Eksamen 2018 høst - Løsningsforslag og kommentarer av Hasse Bergstrøm

Transkript

1 Eksamen 2018 høst - Løsningsforslag og kommentarer av Hasse Bergstrøm Innhold Eksamen 2018 høst - Løsningsforslag og kommentarer... 1 Eksamen 2018 høst Forberedelse... 2 Eksamen 2018 høst Oppgave... 5 Eksamen 2018 høst - Løsningsforslag

2 Eksamen 2018 høst Forberedelse 2

3 3

4 4

5 Eksamen 2018 høst Oppgave 5

6 6

7 7

8 8

9 Eksamen 2018 høst - Løsningsforslag Oppgave 1 (1) Det første spørsmålet som drøftes, er om avtalen mellom Trine og Geir ugyldig. a) Spørsmålet er om avtalen kan kjennes ugyldig på grunnlag av avtalelovens regler om ugyldighet, fortrinnsvis 29 eller 36. Anvendelse av avtalelovens regler om ugyldighet forutsetter at avtaleloven gjelder i tilfeller som dette. Det følger av avtaleloven 41 at loven bare gjelder på formuerettens område. Det kan derfor reises tvil om avtaleloven gjelder familierettslige spørsmål. Det er sikker rett at avtaleloven gjelder formuerettslige avtaler mellom ektefeller. Det konstateres derfor at avtaleloven er anvendbar på forholdet. b) Det kan reises spørsmål om Geir ble utsatt for et utilbørlig press forut for signeringen av avtalen, jf. avtaleloven 29. Det var riktignok en viss tvang som fikk Geir til å avgi sin viljeserklæring, men denne tvangen var ikke rettsstridig, slik 29 krever. Avtalen er derfor ikke ugyldig på grunnlag av 29. c) Et aktuelt grunnlag for ugyldighet kan være avtaleloven 36. Bestemmelsen gjør det mulig å kjenne ugyldig avtaler som det er urimelig å gjøre gjeldende. Etter 36(2) skal det ikke bare tas hensyn til avtalens innhold, men også til partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse. Spørsmålet om avtalen virker urimelig etter avtaleloven 36 kan vurderes i lys av NL Denne gamle bestemmelsen understreker prinsippet om avtalefrihet i kontraktsretten, men at visse unntak gjelder, herunder at avtaler som strider mot «Ærbarhed» ikke behøver å holdes. Spørsmålet er om det er mot ærbarhet å ha inngått en avtale som binder den personlige friheten til å ha seksuelle forhold med andre enn ektefellen. Hvis avtalen strider mot ærbarhet etter NL 5-1-2, vil det kunne argumenteres med styrke at det vil være urimelig etter 36 å gjøre avtalen gjeldende. Geir har imidlertid ikke sagt fra seg friheten til å omgås andre kvinner enn ektefellen. Avtalen innebærer bare at det kan få økonomiske konsekvenser for ham å være utro mot sin ektefelle. Det strider neppe mot ærbarhet. Trine har blant annet argumentert med «samfunnsmoral». Hun sikter muligens til at Geirs opptreden er i strid med samfunnsmoralen og av den grunn i strid med «Ærbarhed». Men utroskap er verken ulovlig eller i strid med samfunnsmoral i juridisk forstand. Utroskap kan være i strid med enkeltes praktisering av regler om moral, skikk og bruk mv., men er ikke i strid med lovregler. Jeg kan ikke se at avtalen er i strid med kravet til ærbarhet i NL Avtalen er derfor ikke av denne grunn i strid med avtaleloven 36. Geir har anført at han vil stå «ribbet økonomisk tilbake». Det er et godt argument for urimelighet hvis gaveoverføringen nærmest fører til økonomisk ruin for Geir. Men påstanden 9

10 om økonomisk ruin må dokumenteres. Gaven gjelder bare formue som partene har ervervet i fellesskap. Det kan jo være betydelig formue i ekteskapet som Geir har ervervet alene uten Trines medvirkning, som ikke skal overføres. For å vurdere dette nærmere kreves det opplysninger om felleseie, særeie, hva slags eiendeler som er ervervet i sameie eller eneie osv. Disse problemene lar jeg ligge fordi de fører langt inn i anvendelsen av regler i ekteskapsloven, som ikke hører til kompetansemålene i Rettslære 2. Jeg konstaterer bare at størrelsen på formuesoverføringen fra Geir til Trine vil ha betydning for spørsmålet om urimelighet etter avtaleloven 36. Jeg har, i mangel av nærmere opplysninger om gavens størrelse, antatt at den ikke er urimelig. Styrkeforholdet mellom partene er også et relevant moment for å vurdere urimelighet. Trine stilte med advokat som formulerte avtaleteksten. Det er likevel ikke urimelig ubalanse i partenes styrkeforhold. Geir er en voksen og oppegående person som burde forstå konsekvensene av hva slags avtale han ble med på. Styrkeforholdet er derfor ikke et argument for urimelighet i dette tilfellet. Konklusjonen blir at avtalen står seg som gyldig. d) Selv om avtalen synes å være gyldig så lenge den bare vurderes på grunnlag av avtalelovens regler, kan den kjennes ugyldig på grunnlag av ekteskapslovens regler om ektepakt ved gaver mellom ektefeller. Etter ekteskapsloven 50(2) kan det ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden skal tilfalle den andre uten vederlag. Det er nettopp dette avtalen mellom Trine og Geir går ut på. e) Det er også et spørsmål om formreglene for ektepakt gjør avtalen ugyldig. Det følger av ekteskapsloven 50(1) at gaver mellom ektefeller skal avtales ved ektepakt for å være gyldige. Avtalen mellom Trine og Geir innebærer i virkeligheten at Geir, ved utroskap, kan forpliktes til å gi Trine en betydelig gave. Avtalen mellom Trine og Geir må derfor fylle formkravene for ektepakt, jf. ekteskapsloven 54. Avtalen mangler vitner og er derfor ikke gyldig som ektepakt. Avtalen er derfor ugyldig på grunnlag av ekteskapsloven 50(1), jf. 54. Kommentarer: Regler i ekteskapsloven blir avgjørende for konklusjonen. Det kan ikke forventes at elever finner fram til ekteskapsloven fordi kompetansemålene om den hører hjemme i læreplanen for Rettslære 1. Det må vel derfor aksepteres som fullgod besvarelse at oppgaven bare løses på grunn av regler i avtaleloven og NL. Forberedelsesdokumentet, som sier at elevene skal sette seg inn i hva som kan føre til ugyldig avtale, er ikke en avgrensing bare til avtalelovens bestemmelser. Det finnes noen eksempler i lovgivningen på at gyldig avtale krever en lovbestemt form, og avtaler om gaver mellom ektefeller er et slikt eksempel. Siden det ikke kan forventes at elevene finner fram til ekteskapslovens regler, er det å forvente at elevene i hovedsak løser oppgaven på grunnlag av avtaleloven 36 og at de fleste konkluderer med at avtalen er gyldig. (2) Trine forlanger avtalen gjennomført. Medhold i et slikt krav krever brudd på en gyldig avtale. Det forutsettes at avtalen er gyldig. Spørsmålet er om Geir har brutt avtalen. Svaret beror på en tolkning av avtalen. Oppgaven opplyser at avtalens forpliktelser kan utløses når en av ektefellene «blir bedratt». Det er også opplyst at avtalens formål er å sikre Trine økonomisk hvis det blir brudd på grunn av Geirs sterke interesse for kvinner. Det er ikke opplyst at Trine krever samlivsbrudd, men hvis vi 10

11 antar at det er det hun gjør når avtalen kreves iverksatt, må det vel legges til grunn at «bedratt» betyr utroskap. Vanlig språkbruk tilsier at utroskap er noe mer enn omfavnelse på en bar. Det må antakelig kreves at Geir har hatt et seksuelt forhold til flyvertinnen. Det kan man ha mistanke om, men det fremgår slett ikke fra oppgavens opplysninger at utroskap har skjedd. Utroskap anses ikke bevist. Trine kan ikke kreve avtalen iverksatt. Oppgave 2 Stian krevde kr i erstatning fra læreren, Oscar, og i alle fall fra skolen. Jeg drøfter først spørsmålet om læreren kan bli erstatningsansvarlig, og deretter spørsmålet om skolens ansvar. Til slutt drøftes spørsmålet om Stians ansvar for skaden på veggen. (a) Oscar Kreativs ansvar Ansvarsgrunnlaget må bygge på ulovfestede regler om skyld (culpa). Skaden må være begått forsettlig eller uaktsomt av Oscar. Skadehandlingen er i oppgaven beskrevet som et hendelig uhell: «Oscar hentet en lader, men idet han skulle koble den til, falt han over datamaskinen, slik at skjermen ble knust.» Dette kan neppe karakteriseres som noe annet enn et hendelig uhell. Det er ikke opplysninger i oppgaven som tilsier uaktsomhet. Uhellet kunne skjedd en hvilken som helst aktsom og fornuftig lærer i samme situasjon. Det foreligger derfor ikke ansvarsgrunnlag. Hvis ansvarsgrunnlag likevel skulle foreligge, er kravene til årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap åpenbart oppfylt. Konklusjonen blir at Oscar ikke får erstatningsansvar. (b) Skolens ansvar Skolens eventuelle erstatningsansvar må ha grunnlag i skadeserstatningsloven 2-1. Etter denne bestemmelsen kan skolen få erstatningsansvar for ansattes uaktsomme handlinger som gjøres i tjenesten. Siden vi allerede har konstatert at Oscar ikke var uaktsom, er det ikke grunnlag for å holde skolen ansvarlig. Skolen skal derfor frikjennes. (c) Stians ansvar Neste spørsmål er om Stian er erstatningsansvarlig for å ha sparket hull i veggen. Stian er 19 år. Et eventuelt ansvarsgrunnlag må derfor finnes i den ulovfestede skyldregelen. Stian følte seg provosert fordi læreren nektet å erstatte skaden, men han kan av den grunn ikke frikjennes for ansvar. Stian skal vurderes etter en objektiv norm, det vil si i forhold til hvordan en vanlig, forstandig 19 år gammel elev ville oppført seg. Elever flest ville neppe blitt provosert i den grad Stian ble, og de ville i hvert fall ikke mistet besinnelsen fullstendig og sparket hull i veggen. Det foreligger utvilsomt uaktsomhet, muligens også forsett med hensyn til skadefølgen. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag. Det er utvilsomt årsakssammenheng og påregnelighet mellom sparket og skaden, og kravet til økonomisk tap er oppfylt. Det konstateres derfor at Stian er erstatningsansvarlig. Full erstatning er satt til kr Det er ikke grunnlag for nedsettelse på grunn av skadelidtes medvirkning ved egen skyld, jf. skadeserstatningsloven 5-1. Hvis det argumenteres med at læreren medvirket ved å ha provosert fram handlingen, kan dette ikke føre til nedsatt ansvar fordi læreren ikke utviste skyld. En annen mulighet er å nedsette Stians ansvar etter regelen om lemping, jf. 11

12 skadeserstatningsloven 5-2. Et erstatningsansvar på kr er neppe urimelig tyngende for en 19-åring. Jeg antar derfor at Stian må erstatte skaden fullt ut med kr Kommentarer til oppgaven: En enkel og grei oppgave som måler sentrale kompetansemål i området erstatningsrett. Likevel virker historien lite troverdig. Det fremstår som underlig at en positiv og hjelpende elev plutselig skal klikke og gå løs på veggen. Elevers skadevoldende handlinger kunne sikkert vært demonstrert på annen måte. Oppgave 3 Oppgaven beskriver to atskilte avgjørelser som det er viktig å holde fra hverandre i drøftelsen. Den ene avgjørelsen er tatt av bystyret når det fattet vedtak om å bygge anlegget. Den andre er avgjørelsen om å tildele byggeoppdraget til det entreprenørfirmaet som ble ledet av Else. (a) Vedtaket om å bygge badeanlegg Avgjørelsen om å bygge badeanlegg på et bestemt areal i kommunen, er et enkeltvedtak truffet av «bystyret». Det er uklart om Lillevik kommune er en by. Det siktes antakelig til kommunestyret, men det spiller ingen rolle om det er brukt en uriktig betegnelse her. Kommunens øverste organ har bestemt at det skal bygges badeanlegg. Hvis avgjørelsen gjelder en bestemt arealutnyttelse, er dette et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstavene a og b. En slik avgjørelse gjelder rettigheter og plikter til private personer, og den er truffet under utøvelse av offentlig myndighet. Det rettslige spørsmålet som er reist i oppgaven om dette, er om velforeningen har klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagerett har den som er part i saken eller har rettslig klageinteresse uten å være part. Velforeningen er ikke part fordi vedtaket verken retter seg mot den eller er den som saken ellers direkte gjelder, jf. forvaltningsloven 2(1) bokstav e. Velforeningen har sannsynligvis rettslig klageinteresse. Slike foreninger representerer naboer som er berørt av tiltaket, og det er forvaltningspraksis å gi dem klagerett. Konklusjonen er at velforeningen har klagerett. (b) Spørsmålet om klagerett på avgjørelsen om byggeoppdraget Marens avgjørelse om å tildele byggeoppdraget til et bestemt entreprenørfirma, er antakelig ikke et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2(1) bokstavene 1a og b. Maren inngår på vegne av kommunen en avtale som like gjerne kunne vært inngått av en privat aktør. Det foreligger ikke utøvelse av offentlig myndighet når kommunen foretar kjøp av varer eller tjenester, herunder kjøp av entreprenørtjenester, og det medfører at avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Velforeningen har derfor ikke klagerett på denne avgjørelsen. (c) Spørsmålet om Maren var inhabil Det er opplyst at velforeningen klaget på vedtaket om byggingen av badeanlegget, og at den anførte at Maren var inhabil. Innsigelsen om inhabilitet kan ikke gjelde vedtaket om å bygge badeanlegget. Innsigelsen om inhabilitet er bare relevant i forhold til avgjørelsen om å tildele byggeoppdraget. Spørsmålet om inhabilitet skal avgjøres på grunnlag av forvaltningsloven Maren er «offentlig tjenestemann» som tar avgjørelse på vegne av et forvaltningsorgan. Reglene om inhabilitet gjelder derfor for henne. 12

13 Reglene om inhabilitet gjelder ved tilrettelegging av grunnlaget for en avgjørelse eller for å treffe avgjørelse. Det er ikke tvil om at tildeling av entrepriseoppdrag er en avgjørelse, selv om den ikke er enkeltvedtak. Spørsmålet om inhabilitet skal derfor avgjøres på grunnlag av 6. Ingen av de automatiske inhabilitetsreglene i 6(1) er aktuelle. Spørsmålet om inhabilitet blir å avgjøre på grunnlag av 6(2). Maren kan være inhabil hvis det foreligger «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet. I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen innebærer særlig fordel, tap eller ulempe for Maren selv eller for noen som hun har «nær personlig tilknytning» til. Det er opplyst at Marens barndomsvenninne er administrerende direktør i det entreprenørfirmaet som fikk oppdraget. Vennskap fra barndommen er vanligvis ikke et særegent forhold. Det skal mer til enn kjennskap og barndomsvennskap for å konstatere nær personlig tilknytning. Oppgaven opplyser også at Maren og Else møtes et par ganger i året, og at de ferierer sammen. Dette kan gjøre vennskapet så særegent at det foreligger nær personlig tilknytning mellom Maren og Else. Det er ikke tvil om at avgjørelsen i saken er til særlig fordel for Else og den bedriften hun leder. Jeg har derfor kommet til at Maren var inhabil til å ta avgjørelse om å tildele byggeoppdraget til den bedriften som Else ledet. Oppgaven måler sentrale kompetansemål i forvaltningsrett, men er uklart formulert. Når det står i siste avsnitt at velforeningen klager på vedtaket om byggingen av badeanlegget, er det uklart om det siktes til vedtaket om å bygge eller avgjørelsen om å tildele byggeoppdraget. Når oppgaven bruker formuleringen «vedtaket om byggingen» og kanskje sikter til tildelingen av byggeoppdraget, blir det ledende å kalle avgjørelsen for et vedtak. Tildelingen er en avgjørelse, men ikke et vedtak. 13