Eksamen 2017 høst - Løsningsforslag og kommentarer

Transkript

1 Eksamen SAM høst Eksamen 2017 høst - Løsningsforslag og kommentarer av Hasse Bergstrøm Innhold Eksamen 2017 høst - Løsningsforslag og kommentarer... 1 Eksamen 2017 høst Forberedelse... 2 Eksamen 2017 høst Oppgave... 5 Eksamen 2017 høst - Løsningsforslag... 9 Eksamensveiledning

2 Eksamen SAM høst Eksamen 2017 høst Forberedelse 2

3 3 Eksamen SAM høst

5 Eksamen SAM høst Eksamen 2017 høst Oppgave 5

9 Eksamen SAM høst Eksamen 2017 høst - Løsningsforslag Oppgave 1 Naboen, Leif Vik, mener Mortens planlagte hytteutbygging vil være i strid med «en eller annen regel». Det er utenfor læreplanens og dermed oppgavens ramme å avgjøre et slikt spørsmål. Det er mulig at utbyggingen kan være i strid med en såkalt reguleringsplan, noe som er et tema innenfor plan- og bygningsrett med plan- og bygningsloven som viktigste rettskilde. Søknaden kan være en «dispensasjonssak» som krever omfattende behandling av plan- og bygningsetaten i kommunen. Det antas at det ikke har vært oppgavens mening at spørsmål i forhold til reguleringsplan og PBL skal drøftes. Viks spekulasjoner om lovstridig utbygging er bare en saklig begrunnelse for hans begjæring om dokumentinnsyn. Leif Vik har bedt om å få se søknaden med vedlegg. Spørsmålet er derfor om han har innsynsrett i henhold til forvaltningsloven 18. Innsynsrett etter 18 forutsetter at begjæringen om innsyn gjelder dokumenter i en sak der det skal treffes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2(1) bokstavene a og b. Det er ikke tvil om at Mortens byggesak vil føre til et enkeltvedtak. Viks rett til innsyn forutsetter også at han er part i saken. Part i saken er den som avgjørelse i saken vil rette seg mot, eller den som saken ellers «direkte gjelder», jf. forvaltningsloven 2(1) bokstav e. Saken retter seg ikke mot Leif Vik, men spørsmålet blir om han blir så berørt av saken at den «direkte gjelder» ham. Det er opplyst at Leif Vik er nabo (hyttenabo). Det er ikke slik at enhver nabo med rett til å få nabovarsel, er å anse som part i en byggesak. Det må avgjøres konkret i forhold til naboavstand og tiltakets art, om en nabo er «direkte berørt». I denne vurderingen kan det ha betydning om Vik er hyttenabo og ikke vanlige bolignabo. Hvis vi forutsetter at Vik er nærmeste hyttenabo, og at utbyggingen kan påvirke solforhold, utsikt osv., kan han sies å være direkte berørt. Uten nærmere opplysninger om faktum kan ikke dette avgjøres med sikkerhet, men jeg antar for den videre drøftelse at Vik er part i saken. Han har derfor krav på innsyn i søknaden med vedlegg på grunnlag av forvaltningsloven 18. Søknaden er et eksternt og ikke et internt dokument. Forvaltningsloven 18 a er derfor ikke til hinder for innsynsretten. Dersom noen av vedleggene skulle være interne dokumenter, kan innsyn nektes på grunnlag av 18 a, dog ikke faktiske opplysninger, jf. 18 c. Selv om noen av vedleggene skulle være interne dokumenter, vil Vik likevel kunne ha full innsynsrett etter 18 d. Viks innsynsrett kan også begrenses av kommunens taushetsplikt etter forvaltningsloven 13. Det er aktuelt å vurdere om Mortens helseopplysninger i søknaden er «personlige forhold» som etter 13(1) bokstav a, er omfattet av taushetsplikten. Taushetsplikten etter 13 er imidlertid ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for sakens parter, jf. 13 b(1) nummer 1. Siden helseopplysningene om funksjonshemming etter motorsykkelulykken er hovedbegrunnelsen for byggesøknaden, bør de gjøres kjent for Vik som part i saken. Jeg konkluderer etter dette at Vik som part i saken, har full innsynsrett i søknaden med vedlegg. Subsidiært, hvis Vik ikke er å anse som part i saken, vil hans begjæring om innsyn måtte bygge på offentlighetsloven. Denne loven gjelder for kommunene, se offentlighetsloven 2(1) bokstav a. 9

10 Eksamen SAM høst Lovens hovedregel er at «alle» kan kreve innsyn etter 3. Innsynsretten gjelder ikke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, jf. 13. Personer som ikke er part kan derfor ikke få innsyn i søkerens helseopplysninger med mindre den som har krav på taushet, samtykker, jf. offentlighetsloven 13 siste ledd. Neste spørsmål er om Leif har klagerett på avslaget om innsyn. Spørsmålet er regulert i forvaltningsloven 21. Avslaget kan etter 21(2) påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Det vil si at Vik kan klage til overordnet forvaltningsorgan i henhold til 28. Det er fylkesmannen som er klageorgan i byggesaker. Klagefristen er 3 uker fra underretningen om avslaget, jf. 29. Siden jeg har konkludert ovenfor med at Vik har full innsynsrett som part i saken, vil han altså få medhold i klagen. Subsidiært, dersom Vik ikke er part i saken, kan han klage på avslaget etter offentlighetsloven 32(1) første punktum. Han kan klage til overordnet forvaltningsorgan (fylkesmannen). Det er bare avgjørelser om å gi innsyn som ikke kan påklages av personer som ikke er part i saken, jf. 32(1) andre punktum. Neste spørsmål er om Frida Gran er inhabil som saksbehandler. Inhabilitet skal vurderes i forhold til forvaltningsloven 6. Frida Gran er som ansatt i kommunens tjeneste «offentlig tjenestemann», jf. forvaltningsloven 2(1) bokstav d. Reglene om inhabilitet gjelder for henne, jf. 10. Frida er saksbehandler som tilrettelegger grunnlaget for avgjørelsen. Reglene i forvaltningsloven 6 gjelder også for tilretteleggere, ikke bare for de som treffer avgjørelse. Frida faller ikke inn i noen av kategoriene i forvaltningsloven 6(1). Som ekskjæreste kan hun ha vært «forlovet» med Morten, men lovteksten setter «er forlovet» (ikke har vært) som vilkår. Hun ville ha vært inhabil hvis hun hadde vært eks-ektefelle. Jeg antar at reglene om «har vært gift med» ikke kan brukes analogisk for samboer. Det er for øvrig ikke opplyst om det to år varige kjæresteforholdet var et samboerforhold. Spørsmålet om inhabilitet må derfor avgjøres på grunnlag av 6(2). Inhabilitet etter 6(2) forutsetter at det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at Frida er upartisk. Spørsmålet er om det to år varige kjæresteforholdet for ti år siden, er et slikt forhold. Kjæresteforhold som ligger langt tilbake i tid er vanlig for folk flest. Dette taler for at forholdet ikke er særegent. Ved avgjørelsen av om et forhold skal karakteriseres som særegent, kan det blant annet legges vekt på om avgjørelse i saken er til særlig fordel, tap eller ulempe for noen som tjenestemannen har «personlig tilknytning» til. Avgjørelsen i byggesaken er til særlig fordel eller ulempe for Morten, men det kan neppe legges til grunn at det fortsatt eksisterer nær personlig tilknytning mellom Frida og Morten. Oppgaven opplyser at kjæresteforholdet tok slutt for ti år siden, og at Frida er gift med en annen mann og har to barn. Dette taler for at det ikke lenger er nær personlig tilknytning mellom Frida og Morten. Jeg konkluderer derfor med at Frida Gran ikke er inhabil. Kommentarer: Oppgaven kan lede til at noen elever finner fram til plan- og bygningsloven og bruker mye plass på drøfting av den. Det vil antakelig gå utover drøftelsen av oppgavens kjernespørsmål, som er innsynsrett, klagerett og inhabilitet etter forvaltningsloven og offentlighetsloven. Sett i lys av forberedelsesdokumentet og læreplanen, vil det bidra negativt å gjøre mye ut av plan- og bygningsloven. 10

11 Eksamen SAM høst Drøftelse av innsynsrett etter offentlighetsloven forutsetter at naboen Vik ikke er part. Offentlighetsloven er ikke nevnt i forberedelsesdokumentet. Mange elever vil antakelig ikke problematisere spørsmålet om naboen var part, og derfor ikke komme inn på offentlighetsloven. Oppgaven har noe mer begrenset faktum enn det som har vært vanlig til eksamen de siste årene. Det synes jeg er bra. Det oppfordrer til noe spekulasjon om naboforholdet mellom Morten Hauk og Leif Vik. Det er derfor en del spørsmål som bør drøftes subsidiært, for eksempel spørsmålet om Vik er part i saken. Oppgaven reiste sentrale spørsmål fra forvaltningsretten. Oppgave 2 Spørsmålet er om kameraovervåkingen på skolen er lovlig. Personopplysningsloven Jeg drøfter først spørsmålet om forhold til personopplysningsloven. Lovlig kameraovervåking avhenger av om vilkårene i personopplysningsloven 37, jf. 38 og 40, er oppfylt. Kameraovervåking som antas å ha vesentlig betydning for forebygging og oppklaring av straffbare handlinger, er tillatt, jf. 37(2). Det er opplyst som spesiell grunn at overvåkingen skal hindre ulovlig utløsning av skolens brannalarm. Jeg antar at det er straffbart å forsettlig utløse falsk brannalarm. Det kan for eksempel være straffbart etter straffeloven 181 (ordensforstyrrelse), men siden strafferett på dette området ikke inngår i læreplanen, drøfter jeg ikke straffbarheten nærmere. Det er nok å anta at falsk brannalarm er straffbart. Personopplysningsloven 38 forutsetter at kameraovervåking der en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, bare er tillatt når virksomheten har et berettiget behov for slik overvåking for blant annet å ivareta ansattes og andres sikkerhet. I dette tilfellet har skolen åpenbart behov for å sikre respekt for brannalarm ut fra hensynet til sikkerheten. Stadig falske alarmer kan føre til at man ikke oppfatter faren når en virkelig brann skal varsles. I tillegg har skolen behov for å verne seg mot økonomisk tap som følge av utrykninger til falske brannalarmer. Det skal etter personopplysningsloven 40 varsles ved skilting eller på annen måte at kameraovervåking foregår der en begrenset krets med personer ferdes jevnlig. Dette vilkåret antas oppfylt. Det følger av personopplysningsloven 39 andre punktum at opptak kan utleveres til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger. Jeg konkluderer med at kameraovervåkingen i vårt tilfelle ikke er i strid med personopplysningsloven. Menneskerettighetsloven Norsk oversettelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er vedtatt som norsk lov av 1999, og gjelder derfor direkte for norske borgere. Retten til respekt for privatliv er regulert i 11

12 Eksamen SAM høst artikkel 8. Utgangspunktet er derfor at offentlige inngrep mot retten til privatliv, for eksempel kameraovervåking av elever på en skole, er forbudt, jf. EMK artikkel 8 nr.1. EMK artikkel 8 nr. 2 er en unntaksbestemmelse. Hvis vilkårene er oppfylt, er tiltak som begrenser retten til privatliv likevel lovlige. Vilkårene i EMK artikkel 8 nr. 2 kan oppsummeres med stikkordene Lovhjemmel Nødvendig Spesielle hensyn Kameraovervåkingen må være «i samsvar med loven». Det vil si at den må ha hjemmel i norsk lov eller forskrift med hjemmel i lov. Kameraovervåking som skal forebygge eller oppklare straffbare handlinger, har hjemmel i personopplysningsloven 37. Inngrepet må være «nødvendig i et demokratisk samfunn». Ordet «nødvendig» kan ikke tas helt på ordet. Meningen er at inngrepet må kunne begrunnes med tunge samfunnsinteresser i et demokratisk samfunn. Nødvendighetsvilkåret i EMK artikkel 8 nr. 2 må blant annet kunne begrunnes med «hensynet til å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse osv». Kameraovervåkingen er nettopp begrunnet med forebygging og oppklaring av ulovlige og straffbare falske brannalarmer. Falske brannalarmer skaper en økt risiko for at brannalarm ikke blir respektert når en brann virkelig oppstår. Vilkårene i EMK artikkel 8 nr. 2 er derfor oppfylt. Overvåkingen er derfor ikke en krenkelse av menneskerettighetene. Kommentarer: Oppgaven spør direkte om kameraovervåkingen er lovlig. Det er derfor bare dette spørsmålet som skal avgjøres. Opplysningen om at skolen ønsker å sende regningen fra brannvesenet til eleven, kan oppfordre til kommentarer om erstatningsrett. Det er opplyst i oppgaven at skolen vil kreve erstatning av elever som utløser falske brannalarmer. Oppgaven kunne med enkle grep reist spørsmål om erstatningsansvar og bedt om en drøftelse av dette. Det kunne gjort oppgave 3 unødvendig som erstatningsoppgave, og dermed frigjort tid og plass for andre emner, for eksempel avtalerett og kjøpsrett, som ikke er med i oppgavesettet. Oppgave 3 Spørsmålet er om Trine skal bli erstatningsansvarlig for å ha utløst brannalarmen. Eventuelt grunnlag for ansvaret er å finne i den ulovfestede skyldregelen (culparegelen). Trine må kunne bebreides for ikke å ha forstått at ulovlig røyking kunne utløse brannalarmen. Brudd på lov og forskrift er som hovedregel av stor betydning i en skyldvurdering. Dette forutsetter at reglenes formål er å motvirke skade av den type som har skjedd. Trine har brutt skolens reglement om røyking, en regel som ikke har brannsikkerhet som formål. Røykereglementet har miljø og helse som formål. Brudd på dette reglementet kan føre til andre reaksjoner mot Trine, men kan ikke tillegges vekt i skyldvurderingen i forhold til å ha utløst brannalarmen. Vurderingstemaet blir derfor om Trine, uavhengig av reglementsbruddet, burde forstått at røykingen kunne utløse brannalarmen. 12

13 Eksamen SAM høst Skyldvurderingen skal gjøres på objektivt grunnlag. Spørsmålet er om smugrøykende elever flest, ville forstått at røyking på do kan utløse brannalarmen. Jeg tror ikke det. Det er høyst uvanlig at sigarettrøyk utløser brannalarm. Dette taler for frifinnelse. Saken kunne stilt seg annerledes hvis det hadde vært en kjent sak på skolen at smugrøyking på toalettet kunne utløse brannalarm. Oppgaven gir ingen nærmere opplysninger om dette. Konklusjonen blir at det ikke foreligger ansvarsgrunnlag. Trine skal frikjennes. Andre vilkår for erstatningsansvar, som årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap, kan drøftes subsidiært under forutsetning av at Trine utviste uaktsomhet i forhold til skaden. Oppgavens faktum etterlater ikke tvil om årsakssammenheng mellom røykingen og skaden. Hvis Trines handling tenkes borte, ville brannalarmen ikke blitt utløst. Vilkåret om påregnelighet antas også å være oppfylt. Hvis det forutsettes at Trine kan bebreides for uaktsom utløsning av brannalarm ved å smugrøyke, er det påregnelig at skolen påføres et økonomisk tap som den vil ha dekket av eleven som skadevolder. Det kan imidlertid reises spørsmål om skolen og ikke elevene, bør ha risikoen for en brannalarm som kan utløses på denne måten. I tråd med resonnementet i Flymanøverdommen (RT ) kan det argumenteres med at en skole som har innrettet seg slik at sigarettrøyking utløser falske brannalarmer, selv bør å ha risikoen for tap som følge av disse alarmene. Jeg velger likevel ikke å problematisere dette nærmere, og legger til grunn at vilkåret om påregnelighet er oppfylt. Det er ikke tvil om at tapet er av økonomisk art. Hvis Trine handlet uaktsomt, er også de øvrige vilkårene for Trines erstatningsansvar oppfylt. Ansvaret kan i så fall lempes etter skadeserstatningsloven 5-2, men jeg går ikke inn i en nærmere drøftelse av lempning. Kommentarer: Jeg antar at mange elever vil konstatere et brudd på skolens reglement, og at det nærmest automatisk fører til erstatningsansvar for eleven. Poenget er imidlertid at ansvarsgrunnlag (culpa) forutsetter brudd på en forskrift som har skadeforebyggende hensikt i forhold til den type skade som har skjedd. Lødrup (Erstatningsrett, 5. utgave, side 102) drøfter problemstillingen, og nevner i den forbindelse en kjent engelsk dom fra En forskrift om sjøtransport av sauer bestemte at sauene skulle holdes atskilt i binger. Dette ble ikke gjort under en sjøreise der flere sauer ble skylt over bord i dårlig vær. Forskriftens hensikt var å forebygge smittefarlige sykdommer blant sauene. Rederiet ble frifunnet fordi forskriftene ikke hadde til formål å beskytte mot vær og vind. Det er først og fremst ansvarsgrunnlaget som gir utfordringer for drøftelsen av denne oppgaven. De andre vilkårene trenger ikke mer enn noen konstaterende setninger. Generelle kommentarer til oppgavesettet: Oppgavene har et betydelig mindre faktum i forhold til tidligere eksamensoppgaver. Det er etter min oppfatning en forbedring. Oppgaver med detaljert og omfattende faktum kunne tidligere være preget av mange irrelevante opplysninger som ledet til misforståelser om hva som burde drøftes. Denne eksamensoppgaven hadde tre oppgaver og samlet tekst på 1,5 sider. Til sammenlikning hadde oppgavene våren 2017 et omfang på 3,5 sider. Mindre og mer poengtert faktum minsker risikoen for misforståelser av hva som bør drøftes, både blant elever og sensorer. Oppgave 2 om personvern og menneskerettigheter var et forsøk på å få med et tema som tidligere ikke er gitt til sentral skriftlig eksamen i Rettslære 2. Enkelte vil nok hevde at læreplanen ikke åpner for praktiske oppgaver når kompetansemålet bruker formuleringer som «gjere greie for grunnleggjande prinsipp for» eller «vurdere personverninteresser mot andre 13

14 Eksamen SAM høst omsyn». Slike formuleringer tyder på at kunnskaper om personvern og menneskerettigheter ikke har kompetansemål på øverste didaktiske nivå, slik det antas når kompetansemålet bruker verb som «bruke», «anvende» eller liknende. Kompetansemål på «gjør greie for»-nivå kan etter min mening også begrunne praktiske oppgaver, bare de er tilstrekkelig enkle. Det synes jeg denne oppgaven var. En eksamensoppgave skal imidlertid måle så mange kompetansemål som mulig, for å gi et bredt vurderingsgrunnlag. Denne oppgaven inneholdt ingenting for måling av kompetanse innenfor kjøpsrett eller avtalerett. Det synes jeg er en svakhet. Oppgave 2 kunne med enkle midler vært omformulert slik at den også inkluderte erstatningsrett. Noen formuleringer om eleven som utløste brannalarmen ved å smugrøyke på toalettet kunne blitt plassert i oppgave 2. Det ville frigjort plass til kjøpsrett eller avtalerett i en oppgave nr

15 Eksamen SAM høst Eksamensveiledning