JustisNytt. Forum for programfaget rettslære i den videregående skole. Høsten 2016

Transkript

1 JustisNytt Forum for programfaget rettslære i den videregående skole Høsten 2016 Innhold FORORD... 2 Eksamen våren 2016 Forberedelse... 3 Eksamen våren 2016 Oppgave... 6 Eksamen våren Løsningsforslag Eksamensveiledning Elevbesvarelse med kommentarer

2 FORORD Denne utgaven av JustisNytt inneholder oppgaver og løsningsforslag til eksamen våren 2016 i Rettslære 2. Som vanlig er det forfatter Hasse Bergstrøm som står for løsningsforslaget. I tillegg har vi denne gangen lagt ved eksamensveiledningen for 2016, og en elevbesvarelse med sensorkommentarer. Vi håper dette kan være litt nyttig! Fagdag i rettslære 2017 arrangeres i Oslo mandag 24. april. Vi kommer tilbake med program og påmelding, men hold av dagen! Hvis du ikke mottar våre nyhetsbrev for Rettslære, men ønsker dette i framtiden, så send en mail om dette til H.Kristoffersen@fagbokforlaget.no. Fagbokforlaget Anne Berrefjord Redaktør videregående skole Tlf / Anne.Berrefjord@fagbokforlaget.no 2

3 Eksamen våren 2016 Forberedelse 3

4 4

5 5

6 Eksamen våren 2016 Oppgave 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 Eksamen våren Løsningsforslag av Hasse Bergstrøm Oppgave 1 Spørsmålet er om Gerd Jansen har inngått bindende avtale om service med Bilreparatøren AS. Spørsmålet løses på grunnlag av avtaleloven av 1918 og ulovfestet rett. Det skal først avgjøres om e-posten fra Gerd til Bilreparatøren AS skal oppfattes som bindende viljeserklæring eller en uforpliktende oppfordring til å komme med tilbud. Viljeserklæring er ikke definert i avtaleloven. I forarbeidene fra 1918 ble det lagt vekt på avgiverens hensikt (viljesteori). Gerd hadde ikke til hensikt å binde seg, ellers hadde hun ikke sendt e-poster til seks leverandører. Seinere har rettspraksis gått i retning av en objektiv tolking av erklæringen (erklæringsteori). Avgiveren blir bundet hvis erklæringen ga mottakeren rimelig grunn til å tro at hun ville binde seg. Utfordringen blir derfor å vurdere om henvendelsens form og innhold gir mottakeren grunn til å tro at avsenderen ville binde seg. Overskriften «Bestilling av service!» og detaljerte tidspunkter for når servicen må utføres, taler for at mottakeren har rimelig grunn til å tro at Gerd ville binde seg. Men det er også forhold som taler for det motsatte. Det er ikke opplyst noe om pris. Det er oppgitt e-postadresse og telefonnummer med opplysning om at Gerd ønsker svar. Dette kan gi mottakeren grunn til å tro at Gerds henvendelse er en forespørsel, og at hun ønsker et svar med bindende tilbud. Gerds henvendelse kan være et uforbindtlig tilbud etter avtaleloven 9. Henvendelsen ser ut som et tilbud. Likevel kan den oppfattes som oppfordring til mottakeren om å komme med tilbud med det innhold henvendelsen har, hvis det er tatt forbehold som «uten forbindtlighet», «uten obligo» eller liknende. I dette tilfellet blir det spørsmål om hva som kan være «liknende». Gerd ønsket «snarlig og positiv tilbakemelding». Det kan under tvil oppfattes som et «liknende» forbehold om at hun ikke vil binde seg før hun fikk et tilbud fra verkstedet. Mange elever anvendte 9 og la vekt på at Gerds henvendelse ikke inneholdt ordene «uten forbindtlighet», og brukte dette som argument for at tilbudet var bindende. De overså ordet «liknende». Gerd kan også ha avtaleloven 38b på sin side når hun hevder at hennes henvendelse ikke skal oppfattes av mottakeren som et bindende tilbud. Vi har å gjøre med en forbrukeravtale, jf. avtaleloven 38a. Paragraf 38b kan derfor anvendes. Bestemmelsen pålegger den næringsdrivende å gi forbrukeren bestemte opplysninger før det blir inngått bindende avtale. Det taler for at verkstedet bør forstå at Gerd ikke ønsker å binde seg til avtalen før hun har fått opplysninger om tjenestens pris, innhold og omfang, jf. 38b nr.1 og 3. Avtaleloven 38a og 38b ble satt i kraft 20. juni 2014 samtidig med ny angrerettlov og visse endringer i forbrukerkjøpsloven. Endringene var et resultat av EUs forbrukerdirektiv. Bestemmelsenes formål er å hindre at forbrukere binder seg til avtale før de har fått tilstrekkelige opplysninger til å foreta et gjennomtenkt valg. Bestemmelsen er ikke en regel som automatisk fører til at forbrukeren ikke er bundet hvis opplysningene ikke er gitt. Likevel er bestemmelsen utvilsomt av betydning når det skal avgjøres om en næringsdrivende med rimelighet kan oppfatte en henvendelse som bindende tilbud. Det er også mulig at det har etablert seg en viss praksis (handelsbruk og sedvane, jf. 1) for at bestillinger av denne type skal bedømmes som forespørsler. 12

13 Etter min mening er det flere tunge argumenter som taler for at henvendelsen er en forespørsel. Min prinsipale konklusjon er derfor at Gerd ikke bundet til avtale. Subsidiært: Det er fullt forsvarlig å komme til motsatt resultat, at henvendelsen er et bindende tilbud i henhold til avtaleloven 7. Det viktigste er å tolke henvendelsen og komme til en begrunnet konklusjon om forespørsel eller bindende tilbud. En god del elever pekte på overskriften «Bestilling av service!» og mente at bare den avgjorde saken. Enkelte var opptatt av at det til og med ble brukt utropstegn! Med en slik overskrift måtte henvendelsen kunne oppfattes som et bindende tilbud, mente de. Under forutsetning av at henvendelsen er et bindende tilbud i henhold til 7, ble Gerd endelig bundet til avtalen når aksepten kom frem innen fristen, jf. 3. Aksepten kom frem den 29.1., og det er innenfor en rimelig frist i henhold til 3. En del elever brukte avtaleloven 2 og argumenterte for at dagen før servicen skulle finne sted, var å anse som akseptfrist. Anvendelse av 2 må derfor være greit, bare det er gitt en begrunnelse. Gerd kan unngå bindingen hvis regelen om tilbakekalling re-integra ( 39) lar seg anvende på forholdet. Tilbakekallingen må i så fall skje før verkstedet har innrettet seg, og hun må kunne vise til en «særlig grunn». Verkstedet har kanskje innrettet seg noe, for eksempel ved å utsette reparasjoner for andre kunder, men kravet til særlig grunn er ikke oppfylt. Verken den høye prisen eller det forhold at det ble inngått avtale med Autofix AS, kan brukes som særlig grunn. Gerd får derfor ikke utvidet tilbakekallsrett etter 39, andre punktum. Den subsidiære konklusjonen blir etter dette at Gerd er bundet. Enkelte elever stilte spørsmål om den inngåtte avtale kunne bli ugyldig etter en eller annen ugyldighetsgrunn. Særlig ble avtaleloven 36 trukket fram som en mulig grunn, men også andre ugyldighetsgrunner ble nevnt. Dette har sannsynligvis sammenheng med at forberedelsesdokumentet ba elevene om å være forberedt på oppgaver med ugyldighet. Oppgavens faktum kan imidlertid ikke sies å oppfordre til å drøfte ugyldighet, og det er heller ikke påberopt av noen av partene. Mange elever drøftet om prisen på kr gjorde avtalen urimelig ( 36), og noen drøftet om prisen kunne føre til ugyldighet på grunn av svik ( 30) og utnyttelse av nød ( 31) eller uredelighet ( 33). Omfattende drøftelse av ugyldighet styrket ikke besvarelsene, tvert imot. Det er en viss oppfordring i oppgaven til å drøfte om Gerd må betale fullt ut for servicen, kr Gerd har bundet seg til å få utført service på bilen, men ikke nødvendigvis til den prisen som er forlangt. Den som binder seg til avtale uten å avtale pris, binder seg til å betale «gjengs pris». Dette følger av håndverkertjenesteloven 32 (ikke i læreplanen). Håndverkertjenesteloven 32. Fastsetting av prisen. (1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers. Tilsvarende regel finnes for forbrukerkjøp av varer, jf. forbrukerkjøpsloven 37. Jeg forutsetter at kr er gjengs pris. Gerd blir derfor forpliktet til å betale denne prisen hvis servicen gjennomføres. 13

14 Hvis kr ikke er gjengs pris har vi å gjøre med en avvikende aksept, jf. 6. Jeg synes det er for spekulativt å drøfte det nærmere. Gerd pådrar seg erstatningsansvar hvis hun trekker seg fra en bindende avtale. Slik erstatning skal beregnes til den summen som stiller Bilreparatøren AS i samme økonomiske stilling som om avtalen hadde blitt gjennomført. Det må derfor gjøres fradrag for alle utgifter som verkstedet sparer ved å slippe å utføre servicen. Det kan være utgifter til olje, oljefilter mv. Kostnader i form av direkte lønn kan også komme til fradrag hvis det mulig å begrense tapet ved å sette mekanikerne på andre oppdrag. Gerd skal derfor bare erstatte det tapte bidraget til verkstedets fortjeneste, et beløp som kan være betydelig lavere enn kr Oppgave 2 Spørsmålet er om Autofix AS er bundet til å utføre service på bilen for kr Uavhengig av om Gerds første henvendelse var en forespørsel eller tilbud, er det kommet i stand avtale mellom Gerd og Autofix AS i henhold til avtaleloven 7. En bindende avtale kan bli rammet av regler om ugyldighet. Oppgaven opplyser at Autofix AS vil ha kr for jobben i stedet for kr Det antas derfor at verkstedet mener at avtalen om å utføre service for kr er ugyldig. Det er uklart hva som etter verkstedets mening er det rettslige grunnlaget for å endre den avtalte prisen. En mulighet er å anføre feilskrift, for eksempel at sifferet «1» i virkeligheten er feilskrift for «4», jf. avtaleloven 32(1). Feilskrift er imidlertid ikke tydelig påberopt av verkstedet, og det er derfor tvilsomt for meg om dette bør drøftes. Feilskrift er imidlertid en ugyldighetsgrunn som bare kan gjøres gjeldende hvis mottakeren av viljeserklæringen innså eller burde innsett at det forelå en feiltakelse. Oppgaven opplyser at Gerd stusset litt over prisen, men det er etter min mening ikke nok i et tilfelle som dette til å bringe henne i ond tro. Autofix AS er derfor bundet til avtalen med den opprinnelige prisen, kr Verkstedets anførsel om at prisen ikke dekker kostnadene kan også tolkes som en anførsel om ugyldighet etter 36. Verkstedet kan mene at kr er en urimelig lav pris, og at forutsetningene for den lave prisen har vist seg å være uriktige når det seinere oppdages at kostnadene ikke blir dekket. Egne kostnader er et forhold som verkstedet selv må ta risikoen for. Anførselen kan åpenbart ikke føre fram. En tredje mulighet er at verkstedet trekker tilbudet sitt når det forstår at prisen ikke dekker kostnadene. Hjemmel for å trekke en viljeserklæring tilbake er avtaleloven 39, andre punktum. Større kostnader enn opprinnelig forutsatt er ingen særlig grunn. Dette fører heller ikke fram. Det er ikke åpenbart at feilskrift eller andre ugyldighetsgrunner skal drøftes når verkstedet ikke uttrykkelig har påberopt seg ugyldighet. Mange elever trakk inn ugyldighetsregler som 30 (svik), 31 (utnyttelse av nød), 32 (feilskrift), 33 (uredelighet) og 36 (urimelig innhold). Flere vellykkede besvarelser inneholdt korte og poengterte drøftelser av 7, eventuelt også 32, og kom til at verkstedet var bundet til å utføre service for kr Omfattende drøftelser av andre former for ugyldighet enn 32 styrket ikke besvarelsene. 14

15 Oppgave 3 Oppgaven spør om Autofix AS er erstatningsansvarlig. Besvarelsen skal derfor avgrenses til dette. Det vil ligge utenfor oppgaven å drøfte om gutten og mekanikeren kan få personlig ansvar. Det er også utenfor oppgaven å drøfte om guttens foreldre kan få ansvar. Skadeserstatningsloven 2-1 Spørsmålet er om Autofix AS kan få erstatningsansvar på grunnlag av skadeserstatningsloven 2-1. Vilkårene er at Autofix AS er arbeidsgiver for en eller flere arbeidstakere som har forårsaket skaden ved å være uaktsomme mens de utførte arbeid for arbeidsgiveren. Skaden ble blant annet forårsaket av gutten som ikke skrudde på oljelokket. Ett spørsmål er derfor om gutten er arbeidstaker. Som arbeidstaker regnes enhver som gjør arbeid i arbeidsgiverens tjeneste, jf. 2-1 nr. 3. Det er ikke noe formelt ansettelsesforhold mellom gutten og bedriften, men det er strengt tatt ikke nødvendig for å være arbeidstaker etter denne bestemmelsen. Det bør være nok at han ble satt til å utføre et arbeid for bedriften. Menige i det militære, innsatte i fengsler, pasienter eller liknende som deltar i arbeidsvirksomhet, blir også regnet som arbeidstakere. Gutten kan kanskje falle inn i en slik kategori når han blir satt i arbeid. Det er opplyst at han var på besøk og skulle vurderes. Han ble satt til å utføre et arbeid som ellers skulle vært gjort av en ansatt. Jeg antar derfor at han kan regnes som arbeidstaker i bestemmelsens forstand. Neste spørsmål blir om gutten kan sies å ha vært uaktsom. Han hadde ingen opplæring, og må vurderes i lys av dette. Det er vanlig å gjøre feil i en opplæringsperiode, særlig når arbeid utføres for første gang. Det virker urimelig å plassere skyld hos gutten. Jeg antar at han ikke var å bebreide. Det er opplyst at gutten ble holdt øye med av en mekaniker. Det er nokså åpenbart at mekanikeren ikke har vært sitt ansvar bevisst, og at tilsynet og kontrollen med gutten ikke var god nok. Jeg antar at mekanikeren, som utvilsomt var arbeidstaker, var uaktsom. Han utførte arbeid i arbeidsgiverens tjeneste. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag i 2-1 for at Autofix AS blir erstatningsansvarlig. Det er klar årsakssammenheng mellom mekanikerens uaktsomhet og skaden. Hvis mekanikerens uaktsomme handling eller unnlatelse tenkes bort, ville skaden ikke skjedd. Omtrent slik formulerte Høyesterett årsakskravet i P-pilledom II (RT ). Årsaken behøver ikke være den eneste. I vårt tilfelle kan det være flere årsaker til skaden, for eksempel guttens handling, mekanikerens mangelfulle tilsyn og kontroll med gutten og ledelsens eventuelle mangelfulle regler og rutiner for hvordan lærlinger skal følges opp. Kravet til årsakssammenheng er oppfylt hvis mekanikerens uaktsomhet var en nødvendig forutsetning for at skaden skjedde. Dette kravet er oppfylt. Motorhavari, og dermed utgifter til ny motor, er en påregnelig følge av handlingen. Det samme er skadelidtes utgifter til leiebil selv om dette tapet ligger noe lenger ut på påregnelighetsskalaen. Konklusjonen blir at verkstedet skal betale full erstatning for det økonomiske tapet, i alt kr Ulovfestet culparegel Bedriften kan også få erstatningsansvar hvis den øverste ledelsen er å bebreide for uaktsomhet. Direktør og styre blir «identifisert» med bedriften. Hjemmel for ansvar blir derfor den ulovfestede skyldregelen, ikke

16 Mangelfulle rutiner om lærlingordningen er ledelsens ansvar. Den skal sørge for retningslinjer og rutiner for tilsyn og kontroll med lærlingene. Når mekanikeren bare «holdt øye med» guttens arbeid, kan det skyldes at mekanikeren ikke har hatt tilstrekkelige instrukser og rutiner å forholde seg til. Vilkårene om årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap er oppfylt i tillegg til kravet om ansvarsgrunnlag. Jeg konkluderer derfor med at Autofix AS også får ansvar på dette grunnlaget. Medvirkning Det kan drøftes om medvirkning etter 5-1 nr.2, siste alternativ skal få anvendelse. Hvis Gerd kunne ha begrenset skaden med raskere inngripen og hindret fullstendig motorhavari, kan erstatningen bli nedsatt. Opplysningene tyder på at hun gjorde det som kreves. Rettspraksis tyder på at medvirkningen må være klar og tydelig hvis den skal føre til avkortet erstatning. Erstatningsbeløpet blir som regel redusert med brøker som fjerdeparten, tredjeparten eller halvparten. Faktum beskriver ingen tydelig medvirkning fra Gerds side. Det antas derfor ikke å være grunnlag for nedsatt erstatning på grunn av medvirkning. Det kan også reises spørsmål om kontraktansvar. Håndverkertjenesteloven er anvendbar på forholdet. Etter håndverkstjenesteloven får verkstedet kontrollansvar. Det vil si objektivt ansvar med mindre den mangelfulle tjenesten skyldes forhold utenfor håndverkerens kontroll. Håndverkertjenesteloven er ikke lenger i læreplanen og kan ikke kreves drøftet. Likevel kan dette forklare at noen elever trekker forbrukerkjøpsloven inn i drøftelsen. Det løfter ikke besvarelsen, men viser at eleven har spekulert på om erstatningsansvaret kan bygge på reparasjonsavtalen. Oppgave 4 Inhabilitet Det er reist spørsmål om Åse Kristiansen er inhabil. Inhabilitet drøftes på grunnlag av forvaltningsloven 6. Åse er offentlig tjenestemann, jf. 2(1) bokstav d. Hun skal ikke ta avgjørelse, men tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse ved å sørge for at sakens beslutningsgrunnlag blir utredet. Deretter skal hun utarbeide innstilling til Teknisk utvalg. F 6 gjelder også tjenestemenn som tilrettelegger saken uten å treffe avgjørelsen. Det kan først drøftes om Åse er inhabil etter 6(1) bokstav a. Hun kan som nabo til den framtidige virksomheten få status som part, jf. 2(1) bokstav e. Hun er ikke den som avgjørelsen retter seg mot, men hun kan være en person som saken ellers direkte gjelder. Det kommer an på tiltakets inngripende karakter. Dette dreier seg om et særdeles omfattende og inngripende tiltak. Det er søkt om etablering av en form for gruvedrift som kan føre til betydelige ulemper for de nære omgivelsene i form av støy, trafikk, forurensninger og ikke minst for naboeiendommenes verdi som boliger eller annen næringsvirksomhet. Jeg vil anta at Åses nære naboskap på et par hundre meter til et så inngripende tiltak, vil gi henne status som part. Da er hun inhabil etter 6(1) bokstav a. Oppgaven opplyser at Åse og Kristoffer har hatt et forhold for år siden der de «snakket om å gifte seg». Hvis vi antar at de var forlovet, blir spørsmålet om 6(1) bokstav c kan anvendes. Vilkåret for automatisk inhabilitet er at tjenestemannen og parten «er forlovet». Tidligere forlovelse rammes 16

17 ikke, men kan inngå i vurderingen av særegne forhold i 6(2). Åse er derfor ikke automatisk inhabil på grunn av eventuell tidligere forlovelse. Enkelte elever trekker fram den tidligere forlovelsen men tolker ordlyden i 6(1) c feil ved å overse ordet «er». Det er bra å drøfte kjæresteforholdet, men det er ikke en styrke for besvarelsen å tolke ordlyden feil. Dersom Åse ikke er part må det vurderes om hun likevel er inhabil etter 6(2). Vilkåret er at det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til at hun er upartisk som saksbehandler. I denne vurderingen skal det legges vekt på om avgjørelsen er til særlig fordel, ulempe eller tap for Åse selv eller noen som hun har nær personlig tilknytning til. Avgjørelsen kan være til særlig fordel eller ulempe for Åse selv siden hun er en nær nabo. Åse innstilte på innvilgelse av en søknad om et tiltak som var til ulempe for henne som nabo. Fordel eller ulempe spiller imidlertid ingen rolle for spørsmålet om inhabilitet. Reglene om inhabilitet har til formål at det ikke blir tatt utenforliggende hensyn når forvaltningen treffer avgjørelser. Reglene skal hindre at tjenestemenn ikke treffer avgjørelser som er til egen fordel, men de skal også hindre at det treffes avgjørelser til tjenestemannens ugunst i frykt for å bli beskyldt for å være partisk. Oppgaven opplyser at Åse la vekt på å utarbeide en innstilling som ikke skulle føre til beskyldninger om at hun lot personlige interesser spille en rolle i saksbehandlingen. Det taler for at hun var inhabil. Avgjørelsen må heller ikke være til fordel, tap eller ulempe for noen som Åse har nær personlig tilknytning til. Avgjørelsen er selvsagt til fordel eller ulempe for Kristoffer som part i saken. Åse har imidlertid ikke lenger nær personlig tilknytning til Kristoffer. Det gamle kjæresteforholdet fra russetiden i 1988 ligger minst 25 år tilbake i tid. Slike forhold er vanlige og fyller ikke alene kravet til å være et særegent forhold. Vennskapet fra russetiden er likevel et moment som sammen med de andre forholdene, kan gjøre Åse inhabil etter en totalvurdering. Jeg legger størst vekt på at tiltaket er til særlig stor ulempe for Åse selv. Det gamle vennskapet styrker argumentet om inhabilitet. Min konklusjon er derfor at Åse også er inhabil etter 6(2). Jeg har konstatert at Åse var inhabil både etter 6(1) og 6(2). Utgangspunktet er derfor at avgjørelsen er ugyldig med mindre den likevel er gyldig etter 41. Det må antas at Åses inhabilitet kan ha innvirket på avgjørelsens innhold. Åse utarbeidet innstilling, og avgjørelsen ble tatt etter et «svært kort møte» i Teknisk utvalg. Det er derfor grunn til å tro at utvalget la innstillingen til grunn uten en grundig drøftelse. Konklusjonen er at avgjørelsen om å innvilge søknaden er ugyldig. Ugyldighet innebærer at saken må behandles på nytt av en habil tjenestemann i kommunen. Ny behandling i Teknisk utvalg kan føre til samme resultat. Ugyldighet fører ikke automatisk til avslag. Saksbehandlingsfeil Saksbehandlingstiden, 11a Forvaltningsorganet har plikt til å behandle saken uten ugrunnet opphold. Jf. 11a(1). Dersom det skal treffes enkeltvedtak ( 2(1) a og b), slik som i denne saken, skal søkeren få foreløpig svar i løpet av en måned, jf. 11a(3) og (2). Kristoffer sendte søknaden 18. februar, og fikk ikke svar før han henvendte seg til kommunen den 30. mars. Fristen på en måned ble derfor overskredet. Dette er en saksbehandlingsfeil, men får ingen rettslige konsekvenser for vedtakets gyldighet. Kristoffer, som har fått søknaden sin innvilget, har ingen grunn til å angripe vedtaket. Kvindal friluftsavdeling kan heller ikke bruke dette som grunnlag for noe krav. 17

18 Utredningsplikten, 17 Forvaltningsorganet har plikt til å påse at saken er best mulig opplyst før vedtak treffes, jf. 17(1). Bestemmelsen gjelder enkeltvedtak, ikke andre avgjørelser. Det er ikke tvil om at tillatelsen til å drive uttak av stein er et enkeltvedtak, jf. 2(1) a og b. Oppgaven gir flere opplysninger om utredninger. Det er innhentet opplysninger om konsekvenser for trafikken. I tillegg er det sendt inn en utredning fra Kvindal friluftsavdeling. Det er også klart at tiltaket vil medføre sprengningsarbeider. Utover dette er det ikke opplyst om utredninger. Tiltaket gjelder en form for åpen gruvedrift, et temmelig omfattende og alvorlig inngrep. Det vil i en så stor sak som dette bli nødvendig å konsekvensutrede tiltaket ikke bare med hensyn til trafikk, men også i forhold til forurensningsloven, arbeidsplasser og næringsutvikling, jordbruksinteresser og friluftsliv. Utredningen fra Kvindal friluftsavdeling og innvendinger fra naboer er partsinnlegg som ikke er tilstrekkelig nøytrale. Jeg antar derfor at saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Vedtaket strider mot forvaltningsloven 17. Dokumentinnsyn, forvaltningsloven 18 Kristoffer ba om dokumentinnsyn den 30. mars, før vedtaket ble truffet. Hans motiver for dette var antakelig å kunne forberede seg på klage hvis søknaden skulle bli avslått. Kristoffer har som part i saken krav på dokumentinnsyn etter 18. Han har full innsynsrett i eksterne dokumenter med mindre disse skulle inneholde opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, jf. 13. Oppgaven brukte uttrykket «personlige uttalelser». Språklig sett kan det være hva som helst. Oppgaveteksten burde vært mer presis og valgt uttrykket «opplysninger om personlige forhold». Innsynsretten gjelder ikke organinterne dokumenter, jf. 18a, men det er likevel innsynsrett i faktiske opplysninger i organinterne dokumenter, jf. 18c. Utredningen fra Kvindal friluftsavdeling av Norsk Friluftsorganisasjon er et eksternt dokument som Kristoffer har full innsynsrett i. Det er ikke opplyst noe om at utredningen kan inneholde taushetsbelagte opplysninger som er omfattet av 13. Det kan reises tvil om notatet fra samferdselsavdelingen er et eksternt eller organinternt dokument. Det vil avhenge av hva som er ett forvaltningsorgan i relasjon til 18a. Hvis trafikkavdelingen anses som ett organ og Teknisk etat et annet organ, vil dokumentet være eksternt. Hvis kommunen er ett forvaltningsorgan, vil notatet være et organinternt dokument. Eivind Smith (Forvaltningsrett, Fagbokforlaget) hevder at forvaltningsorgan skal tolkes snevert etter denne bestemmelsen. Som ett forvaltningsorgan regnes en avgrenset virksomhet i kommunen som arbeider og treffer avgjørelser på et avgrenset saksfelt. Hvis hele kommunen skulle blitt regnet som ett forvaltningsorgan ville svært mange dokumenter blitt interne. Samferdselsavdelingen og Teknisk etat kan kanskje regnes som to forvaltningsorganer. I så fall er trafikknotatet et eksternt dokument som Kristoffer skal gis full innsynsrett i. Selv om dokumentet regnes som organinternt, vil Kristoffer ha innsynsrett etter 18d(4). Regelen bestemmer at unntaket fra innsynsrett (i 18a) ikke skal gjelde dokumenter fra eller til en kommunal enhet på områder der enheten treffer selvstendige avgjørelser. Teknisk etat, herunder Teknisk utvalg 18

19 er nettopp en slik avgrenset enhet med selvstendig avgjørelsesmyndighet. En part har derfor innsynsrett i dokumenter som Teknisk etat mottar fra andre enheter i kommunen, forutsatt at dokumentene dreier seg om saker der enheten skal treffe avgjørelser. Selv om dokumentet blir bedømt som internt, vil Kristoffer ha krav på innsyn til dokumentets faktiske opplysninger. Det er tvil om beregningene av trafikkøkningen på 50 tungtransporter per dag er vurderinger eller faktiske opplysninger. Grensen mellom vurderinger og faktum er ikke alltid så lett å trekke. Siden tallet 50 tungtransporter per dag blir lagt til grunn i saken som et faktum, antas det at Kristoffer under enhver omstendighet har innsynsrett i disse opplysningene, jf. 18c. Åses innstilling til Teknisk utvalg er et internt dokument, men det eksisterte antakelig ikke den 30. mars da Kristoffer ba om dokumentinnsyn. Innstillingen er ikke et saksframlegg etter 18 d(1) bokstav a fordi Teknisk utvalg ikke er et folkevalgt organ. Hvis Åse per 30. mars hadde skrevet utkast til innstilling, ville Kristoffer ikke hatt innsynsrett i den. Det kan ikke forventes at elever finner fram til og drøfter detaljert innsynsreglene i 18 d. Det må være bra at de stiller problemet med eksterne og interne dokumenter på grunnlag av 18, 18a og 18c. Jeg konstaterer etter dette at Kristoffer hadde krav på innsyn. Han fikk imidlertid søknaden sin innvilget. Det er derfor liten grunn til å drøfte om feilen skal føre til at vedtaket kjennes ugyldig, jf. 41. Klage eller omgjøring Kvindal friluftsavdeling mener å ha rett til å be om ny behandling. Organisasjonen har selvsagt full rett til å anmode forvaltningsorganet om omgjøring etter 35. Teknisk etat bestemmer selv om de skal omgjøre vedtaket. Hvis de etter en nærmere vurdering finner at vedtaket er ugyldig på grunn av inhabilitet og mangelfull utredning, kan de omgjøre vedtaket etter 35(1) c. Vi antar at organet ikke omgjør vedtaket sitt. Da blir det spørsmål om Kvindal friluftsavdeling har klagerett etter 28. Friluftsavdelingen er ikke part i saken, jf. 2(1) e. Avgjørelse i saken retter seg ikke mot dem, og de kan neppe sies å være en organisasjon som saken ellers direkte gjelder. Klagerett etter 28 har også den som har «rettslig klageinteresse» uten å være part. Det er praksis for at miljøorganisasjoner er innrømmet klagerett i miljøsaker. Jeg antar derfor at Kvindal friluftsavdeling har klagerett. Klagesaken skal antakelig behandles av fylkesmannen. 19

20 Eksamensveiledning

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Elevbesvarelse med kommentarer Oppgave 1 Drøft om det er inngått en avtale mellom Bilreparatøren A/S og Gerd Jansen om service på bilen hennes. I denne oppgaven foreligger en juridisk tvist mellom Bilreparatøren A/S og Gerd Jansen. Bilreparatøren hevder at Gerd har inngått en avtale med dem angående service på bilen hennes. Gerd hevder at det ikke foreligger en bindene avtale, da hun selv mener at hun kun sendte en forespørsel, og ikke et gyldig tilbud. Det første rettsspørsmålet vi må ta for oss er: Er avtalen bindene? Tvisten mellom Gerd og Bilreparatøren reiser spørsmålet om det er inngått en bindende avtale mellom partene. Reglene i avtaleloven av 1918 legges til grunn for å løse denne tvisten. Avtaleloven av 1918 har regler om hvordan bindene avtaler kommer i stand, med unntak av tilfeller hvor parter har avtalt noe annet. For å inngå en avtale, må partene utveksle viljeserklæringen. Den ene parten gir et tilbud, og den andre parten gir en aksept, jf. avtaleloven 7. Videre innebærer avtaleloven 7 at tilbyder og akseptant er bundet, når tilbud eller aksept er kommet til mottakers kunnskap. Det vil si at dersom vi kan konkludere at Gerds e-post var en viljeserklæring, ble Gerd bundet da tilbudet kom til Bilreparatørens kunnskap. Bilreparatøren ble i så fall bundet da aksepten kom til Gerds kunnskap. En endelig bindende avtale vil altså foreligge dersom Gerd og Bilreparatøren er bundet av avtaleloven 7. Men ettersom Gerd benekter en bindende avtale, må vi undersøke om det foreligger forhold som avbryter Gerds binding, og om Gerds e-post i det hele tatt kan kalles en viljeserklæring. For at Gerds binding skal bli avbrutt, må det foreligge brudd på følgende krav. Aksepten må stemme med tilbudet Gerds såkalte tilbud var et ønske om service på bilen hennes innen den 3. februar. Bilreparatørens aksept var service på bilen hennes innen den 3. februar. Aksepten stemmer med tilbudet. Aksepten må komme fram i tide / Tilbudet blir avslått Ettersom bilreparatøren aksepterte samme dag, og tilbudet dermed heller ikke ble avslått, er disse punktene lite relevante. Ettersom ingen av disse forholdene motsier en bindende avtale, blir spørsmålet: 26

27 Er e-posten til Gerd en viljeserklæring? Oppgavens sentrale problemstilling er om det foreligger en viljeserklæring. Besvarelsen ville vært betydelig bedre hvis dette spørsmålet hadde vært behandlet først. Drøftelsen foran om binding i forhold til 7 burde kommet etter drøftelsen av viljeserklæring, i dette tilfellet som en subsidiær drøftelse under forutsetning av at Gerd hadde avgitt en viljeserklæring Avtalelovens forarbeider sier at den som påstås bundet, «må ha hatt hensikt til å binde seg». Høyesterett har videre uttalt seg, flere ganger, omtrent slik: «En part blir bundet hvis han eller hun har skrevet noe, sagt noe eller oppført seg på en måte som gir motparten rimelig grunn til å tro at parten har bundet seg.» Vi må da drøfte om Bilreparatøren hadde rimelig grunn til å tro at Gerds e-post var en viljeserklæring, dvs. et bindende tilbud. I Sveendommen kom høyesterett fram til at en aksept i form av svaret «OK» ikke var bindene, ettersom viktige forhold slik som pris og finansiering ikke var diskutert. I likhet med denne dommen, er det heller ikke diskutert pris eller finansiering mellom Gerd og Bilreparatøren. Dette argumenterer mot at Bilreparatøren hadde rimelig grunn til å tro at Gerd hadde kommet med et bindende tilbud. Videre må vi stille spørsmål til om at Gerd, med sin e-post, sendte viljeserklæring til seks forskjellige verksted? Ut ifra oppgaven, virker det som at Bilreparatøren var det eneste verkstedet som så på eposten hennes som en viljeserklæring. Autofix AS, som utførte servicen på bilen hennes, svarte e-posten hennes med et tilbud. De svarte at de kunne utføre service på bilen hennes den 2. februar, til en oppgitt pris på kr Pris er tross alt svært viktig informasjon under stiftelse av avtaler. Bilreparatøren hadde full frihet, ut i fra e-posten, til å velge pris for servicen på bilen. Gerds favør hadde vært helt logisk dersom Bilreparatøren hadde sendt henne en regning på kr , eller et enda større beløp. I en dom fra 2011, ble det konkludert at selv om det ikke var diskutert detaljer om bl.a. parkeringsplass i en utleiekontrakt, var det en bindende kontrakt ettersom alle vesentlige forhold som leiepris, leieperiode, ombyggingsbehov, osv. Pris er altså sett på som et vesentlig forhold, kanskje det mest vesentlige forholdet. Med dette konkluderer jeg at Gerds e-post ikke er en viljeserklæring, med grunnlag i mangelen av pris. En overbevisende drøftelse av oppgavens sentrale problemstilling, med bruk av juridisk metode. Konklusjonen er fornuftig. Eleven ser at siden Gerd ikke har avgitt viljeserklæring, er det verkstedet Autofix som gir det første bindende tilbudet. Gerd er akseptant. Her er det meget god måloppnåelse. 27

28 Det hadde styrket besvarelsen at en subsidiær drøftelse i forhold til 7 hadde blitt plassert her og ikke foran. Oppgave 2 Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser Her foreligger det en juridisk tvist mellom Gerd Jansen og Autofix AS. Autofix AS krever kr for servicen på bilen til Gerd. Gerd Jansen avviser beløpet, og nekter å betale mer enn det forespeilede beløpet på kr Tvisten mellom Gerd og Autofix reiser spørsmålet om det er inngått en avtale om pris mellom partene. Reglene i avtaleloven av 1918 legges til grunn for å løse denne tvisten. Problemstillingen og rettsspørsmålet i denne tvisten formuleres da slik: Har Autofix bundet seg til det forespeilede prisbeløpet? Etter avtaleloven av 1918, 7, blir en avtale inngått ved at partene utveksler viljeserklæringer i form av tilbud og aksept. Tilbyende og aksepterende part er bundet når tilbud eller aksept er kommet til mottakerens kunnskap. Autofix sendte viljeserklæring i form av e-post til Gerd Jansen den 29. Januar. Tilbudet var utførelse av service på bilen hennes. Prisen oppgitt var kr Gerd sendte aksept på epost samme dag, og sier at hun skal levere bilen kl. 08:00 den 2. februar. Videre leverer hun bilen til avtalt tidspunkt, og Autofix utfører avtalt service på bilen, og gir Gerd en regning for servicen. Beløpet på regningen er kroner. Gerds aksept stemmer med tilbudet, kom fram i tide, og avslo ikke tilbudet. Etter avtaleloven 7 foreligger det en bindene avtale. For å løse uenigheten mellom Gerd og Autofix, må avtalen tolkes og utfylles. Det har i praksis utviklet seg en del retningslinjer for hvordan en avtale skal tolkes når partene er uenige om noe i avtalen. I dette tilfelle handler uenigheten om pris. Gjennom tolkningsreglene i rettspraksisen, har vi tre argumenter som støtter Gerds påstand. Den første er enighet da avtalen ble inngått. Dersom uenigheten skyldes at en part har endret oppfatning etter avtalen ble inngått, legges den opprinnelige enigheten til grunn for tolkningen. Den opprinnelige prisen var kr 1 699, ikke kr Den neste er uklarhetsregelen. Avtaler bør tolkes mot den som burde talt tydeligere. I avtalen var det oppgitt en pris på kr 1 699, men ingen informasjon om at den oppgitte prisen ikke ville dekke de nødvendige kostnadene i forbindelse med servicen. Selv om Gerd riktignok stusset over den lave prisen, er det ikke rasjonelt å forvente at hun skal kunne forvente en pris på kr 4 699, en pris tre ganger høyere enn den oppgitte prisen. 28

29 Dette kan vi videre begrunne i urimelighetsregelen. Avtaler blir ofte tolket i favør av den svake parten, som i denne saken er Gerd. Avtaler blir vanligvis tolket så gunstig som mulig for den svakeste parten. Alt dette tilsier at Autofix AS pris på kr er helt urimelig. Prisen er et brudd på tilbudet Autofix ga Gerd, samtidig som at tilbudet ikke inkluderte noen som helst informasjon om at prisen kunne ende opp tre ganger større. Jeg konkluderer med at Autofix ikke kan fastholde kravet på kr 4 699, og at prisen Gerd må betale enten må diskuteres på nytt, eller holde trofast til den opprinnelige prisen på kr Oppgavens sentrale problemstilling er om det foreligger bindende avtale i forhold til 7. Med litt tolkingslære spekuleres det på om man kan tolke seg vekk fra prisen på kr 1 699, men eleven ender opp med at avtalen er bindende for begge parter med prisen kr Eleven har ikke pekt på ugyldighetsproblemer. Det har vi full forståelse for. Vi kan heller ikke se at det er reist ugyldighetsinnsigelser i oppgaven. Vi synes det er helt greit at spørsmålet om feilskrift (avtaleloven 32(1)) ikke er drøftet, men det kunne nok vært kommentert. Selv om ingen av parten har påberopt seg ugyldighet, er feilskrift likevel indirekte antydet i faktum. Mange elever drøftet uredelighet, svik og bedrageri fra verkstedets side. Jo mer slik drøftelse, desto svakere ble besvarelsene. Vi kan, i likhet med denne eleven, ikke se at omfattende drøftelse av ugyldighet er relevant. Oppgave 3 Drøft om Autofix AS er erstatningsansvarlig for den skaden Gerd er påført Denne rettslige tvisten er mellom Gerd Jansen og Autofix AS. Gerd mener at Autofix AS må erstatte den ødelagte motoren, og betale bilen hun måtte leie for tre uker. Autofix AS avviser at de er pliktige til å betale de beløpene Gerd krever. Oppgaven reiser følgende rettsspørsmål: Er Autofix AS erstatningsansvarlige for skadene på bilen til Gerd? Autofix har som arbeidsgiver ansvar for skader som en arbeidstaker gjør forsettlig eller uaktsomt i tjenesten, jf. skadeserstatningsloven 2-1 nr. 1. Autofix kan altså få et objektivt ansvar etter denne regelen. Arbeidstakerne i tvisten er gutten som utførte arbeidet på bilen, og mekanikeren som holdt øye med ham. Gutten regnes som arbeidstaker, selv om han ikke er ansatt i bedriften, da han utfører arbeidet i arbeidsgivers tjeneste. Dette ligger innenfor skadeserstatningslovens beskrivelse av en arbeidstaker, jf. 2-1 nr. 3. Bra drøftelse! 29

30 Dersom Autofix skal få et objektivt ansvar, må skaden være gjort forsettlig eller uaktsomt. I tillegg må skadehandlingen ikke ligge utenfor det som er rimelig å regne som en del av jobben, dvs. skaden må være begått «i tjenesten». Da skaden åpenbart skjedde «i tjenesten», og sannsynligheten for at skaden er gjort forsettlig er minimal, blir spørsmålet: Har arbeidstaker handlet uaktsomt? Dersom skaden er gjort uaktsomt, er skadevolderen å bebreide for ikke å ha vært aktsomt, dvs. at skadevolderen har gjort det som er rimelig å kreve av ham eller henne for å unngå skaden. Da mekanikeren som skulle utføre arbeidet var syk, satte Autofix en besøkende gutt til servicen på bilen. Vi må da vurdere om denne gutten har handlet uaktsomt. Normen for en aktsomhetsvurdering er: «Hvordan ville en fornuftig aktsom person handlet i en tilsvarende situasjon?». Her stilles det høyere krav til voksne enn barn, og høyere krav til eksperter enn folk flest. Jeg regner med at gutten, som kun har fullført vg2, er i en alder rundt 18 år. Hvis vi vurderer guttens handling i henhold til normen, kan vi konkludere med at en mekaniker ikke ville handlet likt i en tilsvarende situasjon. Videre, burde utvilsomt en mekaniker innsett risikoen på forhånd. En bilmekaniker får rutinemessig opplæring i utførelsen og potensielle farer ved arbeidet. Men gutten kommer rett fra skolen, og har verken erfaring eller fagbrev. Aktsomhetsvurderingen må da stille mye lavere krav til guttens handlinger. Men om gutten kan klandres for å ha handlet uaktsomt spiller en svært liten rolle, ettersom uaktsomheten åpenbart ligger sterkest hos mekanikeren som påtok seg å følge med på guttens arbeid, og hos arbeidsgiver selv. Mekanikeren holdt øye med gutten mens han utførte arbeidet. Men han kan ikke sies å ha fulgt noe særlig med, ettersom bilen ble gitt tilbake uten et påskrudd lokk på oljetanken. Derfor kan man klart og tydelig si at mekanikeren ikke handlet slik en fornuftig og aktsom person ville handlet i en tilsvarende situasjon. En fornuftig og aktsom mekaniker, burde innsett faren ved å la en uerfaren gutt utføre arbeid på en bil, uten tilstrekkelig oppsyn. Det samme kan bli sagt om arbeidsgiveren selv. Bilverksted har vanligvis enormt strenge krav angående denne type arbeid, og en bil skal ikke utleveres uten betydelig inspeksjon. Jeg konkluderer derfor med at det foreligger ansvarsgrunnlag grunnet uaktsomhet. Eleven har sett et poeng som bare et mindretall av elevene så, nemlig at fokus bør rettes mest mot mekanikeren. Det styrker besvarelsen betydelig å plassere uaktsomheten hos mekanikeren og eventuelt enda høyere opp i verkstedets organisasjon. 30

31 Erstatningsansvar Autofix AS hevder at Gerd burde ha forstått at noe var alvorlig galt, og stanset med en gang hun merket at noe var galt med bilen. Dette ville nok betydd en betydelig mindre skade på bilen. Men Gerd svingte inn på en åpen plass for å undersøke bilen kun minutter etter hun merket tegn til skade. Gerd kan neppe klandres for å være medskyldig, da det er mye som kan forklare hvorfor hun ikke umiddelbart stoppet bilen. Bra å se et mulig medvirkningsproblem, men det er minus å ikke vise til skadeserstatningsloven 5-1. Bestemmelsen ble imidlertid vist til seinere i besvarelsen. Autofix AS pliktes dermed til å erstatte den ødelagte motoren, grunnet bedriftens objektive ansvar for uaktsomme skader gjort i tjenesten. Det foreligger et erstatningsansvar. Ettersom Autofix AS har et objektivt ansvar for skader gjort uaktsomt av arbeidstakere, foreligger det et erstatningsansvar. Autofix AS pliktes derfor til å erstatte den ødelagte motoren. Erstatningsoppgjøret Utgangspunktet for erstatningsutmålingen er full erstatning for alle påregnelige tap. Det kan derimot argumenteres at beløpet må reduseres etter 5-1, da Autofix hevder at Gerd selv medvirket skaden. Men jeg vil hevde at det å stoppe bilen kun minutter etter hint til skade, muligens for å stoppe på en åpen plass i stedet for å hindre trafikken, ikke kan regnes som medvirkning. Jeg konkluderer derfor med at Autofix plikter å erstatte motoren, i tillegg til utgiftene for leien av bil. Oppgave 4 Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser Partene i saken er Kristoffer Egeland, saksbehandler Åse Kristiansen, Kristoffers nabo, Kvindal friluftsavdeling. Kristoffer Egeland har fått innvilget sin søknad om utvinning av en verdifull bergart, på en del av eiendommen hans regulert til frilufts-formål. Kvindal friluftsavdeling protesterer mot avgjørelsen, og hevder at Åse Kristiansen er inhabil, og at vedtaket dermed er ugyldig. Videre krever de at saken i hvert fall blir behandlet på nytt. Åse Kristiansen avviser at vedtaket er ugyldig, og avviser ny saksbehandling. Vedtaket i denne oppgaven er De relevante rettsspørsmålene oppgaven reiser er: Hadde Kristoffer innsynsrett i dokumentene? Kristoffer har som part i saken rett til å se sakens dokumenter, jf. 18, med mindre noen av unntaksreglene i 18 a-d og 20 gjelder. Etter 18 har Kristoffer rett til innsyn i brev, 31

32 møteprotokoller, kart, fotografier osv. Åse nekter Kristoffer innsyn til alle saksdokumenter, basert på at noen av dem er personlige uttalelser. Åse hadde imidlertid ingen rett til å nekte Kristoffer innsyn til saksdokumenter som inneholdt faktiske opplysninger angående avgjørelsen, jf. 18, og Kristoffer hadde dermed innsynsrett i dokumentene. Dette spiller imidlertid lite rolle på avgjørelsen, ettersom Kristoffers søknad ble godkjent. Er vedtaket ugyldig? Dersom vedtaket skal være ugyldig, må det enten foreligge saksbehandlingsfeil, eller inhabilitet. Saksbehandling for enkeltvedtak står i forvaltningsloven Reglene gjelder blant annet forhåndsvarsel etter 16, utredningsplikt etter 17(1), informasjonsplikt etter 17(2) og (3), og partsoffentlighet etter For det første, skal eventuelle parter forhåndsvarsel angående vedtaket. Partene i denne saken er personer vedtaket direkte gjelder, eller retter seg imot. Partene i denne saken er Kristoffer, hans nabo, og andre berørte. Saken ble offentlig kjent, og forhåndsvarsel ble dermed gitt. Spørsmålet om saken er ugyldig, stiller også spørsmål til Åse Kristiansens habilitet. Dersom dette ikke skulle være tilfelle, må det foreligge brudd på et eller flere av kravene i forvaltningsloven 6. Hvis hun skal være inhabil etter første ledd, må Åse enten være en part, eller særlig nær en part i saken. Selv om Åse tidligere har vært Kristoffers kjæreste, fullfører ikke dette inhabilitetskravet. De er verken gift eller forlovet, og har heller ikke vært gift eller forlovet. Alt de gjorde som kjærester, var å diskutere om de skulle gifte eller forlove seg. Enkelte formuleringer viser litt dårlig språk. Men selv om Åse ikke er inhabil etter første ledd, kan hun fortsatt være det etter andre. Dette foreligger dersom særegne forhold svekker tilliten til hennes upartiskhet. Heller ikke her finner vi grunn til å konkludere at Åse er inhabil. Vennskapet mellom Åse og Kristoffer kan ikke kalles et av «ekstraordinær karakter», da de kun møtes hvert femte år i forbindelse med jubileer. Saken gir heller ingen gevinst eller fordel på Åse sin side. Selv om vedtaket berører Åse, da hun bor kun et par hundre meter fra sprengningsområdet, har hun handlet upartisk ved å godkjenne vedtaket. Men hvis man hevder at Åse er inhabil, da saken riktignok retter seg imot henne, som fører til at vi kan kalle henne en part, vil vedtaket fortsatt være gyldig etter 41, hvis dette ikke spilte noen rolle på avgjørelsen av saksbehandlingen. Jeg vil konkludere med at vedtaket ikke er ugyldig. Forvaltningsorganet har reelle grunner til å godkjenne vedtaket, bl.a. det faktum at økonomisk aktivitet er positivt for nærområdet. Bør saken omgjøres? Hvis forvaltningsorganet nekter å omgjøre vedtaket, kan Kvindal friluftsavdeling klage, med hjemmel i 28. Saken blir derimot avsluttet dersom de ikke blir gitt medhold i klagen. Hvis 32

33 Kvindal friluftsavdeling fortsatt ønsker å omgjøre vedtaket, må de forsøke et søksmål ved domstolene. Hvis de heller ikke får medhold her, er saken ferdig. Det er en del mangler i besvarelsen av oppgave 4 som kan føre til at besvarelsen ikke bør gis karakteren 6. Drøftelsen burde hatt en strammere forankring til ordlyden i 6. De fleste momenter i forhold til 6(2) er nevnt, men tynt og mangelfullt drøftet. Eleven burde også drøftet grundigere om Åses nære naboskap gjør henne til part i saken. Helhetsvurdering Besvarelsen har mangler som gjør at mange sensorer ikke ville gitt karakteren 6. Men karakteren 4 ville etter vår mening vært urimelig. Det er vist kompetanse på et nivå på 5-6. Eleven fikk 6. Kilder: Rettslære 2 boken Lovsamling 33