det urbane bevegelsesmønster. Vågen vil naturlig være egnet som skjermet småhavn for brannstasjon og skolens behov for utsetting av kajakk og kano, og kaikantene bør utformes til slik bruk. I forbindelse med etableringen av parken langs østsiden av Store Lungegårdsvann er det tidligere etablert en sandstrand som er mer langgrunn enn ellers i området. Stranden er egnet for vassing og bading for små barn og bevegelseshemmede, og bør driftes med nødvendige tilførsler av ny strandsand Mot vest der utformingen er kraftigere med landskapshøyde og plattformtak, og kommunikasjonsårene tettere på, kan det tilrettelegges for større intensitet i aktivitetene. Det bør kunne henges ting under plattformen og i søylene og det er foreslått tre stupebrett i terrenget, svaberg og vist mulighet for tilkomst bevegelseshemmede. Utleggelse av flytende badeøyer eller flåter med ulik utforming vil øke bruksmulighetene for de badende og vil berike opplevelsene for de som holder seg på land. 112 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

113 Skisse: Treamfi en sommerdag, sandstranden i bakgrunn. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 113

114 KOMMUNIKASJON Tidligere KU Forrige regulering defi nerte lokalgater, utrykningsvei og gang - og sykkeltraseer mellom hovedveinettet og havnesporet. Det ble regulert inn gangbro fra Nygårdsgaten til godsområdet og forslag om videreføring mot Kalfaret. Parkering var forutsatt lokalisert til Bygarasjen. Endring Det åpnes for at Bygarasjen rives for byutviklingsformål dersom parkeringen flyttes til underetasjen og under Smålungeren Det er innarbeidet samlet nedkjørsel til parkeringsanleggene og til vareleveringsanlegg i underetasjen. Det gir optimal frihet for innpassing av høyt prioritet kollektivknutepunkt i de nye kvartalene etter Bygarasjen. Det er lagt inn snusløyfe i enden av lokalveien før avstengt kjøreområde for interntrafi kk til brannstasjon osv. Etablering av politi, Luftambulansebase vil kunne gi fl er brukere på utrykningsveien. Sykkelveiene er justert i tråd med vedtatt sykkelstrategi, og det er lagt inn mulighet for sykling mot Kalfaret og Nygård. Gang- og sykkelbroen langs viadukten er fl yttet til nordsiden etter ønske fra Jernbaneverket,og tilkomsten fra bakkeplanet er fl yttet til trekantnavet, der det er tilrettelagt for sykkelparkering på gateplan og i underetasjen. Det er lagt inn handicapparkering på gateplan og i parkdraget. Fjøsangerveien i dag. Nygårdstangen er byens viktigste knutepunkt for bil- og kollektivtrafikken, og vil være det i lang tid inntil bedre løsninger kan etableres. Det er derfor en forutsetning at funksjonaliteten til hovedveisystemet er sikret mens området transformeres. Det langsiktige mål om å omforme området til en attraktiv utvidelse av bykjernen, kreveraktiv strategi for bedring av forholdene for myke trafikkanter og oppholdskvalitetene i gatene. Konsekvensvurdering Endringene er i hovedsak justeringer og detaljering av trafikksystemet i gjeldende regulering. Det vil gi et mer avklart og velfungere system der fotgjengere og syklister er prioritert. Det er ikke lagt opp til økning av trafikkbelastningen ut på hovedveisystemet. Avbøtende tiltak Trafikkbelastningen fra utrykningsveien vil måtte reguleres mellom de berørte parter. Trafikkert allmenning med bykvalitet (prisbelønt). 114 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

115 Langsnitt, nedkjøring til Smålungeren. Hovedveisystemets rene bilprioritet avsluttes ved Agnes Mowinckels gate der må det signaliseres en tydelig terskel til et integrert kjøremønster med bymessig gateutforming som illustrert med utformingen av Vetrlidsalmenningen. Figuren til høyre viser hvordan hovedveisystemet og kollektivtrafikken betjener bykjernen. Etablerte og planlagte parkeringsanlegg knytter seg til hovedveisystemet, og har god tilknytning til sentrumsområdet. Det er illustrert parkeringsanlegg under Smålungeren med adkomst sørfra. Kartet viser også fremtidig bybanetrase langs østsiden av Store Lungegårdsvann via Haukeland til Fyllingsdalen. Det er igangsatt reguleringsarbeid for begge. Illustrasjonen øverst viser prinsippsnitt for en mulig nedkjøring til parkeringsanlegg under Smålungeren. Det også bli et sentralt sykkelparkeringstilbud, i tillegg til andre sentrale byfunksjoner. P Diagram: Parkering og hovedvei. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 115

116 I planforslaget til 1. gangsbehandling var det i Fjøsangerveien tilrettelagt for nedkjøring til et parkeringsanlegg under Smålungeren. Løsningen inspirerte til innspill om at også Bymiljøtunellen (tidligere kalt Skansentunnelen) kunne få nedkjørsel samme sted. Det ble gjennomført en enkelt analyse av mulighetene for å utvide nedkjørselen for å ivareta begge funksjonene, men det viste seg krevende å analysere bare et delelement i et så omfattende tunnelanlegg. Det var imidlertid relativt klart at kravene til en bymiljøtunnel, selv med flere nødvendige dispensasjoner, ville resultere i så omfattende dimensjoner i forhold til en enkel parkeringsnedkjørsel, at alle lokale behov langs gateløpet ville måtte nedprioriteres, både bussterminal og bebyggelse. Det ble derfor konkludert med at denne problemstillingen måtte underlegges en grundigere analyse, og at det ville skje i den forestående utredning i silingsrapporten for Bymiljøtunnelen. Analysen hadde imidlertid vist at det ville være mulig å samle nedkjøringene til smålungerparkeringen og til underetasjen under den nye "Bygarasje"kvartalene i Fjøsangerveien, med planskilte avgreninger under gatenivå. Dette ville frigjøre arealet øst i Lungegårdskaien mellom kvartalene og Godsterminalområdet. Det er området som skal gi plass for Bybane og sykkelvei og adkomst til godsterminalen. Silingsrapprten til Bymiljøtunellen har hatt en bred metodisk analyse av 6 ulike konsept A-F, der Konsept C er tunnel mellom Sandviken og sentrum sør. Av 12 vurderte nedkjørseler i sentrum sør, mellom Chrisiesgate og Kalfarveien, ble kun Fjøsangerveien og Lungegårdkaien vurdert som realistiske. I Fjøsangerveien ble to alternativ utredet, et med nedkjørsel nor for Bjørns gate, med mulighet for lokal kryssløsning som kan betjene trafikk fra tunnelen til Sentrum sør, Vågsbunnen og Kalfaret. Denne løsningen er problematisk både arealmessig og kapasitetsmessig. Nødvendig tunnelbredde og øvrige kjørefelt krever mer plass enn tilgjengelig gatebredde. Fordelingen krever også flere toveisregulerte gater med kompliserte kryssløsninger som blir overbelastet. viken-sentrum sør Fjøsangerveien Ikke plass i tverrsnittet Trafikal kollaps sentrum sør. Potensielle konflikter byutvikling, bybanetrase, og gang/sykkelnett. Lungegårdskaien Trafikalt og veiteknisk problematisk løsning Potensielle konflikter byutvikling, bybanetrase, godsterminal og gang/sykkelnett. 116 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

117 Sandviken Sandviken sentrum Trafikkavlastning Trafikkavlastning sentrum vest sør Konsept C Bymiljøtunnel Sandviken sentrum sør Prinsipp vest sør Konsept D Bymiljøtunnel Sandviken Dokken/Nøstet Prinsipp Den andre varianten i Fjøsangerveien starter nedkjøringen lenger sør ved bybanekryssingen, og kan ikke ha fordeling til sentrum sør, men leder trafikken direkte inn i hovedveikrysset. Det medfører lang omkjøring via Nygårdstunnel, Dokken og Nøstet for trafikken fra Sandviken til sentrum sør, Kalfaret og Vågsbunnen. Rapporten har eksempevis illustrert at kjørelengden fra Fløybanen til Ørnen Hotell øker fra dagens 1,1 km til 7,3 km med dette alternativet. Alternativet i Lungegårdskaien har en bedre tilknytning og fordeling til sentrum sør fordi koblingen til Fjøsangerveien gir svingmulighet for sentrumstrafikken. For å sikre adkomst til bussterminal, godsterminal, brannstasjon og kvartalene på Nygårdtangen samt bybanetrase, må nedrampingen starte på sørsiden av Bygarasjen og med kurve mot nord på østsiden. Det gir en komplisert form som er krevende å innpasse i et urbant gatemønster. Altenativet har også stor usikkerhet mht. grunnforhold og mulighetene for innpassing i øvrige planer, bybane og godsterminal samt byutvikling på Nygårdstangen. Det andre av silingsrapportens to utvalgte hovedalternativ er Konsept D, som er tunnel mellom Sandviken og Dokken. I endelig sammenstilling av hovedaltenativene Lungegårdskaien og Dokken, konkluderes det med at begge alternativene har full måloppnåelse og grovt sett samme kostnadsnivå. Konsept D, (Dokken) kommer imidlertid betydelig bedre ut enn Konsept C (Lungegårdskaien) både når det gjelder funksjonalitet, miljøkonsekvenser og gjennomførbarhet. Silingen anbefaler Bymiljøtunnel mellom Sandviken og Dokken. Nest best er Bymiljøtunnel mellom Sandviken og Lungegårdskaien. Det er en løsning som er illustrert uten å berøre byggeområdene i forslag til Nygårdstangenplan, men som må koordineres med pågående reguleringsarbeid for bybanen, og forestående regulering av godsterminalområdet. Nedkjørsel til Bymiljøtunnel i Fjøsangerveien har så store ulemper trafikkteknisk, funksjonelt og arealmessig at den ikke kan anbefales. Konklusjonen for er da at for Konsept C sentrum sør er Lungegårdskaien eneste aktuelle alternativ, selv om det har stor usikkerhet mht. gjennomføring. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 117

118 Trafikkplan for Sentrum Sør Etter etableringen av bybanen gjennom Nonneseter og Nedre Nygård,har det vært gjort en helhetlig trafikkanalyse for området. I arbeidet har det vært følgende prioriteringer: Separat kollektivtrase for bybanen og sørgående busser fra Kaigaten til Nygårdgaten. Bussprioritering fra Fjøsangerveien til Strømgaten og Lars Hilles gate. Overordnede sykkeltraseer langs jernbaneterminalområdet til Kaigaten,og i Lars Hilles gate, samt tverrforbindelse i Agnes Mowinckels gate. Akseptabel fremkommelighet for biltrafi kk til og fra sentrum, og bedregangfremkommelighet med universell utforming på gateplan med gangfelt i alle gateløp. Trafikkplan for Sentrum Sør har vært utlagt til høring er anbefalt lagt til grunn for utvikling av trafikksystemet i området. Vare Buss Taxi Buss Det har vært gjensidig koordinering i arbeidene med Trafikkplan Sentrum Sør og reguleringsplan for Nygårdstangen. Etter innspill om nybruk av Bygarasjen og flytting av parkeingsfunksjonen til underetasjen og under Smålungeren, er det gjennomført en bearbeiding av trafi kkplan med de nye forutsetningene. Sykkelrute Gangareal Trafikkøy I planforslaget som ble utlagt til offentlig ettersyn, var det vist to nedkjøringer, i Fjløsangerveien til Smålungerenparkering og en lengre i Lungegårdskaien for større kjøretøy til varelevering i Bygarasje undereretasjen. Etter negativ konklusjon i analysen av muligheten for innpassing av Bymiljøtunnel i Fjøsangerveien, er det derimot konkludet med at P det konkludert med å samle nedkjøringen til Smålungeren og underetasjen i en større nedkjørsel i Fjøsangerveien. Det frigir arealet i Lungegårdskaien til bybane og terminaltrafik. Grøntområder Kollektiv SENTRUM SØR Forslag til trafikkplan VALGTE TRASEER - LANG SIKT Dato: Prosj.nr.: Ansv.: AK 118 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

119 Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsleder: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: Tegn: Kontr: Fag Type Etg. Løpenr. Rev.dato: Målestokk Dato: Rev. Kontr: 01 - S Inn-/ut varemottak flyttet lenger sør AK Skisseprosjekt Bergen kommune, Etat for plan og geodata Vegtilkomst P-anlegg P-hus Lille Lungegårdsvann Veg 90000, 91000, og AK ÅHI AK 1:500(A1) T C S Planskisse: Nedkjøring til underetasje og Smålungerenparkeringsanlegg. Nedkjørselen til parkeingsanlegg under Smålungeren og betjeningen av underetasjen til Knutepunktkvartalene (tidligere Bygarasjen) er nå samlet i en lengre nedramping i Fjøsangervein. Det frigir arealet i Lungegårdskaien til bybanetrase og terminaltrafikk. Det gir også et rasjonelt og oversiktlig kjøremønster til arealene under gatenivå, henholdvis parkering, varelevering og evt. bussterminal. Løsningen er basert på at tilkomst til Smålungerparkering krysser under utkjøring fra varelevering og bussterminal i underetasjen. En samlet nedkjørsel gir et kompakt, rasjonell og økonomisk anlegg som minimaliserer belastningen i lokalområdet. Løsningen er analysert trafikkalt i forhold til nødvendige fil vekslinger til og fra hovedkrysset, og fordelingen av inn- og utgående sentrumstrafikk, samt bybanens krysning og økte frekvens. Løsningen er utformet i samråd med Statens vegvesen. Lengden på adkomstkulverten under Fjøsangerveien fra nedkjøringen til parkeringsanlegget under Smålungeren gir mulighet for slak og oversiktlig fordeling til ulike etasjer i anlegget. Det gir også en oversiktlig og godt organisert puljevis utkjøring. En lang skjermet adkomst kan også gi anleggstekniske fordeler for områdene rundt vannet. Med en nedkjørsel i full høyde for store kjøretøy og busser kan også betjene øverste etasje i parkeringsanlegget med ulike byarrangementer dersom dette legges inn med ekstra etasjehøyde. Nedkjøringen gi mulighet for en enkel sammenhengende kanalløsning vest for trafikkstrømmene,kollektivterminalen og nedkjørselen. Det gir bedre oversikt og kontroll med overvannsfordrøyning i kanalvolumet og håndtering av flomveifunksjonen. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 119

120 Bybanen Bybanen inngår i Bergensprogrammet og er hittil etablert til Rådal Bygging videre til Flesland forventes ferdig i Det er igangsatt reguleringsarbeid for strekningen sentrum til Fyllingsdalen. Det er i tidligere utredninger foreslått at traseen tar utgangspunkt i eksisterende linjeføring i Nonneseter og videreføres lang østsiden av Store Lungegårdsvann til Haukeland Sykehus. Varslingsområde for planarbeidet omfatter korridoren fra Nonneseter langs Lungegårdskaien og Agnes Mowinckels gate fra Nedre Nygård med forlengelse langs godsterminalområdet. Både Hordaland veikontor og Hordaland Fylkeskommune har påpekt mulighetene for å justere eksisterende bybanetrase gjennom Bygarasjen når denne rives, dersom det kan gi bedre linjeføring og trafikale fordeler. Regulerinsplanen for Nygårdstangen sikrer denne muligheten gjennom reguleringsbestemmelsene og hensynssone, mens den konkrete analysen av alternativene for traseer og holdeplasser skjer i reguleringsarbeidet for bybanen til Fyllingsdalen. Planprogrammet lanserer tre mulige løsninger i Nygårdstangenområdet, to med Byttepunkt på Nonneseterstopppet og en med nytt byttepunkt ved Bystasjonen, og omlegging av traseen til Agnes Mowinckels gate. Bybane til Fyllingsdalen Bybane til Flesland Byttepunkt Alternative traseer på Nygårdstangen. 120

121 Kollektivknutepunktet Bergen busstasjon ble etablert ved siden av Jernbanestasjonen i 1958 som Nord-Europas mest moderne. I 1984 ble det det bygget parkeringshus over stasjonen. I 2013 ble stasjonsarealet midlertidig opprustet til dobbelt størrelse, som en straksløsning i påvente av en ny helhetlig knutepunktsløsning ved totalsanering av Bygarasjen. Opprustningen var basert på forprosjekt og dimensjonering med utgangspunkt i endringene i trafikkmønsteret etter etablering av Bybanen. Prinsipp for utvikling av stamlinjer og hovudlinjer A Bergen bystamlinjer Betjener byområdet Pendlar gjennom sentrum Stopper på alle haldeplassar Frekvens: minimum 10 min. dag / 20 min. kveld Går alle dagar frå tidleg til seint Regionsenter I Kollektivstrategi for Hordaland, utvikling fram mot 2030, vedtatt juni 2014 er det gitt en prognose for veksten i kollektivtrafikken i Bergensområdet på 200% fra 2012 til Størstedelen av veksten vil skje innenfor Bergen kommune. Strategien illustrerer også prinsippene for stamlinjer og hovedlinjer, der Bergen busstasjon betjener regionstamlinjene. I tillegg vil busstasjon betjene fjernbusser og charterbusser, men strategien har ikke tallfestet hva som blir busstasjonens andel av trafikkveksten. B Bergen regionstamlinjer Betjener hovudkorridorane i Bergensområdet Endestopp på Bergen busstasjon I byområdet kun stopp i knutepunkt Frekvens: minimum 30 min. i høgtrafikk Går alle dagar frå tidleg til seint B Y O M R Å D E T A Bergen sentrum Bergen busstasjon o 6 gass Euro 6 diesel trafikken viser biletet ei dramatisk auk prosent. Dette betyr at vi må legge til r nesten nye daglege passasje kollektivtrafikken mot omlag Euro 5 diesel reiser per dag som er +199% Person gjennoms C Hordaland hovudlinjer Bind saman regionsentra i fylket Stopper på alle haldeplassar Frekvens vil variere Går alle dagar D Samordning i tynt befolka områder Åpne skulelinjer Lokale linjer Bestillingstrafikk Anna offentleg transport B Regionsenter Tettstad C Regionsenter D 1 km Mykje er usikkert når vi skal sjå lan men det er 1 tydeleg km at dersom vi skal ta nullvekst i personbiltrafikken alvorleg, for ei kraftig satsing på kollektivtrafikk Kollektivstrategi, Bergen Busstasjon rolle. Regionsenter Kollektiv inkl. tog Kjelde: Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Notat 53/2013, Urbanet Analyse. Midlertidig opparbeideing Kollektivstrategi. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 121

122 Perspektivskisse av busstasjon på Oslo S. Bergen busstasjon, midlertidig. Fylkeskommunen har henvist til analysene i KVU for ny bussterminal ved Oslo S. Med et anslag for 2030 på reisende og 210 avganger i makstimen, er det anbefalt et kompakt anlegg over perrongene i sporområdet med dokkingløsning for 40 perrongplasser og 40 reguleringsplasser og med 4 etasjes bebyggelse over.. Reguleringsplanen legger opp til at arealet etter Bygarasjen kan gi høy utnyttelse med flere bykvartaler samtidig som kollektivterminalen har prioritet på gateplan og evt. i underetasjen. Ved å legge varelevering til underetasjen vi det kunne betjene de Storsenteret, byggene i Nonneseter og de nye kvartalene. Det fjerner dagens bindinger på gateplan, og gir full frihet for prioritering av terminal og gående. 122

123 Skjema: Busstasjon i nye bykvartaler. Tverrsnitt gjennom kvartalet. For å illustrere mulighetene for en attraktiv og kompakt busstasjon integrert i urban kvartalsbebyggelse er det skissert en løsning der bussene står oppstilt i dokkingløsning i kvartalene med frontene ut mot rolige gågater. Dokkingløsning og digitale informasjonstavler gir full fleksibilitet uten å måtte flytte bussene. Plassene kan også ivareta behov for tidsregulering, korttidsparkering og evt. turistbusser. Gatemiljøet mellom kvartalene vil bli mest helhetlig med alle bussene på plass. Basert på at bybanentraseen beholdes vil det kunne være 27 holdeplasser i dokking, 11 fortausholdeplasser og evt. 13 busser i underetasjen, til sammen 55plasser. Ved eventuell justering av bybanetraseen med holdeplass i Lungegårdskaien, kan antall holdeplasser økes. I kvartalenes hjørner på gateplan vil det være rikelig plass til publikumsservice, butikker og tilkomst til boliger og kontor. Det indre av kvartalene vil være forbeholdt bussene, og personaladkomster til sjåførfasiliteter i etasjen over. Reguleringsbestemmelsene fastlegger at kollektivterminalen skal ha første prioritet i utformingen av området, og det er krav om detaljreguleringplan for kvartalene og fortauene rundt. Det er også krav om at det må dokumenteres hvordan fullverdig terminalfunksjon sikres i anleggsperioden, Planskisse over gateplan med bussoppstillingene. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 123

124 Gående: En forutsetning for at Nygårdstangen blir en aktiv og attraktiv forlengelse av bykjernen, er at alle byromsforløpene har romslige gangareal med kvalitet. Med unntak av gang- og sykkelbroen som krysser godterminalområdet og hovedkrysset skal alle ganglinjer ligge på gateplan. I tråd med kravene i KDP sentrum skal minimumsbredden være 3 meter, de fleste ganglinjene i området krever mer, og det skal legges vekt på høy standard i belegg, linjeføring og gatekrysninger. I alle ganglinjer skal det sikres at kravene til Universell Utforming er ivaretatt. Sideareal skal få attraktiv møblering, og utforming av beplantning og overvannshåndtering skal bidra til opplevelseskvalitet for gående. Lille Lungegårdsvann Strømgaten JERNBANESTASJON Kalfarveien Syklende: En viktig del av Bergensprogrammet er en kraftig forbedring av sykkelfremkommeligheten, spesielt nærmest sentrum der folketettheten er størst. Sykkelstrategien har lansert tre viktige lenker der det er ønskelig med separat areal for syklene. Dagens gang- og sykkelvei langs godterminalområdet, Landåsruten er oppgradert til eget sykkelfelt i 4 meters bredde, med parallell gangvei adskilt av rabatt. Med siste justering av plangrensen langs terminalområdet må forlengelsen av sykkeltraseen mot Kaigaten og sentrum i Lungegårdskaien, ivaretas i pågående planer for Bybane og Godsterminaleffektivisering. Tverrforbindelsen mot vest og Nedre Nygård opprettholdes men justeres, mens tverrforbindelsen langs Store Lungegårdsvann på utsiden av hovedkrysset oppgraderes til separate felt for sykkel og gange, med unntak av over plassene foran skole og helikopterbase og broen i mellom der syklene er integrert, men med markering i plassdekket. P P KNUTEPUNKT KNUTEPUNKT For tverrforbindelsen fra Nygårdsgaten til Kalfaret på gang- og sykkelbroen langs viadukten, er det lagt inn eget sykkelfelt skilt med akveduktens vannrenne. Trekantnavet knytter sammen alle disse sykelforbindelsene, og det er lagt opp til god kapasitet for sykkelparkering på gateplan under viadukten og i underetasjen på bygget, der det også kan etableres sevicetilbud som garderober og sykkelverksted. KOMMUNIKASJON Gangareal Sykkeltrasé Kollektiv Bybanetrasé Bybanetrasé under planlegging Vei og gatestruktur Store Lungegårdsvann 124 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

125 3D: Snusløyfe foran Brannstasjon. Kaier på begge sider av vågen. Lokaltrafikk: Det lokale gatenettet har avkjørsel fra Fjøsangerveien, og betjener Busstasjonen, Godsterminalen og byggene på Nygårdstangen. Etablering av varelevering, bussterminal og parkering i underetasjene til knutepunktskvartalene vil gi full prioritet til myke trafikkanter og kollektivtrafikken i Nonneseter. Ny innkjørsel til Godsterminalen vil bli utredet i forestående reguleringsarbeid for effektivisering av terminalen. Planen opprettholder tidligere innregulert mulighet for adkomst til Godsterminalområdet sør for viadukten. Det pågår også reguleringsarbeid og konsekvenutredning av bybanetraseen til Fyllingsdalen som vil gå mellom Buss- og Godsterminalene. Adkomst til søndre del av planområdet skjer med lokalveg langs godsterminalen. Lokalvegen ender opp i snuplass ved Brannstasjonen, som sikrer enkel retur for allmenn kjøretrafikk. Det er lagt inn mulighet for adkomstkontroll til interne veger til Brannstasjon, Luftambulansebase og Kanalkvartalet med Bossugterminal. Utrykning vil foregå fra dette interne vegsystemet, via eksisterende utrykningsveg direkte ut i hovedkrysset i Fjøsangerveien. Øvrig utgående trafikk vil bruke lokalvegsystemet Båttrafikk: Det er satt krav til høyde på gang- og sykkelveien på nest under luftambulansbasen, som sammen med krav til seilingshøyde under gangog sykkelbroen vil kunne gi båtadkomst til kaiplasser på begge sider av vågen mot brannstasjon og svømmehallen. Det er også satt krav om dekketykkelsen til broene i rundkjøringen, som kan gi mulighet for passering for kanoer inn til Vannplassen. Avslutning av plass T4 med et treamfi med flytebrygge vil gi universelt utformet tilkomst til båter langs hele strekket. Bilparkering: Parkeringsdekningen ved utbygging av området skal skje i henhold til foreslått norm, men forutsettes at det skjer som del av offentlig tilgjengelige anlegg: et sentralt hovedanlegg under Smålungeren og et lokalt parkeringsanlegg for Nygårdstangen under søndre knutepunktskvartal med felles nedkjøring til begge. Med unntak av noen HC-parkeringsplasser i parken ved skolen, skal det ikke tillates parkeing på gatenivå. Det er lagt opp til noe sykkelparkering på gatenivå under viadukten i trekantnavet, og det kan bli et større felles stykkelparkering i underetasjen i samme bygg. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 125

126 LUFT Tidligere KU Det ble konkludert med at byplanmønsteret og byggene ville ha liten innvirkning på utslippsfordelingen i området, men at gateløp i fremherksnede vindretning og variasjon i bygningshøyden kunne skape lokal turbulens som ville kunne bidra til omrøring i gatene. Det ble anbefalt rensing av inneluften. Det viktigste tiltaket ville være å redusere forurensningen fra biltrafikken. Endringer Omdisponeringen av Vannplassen, trekantkvartalet og kanalen langs Fjøsangerveien vil ikke ha vesentlig innvirkning på luftforurensningssituasjonen i området. Etter forrige KU er det arbeidet helhetlig med luftsituasjoinen i kommunen og det er vedtatt Handlingsplan for bedre luft i Bergen som har en tiltakspakke med virkemidler som vil gi bedre luftkvalitet for hele kommunen. Konsekvensutredning Det er gjort oppdaterte beregninger for to av de mest kritiske stedene i planområdet, langs Fjøsangerveien ved sørvestre av Bygarasjen og på vestsiden av Politistasjonen. De bekrefter at forurensningsnivået er høyere enn i de nasjonale mål. Det er innhentet erfaringer om forholdene ved Brannstasjonen under den kritiske forurensningsperioden på nyåret Avbøtende tiltak Byplangrepet med å legge bygningene som skjermer mot forurensningskildene gir best mulig forhold i byrom og oppholdsplasser. Alle bygg må ha balansert ventilasjon med friskluftinntak på skjermet side og høyest mulig. Ventilasjonsanlegget må ha nødvendig rensing. Reduksjon av byggehøydene er kompensert ved økt romslighet i byrommene. Støyskjerm langs nordsiden av viadukten vil også kunne bedre luftforurensningsforholdene lokalt. Luftkvalitet er resultatet av samspillet mellom flere forhold, der utslipp av avgasser og svevestøvproduksjon modifiseres av topografi, meteorologi og lokalklima. I Bergen er luftkvaliteten god eller tilfredsstillende de fleste dager i året. Det skyldes i stor grad naturgitte forhold. Vind og regn bidrar til å skifte ut forurenset luft og til å vaske bort forurenset veistøv og andre luftforurensende partikler. I perioder kan imidlertid luften i Bergen være like forurenset som i storbyer på kontinentet. Slike perioder oppstår vanligvis på kalde dager fra desember til mars. Da samler kald luft seg under ett lokk med varmere luft (inversjon) som danner det såkalte Bergenslokket. Under dette lokket blir det lite utskifting av luftmassene. 126 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

127 Dette bevirker at konsentrasjonene av eksosgasser fra biltrafikk, svevestøvpartikler fra piggdekk og vedfyring bygger seg opp og gir en luftkvalitet som har negative helseeffekter for store deler av byens befolkning. Kartet til venstre viser NO2-årsmiddel for Det illustrerer at Nygårdstangen ligger i rosa sone sammen med resten av sentrumsområdet. Rosa har forurensning opp mot 40 g/m3 som er grenseverdien for årsmiddel i Forskrift om lokal luftkvalitet. I området ved Danmarksplass er nivået høyere, og sist vinter medførte en lengre periode med rolig og kjølig værtype en rekke kritiske overskridelser av forurensningsnivåene. I handlingsplan for bedre luft i Bergen 2007 (bystyret ) er det konkludert med at demping av biltrafikken og piggdekkandelen må til for å bedre luftkvaliteten. Dette er tiltak som vil ha virkning i hele det sentrale byområdet, men ha størst innvirkning langs hovedveinettet, som Danmarksplass og Nygårdstangen. I tidligere KU ble det konkludert med at forurensningsbelastningen var størst i hovedkrysset, tunellmunningene og langs viadukten. Det at forurensningsnivået synker med avstand fra kilden gjelder også i høyden. Når avstanden til trafikkårene er mer enn 100 m eller høyden er større enn 30 m, vil byens generelle forurensningsnivå være av like stor betydning som lokalbidraget fra trafikken. I forbindelse med reguleringsendringen er det gjort nye beregninger for området. Beregningene er basert på trafikktall fremskrevet til Dette kan sees på som et konservativt estimat fordi trafikkavviklingen på hovedinnfarten i dag er anstrengt i rushperioder. Det har til nå vært praksis at bedre arealutnyttelse i byer i samsvar med prinsippene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-SATP) går foran kravet til luftforurensning (gitt i rundskriv T5/93 fra miljøverndepartementet). Bakgrunnen har vært tanken på knutepunktfortetting som et langsiktig og forebyggende tiltak blant annet med sikte på å redusere behovet for individuell motorisert transport. Av mange grunner er det en forutsetning at alle bygg i området må ha balansert ventilasjon med rensefilter. (jfr. byggforskriften-tek 8-32 Luftkvalitet) Måling av virkningen av brannstasjonens ventilasjonsanlegg viser at luftkvaliteten tilfredsstiller kravene. Med renset inneluft, også til innglassede balkonger, samt felles uteareal på tak i nesten 30 meters høyde, vil det kunne være tilrådelig med etablering av boliger i området. For byrom og plasser vil forholdene variere, men målrettet plassering av bygningene kan gi maksimal skjerming. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 127

128 STØY Tidligere KU: inneholdt støyberegninger som viste at bebyggelsen og virksomhetene ikke ville ha støyene virkning av betyning for omgivelsene. Plassering og utforming av bebyggelsen ga god støyskjermingseffekt lokalt. Endringer: Det foreslås å øke omfanget på den sentrale plassen i området, og endre formen på det østre kvartalet som tidligere var et høyhus, men som nå omslutter viadukten. Det etableres støyskjerm langs hele nordsiden av viadukten. Kommuneplan har åpnet for at det i senterområder kan tillates boliger med opptil 73 db på fasade, dersom det kan dokumenteres tilfredsstillende kvalitet på støynivå inne og på utearealet. Privat uteareal kan lages som innglasset vinterhage. Konsekvensutredning: Det er gjort oppdaterte støyberegninger i henhold til T Beregningene bekrefter at bebyggelsens plassering vil ha god virkning på støynivåene lokalt. Støynivået på fasadene over og inntil viadukten vil ha verdier over grenseveridien på 73 db, men disse delene av byggene vil ikke være akuelle for boligformål. Støynivået på takene vil med skjermingstiltak kunne gi støynivåer under 55 db. Avbøtende tiltak: Det forutsettes balansert ventiasjon i all bebyggelse i området. Støyskjerm langs nordsiden viadukten vil gi effekt. Det forutsettes at tilfredstillende støynivå inne kan etableres med tilstrekkelig lydisolasjon i fasadene, og at privat uteoppholdsareal kan etableres som innglasset vinterhage. Felles uteoppholdsareal på tak vil kunne få tilfredsstillende støynivå med skjermingstiltak. Problemstillinger: Støybildet i reguleringsområdet er dominert av veitrafikken. Viadukten virker som en skjerm, mens støynivået ellers er høyt langs veier og ramper. Støynivået for mesteparten av planområdet ligger overde anbefalte grenseverdier for rekreasjonsareal og oppholdsareal for boliger. Andre støykidler som godsterminalen, togtrafikk, bussterminalen og helikoptertrafikk gjør seg gjeldende på forskjellig vis f.eks. gjennom mer sporadiske forekommende markante støybelastninger. Fjernvirkningen av støyen mot boligområdene i Fjellsiden er betydelig, men vil i liten grad bli påvirket at bebyggelsesmønsteret i planområdet. Brannstasjonen er etablert i tråd med tidligere reguleringsplan og har gitt en klar forbedring av støybelastningen for arealet langs østsiden. Målsettinger: I tidligere planarbeid var det et mål for utformingen å skape best mulig støysituasjon for gang- og rekreasjonsforbindelsen mellom sentrum og Store Lungegårdsvann, og for byrommene og strandsonen i dette nye byområdet generelt. I sammen heng med målsettingen om en levende bykjerne er det generelt ønskelig kunne innpasse boliger i området. Det forutsettes da at dette kan gjøres i tråd med gjeldende krav og kommuneplanens bestemmelser. 128 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

129 Støysituasjon 2020, uten tiltak: Beregningen er gjort i henhold til miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T Den er basert på en trafikkprognose på 1,4 % vekst pr. år frem til Det er lagt inn data for skinnegående trafikk både bybane og jernbane, og for godsterminalen er det brukt punktkilder for tre trucker. Støyen fra en fremtidig luftambulansebase er tidligere beregnet (neste side). Støysituasjon 2020 med tiltak: Beregningen har samme forutsetninger som kartet til venstre, og har i tillegg lagt inn en 2 meters støyskjerm lang nordsiden av viadukten. Bygningsstrukturen vil gi store forbedringer for utearealene i nesten hele området. Best utslag oppnås for plassen ut mot Store Lungegårdsvann og for den sentrale delen av Vannplassen, men støyforholdene for fotgjengere i byrommene vil bli betydelig bedre. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 129

130 Helikopterstøy: Det er foretatt beregninger av støyutbredelsen fra helikopter. Disse beregningene er foretatt etter tidligere retningslinje T Sone 1 i henhold til T-1227 er basert på et EFN nivå på 50 db, mens dagens nedre grenseverdi i T-1442 for gul sone ligger på Lden = 52 db. Det viser at gul sone ikke vil strekke seg like langt ut som grensen for sone 1 som vist i støysonekartet til venstre. Det er derfor en begrenset del av planområde som vil bli støymessig berørt av helikopterbevegelser. Med det svært beskjedne aktivitetsnivået vil det ikke være relevant å sammenlikne med grenseverdier på natt. Støysituasjon mht. støyfølsomme bruksformål: Som ledd i kommunens langsiktige grep om bærekraftig byutvikling er det forutsatt at en betydelig andel av byveksten skal skje gjennom fortetting. I retningslinjene T-1442 er det åpnet for avvik: I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 2 i gul sone. Det er i bestemmelsene til Bergens kommuneplan (pkt. 15. Støy) åpnet for boligbygging i sentrumsområder der støybelastningen er opptil 73 db. Det er også åpnet for at privat uteplass kan lages som vinterhage/ innglasset balkong. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. 130 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

131 Bygningene inntil viadukten vil få svært varierende støyforhold. Fasadene nær og over viadukten vil få støynivå rundt 75 db, mens fasadene på gateplan ligger rundt 60 db. Illustrasjonen til høyre viser takflate og utbrettede fasader fra en innledende skjematisk undersøkelse av trekantnavet. Den viser også at takflaten vil kunne få akseptable støynivå, særlig med ekstra skjerming. 5. etg. 5. etg. 4. etg. 3. etg. 2. etg. 1. etg. Fasade mot nordøst N Bygg for politi og legevakt vil få tilsvarende variasjoner i støybelastningen, mens Knutepunktskvartalene vil bli mer jevnt belastet, fra ca. 70 db på gatenivå til ca. 65 db i 8.etasje. 1. etg. 2. etg. 3. etg. 4. etg. Bruk til boliger forutsetter balansert ventilasjon, støyskjerming og klimaskjerming med innglassede balkonger mot sør og skjermet felles uteareal på tak. Det er stilt krav om detaljreguleringsplan der nødvendig dokumentasjon kan utarbeides. Område på tak: L den 55 db eller lavere Svømmehall- og skolebygget er detaljutformet i henhold til gjeldende plan. Bygget vil få relativt akseptable støynivå på fasadene, og plassen mot sjøen vil være minst støyutsatt i området. Fasade mot sørvest Den langsiktige plan er å transformere området til en del av bykjernen, ved å kanalisere trafikkveksten til mer bærekraftige transportmiddel samtidig som alternativt hovedveisystem er lansert og langsiktig flytting av godsfunkasjonen. Investeringene som nå gjøres er pionerprosjekt i denne transformasjonen mot et bymiljø der miljøbelastningene etterhvert vil bli betydelig mindre. L den db L den db L den db L den db L den 55 db eller lavere 5. etg. 4. etg. 3. etg. 2. etg. 1. etg. Fasade mot sørøst STØYNIVÅER TAK OG FASADER PLAN 1-5 Ekvivalent støynivå fra veitrafikk, L den NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 131

132 VANNKVALITET OG GRUNNFORHOLD Tidligere KU I gjeldende reguering var tema vannkvalitet kun vurdert i forholdtil mulig oppvirvling av forurensede bunnsedimenter ved den omfattende utfylling som planen forutsatte. Forurensning i fyllmassene var forutsatt klarlagt og håndtert i forbindelse med de enkelte byggeprosjektene. Endringer Fyllingslinjen mot Store Lungegårdsvann er justert noe, men samlet utfylling reduseres. Åpning av vannforbindelsen mellom Lungegårdsvannene og mer aktiv bruk av overvannet i området,medfører økt fokus på vannkvaliteten både i Smålungeren og fra overfl ateforurensning i området. Konsekvensutredning Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering og Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene forutsetter at overvann i området og kanal med vann fra Smålungeren skal utformes som positive miljøtilskudd i området. Økning av mulighetene for nærkontakt mellom folk og overvannforutsetter at vannkvaliteten ikke er helsefarlig og at vannet oppleves som friskt og uten lukt. Det krever at systemet tilføres tilstrekkelige vannmengder, at vannløpene har nødvendig kapasitet og åpen overfl ate. I tillegg vil det være nødvendig med flere virkemidler for å fi ltrere, rense, skape vannbevegelse og gi livsgrunnlag for fisk og andre vanndyr. Temaet er behandlet i VA-rammeplan, og har vært grunnlag for at det er avsatt arealer i reguleringsplanen for rensing og fordrøyning av overvannet. Vannkvalitet Smålungeren har i dag dårlig vannkvalitet. Store konsentrasjoner av næringsstoffer sørger for høy produksjonsevne og massevekst av giftige blågrønnalger (eutrofi ering). Råtnende alger har skapt oksygenfrie lag med høy andel av hydrogensulfi d. Vannet lukter tidvis dårlig og kan ha lav siktdybde. Etter SFTs miljøklassifi sering og etter klassifi seringsveilederen for vannforskriften (2009) har Smålungeren den dårligste tilstandsklassen; klasse 5. Den dårlige vannkvaliteten skyldes også tilførsel av næringsstoffer fra fugl, forurenset overvann, og gjødsling, lite tilførsel av regnvann fordi mesteparten (70%) i dag ledes til fellesavløp til kloakkrensing. Dagens tilsig fra nedbørsfeltet er estimert til ca m3/år. Det er et langsiktig mål å etablere separate avløpsnett også i sentrumsområdet slik at alt overvannet kan inngå i Smålungervassdraget og at belastningen på spillvannsrenseanleggene kan reduseres. Full separering kan gi oppimot m3/år. Det er også vurdert å lede overvann til Smålungeren fra nabonedbørsfeltene Hansabekken ( m3/år) og Skansemyren ( m3/år). Smålungeren er kjernen i et av byens mest attraktive byrom og skal også levere vann til kanalen gjennom planområdet. Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene understrekes at vannet skal behandles på en bærekraftig måte med synlig overvanns- og fl omhåndtering, høy vannkvalitet som grunnlag for om mulig biologisk mangfold. VA-rammeplan henviser til Dansk Naturstyrelses klassifi kasjon for rekreativt vann i byer og anbefaler et mål om vannkvalitet kategori 3 Vassevann (Soppevann). VA-rammeplan har kartlagt omfang og rensebehov for de ulike delområdende for nedbøren til planområdet. I reguleringskartene er det lagt inn nødvenedige arealer for å etablere rensing før overvannet slippes til kanalen. 132 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

133 e8 ENERGI Grunnforhold Grunnforholdene på Nygårdstangen er ikke gjennomgående undersøkt. Det finnes imidlertid enkle stikkprøver fra byggeprosjekter som indikerer situasjonen. Dessuten er det kjent at hele området består av fyllinger som ble gjennomført fra middelalderen til Overfl aten er følgelig i sin helhet menneskeskapt. Fast fjell i finnes i dybder mellom 15 og 25 meter (kote -13 til -23) ved Bygarasjen og mellom kote -21 og -27,9 ved det nye svømmeanlegget helt sørøst. Over grunnfjellet ligger et lag av antatt gytje eller silt, stedvissand, med en mektighet mellom 3 og 9 meter. Store deler av dette laget er fortrengt og presset fra fyllingsmassene som ligger på toppen. Fyllingslaget består hovedsakelig av stein. Finmaterialet mellom steinene er grus, sand,silt, gytje og organiske masser. De øverste 2 meter ble nærmere undersøkt på tomten for det nye svømmeanlegget.terrengoverflaten ligger ca. på kote 2,0. Løsmassene her består hovedsakelig av sand, grus og en del stein. I eldre fyllingsområder (før 1982) fi nnes dessuten gammelt bygningsmateriale som murstein, trevirke og betongrester. Delvis er det store steinblokker. Grunnvannet er tidevannspåvirket og ligger ved en dybde 1,4-2 meter under terreng. Det ble ikke funnet miljøgifter i nyere fyllinger ( ), men fyllinger fra perioden er klassifi sert som svakt forurenset av de uorganiske stoffene arsen og sink og de organiske stoffene PAH (inkl. benzo(a)pyren) og olje. PCB over SFT sine normverdier er funnet i en prøve på tomten. Forurensinger i andre eldre fyllinger utelukkes ikke. Tidligere KU I gjeldende plan er områdets egnethet for utvikling av samordnede energiløsninger trukket frem, og det er stilt krav om energiplan i tilknytning til byggesaksbehandling. Endringer Bergen kommune har med vedtekt til 66a i Plan og Bygningsloven bestemt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget for ny bebyggelse innen konsesjonsområdet. Hele planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet med et godt utbygd distribusjonsnett for fjernvarme. Det er tilknytningsplikt til fjernvarme som benyttes for vannbåren varme til oppvarming, ventilasjonsvekslere, varmtvann m.v. Ledningsnettet må legges om ift dagens situasjon og vil følge gatenettet. I reguleringsendringen er det krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg. I tillegg videreføres kravet om energiplan i forbindelse med byggesaksbehandling. Miljøvennlige oppvarmingskilder skal inkorporeres i ny bebyggelse, og bygningsmassen skal være tilrettelagt med mest mulig energibesparende tiltak. Det er funnet fl ere miljøgifter, dels i høy konsentrasjon, i sedimenter i Store og Smålungeren og Store Lungegårdsvann. Reguleringsplanen fra 1999 henviser allerede til disse forholdene. Flere undersøkelser fra Bergen kommune pågår. De vil gi til økt kunnskap om situasjonen. Stordal og Søvik (2008) konkluderer med at det trenges en tiltaksplan i henhold til forurensningsforskriften før det eventuelt graves eller bygges på massene med miljøgiftkonsentrasjoner over SFTs norm (særlig eldre fyllinger). NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 133

134 RISIKO OG OVERVÅKNING Tidligere KU Det ble ikke utført risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med gjeldende plan. Konsekvensutredning ROS-analysen har gjort særlige vurderinger av seks hendelser. Av disse er det kun stormfl o og setninger i byggegrunnen som vurderes som sannsynlig/meget sannsynlig og med stor/middels stor konsekvens for materielle verdier. Disse hendelsene innebærer liten risiko for liv og helse. Andre hendelser, farlig gods, helikopterulykke og drukningsulykke blir vurdert til å gi stor eller svært stor konsekvens for liv og helse, men er til gjengjeld ikke vurdert til å være sannsynlig at hendelsen opptrer. Området blir imidlertid vurdert å være sårbart overfor slike hendelser. Siste hendelse er trafikkulykke som følge av distraksjon fra helikopteroperasjoner,er vurdert som akseptabel risiko der risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Stormflo forårsaker oversvømmelse av området. Hendelsen vurderes som sannsynlig med stor konsekvens for materielle verdier. Avbøtende tiltak: Bygninger, anlegg, installasjoner og annen kritisk infrastruktur som kan ta skade av en fl om, skal ikke ligge lavere enn 2,5-3 meter. Ustabil grunn medfører setninger i byggegrunn. Hendelsen vurderes som meget sannsynlig med middels konsekvens for materielle verdier. Avbøtende tiltak: I forbindelse med bygningsprosjektering må det utføres grunnundersøkelse og vurderes pæling til fjell. Farlig gods som transporteres eller lagres kan gi brann eller eksplosjon under eller ved kontorbygninger. Hendelsen vurderes som lite sannsynlig, men med svært stor konsekvens for liv og helse. Området blir vurdert som sårbart dersom en slik hendelse inntreffer. Avbøtende tiltak: Det anbefales at det i forbindelse med støyskjerming av bygninger inntil vegen bør sikres at både støy og spredning av røykgasser blir redusert mest mulig ved valg av bygningskonstruksjon og design. Dette er spesielt aktuelt i fremherskende vindretning, som er fra sørsørøst. Personalet i bygningene ved vegen bør ha innarbeidede rutiner som sikrer evakuering fra portalområdet dersom de oppdager brann eller mulig større ulykker på vegen. Helikopterulykke ved plattformen Hendelsen vurderes som moderat sannsynlig med stor konsekvens for liv og helse og middels konsekvens for materielle verdier. Området blir vurdert som sårbart overfor en slik hendelse. Avbøtende tiltak: Anbefalte tiltak er at badeplassen og stien skjermes slik at løse gjenstander fanges opp før de faller under plattformen. Dette kan for eksempel være en type netting eller liknende. Drukningsulykke i vannbasseng eller kanal Hendelsen vurderes som moderat sannsynlig med stor konsekvens for liv og helse. Området blir vurdert som sårbart overfor en slik hendelse. Avbøtende tiltak: Det anbefales at bassenger, kanaler og andre vannspeil utformes slik at det er mulighet for egenredning, kanter eller andre tiltak ved vannet eller ute i vannet, som kan hindre eller stoppe bevegelse mot vannet og gi en sjanse for egenredning. Utplassering av redningsutstyr på strategiske steder forventes. 134 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

135 ROS-analyse Formål I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan skal det gjennomføres en analyse av risiko- og sårbarhetsforhold eller en konsekvensutredning hvor bl.a. risiko og sikkerhet vurderes. Det er av den grunn utarbeidet en egen ROS-analyse for planområdet. ROS-analysen har hatt som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for tap av verdier med hensyn til personers liv og helse, ytre miljø og samfunn (økonomi, omdømme, rekreasjon, estetikk mv). Analysen inngår som en del av grunnlaget for å godkjenne endret reguleringsplan for Nygårdstangen. Hva som vurderes som akseptabel risiko, fremkommer av kriterier for sannsynligheten for at en hendelse kan oppstå, samt konsekvensen av hendelsen for liv, helse, ytre miljø og materielle verdier (NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger). Analysen danner grunnlag for å vurdere om ønsket areabruk gir akseptabel risiko. Dersom risikoen for uønskede hendelser som følge av endret arealbruk ikke fremstår som akseptabel, blir risikoreduserende tiltak foreslått. Fareidentifikasjon og siling av aktuelle hendeleser er gjengitt til høyre. Det er identifi sert 6 uønskede hendelser som er representative og beslutningsrelevante, og som her vært underlagt mer detajert vurdering. Hendelse 1:Stormflo forårsaker oversvømmelse av området. Hendelse 2:Uastabil grunn medfører setninger i byggegrunn. Hendelse 3:Transport og lagring av farlig gods med brann eller eksplosjon under eller ved kontorbygninger. Hendelse 4:Trafikkulykker som følge av distraksjon fra helikopteroperasjoner. Hendelse 5:Helikopterulykke ved plattformen. Hendelse 6:Drukningulykke i vannbasseng eller kanal. NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING 135

136 AVBØTENDE TILTAK Under hvert tema er det sammenfattet en kollonne med beskrivelse av krav i forrige KU og hvilke endringer som reguleringsendringen nå medfører. Der er også sammendrag av hva denne konsekvensutredning har kommet frem til og hvilke avbøtende tiltak som kreves. Det er ikke fremkommet behov for tiltak som krever en samlet oppstilling, så det henvises her til kolonnen under de enkelte tema. PROGRAM FOR OVERVÅKNING Å oppnå de angitte mål for vannkvalitet er en viktig premiss for planarbeidet. Tiltak for bedring av vannkvaliteten er innarbeidet i planarbeidet, og vil kreve kontinuerlig oppfølging og kontroll. Luftforurensningssituasjonen i sentrumområdet er under permanent overvåkning og kan utløse overordnede tiltak i henhold til kommunens klimaplan. Kilder: Kommuneplanens arealdel ( ) Strategiprogram for vann mellom lungegårdvannene(2008) Konsekvensutredning og reguleringsplan for Nygårdstangen R (1999) Planprogram for konsekvensutredning og reguleringsplan for Nygårdstangen P (2008) Høringsutkast til Kommunedelplan Store Lungegårdsvann (ikke sluttbehandlet) Bergen kommune (2007), Byutvikling/ Plan- og miljøetaten, Sentrum sør, forslag til trafikkplan. Statens Vegvesen, Håndbok 021 Vegtunneler Statens Vegvesen, Håndbok 161 Vegoverbygg Asplan Viak AS, Forprosjekt reguleringsplan helikopterbase på Nygårdstangen juni 2006 SINTEF Helikopterbase på Nygårdstangen vurdering av trafikksikkerhet (2006) Helikopterbase og trafi kksikkerhet i veinettet på Nygårdstangen i Bergen. SINTEF, brev av Handlingsplan for bedre luft i Bergen (2008) Revisjon av handlingsplanen fra 2004 med bystyrets vedtak Kilde Akustikk Vedr_ Nygårdstangen. Reguleringsendring. Støynivå skolebygg,fylkesmannen i Hordaland (2006) FylkesROS Hordaland Bjerknessenteret (2008) Havnivåstigning estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner Norsk Meteorologisk Institutt (2006)Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen Kommune 136 NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_ KONSEKVENSUTREDNING

137 Vedlegg: Nygårdstangen. Planprogram VA-rammeplan, vannforsyning, avløp og overvann Nygårdstangen, Risiko og sårbarhetsanalyse Parkeringsanlegg under Lille Lungegårdsvann, revurdering 2011 Parkering Lille Lungegårdsvann, adkomst Sentrum Sør Strategiprogram for vann mellom Lungegårdsvannene Helikopterbase på Nygårdstangen, forprosjekt 2006 Helikopterbase på Nygårdtangen, trafikksikkerhetsvurdering 2006 og 2009 Støyvurderinger Nygårdstangen og Bidragsytere: Norconsult AS Bjørn Bøe Sintef, teknologi og samfunn Asplan viak AS Rambøll Helse Bergen Vista Utredning AS. Statens vegvesen. Hordaland Fylkeskommune. Politiet Legevakten VA etaten Grønn etat Etat for plan og geodata NYGÅRDSTANGEN nasjonal arealplan ID 1201_