Trafikantundersøkelse fjelloverganger Juli og september 2004

Transkript

1 Oppdragets navn: Dokumentets navn: Stikkord: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers representant: Oppdragsleder Rambøll AS: Medarbeidere: Juli og september 2004 Hovedrapport 2. revisjon Dokumentasjon Intervju, spørreskjema, fjelloverganger Statens vegvesen region vest Kjell Kvåle og Kjetil Strand Hilde Norddal Monica Wold og André Andersen (+) Revisjon nr. Dato Antall sider rapport (+ appendix) Utarbeidet Kontrollert Godkjent Signert rapportoriginal finnes i arkivet til Rambøll AS Oppdragsnr. Dokumentnr. Filnavn l:\140266\dok\rapport\hovedrapport\til videre bruk\hovedrapport_ doc Rambøll Norge AS NO MVA Arkiv ref.: L:\140266\DOK\Rapport\Hovedrapport\til videre bruk\hovedrapport_ doc

2 Statens vegvesen Side 2 (59) FORORD På oppdrag av Statens vegvesen region vest har Rambøll Norge AS gjennomført trafikantundersøkelser på 5 fjelloverganger mellom øst- og vestlandet. Undersøkelsene ble gjennomført juli og september 2004 i form av intervju eller spørreskjema til selvutfylling. Hensikten med oppdraget har vært å kartlegge sommer- og normaltrafikk over fjellovergangene. Oppdragsgivers kontaktpersoner har vært Kjell Kvaale og Kjetil Strand. Hos Rambøll Norge AS har Hilde Norddal vært oppdragsleder. Arbeidet har bestått i å planlegge, gjennomføre og dokumentere undersøkelsene. Kartskissene er utarbeidet av Ali Taheri og Tomas Levin. Lars O. Ødegaard og Terje Norddal har stått for kvalitetssikring av prosess og resultat. I juli deltok Monica Wold og André Andersen i arbeidet med å dele ut spørreskjema og gjennomføre intervju. Her hadde vi også med hjelp fra Statens vegvesen region vest til å stoppe trafikantene. Arbeidet ble gjennomført av Sissel H.T. Nondal, Jon A. Lien (Sogn distrikt) og Hogne Skjervheim (Voss distrikt). I september deltok Monica Wold og Camilla A. Stensmarch i arbeidet med å dele ut spørreskjema og gjennomføre intervju. Her hadde vi med Sissel H.T. Nondal, Jon A. Lien, Bjarte Frækaland, Magnar Alme (Sogn distrikt) og Hogne Skjervheim (Voss distrikt) fra Statens vegvesen. Ellers fikk vi god hjelp fra Eivind Yttri (Sogn distrikt), Arnfinn Ansok og Sigfred Sivertsen (Voss distrikt) til å koordinere Statens vegvesens bistand. Vi ønsker å rette en spesielt stor takk til alle som gjorde en flott innsats i arbeidet med å stoppe trafikanter, dele ut skjema og gjennomføre intervju. Tusen takk for samarbeidet! Rambøll Norge AS Oslo, Hilde Norddal

3 Statens vegvesen Side 3 (59) INNHOLD 1. INNLEDNING METODE TID OG STED GJENNOMFØRING Trafikantgrupper Trafikkmengder Geografisk inndeling Definisjon av turbegrepet Språk og layout FEILKILDER Forklaringsvariable Utsagnskraft HOVEDRESULTAT RESULTAT SOMMER RESULTAT HØST RESULTAT E16 FILEFJELL BAKGRUNN Personbelegg Sammensetning av kjøretøytyper Bosted Reisehensikt OD-MØNSTER Start tur Avslutning av tur OD-relasjoner Reiselengde VALG AV TRANSPORTMIDDEL Andre transportmidler vurdert Årsak til valg av bil VALG AV FJELLOVERGANG Andre fjelloverganger vurdert Årsak til valg av fjellovergang RESULTAT RV50 AURLAND-HOL BAKGRUNN Personbelegg Sammensetning av kjøretøytyper Bosted Reisehensikt OD-MØNSTER Start tur Avslutning tur OD-relasjoner Reiselengde VALG AV TRANSPORTMIDDEL Andre transportmidler vurdert Årsak til valg av bil VALG AV FJELLOVERGANG Andre fjelloverganger vurdert Årsak til valg av fjellovergang RESULTAT RV 52 HEMSEDAL BAKGRUNN Personbelegg Sammensetning av kjøretøytyper Bosted Reisehensikt... 33

4 Statens vegvesen Side 4 (59) 6.2 OD-MØNSTER Start tur Avslutning tur OD-relasjoner Reiselengde VALG AV TRANSPORTMIDDEL Andre transportmidler vurdert Årsak til valg av bil VALG AV FJELLOVERGANG Andre fjelloverganger vurdert Årsak til valg av fjellovergang RESULTAT RV7 HARDANGERVIDDA BAKGRUNN Personbelegg Sammensetning av kjøretøytyper Bosted Reisehensikt OD-MØNSTER Start tur Avslutning tur OD-relasjoner Reiselengde VALG AV TRANSPORTMIDDEL Andre transportmidler vurdert Årsak til valg av bil VALG AV FJELLOVERGANG Andre fjelloverganger vurdert Årsak til valg av fjellovergang RESULTAT E134 HAUKELI BAKGRUNN Personbelegg Sammensetning av kjøretøytyper Bosted Reisehensikt OD-MØNSTER Start tur Avslutning tur OD-relasjoner Reiselengde VALG AV TRANSPORTMIDDEL Andre transportmidler vurdert Årsak til valg av bil VALG AV FJELLOVERGANG Andre fjelloverganger vurdert Årsak til valg av fjellovergang OPPSUMMERING PERSONBELEGG KJØRETØYTYPE BOSTED REISEHENSIKT OD-MØNSTER OG REISELENGDE OD-relasjoner Turer Bergen Oslo Reiselengde VALG AV TRANSPORTMIDDEL Andre transportmidler vurdert Årsak til valg av bil VALG AV FJELLOVERGANG... 59

5 Statens vegvesen Side 5 (59) FIGURER Figur 1 Kjøretøysammensetning Filefjell Figur 2 Bosted trafikanter Filefjell Figur 3 Kjøretøysammensetning Aurland-Hol Figur 4 Bosted trafikanter Aurland-Hol Figur 5 Kjøretøysammensetning Hemsedal Figur 6 Kjøretøysammensetning Hemsedal Figur 7 Bosted trafikanter Hemsedal Figur 8 Kjøretøysammensetning Hardangervidda Figur 9 Bosted trafikanter Hardangervidda Figur 10 Reisehensikt trafikanter Hardangervidda Figur 11 Kjøretøysammensetning Haukeli Figur 12 Bosted trafikanter Haukeli Figur 13 Turer Bergen - Oslo TABELLER Tabell 1 Resultat andel SDT sommer Tabell 2 Resultat intervju og innkomne skjema Tabell 3 Resultat andel ÅDT høst Tabell 4 Resultat intervju og innkomne skjema Tabell 5 Oversikt svar Filefjell Tabell 6 Personbelegg Filefjell sommer + høst Tabell 7 Andel voksne og barn Filefjell sommer Tabell 8 Andel voksne og barn Filefjell høst Tabell 9 Kjøretøysammensetning Filefjell Tabell 10 Bosted utenlandske trafikanter Filefjell Tabell 11 Reisehensikt trafikanter Filefjell Tabell 12 Viktigste områder for start av turer over Filefjell Tabell 13 Viktigste områder for avslutning av turer over Filefjell Tabell 14 Viktigste OD-relasjoner Filefjell Tabell 15 Reiselengde turer Filefjell Tabell 16 Andre transportmidler vurdert av trafikanter Filefjell Tabell 17 Årsak til valg av bil over Filefjell Tabell 18 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Filefjell Tabell 19 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Filefjell Tabell 20 Årsak til valg av Filefjell Tabell 21 Oversikt svar Aurland-Hol Tabell 22 Personbelegg Aurland-Hol sommer + høst Tabell 23 Andel voksne og barn Aurland-Hol sommer Tabell 24 Andel voksne og barn Aurland-Hol høst Tabell 25 Kjøretøysammensetning Aurland-Hol Tabell 26 Bosted utenlandske trafikanter Aurland-Hol Tabell 27 Reisehensikt trafikanter Aurland-Hol Tabell 28 Viktigste områder for start av turer over Aurland-Hol Tabell 29 Viktigste områder for avslutning av turer over Aurland-Hol Tabell 30 Viktigste OD-relasjoner Aurland-Hol Tabell 31 Reiselengde turer Aurland-Hol Tabell 32 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Aurland-Hol Tabell 33 Årsak til valg av bil over Aurland-Hol Tabell 34 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Aurland-Hol Tabell 35 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Aurland-Hol Tabell 36 Årsak til valg av Aurland-Hol Tabell 37 Oversikt svar Hemsedal Tabell 38 Personbelegg Hemsedal sommer + høst Tabell 39 Andel voksne og barn Hemsedal sommer Tabell 40 Andel voksne og barn Hemsedal høst Tabell 41 Bosted utenlandske trafikanter Hemsedal Tabell 42 Reisehensikt trafikanter Hemsedal... 33

6 Statens vegvesen Side 6 (59) Tabell 43 Viktigste områder for start av turer over Hemsedal Tabell 44 Viktigste områder for avslutning av turer over Hemsedal Tabell 45 Viktigste OD-relasjoner Hemsedal Tabell 46 Reiselengde turer Hemsedal Tabell 47 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Hemsedal Tabell 48 Årsak til valg av bil over Hemsedal Tabell 49 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Hemsedal Tabell 50 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Hemsedal Tabell 51 Årsak til valg av Hemsedal Tabell 52 Oversikt svar Hardangervidda Tabell 53 Personbelegg Hardangervidda sommer + høst Tabell 54 Andel voksne og barn Hardangervidda sommer Tabell 55 Andel voksne og barn Hardangervidda høst 1 (torsdag) Tabell 56 Andel voksne og barn Hardangervidda høst 2 (fredag) Tabell 57 Kjøretøysammensetning Hardangervidda Tabell 58 Bosted utenlandske trafikanter Hardangervidda Tabell 59 Viktigste områder for start av turer over Hardangervidda Tabell 60 Viktigste områder for avslutning av turer over Hardangervidda Tabell 61 Viktigste OD-relasjoner Hardangervidda Tabell 62 Reiselengde turer Hardangervidda Tabell 63 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Hardangervidda Tabell 64 Årsak til valg av bil over Hardangervidda Tabell 65 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Hardangervidda Tabell 66 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Hardangervidda Tabell 67 Årsak til valg av Hardangervidda Tabell 68 Oversikt svar Haukeli Tabell 69 Personbelegg Haukeli sommer + høst Tabell 70 Andel voksne og barn Haukeli sommer Tabell 71 Andel voksne og barn Haukeli høst Tabell 72 Kjøretøysammensetning Haukeli Tabell 73 Bosted utenlandske trafikanter Haukeli Tabell 74 Reisehensikt trafikanter Haukeli Tabell 75 Viktigste områder for start av turer over Haukeli Tabell 76 Viktigste områder for avslutning av turer over Haukeli Tabell 77 Viktigste OD-relasjoner Haukeli Tabell 78 Reiselengde turer Haukeli Tabell 79 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Haukeli Tabell 80 Årsak til valg av bil over Haukeli Tabell 81 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Haukeli Tabell 82 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Haukeli Tabell 83 Årsak til valg av Haukeli VEDLEGG Som separate vedlegg til rapporten følger: 1. Spørreskjema 2. Storsoneinndeling (2 kart) 3. OD-relasjoner sommer og høst Filefjell (2 kart) 4. OD-relasjoner sommer og høst Aurland-Hol (2 kart) 5. OD-relasjoner sommer og høst Hemsedal (2 kart) 6. OD-relasjoner sommer og høst Hardangervidda (3 kart) 7. OD-relasjoner sommer og høst Haukeli (2 kart)

7 Statens vegvesen Side 7 (59) 1. Innledning Notatet er utarbeidet for Statens vegvesen region vest. Materialet bygger på intervjuundersøkelser gjennomført i 2 runder på 5 fjelloverganger mellom øst- og vestlandet. E16 Filefjell (Lærdal - Vang) Rv50 Aurland-Hol Rv52 Hemsedal (Lærdal - Hemsedal) Rv7 Hardangervidda (Eidfjord Hol) E134 Haukeli (Odda Vinje) Hensikten med oppdraget har vært å kartlegge sommer- og normaltrafikk over fjellovergangene. 2. Metode 2.1 Tid og sted Undersøkelsene ble gjennomført over to tidsperioder: 1. Juli 2004 for å fange opp ferietrafikk 2. September 2004 for å fange opp "vanlig" trafikk Sommerundersøkelsen ble gjennomført i uke 31. Dette er en av ukene i året hvor trafikkbelastningen er på det maksimale. Det ble delt ut spørreskjema og gjennomført intervju én dag pr fjellovergang. Vi vurderte forskjellen mellom yrkesdag og helg til å være neglisjerbar i denne perioden og undersøkelsene ble gjennomført mandag til fredag. Mandag 26. juli: Filefjell Tirsdag 27. juli: Aurland - Hol Onsdag 28. juli: Hemsedal Torsdag 29. juli: Hardangervidda Fredag 30. juli: Haukeli Været var fint gjennom hele perioden. Undersøkelsen som ble gjennomført i sommer antas å være representativ mhp SDT. I høst ble undersøkelsen gjennomført over 6 dager i uke 37 og 38. Den ble gjennomført over 2 dager på Filefjell, Hemsedal (samme sted som Filefjell) og Hardangervidda. Tirsdag 7. sept: Filefjell og Hemsedal (Borlaug) Onsdag 8. sept: Filefjell og Hemsedal (Borlaug) Torsdag 9. sept: Aurland Hol Onsdag 15. sept: Haukeli Torsdag 16. sept: Hardangervidda 1 Fredag 17. sept: Hardangervidda 2 Undersøkelsen i høst antas å være representativ mhp ÅDT. Det var viktig å få gjennomført høstundersøkelsen før det ble risiko for snø og stengte fjelloverganger. I tillegg sørget vi for å unngå høstferieukene (slutten av september/begynnelsen av oktober). Valg av ukedager var viktig i høstundersøkelsen. Vi ønsket å fange opp normal trafikk på yrkesdager. I tillegg ble det gjennomført intervju over to dager på Hardangervidda (torsdag og fredag). Dette for å fange på evt forskjeller mellom hverdag- og helgetrafikk.

8 Statens vegvesen Side 8 (59) 2.2 Gjennomføring På alle snittene hadde vi et mannskap på tre personer i tillegg til én fra Statens vegvesen som dirigerte trafikken. Statens vegvesen valgte sted for stopp som de mente var best egnet ut fra trafikksikkerhet og kapasitet. Forholdet mellom antall gjennomførte intervjuer og antall utdelte skjema til selvutfylling ble trafikkavhengig. Vi vurderte intervju til å være den beste metoden. Vi prioriterte å nå alle kjøretøyene, men i perioder med mye trafikk ble det ikke tid til å gjennomføre intervjuer. Skjema måtte da deles ut Trafikantgrupper Både lette og tunge kjøretøy inngikk i undersøkelsen. Reiser med buss inngikk ikke. Det ble delt ut ett skjema pr kjøretøy, uavhengig av antall passasjerer. Skjemaet var utformet slik at man svarte for alle i kjøretøyet. Materialet viser antall bilturer ikke antall personturer Trafikkmengder Trafikkmengdene vil bli angitt i forhold til ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk ) og SDT (SommerDøgnTrafikk). SDT er gjennomsnittet av trafikken i juni, juli og august Geografisk inndeling Bosted, start og slutt for reisen er registrert på kommunenivå. For å forenkle bearbeidingen er kommunene slått sammen til storsoner. Norge er inndelt i 22 storsoner. Inndelingen er fin rundt Bergen, Oslo og snittene. Bergen og Oslo er beholdt som egne kommuner. Inndelingen er vist i vedlegg Definisjon av turbegrepet Turbegrepet er generelt knyttet til reisehensikt og reisens lengde. Men forskjellen på hva som menes med en tur og hva som er turkjede kan misforstås. Noen oppfatter en turkjede som det andre vil kalle en tur, og det kan være vanskelig å finne et entydig begrep som dekker alle trafikantgrupper og reisehensikter. En tur ble definert til å være dagens reise. På forhånd ble det i dette prosjektet antatt at hovedtyngden av trafikantene ville være på en lang reise. Disse ville ha forskjellig start- og sluttpunkt for dagens reise. En definisjon av tur som dagens reise ville være en hensiktsmessig definisjon for denne gruppen. Lokaltrafikanter og reisende på korte turer hadde imidlertid problem med å forhold seg til dagens reise. For disse ville dagens reise starte hjemmefra og avsluttes hjemme. Det samme gjaldt turister som tok en rundtur over flere fjelloverganger Språk og layout Skjema ble utformet på norsk, engelsk, tysk og fransk. Skjema til selvutfylling var et dobbeltsidig svarkort i A4 stående med 2 spalter. Det inneholdt informasjon om undersøkelsen, svaravtale med Posten og spørsmål på samme ark. Spørreskjemaet er vist i vedlegg 1.

9 Statens vegvesen Side 9 (59) 2.3 Feilkilder Forklaringsvariable Passasjerene ble spurt om hvilken årsak de hadde for å velge bil på den aktuelle reisen (spørsmål 11) og hvorfor denne fjellovergangen ble valgt (spørsmål 13). Spørsmålene skiller seg fra de innledende spørsmål på skjemaet ved at det ikke spørres om faktisk adferd, men om hvilke årsaker man mener var viktig for det valget man gjorde. Svarene blir beheftet med en annen type usikkerhet enn de andre spørsmålene. Som et minimum er det viktig å være klar over et par forhold som kan gjøre analysen mer komplisert: Det var mulig å krysse av for flere årsaker Forklaringsvariablene har ulik prioritering Det kan være en forskjell på bevisst og reell årsak Det er derfor viktig å være klar over hva som kan synes som reelle forklaringsvariable, og hva som er oppgitt som årsak uten å være utløsende årsak. I analysen er hvert svar (kryss) vektet likt, og andeler er satt i forhold til hvor mange svar (kryss) som totalt sett er satt. Den reisende ble i tillegg bedt om å prioritere årsakene. Dette er i varierende grad gjennomført Utsagnskraft Generelt kan man si at små delmengder er beheftet med større usikkerhet enn store delmengder. I dette notatet er resultatet stort sett oppgitt i andel av SDT eller andel av ÅDT. Antall observasjoner er ikke vist direkte i tabellene. Lave andeler er derfor mer usikre enn større andeler. Disse må derfor leses med større forsiktighet enn store andeler.

10 Statens vegvesen Side 10 (59) 3. Hovedresultat 3.1 Resultat sommer Snitt Antall svar SDT 2004 Andel av SDT Volum dag Andel av volum Filefjell % % Aurland-Hol % % Hemsedal % % Hardangervidda % % Haukeli % % SUM 3101 Tabell 1 Resultat andel SDT sommer Undersøkelsen fra i sommer er en base på 3101 intervju. Svarandel i forhold til intervjudagens døgnvolum varierer fra 16-54%. Svarnandel i forhold til SDT varierer fra 24% til 76%. Det høyeste utvalget (antall svar/døgnvolum) var på Aurland-Hol. Her ble det gjennomført en betydelig andel intervju i tillegg til skjema som ble utfylt på stedet. Det laveste utvalget har vi på Haukeli. Årsaken er høy trafikk og lav andel intervju. I tillegg mistet vi 2-3 timer pga en trafikkulykke. Snitt Skjema ut Til post Inn post % post På stedet Intervju SUM Filefjell % Aurland-Hol % Hemsedal % Hardanger % Haukeli % SUM % Tabell 2 Resultat intervju og innkomne skjema Det ble til sammen delt ut 4503 skjema. Av disse ble 4127 skjema sendt med kjøretøyene videre, mens 374 ble utfylt på stedet. Blant skjemaene som ble sendt med kjøretøyene er 1605 skjema kommet i retur. Dette gir en gjennomsnittlig svarprosent på 39%. Det ble til sammen foretatt 1123 intervjuer. Antall intervjuer varierer sterkt fra sted til sted (80 på Haukeli til 402 på Aurland-Hol). Årsaken til denne variasjonen er variasjon i trafikkmengde. På fjellovergangene med mest trafikk (Hardangervidda og Haukeli) ble det av kapasitetsmessige hensyn i lange perioder ikke tid til å gjennomføre intervju parallelt med utdeling av skjema.

11 Statens vegvesen Side 11 (59) 3.2 Resultat høst Snitt Antall svar ÅDT 2003 Andel av ÅDT Volum dag(er) Andel av volum Filefjell % % Aurland-Hol % % Hemsedal % % Hardangervidda % % Hardangervidda % % Haukeli % (mangler) SUM 2741 Tabell 3 Resultat andel ÅDT høst Trafikk fra Filefjell og Hemsedal ble stoppet på Borlaug i Lærdal. Her ble det foretatt intervju i 2 dager. Undersøkelsen fra i høst er en base på 2741 intervju. Svarandel i forhold til intervjudagens døgnvolum varierer fra 37%-65% (mangler døgnvolum for Haukeli). Svarandel i forhold til ÅDT varierer fra 31% til 74%. Den høyeste svarandelen i forhold til totalt volum på registreringsdagen(e) var på Aurland-Hol. Den laveste andelen har vi fra dagene på Borlaug hvor trafikk fra Filefjell og Hemsedal ble stoppet. Snitt Inn post På stedet Intervju SUM Filefjell Aurland-Hol Hemsedal Hardanger Haukeli SUM Tabell 4 Resultat intervju og innkomne skjema 1) På Filefjell og Hemsedal ble undersøkelsen foretatt over 2 dager (Borlaug) 2) 2 dager på Hardangervidda (torsdag og fredag). Resultatet oppdelt i den videre analysen. Databasen fra i høst består hovedsakelig av materiale innkommet som intervju intervju ble foretatt og til sammen inneholder basen 2741 svar.

12 Statens vegvesen Side 12 (59) 4. Resultat E16 Filefjell Tabellen viser en oppsummering av antall innkomne skjema og gjennomførte intervju blant trafikanter over Filefjell. Type svar Sommer (26. juli 2004) Høst (7. og 8. sept 2004) Antall Andel Antall Andel Intervju % % Skjema utfylt selv % 43 11% Total % % Tabell 5 Oversikt svar Filefjell Utvalget med trafikk over Filefjell inneholder til sammen svar fra 855 trafikanter. 478 svar kom fra undersøkelsen som ble gjennomført i sommer, mens 377 svar er fra undersøkelsen i høst. Materialet fra i sommer består av 46% intervju og 54% skjema som trafikanten utfylte selv. I høst ble en høyere andel trafikanter intervjuet, og materialet består av 89% intervju og 11% skjema som trafikanten utfylte selv. 4.1 Bakgrunn Personbelegg Spørsmål 1 bestod i å registrere personbelegg, og antall barn (under 16 år) og voksne i kjøretøyet ble registrert. Variabel Sommer Høst Antall observasjoner Snitt belegg voksne 2,05 1,54 Andel kjt med barn 32% 6% Barnebelegg blant kjt m/barn 1,74 1,24 Tabell 6 Personbelegg Filefjell sommer + høst Tabell for personbelegg sommer bygger på resultat fra 467 observasjoner. Gjennomsnittlig var det 2,05 voksne i hvert kjøretøy. Det var med barn i 32% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,74. Tabell for personbelegg høst under bygger på resultat fra 370 observasjoner. Gjennomsnittlig belegg av voksne var 1,54. Det var med barn i 6% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,24. Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 11% 4% 15% 2 voksne 48% 25% 73% Rest 9% 4% 13% Total 68% 32% 100% Tabell 7 Andel voksne og barn Filefjell sommer På sommeren var 68% av kjøretøyene uten barn. Videre bestod 48% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 25% av kjøretøyene hadde 2 voksne og barn.

13 Statens vegvesen Side 13 (59) Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 52% 2% 54% 2 voksne 38% 3% 41% Rest 4% 1% 5% Total 94% 6% 100% Tabell 8 Andel voksne og barn Filefjell høst I høst var 98% av kjøretøyene uten barn. Videre bestod 52% av kjøretøyene av 1 voksen og ingen barn, mens 38% av kjøretøyene bestod av 2 voksne og ingen barn. Vi har en reduksjon i gjennomsnittlig antall voksne pr kjøretøy på 2,05 til 1,54 fra sommer til høst. Andel kjøretøy med barn blir også redusert. Andelen reduseres fra 32% på sommeren til 6% på høsten Sammensetning av kjøretøytyper Spørsmål 2 bestod i å registrere type kjøretøy. Det var laget en inndeling med 9 kategorier. Buss i rute inngikk ikke i undersøkelsen. Filefjell: Kjøretøysammensetning SDT ÅDT Personbil Personbil camping Personbil tilhenger Bobil Varebil Buss* Motorsykkel Lastebil Trailer/vogntog Annet Figur 1 Kjøretøysammensetning Filefjell Type kjøretøy Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Personbil (uten campingvogn/tilhenger) 80 % % 343 Personbil med campingvogn 3 % 32 1 % 3 Personbil med tilhenger 3 % 24 2 % 13 Bobil 5 % 45 2 % 12 Varebil 3 % % 55 Buss* 0 % 2 1 % 4 Motorsykkel 3 % 24 1 % 6 Lastebil 0 % 4 3 % 19 Trailer/vogntog 1 % 8 17 % 96 Annet 3 % 26 1 % 8 Sum 100 % % 560 Tabell 9 Kjøretøysammensetning Filefjell

14 Statens vegvesen Side 14 (59) I sommer var 80% av kjøretøyene på Filefjell personbiler uten tilhenger eller campingvogn. Bobiler utgjorde 5%. Videre utgjorde personbil m/campingvogn, personbil m/henger, varebil og MC ca 3% hver. I høst hadde andelen av personbiler uten henger/campingvogn sunket til 61%. Trailer/vogntog utgjorde da 17% av trafikken og varebiler utgjorde 10%. Vi ser at vi hadde en økning i trailer/vogntogandel fra sommer til høst fra 1% til 20%. Målt i antall kjøretøy utgjør andelen lastebil og trailer/vogntog på høsten ca 115 (ÅDT tunge) Bosted Trafikantene ble bedt om å oppgi sjåførens bosted (kommune, by/sted og land). Minste geografiske enhet er kommune. Kommunene er etterpå slått sammen til storsoner. Materialet presenteres på storsonenivå. I sommer kom de største gruppene av sjåfører fra utlandet (25%), Bergen (15%), indre Oslofjord (12%), Oppland øst (6%) og Sogn (5%). I høst var de største gruppene av sjåfører fra Sogn (22%), utlandet (18%), Bergen (13%), Oppland øst (9%) og indre Oslofjord (7%). Filefjell: Bosted trafikanter 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bergen Bergensområd Buskerud sør Fjordane Grenland/Vestf Hallingdal Hardanger Hedmark Indre Oslofjord Indre Telemark Møre/Romsdal Nordhordaland Nord-Norge Oppland øst Oslo Sogn Sunnhord/Haug Sørlandet Sør-Rogaland Trøndelag Utlandet Valdres Voss/Hardange Sommer Høst Figur 2 Bosted trafikanter Filefjell Bergensere utgjør en andel på 13-15% i begge undersøkelsene. Målt i antall sjåfører er tallet redusert fra ca 140 (SDT) i sommer til 75 (ÅDT) i høst. I sommer passerte ca 115 (SDT) sjåfører bosatt i indre Oslofjord og gruppen utgjorde 12% av totaltrafikken. I høst var antallet redusert til ca 40 (ÅDT) og utgjorde 7%. Ca 50 (SDT) trafikanter bosatt i Sogn passerte Filefjell i sommer og dette var 5% av totaltrafikken. I høst var denne gruppen økt til ca 120 trafikanter (ÅDT) og dette utgjorde 22% av trafikken. I sommer var den største andelen av utenlandske sjåfører turister. I høst var det også en del turister, men det var også en del utenlandske trailersjåfører. I sommer utgjorde utenlandske bilister 25% av trafikken og dette innebærer ca 240 kjøretøy (SDT). I gruppen av utenlandske bilister var det 4-5 land som utmerket seg. Nederlendere utgjorde ca 1/3 av alle utenlandske bilister mens tyskere utgjorde ca 1/5.

15 Statens vegvesen Side 15 (59) Land Sommer Høst Nederland 33% 12% Tyskland 19% 30% Sverige 14% 22% Danmark 5% 7% Belgia 9% 0% Latvia 0% 6% Andre utenlandske 19% 23% Sum 100% 100% Andel av totaltrafikk 25% 18% Tabell 10 Bosted utenlandske trafikanter Filefjell I høst var andel utenlandske bilister redusert til ca 100 kjøretøy (ÅDT) og utgjorde 18% av trafikken. Tyskere var nå den største gruppen og utgjorde 30%. Videre utgjorde svensker 22% og nederlendere 12% Reisehensikt Den reisende ble bedt om å oppgi reisens hensikt. Dersom reisen hadde flere formål, ble den reisende bedt om å oppgi den viktigste kategorien. Svarene er inndelt etter 6 kategorier. Reisehensikt Sommer Høst Ferie og fritid 81% 35% Besøk 13% 9% Reise til/fra arbeid, skole/studie 1% 6% Reise i arbeid (tjenestereise) 3% 37% Innkjøp/handle/service 3% 3% Annet 3% 8% Tabell 11 Reisehensikt trafikanter Filefjell I sommer var 81% på ferie/fritidsreise, 13% på besøksreise og 3% på tjenestereise. I høst var 35% på ferie/fritidsreise, 9% på besøksreise og 37% var på tjenestereise. Vi har hatt en reduksjon i ferie- og fritidsreiser og besøksreiser på 50 prosentpoeng, mens vi har hatt en økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser på 39 prosentpoeng.

16 Statens vegvesen Side 16 (59) 4.2 OD-mønster Start tur Den reisende ble bedt om å oppgi hvor dagens reise startet. Det ble spurt etter by/sted og kommune. Materialet er bearbeidet etter den samme storsoneinndeling som resten av undersøkelsen. Start område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Valdres 23% % 65 Sogn 21% % 172 Oppland øst 11% 104 8% 43 Hedmark 7% 71 4% 22 Bergen 7% 65 18% 99 Oslo 5% 53 6% 31 Rest andre områder 26% % 128 Sum 100% % 560 Tabell 12 Viktigste områder for start av turer over Filefjell I sommer var startet flest turer over Filefjell i Valdres (23%) og Sogn (21%). Videre finner vi Oppland øst (11%), Hedmark (7%), Bergen (7%) og Oslo (5%). Til sammen startet 74% av alle turene over Filefjell i disse områdene. I høst var Sogn (31%) og Bergen (15%) områder hvor flest turer startet. Videre kom Valdres (12%), Oppland øst (8%) og Oslo (6%). Til sammen startet 77% av turene i disse områdene. Fra sommer til høst er Valdres området med størst nedgang i både antall turer (fra 224 til 65) og andel (fra 23% til 12%) Avslutning av tur Videre ble den reisende bedt om å oppgi hvor dagens reise skulle avsluttes. Materialet er bearbeidet på storsonenivå. Slutt område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Sogn 25% % 124 Bergen 15% % 100 Valdres 12% % 100 Oppland øst 7% 37 8% 47 Fjordane 5% 51 4% 22 Oslo 4% 37 9% 49 Rest andre områder 32% % 118 Sum 100% % 560 Tabell 13 Viktigste områder for avslutning av turer over Filefjell I sommer ble flest turer avsluttet i Sogn (25%), Bergen (15%) og Valdres (12%). Videre kom Oppland øst (7%), Fjordane (5%) og Oslo (4%). Til sammen ble 68% av turene avsluttet i disse områdene. I høst ble flest turer avsluttet i Sogn (22%), Bergen (18%) og Valdres (18%). Videre kom Oslo (9%) og Oppland øst (8%). Til sammen ble 79% av turene avsluttet i disse områdene.

17 Statens vegvesen Side 17 (59) OD-relasjoner Videre har vi sett på relasjonene ut fra oppgitt start og slutt for turen. De 9 viktigste relasjonene for Filefjell er listet opp i tabellen nedenfor. Turene utgjør 43% (sommer) 53% (høst) av det totale materialet. Relasjon Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Sogn Valdres 12% % 86 Bergen Valdres 5% 48 8% 47 Bergen Oppland øst 4% 43 5% 30 Sogn Indre Oslofjord 4% 43 2% 9 Sogn Oppland øst 4% 41 4% 25 Sogn Oslo 4% 37 4% 22 Bergen Hedmark 3% 33 4% 24 Sogn Hedmark 3% 30 2% 13 Bergen Oslo 3% 26 7% 40 Andre relasjoner 57% % 265 SUM 100% % 560 Tabell 14 Viktigste OD-relasjoner Filefjell Sogn-Valdres er den relasjonen med flest turer over Filefjell. I sommer utgjorde denne relasjonen 12% av alle turene, mens i høst utgjorde relasjonen 15%. Dette vil i stor grad være lokale turer eller turer under 100 km. Videre utgjorde Bergen-Valdres 5% av turene i sommer, mens relasjonen utgjorde 8% av turene i høst. Dette tilsvarer ca 50 kjt/døgn både for sommer og høst. Turer mellom Bergen Oppland øst utgjør 4-5% både sommer og høst. Grovt sett kan vi si at turer mellom Sogn østlandet (Valdres, indre Oslofjord, Oslo, Oppland øst eller Hedmark) dominerer blant relasjonene med mest trafikk over Filefjell. I tillegg kommer turer til/fra Bergen - indre østland (Valdres, Oppland øst og Hedmark). Kart med OD-relasjoner er vist i vedlegg Reiselengde I sommer hadde 71% av turene en lengde på mer enn 200 km. I høst hadde denne andelen økt til 74%. Endringen i reiselengde fra sommer til høst består hovedsakelig i en reduksjon på 4 prosentpoeng på reiser mellom 100 og 200 km, og en tilsvarende økning i reiser over 200 km. Reiselengde Sommer Høst Under 50 km 7% 8% Mellom 50 og 100 km 7% 7% Mellom 100 og 200 km 14% 11% Over 200 km 71% 74% Sum 100% 100% Tabell 15 Reiselengde turer Filefjell

18 Statens vegvesen Side 18 (59) 4.3 Valg av transportmiddel Andre transportmidler vurdert Trafikanten ble spurt om andre transportmidler ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Det var mulig å sette kryss ved 6 alternative transportmidler. Man kunne også svare at ingen andre transportmidler ble vurdert. Transportmdl Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Tog 1 % 8 3 % 16 Buss 1 % 13 3 % 19 Båt 2 % 18 0 % 2 Fly 1 % 13 3 % 18 Sykkel 0 % 2 0 % 0 MC 0 % 2 0 % 0 Ikke vurdert 89 % % 490 Annet 1 % 13 1 % 6 Tabell 16 Andre transportmidler vurdert av trafikanter Filefjell 88-89% av trafikantene som passerte Filefjell svarte at de ikke hadde vurdert andre transportmidler. Situasjonen er grovt sett uendret fra sommer til høst Årsak til valg av bil Videre ble trafikanten spurt om hva som var avgjørende årsak for valg av bil på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss og prioritere. Det ble poengtert at man kun skulle velge de kriteriene som var avgjørende. Det var mulig å krysse av for flere svar. Årsak bil Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Pris 13 % % 40 Reisetid 12 % % 36 Arbeid 3 % % 171 Utgifter dekket 2 % 18 0 % 0 Koll mangler 9 % 89 6 % 36 Komfort 25 % % 25 Fleksibilitet 65 % % 168 Reise sammen 8 % 80 2 % 9 Annet 18 % % 125 Ingen avgjør 14 % % 76 Tabell 17 Årsak til valg av bil over Filefjell I sommer var fleksibilitet den viktigste årsaken for valg av bil (65%). Videre svarte 25% at komfort var viktig. 18% hadde andre årsaker for å velge bil (kunne f eks være bagasje). I høst var fleksibilitet viktig for 30% av trafikantene, mens 31% svarte at bruk av bil var nødvendig pga arbeid.

19 Statens vegvesen Side 19 (59) 4.4 Valg av fjellovergang Andre fjelloverganger vurdert Trafikanten ble spurt om andre fjelloverganger ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Man skulle sette et kryss ved fjellovergangene som ble vurdert og deretter prioritere overgangene etter prioritet. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Aurland-Hol 11 % % 15 Hemsedal 18 % % 41 Hardanger 15 % % 34 Haukeli 3 % 26 0 % 2 Tabell 18 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Filefjell I sommer hadde hhv 11-18% av trafikantene over Filefjell vurdert enten Aurland-Hol, Hemsedal og/eller Hardangervidda. Flest trafikanter hadde vurdert Hemsedal, og i sommer utgjorde denne andelen 18%. I høst hadde kun 7% vurdert Hemsedal. Videre hadde 15% vurdert Hardangervidda i sommer, mens i høst var andelen redusert til 6%. Aurland-Hol var vurdert av 11% i sommer, mens kun 3% hadde vurdert denne overgangen i høst. I sommer hadde 3% vurdert Haukeli. I høst hadde nesten ingen vurdert Haukeli. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Aurland-Hol 7% 67 2% 10 Hemsedal 13% 126 5% 25 Hardanger 11% 106 4% 22 Haukeli 1% 8 0% 0 Tabell 19 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Filefjell Videre har vi sett hvor mange på Filefjell som ga andre fjelloverganger prioritet 1 eller 2. I sommer var det 7% som ga Aurland-Hol 1. eller 2. prioritet, mens andelen var redusert til 2% i høst. Videre var det 13% som ga Hemsedal 1. eller 2. prioritet i sommer, mens andelen var 5% i høst. Hardangervidda fikk høy prioritet av 11% i sommer og 4% i høst. Haukeli fikk knapt høy prioritet av noen. Vi ser at konkurranseflaten er størst mot Hemsedal, mens Hardangervidda følger tett etter. Videre kommer Aurland-Hol, mens mot Haukeli er konkurranseflaten nesten lik null. Generelt er konkurranseflaten er størst på sommeren.

20 Statens vegvesen Side 20 (59) Årsak til valg av fjellovergang Til slutt ble trafikanten spurt om hvorfor denne fjellovergangen ble valgt på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss i tillegg til å prioritere overgangene. Årsak fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Reisemål 18 % % 61 Lengde 32 % % 264 Tid 28 % % 70 Ikke kjørt 21 % % 22 Kjent 12 % % 41 Natur 26 % % 49 Stopp 6 % 57 1 % 3 Overnatting 3 % 28 1 % 6 Annet 19 % % 205 Tabell 20 Årsak til valg av Filefjell Ingen spesiell årsak utpeker seg som bestemmende for valg av Filefjell blant trafikantene i sommer. Ca 1/3 svarte kortest reiselengde og 28% svarte kortest reisetid. Videre svarte ca ¼ at naturopplevelsen var viktig. I høst valgte ca halvparten av bilistene (47%) Filefjell pga at det var fjellovergangen som ga kortest reiselengde. 37% hadde andre årsaker. Andre årsaker kunne f eks være variasjon, at vegen ble vurdert til å være best eller at den var ferjefri.

21 Statens vegvesen Side 21 (59) 5. Resultat rv50 Aurland-Hol Tabellen viser en oppsummering av antall innkomne skjema og gjennomførte intervju blant trafikanter over Aurland-Hol. Type svar Sommer (27. juli 2004) Høst (9. sept 2004) Antall Andel Antall Andel Intervju % % Skjema utfylt selv % 0 0% Total % % Tabell 21 Oversikt svar Aurland-Hol Utvalget med trafikk over Aurland - Hol inneholder svar fra 846 trafikanter. 566 svar kom fra undersøkelsen som ble gjennomført i sommer, mens 280 svar er fra undersøkelsen i høst. Materialet fra i sommer består av 71%% intervju og 29% skjema som trafikanten utfylte selv. I høst ble alle trafikantene intervjuet. 5.1 Bakgrunn Personbelegg Spørsmål 1 var å registrere personbelegg, og antall barn (under 16 år) og voksne i kjøretøyet ble registrert. Variabel Sommer Høst Antall observasjoner Snitt belegg voksne 2,04 1,7 Andel kjt med barn 31% 4% Barnebelegg blant kjt m/barn 1,8 1,6 Tabell 22 Personbelegg Aurland-Hol sommer + høst Tabell for personbelegg sommer bygger på resultat fra 557 observasjoner. Gjennomsnittlig var det 2,04 voksne i hvert kjøretøy. Det var med barn i 31% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,8. Tabell for personbelegg høst under bygger på resultat fra 273 observasjoner. Gjennomsnittlig belegg av voksne var 1,7. Det var med barn i 4% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,6. Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 15% 4% 19% 2 voksne 42% 24% 67% Rest 11% 3% 14% Total 69% 31% 100% Tabell 23 Andel voksne og barn Aurland-Hol sommer I sommer var 69% av kjøretøyene uten barn. Videre bestod 42% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 24% bestod av 2 voksne og barn.

22 Statens vegvesen Side 22 (59) Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 43% 2% 45% 2 voksne 43% 1% 44% Rest 11% 1% 11% Total 96% 4% 100% Tabell 24 Andel voksne og barn Aurland-Hol høst I høst var 96% av kjøretøyene uten barn. Videre bestod 43% av kjøretøyene av 1 voksen og ingen barn. Like mange kjøretøy bestod av 2 voksne og ingen barn. Vi har en reduksjon i gjennomsnittlig antall voksne pr kjøretøy på 2,04 til 1,7 fra sommer til høst. Andel kjøretøy med barn blir også redusert. Andelen reduseres fra 31% på sommeren til 4% på høsten Sammensetning av kjøretøytyper Spørsmål 2 var å registrere type kjøretøy. Det var laget en inndeling med 9 kategorier. Buss i rute inngikk ikke i undersøkelsen. Aurland-Hol: Kjøretøysammensetning SDT ÅDT Personbil Personbil camping Personbil tilhenger Bobil Varebil Buss* Motorsykkel Lastebil Trailer/vogntog Annet Figur 3 Kjøretøysammensetning Aurland-Hol Type kjøretøy Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Personbil (uten campingvogn/tilhenger) 79 % % 275 Personbil med campingvogn 2 % 13 1 % 5 Personbil med tilhenger 2 % 17 3 % 9 Bobil 3 % 22 3 % 9 Varebil 4 % % 43 Buss* 2 % 14 0 % 2 Motorsykkel 4 % 26 1 % 3 Lastebil 1 % 4 2 % 7 Trailer/vogntog 1 % 5 4 % 14 Annet 3 % 25 0 % 2 Sum 100 % % 377 Tabell 25 Kjøretøysammensetning Aurland-Hol

23 Statens vegvesen Side 23 (59) I sommer var 79% av kjøretøyene på Aurland-Hol personbiler uten tilhenger eller campingvogn. Varebiler og MC utgjorde 4% hver, mens bobiler utgjorde 3%. Videre utgjorde personbil m/campingvogn, personbil m/henger 2% hver. I høst hadde andelen av personbiler uten henger/campingvogn sunket til 73%. Varebiler utgjorde da 11% av trafikken. Trailer/vogntog utgjorde 4% av trafikken. Vi ser at vi hadde en økning i trailer/vogntogandel fra sommer til høst fra 2% til 6%. Målt i antall kjøretøy utgjør andelen lastebil og trailer/vogntog på høsten ca 20 (ÅDT tunge) Bosted Trafikanten ble bedt om å oppgi bosted (kommune, by/sted og land). Minste geografiske enhet er kommune. Kommunene er etterpå slått sammen til storsoner. Materialet presenteres på storsonenivå. I sommer var de største gruppene som passerte Aurland-Hol fra utlandet (23%), indre Oslofjord (16%), Bergen (15%), Oslo (8%) og Hallingdal (6%). I høst var de største gruppene bosatt i indre Oslofjord (17%), Hallingdal (14%), Bergen (13%), Oslo (13%) og utlandet (10%). Aurland-Hol: Bosted trafikanter 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bergen Bergensområd Buskerud sør Fjordane Grenland/Vestf Hallingdal Hardanger Hedmark Indre Oslofjord Indre Telemark Møre/Romsdal Nordhordaland Nord-Norge Oppland øst Oslo Sogn Sunnhord/Haug Sørlandet Sør-Rogaland Trøndelag Utlandet Valdres Voss/Hardange Sommer Høst Figur 4 Bosted trafikanter Aurland-Hol Andel Bergensere er tilnærmet uendret fra sommer til høst (fra 15% til 13%), men i antall kjøretøy har vi en halvering fra ca 100 (SDT) til 50 (ÅDT). Det samme gjelder trafikanter bosatt i indre Oslofjord (fra 16% til 17%) hvor antall trafikanter er redusert fra ca 120 til 60. Antall trafikanter bosatt i Hallingdal er tilnærmet uendret fra sommer (40) til høst (50), mens målt i andel av totaltrafikken har vi en økning fra 6% til 14%. Det samme gjelder trafikanter bosatt i Oslo. Herfra passerte ca 60 i sommer og 50 i høst mens andelen økte fra 8% til 13%.

24 Statens vegvesen Side 24 (59) Land Sommer Høst Nederland 21% 14% Tyskland 19% 39% Sverige 16% 21% Danmark 16% 0% Andre utenlandske 28% 25% Sum 100% 100% Andel av totaltrafikk 23% 10% Tabell 26 Bosted utenlandske trafikanter Aurland-Hol I sommer utgjorde utenlandske bilister 23% av totaltrafikken og dette utgjorde ca 170 kjøretøy (SDT). I gruppen av utenlandske bilister var det i sommer 4 land som utmerket seg. Nederlendere og tyskere utgjør ca 1/5 hver. Svensker og dansker utgjør også like store grupper og er på rundt 16%. I høst var andel utenlandske bilister redusert, gruppen utgjorde 10% av trafikken og dette tilsvarer ca 40 kjøretøy (ÅDT). Tyskere var nå den største gruppen og utgjorde 39%. Videre utgjorde svensker 21% og nederlendere 14% Reisehensikt Den reisende ble bedt om å oppgi reisens hensikt. Dersom reisen hadde flere formål, ble den reisende bedt om å oppgi den viktigste kategorien. Svarene er inndelt etter 6 kategorier. Reisehensikt Sommer Høst Ferie og fritid 85% 42% Besøk 6% 15% Reise til/fra arbeid, skole/studie 1% 6% Reise i arbeid (tjenestereise) 4% 17% Innkjøp/handle/service 1% 1% Annet 3% 17% Tabell 27 Reisehensikt trafikanter Aurland-Hol I sommer var 85% på ferie/fritidsreise og 6% var på besøksreise. I høst var 42% på ferie/fritidsreise og 15% var på besøksreise mens 17% var på tjenestereise. Vi har hatt en reduksjon i ferie- og fritidsreiser og besøksreiser på 34 prosentpoeng, mens vi har hatt en økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser på 18 prosentpoeng. Videre hadde vi en økning i annet -reiser på 14 prosentpoeng.

25 Statens vegvesen Side 25 (59) 5.2 OD-mønster Start tur Den reisende ble bedt om å oppgi hvor dagens reise startet. Det ble spurt etter by/sted og kommune. Materialet er bearbeidet etter den samme storsoneinndeling som resten av undersøkelsen. Start område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Hallingdal 32% % 74 Sogn 16% % 59 Bergen 10% 71 16% 62 Indre Oslofjord 7% 53 12% 46 Oslo 6% 46 15% 57 Buskerud sør 6% 42 4% 13 Rest andre områder 23% % 66 Sum 100% % 377 Tabell 28 Viktigste områder for start av turer over Aurland-Hol I sommer var startet flest turer i Hallingdal (32%) og Sogn (16%). Videre kom Bergen (10%), indre Oslofjord (7%), Oslo (6%) og Buskerud sør (6%). Til sammen startet 77% av alle turene over Aurland-Hol i disse områdene. I høst var Hallingdal (20%) og Bergen (16%), Sogn (16%) og Oslo (15%) områdene hvor flest turer startet. Videre kom indre Oslofjord (12%) og Buskerud sør (4%). Til sammen startet 77% av turene i disse områdene. Fra sommer til høst er Hallingdal området med størst nedgang i både antall turer (fra 240 til 74) og andel (fra 32% til 20%) Avslutning tur Videre ble den reisende bedt om å oppgi hvor dagens reise skulle avsluttes. Materialet er bearbeidet på storsonenivå. Slutt område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Hallingdal 26% % 86 Sogn 24% % 82 Bergen 16% % 58 Indre Oslofjord 5% 37 6% 23 Oslo 4% 33 8% 31 Voss/Hardanger 4% 28 8% 30 Rest andre områder 21% % 67 Sum 100% % 377 Tabell 29 Viktigste områder for avslutning av turer over Aurland-Hol I sommer ble flest turer avsluttet i Hallingdal (26%) og Sogn (24%). Videre kom Bergen (16%), indre Oslojord (5%), Oslo (4%) og Voss/Hardanger (4%). Til sammen ble 79% av turene avsluttet i disse områdene. I høst ble flest turer avsluttet i Hallingdal (23%) og Sogn (22%). Videre kom Bergen (15%), Oslo (8%), Voss/Hardanger (8%) og indre Oslofjord (6%) Til sammen ble 82% av turene avsluttet i disse områdene.

26 Statens vegvesen Side 26 (59) OD-relasjoner Videre har vi sett på relasjonene ut fra oppgitt start og slutt for turen. De 9 viktigste relasjonene for Aurland-Hol er listet opp i tabellen nedenfor. Turene utgjør 50% (sommer) 56% (høst) av det totale materialet. Relasjon Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Sogn Hallingdal 18% % 60 Bergen Oslo 7% 48 12% 46 Bergen Hallingdal 8% 61 5% 20 Bergen Indre Oslofjord 4% 33 6% 24 Sogn Indre Oslofjord 4% 29 6% 23 Sogn Buskerud sør 4% 30 1% 4 Voss/Hardanger Oslo 1% 8 3% 12 Voss/Hardanger Indre Oslofjord 2% 13 3% 11 Bergen Buskerud 2% 14 3% 11 Andre relasjoner 50% % 166 SUM 100% % 377 Tabell 30 Viktigste OD-relasjoner Aurland-Hol Sogn - Hallingdal er relasjonen med flest turer over Aurland-Hol. I sommer utgjorde denne relasjonen 18% av alle turer mens i høst utgjorde relasjonen 16%. Dette vil i stor grad være kortere turer (under 100 km). Sogn indre Oslofjord utgjorde 4% i sommer og 6% i høst. Sogn indre Buskerud utgjorde 4% i sommer. Videre utgjorde Bergen - Oslo 7% av alle turene i sommer og 12% i høst, og dette tilsvarer ca 50 kjt/døgn. Bergen Hallingdal utgjorde 8% i høst og 5% i sommer. Turer fra Voss/Hardanger til Oslo og indre Oslofjord utgjorde 1-3%. Grovt sett kan vi si at fra Sogn er det turer til Hallingdal, indre Oslofjord og Buskerud sør som dominerer. Fra Bergen går turer via Aurland-Hol til Oslo, Hallingdal, indre Oslofjord eller Buskerud. Kart med OD-relasjoner er vist i vedlegg Reiselengde I sommer hadde 70% av turene en lengde på mer enn 200 km. I høst hadde denne andelen økt til 75%. Fra sommer til høst har vi et skifte fra reiser under 100 km til reiser over 200 km på 5-7 prosentpoeng. Reiselengde Sommer Høst Under 50 km 8% 4% Mellom 50 og 100 km 6% 3% Mellom 100 og 200 km 16% 16% Over 200 km 70% 75% Sum 100% 100% Tabell 31 Reiselengde turer Aurland-Hol

27 Statens vegvesen Side 27 (59) 5.3 Valg av transportmiddel Andre transportmidler vurdert Trafikanten ble spurt om andre transportmidler ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Det var mulig å sette kryss ved 6 alternative transportmidler. Man kunne også svare at ingen andre transportmidler ble vurdert. Transportmdl Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Tog 4 % 29 6 % 23 Buss 0 % 1 1 % 5 Båt 2 % 16 0 % 0 Fly 2 % 13 6 % 24 Sykkel 1 % 5 0 % 0 MC 1 % 4 0 % 2 Ikke vurdert 89 % % 327 Annet 1 % 4 0 % 0 Tabell 32 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Aurland-Hol 87-89% av bilistene hadde ikke vurdert andre transportmidler enn bil. I sommer hadde 4% vurdert tog som et alternativt transportmiddel, og i høst var denne andelen 6%. I høst hadde også 6% vurdert fly Årsak til valg av bil Videre ble trafikanten spurt om hva som var avgjørende årsak for valg av bil på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss og prioritere. Det ble poengtert at man kun skulle velge de kriteriene som var avgjørende. Årsak bil Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Pris 8 % 58 7 % 26 Reisetid 6 % 45 5 % 17 Arbeid 2 % % 58 Utgifter dekket 1 % 9 1 % 3 Koll mangler 8 % 62 7 % 27 Komfort 14 % % 19 Fleksibilitet 60 % % 135 Reise sammen 7 % 53 4 % 14 Annet 17 % % 153 Ingen avg 11 % 82 9 % 32 Tabell 33 Årsak til valg av bil over Aurland-Hol I sommer svarte 60% at fleksibilitet var viktigste årsaken for valg av transportmiddel. I høst var denne andelen 36%. Videre svarte 14% i sommer at komfort var avgjørende for valg av bil, mens denne andelen var 5% i høst. I høst svarte 15% at de var nødt til å bruke bil pga arbeid mens 41% hadde andre årsaker. Bagasje var en vanlig årsak her.

28 Statens vegvesen Side 28 (59) 5.4 Valg av fjellovergang Andre fjelloverganger vurdert Trafikanten ble spurt om andre fjelloverganger ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Man skulle sette et kryss ved fjellovergangene som ble vurdert og deretter prioritere overgangene etter prioritet. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 7 % % 36 Hemsedal 16 % % 76 Hardanger 19 % % 83 Haukeli 3 % 20 6 % 21 Tabell 34 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Aurland-Hol 19% av trafikantene over Aurland-Hol i sommer hadde vurdert Hardangervidda da dagens reise ble planlagt. I høst hadde denne andelen steget til 22%. Videre svarte 16% av trafikantene i sommer at de hadde vurdet Hemsedal, mens denne andelen var 20% i høst. I sommer hadde 7% vurdert Filefjell, mens 10% hadde vurdert Filefjell i høst. I sommer hadde 3% vurdert Haukeli, mens andelen var 6% i høst. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 4% 32 9% 34 Hemsedal 12% 91 19% 70 Hardanger 15% % 75 Haukeli 1% 9 5% 18 Tabell 35 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Aurland-Hol Videre har vi sett hvor mange på Aurland-Hol som ga andre fjelloverganger prioritet 1 eller 2. I sommer var det 4% som ga Filefjell 1. eller 2. prioritet, mens andelen var økt til 9% i høst. Målt i antall turer er resultatet uendret. Videre var det 12% som ga Hemsedal 1. eller 2. prioritet i sommer, mens andelen var 19% i høst. Hardangervidda fikk høy prioritet av 15% i sommer og 20% i høst. Haukeli fikk høy prioritet av 1% i sommer og 5% i høst. Vi ser at Aurland-Hol har størst konkurranseflate mot Hardangervidda, mens Hemsedal følger tett etter. Deretter kommer Filefjell. Konkurranseflaten mot Haukeli er liten.

29 Statens vegvesen Side 29 (59) Årsak til valg av fjellovergang Til slutt ble trafikanten spurt om hvorfor denne fjellovergangen ble valgt på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss i tillegg til å prioritere overgangene. Årsak fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Reisemål 14 % % 43 Lengde 28 % % 102 Tid 16 % % 92 Ikke kjørt 18 % % 19 Kjent 10 % % 43 Natur 23 % % 73 Stopp 2 % 12 0 % 0 Overnatting 2 % 12 0 % 0 Annet 27 % % 180 Tabell 36 Årsak til valg av Aurland-Hol I sommer svarte 28% at de hadde valgt Aurland-Hol fordi det ga den korteste reiselengden. 18% svarte at de valgte veien fordi de ikke hadde kjørt den før, mens 16% svarte at vegen tok kortest tid. I høst svarte 27% korteste reiselengde og 24% kortest reisetid på spørsmål og hvorfor Aurland-Hol ble valgt. 48% svarte at andre årsaker var viktige. Variasjon og ferjefri veg var bl a årsaker som ble nevnt.

30 Statens vegvesen Side 30 (59) 6. Resultat rv 52 Hemsedal Tabellen viser en oppsummering av antall innkomne skjema og gjennomførte intervju blant trafikanter over Hemsedal. Type svar Sommer (28. juli 2004) Høst (7. og 8. sept 2004) Antall Andel Antall Andel Intervju % % Skjema utfylt selv % 52 11% Total % % Tabell 37 Oversikt svar Hemsedal Utvalget med trafikk over Hemsedal inneholder svar fra 1104 trafikanter. 639 svar kom fra undersøkelsen som ble gjennomført i sommer, mens 465 svar er fra undersøkelsen i høst. Materialet fra i sommer består av halvparten intervju og halvparten skjema som trafikanten utfylte selv. I høst ble en høyere andel trafikanter intervjuet. Materialet består av 89% intervju og 11% skjema som trafikanten utfylte selv. 6.1 Bakgrunn Personbelegg Spørsmål 1 var å registrere personbelegg, og antall barn (under 16 år) og voksne i kjøretøyet ble registrert. Variabel Sommer Høst Antall observasjoner Snitt belegg voksne 2,00 1,57 Andel kjt med barn 33% 4% Barnebelegg blant kjt m/barn 1,76 1,41 Tabell 38 Personbelegg Hemsedal sommer + høst Tabell for personbelegg sommer bygger på resultat fra 627 observasjoner. Gjennomsnittlig var det 2 voksne i hvert kjøretøy. Det var med barn i 33% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,41. Tabell for personbelegg høst under bygger på resultat fra 454 observasjoner. Gjennomsnittlig belegg av voksne var 1,57. Det var med barn i 4% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,41. Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 14% 6% 20% 2 voksne 44% 23% 67% Rest 9% 4% 13% Total 67% 33% 100% Tabell 39 Andel voksne og barn Hemsedal sommer 67% av kjøretøyene som passerte i sommer var uten barn. Videre bestod 44% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 23% av kjøretøyene hadde 2 voksne og barn.

31 Statens vegvesen Side 31 (59) Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 51% 1% 51% 2 voksne 39% 2% 43% Rest 6% 1% 7% Total 96% 4% 100% Tabell 40 Andel voksne og barn Hemsedal høst 96% av kjøretøyene som passerte i høst var uten barn. Videre bestod 51% av kjøretøyene av 1 voksen og ingen barn, mens 39% av kjøretøyene hadde 2 voksne og ingen barn. Vi har en reduksjon i gjennomsnittlig antall voksne pr kjøretøy på 2,00 til 1,57 fra sommer til høst. Andel kjøretøy med barn blir også redusert. Andelen reduseres fra 33% på sommeren til 4% på høsten Sammensetning av kjøretøytyper Spørsmål 2 var å registrere type kjøretøy. Det var laget en inndeling med 9 kategorier. Buss i rute inngikk ikke i undersøkelsen. Hemsedal: Kjøretøysammensetning SDT ÅDT Personbil Personbil camping Personbil tilhenger Bobil Varebil Buss* Motorsykkel Lastebil Trailer/vogntog Annet Figur 5 Kjøretøysammensetning Hemsedal Type kjøretøy Andel SDT ÅDT Andel ÅDT ÅDT Personbil (uten campingvogn/tilhenger) 82 % % 432 Personbil med campingvogn 4 % 44 1 % 5 Personbil med tilhenger 2 % 21 1 % 8 Bobil 3 % 38 2 % 13 Varebil 3 % % 80 Buss* 1 % 10 0 % 3 Motorsykkel 4 % 48 0 % 2 Lastebil 0 % 4 2 % 17 Trailer/vogntog 2 % % 170 Annet 0 % 4 4 % 30 Sum 100 % % 758 Figur 6 Kjøretøysammensetning Hemsedal

32 Statens vegvesen Side 32 (59) I sommer var 82% av kjøretøyene på Hemsedal personbiler uten tilhenger eller campingvogn. Personbil m/campingvogn og MC utgjorde 4%. Videre utgjorde bobil og varebil ca 3% hver. I høst hadde andelen av personbiler uten henger/campingvogn sunket til 57%. Trailer/vogntog utgjorde 22% av trafikken. Varebiler utgjorde 11% av trafikken. Vi ser en økning i tungtrafikkandel fra sommer til høst fra 2% til 24%. Målt i antall kjøretøy utgjør andelen lastebil og trailer/vogntog på høsten ca 200 (ÅDT tunge). Hemsedal er en av fjellovergangene med mest tungtrafikk Bosted Trafikanten ble bedt om å oppgi bosted (kommune, by/sted og land). Minste geografiske enhet er kommune. Kommunene er etterpå slått sammen til storsoner. Materialet presenteres på storsonenivå. I sommer var de største gruppene som passerte Hemsedal fra utlandet (25%), indre Oslofjord (14%), Sogn (12%), Oslo (9%), Fjordane (7%) og Bergen (6%). I høst var de største gruppene som passerte fra Sogn (18%), utlandet (17%), indre Oslofjord (15%), Fjordane (9%), Bergen (9%), Oslo (6%) og Grenland/Vestfold (6%). Hemsedal: Bosted trafikanter 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bergen Bergensområde Buskerud sør Fjordane Grenland/Vestf Hallingdal Hardanger Hedmark Indre Oslofjord Indre Telemark Møre/Romsdal Nordhordaland Nord-Norge Oppland øst Oslo Sogn Sunnhord/Haug Sørlandet Sør-Rogaland Trøndelag Utlandet Valdres Voss/Hardange Sommer Høst Figur 7 Bosted trafikanter Hemsedal Antall trafikanter bosatt i Bergen er uendret (ca 70 både sommer og høst), mens relativt sett øker andelen fra 6% til 9%. Det samme gjelder trafikanter fra Sogn hvor antallet er ca 150 (sommer) og 140 (høst) og andelen er økt fra 12% til 18%. Andel trafikanter som er bosatt i indre Oslofjord er uendret (ca 15%) mens antallet er redusert fra ca 180 (SDT) til 115 (ÅDT). I sommer var den største andelen av utenlandske sjåfører turister. I høst var det også en del turister, men det var også en del utenlandske trailersjåfører.

33 Statens vegvesen Side 33 (59) Land Sommer Høst Nederland 34% 16% Tyskland 20% 27% Sverige 14% 19% Danmark 20% 13% Andre utenlandske 12% 25% Sum 100% 100% Andel av totaltrafikk 25% 17% Tabell 41 Bosted utenlandske trafikanter Hemsedal I sommer utgjorde utenlandske bilister 25% av totaltrafikken og utgjorde ca 310 trafikanter (SDT). I gruppen av utenlandske bilister var det i sommer 4 land som utmerket seg. Nederlendere utgjør ca 1/3 av de utenlandske bilistene. Tyskere og dansker utgjør ca 1/5 hver. I høst var andel utenlandske bilister redusert, og gruppen utgjorde 17% av trafikken (ca 125 bilister). Tyskere var nå den største gruppen og utgjorde 27%. Videre utgjorde svensker 19% og nederlendere 16% Reisehensikt Den reisende ble bedt om å oppgi reisens hensikt. Dersom reisen hadde flere formål, ble den reisende bedt om å oppgi den viktigste kategorien. Svarene er inndelt etter 6 kategorier. Reisehensikt Sommer Høst Ferie og fritid 81% 36% Besøk 9% 12% Reise til/fra arbeid, skole/studie 1% 5% Reise i arbeid (tjenestereise) 3% 38% Innkjøp/handle/service 1% 2% Annet 4% 7% Tabell 42 Reisehensikt trafikanter Hemsedal I sommer var 81% på ferie/fritidsreise og 9% var på besøksreise. I høst var 36% på ferie/fritidsreise og 38% var på tjenestereise. 12% var på besøksreise i høst. Vi har hatt en reduksjon i ferie- og fritidsreiser og besøksreiser på 42 prosentpoeng, mens vi har hatt en økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser på 39 prosentpoeng.

34 Statens vegvesen Side 34 (59) 6.2 OD-mønster Start tur Den reisende ble bedt om å oppgi hvor dagens reise startet. Det ble spurt etter by/sted og kommune. Materialet er bearbeidet etter den samme storsoneinndeling som resten av undersøkelsen. I sommer var startet flest turer i Hallingdal (26%) og Sogn (22%). Videre kom Fjordane (8%), Oslo (8%), indre Oslofjord (7%) og Bergen (5%). Til sammen startet 76% av alle turene over Hemsedal i disse områdene. I høst var Sogn (22%) og Hallingdal (17%) områdene hvor flest turer startet. Videre kom Bergen (12%), Oslo (11%), Fjordane (11%) og indre Oslofjord (10). Til sammen startet 82% av turene i disse områdene. Fra sommer til høst er Hallingdal området med størst nedgang i både antall turer (fra 315 til 127) og andel (fra 26% til 17%). Start område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Hallingdal 26% % 127 Sogn 22% % 165 Fjordane 8% % 80 Oslo 8% 96 11% 86 Indre Oslofjord 7% 88 10% 73 Bergen 5% 65 12% 91 Rest andre områder 24% % 135 Sum 100% % 758 Tabell 43 Viktigste områder for start av turer over Hemsedal Avslutning tur Videre ble den reisende bedt om å oppgi hvor dagens reise skulle avsluttes. Materialet er bearbeidet på storsonenivå. I sommer ble flest turer avsluttet i Hallingdal (27%) og Sogn (23%). Videre kom Oslo (9%), indre Oslofjord (8%), Fjordane (7%) og Bergen (6%). Til sammen ble 81% av turene avsluttet i disse områdene. I høst ble flest turer avsluttet i Sogn (22%). Videre kom Bergen (13%), Hallingdal (12%), indre Oslofjord (12%), Oslo (11%) og Fjordane (10%). Til sammen ble 79% av turene avsluttet i disse områdene. Slutt område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Hallingdal 27% % 93 Sogn 23% % 165 Oslo 9% % 80 Indre Oslofjord 8% % 88 Fjordane 7% 88 10% 77 Bergen 6% 73 13% 98 Rest andre områder 19% % 158 Sum 100% % 758 Tabell 44 Viktigste områder for avslutning av turer over Hemsedal

35 Statens vegvesen Side 35 (59) OD-relasjoner Videre har vi sett på relasjonene ut fra oppgitt start og slutt for turen. De 8-9 viktigste relasjonene for Hemsedal er listet opp i tabellen nedenfor. Turene utgjør 47% (sommer) 49% (høst) av materialet. Relasjon Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Sogn Hallingdal 19% % 99 Sogn Indre Oslofjord 3% 42 7% 52 Sogn Oslo 7% 86 8% 61 Fjordane Oslo 4% 48 2% 14 Fjordane Hallingdal 5% 66 2% 11 Bergen Oslo 3% 38 7% 50 Bergen Indre Oslofjord 3% 33 5% 41 Bergen Hallingdal 3% 31 5% 41 Andre relasjoner 53% % 388 SUM 100% % 758 Tabell 45 Viktigste OD-relasjoner Hemsedal Turer mellom Sogn - Hallingdal dominerer med 19% i sommer og 13% i høst. Dette vil i stor grad være korte eller mellomlange turer (under 200 km). Videre utgjorde turer Sogn Oslo 7-8% både i sommer og i høst, mens turer Sogn-indre Oslofjord utgjorde 7% i høst. Fra Fjordane er det også turer til Hallingdal og Oslo som dominerer. Grovt sett kan vi si at Hemsedal betjener turer mellom Sogn & Fjordane og østover til sentrale deler av østlandet (Hallingdal, indre Oslofjord og Oslo). Videre finner vi turer mellom Bergen og de samme områdene. Kart med OD-relasjoner er vist i vedlegg Reiselengde Reiselengde Sommer Høst Under 50 km 6% 3% Mellom 50 og 100 km 6% 4% Mellom 100 og 200 km 18% 8% Over 200 km 69% 84% Sum 100% 100% Tabell 46 Reiselengde turer Hemsedal I sommer hadde 69% av turene en lengde på mer enn 200 km. I høst hadde denne andelen økt til 84%. Vi har hatt et skifte på ca 15 prosentpoeng fra reiser under 200 km til reiser over 200 km.

36 Statens vegvesen Side 36 (59) 6.3 Valg av transportmiddel Andre transportmidler vurdert Trafikanten ble spurt om andre transportmidler ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Det var mulig å sette kryss ved 6 alternative transportmidler. Man kunne også svare at ingen andre transportmidler ble vurdert. Transportmdl Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Tog 2 % 27 2 % 13 Buss 1 % 7 2 % 13 Båt 3 % 31 1 % 7 Fly 0 % 4 4 % 31 Sykkel 0 % 4 0 % 0 MC 1 % 13 0 % 3 Ikke vurdert 85 % % 684 Annet 1 % 16 0 % 0 Tabell 47 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Hemsedal 85-90% svarte at de ikke hadde vurdert andre transportmidler enn bil da dagens reise ble planlagt. I høst svarte 4% at de hadde vurdert fly Årsak til valg av bil Videre ble trafikanten spurt om hva som var avgjørende årsak for valg av bil på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss og prioritere. Det ble poengtert at man kun skulle velge de kriteriene som var avgjørende. Årsak bil Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Pris 9 % % 42 Reisetid 13 % % 45 Arbeid 2 % % 246 Utgifter dekket 1 % 6 1 % 5 Koll mangler 7 % 82 2 % 14 Komfort 21 % % 70 Fleksibilitet 57 % % 248 Reise sammen 8 % % 20 Annet 16 % % 176 Ingen avg 18 % % 70 Tabell 48 Årsak til valg av bil over Hemsedal I sommer ble fleksibilitet oppgitt som årsak for valg av bil blant 57% av trafikantene. Videre svarte 21% at komfort var viktig. I høst svarte 33% at fleksibilitet var viktig, mens like mange svarte at de var avhengig av bil i arbeid.

37 Statens vegvesen Side 37 (59) 6.4 Valg av fjellovergang Andre fjelloverganger vurdert Trafikanten ble spurt om andre fjelloverganger ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Man skulle sette et kryss ved fjellovergangene som ble vurdert og deretter prioritere overgangene etter prioritet. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 19 % % 108 Aurland-Hol 15 % % 64 Hardanger 9 % % 65 Haukeli 2 % 20 2 % 13 Tabell 49 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Hemsedal I sommer hadde 19% av trafikantene over Hemsedal vurdert Filefjell da dagens reise ble planlagt, mens i høst svarte 14% av trafikantene det samme. 15% hadde vurdert Aurland-Hol i somemr, mens 8% hadde vurdert Aurland-Hol i høst. Hardangervidda ble vurdert av 9% både i sommer og i høst. Kun 2% hadde vurdert Haukeli og også denne andelen er uforandret fra sommer til høst. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 13% % 99 Aurland-Hol 10% 121 7% 55 Hardanger 4% 51 7% 55 Haukeli 1% 8 1% 8 Tabell 50 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Hemsedal Videre har vi sett hvor mange over Hemsedal som ga andre fjelloverganger prioritet 1 eller 2. I sommer var det 13% som ga Filefjell 1. eller 2. prioritet, og andelen var uendret i høst. Målt i antall turer er antallet imidlertid redusert Videre var det 10% som ga Aurland-Hol 1. eller 2. prioritet i sommer, mens andelen var 7% i høst. Hardangervidda fikk høy prioritet av 4% i sommer og 7% i høst. Haukeli fikk høy prioritet av 1% i sommer og det samme i høst. Vi ser at konkurranseflaten er størst mot Filefjell. I sommer var det flere som foretrakk Aurland-Hol enn Hardangervidda, mens i høst ble konkurranseflaten mot disse to fjellovergangene vurdert ganske likt. Det er svært få som vurderer Haukeli som et alternativ.

38 Statens vegvesen Side 38 (59) Årsak til valg av fjellovergang Til slutt ble trafikanten spurt om hvorfor denne fjellovergangen ble valgt på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss i tillegg til å prioritere overgangene. Årsak fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Reisemål 11 % % 70 Lengde 48 % % 336 Tid 28 % % 181 Ikke kjørt 15 % % 28 Kjent 14 % % 106 Natur 21 % % 65 Stopp 4 % 54 2 % 14 Overnatting 1 % 17 1 % 7 Annet 22 % % 293 Tabell 51 Årsak til valg av Hemsedal 48% av trafikantene i sommer svarte at de valgte Hemsedal pga at det ga korteste reiselengde. 28% svarte korteste reisetid. Videre svarte 21% blant trafikantene i sommer at naturopplevelsen var viktig for valg av Hemsedal. I høst svarte 44% at de valgte Hemsedal fordi det ga korteste reiselengde, mens 24% svarte korteste reisetid. 39% hadde andre årsaker for valg av fjellovergang. Dette var årsaker som best veg, ferjefri og variasjon.

39 Statens vegvesen Side 39 (59) 7. Resultat rv7 Hardangervidda Tabellen viser en oppsummering av antall innkomne skjema og gjennomførte intervju blant trafikanter over Hardangervidda. Type svar Sommer (29. juli 2004) Høst 1 (16. sept 2004) Høst 2 (17. sept 2004) Antall Andel Antall Andel Antall Andel Intervju % % % Skjema utfylt selv % 24 5% 55 8% Total % % % Tabell 52 Oversikt svar Hardangervidda Utvalget med trafikk over Hardangervidda inneholder svar fra 1957 trafikanter. 835 svar kom fra undersøkelsen som ble gjennomført i sommer, 445 svar er fra undersøkelsen som ble gjennomført på en torsdag i høst og 677 svar er fra en fredag i høst. Materialet fra i sommer består av 12% intervju og 88% skjema som trafikanten utfylte selv. I høst ble en høyere andel trafikanter intervjuet. Materialet fra torsdag 16. september består av 95% intervju, mens materialet fra fredag 17. september består av 92% intervju. Når informasjon fra i høst er kun gitt for én dag er dette torsdag 16. september (høst 1). Denne dagens regnes for å være mest sammenlignbar med de andre fjellovergangene. 7.1 Bakgrunn Personbelegg Spørsmål 1 var å registrere personbelegg, og antall barn (under 16 år) og voksne i kjøretøyet ble registrert. Variabel Sommer Høst 1 Høst 2 Antall observasjoner Snitt belegg voksne 2,03 1,69 2,01 Andel kjt med barn 28% 7% 14% Barnebelegg blant kjt m/barn 1,69 1,59 1,68 Tabell 53 Personbelegg Hardangervidda sommer + høst Tabell for personbelegg sommer bygger på resultat fra 815 observasjoner. Gjennomsnittlig var det 2,03 voksne i hvert kjøretøy. Det var med barn i 28% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,69. Tabell for personbelegg høst 1 (torsdag) over bygger på resultat fra 438 observasjoner. Gjennomsnittlig belegg av voksne var 1,59. Det var med barn i 7% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,59. Tabell for personbelegg høst 2 over bygger på resultat fra 665 observasjoner. Gjennomsnittlig belegg av voksne var 2,01. Det var med barn i 7% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,68. Vi har en reduksjon i gjennomsnittlig antall voksne pr kjøretøy fra 2,03 på sommer til 1,69 høst 1. Voksnebelegg er uforandret fra sommer til høst 2 (fra 2,03 til 2,01). Andel kjøretøy med barn blir redusert fra sommer til høst. Andelen reduseres fra 28% på sommeren til 7% på høst 1 og 14% på høst 2.

40 Statens vegvesen Side 40 (59) Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 12% 3% 15% 2 voksne 50% 21% 71% Rest 10% 4% 13% Total 72% 28% 100% Tabell 54 Andel voksne og barn Hardangervidda sommer 72% av kjøretøyene som passerte i sommer var uten barn. Videre bestod 50% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 21% av kjøretøyene hadde 2 voksne og barn. Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 42% 3% 45% 2 voksne 42% 3% 46% Rest 9% 1% 10% Total 93% 7% 100% Tabell 55 Andel voksne og barn Hardangervidda høst 1 (torsdag) 93% av kjøretøyene som passerte på torsdag i høst (høst 1) var uten barn. Videre bestod 42% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 42% av kjøretøyene hadde 1 voksen og ingen barn. Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 26% 2% 28% 2 voksne 46% 9% 55% Rest 15% 2% 17% Total 86% 14% 100% Tabell 56 Andel voksne og barn Hardangervidda høst 2 (fredag) 86% av kjøretøyene som passerte på fredag i høst (høst 2) var uten barn. Videre bestod 46% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 26% av kjøretøyene hadde 1 voksen og ingen barn.

41 Statens vegvesen Side 41 (59) Sammensetning av kjøretøytyper Spørsmål 2 var å registrere type kjøretøy. Det var laget en inndeling med 9 kategorier. Buss i rute inngikk ikke i undersøkelsen. Resultat fra i sommer er omregnet til SDT, resultat fra torsdag i høst (høst 1) er angitt som ÅDT. Hardangervidda: Kjøretøysammensetning SDT ÅDT Personbil Personbil camping Personbil tilhenger Bobil Varebil Buss* Motorsykkel Lastebil Trailer/vogntog Annet Figur 8 Kjøretøysammensetning Hardangervidda Type kjøretøy Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Personbil (uten campingvogn/tilhenger) 82 % % 627 Personbil med campingvogn 3 % 57 2 % 13 Personbil med tilhenger 1 % 18 0 % 3 Bobil 4 % 78 3 % 21 Varebil 4 % 67 9 % 75 Buss* 0 % 2 1 % 8 Motorsykkel 4 % 62 0 % 0 Lastebil 0 % 2 3 % 24 Trailer/vogntog 1 % 14 7 % 54 Annet 1 % 23 1 % 9 Sum 100 % % 835 Tabell 57 Kjøretøysammensetning Hardangervidda I sommer var 82% av kjøretøyene på Hardangervidda personbiler uten tilhenger eller campingvogn. Bobil, varebil og MC utgjorde ca 4% hver. Personbil m/campingvogn utgjorde 3%. I høst (torsdag) hadde andelen av personbiler uten henger/campingvogn sunket til 75%. Trailer/vogntog utgjorde 7% av trafikken. Varebiler utgjorde 9% av trafikken. Vi ser en økning i tungtrafikkandel fra sommer til høst fra 1% til 10%. Målt i antall kjøretøy utgjør andelen lastebil og trailer/vogntog på høsten ca 80 (ÅDT tunge).

42 Statens vegvesen Side 42 (59) Bosted Trafikanten ble bedt om å oppgi bosted (kommune, by/sted og land). Minste geografiske enhet er kommune. Kommunene er etterpå slått sammen til storsoner. Materialet presenteres på storsonenivå. I sommer var de største gruppene som passerte Hardangervidda fra utlandet (22%), Bergen (18%), indre Oslofjord (11%), Oslo (6%) og Voss/Hardanger (nord) (5%). I høst var de største gruppene fra Bergen (25-28%), indre Oslofjord (11%), utlandet (8-10%), Oslo (5-7%), Sunnhordaland/Haugaland (4-7%), Hardanger (sør) (6-8%), og Voss/Hardanger (nord) (6-7%). Hardanger: Bosted trafikanter 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bergen Bergensområde Buskerud sør Fjordane Grenland/Vestf Hallingdal Hardanger Hedmark Indre Oslofjord Indre Telemark Møre/Romsdal Nordhordaland Nord-Norge Oppland øst Oslo Sogn Sunnhord/Haug Sørlandet Sør-Rogaland Trøndelag Utlandet Valdres Voss/Hardange Sommer Høst 1 Høst 2 Figur 9 Bosted trafikanter Hardangervidda Antall trafikanter fra Bergen er redusert fra ca 325 (SDT) på sommeren til ca (ÅDT) på høsten. I andel innebærere dette likevel en økning fra 18% til 25-28%. Det samme gjelder trafikanter fra indre Oslofjord og Oslo. Fra indre Oslofjord er antallet redusert fra ca 200 (SDT) på sommeren til ca 90 (ÅDT) på høsten. Relativt sett er gruppens andel uendret (11%). Fra Oslo er antallet redusert fra ca 100 (SDT) til (ÅDT) på høsten, og andelen er på 5-7%. Land Sommer Høst 1 Høst 2 Nederland 26% 10% 8% Tyskland 26% 33% 35% Sverige 12% 12% 20% Danmark 9% 7% 2% Storbritannia 2% 10% 6% Frankrike 6% 5% 2% Andre utenlandske 19% 24% 27% Sum 100% 100% 100% Andel av totaltrafikk 22% 10% 8% Tabell 58 Bosted utenlandske trafikanter Hardangervidda

43 Statens vegvesen Side 43 (59) I sommer utgjorde gruppen av utenlandske bilister 22%. I gruppen av utenlandske bilister var det i sommer 5 land som utmerket seg. Nederlendere og tyskere utgjør hver ca 1/4 av de utenlandske bilistene. I høst var andel utenlandske bilister redusert. På torsdag (høst 1) utgjorde gruppen 10%, mens den utgjorde 8% på fredag (høst 2). Tyskere var nå den største gruppen og utgjorde 33% på torsdag og 35% på fredag. Videre utgjorde svensker 12% på torsdag og 20% på fredag. Nederlendere utgjorde 10% på torsdag og 8% på fredag mens briter utgjorde 10% på torsdag og 6% på fredag Reisehensikt Den reisende ble bedt om å oppgi reisens hensikt. Dersom reisen hadde flere formål, ble den reisende bedt om å oppgi den viktigste kategorien. Svarene er inndelt etter 6 kategorier. Reisehensikt Sommer Høst 1 Høst 2 Ferie og fritid 83% 44% 52% Besøk 12% 20% 20% Reise til/fra arbeid, skole/studie 1% 6% 4% Reise i arbeid (tjenestereise) 2% 18% 11% Innkjøp/handle/service 1% 2% 1% Annet 3% 8% 11% Figur 10 Reisehensikt trafikanter Hardangervidda I sommer var 83% på ferie/fritidsreise og 12% var på besøksreise. På torsdag (høst 1) i høst var 44% på ferie/fritidsreise og 18% var på tjenestereise. 20% var på besøksreise. Fra i sommer har vi hatt en reduksjon i ferie- og fritidsreiser og besøksreiser på 31 prosentpoeng, mens vi har hatt en økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser på 21 prosentpoeng. På fredag i høst (høst 2) var 52% på ferie/fritidsreise, 20% på besøksreise og 11% var på tjenestereise. Fra i sommer har vi hatt en reduksjon i ferie- og fritidsreiser og besøksreiser på 23 prosentpoeng, mens vi har hatt en økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser på 12 prosentpoeng.

44 Statens vegvesen Side 44 (59) 7.2 OD-mønster Start tur Den reisende ble bedt om å oppgi hvor dagens reise startet. Det ble spurt etter by/sted og kommune. Materialet er bearbeidet etter den samme storsoneinndeling som resten av undersøkelsen. I sommer var startet flest turer i Hallingdal (21%), Hardanger sør (17%) og Bergen (15%). Videre kom indre Oslofjord (7%), Voss/Hardanger (6%) og Oslo (5%). Til sammen startet 71% av alle turene over Hardangervidda i disse områdene. I høst var Bergen (24%), Hallingdal (13%) og Hardanger sør (13%) områdene hvor flest turer startet. Videre kom indre Oslofjord (9%), Oslo (7%) og Voss/Hardanger (6%). Til sammen startet 72% av turene i disse områdene. Fra sommer til høst er Hallingdal området med størst nedgang i både antall turer (fra 378 til 113 ) og andel (fra 21% til 13%). Turer fra Bergen hadde en vekst i andel fra 15% (265 turer) i sommer til 24% (199 turer) i høst. Start område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Hallingdal 21% % 113 Hardanger (sør) 17% % 111 Bergen 15% % 199 Indre Oslofjord 7% 117 9% 71 Voss/Hardanger 6% 104 6% 49 Oslo 5% 87 7% 56 Rest andre områder 29% % 236 Sum 100% % 835 Tabell 59 Viktigste områder for start av turer over Hardangervidda Avslutning tur Videre ble den reisende bedt om å oppgi hvor dagens reise skulle avsluttes. Materialet er bearbeidet på storsonenivå. I sommer ble flest turer avsluttet i Hallingdal (19%), Hardanger sør (16%) og Bergen (16%). Videre kom Voss/Hardanger (7%), Oslo (6%) og indre Oslofjord (5%). Til sammen ble 69% av turene avsluttet i disse områdene. I høst ble flest turer avsluttet i Hallingdal (20%), Bergen 16%) og Hardanger sør (14%). Videre kom Voss/Hardanger (9%), Oslo (8%) og indre Oslofjord (7%).Til sammen ble 74% av turene avsluttet i disse områdene. Slutt område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Hallingdal 19% % 169 Hardanger (sør) 16% % 114 Bergen 16% % 135 Voss/Hardanger 7% 127 9% 79 Oslo 6% 110 8% 68 Indre Oslofjord 5% 83 7% 56 Rest andre områder 31% % 214 Sum 100% % 835 Tabell 60 Viktigste områder for avslutning av turer over Hardangervidda

45 Statens vegvesen Side 45 (59) OD-relasjoner Videre har vi sett på relasjonene ut fra oppgitt start og slutt for turen. De 8 viktigste relasjonene for Hardangervidda er listet opp i tabellen nedenfor. Materialet utgjør 32% (sommer) 46% (høst) av materialet. Relasjon Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Bergen Oslo 5% 89 8% 69 Bergen Indre Oslofjord 5% 87 8% 65 Bergen Hallingdal 11% % 114 Bergen Buskerud 4% 62 5% 38 Bergen Grenl/Vestfold 2% 39 3% 28 Voss/Hardanger Indre Oslofjord 2% 32 3% 28 Voss/Hardanger Oslo 2% 32 2% 17 Bergensomrd Hallingdal 1% 25 3% 28 Rest andre områder 68% % 448 SUM 100% % 835 Tabell 61 Viktigste OD-relasjoner Hardangervidda Bergen er start- eller sluttpunkt for en god andel av de største relasjonene over Hardangervidda, og turer mellom Bergen og Hallingdal dominerer. I sommer utgjorde relasjonen 11% av turene mens i høst var andelen 14%. Fra Bergensområdet finner vi også flest turer til Hallingdal. Videre kommer turer mellom Bergen - Oslo, indre Oslofjord, Buskerud og Grenland/Vestfold. Fra Voss/Hardanger finner vi flest turer fra/til Oslo eller indre Oslofjord. Grovt sett kan vi si at Hardangervidda er en transportåre for turer mellom Bergen og områder øst for fjellene. Kart med OD-relasjoner er vist i vedlegg Reiselengde Reiselengde Sommer Høst 1 Under 50 km 7% 2% Mellom 50 og 100 km 9% 3% Mellom 100 og 200 km 14% 5% Over 200 km 70% 90% Sum 100% 100% Tabell 62 Reiselengde turer Hardangervidda I sommer hadde 70% av turene en lengde på mer enn 200 km. I høst hadde denne andelen økt til 90%. Vi har hatt et skifte på ca 20 prosentpoeng fra reiser under 200 km til reiser over 200 km.

46 Statens vegvesen Side 46 (59) 7.3 Valg av transportmiddel Andre transportmidler vurdert Trafikanten ble spurt om andre transportmidler ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Det var mulig å sette kryss ved 6 alternative transportmidler. Man kunne også svare at ingen andre transportmidler ble vurdert. Transportmdl Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Tog 2 % 35 7 % 54 Buss 1 % 11 1 % 8 Båt 2 % 32 0 % 0 Fly 2 % 35 4 % 36 Sykkel 0 % 7 0 % 0 MC 1 % 11 0 % 0 Ikke vurdert 85 % % 726 Annet 1 % 20 0 % 2 Tabell 63 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Hardangervidda 85-87% svarte at de ikke hadde vurdert andre transportmidler enn bil da dagens reise ble planlagt. I høst hadde 7% vurdert tog som et alternativt transportmiddel Årsak til valg av bil Videre ble trafikanten spurt om hva som var avgjørende årsak for valg av bil på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss og prioritere. Det ble poengtert at man kun skulle velge de kriteriene som var avgjørende. Årsak bil Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Pris 16 % % 43 Reisetid 17 % % 41 Arbeid 3 % % 100 Utgifter dekket 1 % 20 0 % 2 Koll mangler 7 % % 28 Komfort 28 % % 36 Fleksibilitet 63 % % 272 Reise sammen 14 % % 21 Annet 18 % % 250 Ingen avg 13 % % 205 Tabell 64 Årsak til valg av bil over Hardangervidda I sommer svarte 63% at fleksibilitet var viktigste årsak for valg av bil, mens 28% svarte at komfort var en viktig. I høst svarte 33% at fleksibilitet var viktig for valg av bil. 12% svarte at de var avhengig av bil i arbeid.

47 Statens vegvesen Side 47 (59) 7.4 Valg av fjellovergang Andre fjelloverganger vurdert Trafikanten ble spurt om andre fjelloverganger ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Man skulle sette et kryss ved fjellovergangene som ble vurdert og deretter prioritere overgangene etter prioritet. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 12% 204 7% 56 Aurland-Hol 25% % 126 Hemsedal 12% 216 9% 77 Haukeli 14% % 84 Tabell 65 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Hardangervidda I sommer svarte 25% av trafikantene at de hadde vurdert Hemsedal da dagens reise ble planlagt. I høst svarte 15% det samme. I sommer hadde 14% vurdert Haukeli mens 10% hadde vurdert Haukeli i høst. Videre svarte 12% av trafikantene i sommer at de hadde vurdert Aurland-Hol, mens 9% svarte det samme i høst. I sommer hadde også 12% vurdertfilefjell, mens 7% hadde vurdert det samme i høst. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 6% 104 5% 41 Aurland-Hol 19% % 118 Hemsedal 6% 113 8% 68 Haukeli 8% 136 9% 77 Tabell 66 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Hardangervidda Videre har vi sett hvor mange over Hardangervidda som ga andre fjelloverganger prioritet 1 eller 2. I sommer var det 6% som ga Filefjell 1. eller 2. prioritet, og andelen var 5% i høst. Målt i antall turer er antallet imidlertid redusert. Videre var det 19% som ga Aurland-Hol 1. eller 2. prioritet i sommer, mens andelen var 14% i høst. Hemsedal fikk høy prioritet av 6% i sommer og 8% i høst. Haukeli fikk høy prioritet av 8% i sommer og 9% i høst. Vi ser at den største konkurranseflaten er mot Aurland-Hol. Videre kommer Haukeli med Hemsedal og Filefjell tett etter.

48 Statens vegvesen Side 48 (59) Årsak til valg av fjellovergang Til slutt ble trafikanten spurt om hvorfor denne fjellovergangen ble valgt på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss i tillegg til å prioritere overgangene. Årsak fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Reisemål 25 % % 77 Lengde 41 % % 420 Tid 29 % % 144 Ikke kjørt 13 % % 8 Kjent 21 % % 71 Natur 50 % % 176 Stopp 14 % % 2 Overnatting 6 % % 0 Annet 10 % % 240 Tabell 67 Årsak til valg av Hardangervidda I sommer svarte halvparten at naturopplevelsen var en viktig årsak for valg av Hardangervidda. Videre svarte 41% at denne vegen ga den korteste reiselengden, mens 29% svarte at den tok kortest tid. 21% svarte at de valgte Hardangervidda for de var kjent på den vegen. I høst svarte halvparten at de valgte Hardangervidda ut fra korteste reiselengde. Videre svarte 21% at naturopplevelsen var viktig for valg av veg. 29% hadde andre årsaker. Variasjon og best veg var årsaker som ble nevnt.

49 Statens vegvesen Side 49 (59) 8. Resultat E134 Haukeli Tabellen viser en oppsummering av antall innkomne skjema og gjennomførte intervju blant trafikanter over Haukeli. Type svar Sommer (30. juli 2004) Høst (15. sept 2004) Antall Andel Antall Andel Intervju 80 14% % Skjema utfylt selv % 4 1% Total % % Tabell 68 Oversikt svar Haukeli Utvalget med trafikk over Hemsedal inneholder svar fra 1081 trafikanter. 584 svar er fra undersøkelsen som ble gjennomført i sommer, mens 497 svar er fra undersøkelsen i høst. Materialet fra i sommer består av 14% intervju og 86% skjema som trafikanten utfylte selv. I høst ble nesten alle trafikantene intervjuet. 8.1 Bakgrunn Personbelegg Spørsmål 1 var å registrere personbelegg, og antall barn (under 16 år) og voksne i kjøretøyet ble registrert. Variabel Sommer Høst Antall observasjoner Snitt belegg voksne 2,02 1,57 Andel kjt med barn 36% 4% Barnebelegg blant kjt m/barn 1,85 1,68 Tabell 69 Personbelegg Haukeli sommer + høst Tabell for personbelegg sommer bygger på resultat fra 573 observasjoner. Gjennomsnittlig var det 2,02 voksne i hvert kjøretøy. Det var med barn i 36% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,85. Tabell for personbelegg høst under bygger på resultat fra 469 observasjoner. Gjennomsnittlig belegg av voksne var 1,57. Det var med barn i 4% av kjøretøyene og i disse var gjennomsnittlig barnebelegg 1,68. Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 13% 5% 18% 2 voksne 42% 27% 69% Rest 10% 4% 14% Total 64% 36% 100% Tabell 70 Andel voksne og barn Haukeli sommer 64% av kjøretøyene som passerte i sommer var uten barn. Videre bestod 42% av kjøretøyene av 2 voksne og ingen barn, mens 27% av kjøretøyene hadde 2 voksne og barn.

50 Statens vegvesen Side 50 (59) Antall voksne Ingen barn Barn Total 1 voksen 50% 1% 51% 2 voksne 41% 3% 43% Rest 6% 0% 6% Total 96% 4% 100% Tabell 71 Andel voksne og barn Haukeli høst 96% av kjøretøyene som passerte i høst var uten barn. Videre bestod 50% av kjøretøyene av 1 voksen og ingen barn, mens 41% av kjøretøyene hadde 2 voksne og ingen barn. Vi har en reduksjon i gjennomsnittlig antall voksne pr kjøretøy på 2,02 til 1,57 fra sommer til høst. Andel kjøretøy med barn blir også redusert. Andelen reduseres fra 36% på sommeren til 4% på høsten Sammensetning av kjøretøytyper Spørsmål 2 var å registrere type kjøretøy. Det var laget en inndeling med 9 kategorier. Buss i rute inngikk ikke i undersøkelsen. Haukeli: Kjøretøysammensetning SDT ÅDT Personbil Personbil camping Personbil tilhenger Bobil Varebil Buss* Motorsykkel Lastebil Trailer/vogntog Annet Figur 11 Kjøretøysammensetning Haukeli Type kjøretøy Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Personbil (uten campingvogn/tilhenger) 80 % % 836 Personbil med campingvogn 4 % 96 1 % 13 Personbil med tilhenger 2 % 54 2 % 29 Bobil 5 % % 16 Varebil 3 % % 127 Buss* 1 % 17 1 % 8 Motorsykkel 2 % 42 1 % 10 Lastebil 1 % 17 3 % 39 Trailer/vogntog 0 % 7 16 % 210 Annet 2 % 54 1 % 18 Sum 100 % % 1307 Tabell 72 Kjøretøysammensetning Haukeli

51 Statens vegvesen Side 51 (59) I sommer var 80% av kjøretøyene på Haukeli personbiler uten tilhenger eller campingvogn. Bobil utgjorde 5%. Personbil m/campingvogn utgjorde 4%. I høst hadde andelen av personbiler uten henger/campingvogn sunket til 64%. Trailer/vogntog utgjorde 16% av trafikken. Varebiler utgjorde 10% av trafikken. Vi ser en økning i tungtrafikkandel fra sommer til høst fra 1% til 19%. Målt i antall kjøretøy utgjør andelen lastebil og trailer/vogntog på høsten ca 250 (ÅDT tunge). Haukeli utmerker seg ved å være fjellovergangen med høyest antall tunge kjøretøy Bosted Trafikanten ble bedt om å oppgi bosted (kommune, by/sted og land). Minste geografiske enhet er kommune. Kommunene er etterpå slått sammen til storsoner. Materialet presenteres på storsonenivå. I sommer var de største gruppene av trafikanter fra utlandet (21%), Sunnhordaland/Haugaland (17%), indre Oslofjord (9%), Bergen (9%), Grenland/Vestfold (6%) og Sørlandet (6%). I høst var de største gruppene fra Sunnhordaland/Haugaland (23%), utlandet (14%), indre Telemark (9%), Hardanger (sør) (9%), indre Oslofjord (8%) og Sørlandet (8%). I sommer utgjorde gruppen bosatt i Sunnhordaland/Haugaland ca 415 kjøretøy (SDT) og i høst ca 300 kjøretøy. Relativt sett er andelen økt fra 17% til 23%. Fra indre Oslofjord passerte det i sommer ca 225 kjøretøy (SDT) og i høst ca 105 (ÅDT), mens andelen mot de andre gruppene er nesten uendret (fra 9% til 8%). Fra Bergen passerte ca 200 kjøretøy i sommer mens antallet var redusert til ca 80 i høst. Relativt sett er andelen redusert fra 9% til 6%. Fra Sørlandet passerte ca 160 (SDT) trafikanter i sommer og ca 100 (ÅDT) i høst. Relativt sett var dette en økning fra 6% til 8%. Fra Hardanger (sør) passerte det i sommer ca 110 (SDT) kjøretøy og andelen var 4%. I høst passerte ca 120 trafikanter herfra og andelen var 9%. Trafikanter fra indre Telemark utgjorde i sommer 4% og dette var ca 90 (SDT) kjøretøy. I høst var andelen økt til 9% og dette var ca 120 (ÅDT) kjøretøy. Haukeli: Bosted trafikanter 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Bergen Bergensområde Buskerud sør Fjordane Grenland/Vestf Hallingdal Hardanger Hedmark Indre Oslofjord Indre Telemark Møre/Romsdal Nordhordaland Nord-Norge Oppland øst Oslo Sogn Sunnhord/Haug Sørlandet Sør-Rogaland Trøndelag Utlandet Valdres Voss/Hardange Sommer Høst Figur 12 Bosted trafikanter Haukeli

52 Statens vegvesen Side 52 (59) Land Sommer Høst Nederland 22% 6% Tyskland 37% 42% Sverige 12% 15% Danmark 8% 13% Andre utenlandske 22% 24% Sum 100% 100% Andel av totaltrafikk 21% 14% Tabell 73 Bosted utenlandske trafikanter Haukeli I sommer utgjorde utenlandske bilister 21% av alle trafikanter og dette utgjør ca 510 kjøretøy (SDT). I gruppen av utenlandske bilister var det 4 land som utmerket seg. Tyskere utgjør mer enn 1/3 av de utenlandske bilistene. I høst utgjorde utenlandske bilister 14% av trafikken. Tyskere utgjorde 42%, svensker utgjorde 15% og dansker 13%. I sommer var den største andelen av utenlandske sjåfører turister. I høst var det også en del turister, men det var også en del utenlandske trailersjåfører Reisehensikt Den reisende ble bedt om å oppgi reisens hensikt. Dersom reisen hadde flere formål, ble den reisende bedt om å oppgi den viktigste kategorien. Svarene er inndelt etter 6 kategorier. Reisehensikt Sommer Høst Ferie og fritid 80% 34% Besøk 15% 12% Reise til/fra arbeid, skole/studie 1% 5% Reise i arbeid (tjenestereise) 2% 36% Innkjøp/handle/service 1% 1% Annet 3% 9% Tabell 74 Reisehensikt trafikanter Haukeli I sommer var 80% på ferie/fritidsreise og 15% var på besøksreise. I høst var 34% på ferie/fritidsreise og 36% var på tjenestereise. 12% var på besøksreise i høst. Vi har hatt en reduksjon i ferie- og fritidsreiser og besøksreiser på 49 prosentpoeng, mens vi har hatt en økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser på 38 prosentpoeng.

53 Statens vegvesen Side 53 (59) 8.2 OD-mønster Start tur Den reisende ble bedt om å oppgi hvor dagens reise startet. Det ble spurt etter by/sted og kommune. Materialet er bearbeidet etter den samme storsoneinndeling som resten av undersøkelsen. Start område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Indre Telemark 24% % 234 Sørlandet 16% 392 9% 124 Hardanger (sør) 13% % 126 Sunnhord/Haugaland 13% % 310 Grenland/Vestfold 7% 177 9% 116 Bergen 4% 88 8% 100 Rest andre områder 23% % 297 Sum 100% % 1307 Tabell 75 Viktigste områder for start av turer over Haukeli I sommer var startet flest turer i indre Telemark (24%), Sørlandet (16%), Hardanger sør (13%) og Sunnhordaland/Haugaland (13%). Videre kom Grenland/Vestfold (7%) og Bergen (4%). Til sammen startet 77% av alle turene over i disse områdene. I høst var Sunnhordaland/Haugaland (24%) og indre Telemark (18%) områdene hvor flest turer startet. Videre kom Hardanger sør (10%), Sørlandet (9%), Grenland/Vestfold (9%) og Bergen (8%). Til sammen startet 77% av turene i disse områdene. Fra sommer til høst er indre Telemark området med størst nedgang i både antall turer (fra 602 til 234) og andel (fra 24% til 18%). Det var også en stor nedgang i antall turer fra Sørlandet (fra 392 til 124) og Hardanger sør (fra 324 til 126) Avslutning tur Videre ble den reisende bedt om å oppgi hvor dagens reise skulle avsluttes. Materialet er bearbeidet på storsonenivå. Slutt område SDT andel SDT ÅDT andel ÅDT Indre Telemark 17% % 184 Sunnhord/Haugaland 17% % 250 Hardanger (sør) 13% % 163 Sørlandet 11% % 168 Bergen 10% 249 8% 108 Grenland/Vestfold 6% 139 6% 84 Rest andre områder 26% % 350 Sum 100% % 560 Tabell 76 Viktigste områder for avslutning av turer over Haukeli I sommer ble flest turer avsluttet i indre Telemark (17%) og Sunnhordaland/Haugaland (17%). Videre kom Hardanger (13%), Sørlandet (11%), Bergen (10%) og Grenland/Vestfold (6%). Til sammen ble 74% av turene avsluttet i disse områdene.

54 Statens vegvesen Side 54 (59) I høst ble flest turer avsluttet i Sunnhordaland/Haugaland (19%). Videre kom indre Telemark (14%), Sørlandet (13%) og Hardanger sør (12%), Bergen 8%) og Grenland/Vestfold (6%).Til sammen ble 73% av turene avsluttet i disse områdene OD-relasjoner Videre har vi sett på relasjonene ut fra oppgitt start og slutt for turen. De 8 viktigste relasjonene for Haukeli er listet opp i tabellen nedenfor. Turene utgjør 37% (sommer) 35% (høst) av materialet. Relasjon Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Sunnhordaland Indre Telemark 12% 285 9% 123 Bergen Sørlandet 6% 148 5% 68 Sunnhordaland Oslo 6% % 125 Bergen Grenl/Vestfold 3% 81 4% 55 Bergen Indre Telemark 3% 81 4% 58 Voss/Hardanger Indre Telemark 3% 81 1% 13 Voss/Hardanger Sørlandet 4% 89 2% 21 Hardanger sør Indre Telemark 7% 172 6% 81 Andre områder 63% % 844 SUM 100% % 1307 Tabell 77 Viktigste OD-relasjoner Haukeli Turer mellom Sunnhordaland og indre Telemark er relasjonen med flest turer i sommer. Da fant vi 12% av turene her, mens relasjonen utgjorde 9% av materialet fra i høst. Videre utgjorde turer mellom Sunnhordaland og Oslo 6% i sommer og 10% i høst. Fra Bergen finner vi turer via Haukeli til Sørlandet (5-6%), Grenland/Vestfold (3-4%) og Indre Telemark (3-4%). Turer mellom Hardanger sør og indre Telemark blir de korteste reisene og utgjør 6-7% av materialet. Indre Telemark er området på østsiden av fjellet hvor flest turer kom fra/til. Herfra/til finner vi turer fra Sunnhordaland, Bergen, Voss/Hardanger og Hardanger sør. Kart med OD-relasjoner er vist i vedlegg Reiselengde Reiselengde Sommer Høst Under 50 km 6% 2% Mellom 50 og 100 km 6% 2% Mellom 100 og 200 km 14% 8% Over 200 km 72% 85% Sum 100% 100% Tabell 78 Reiselengde turer Haukeli I sommer hadde 72% av turene en lengde på mer enn 200 km. I høst hadde denne andelen økt til 85%. Vi har hatt et skifte på prosentpoeng fra reiser under 200 km til reiser over 200 km.

55 Statens vegvesen Side 55 (59) 8.3 Valg av transportmiddel Andre transportmidler vurdert Trafikanten ble spurt om andre transportmidler ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Det var mulig å sette kryss ved 6 alternative transportmidler. Man kunne også svare at ingen andre transportmidler ble vurdert. Transportmdl Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Tog 1 % 22 1 % 10 Buss 1 % 34 1 % 18 Båt 3 % 76 0 % 5 Fly 3 % 76 5 % 71 Sykkel 0 % 5 0 % 0 MC 1 % 12 0 % 0 Ikke vurdert 84 % % 1178 Annet 3 % 66 0 % 5 Tabell 79 Andre transportmidler vurdert av trafikanter over Haukeli 84-90% hadde ikke vurdert andre transportmidler enn bil da dagens reise ble planlagt. I høst hadde 5% vurdert fly som et alternativt transportmiddel Årsak til valg av bil Videre ble trafikanten spurt om hva som var avgjørende årsak for valg av bil på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss og prioritere. Det ble poengtert at man kun skulle velge de kriteriene som var avgjørende. Årsak bil Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Pris 21 % % 52 Reisetid 25 % % 60 Arbeid 2 % % 312 Utgifter dekket 2 % 52 0 % 3 Koll mangler 6 % % 42 Komfort 29 % % 50 Fleksibilitet 64 % % 413 Reise sammen 15 % % 18 Annet 18 % % 413 Ingen avg 12 % % 142 Tabell 80 Årsak til valg av bil over Haukeli 64% av bilistene i sommer svarte at de valgte bil pga den fleksibiliteten bilen gir. Videre svarte 29% at komfort var viktig, mens 25% mente at bil ga den korteste reisetiden. I høst svarte 32% at fleksibilitet var viktig, mens 24% svarte at de trengte bil i arbeid. 32% hadde andre årsaker for valg av bil og dette var bl a variasjon og best veg.

56 Statens vegvesen Side 56 (59) 8.4 Valg av fjellovergang Andre fjelloverganger vurdert Trafikanten ble spurt om andre fjelloverganger ble vurdert da dagens reise ble planlagt. Man skulle sette et kryss ved fjellovergangene som ble vurdert og deretter prioritere overgangene etter prioritet. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 2 % 54 0 % 5 Aurland-Hol 2 % 47 1 % 10 Hemsedal 2 % 59 1 % 8 Hardanger 16 % % 37 Tabell 81 Andre fjelloverganger vurdert av trafikanter over Haukeli Nesten ingen trafikanter på Haukeli hadde vurdert Filefjell, Aurland-Hol eller Hemsedal. Andelen er på 0-2%. I sommer svarte 16% at de hadde vurdert Hardangervidda da dagens reise ble planlagt. I høst svarte kun 3% at de hadde vurdert Hardangervidda. Fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Filefjell 1% 21 0% 5 Aurland-Hol 1% 17 0% 5 Hemsedal 1% 21 1% 8 Hardanger 13% 308 2% 32 Tabell 82 Prioritet 1 eller 2 andre fjelloverganger enn Haukeli Videre har vi sett hvor mange over Haukeli som ga andre fjelloverganger prioritet 1 eller 2. I sommer var det 1% som ga Filefjell 1. eller 2. prioritet, og andelen nesten null i høst. Likedan var det 1% som ga Aurland-Hol 1. eller 2. prioritet i sommer, mens andelen var nesten null høst. Hemsedal fikk høy prioritet av 1% i sommer og 1% i høst. Hardangervidda fikk høy prioritet av 13% i sommer og 2% i høst. Vi ser at det er kun mot Hardangervidda det eksisterer en konkurranseflate Årsak til valg av fjellovergang Til slutt ble trafikanten spurt om hvorfor denne fjellovergangen ble valgt på dagens reise. Trafikanten ble bedt om å sette kryss i tillegg til å prioritere overgangene. Årsak fjell Andel SDT SDT Andel ÅDT ÅDT Reisemål 22 % % 73 Lengde 56 % % 1039 Tid 40 % % 58 Ikke kjørt 12 % % 10 Kjent 17 % % 37 Natur 27 % % 58 Stopp 8 % % 0 Overnatting 6 % % 0 Annet 8 % % 174 Tabell 83 Årsak til valg av Haukeli I sommer hadde 56% valgt Haukeli fordi det ga den korteste reiselengden, mens 40% svarte at det ga raskest kjøretid. Videre svarte 27% at naturopplevelsen var viktig, mens 22% svarte at de hadde reisemål langs strekningen. I høst svarte 80% at Haukeli ga den korteste reiselengden.

57 Statens vegvesen Side 57 (59) 9. Oppsummering 9.1 Personbelegg Materialet fra i sommer viser at fjellovergangene har et gjennomsnittlig voksenbelegg på over 2 personer, og det er liten variasjon mellom overgangene. Barnebelegget er også ganske jevnt og varierer fra 28% av kjøretøyene (Hardangervidda) til 36% (Haukeli). Materialet fra i høst viser at fjellovergangene har et gjennomsnittlig voksenbelegg fra 1,5 (Filefjell) til 1,7 (Aurland-Hol) personer. Det er fortsatt ganske liten variasjon mellom overgangene. Barnebelegget er jevnt og varierer fra 4-7% av kjøretøyene. 9.2 Kjøretøytype Materialet fra i høst viser at tungtrafikken velger Filefjell, Hemsedal og Haukeli. Når vi ser på andel av totaltrafikken utgjør tungtrafikken 20-25% for disse tre fjellovergangene. Pr døgn utgjør tungtrafikken ca 120 passeringer på Filefjell, ca 190 på Hemsedal og ca 260 på Haukeli. Busser inngikk ikke i undersøkelsen. 9.3 Bosted Materialet fra i sommer viser at trafikanter bosatt i utlandet er jevnt fordelt på alle fjellovergangene. På en høstdag finner vi til sammen ca 270 passeringer av kjøretøy hvor sjåføren er bosatt i Bergen. Dersom vi ser bort fra reisens start- og slutt kan vi se at Bergenserne oftest velger Hardangervidda (34%). Etterpå kommer Filefjell (27%). Kjøretøy med sjåfør bosatt i Oslo utgjør ca 120 kjøretøy fjellovergangene. Uavhengig av start- og slutt kan vi se at disse oftest velger Aurland-Hol (39%). Videre kommer Hemsedal (20%). 9.4 Reisehensikt I sommer varierte andelen ferie-/fritidsreiser mellom 80% (Haukeli) og 85% (Aurland-Hol). Andel besøksreiser varierte fra 6% (Aurland-Hol) til 15% (Haukeli). I høst var andelen ferie-/fritidsreiser fra 34% (Haukeli) til 44% (Hardangervidda). Andel besøksreiser varierte fra 9% (Filefjell) til 20% (Hardangervidda). Reduksjon i ferie-/fritidsreiser ligger i intervallet 31 (Hardangervidda) til 50 prosentpoeng (Filefjell). Videre varierte andel på tjenestereiser fra 17% (Aurland-Hol) til 38% (Hemsedal). Økning i reiser til/fra arbeid/skole og tjenestereiser er fra 18 (Aurland-Hol) til 39 prosentpoeng (Filefjell og Hemsedal). 9.5 OD-mønster og reiselengde OD-relasjoner Sogn - Valdres er relasjonen med flest turer over Filefjell. Turer mellom Sogn østlandet (Valdres, indre Oslofjord, Oslo, Oppland øst eller Hedmark) dominerer over Filefjell. I tillegg kommer turer til/fra Bergen - indre østland (Valdres, Oppland øst og Hedmark).

58 Statens vegvesen Side 58 (59) Sogn - Hallingdal er relasjonen med flest turer over Aurland-Hol. Turer mellom Sogn og Hallingdal, indre Oslofjord og Buskerud sør som dominerer over Aurland-Hol. Fra Bergen går turer via Aurland-Hol til Oslo, Hallingdal, indre Oslofjord eller Buskerud. Turer mellom Sogn - Hallingdal dominerer over Hemsedal. Videre kommer turer Sogn Oslo og Sogn - indre Oslofjord. Fra Fjordane er det også turer til Hallingdal og Oslo som dominerer. Hemsedal betjener turer mellom Sogn & Fjordane og østover til sentrale deler av østlandet (Hallingdal, indre Oslofjord og Oslo). Turer mellom Bergen og Hallingdal dominerer over Hardangervidda. Videre kommer turer mellom Bergen - Oslo, indre Oslofjord, Buskerud og Grenland/Vestfold. Fra Voss/Hardanger finner vi flest turer fra/til Oslo eller indre Oslofjord. Hardangervidda er først og fremst en transportåre for turer mellom Bergen og områder øst for fjellene. Turer mellom Sunnhordaland og indre Telemark er den største relasjonen over Haukeli. Videre har vi turer mellom Sunnhordaland og Oslo. Fra Bergen finner vi turer til Sørlandet, Grenland/Vestfold og Indre Telemark. Haukeli betjener turer mellom indre Telemark på østsiden og Sunnhordaland, Bergen, Voss og Hardanger på vestsiden Turer Bergen Oslo Turer Bergen - Oslo 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Filefjell Aurland Hemsdal Hardanger Haukeli SDT ÅDT Figur 13 Turer Bergen - Oslo I sommer ble det registrert ca 200 turer (SDT=206) mellom Bergen og Oslo over én av fjellovergangene. 43% av kjøretøyene passerte Hardangervidda. Videre finner vi Aurland-Hol (23%) og Hemsedal (18%). Filefjell hadde 13% av turene. Haukeli hadde kun 2% av turene mellom Bergen og Oslo. I høst viser registreringene at antall turer mellom Bergen og Oslo er noenlunde likt (ÅDT=215). Hardangervidda hadde fortsatt flest turer (32%) men andelen er redusert i forhold til i sommer. Videre finner vi en jevn fordeling av turene over Hemsedal, Aurland-Hol og Filefjell (19-23%). Haukeli hadde 5% av turene.

59 Statens vegvesen Side 59 (59) Reiselengde I sommer hadde 69% (Hemsedal) til 72% (Haukeli) av turene en lengde på mer enn 200 km. I høst hadde denne andelen økt fra 74% (Filefjell) til 90% (Hardangervidda). Fra sommer til høst har vi et skifte fra reiser under 100 km til reiser over 200 km fra 4 (Filefjell) til 20 prosentpoeng (Hardangervidda). 9.6 Valg av transportmiddel Andre transportmidler vurdert I sommer svarte 84% (Haukeli) til 89% (Aurland-Hol) at ingen andre transportmidler ble vurdert da dagens reise ble planlagt. I høst var andelene økt litt og varierte fra 87% (Aurland-Hol og Hardangervidda) til 90% (Haukeli). I høst varierte andelen som hadde vurdert tog som et alternativt transportmiddel fra 1% på Haukeli til 6% på Aurland-Hol og 7% på Hardangervidda. Det var kun trafikanter på Filefjell (3%) og Hemsedal (2%) som hadde vurdert buss i særlig grad. Andelen som hadde vurdert fly varierte fra 3% på Filefjell til 5% på Haukeli og 6% på Aurland-Hol Årsak til valg av bil I sommer var fleksibilitet den viktigste årsaken for valg av bil fra 57% (Hemsedal) til 65%(Filefjell). Videre svarte fra 14% (Aurland-Hol) til 29% (Haukeli) at komfort var viktig. I høst var fleksibilitet viktig fra 30% (Filefjell) til 36% (Aurland-Hol) av trafikantene. Fra 12% (Hardangervidda) til 33% (Hemsedal) svarte at bruk av bil var nødvendig pga arbeid. 9.7 Valg av fjellovergang På Filefjell ser vi at konkurranseflaten er størst mot Hemsedal, mens Hardangervidda følger tett etter. Videre kommer Aurland-Hol. Mot Haukeli er konkurranseflaten nesten lik null. Aurland-Hol har størst konkurranseflate mot Hardangervidda, mens Hemsedal følger tett etter. Deretter kommer Filefjell. Konkurranseflaten mot Haukeli er liten. Hemsedal ser vi at konkurranseflaten er størst mot Filefjell. I sommer var det flere som foretrakk Aurland-Hol enn Hardangervidda, mens i høst ble konkurranseflaten mot disse to fjellovergangene vurdert ganske likt. Det er svært få som vurderer Haukeli som et alternativ. På Hardangervidda ser vi at den største konkurranseflaten er mot Aurland-Hol. Videre kommer Haukeli med Hemsedal og Filefjell tett etter. På Haukeli ser vi at det er kun mot Hardangervidda det eksisterer en konkurranseflate. Grovt sett kan vi si at det er en gjensidig konkurranseflate mellom Filefjell og Hemsedal, og det samme gjelder Aurland-Hol og Hardangervidda.