Løsningsforslag eksamen rettslære 2 våren 2011

Transkript

1 Løsningsforslag eksamen rettslære 2 våren 2011 Oppgave 1 Elevene skal drøfte om avtalen mellom Oliver Pedersen og Gerd Karlsen er bindende etter avtalelovens 31, 33 og 36. Dette er en krevende oppgave. Fakta er komplisert og avtl 31, 33 og 36 er tre bestemmelser som delvis dekker hverandre og delvis dekker ulike forhold. I denne oppgaven er det evnen til å bruke lovtekst og holde vilkårene opp mot fakta som prøves. Lovteksten er komplisert og til dels vanskelig å forstå, og sitering av lovtekst bør aksepteres. «Avtaleretten i et nøtteskall» av Geir Woxholt anbefales som støttelitteratur. Det er inngått en avtale om salg av en klokke. Det oppstår tvist om avtalen. Oliver og hans datter Turid ønsker klokken tilbake, ev at han får kr ,-, tilsvarende den sum Gerd fikk da hun solgte klokken. Får Oliver og Turid medhold, settes avtalen til side, den er da ugyldig. Oliver og Turid sine krav kan bygge på: avtalepart mangler rettslig handleevne (habilitetsmangler) tilblivelsesmangler avtl 31 og 33 innholdsmangler avtl 36 Oliver er klar i hodet, selv om han er sterkt bevegelseshemmet. Det er derfor ingen grunn til å tro at han ikke har rettslig handleevne. Avtalen kan derfor ikke settes til side pga habilitetssmangler. Tilblivelsesmangler Avtalelovens 31 og 33 brukes når man skal vurdere om en avtale er ugyldig på grunn av mangler ved tilblivelsen, altså at det skjedde noe da avtalen ble inngått som tilsier at avtalen bør settes til side. Senere inntrådte forhold skal ikke vurderes etter disse bestemmelsene. Avtalelovens 31 første ledd lyder: Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring Spørsmålet blir om Gerd har utnyttet Olivers «nødstilstand uerfarenhet eller det avhængighetsforhold» som han står i til Gerd for å oppnå fordeler «som står i aapenbart misforhold til vederlaget». I tilfelle blir ikke Oliver bundet av avtalen. Avtalelovens 31 er detaljert, og dekker sakens fakta. Gerd kan likevel hevde at hun ga riktig pris for en klokke som ikke gikk. Selv om hun visste at klokker av merket Gustav Becker var verdifulle, kan hun også hevde at hun ikke visste at denne klokken var en jubileumsutgave med særlig høy verdi. Drøftelsen etter 31 kan tilsi at Gerd har utnyttet Olivers nødstilstand, uerfarenhet eller avhengighetsforhold, men kan også tilsi at hun ikke har gjort det. Den beste løsning er likevel å ikke løse denne oppgaven etter 31, fordi 31 dekkes av 33 og er nesten gått ut av bruk. Det kan ikke forventes at elevene vet det. Elever som holder lovteksten opp mot fakta og vurderer om vilkårene er oppfylt bør få uttelling for det. 1

2 Avtalelovens 33 lyder: Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende. Oliver er ikke bundet av avtalen om det foreligger «omstændigheter» ved avtalens inngåelse, som Gerd kjenner til og som gjør at det vil stride «mot redelighet eller god tro» om Gerd gjør avtalen gjeldende. Om avtalen er ugyldig etter avtl 33 faller hele avtalen bort. Spørsmålet blir om det er «omstændigheter» ved avtaleinngåelsen, som Gerd kjente til, som gjør at det strider mot «redelighet eller god tro» at Gerd kjøpte klokken av Oliver. I denne oppgaven kan det være naturlig å vurdere tre ulike «omstændigheter». 1 Er Gerd en lojal avtalepart? Oliver og Gerd er ikke likeverdige kontraktsparter. Gerd er ansatt for å ta seg av Oliver, ikke for å kjøpe eiendelene hans. Oliver ville reparere klokken, men blir overtalt til å selge. Oliver trodde klokken var verdifull, men hva er verdien av en klokke som ikke går? Gerd har særlig kunnskap om klokker og kan også reparere dem. Stanset klokken av seg selv, eller har Gerd villedet Oliver? 2 Visste Gerd hvor verdifull klokken var? Gerd kjøpte en klokke som ikke gikk, og vi vet ikke hvorfor klokken stanset. Gerd visste at klokker fra Gustav Becker kunne være verdifulle, men forsto hun at denne var særlig verdifull? 3 Har Gerd utnyttet at hun handler alkohol til Oliver? I utgangspunktet må Oliver selv ta konsekvensen av avtaler inngått mens han drikker alkohol. Det at Gerd handler inn alkohol til Oliver kan være en fordel som hun vet å utnytte. Det bør ikke forventes at elevene ser alle tre omstendigheter når de vurderer om Gerd har handlet mot redelighet eller god tro etter 33. Derimot bør nivået på besvarelsene vurderes ut fra hvordan elevene holder fakta opp mot lovreglene. Det bør aksepteres at avtalen settes til side og at den opprettholdes. Det bør også aksepteres at elevene ikke konkluderer etter 33 men heller velger å løse oppgaven etter 36, ettersom denne bestemmelsen dekker 33. Innholdsmangler Avtalelovens 36 er en generalbestemmelse, som stort sett dekker avtl 31 og 33, men som også dekker andre tilfeller. Når en avtale vurderes etter 36 er det ikke bare forholdene ved avtalens inngåelse som kan vurderes, men også hvordan avtalen har virket over tid. Det er ingen betingelse at det skjedde noe galt da avtalen ble inngått, det er avtalens innhold som skal vurderes. Om man kommer til at avtalen er urimelig, kan avtalen settes helt eller delvis til sides. 36 første ledd første setning lyder: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Spørsmålet blir om avtalen mellom Gerd og Oliver er «urimelig». Ved vurderingen av om en avtale er urimelig skal man legge vekt på de momenter som er nevnt i 36 annet ledd. 36 annet ledd lyder: Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. 2

3 Om avtalen er urimelig skal derfor vurderes ut fra disse vurderingstemaene. Avtalens innhold Gerd kjøper en klokke som ikke går, for kr 4000,-. Partenes stilling Gerd og Oliver er ikke likeverdige kontraktsparter. Gerd er ansatt for å ta seg av Oliver, mens Oliver er avhengig av å ha et godt forhold til Gerd. Forholdene ved avtalenes inngåelse Gerd overtaler Oliver til ikke å reparere klokken, men selge den til henne. Gerd utnyttet Olivers hang til alkohol til å få en gunstig avtale. Senere inntrådte forhold Gerd reparerer mangelen og selger den til en god pris. Omstendighetene for øvrig Gerd hadde god kunnskap om klokker og kunne reparere den selv. Gerd har hatt ansvaret for å trekke opp klokken, og kunne derfor vurdere hvorfor klokken stanset, og hvor enkelt det ville være å reparere den. Etter en samlet vurdering av disse omstendighetene bør man komme til at dette var en urimelig avtale. Avtalen kan settes helt eller delvis til side. Klokken er i dette tilfellet solgt videre, og det kan være vanskelig å gjøre om salget (dette avgjøres etter godtroervervsloven av 2. juni 1978 nr. 37). En rimelig løsning kan derfor være at Oliver får kr ,- av Gerd, tilsvarende den summen Gerd fikk for klokken. Oppgave 2 Her er spørsmålet om kommunen blir ansvarlig for Gerd sin avtale med Oliver. Ansvaret bygger på at Gerd var på arbeid, og at kommunen ev har et ansvar som arbeidsgiver. Ved vurdering av erstatningsansvaret bør elevene nevne de fire vilkårene for erstatning; årsaksammenheng, påregnelighet, økonomisk tap og ansvarsgrunnlag. I denne oppgaven er det sentrale tema om det foreligger ansvarsgrunnlag, som her er skadeserstatningslovens 2-1. Den lyder: Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. Det må foreligge et ansettelsesforhold. Gerd er ansatt ved Solvik bo- og rehabiliteringssenter. Kommunen er hennes arbeidsgiver. Skaden må ha skjedd under arbeidstagers utføring av arbeid for arbeidsgiver. Gerd er ansatt for å ta seg av Oliver. Når hun kjøper klokken av Oliver har det skjedd under utføring av arbeid for arbeidsgiver. Skaden må ha skjedd forsettlig eller uaktsomt. Gerd overtalte Oliver til å selge, og har derfor handlet forsettlig. Det er også et vilkår at arbeidstager ikke går utenfor det som er «rimelig å regne med» etter arten av virksomheten. Det er ikke rimelig å regne med at ansatte ved bo- og rehabiliteringshjem kjøper klokker av beboerne. Arbeidstager går utenfor det som er rimelig å regne med, og kommunen er ikke ansvarlig for det tap Gerd påfører Oliver ved kjøpet. 3

4 Oppgave 3 Gerd hevder at flere regler i forvaltningsloven ikke er fulgt, uten at det sies noe om hvilke regler dette er. Påstanden er vag, fakta er uklare og oppgaven blir derfor svært vanskelig. Elever som viser forståelse for hvordan forvaltningsloven er bygget opp og hvordan den fungerer i praksis bør få uttelling for det. Lovvalg Det skal vurderes om teknisk avdeling har fulgt forvaltningsloven. Det er en fin start å forklare hvorfor teknisk avdeling i kommunen skal bruke forvaltningsloven. Etter forvaltningslovens (fvl) 1 gjelder loven «den virksomhet som drives av forvaltningsorganer», herunder ethvert kommunalt organ. Teknisk etat er et kommunalt organ, og forvaltningsloven skal derfor følges når teknisk etat fatter et vedtak. Neste spørsmål er om teknisk avdeling har fattet et enkeltvedtak i denne saken. Dette forutsetter at det er fattet et vedtak etter fvl 2a, som er en «avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet» og som «er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer». Gerd er en privatperson som søker om byggetillatelse for en hytte. Søknaden blir avslått av teknisk avdeling i kommunen, Gerd får dermed ikke bygget noen hytte. Avslaget er derfor et vedtak. Et enkeltvedtak er etter fvl 2b «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer». Gerd er en bestemt person, og kommunens avslag er å regne for et enkeltvedtak. Dette betyr at reglene om saksforberedelse i kap IV og om vedtaket i kap V kan vurderes. Inhabilitet Gerd reagerer sterkt på at Turid har hatt noe med byggsøknaden å gjøre. Det er derfor naturlig å vurdere om Turid er inhabil etter fvl 6. Om hun anses for inhabil kan hun hverken tilrettelegge grunnlaget for eller treffe en avgjørelse i forvaltningssaken. Turid er ikke inhabil etter fvl 6 1. ledd, hun er hverken part i saken, i nær slekt eller familie eller verge for sakens parter. Derimot kan det vurderes om det foreligger «andre særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet etter fvl 6 annet ledd. Turid husker hendelsen med klokken. Om det har hatt betydning for utfallet av søknaden vet vi ikke. Turid er leder av teknisk avdeling, og har klare retningslinjer for hvilke søknader om hyttebygging som skal innvilges og avslås. Om det gir rom for å avslå byggesøknader fra folk man ikke liker er uvisst. Vi antar at Gerd husker episoden med klokken, hun kjøpte en verdifull klokke av en beboer, noe kommunalt ansatte hjelpepleiere ikke skal gjøre. Gerd vil neppe gjøre denne episoden kjent i kommunen. Det er derfor vanskelig å vurdere om de «særegne forhold» er kjent. At Turid gir saken til Guttorm Mo er uten betydning, ettersom det følger av fvl 6 tredje ledd at er den «overordnede tjenestemann ugild, kan saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan». Er Turid inhabil, så er Guttorm Mo også inhabil. Etter fvl 8 er det tjenestemannen selv som avgjør om han er ugild. Det er Turid selv som avgjør om det at hun er datter av en beboer som solgte klokken sin til en ansatt, er grunn nok til å gjøre henne inhabil. Det følger også av 6 fjerde ledd at reglene om inhabilitet ikke kommer til anvendelse når det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt. Turid er sjef for teknisk avdeling i kommunen, om hun vurderes som inhabil er hele teknisk avdeling i kommunen inhabil. Dette kan gi store praktiske problemer. 4

5 Turid er ikke inhabil, og både hun og Guttorm må kunne vurdere byggsøknaden fra Gerd. Vurderingen av om Turid er inhabil er en vurdering med høy vanskelighetsgrad, delvis fordi Turid er sjef for teknisk avdeling, og delvis fordi Gerd påberoper seg forhold hun neppe ønsker skal bli kjent. Elever som ser flere bestemmelser, og klarer å bruke disse bør få uttelling for dette. Saksforberedelse I fvl kap III er det gitt alminnelige regler om saksbehandlingen. Etter fvl 11 har kommunen en alminnelig veiledningsplikt, og når det gjelder søknader om hyttebygging har kommunen arealplaner som viser hvor det kan bygges hytter. Det er umulig å vite om denne veiledningsplikten er oppfylt i denne saken. I fvl kap IV er det gitt regler om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Etter fvl 17 skal kommunen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er umulig å vite om kommunen har oppfylt denne plikten. Vedtaket I fvl kap V er det gitt regler for selve vedtaket. Etter fvl 23 skal et enkeltvedtak være skriftlig. Gerd fikk skriftlig avslag, så dette vilkåret er oppfylt. Etter fvl 24 skal et enkeltvedtak «grunngis». Innholdet i denne begrunnelsen fremgår av fvl 25. Det følger av denne bestemmelsen at det skal vises til de regler vedtaket bygger på, og om nødvendig gjengi innholdet i disse reglene. Det skal videre vises til de faktiske forhold som vedtaket bygger på, og de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. I kommunens avslag står det at søknaden «er avslått». Det mangler en begrunnelse som viser til de regler som vedtaket bygger på, sakens fakta samt de hovedhensyn som har vært avgjørende. Vedtaket oppfyller ikke reglene i fvl 24 og 25. Betydningen av dette følger av fvl 41 der det står at vedtaket likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen «ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». I dette tilfellet mangler begrunnelse, det betyr at det er umulig å vite om mangelen har noen betydning for vedtakets innhold. Vedtaket er derfor ugyldig og bør gjøres om etter fvl 35. Det normale vil likevel være at Gerd klager over vedtaket etter fvl 28. Oppgave 4 Lise kjøper et bord på tilbud. Hun betaler og får kvittering og skal hente bordet dagen etter. I mellomtiden selges bordet til andre. Spørsmålet er om Lise kan kreve å få et tilsvarende bord, om hun må akseptere å kjøpe et annet bord, eller få pengene igjen. Lovvalg Det følger av forbrukerkjøpslovens (fkjl) 1 at loven gjelder forbrukerkjøp, om ikke annet er fastsatt i lov. Kjøpslovens 1 sier at kjøpsloven gjelder kjøp om ikke annet er fastsatt i lov. Kjøpsloven er dermed den generelle kjøpsloven, men loven har et unntak; «for forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven». Elevene må derfor vurdere om dette er et forbrukerkjøp for å finne ut hvilken lov som skal brukes i denne oppgaven. Forbrukerkjøp er definert i fkjl 1 annet ledd som «salg til forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet». Lise er her en vanlig forbruker. Hagesenteret er en butikk, altså en næringsvirksomhet. Elevene skal derfor bruke forbrukerkjøpsloven når de løser denne oppgaven. 5

6 Risikoens overgang I denne oppgaven har Lise betalt for varen, og fått kvittering for det. Avtalen var at hun skulle hente varen dagen etter. Når hun kommer for å hente varen, er den solgt til andre. Det blir et spørsmål om risikoen for varen har gått over på Lise. Det følger av fkjl 7 at levering skjer når tingen overtas av forbrukeren. Det følger av fkjl 14 at risikoen går over på forbrukeren når tingen er levert i samsvar med 7. Lise har ikke overtatt varen, og risikoen for bordet har derfor ikke gått over på Lise. Leveringstiden har kommet i og med at hun betaler for bordet, og fordi hun ikke får bordet med seg, unnlater hun å overta bordet. Etter 14 første ledd annen setning følger det at Lise kun har risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv. I dette tilfellet er bordet borte fordi butikken har solgt det til andre, og ikke fordi det har gått i oppløsning. Butikken har derfor risikoen for bordet. Forsinkelse Bordet Lise kjøpte, har butikken solgt til andre, og de kan derfor ikke levere til avtalt tid. Dette skyldes ikke Lise eller forhold på hennes side. Leveringen blir dermed forsinket, og Lise kan etter fkjl 19 kreve oppfyllelse etter 21. Etter 21 annet ledd trenger ikke butikken oppfylle handelen ved «hindring som selgeren ikke kan overvinne» eller om oppfyllelsen gir en kostnad for selgeren som står i «vesentlig misforhold til forbrukerens interesse i at selgeren oppfyller». Unntaket gjelder når det er umulig eller svært krevende å oppfylle en avtale, gjerne omtalt som «force majeure»-tilfeller. I dette tilfellet har ikke selger flere bord på lager, men det har andre butikker i samme kjede. Så lenge butikken enkelt kan skaffe bordet, foreligger ikke «en hindring som selger ikke kan overvinne». Bordet var eksklusivt og ble solgt med 70 % avslag fordi butikken skal legges ned. Lise har trolig kjøpt bordet til innkjøpspris. De andre butikkene selger bordet til full pris, så Hagesenteret må trolig betale mer for bordet enn det Lise betalte. Kostnaden er likevel ikke så stor at vi kan si at den står i «vesentlig misforhold» til forbrukerens interesse i at selgeren oppfyller. Hagesenteret kan dermed ikke avskjære Lises krav om oppfyllelse ved å vise til at de ikke har flere bord på lager. Etter forbrukerkjøpslovens 15 første ledd skal bordet likevel være i overensstemmelse med de egenskaper som følger av avtalen. Hun får tilbud om å kjøpe et annet bord til full pris. Dette er ikke i samsvar med avtalen hun inngikk, og hun trenger ikke akseptere dette tilbudet. Lise kan dermed kreve å få et tilsvarende bord som det hun har kvittering på at hun har kjøpt. 6